Ufgiff av fiskeridirektøren

Transkript

1 ANG Ufgiff av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: Teegr. adr.: Fiskenytt - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnmentsbeøpet på postgirokonto 9 8, aer på bankgirokonto 5 5;8 og 98/8 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 5,oo pr. år. Ti Danmark Isand og Sverige kr. 5,oo pr. år. Øvrige utand kr.,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved hanvendee ti Fiskets Gang. Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må badet oppgis som kide. AV INNHOLDET DETTE NR: Nr. i Meddeeser fra Sjøfartsdirektoratet.... Side 0 Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfisk- 7. MA ag pr.. mai )) 0 Meding fra Fiskeridirektøren (Fiske ved ås).... )) 0 9S Kurs v Statens fiskarfagskuar og Statens ærebruk, Vardø.... )) 0 5. ÅRGANG Rapport ti fiskeridirektøren vedrørende eietjenesten med mjs «Arne Hovden» på stor- og vårsidfiske og i Nordsjøen i )) 0 Fiskerioversikt for uken som endte. mai 95 Det var en de ruskevær i Nord-Norge og angs en de av vestkysten i uken ti. mai. Utbytte av vårfiske i Finnmark, fisket i Troms og i Vesteråen er mindre enn uken før. På Nordmøre foregikk det ikke nevneverdig seisnurpefiske før i sutten av uken. Bra bankfiskfangster be innbrakt ti Sunnmøre og Romsda samt Sogn og Fjordane. Sørpå var makrefisket med drivgarn betydeig. Sidefisket ved kysten var heer ite. midertid har brisingfisket gjort en god begynnese i Ryfyke og Sunnhordand tross mindre gode driftsforhod. Fisket i Nordsjøen med not og trå var en de hemmet av værforhodene. fisk m.v. utenom sid, brising, odde, øyepå og tobis Vårfisket i Finnmark: Ukefangsten utgjorde 75 tonn fisk og 9, tonn reke mot 5 99 tonn fisk og 8,5 tonn reke uken før. Det var en de ruskevær, og forhodsvis mest reduksjon for snørefiskets vedkommende. I ukefangsten inngår 977 tonn tråfisk, 7 O tonn fisk tatt ned not og <Yarn b ' 05 tonn inefisk og 55 tonn snørefisk. Det Ineces mn økende hyse-inefiske i Nordkappområdet (Kamøyfjorden). I ukens fiske detok det 5 båter, hvorav tråere, dekkete og 8 åpne båter ned i at Inann. Uken før detok 7 båter med 7 mann. Under ukens fiske be det tatt 87 tonn torsk mot 08 tonn samme uke i fjor. I at er det tatt 0 tonn torsk mot 55 tonn i fjor. Det er hengt tonn, satet tonn, iset etc. 80 tonn og fietert 9 tonn. Damptranproduksjonen utgjør h. I uken be det også fisket 95, tonn hyse, 8, tonn sei,, tonn bros.me,, tonn kveite, 9,7 tonn steinbit,,9 tonn uer,,8 tonn båkveite. Av hyse er det nå fisket tonn. Totafangsten under vårfisket utgjør nå 05 tonn fisk mot 58 tonn i fjor samtidig. Landets utbytte av skrei og oddetorsk utgjø~r i at 7 78 tonn, hvorav hengt 5 88, satet 8, iset etc. 9 0 og fietert 09 tonn samt produsert 5 0 h danptran. Taene i fjor samtidig var disse: Fisket i Troms: Ukefangsten oppgs å ha vært 99

2 Nr., 7. mai 95 fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar-. mai 95. Fiskesort Meng He>-m~~ Oppde Anvendt ti Ising og frysing Rund Fiet Sating Henging tikk maing tonn It onn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk O Annen torsk Hyse.,, , - - Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reke Annen fisk O O I at... j J «pr. / «pr. 5/5-8/ Damptran 75 h. Rogn 9 h, herav satet 8 h, fersk 8 h Lever 77 h. Herav tonn ti dyrefor. Herav rotskjær av skrei 5 tonn, av oddetorsk 7 tonn, av sei tonn, 5 Damptran 7595 h Rogn 8 h hvorav 0 h satet 7 h fersk. 75 tonn fisk og reke tnot 0 tonn uken før. I fangsten inngår,8 tonn torsk, 5, tonn sei, 7,5 tonn brosme, 8,5 tonn hyse, 5, tonn båkveite, 5, tonn uer, 0, tonn steinbit, 7 tonn reke. Veste-råen: Fra Andenes nedes det mn en de ruskevær og heer s.mått fiske. Juksafisket og fisket ned rundfisktrå har dabbet av, og det største fiske gjeder nå uer med garn. Noen fart i de tner «smntnerige» fiskerier er det ikke bitt. Bø meder i siste uke om juksafangster på 7,5 tonn sei, og mn bra utsikter, hvis bedre vær. Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken ført ti Trondheim tonn evende stnåsei. Bergen mottok fra Rogaand tonn evende stnåsei. For Hordaands vedkomtnende be ukens evendefiskfangst på tonn torsk og I O tonn småsei. \ifø-re og Romsda: På Nordmøre be det i uken ti 5. mai andet 8 tonn ferskfisk. Herav nevner en 9,7 tonn torsk, 9, tonn sei, 0, tonn ange,, tonn brosme,,9 tonn hyse,,7 tonn kveite, og,5 tonn pigghå. I siste uke var været dårig, og fisk brakt i and i Troms i tiden. januar-. mai 95. det sto derti tetnmeig meget småsei i ås. Snur- Meng- Anvendt ti Fiskesort bing og f<y,;"g de Sating Henging Rund Fiet H=otikk tonn j tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Størje Pigghå Reke I at... js 5 5 Is «pr. /S-j «pr. 5/ Tran 7 h, Lever 5 h, Rogn: 50 h, herav 00 h, satet og 0 h fersk og hermetikk. perne tok det derfor roig, men natt ti ørdag var de ute, og det be da tatt om ag 00 tonn småsei, som be håvet og sogt ti oppmaing ( 5 øre pr. kg). For øvrig foregikk det ikke noe fiske av betydning. Sunnmøre og Rmnsda tneder otn uketigang på 7, tonn fisk, hvorav 0 tonn torsk, tonn sei, tonn yr, 7 tonn ange, tonn båange, 98 tonn brosme, 7 tonn hyse, 0,5 tonn kveite, 5,5 tonn skate, 5 tonn hå og, tonn diverse fisk. Sogn og Fjordane: Uketiførseen utgjorde 95,9 tonn fisk, hvorav mesteparten - 95 tonn - var hå, hovedsakeig fra Shetandsfarvann. For øvrig be det andet 8,5 tonn torsk, 5, tonn hyse, tonn yr,, tonn sei, 8,9 tonn ange, 9,8 tonn bros.tne, 5, tonn kveite, 0, tonn uer, 0, tonn havå,, tonn skate og 5,8 tonn diverse fisk. Ho-rdaand: Ukefangsten innbefattet omtate I tonn evende fisk utgjorde tonn. Av død fisk be det andet tonn sei og yr, 50 tonn ange og brosme, 0 tonn pigghå ( Shetandsbåter), tonn diverse fisk samt 8 tonn reke. Rogaand: Av fisk hadde en 5 tonn, hvorav 0 tonn evende og 5 tonn død konsumfisk. Skage-rakkysten: Her be det av fisk innbrakt 0 tonn av vanige sorter, dessuten tonn hå. 00

