UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS

2 12 A V N N H O L D E T D E TT E N R. : Side Medinger Fiskerioversikt for uken som endte 16. maas for øvrig begrenset fangst pr. tur. SørNorge hadde gode 166 F. G. nr. 12, 20. mars 1975 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr pr. år. Øvrige utand kr pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69181, eer på bankgirokonto 8301/08/01474 Bergens Kreditbank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. UTKOMMER HVER TORSDAG FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Postboks 185/ Bergen Teefon: (05) Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Medinger fra Fiskeridirektøren Nytt redningsfartøy Temperatur og sathodighet angs Norkekysten i 4. kvarta fi~k(~ GA 20. MARS ÅRGANG Østfinnmark: Det medes om bra utbytte på garn for fiskeværene i øst ti og med Båbsfjord samt på fjorden f'or Kjøefjord. I de samme områder har man også ;tides bra ju(isafangster. En tråer kom ti V a:dsø med 300 ka sser, to ti Båtsfjord med 000 og 2 00 kasser, to ti Mehman med ti sammen 17 5 tonn, og en ti KjøefJord med nærmere 90 tonn. V æret var ustabit og devis hindrende. Vestfinnmark: Her hadde man brukbare garnfangster for Havøysund og Honningsvåg, andigge for Sørvær. To tråere kom ti Havøysund med 40 og 60 tonn, to ti Honningsvåg med 80 og 00 tonn og 9 ti Hammerfest med 50/65 tonn. Det medes at torsken tides er iten, under 43 cm. Siste uke av vinterfisket i Finnmark be dens mest produktive med bonn fisk, hvorav tonn torsk. Tråerne andet i at 379 tonn, garnbruk 210 tonn. Troms: Her gjorde dårig vær seg gjedende og garnfangstene, mest på 24 netters garn, var heer små. Fere båter sutter av og går ti Finnmark. Eksempevis kan nevnes Gryefjord med 000/ kg på ine (2 nebters) og oppti kg på 3 netters garn. En tråer kom derti med 00 tonn, dessuten to ti Trom~sø med 70 og 90 tonn. Skreiutbyttet for Troms er på tonn m ot tonn i fjor. VesteråenYttersiden: Det var mindre gode værf'orhod og heer små fang,ster for Vesteråen, hvor imidertid 4 tråere andet 60/ 100 tonn hver. For Yttersiden tok man oppti 2 L100 kg på ine og 700 kg på garn. Dette området har nå av skrei tonn mot tonn i fjor. Lofoten: Lofotfisket ga i uken tonn og har i at gitt tonn mot tonn i fjor. Fangstene er stadig heer små, for Vestofoten oppti kg ( overståh) på garn, ine 600 kg, Midtofoten henhodsvis og 500 kg og Østofoten henhodsvis og 000 kg. Sek s tråere everte i Lofoten i uken. De hadde 60 ti 00 tonn. Dypvannsfisk. driftsforhod og godt fiske. Loddefisket so godt ti ved ukens sutt. uken som endte 16. mars hadde man ustadige, mindre gode værforhod fra Vesteråen og nordover, for øvrig bra og gode værforhod. Vinterfisket i Finnmark er nå avsuttet og man kommer inn i vårfiskeperioden. Det var godt tråfiske på Finnmarksbankene, og brukbart garnfiske i den østige deen av fyket. Troms ga mange garnbåter opp skreifisket og dro ti Finnmark. Skreifisket for øvrig var som før heer smått. Seifisket med garn viser avsakning; det praktiseres

3 andbrakt fisk Anvendt ti i Norges Råfiskags distrikt Fiskesort I at Fersk Frysing Sating Henging Herme Dyrefor Oppi.tiden 1. januar tikk maing 2. mars 1975 etter innkomne suttseder. Prissone. Vardø 1 Tonn råfiskvekt. Sei o. o o o o o o o o o. 32 Brosme o o o o. o 15 Kveite Rødspette... Båkveite o. o o o. o o o. 43 Uer o o o o. o o. o o. o Steinbit Reke o o o o. o o o. o. o 3 Annen fisk... 3 I at o. o. o o o o Kveite Rødspette Steinbit Kveite Kveite Reke o o Krabbe o o o. o o av Finnmark fyke, Lyngen, Lyr (prissoner 4, 5, 6). Reke F. G. nr. 12, 20. mars Varanger, Vardø og Tana so Prissone 9. Kristiansund 6 renskr. av Finnmark fyke (prissone 1). Torsk Hammerfest og A ta sorenskr. Sei o o o o o o o Maangen og Senja sorenskr. av Lange o o o o o 99 Troms fyke og den de av Båange Trondenes som igger i Senja Brosme (prissone 23). Hyse Resten av Troms fyke og Nord Kveite and unntatt Brønnøy sorenskr. Uer Brønnøy sorenskr. av Nordand Krabbe... fyke, Trøndeag (prissoner 78). Annen fisk Nordmøre (prissone 9). I at Prissone 78. Trondheim 4 Torsk o o Sei o o o o. o o o o o o o Lange o o o o 25 Brosme o. o o o 17 Hyse o. o o o o o o o 34 Uer o o o o o o o o. 24 Annen fisk I at o o o o o o o o. o. Prissone 4, 5, 6. Svovær 3 Torsk...."... O Sei o o o o o o Brosme o o o. o. o Hyse Rødspette o o o. o o o. 27 Båkveite o o. o. o o o 36 Uer o. o o. 165 Reke o. o. o o o Annen fisk I at Prissone 23. Tromsø 2 Torsk Sei o o. o o Brosme o o o 582 Hyse o. o o o o o. 3 Båkveite o o o o o. o o. o o 45 Uer o. o o o o. o o 137 Reke o o o o o Annen fisk I at o o o o o o o o o o. o. o o Torsk Hyse

4 Fiskesort I at Fersk Frysing Sating Henging Herme Oppi distriktene ti føgende tikk maing sagsag: Sunnmøre og Romsda Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn fiskes asag Torsk o o o. o o. o o. o Sei Lange o o. o Båange o o. o Brosme o. o o o o o o Hyse o o 400 Pigghå o. o o o. o o Steinbit Kveite o o o o. o O O 168 F. G. nr. 12, 20. mars 1975 F'jordfisk SfL Torsk o o o o o Sei Lyr Hvitting o ' 5 5 Fyndre Pigghå o o o o o o Reke o Kreps o o. o. o. 7 7 Annen fisk Gjeder tidsrommet. jan.2. mars. I at Oppgave manger for S/L Hordafisk. o o o. o o o o. Skagerakfisk SfU Torsk o. o o. o. o o Sei Lyr Lange o o o Hyse o o o. o. o o Pigghå o o o o 7 7 Reke o o o o Fyndre o o 5 5 Annen fisk I at o o o o Rogaand fiskesagsag SfL Torsk o Sei Lyr Lange o Brosme o o. o Hyse o Fyndre o 54 o 3 3 Pigghå o o. o o. o. o Reke o o o Skate o o. o o o 8 8 Annen fisk I at o o o o o o o o. o Sogn og Jfjordane Jfiskesasag Torsk o o o o o Sei Lyr Lange o o o o Brosme o o o Hyse o o o o Pigghå o o o Annen fise I at o. o. o o o o Fyndre o o. 5 5 I at o o o o O Fisk brakt i and i tiden 1. januar 9. mars 1975 Anvendt ti