3 Nr., 7. mai 95 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden. januar- 5. mai 95, Fiskesort Mengde Anvendt ti Sa- Hen- Opp ting ging Ising Herog frysing me- tikk maing tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... ' Annen torsk Sei Lyr = - Lange Båange... O Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Å Uer Steinbit Skate og rokke Håbrann Pigghå Makrestørje Annen fisk Hummer Reke Krabbe I at.. " Herav: Nordmøre Sunnmøre og Romsda I at /5 9 / «8/ ! Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7%. Lever h. Herav 555 tonn satfisk:> :955 tonn råfisk Damptran 7h Rogn 9h, herav h satet, 8h fersk. 5 Herav 785 tonn satfisk :>: 50 tonn råfisk. Osofjorden: Fjordfisk meder å ha hatt,5 tonn fisk. Dessuten omsattes det 8,5 tonn å. VIakrefisket: Drivgarnfisket so godt ti på strekningen Grimstad-Manda og ukefangsten be 075 tonn. Det seges ti agn, sating søying og hjemmebruk. Skadyr: Av hummer hadde Rogaand denne uke tonn. Fjordfisk tneder om tonn kokte og,5 tonn rå reke, Skagerakfisk om O og 5 tonn, Rogaand hadde tonn kokt reke samt av produksjonsreke 8 tonn fra Revet og tonn fra Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar- 5. mai 95 Fiskesort I at Av dette ti Ising og. heng-~ her- opp- frysmg, satm g mg. metikk. maing. tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lyr Lange Brosme Hyse Kveite Rødspette Skate Pigghå Å Hummer Reker Krabbe Annen fisk I at... j j - -.«pr. / ~ «pr. 8/5-/ I 7 - Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Faden Grund. Enn videre hadde Hordaand 8 tonn reke, Trons 7 tonn og Finnmark 9, tonn. Sid, odde og øyepå. Forfangstsid og småsid: I Nord-Norge be det i uken tatt 50 h sid. Herav hadde Finnmark 580 h, hvorav på Porsanger 80, Korsfjord, Ata 00. Troms hadde h, hvorav på Storfjorden, Lyngen 00, Kafjord 00, Sørfjord, Maangen 70, Gryefjord 550 og Kvefjord 0 h. På Hegeand be ukeutbyttet 850 h. Hovedtyngden av fangstene består i mussabanding. Nord-Trøndeag: Det medes om ukefangst på h, hvorav 980 h ti hermetikk (-/ cm) og 8 h ti me og oje. Buhomsråsa-Stad: Det be fisket 079 h forfangstsid og 5 h småsid. Av forfangstsid gikk det ti eksport 8 h, ti sating 7 h. Av småsid be h evert ti hermetikk. For øvrig be det evert og 75 h ti me og oje, 88 og 9 h ti agn samt 0 og 8 h ti innenandsbruk. sø,r for Stad be det fisket en de mussa, nemig meom Stad og Bergen h og sør for Bergen 970 h. 0

4 Nr., 7. mai 95 Feitsid og småfisket. januar-. mai 95. Finnmark-Buhområsa Buhområsa-Stad Stad-Rogaand Samet fangst Feitsid Småsid Feitsid Småsid Feitsid Småsid Feitsid Småsid h h h h h h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands - 05 c; I at I at pr. / I at pr. 5/ Herav 0 h ti fiet. Herav 5 h ti fiskefor. Pr. / 95. Lodde ti fabrikk 9 58 h. Ti agn 8. Øyepå ti fabrikk 80 h. 5 Herav 80 h fiskefor. Øyepå h. h Brisingfisket: Det har gått bra ned brisingfisket, og fisken er av overveiende pen, fet kvaitet. I Ryfyke har fisket sått bra ti og det er i tiden 8. mai -. mai innnedt stengt ca skjepper, hovedsakeig ren vare. I Sunnhordand, Hardanger og Sogn (bare itt) er det stengt 8 90 skjepper, hvorav atskiig som banding. Loddefisket: Det har ikke vært rapportert om nye oddefangster i uken ti. nai. Det er nå oppfisket h, eer omtrent som i rekordåret 9. Fisket i Nordsjøen: Været har vært devis ufordeaktig for snurpefisket, og det har dessuten vært ite sid å finne. Ukens tigang på snurpesid er derfor iten. Det er heer ingen fart i fisket etter øyepå. Ti Egersund kmn noen tråere fra Doggerbank med tobis, og ti des også bra ned sid. Ukens tiførser ti Egersund, at tråvare, utgjorde 058 h sid, 75 h tobis, 9 h strønsid og 5 h øyepå, at ti me og oje sant ti for 79 kasser fisk. Haugesundsområdet hadde tigang på 59 h snurpesid og 9 h øyepå (tråfisk), at ti me. Bergensområdet mottok ti ne O 598 h sid og 70 h makre fra snurpere sant 78 h øyepå fra tråere, at ti ne. Nord for Stad utgjorde!nottaket 98 h nordsjøsnurpesid og h øyepå ti ne. Den samete uketigang ti ne og oje bir med dette 75 h, hvorav 5 7 h snurpesid, 058 h tråsid, 75 h tobis, 9 h strømsid, 8 h øyepå og 70 h nakre. Summary. The operations in the week ending Niay nd toere part y hampered by adverse weather conditions. In Finnmark 7 5 tons of white fish were anded. The andings incuded 87 tons of cod) of which the tota andings during the sjyring season mnount to 0 tons) c0nparec with 55 tons ast year. The haddock ancungs have imjjroved recenty. This week the quantity were 95 tons. The tota andings of sjjawning cod and Finnmark cod amount to tons of which 5 88 tons hccoe been sod for drying) 8 tons for sating) 9 0 tons for fresh purposes and 09 tons for fieting. Last y eat) s corresjjonding figures are the foowing: About 70 tons of fish) mosty ing and cusk) were ancec at Sunnmøre jjorts. Sogn og Fjordane had andings of 9 tons incuding 95 tons of dogfish. The driftnet fishery for mackere off Sotthern Makrefisket. Anvendese Fersk innenands i tiden I at I at 0/5-5/5 pr. 5/5 pr. /5 tonn tonn tonn Fersk eksport Frysing, rund Frysing, fietert... Frysing, søyd Sating Hermetikk... 5 Agn... j Frme... " 9 80 O Røking... Diverse... I at 9 \ 8 7 Etter oppgaver fra Norges Makreag S/L. 0

5 pr./5 Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr. mai 95. Distrikter (prissoner) Råfisk pr. /5 95 Råfisk Fersk ~rys- ~eng- Sat- Opp- I at pr. Nr., 7, mai 95 Sjøtivirket fisk -95 Små- kva- /5 Tørr- Sat- kjøtt mg mg ing maing 9 fisk fisk Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av Finnmark fyke (prissone ) Hammerfest og Ata sorenskr. av Finnmark fyke, Lyngen, Maangen og Senja sorenskr. av Troms fyke og den de av Trondenes som igger i Senja (prissoner -) Resten av Troms fyke og Nordand unntatt Brønnøy sorenskr (prissoner -5-) Brønnøy sorenskr. av Nordand fyke, Trøndeag (prissoner 7-8)... t. o Nordmøre (prissone 9) I at pr. /5 95 I at pr. / J X... / J 70 X 95 9 Oppgitt av Norges Råfiskag. Omfatter ikke biprodukter. Taene er foreøpige. De er basert på ukeoppgaver som kjøperne har sendt inn tiaget innen en uke etter det tidspunkt som gjeder for oppgaven. Herav 5 tonn dyrefor. 9/ IJ / 9/ J.\Torway is good. This week the ancings mnountec to 07 5 tons. The sjjrat fishery began i\!iay 8th on the T!f est \T orwegian Fjords. The eat c hes have be en good and the fish of fine quaity for canning. The jnnse seine feet fishing for Vorth Sea zerring was party hamjjerec by the weather and ony about hectoitres were andec. Same good traw catcehs of sancee) party aso of herring, wete andec at EgeTsund from the Dogger Bank area. Meddeeser fra Sjøfartsdirektoratet. Lasting av fiskefartøyer I henhod ti i Sjøoven er skipperen ansvarig for at fartøyet ikke bir usjødyktig på grunn av overasting. Det er for tiden ikke utferdiget generee forskrifter mn asteinjer for fiskefartøyer når de brukes ti fiske. For fartøyer som driver fiske utenfor 90 n. ni fra den norske kyst er det imidertid gitt spesiee bestemmeser i forskrifter mn asting m. v. av fiskefartøyer av 7. nai 98 ned senere endringer. Av i disse forskrifter fremgår at «Fartøyet nå ikke astet dypere enn at det får et etter farvannet og årstiden tistrekkeig fri bord». Spørsmået om asteinjer for fiskefartøyer er under behanding. Det er også tatt opp på internasjona basis ved Den Memnstatige Rådgivende S j øfartsorganisas j on (IMCO). Innti nærnere forskrifter om asteinjer for fiskefartøyer foreigger, tiates ikke en sik nedasting av fiskefartøyer at åpen de av fribordsdekket igger under vanninjen. Skipskontroen er annodet on ved tisyn å kontroere nedastingen av fiskefartøyer, og innberette forhod smn nevnt ti Sjøfartsdirektoratet. Kraftbokk jjå fiskefartøyer I tisutning ti det son er anført om kraftbokk i Meddeeser nr. 8 side gjør Sjøfartsdirektoratet oppmerksmn på føgende: Fiske ned kraftbokk og ringnot stier strengere krav ti et fartøys stabiitet enn ned noe annet redskap som brukes nå. For fartøyer som ska nontere kraftbokk finner derfor Sjøfartsdirektoratet å måtte forange å få innsendt tegning av arrangenentet med oppgave over største arbeidsbeastning og største utsving smn kraftbokken kan ha fra fartøyets senterinje. Dessuten oppgave over fartøyets stabiitet ved krengningsprøve, og om nuig kurver over den opprettende ann (GZ-kurver) for de ugunstigste astetifee som er aktuee, sant uttaese fra Skipskontroen for hvert enket fartøy. For fartøyer som aerede har nontert kraftbokk, ska det innsendes tegning av arrangementet, og stabiitetsoppysninger søkes frenskaffet så angt det er nuig. I tiegg herti ska det for ae fartøyer ned kraftbokk innsendes tegning smn viser arrangementet av sideskott og ensearrangenent n. v., 0

6 Nr., 7. mai 95 derson disse ikke har vært godkjent av Sjøfartsdirektoratet i henhod ti de nye reger. I Meddeeser nr. 8 side er bant annet anført at en fisker nistet ivet som føge av de skader han fikk, da han be truffet av en kraftbokk eer deer av den under siste vintersidsesong på Vestfjorden. Direktoratet er i meomtiden bitt gjort kjent med at denne uykke ikke be forårsaket av en kraftbokk, men skydtes en snurpegage som kappet inn over dekk, fordi festet i rekken øsnet. I forbindese hermed gjøres oppmerksom på at kraftbokker, snurpegager og andre sike innretninger må være hensiktsmessig konstruert og anegget ha tistrekkeig styrke og være forsvarig festet, sik at uhe så vidt muig kan unngås. Fok advares ikeve not å opphode seg under kraftbokk eer nær sike innretninger smn nevnt når de er i bruk. Meding fra Fiskeridirektøren. Fiske ved ås Fra fiskerhod har det vært kaget over at skader er oppstått ved at det fiskes uovig ved nøter som står ute (ås). En vi gjøre oppmerksom på at iføge fiskeriovgivningen må fiske med håndsnøre eer ine ikke drives sik at skade vodes på annen manns not, og i intet tifee nærmere båten enn 5 meter. Overtredese av bestemmesen vi straks bi anmedt ti poitiet. Statens Lærebruk, Vardø Linje i fisketivirkning og fiskeindustri. A: 0 måneders kurs for yngre personer i asidig fiskeforeding begynner. september. B: måneders spesiakurs, særig i ferske og frosne varer, for edre personer begynner. august. Linje i tran) fiskeojer og frstoffer. O måneders kurs i praktisk produksjon, teknoogi og driftskontro begynner. september. Eevene får fritt opphod med kost i internat, fri undervisning og dekning av biettutgifter ti og fra skoen. Stipend etter gjedende reger. Søknadsfrist. jui. Vennigst sendt gratis pan og søknadsskjema ti Navn:.... Adresse:.... Statens fiskarfagskuar Laksevåg, Aukra, Trondheim, Gravda i Lo Eoten og Honningsvåg. EKKOLODD, SONAR OG RADIOTELEFONER Sisapakktau Sytråd Sekkesygarn M. STEFFENSEN & CO., Sandbrugt., Bergen - Teefon 57 Fiskeskipperina (5. august - 0. juni) Eører fram ti fiskeskippereksamen og eksanen i radioteefoni og radar. \.Iotorina (5. august ti ju) ærer opp motorpassarar ti fiskefåten. Eevane får godskrive 7 månaders verkstadtid. Fiskebåtstuertina (5. august ti ju) fører fram ti fiskebåtstuerteksamen. Ved ae inene fri undervisning) fritt opjjhad med kost) dekking av biettutgifter. Von om ån og stipend. Gjer ve og send gratis skuepan og søknadssk j ena ti Navn: Adresse: 0

7 Nr., 7. ma 95 Rapport nr. 7 om skrei- og oddetorskfisket pr.. mai 95. Anvendese An- Lever Rogn Uke- Kg Tranta An- Tota- Damp- ti Distrikt fangst fisk pro- ta fangst Hengt Satet Fersk Fiet tran annen Satet Fersk pr. h. fiskesent fark. mann tran m.m. tonn ever tonn tonn tonn tonn tonn h h h h Finnmark: Vinterfiske , -! Vårfiske... d Troms Lofoten opps.d i Lofoten for øvrig. \ _ Vesteråen... f Hegeand-Saten.. _ Nord-Trøndeag - - = Sør-Trøndeag Møre og Romsda _, = Ts j09j50 05j Mot i 95 ti / , osj o 9 - / = , ' 0 05, / J /5.. J5i / i / / / /5.. = O , Mot i 95 ti / Vårfisket i Finnmark. 5,0 O ! / / , / i / J 7( 59j ' / , 5', / ! / / Herav tråere, motorfarkoster og 8 åpne båter. Det et tistede 0 kjøpere stasjonert på and, kjøpefartøyer og er i drift 0 damperier. Herav ti hermetikk 8 tonn. Leveren er hovedsakig brukt fersk. Herav sukkersatet 87 h, herav i Vesteråen h, Lofoten 7 h, 5 Herav ti hermetikk 70 h, hvorav i Vesteråen 9 h, Lofoten 8 h, Vikna O h og Møre 0 h. 05