5 Skreifisket sørover går noe bedre for Trøndeagsværene. På Møre er det nå andet i at 143 tonn mot 376 tonn i fjor. Det totae utbytte av 1 Skrei og Finnmar kstorsk har nådd tonn mot og tonn samtidig i 1974 og 73. Det nå avsuttede Finnmarks vinterfiske er inkudert heri med tonn mot tonn i fjor. Hegeand: Utenom torskefisket har man på Nord Hegeand stadig en de tigang på notfanget småsei. Nordmøre: Det be en bedre uke med åssetting Loddefisket: Dette foregikk på ca. 69 Nord og de fartøyer dirigert sørover med sine oddefangster. Summary. In the week ending March 16th the weather was sti unstabe and fjarty fjoor off Finnmark and 27. årsmøte. Bros me og ange dannet hovedeementene i sistnevnte. Sunnmøre og Romsda: Det be andet 904 tonn fisk utenom torsk Heri inngikk 872 tonn storsei. Storseifi,sket med garn regueres, og ~største anding pr. direkte av 10 fangster på 318, i at 70 tonn, anding av 3 tråfangster på t i sammen 40 tonn storsei søyet fisk av vanige sorter samt 5 tonn hå og 7 tonn evende konsumfisk. Av sistnevnte be det fra andre fyker tiført 8 tonn (torsk). Sogn og Fjordane: Ca. 490 tonn fisk be andet. Storsei utgjør 95 tonn, torsk 46 tonn, ange og br osme I Fjordfisks område tok man dessuten 3,6 tonn sjøkreps. Trøndeag: Det medes om bedring i torskefangstene for Nordøyct!n, Sørgjesigan, Sua og Kya. Storseifi sket med garn på Hatenbanken ser ut ti å være sutt. og anding a:v 5 inefang1ster på 670, i at 140 tonn. på 240 tonn fi sk, derav 40 tonn evende småsei. av 14 seinotfangster på 520, i at 130 tonn, håving og oje h nord for Stad og h sør for Stad. tur er 25 tonn. sumvare. Rekefi sket so godt ti på fetene fra Rogact!nd ti Osofjorden og ga ti sammen ca. 00 tonn. Fjordfisk E.keedets bra med fisk, derav 20,5 tonn kon 113 tonn og hå 225 tonn. Tre håbåter <'om inn. uken 7 4 tonn, hvorav 32 tonn be iset for ecsport og Fjordsid: Det be ta:tt 12 tonn fjordsid i Skagerakfis <'s distrikt og 62 tonn i Fjordfis<'s, ti sammen i 42 tonn be sogt fersk innenands. Peagiske sorter. Hordaand: Her hadde man utbytte på 40 tonn Rogaand meder om en bra uke n1ed ukeutbytte Skarrakkysten hadde en uke på godt 150 tonn og N ordsjøsid: Det be andet 09 h, at ti frysing. Øyepå: Det be denne uke andet og evert ti me Konservindustriens Teknoogforening har i disse dager, sendt ut innbyddse og program ti sitt 27. årsmøte i Stavanger i dagene apri. Som vanig er det et asidig progr am med noe av interesse for de aer feste innen konserverings og nærings middebransjen. Konservering sindustriens Teknoogforening er i dag en fa~tor man regner med i næringsmiddeteknoogi sk sammenheng. Den ska ikke drive noen sags form for voksenoppæring, den ska gjennom sin møtevirksomhet formide tanker, ideer, nyheter og praktis k viten fra mann ti mann, gruppe ti gruppe, og idce minst meom interes seområ:der som eers er Tronz,S,, but good aong the west and south coasts. There is imjjrovement in the fishing by nets and other sma boat gears off Finnmark, and the traw catches mature cod (skrei) is mosty jjoo1 and the tota andings of mature cod and Finnmark cod amount ony on grounds off Finnnwrk are good. The fishing for and was jjarticuw y fjroductive just befote the week to tons comfjared with tons ast year. end. R ejjorted catches during the weeh anwunted to to hectoitres, comfxtred with ,4 miion hectoitres, whie the anded tota amount hectoitres ast year. meom 39 og 35 Ost (FiskerhavøyKjønes) og ga særig mot sutten av uken bra utbytte. Det be innmedt fangster på ti sammen h og de oppossete eer everte kvantiteter utgjør ti me og oje h, ti frysing for ecsport h og ti dyrefor h, ti sammen h mot h samtidig i fjur. Ved ukeskiftet be en Konservindustriens teknoogforening inviterer ti sitt titutter, eer på annen måte har tiknytning ti hransjen. Bindende påmeding innen fredag 5. apri, adres se pos tboks 68, 4000 Stavanger. Og dermed tdig vekommen, enten de arbeider i industrien, ins dette som har skapt foreningens vek st. Medemsavgiften scue ikke avskrekke noen, den er 25 kroner htt for a:tski:t, men her kct!n møtes. Det er nok akkurat men i år er den på kr Med dette vi dermed nivå i denne infasjonens tidsader. Den kan variere, året. Møteavgiften hoder seg også på et reativt pent foreningens styre ha sagt at nye medemmer er hjer øns1ces ahså et hjerteig vekommen ti Stavanger i dagene apri. In the jjeagic section the capein fishery i7nfjroved F. G. nr. 12, 20. mars

6 I uken I at FeZtsidfiskeriws Sagsag, H H Harstad (Grense Jakobsev Buhområsa) Feitsid Småsid Lodde o o o o. o Øyepå Fersk, ising Eksport Innen. H Frysing H H Brukt ti Konsum j Agn H H Herme Dyre og Me og tikk fiskefor oje 5 303\ F. G. nr. 12, 20. mars 1975 Poar torsk o To bis o o o o Komue o o o o I at... \ / \ Feitsidjiskernes Sagsag, Trondheims kontoret. (Buhområsa Stad) Norsdsjøsid Feitsid Småsid Øyepå o o o. o o o. o. o To bis o o o o. Komue o o o. I at \ 2 058\ \ Noregs Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid Feitsid..... Småsid o o o o o Øyepå Lodde o o To bis o o o o. o o Komue o o Vintersid o o. I at... \ \ \ I at o o o. o Nordsjøsid..... Feitsid.... Småsid o. o. o o. Vintersid o. o o o Isandsid o Fjordsid o o Sid i at , ««pr. 7/ / Lodde Øyepå To bis o o o o Poartorsk Komue o. o o. I at.... i «pr. 17/ Makre (tonn) Norges Makreag SjL. Feitsidjiiskernes Sagsag Trondheim Makre 1 at ««pr.7j374 Brising (skjepper) Sør for Stad... goj ooo Nord for Stad..., Brising i at..... i ««pr. 17/ ~ / go \ \ \ , 1 Herav skj. havbrising. Kystbrising skj. 2 Herav matme skj.! _! Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken 10/316/3 og pr. 16/ ~ \ Sating 7 18 ~ ! _ H , ~1 279 ~ \ _ H H

7 Distrikt Finnmark, vinterf. Finnmark, vårfiske Troms... Lofoten opps.d.... Lofoten for øvrig. } V esteråen... H eg e and, Sa ten. SørTrøndeag... \1øre og Romsda. År tonn Vikna 7 h og Iviøre 265 h. fet. Rapport nr. 7 om skreifisket pr. 16. mars 1975 fangst Kg fisk pr. Tranh ever prosent 25~ I. åen Anta Totafiske Anta fangst ter ing Hege Nord~ Sør Saten, deag deag Anvendese Lever Rogn fark os Hengmann Sa Møre å drive fangst i GMT. (Grønand). Fersk Damp ti Fi ete tran annen Sa Fersk ting ring ting anv. m.m , I. i Fie te På.N ewfoundandsfetet er det forbudt å f ange eher drepe grønands se i tiden før 15. mai 1 S k GMT og etter 24. apri k GMT. Kappmyss Regue1 ingsbestenuneser for fangst av se og kafjjj?nyss i Ved kg. resousjon av 28. februar er det i medhod av ov av 14. desember 1951 om fangst av se fastsatt føgende bestemmdser om fangst av grønandsse og kappmys s i 197 5: / / Finnmark Lofoten Tonn søyd torsk Anvendese torsk Vin, Lofotens for øvrig og Henging Sating Fersk ring fiske fiske ter Vår Troms opps.d. og Vesterand Trøn Trøn Roms Tis. da tonn tonn tonn tonn 1975 ti 16 / / / /a / / ' / / er forbudt å fange før 20. mars k GMT og F. G. nr. 12, 20. mars etter 24. apri k GMT. I fang 1 st sesongen er det meom k og kl 0900 GMT forbudt å fange, drepe eer å få se på dette Fiskeridepartementet bemyndiges ti å fas t:sette nærmere bestemmeser om de fangstområder norske fartøyer i henhod ti avtae med Canada har rett ti 1 Herav rundfrosset 583 tonn, hvorav Finnmark 531 tonn, Lofoten 6 tonn, SørTrøndeag 8 tonn og Møre 38 tonn. 2 Så godt som at sukkersatet. 3 Herav ti hermetikk 318 h, hvorav VesteråenYttersiden 658 h, Lofoten 388 h, Sammenikning med tid igere år NordTrøndeag O Uke \ 8 434\28 843j j \ 8 388\ 6 593/ 947/ / sefangst i Vesteriosen å avgå fra N orge før 14. mars k norsk tiod. Med VestePis en forstås i disse bestemmeser drivisområdet utenfoor ØstGrønands kyst meom 7 7 o nordig bredde og en inje trukket fra Kap Nord (Hoorn) på Isand rebtvisende ti et punkt 66 28' nordig bredde og 30 vestig engde og herfra i en rett oinje ti midt i Storfj ordens munning tet kan forenge fangsttiden for dette feh dersom fangstforhoodene gjør det nødvendig. Det er forbudt for norske fartøyer som ska drive I nordige farvann øst for Kap Farve: I Damnarkstredet, Vesterisen og N otdisen er det fodbudt å fange eer drepe grønoarrdsse ng kappmys s før 22. maps od GMT og etter 5. mai k. I Østisen er det forbudt å fange eer drepe grønandsse eer kappmyss før 23. mars k GMT og etter 30. apri.j.d GMT. Fiskeridepartemen tonn tonn tonn tonn tonn h h h h