8 Nr., 7. mai 95 Tidig sesongstart for spiånga i Bohusen. Uvanig tidig for sesongen har spiangetivirkingen kommet i gang ute i de kassiske havfiskeværene i Bohusen, beretter «Svensk Fiskhande» nr.. Aerede et par dager før påske osset såedes et par norske fartøyer sine fangster i Skiirhamn og på Kiideshomen samt på Moosund, det ene med ca. 70 tonn førstekasses ferskfisk og det andre bort imot 0 tonn ike pen fisk, som stammet fra farvann vest for Irand. Som importør står som vanig Bohusens storsjofiskareforening, og tivirkingen igger i hendene på tivirkerforeningen, med fabrikant Yngve Andersson som primus motor. «Vi er rustet for en god sesong,» forsikrer herr Andersson. «Arbeidskraften er det så som så med på sine steder, men vi ska nok kare det, og er takknemige for at tivirkingen er kommet så tidig i gang. Det er som rege god tørketid på vårparten. En og annen regnskur gjør ingenting når fisken først er hengt.» Bohusenske storsjøfiskebåter gikk ut på første tur for sesongen kort etter påske, og detakesen be omtrent som vanig i de senere år. I fjor ga storsjøfisket pen avkastning, og det vie være bra om fere bohuseninger gide inn for dette fisket. Vi be nødt ti å importere betrakteige mengder norsk ferskange for å dekke vårt behov for spiange. Vår egen storsjøfåte bidro bare med omkring 00 tonn sådan ange, mens vi importerer et par tusen tonn for å nå opp ti en tistrkkeige mengde av spiange. Når det gjeder prisene må en regne med høyere tivirkingskostnader, eers er det for tidig å uttae seg. en annen stor fiskefåte ti vestkysten av Afrika, hvor japanerne har utviket et fiske etter «sea bream», bekksprut m. m. Sovjetsamvecet har suttet avtaer om «teknisk samarbeid og bistand» med Ghana og andre nye uavhengige stater på samme kyst, og seger sin fisk ti underpriser i disse and på basis av <<matvaretibuc ti uncerutvikete and». Dette fører ti en viss grad av markedsforstyrreser.. Japan sendte i 9 bare tråere ti farvann sør for Aaska, hvor operasjoner be påbegynt i 9 i y av Japan-US-Canada Fisheries Treaty. Japanske kider påstår at Sovj etsamvecet sendte ca. 50 fartøyer ti samme område. Japanerne mener at Sovj etsamvedet sendte sin fåte p< sauryfiske ti området utfor Sanriku, som grenser opp ti japansk territoriafarvann, fordi Sovjetunionen har igangsatt utvikingen av sine fiskerier i Nord-Stiehavet i fu skaa, idet de våren 9 på øya Shikotan bygget en hermetikkfabrikk som sies å være den største i eet fjerne østen. I j apanske fiskerikretser frykter en fremfor noe at Sovjetsamvedet også ska ta opp havfisket etter aks. For tiden beskjeftiger Sovj etsamvedet seg bare med aksefiske ved evemunninger og evene som faer ut ved kysten, sik Canada og USA gjør det. I de senere år har Sovjetsamvedet fordobet innsatsen i utbyggingen av en fåte av fryseri- og hermetikkfabrikkskip. Sike fartøyer er bitt kontrahert i Vest-Tyskand og Japan, og iknende bygges også hjemme. Ti tross for bekymringen i fiskerikretser be det våren 9 opprettet avtae meom Japan og Sovjetunionen for evering av hermetikkfabrikkskip med gunstige betaingsbetingeser. Det er bitt innrømmet Sovjetunionen 70 prosent kredit i 5 år. Senere har de feste større japanske industriforetakender suttet kontrakter med Sovjetsamvedet. Bare i 9 mottok japanske firmaer sovjetiske ordrer på brutto tonn i hermetikk- og fryseriskip. Ti tross for at disse fartøyer sannsynigvis vi bi benyttet i tunafisket, føer japanske fiskerikretser seg uroige, da disse fartøyer også kan settes inn i aksefiskeriene og andre fiskerier. japanske betraktninger i anedning av Sovjetsamvedes fiskeriekspansjon på nye feter. «Commercia Fisheries Review» (mars) er kide ti etterf0gende: «Iføge det japanske tidsskrift «Nihon Keizai» (. desember 9) føer en i japanske fiskerikretser økende bekymring på grunn av muigheten av konkurranse med Sovjets fiskerinæring, idet sovjetiske fiskefartøyer nyig har dukket opp utfor Sanriku-kysten. Som en av de fremste fiskerinasjoner i verden har Japan vært nesten fri for påtrykket fra fremmede fiskeres side på samtige fiskefet. Samvedets fiskeriutvideser overses på ingen måte av japanerne, og i et par tifeer formodes det at den japanske fiskerinæring forbigås av Sovjets. Tidigere har fiskeriprobemene meom Japan og Sovjetsambandet innskrenket seg ti aks, aks-ørret, og krabbefiskeriene i Nordvest-Stiehavet. Disse probemer, såsom fangstkvoter og bestemmeser om driften, har vært underagt Den Japansk-Russiske Fiskerikommisjon. Nå rivaiserer fiskef artøyer fra Japan og Sovjetsambandet på føgende fet:. Sovjetsamvedet sendte i 9 en større fiskefåte ti fetene utfor Sanriku, som har vært et område for Saury-fangst (en makreart), uteukkende benyttet av japanere. Sovjetfåten skapte forvirring bant de japanske fiskefartøyer gjennom misbruk av SOS-injene for kommunikasjon.. Sovjetsamvedet sendte også Sik bruker en nise-kjeveoje. At havets produkter er mangfodige viser ikke minst etterføgende, som stammer fra «Commercia Fisheries Review» (marsutgave): «Porpoise-j aw oi ( = nise-, ise- eer tumer-kjeveoj e) er et av de stoffene som hoder den amerikanske industris hju ruende. Sjøpattedyr av hvagruppen (innbefattende visse hvaer, definer og niser) har mindre kvantiteter av oje i hurom i hodet, spesiet i hjernen og kjertene ti kjeve << hengsene». Denne nise-kjeve eer definhodeoje er enefjtåence med hensyn ti kjemisk sammensetning (atskier seg fra spekkoje), og dens fysiske egenskaper gjør den utmerket skikket som smøremidde for kokker, mikrometre og andre fine instrumenter. Mens markedet for disse spesiee ojer forståeigvis er ite (en gaon sies å være nok ti smøring av minst en miion kokker), er det ikke desto mindre betydningsfut. Syntetiske ojer har overtatt på visse bruksområder, men de feste viktigere industriseskaper i USA bruker i hvert fa små mengder defino j e i særskite øyemed, vanigvis kombinert med ojer fra andre kider. De resuterende smøremider har et meget avt stivningspunkt, idet de behoder sin fytende status ved temperaturer ned ti minus 0 grader Fahrenheit, og de er meget motstandsdyktige overfor oksydering, «gumming» og for- 0