8 grønandsse. I henhod ti avtae meom Norge og Canada er det fastsatt en maksima fangstkvote på kappmyss. Fi skeridepartementet fastsetter den norske ande av kappmysskvoten etter nærmere avtae 1ned Canada. I Vesterisen tihates fanget maksimum unger av grønandsse og maksimum kappmyss, i ah dyr. Fangst av ett år game og edre grønandsse er forbudt, dog sik at etter O. apri k kan fartøyer som id<:e har fått fu fangst av grønandsseunger ha adgang ti å fye sin kvote ved fangst av edre grønands se. De fartøyer sum nytter denne adgang må straks gi meding ti Fiskeridirek ALT SKIPSREPARASJONER s VRIPROPELLERE FRA HK 172 F. G. nr. 12, 20. mars 1975 VI. Den som forsetteg eer ua«tsomt overtrer bestemmesene i denne resousjon eer medvirker herti, straffes overensstemmende med 6 i ov av 14. de V. For å påse at bestemmesene i denne resousjon overhodes, kan Fiskeridepartementet oppnevne inspektører. Inspektørene ska ha rett ti å foreta inspe«sjon av fartøy og redskaper og på fetet kontroere bruken av fangstredskapene og eers foreta det som er nødvendig for å påse overhodesen av de gjedende reg ueringsbestemmeser. 1 På grunnag av interna 1 sjona avtae kan Fi,skeridepartementet i medho1d av 7 i ov av 17. juni 1966 om Norges fiskerigrense også gi utenandske inspektører bemyn1digdse ti å foreta shk inspd<:'sjon av norske fangs tskuter og fangstmetoder og dessuten påegge norske inspektører å inspisere utenandske fartøyer og fangstmetoder. Skipperen eer annen ansvarshavende om bord i fartøyer som detar i sefangst ska gi inspektøren adgang ti fartøyet og eers være behjepeig med at inspeksjonen kan bi utført tifredsstiende. Nærmere instruks for inspedørene fasvsettes av F~ i skeridepartementet. IV. Det er forbudt å foreta mer enn en fangsttur ti fangstfetene i Vesterisen og Øs hsen. Fiskeridepartementet kan dispensere fra denne bestemmese. Sik d1spensa,sjon kan bare gis i de tifee et fartøy på grunn av tvingende oms tendigheter må forate fangs tfetet uten å ha oppnådd tifredss tiende fangstresutat. tøren med opgave over fangstens størrehe og sammensetning. I Østisen (øst for 20 østig engde) tiates fanget maksimum grønandsse. Storkobbe er innti videre totafredet i Østisen, øst for 37 østig engde i området nord for 75 nordig bpedde, og øst for 20 østig engde i området sør for 7 5o nordig bredde. Fordeingen av fangstkvotene foretas etter nærmere bes temmese av FiskeridepaPtementet. I. På N ewfoundandsfetet tiates fanget maksimum d) innti tre mi av nærmeste and meom Doube Is}and 52 15'30" nordig bredde, 55 32'58" vestig engde, og Outer Gannet Isand, 54 00'00" nordig bredde, 56 32'12" vestig engde, og c) i Bee Isestredet innti en inje meom Barge Poirrt og fyret på Cape Norman, men ikke nærmere enn fem mi fra nærmeste and av N ewfounand, meom Cape N orman og Cape Baud, og ikke nærmere enn tre mi fra nærmeste and meom Barge Point og Doube I sand, og innbefattet Bee Ise, og b) og utenfor en inje trudcet meom Gu Isand, 50 00'01" nordig bredde, 55 21'15" vestig engde og Turr Iset, 49 50'11" nordig bredde og '45" vestig engde, men i kke nærmere enn tre mi fra 1 nærmeste and, og a) i de ytre 9 mi av sjøterfi.toriet på Canadas Atanterhavskyst meom 48 00' nordig bredde og 55 20' nordig bredde, I. I henhod ti overenskomst av 15. jui 1971 og avtae av 27. februar 1975 meom Norge og Canada har no11ske fartøyer som driver sefangst ved Newfoundand rebt i ti å fange se (grønandsse og kappmyss) Regueringsbestenvneser fo r fangst av se og kafjfjmyss v ed Newfoundand i I medhod av ov av 14. desember 1951 om fangs t av se og kg. resousjon av 28. februar har Fiskeridepartementet den 28. februar fastsatt føgende bestemmdser om fangst av grønandsse og kappmys s ved Newfoundand i 197 5: sember 1951 om fangst av se, med bøter eer fengse innti 3 måneder. Uovig fanget se eer vepdien herav kan inndras i henhood ti inndraging sbestemmesene i straffeoven av 22. n1ai ~~ BYGGING AV FISKE OG FANGSTFARTØY

9 e) innti, men ikke innenfor grunninjen meom I. det fa:stsant en norsk maksimakvote på O 000 kappmyss. Dagige rapporter om anta kappmyss som kontro av fisker og m ottaker under ossing av fangsten. I. 5. Disse forskrifter trer i kraft stra:ks Endringsf orskriftene trådf:e i kraft straks. I medhod av 4 og i ov av 17. juni 1955 o m satvannsfi.skeriene og kongeig resousjon av 17. januar 1964 har fiskeridepartementet den 23. desember og den 28. februar bestemt: og kontro av fangstene. Reguering av makrefisket Forskrifter for fjrøv etaking og kontro av fangstene. fanges må avgi s ti Fiskeridirektørens representant på fetet. Outer Gannet I sand, 54 00'00" nordig bredde, av 2. januar 1975 om reguering av makrefi.sket fangstene '12" vestig engde, og East R<ock (White Bear) 54 27'06" nordig bredde 56 51'08" vestig engde. Ved forskrifter av 5. mars har Fiskeridirektøren endret 2 og 3 i Fiskeridirektørens forskrifter 197 5, forskrifter for prøvetaking og kontro av ter av 23. desember 1974 om reguering av makrefisket i har Fiskeridirektøren den 2. januar I medhod av 3 i Fis keridepartementets forskrif og den 5. mars bestemt: makre i sike mengder at det er sannsynig at fang'sten kan være uovig er gjenstand for prøvetaking og og veies. tive p~ øver, hver på minst 50 kg. I\1akreen utsorteres ører foretar kontro i nødvendig uf:strekning og avgir rapport ti Fi 1 skeridirektøren som bestemmer hva mer enn 20 prosent makre, anses den som en makrefangst og er underagt gjedende regueringer av makrefisket. som ska foreta's ved uovig fangs t. Endringsforskriftene trådte i kraf{ straks. Etter endringene har forskriftene føgende ordyd: D~sse forskrifter trer i kraft stra~s. 4. De offentige inspektører og autoriserte kontro 3. Hvis kontro veiingen viser a:t fangsten innehoder 2. Av fangsten tas et tistrekkeig anta representa. Fangster av sid eer annen fisk med innbandet I henhod ti avtae meom N orge og Canada er 4. hee området eer deer av 'Området beskrevet under bestemte kvanta fastsette unntak fra dei:te forbud for ti oppmaing ti me for menneskeføde og i særige tifee ti oppmaing av overskuddsmakre for i sin hehet ti menneskeføde eer agn. enkete fangster når det på grunn av fangstens størrese eer kvaitet ikke er muig å omsette fangsten prosent av det samede fangstkvantum pr. tur. ses ikke som fanget i strid med dis se fopskrifter når innbandet makre regnet i vekt ikke overstiger 20 gerrak, Nordsjøen og Norskehavet øst for 4 o v.. 5. september, 16. september og 21. oktober om heves Fi skeridepartementets forskrifter av 20. mai, reguering av makrefisket. Forskrifter om reguering av makrefisket i fisket for oppmaing i og fasbsettdse av maksimakvantum ti dette formå. Ved forskrift av 28. februar har FiskeridepaPtementet endret 3, første edd, i forskrifter om reguering av makrefisket i senere vi bi g1tt forskrifter om åpning av makre E tter endringen har f01"'skriftene føgende ordyd: 2. Fiskeridirektøren kan for hestemte tidsrom og med. Det er forbudt å fange makre for oppmaing. Fiskeridirektøren kan og enter søknad gi tiatese 3. Sid og fiskefangster med innbandet makre an Fiskeridiredøren fastsetter reger for prøvetaking 5. Disse forskrif.ter trer i kraft straks. Samtidig opp 4. Disse forskrifter gjeder for fiske i området Ska Fiskeridirektøren vi gjøre oppmerksom på at det F. G. nr. 12, 20. mars

10 Byggeomkostningene i forbindese med R/F «Ada Waage» er beregnet ti ca. 3,5 miioner kroner. R/F «Ada Waage» er nummer to av en ny type redningsfar>tøyer en såkat «80foting». For å skaffe bedre bekvemmeegheter for mannskapet er samtige ugarer passert på hoveddekket. Dermed bir det frigjort verdifu pa ss under hoveddekket for utstyr etc. Konstruktør er Leif Gjerver. Bruttotonna'sjen er 124,6 br. tonn. H'Oveddimensjoner: Lengde over at 24,40 meter. Bredde 6,6 meter. Dybde i riss 3,50 meter. Depa'Sement: Fuastet 198 tonn. Det er to hovedmotorer (Genera Motor diese) på ti sammen 730 hk. Videre to hjepem otorer (Marna), hver på 36 hk. 174 F. G. nr. 12, 20. mars 1975 Midertidige driftssubsidier ti britisk fiskerinæring. Ministry of Agricuture, Fisheries and Food, London, har sendt ut en pressemeding, hvori regjeringens pan av 27. februar om å stie midertidig finansie støtte ti rådighet for fiskerinæringen bekjentgjøres. Støtten tar form av ensartede utbetaing1er i forhod ti fartøyenes engde og vi gjede pr. døgn i sjøen og for turer foretatt i tiden 1/130/ Utredningen pr. dag for fartøyer på 135 fot og mere bir i 90, 110/ 135 fot i 60, 80/ 110 fot i 45, 60/80 fot i 20, 50/60 fot i 10 og 40/50 fot i 5. Støtteberettiget er fartøyer av 40 fots registrert engde og derover som driver ferskfisk eer sidefangst fra havn i UK i minst 60 døgn eer 85 døgn av subsidieperioden gjedende henhodsvis fartøyer på 40/80 fot og fartøyer over 80 fot. Fartøyer mindre e1m 40 fot, fartøyer som hovedsake.ig driver skadyrfangst og fartøyer som avsutter sine fangstturer utenfor UK, kommer ikke i betraktning. Det er Fiskeriministeriets hensikt og utbetae støttebeøpene som enketbeøp for hee støtteperioden, og fordringshaverne oppfordres ti å sørge for uttømmende dokumentasjon vedrørende kravene. Britiske damptråere tas ut av drift. «Fishing News» av 28. februar beskjeftiger seg påny med damp tråernes skj ebne, og oppyser bant annet at ni dampt;råere i111nen British United Trawers Grimsbyfåte er bitt agt opp, og at BUT ikke har undertegnet kontraktene om bygging av seks nye midde water tråere, som be bestit i fjor. Brenseskostnadene ti BUT's fåte på 140 skip steg med i i fjor. Seskapets direktør Mr. Tapscott gjorde seg på grunn av prisutvikingen på fisk ti tasmann for innføring av en midertidig importkvotering, og uttate at både Norge og Isand hadde svære behodninger, hvormed disse and kunne overfømme det britiske marked. Om damptråernes skjebne skrives det redaksjonet: I øpet av de to siste uker har Humberside mistet et betydeig anta skip innen damptråerfåten. Dette er begynnesen ti en trist med forutsigbar sutt på en æra i fisket. På dette tidspunkt for den kriseredne tråerindustri vie det være gat å betrakte damperens bortgang som en uykke. De feste av disse fartøyene er mere enn 20 år game og har evet på ånt tid besørget av fiskepriseksposjon en i Bygget ti havparten av prisen på dagens kysttråer, avskrev disse dampere sin kostnad for år tibake, og under den stiing nasjon ens økonomi nå befinner seg i, faer det tungt å tenke seg en tideing av offentige mider for å hode dem i sjøen. Ingen ønsker å se tråere stiet mot veggen eer mannskaper ute av beskjeftigese, men det synes som om næringsgrenen må tåe en utstrakt opprenskning innen den havgående fåte før regjeringen ar seg friste ti å tre støttende ti. Ettersom den britiske fåte nå er r estrigert gjennom internasjonae kvotapaner i hva den. kan fange mange steds i verden, har man i visse offisiee cirker føesen av at vi muigens ha r atfor mange båter på jakt etter for få fisk. Denne hodning er ti og med bitt tatt opp av EECkommisjonen, som nyig har bekjentgjort at tidig1ere he med opp R/F «ADA W AAGE» Norsk Sdskab ti Skibbrudnes Redning har forste'cet sin fåte. 3. maps be R/F «Ada Waage» døpt og overevert. Redningsfartøyet er skjenket NSSR av skipsreder IIagbarth Waage og frue. Det er S1nedvik Mek. Verks ted i Tjørvåg som har bygget fartøyet. Her er også R/F «Ada Waage»s søsterskip R/F «R. S. Patou» bygget. Sistnevnte ska nå stasjoneres på Skjervøy i Troms for å yte assistanse ikke minst ti fiskefåten. RIF «Ada Waage» gjør 12 knops fart. Her er eektriskhydrauisk styremasdn, hydraui,sk ankerspi og hydrauhsk forhaings spi. Navigasjonsutstyret utgjør radar, ekkoodd, gyrokompa!s's, sevstyrer, peieapparat, eektri sk ogg, Decca N avigator. Kommunikasjonsutstyr: SSB radioteefoni, VHF radioteefoni og wakie takie. Når det gjeder 'sepe vg bergingsutstyret er det 7,5 tonns sepekr ok, fa's't brann/bergingspumpe (77 thime) og transportabe bergingspumpe (1,5 t/time). Dessuten en kraftig vannkanon på toppbroen. Sykeugaren har teknisk utrustning for førstehjep. Fartøyet har en besetning på fem mann, og det er seks enmanns ugarer.