9 Nr., 7. mai 95 dampning. Dessuten er nise-kjeveoje på grunn av sitt unike fettsyreinnhod forhodsvis mer ojeaktig enn andre ojer. Egenskapenes kombinasjon fører ti at de brukes på deikate mekanismer, som straks må fungere gatt etter å ha stått stie i ange perioder. Forretningsmessig everanse av nise-kjeveoje be etabert i hvafangsthavnen New Bedford, Mass., i midten av forrige århundre, men bare raffineringsprosessen utføres der i dag av en eneste gjen værende raffinør. Den nåværende råvarekide er grindhvaen, en av de største bant definene som tas ved Newfoundand. Kjøttet seges ti minkfr, spekket benyttes ti oje for såpefremstiing etc. og hodeojen skipes ti New Bedford for raffinering og formuering. Intensivert sovjettisk og japansk fiskeriutfodese utfor Aaska. Etterføgende artikke er hentet fra apriutgaven av «Pacific Fisherman» og er skrevet av Ronad C. Naab. Fiskerioområdet, som grenser opp ti Aaska, er et av verdens rikeste, og her møtes interessene ti to av de internasjonae havfiskeriers supermakter - Japan og Sovjetsamvedet - med de amerikanske fiskeriinteresser. Disse gir seg uttrykk i et driftsmønster av kystfisketypen med anding av fangstutbyttet ti andfaste tivirkingsanegg. Det skrives: «Siden disse utenandsk(' fiskerier begynte å ekspandere har Bureau of Commercia Fisheries og Coast Guard i feesskap patrujert området utfor Aaska. I 9 utseite fem kystvaktkuttere og Byråets «] ohn R. Manning» en distanse av mies under patrujetjeneste i det østige Nord Stiehav og i Beringshavet. Den seiende patruj etjeneste be suppert med fypatrujering ved hjep av angtrekkende fy fra kystvaktstasj on ene ved Kociak og på Annette Isands. De utføy en distanse på mies. Japanske operasjoner: Om ag 700 skip be utkarert fra Japan i 9 for å beskjeftige seg med fiske vecgående Aaska. Innbefattet heri befant seg også den japanske akse-havfiskefåte bestående av fabrikkskip og 9 edsakende crivgarnfartøyer. Fiskeme og oje: De japanske fiskeme- og ojeprocuse rende fåter i det østige Beringshav tate fem fabrikkskip edsaket av nesten 50 tråere. Den første av disse fåter kom på fetet i midten av apri og ved utgangen av mai var samtige fem i arbeid i Øst-Beringshavet. King crab fisket: Det japanske King crab fisket utfor Aaska be i 9 utført av to fabrikkskip, som hvert var edsaget av garnsettingsbåter (tange nets). Hvert fabrikkskip hadde ombord 8 små båter som be benyttet ti trekning og opptaing av garnene. Disse fåter ankom i mars ti farvannet nord for Aaske Peninsua og forbe i området ti de i september hadde oppfyt sine fangstkvoter på i at kasser. Shrimp fishery: Et fabrikkskip for sjøkreps, edsaget av tråere, opererte i det østige Beringshavet så godt som gjennom hee 9. Nok et fabrikkskip, også edsaget av tråere, trådte inn i fisket i apri og opererte hovedsakeig nord av Pribioføyene. Kveite- og sverdfiskfangst: Japanerne beskjeftiget sju inefartøyer, hvorav et også drev tivirking, i kveitefisket i Øst Beringshavet i 9. De fisket i det omtvistete Triange Area ea sesongen åpnet i mars, og fant akkurat som nordamerikanerne at kveitefangstene var meget små. Japanerne a hurtig driften om ti andre sorter, først og fremst sverdfisk og rockfish. Dette aternativ viste seg også å være fruktesøst og i sutten av apri forot den japanske inefåten Øst-Beringshavet og fyttet ti banker utfor Sibir. De vendte ikke tibake ti Aaskaområdene. En ikke ventet begivenhet i eet forøpne år var sju japanske inefartøyers ankomst i Guf of Aaska ti farvannene i nærheten av Kociak Isand. Undersøkeser av disse skips virksomhet tydet på at de tok utmerkete fangster av sverdfisk og en de rockfish. Ikke noe tydet på at det fantes aks eer kveite i deres fangster, og deres virksomhet innebar derfor ingen overtredese av bestemmesene fra Internationa North Pacific Fisheries Commission. Underretninger vedrørende japanske fartøyer med isens for fiske utfor Aaska avsørte at inefartøyene ikke hadde autorisasjon for operasjoner i Guf of Aaska. Hvafangst: Den japanske hvafangst i Nord-Stiehavet i 9 å på samme nivå som i de nærmest foregående år. Tre hvakokerier (fabrikkskip) var hver edsaget av 7 fangstbåter. Laksefishet: Det japanske hav-aksefiske i 9 innbefattet fabrikkskip med 9 garnbåter. Disse fåter avvek betrakteig fra tidigere driftsmønster; rapportene sa grunnet små fangster. I annen havpart av jui og i begynnesen av august trakk minst en av fåtene seg inn i området nær Adak, tett oppti injen på 7 5 grader vestig engde, hvor japanerne iføge INPFC ska frastå fra aksefiske. Et stort anta umoden Bristo Bay-aks befinner seg eer på den tid av året. Ansagsvis tok japanerne nesten miioner umoden aks som eers vie ha returnert ti Bristo Bay i 95. Fiskeriene i Guf of Aaska: I fjor ga japanerne seks tråere isens ti operasjoner i Guf of Aaska, nemig fire fabrikk hekktråere, som hovedsakeig fisket etter Stiehavs-uer, og to mindre sicetråere som drev sjøkrepsfangst. Observatører fra Bureau of Commercia Fisheries befant seg ombord i tre av hekktråerne for å same bioogiske data om virkningene av tråfisket på bestandene av kveite og King crab. U.S.S.R.'s ojjerasjoner: Sovjetsamvedets fiskeriutfodese utfor Aaska be økt for femte år på rad i 9 og ekspansjonen gj a et både fiskesorter og områder. Forøpne