11 nåeser av bidrag ti nye båter fra FEOGAfondet, neppe kan bi gjentatt ys av de nåværende kvoteavtaer. Ingen merking av importert fisk i Danmark. På Dansk Fiskeriforenings kongress be (27 /2). Afs EGERSUND FRYSERI EGERSUND sumet undertegnet en avtae med detajistene og visse sorter fisk kan nå kjøpes for 16 pence pr. pund. Men, konsumentgruppene peker på at detajistene narrer pubikum ved å tiby fisk som husmødrene ikke engang vi se på. Greske tråerredere streiker. Etter gjentattfe foresti;inger overfor måtte så føge. Av den samete mengde fisk be F. G. nr. 12, 20. mars ikke vi bi kjent for forbrukerne. Det henvises ti praktiske vansker. Ministeriet trøster imidertid fiskerne ska tiates å fiske, tidsrommet for fisket og maskevidden i fiskegarn. handingene be avbrutt i fjor. På kinesisk side har man hee tiden insistert på en utvidese av de miitære soner hvor utenjandske fi'skefartøyer ikke s!ka ha Forhandinger om en fiskeriavtae meom Japan og China. innebærer at utenandsk fisks opprinnese det foresått å oppfordre Fiskeriministeriet ti gjennomføring av en bestemmese om merking av importert fersk eer røkt fisk, som seges i Danmark, sik at forbrukerne be kar over varens opprinnese, oppyser «Dansk Fiskeritidende både angvarige og vanskeige, idet det Fiskeriministeriet har i detme sak fugt en innstiing fra kvaitetsutvaget som merking på friviig grunnag. japansk hod venter man at de vi bi med at det ikke er noe i veien for sik ikke er noe som tyder på at de kinesiske forhandingene med China om en fiskeriavtae bi gjenopptatt. mars, og på standpunkter er bitt endret siden for når det gjeder antaet av fartøyer som ikke kan gå med på at China ensidig adgang, og også på visse begrensninger oppretter forbudte soner på åpent hav, I henhod ti den japanske presse vi Fra japansk side hevdes det a.t man Teefoner: Kontor * Etter kontortid: Fryseri sfabrkk Agnforretnng Franske fiskere protesterer og får brensessubsidier. støtte, beretter Fishing News (28. februar). Pengene vi bi benyttet ti å skjære ned brenseskostnadene, støtte fiskeprisene og ti trygdeordninger. Økningen i brensesprisene er intet fransk fenomen, men. det stedce fa i fiskeprisene har rammet fiskehavnene under en tid med stigende kostnader. hyse passerte. De ødea fisken. Mens det er muig for franskmennene å stoppe importen av posk makre og argentinsk ysing, stier saken seg anderedes med fisk fra EECandene. fiskekonsumet i Frankrike fat ti ca. 11 pund, og nok et probem består i at forbrukerorganisasjon ene hevder at fisk er Strei.ker, bokader og tumuter har vunnet franske fiskere om ag i 6 miioner i virket importtitrekkende og dette nøt og man frykter for at en anerkjennese av prinsippet om sike soner vi føre ti en kjedereaksjon bant kyststatene og derved ti en begrensning i den frie skipsfart og det frie fiske. Japan vi også tibakevise de kinesiske krav om begrensninger når det gjeder fisket i Guehavet og Østkinahavet. på visse fiskesag, men denne poitikk bakhod i Abevie da en forsendese av hoendere og britter godt av. En japansk tasmann uttaer ti pressen at man på j æpansk side ikke bare kan se fiskeriavtaen i sammenheng med avspenningen meom Japan og China, som situasjonen ved im11føring av minstepriser stor. Staten har i et krafttak for å øke kon dårig kjøp, fordi avfasmengden er for avspeier seg i det fremskritt som er oppnådd i forhandingene om en freds og vennskapsavtae, og at de japanske fiskere ikke vi være tifreds med en tinærming meom de to and som ikke resuterer i bedre vikår for de japanske fiskeriinteresser. Dette førte ti at franske fiskere å i Franskmenn og tyskere prøvet å mestre Fra over 12 pund pr. innvåner har forhod med stadig stigende produksjonskostnader og samtidig være nødsaget ti å sege fangstene ti ave fastsatte priser». En viss uro vodte dette i Handesministeriet, som aktivt søkte å komme frem ti en sags kompromis for dermed å unngå fere oppegninger av skip. En tiempese av prisene på frossen fisk be også stiet i utsikt (Kide: Aieia, februar). om ag 25 fartøyer var bitt agt opp med risiko for at den annen havpart vie «Dansk Fiskerihdende» (27. fehruar) bringer en oversikt over fiskeriene i 197 4, O 200 tonn fordete seg med tonn..på torsk,, 1,1700 tonn på rødspette og Torsken. var med tonn den mest teende bant konsumfisksortene. Dernest føger rødspette med tonn. Av kon tonn og 278 mi. kr. mere enn i I 1974 be herav tonn ti var muig å hode fartøyene i drift under Den indifferente poitikk hadde ført ti sik fisk den 15. og 16. f.ebruar. En tasmann uttate at «det ikke enger 15. februar. Dette førte ti knapphet på at havparten av andets stortråere på Skrittet be ansett som uunngåeig. Redernes tåmodighet var forengst uttømt. hvorav fremgår at danske fiskeres totae verdi av 12,2 mi. kr. andet i utandet danske og utenandske havner i 1974 utgjorde tonn ti verdi 558 mi. andinger av fisk, kreps og bøtdyr i tonn på andre sorter, mest på hyse. mot tonn ti 14,2 mi. kr. i 197,3. d. kroner i 197 4, hviket er henhodsvis mot to1111 ti 755 mi. kr. i Danmarks fiskerier i Handesministeriet på grunn av vedvarende irrasjone poitikk med hensyn ti prisene på frossen fisk, har greske tråerredere som tegn på protest, og etter å ha gitt høveig varse, satt i verk en streik t01111 ti ca. 793 mi. kr. avsatt ti konsum Denne ytret seg som en stengning av foretakendes samtige fryseagre og fant sted Tibakegangen i konsummengden på

12 000 tonn, hvorti kommer 7/800 tonn fisket ved Norge og Vestgrøn.and. Det be fisket 409 tonn gue å ti 22 mi. kr. mot 7 58 tonn ti 24 mi. kr. året før. Gjennomsnittsprisen utgjorde dermed kr. 15,52 mot kr. 13,37 i 1973 pr. kg. Av hyse ti konsum be det andet tonn ti 23,5 mi. kr. Dette er tonn mindre enn i I 1974 og 1973 be det oppnådd gjennomsnittig kr. 3,21 og kr. 3,10 pr. kg for hysen. Shipping News and Fishing Industry Review» (januar) som meder herom, tiføyer at krabbe fi1mes i store mengder utfor den sørvestafrikanske kyst, men at ingen okae firmaer viser interesse. Forhodsreger ti bevaring av bestanden av makrestørje. De greske fiskerier i dog unntatt fisket i Middehavsfarvann. Man kom tibake på samme fangstnivå som i Det samete resutat oppgis å ha utgjort tonn sammeniknet med tonn i Resutatene av fisket i fjærne farvann be tonn mot tonn i Fisket i Middehavet 176 F. G. nr. 12, 20. mars 1975 Japanske fiskefartøyer er å finne på nesten ae hav. Tre japanske fiskeriseskaper beskjeftiger seg med krabbefiske utfor Sørvestafrika, men ett av dem trekker nå sin fåte på tre fartøyer ut av dette fisket. Årsaken er prisfa på det japanske marked for krabbekjøtt og Krabbetråere trekkes tibake. Av tunge be det tatt 100 tonn i 1974 og 200 i 1973, verdi hen.1odsvis 18,3 og 22,2 mi. kr. Utbytte av skrubbe be tonn, som året før. Av for.fisk be det i danske havner andet tonn mot tonn i prosent herav stammet fra Nordsjøen, 14 prosent fra Skagerrak og Kattegat. I tiegg ti de forannevnte ta kommer utenandske fiskeres everanser i danske havner på ti sammen tonn, verdi 249,7 mi. kr. mot tonn, verdi 256,4 mi. kr. i I disse everanser inngår tonn sid mot tonn i 1973, som gjennomsnittig be sogt ti henhodsvis 196 og 17 3 øre pr. kg. Ennvidere inngår mot tonj. makre ti gjennomsnittig 116 øre pr. kg begge år. Andre arter er representert med henhodsvis og tonn og forfisk med og tonn. Forfiskprisen be gj.snittig 51 og 50 øre sumsid andet danske fiskere tonn. Laksefisket omkring Bornhom ga knapt Internationa Commission For The Conservation Of Atantic Tunas (ICCAT) oppyser i Newsetter Vo. 5 av februar i år at Kommisjonen har att foreta en posta avstemning om tirådingene som USA har fremsatt om konserverende forhodsreger gjedende makrestørje (buefin tuna). Resutatet be at Sekretariatet den 7. februar meddete medemsstatene at en majoritet av medemsand i Kommisjonen hadde stemt ti forde for forsagene. De sju var: Kanada, Frankrike, USA, Spania, Korea, SørAfrika og Japan. Ingen and stemte n10't tirådingene. Iføge Konvensjonsvedtektene nr. VIII (2) vi tirådingene tre i krah for ae medemsand etter et tidsforøp på seks måneder (c\.v.s. W. august 1975) med mindre forme innvending reises av et medem. I sikt tifee bir ikce tirådingene effektive før ytterigere 60 døgn er gått. Forhodsregene som be foresått forbyr fangst og anding av makrestørje som veier mindre enn 6,4 kio, men. innrømmer en toeransegrense for tifedig fanget u:ndermåsfisk oppti ma,ksimum 15 prosent av det samete anta fisk i fangsten eer av dens vekt. Det anbefaes også at medemsandene tar midertidige skritt for å begrense makrestørjens dødeighet ved fiske ti siste års nivåer i ett år. sevsagt de stigende driftskostnader. De to andre seskapene med ti sammen åtte fartøyer vi fortsette. «South African Som svar på et økende anta advarser og påføgende krav om beskyttese av aksen har den irske regjering besuttet å utøve kontro med kommersiet aksefiske i ever, munninger og sjøområder. Kontroen gjeder overat unntatt i innsjøer eer ferskvannsdeer av ever og i disse vi fiske bare bi tiatt med stang og snøre. Antaet av fiskeriisenser vi bi begrenset i Da en iknende bestemmese be truffet tidigere, protesterte fiskerne kraftig innti bestemmesene be betydeig modifisert. (Fishing News Internationa februar). Strengere irske aksefiskebestemmeser. ga mot tonn, såkat «Medium fishing» mot to1m, kystfisket mot tonn, innenandsfisket mot tonn og amatørfisket for sevforsyning mot tonn. Medregnet heri er ikke tonn shrimps fanget av greske tråere i internasjonae farvann. Ca. 80 prosent derav be andet i utenandske havner. For fis<ieproduksjonen be det gjennomsnittig oppnådd Drachmer 32,55 pr. kg mot 27 året før. Dermed be fangstverdien for årsfangsten på tonn (amatørfisket fratrukket) miioner drachmer mot mi. i Tidsskriftet «Aieia» (februarutg.) beretter at man fikk en avorig produksjonsnedgang i fiskevirksomheten i 1974,

13 [Temperature and sainity aong the Norwegian coast in 4 quarter of 1974] Observasjonene er tatt med sjøtermografer i 4 m dyp av rutefartøyene «Finnmarken», «Lofoten», «Rogaand» og «Braemar». Verdiene i tabeen bygger på ca. O observasjoner pr. måned og er aritme6ske LINDESNES SLETTA.. SOGNESJOEN STAD BREI SUNDET HUSTADVIKA.. FOLLA YLVINGt:.N HESTMANNOY VESTFJORDEN ANDFJORDEN c ~ Iie Av INGRID R. DIDRIKSEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt middeverdier. Søyediagrammet viser avvik fra normaåret [The cooumn diagram shows the temperature and sainity anomay compared with the mean year ]. VÅGSFJORDEN 11111!1 I ~ MALANGEN e L OPPHAVET REVSBOTN.. VAR DO AVVIK FRA NORMALEN 10 dagers middetemperatur og månedsmidde for sathodighet angs Norskekysten i 4. kvarta [10 days mean temperature and monthy means of sainity aong the Nonvegian coast in 4 quarter of 1974] I ber ber ber Torungen... 12,9 11,8 9,9 9,0 9,0 6,8 7,3 7,4 5,6 29,71 30,14 31,69 Setta... 13,2 11,9 12,0 9,7 10,3 9,0 8,3 7,7 7,9 31,41 32,64 32,77 Vestfjorden ,5 10,5 9,8 9,2 8,7 8,3 7,3 7,2 6,6 32,67 33,39 33,53 F. G. nr. 12, 20. mars Andfjorden o 10,2 9,8 9,2 8,8 8,0 7,4 7,2 6,8 6,3 33,61 33,70 33,82 Vågsfjorden... 9,9 9,5 9,2 8,5 7,8 7,4 6,7 7,0 6,0 33,21 33,61 33,71 Maangen... 8,4 8,0 7,8 7,8 6,8 6,0 5,8 5,4 5,0 32,55 33,43 33,56 Lopphavet.... 8,8 8,6 7,9 8,0 7, 7, 6,4 5,8 6,0 33,57 33,91 34,09 Revsbotn... 8,4 8,2 7,6 7,4 7,0 7,1 6,2 5,9 5,9 33,89 34,12 34,21 Nordkyn.. o. o. 8,4 7,8 7,4 7,1 6,2 6,3 6,0 5,6 5,5 34,15 34,26 34,32 Vardø o 8,7 7,9 7,3 6,4 5,7 6,0 5,8 5,3 5,5 34,17 34,26 34,43 Varangerfjorden 8,4 7,9 7,2 6,7 6,3 6,2 5,5 4,9 4,7 34,06 34,30 34,32 Yvingen o o o 11,4 I,2 10,0 9,3 8,2 7,6 7,0 6,7 6, 32,87 33,25 33,44 Hestmannøy... 10,8 10,4 9,7 8,8 7,7 7,7 6,9 5,8 5,5 32,48 33,13 33,17 Breisundet ,8 11,3 10,7 10,0 9,8 8,7 8,7 7,5 7,6 31,79 32,29 32,47 Hustadvika... 12,6 11,6 10,9 10,1 9,5 8,5 8,3 7,6 7,1 32,42 32,69 32,91 Smøa... 12, 11,2 11,0 10,0 9,6 8,3 8,5 7,8 7, 32,47 32,54 33,00 Kjeungskjær... 11,5 10,3 9,3 8,8 8,2 7,5 7,9 7,5 6,9 32,13 32,80 33,18 Foa... 12,4 11,2 10,6 9,8 9,1 8,7 7,7 7,7 7,3 33,02 33,18 33,49 Korsfjorden ,3 11,4 10,2 10,4 9,3 9, 8,5 8,7 29,94 31,49 31,63 Sognesjøen... 12,5 12,0 11,5 10,4 10,4 7,6 8,6 8,0 7,7 30,67 31,30 32,49 Stad... 12,9 12, 11,4 10,5 o, 8,6 8,5 8,0 7, ,32 32,73 Lindesnes... 13, 11,6 10,6 9, 9, 7,9 8,3 8,9 8,1 30,79 31,19 33,41 Jæren... 13, 12,3 11,4 9,3 9,9 8,1 7,7 8,3 8,2 31,85 31,88 33,11 Ferder o o o 12,4 10,9 9,1 8,8 8,6 6,9 7,7 6, 4,0 27,79 27,47 30,07 Oktober November Desember Ok to Novem ~ Desem I I I I I nr I I t C S%o 4. KVT OKTOBER NOVEMBER DESEMBER OKTOBER NOVEMBER DESEMBER tc. tc tc s;.. 5 ; s; ; o o o o o 2 2 o 1 2!c r=... FERDER c= ~~~... JÆREN ~ e KORSFJORDEN TOR UNGEN o :m)mm!e. 2.2 o e ~ a..!i E :ØS D.'D I ~~~~ ~ i ~ i! SMOLA. ~.. KJEUNGSKJÆR 1:11 1!1.,,a~ D!!! IIII i i c,:: = i... NORDKYN ~~ ~ ~ VARANGERFJ. r ~ o TEMPERATUR OG SALTHOLDIGHET LANGS NORSK.EKYSTEN I 4. KVARTAL 1974