år var over 500 sovjetskip knyttet ti fiskerier i Aaskaområdet. Sidefisket: Bant de viktigste drifts grener for Sovj etfisket i de senere år er tråfiske etter sid om vinteren hovedsakeig nord og vest for Pribioføyene. I 9 begynte dette fiske i januar og innbefattet i begynnesen av februar over 50 skip. Fisket etter Stiehavs-uer: Den første sovjetfåte som beskjeftiget seg med uerfiske viste seg i Guf of Aaska utfor Yakutat i mars, ea sidefisket i Øst-Beringshavet var begynt å ebbe ut. I mai oversteg antaet av skip i dette fiske 50. Sovjet trakk ikke sin fåte tibake fra Guf of Aaska ea det dårige vinterværet satte inn, men hodt for første gang en tråerfåte på 5 ti 5 skip i farvannet gjennom hee den bedragerske vintersesong. King C-ah-fisket: I 9 gjorde Sovjet bruk av utramoderne fabrikkskip i King crab-fisket i nærheten av Aaska. Hvert av fabrikkskipene var edsaget av tre «tange net setting trawers». To tråere utførte fiskerispeicingstjeneste. Hvert fabrikkskip hadde små båter for opptaking av garn. Et av krabbefabrikkskipene viste seg uventet nær Chirikof Isand sørvest for Kociak i begynnesen av apri. Utenriksdepartementet protesterte straks mot dette King crab-fiske i Guf of Aaska. Innen to uker hadde fabrikkskipet trukket seg tibake ti Beringshavet og ytterigere sovjetisk King crab-fiske på Guf of Aaska forekom ikke i 9. 07

10 Nr., 7. mai 95 Hvafangst: I fjor drev fire sovjetiske hva-fabrikkskip med nesten 50 fangstbåter hvafangst på bestandene nær Aaska. Sjøkrepsfisket: I fere år har sovjetnæringen gitt uttrykk for å ha interesse av å begynne et sjøkrepsfiske utfor Aaska. Ubekreftete oppysninger antyder at en begynnese be gjort i 9. I 9 satte Sovjetsamvedet definitivt i gang et tråfiske etter sjøkreps utfor Aaska. Sovjettråere av en ny type be iakttatt å drive krepsefiske i nærheten av Pribioføyene i samme område hvor japanerne vanigvis driver dette fiske. I sutten av oktober be to av disse nye tråere iakttatt sørvest for Kodiak, hvor de fisket kreps på et område som for øvrig også benyttes av japanerne. Utenandsk forstyrrese av United States fiskerivirksomhet: Den utenandske fåtes fortsatte ekspansjon har brakt dens fiske inn på områder som faer sammen med US fiskerier, hviket ibant har resutert i koisj aner med våre fiskerier. Såedes hadde King crab- og kveitefiskere som opererer med faststående redskap angt fra and sammenstøt med de fremmede fåter. Samtige koisjoner meom United States fiskerivirksomhet og utenandske fiskefartøyer skjedde i Guf of Aaska, hovedsakeig i Kodiak-området. Et hyppig påtat probem var sovjetfåtenes okkupasjon av tradisjonee kveitebanker. De russiske fåter har funnet at eggene på Fairweather, Portock og Abatross bankene er produktive uerområder. Ofte har våre kveitefiskere når de kom på disse banker funnet det dumdristig å sette redskapene midt bant en mengde tråere, da redskapstap syntes uunngåeige. Utenandsk forstyrrese av vårt økende King crab-fiske be mindre i 9. Bare 9 amerikanske teinesetninger be rapportert tapt på grunn av utenandske fiskefartøyer mot over 00 i 9. Den avorige begrensning av King crab-driften på grunn av jordskjevsødeeggesene i Kodiak den 7. mars reduserte uten tvi muighetene for sike konfikter. En annen betydningsfu faktor var imidertid at sovjetfartøyene åpenbart søkte å unngå områdene med konsentrasjoner av teinesettinger. Etter at avtaen om redskapskonfikter meom USA og USSR var bitt formuert i sutten av juni avsto sovjettråerne fra fiske i det beskrevne krabbeteineområde utfor Kodiak, skjønt avtaen ikke be ratifisert før mot sutten av året. Japanske tråere fisket derimot fortøpende innenfor dette samme teineområde og hovedsakeig utfør sørvestige Kodiak Isand. Samtige teinetap som skydtes japanerne, forekom innenfor området, som beskrives i den russisk-amerikanske avtae. Ordningen som Taiyo Fishing Company traff gjennom et datterseskap i Anchorage, hvorved amerikanske fiskere fikk erstatning for teiner tapt på grunn av japanske tråere i Guf of Aaska er interessant. Denne manøvre var, be det sagt, beregnet på å foregripe opprettesen av en interstatig avtae iknende traktaten meom USSR og US, som forbyr tråing innenfor visse områder utfor Kodiak. Dansk fiske i apri måned. Iføge den offisiee beretning om Danmarks fiskerier i apri utgjorde månedsfangsten tonn, hvorav tonn be evert av utenandske, hovedsakeig svenske fartøyer. Fangsten Isands eksport av fiskeprodukter ti de enkete and Tonn Tonn 95 9 Ki p jjfisk: Vest-Tyskand.... Tota Begia Frosset fiskeavfa: Brasi Tota.. Storbritannia.. 5 Sverige Itaia Panama.... Fiskehermetikk: Venezuea.. 5 Tota Vest-Tyskand 99 Storbritannia.. Danmark.. Satfisk, utivirket: Finnand.. Tota Frankrike.. Storbritannia.. 7 Danmark.. 5 Fiskeme: Heas Tota.... Itaia.. Storbritannia.. Vest-Tyskand 7 Nigeria.... Tørrfisk: Tota Heas.... Sverige.... Vest-Tyskand Tota Sideme: Itaia Begia.. Kamerun.. Nigeria Storbritannia.. Danmark.. Finnand.. Iset fisk: Nederand Tota Irand.. Storbritannia Poen.... Vest-Tyskand 8 8 Sverige Tsjekkosovakia.. Rundfrossen fisk: Vest-Tyskand Tota Austraia.... T orsketran: USA Tota.... Storbritannia USA.... Frankrike Danmark.. tiden januar 95 og 9. Tonn Tonn Tonn Tonn Finnand.. Poen.. 50 Sveits Sverige Andre and 0 Sidoje: 5 5 Tota Storbritannia.. 9 o Vest-Tyskand 75 Frossensid: Tota.. 7 Frankrike Poen.. 00 Romania 7 78 Tsjekkosovakia Vest-Tyskand 00 7 Satet sid: Tota USA Finnand Nederand 50 Sovjet Danmark Sveits Sverige Tsjekkosovakia Frossen fiskefiet: Tota USA Storbritannia Frankrike.. 78 o 8 Itaia

11 Nr., 7. mai 95 å 000 tonn høyere enn i apri i fjor, mens den å tonn tibake for mars i år. Det be andet 00 tonn fatfisk, hvorav 900 tonn rødspette og 00 tonn sandfyndre, resten skrubbe. Det var ingen vesentig forskje meom dette utbytte og de tisvarende i fjor og i mars i år. Av rødspettefangsten be 00 tonn fisket i Nordsjøen. Utbyttet av torsk utgjorde tonn, som er 000 tonn mer enn i apri i fjor, men 000 tonn mindre enn i mars i år. I den østige og vestige Østersjøen be det tatt henhodsvis 800 og 00 tonn, i Nordsjøen 00 tonn, i Bethavet og Kattegat 800 og 500 tonn. Sidefisket ga 000 tonn tonn mer enn i apri i fjor, men 000 tonn mindre enn i mars i år. Fra tråfisket i Nordsjøen stammet tonn, Skagerak tonn, Kattegat 500 tonn og Bethavet I 00 tonn. Av fangsten be 0 prosent avsatt ti konsumforhod, det øvrige ti sideme og oje. I Nordsjøen be det fisket 00 tonn tobis. Utenom siden som sogtes ti sidoje, be det fisket atskiig hyse, hvitting og øyepå, som bare be brukt ti me. Fra Nordsjøen og Skagerak be det herav innbrakt 000 og 000 tonn. Laksefisket i Østersjøen, hovedsakeig med drivgarn, foregide på fangstpasser i Danzigbukta, angs den batiske Østersjøkyst, ved Stopebanke og sydøst av Dueodde. Fisket som var veksende, ga 50 tonn mot 85 tonn i apri 9. Fangsten av krepsdyr nådde 7.5 tonn, hvorav 0 tonn dypvannsreke og 00 tonn sjøkreps, som for det meste be fisket meom Hansthom og Norge, 0-0 sjømi syd-sydvest av Manda, 5-0 sjømi nordvest av Hirtshas samt ved Faden grund. Av skje be det hovedsakeig på Limfjorden tatt 500 tonn og av sjøstjerner tatt 00 tonn. Itaias innførse av visse fiskeprodukter i januar 95. Som utdrag av den offisiee utenrikshandesstatistikk gis nedenfor en oppgave over Itaias innførse av tørrfisk, sat- og kippfisk i januar 95: Innførse 00 kg 000 Lire Tørrfisk: Tota.... Herav: Isand... Norge.... Baccaa (sat- og kippfisk): 'rota Herav: Vest-Tyskand Norge.. Danmark Canada Doktordisputas i København om fjesingstikk Fjesingen, som er kjent for sine giftige pigger, er også en ekkerbisken, og er bant annet i Sverige en etterspurt uksusfisk I Danmark og Norge er etterspørseen ti konsum meget ringe. Fisken forekommer forhodsvis hyppig i Kattegat og Skagerak Havforsker Arvid Hyen har skrevet en artikke om den i «Fauna» nr I «Dansk Fiskeritidende» (7. mai) berettes det at ege Ejnar Skeie, København, siden 957 har studert fjesing og fjesingstikk, og at han den 8. apri forsvarte en doktoravhanding om fjesingstikk ved Københavns Universitet. Fjesingstikkene kan i giftighet sammeniknes med huggormbitt, sier han. De siste er ivsfarige, men fj esingstikkene er de mest smertefue. Det skydes at piggene i den forreste sorte ryggfinne og piggene på hvert av hjeeokkene innehoder en meget kraftig gift. Skeie uttate at ti han gikk i gang med sitt arbeid, antok man at stikkene fra forreste ryggfinne var de giftigste. Det er ikke riktig. Den pigg som sitter på hjeeokket er oppti 50 prosent giftigere. Fiskerne har vanskeig for å gardere seg mot fjesingstikk Piggene er kraftige nok ti å kunne trenge gjennom hansker og støver, men det er muig å fremstie både vaksine og serum ti bekjempese av stikkene. Da tifeene er så få er er det imidertid ikke bitt fremstiet hverken det ene eer det annet. Lege Ejnar Skeie uttaer at det vi være en stor forde hvis fiskerne hadde serum med seg ombord ti indring av smertene. Serum kan hode seg meget enge forutsatt oppbevaring i kjøeskap. Vaksinering av de mange fiskere vie fae upraktisk Fjesingstikkene er uhyre smertefue. Det skydes at bodkarene trekker seg sammen, og at en de av de røde bodegemer går i oppøsning. På den måte forstyrres bodets surstofftransport. Fjesingstikk kan i de avorigste tifeer forårsaket kodbrann, og smertene har for enkete fiskere vært så vodsomme at de sev har skåret av den finger som er bitt stukket av fjesingen. Lege Skeie oppyser at han er bitt fortat at en fisker en gang er død på Lemvig sygehus, som føge av f j esingstikk Hvis fjesingen bir nediset ike etter fangsten, kan giften hode seg i fere dager. Derimot bir giften virkningsøs, hvis fisken er fanget i varmt sommervær og igger i soen i et par timer. Så vidt «Dansk Fiskeritidende» om saken. Det kan tiføyes at fjesing forekommer forhodsvis hyppig på Sørandet, og at fiskerne der gjerne kaer denne fisk for Pettermann. Stor pigvar-fangst. At en fremdees kan gjøre uvanige fangster, formodentig på betingese av godt kjennskap ti fiskefetene, be nyig bevist i Aberdeen da den okae tråer «George Craig» kom in med 80 kasser fisk, hvorav de 80 var piggvar. Fartøyet hadde fisket på et fet 0 mies utfor Aberdeen. Piggvaren utbrakte fra i -5-0 ti i pr. cwt. og hee tråerfangsten ga dermed i 7 («Fishing News». mai). Økende britiske frossenfiskta. «Fishing News» (. mai) oppyser at produksjonen av hurtigfrossen fisk i 9 å itt over tonn mot 58 0 tonn året før. Konsumentpakninger utgjorde 0 9 tonn mot 0 7 tonn året før. Hovedøkningen fant sted i buk og større pakninger (anstathushodninger), nemig fra 7 5 tonn ti tonn. Omsetningen på hjemmemarkedet sprang opp fra 7 90 tonn ti tonn, hvorav 0 tonn buk og større pakninger mot 9 5. tonn og 7 9 mot 78 tonn konsumentpakninger. Herunder noterte importen seg for 9 tonn (8 78), med 99 tonn (0 5) og 8 70 tonn (8 97) av de to kategorier. Eksporten steg fra 9 9 ti 0 0 tonn. 09

12 Nr., 7. mai 95 Rapport ti Fiskeridirektøren vedrørende eitetjenesten med MjS <<Arne Hovden>> på stor- og vårsidfiske og Nordsjøen 95 Ved fiskerikonsuent Vermunc Dah Båten kon ti Bergen den 7. februar, hvor en tok ombord noen utstyr, og gikk så videre nordover. Storsidfisket begynte den 5. februar utenfor Grip og «Johan Hjort» og «Sterkodder» var på fetene fra Buagrunnen og nordover. Den første uken foregikk fisket i det sydige området fra Harøyfaene i syd ti Skamen i nord. Været var bra og fisket var eget godt for snurperne. For garnbåtene og tråerne var det mindre fangster. De beste registreringene hadde en i området 0kring Buagrunn, hvor vi anviste en de gode kontakter for snurpefåten. Lørdag 0. februar k0 det inn ca h fra dette ornrådet. Ukekvantumet var ca., i. h. Sida stod fra bunnen og ga ikke grunnag for botnagarnsfiske. Lørdag. fe btuat var en i Kristiansund og hadde kontakt med sideaget, og konsuent Rokstad 0bord i «Sterkodder». Det hadde samet seg en stor fåte med botnagarnsbåter i Kxistiansund, og disse og sideaget Tegnet ed at «Arne Hovden» i størst nuig utstrekning skue ete for denne fåten. En be enig ed sideaget og Rokstad 0 at «Arne Hovden» skue forsøke og dekke det sydige område best uig, og undersøke de områdene der det var uigheter for botnagarnsid. I uken ha. februar ti 8. februar var det varierende værforhod opp ti stiv notcig kuing ned snøbyger. Fisket var derfor meget væthindret. Onsdag og fredag var det tota andigge. De to første dagene i uken be det i 0rådet Griptarene Buagrunnen tatt ca h sid. Registreringene var hencees best i dette 0rådet. Torsdag var en i området ved Griptarene. Været spaknet utover dagen og en registrerte en de mindre forek0ster angs bunnen. No en garn båter forsøkte ned prøvesett, nen de feste drog svatte garn. Den beste botnagarnsbåten hade om kveden ca. 80 h. Noen båter satte nattsett, men fikk ikke dra neste dag på grunn av stiv nordig kuing. Lørdag var været noe bedre og en de garnbåter forsøkte å dra overstått bruk. Det var ye sid på setningene, oppti 50 h pr. sett. Fere av båtene set av reisingene på grunn av stor fangst og tung sjø. Det var bare få båter s0 arbeidet på grunn av dårig vær, den beste hadde ca. 00 h. Mandag. ars k. O 00 gikk en ut fra Kristiansund og undersøkte fetene ved Griptarene og Bøføingen. Meget gode registteringer ved bunnen. Været øket på ti stiv sydvest kuing ed snøbyger. Gikk sydover etter oppfordring fra oppsynssjefen, for å undersøke fetene sydover ti Svinøy. En be nødt ti å gå innaskjærs på grunn av været. Onsdag. apri spaknet det, og en undersøkte utenfor Fauskene og Vaaboerne. Oppe på enkete grunnskaer registrerte en noe s0 vi hodt for fisk, og ved å bruke svenskepik viste det seg å være store mengder med småsei. De føgende dagene undersøkte en 0rådene ved Rundø, Svinøy, Skorpefaket, VIebotnen, Langgrunnsøya og FjærtoftgTunnen, uten brukbare registreringer. På vestsiden av Fjærtoftgrunnen fra 70 fv. og vestover registrerte en nange gode kontakter, og snurpefåten var i arbeid på hee strekningen herfra og nordover ti Buagrunn. På det grunneste på Buagrunn foregikk det fra onsdag ti fredag et meget godt settegarnsfiske. Sida var at begynt å kvite sjøen, og en hadde inntrykk av at den aerede var på utsig fra and. Lørdag var det igjen stiv sydvest kuing, og fiskefåten gikk ti ands. Vi gikk nordover og undersøkte Ramsøy fjorden og utover ti Haugjega. Noen svake registreringer nord av Haugjega, eers ingen registrering. Lenger vest var det ikke eteforhod. Sydvestkuingen fortsatte og fåten måtte igge i havn. Onsdag O. nars fikk en meding fra Fiskeridirektøren 0 å trekke sydover og ete angs kysten. No en snurpe båter var gått sydover ti N orcsjøen og Skagerak. Været var frendees frisk bris ti iten kuing, s0 spaknet noe 0 kveden. Vi undersøkte utenfor Orskjærene, Buagrunn, Harøyfaene og Fjærtoftgrunnen ti vest av Storhomen. Bare svake og spredte registreringer. Botnagarnsbåtene suttet av og gikk ti ands, og de son var sydfra gikk sydover. Det så ut son eet neste av sida sto ved bunnen 0

13 Nr., 7. mai 95 og gytte i de dagene eet dårige været sto på. U ten tvi hadde det bitt et eget godt botnagarnsfiske både på Griptarene, Bøføingen og Buag unn on været hadde vært agig. Denne svikten var særig bekageig både for garnfiskerne og tivirkerne da denne siden egnet seg bra ti bedre anvendese. I det hee ødea været svært eget for fiskefåten, og resutatet vie etter a sannsynighet bitt atskiig bedre under gunstige værforhod. Fredag. ars undersøkte en Toftevika og sydover ti \arstein. Ingen sidekontakter, nen en de] sei på grunnene. Lørdag everte en opp en de nyongarn på fiskericirektoratets ager, og tok onborc O torskegarn ti noen spredte forsøk i Nordsjøen. I uken fra 5. ars -. nars var det dager med fra iten ti stiv kuing. Vi fikk ikeve undersøkt 0nrådene angs and fra VIarstein ti Skudenes. Fra Sebjørnsfjorden ti Ryvarden var det en de kaggesett i indre poer og viker. I Brandasund var vi innon og kontaktet en fisker son drev dette fiske, og fikk santidig se sida. Det var vanig gytesid med rogn og meke, størrese fra 0- cm. Fangsten var heer snå, noen få havkasser pr. dag. En hadde ingen registreringer eer kontakter i områdene som kunne være brukbare for fiskefåten. Vi fant heer ikke noe brukbart i 0rådene Røver, Urter, Nyvingen, Geitungen, Ferkingstadøyene og Utsira. Fra mandag. ars ti og med fredag. mars var det brukbart vær, og en undersøkte og ette i NordsjØen. En gikk 50 mi vest av Utsira og krysset angs revkanten sydover ti sydvest av Lista. En de spredte registreringer fra vest av Utsira ti vest av O brestad, derfra meget gode registreringer ti vest av Egerøy, og videre en de spredte kontakter sydover. I 0rådet hvor det var est sid var det saet en meget stor fåte av drivere og tråere, og det var vanskeig for snurperne å komme ti. Sida sto dypt 0 dagen, hest fra 80 ti 0 :Ev. On natta fra 5 fv. og nedover. Tirsdag be det tatt noen snurpefangster i ysingen on morgenen og ike ens i mørkningen om kveden. Beste fangst 500 h. To båter sprengte redskapene i sid og akre. I de føgende dagene krysset en nordover og undersøkte het ti nord av Vikingbanken både på dypt og grunt vann. Tyngden av sida sto i renna i dybden neon 0 fv. og 70 fv. En hadde inntrykk av at sida seg sakte i nordig retning. Fangstforhodene var fortsatt vanskeige for snurpefåten, nen fytetråerne fikk gode fangster. På grunt vann fant en bare spredte registreringer på ekkooddet og ingen brukbare kontakter for snurpefåten. Grunnbanken be undersøkt het fra Vikingbanken ti sydvest av Egersund. Inne i Skagerak drev «Thor Iversen» undersøkeser, og en fant det derfor ikke nødvendig for oss å undersøke det onuådet. Onsdag - torsdag og fredag be det tatt en de nincre snurpefangster både vest