14 ~ :n G) :::1 ~.!" 1\) ~ 3 S> U... (!)... ()1 Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk, Fersk Annen Fersk Fersk Fersk sid og sid og Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk frossen Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen storsid vårsid bris!ng brisiing aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre makre pigghå håbrann rokke å fisk i at storsid TOLLSTEDER ~ 1 Io~ i tit s:~~j~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. m. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr ~6 ~~~ti a n:s~~~::::::: = = = = = ~ = = = = = Z = \1 1 S 1i = 40 Stavanger Haugesund Egersund Kopervik Bergen Forø Måøy Trondheim Åesund ; Mode 1 62Kristian:s~~~i::::::: _ 70 Bodø J Svovær 76 Mebu Tromsø 1 84 Hammerf~st. : : : : : : : ~ 86 Vadsø, Vardø Andre I at I uken MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de ~pesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegrupper over tosteder. TOLLSTEDER F~= IF""= Frossen Frossen Frossen Frossen Rund Rund Rund Rund Rund Annen Rund~ Fersk Fersk Frossen Frossen sid sid frossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt hyse torske sei F=IF=oo steinbit uer sid fiet vårsid eers og i at aks kveite makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers brising fisk 1 hyse eers x1 15x Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat,rat. "' Stat~ Stat. nr. Stat.nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. ~~Stat.~ , , 815, , 459, , , Oso Kristiansand i i _ 5 40 Stavanger ,\ 42 Haugesund Egersund....J..._ Kopervik... O 48 Bergen Forø Måøy Trondheim Åesund O Mode Kristiansund Bodø Svovær Mebu... O Tromsø Hammerfest Vadsø, Vardø Andre I at I I uken O , Norges utførse av sjøprodukter fra 1. januar 9. februar og uken som endte 9. februar Tonn.

15 TOLLSTEDER Frossen Satet Sat~.::iatet. Satet i S3:tet Spesia S<~;tet Annen... K_ipp K_ipp K_ipp ' ~atede. fiet torske stor>iio bank tsands! sid be st!d satet Tørrftsk Tørrftsk Tørrfisk ftsk hsk hsk Røykt fieter av Hum Reker \Medtsini at fisk i at og id sid eers handet i at fisk torsk sei eers torsk ange eers id sid og mer tran vårsid sid i at fisk J 16 17x x 19x2 19x3 19x4 19x5 19x6 19x7 19x8 19x9 20x 20x , Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. IStat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. IStat. nr. IStat. nr. Stat. nr. Stat. nr , , , , I 219 O Oso j 40 : ~ 5 30 Kristiansand Stavanger Haugesund _ 43 Egersund :J 44 Kopervik ~ ~~ ~f~~=n : : : : : : : : : : : : = 54 85, Måøy 'i Trondheim Åesund ~ Mode :J Kristiansund Bodø Svovær Mebu ~ 82 Tromsø Hammerfest J \ 86 Vadsø, Vardø ~ i ~ ~ 1 ' : 99 Andre ! rart~~to 94o 425=T167_T_4_1_ 629r490fi o i , so ,..49= 1 = 86 I uken ~ , 089 I :n G) ::.,... _!\) t\) ~ 3 OJ (i) en..j CJ TOLLSTEDER 01 Oso Kristiansand Stavanger Haugesund Egersund Kopervik Bergen Forø Måøv Trondheim Åesund Mode Kristiansund Bodø Svovær Mebu Tromsø Hammerfest Vadsø, Vardø Andre Veteri Industri Si_d He;me He~ me. A~nen,;, ~ A_nnen Fiske ~ndre Sukker Skadyr ~ Side Tang ~ ~og~ nær tra. n, b. Anner; ~ran og f:ske ~IS~ t~s~ Kppers Sd Meke ao., ~ 5b hske he:me ftske satet og he:me. og og ~t]enhg Rå se tran og avf. tran 1 at cje bnsmg smastd herme :g E...;!=' herme ttkk produk annen tikk fiskeme tareme1 ti men skinn tran, oje tikk i:; "2 tikk i at ter sat rogn neske _ 2106 _ 21 _ 22x _ _ ~..:::'"" x _ 25x2 25x3 25x4 25x7 25x8 føde 25x9 _ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.,'stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.,stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr Stat. nr ,509, _, , , , = O? ~ ~ 7 _!_ ?O I at , 535 : i 21 I uken ' ' ~ O ~ = 1290 i 4 6 u, 30 st i 2~~ _ 19 8!~ =i

16 A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen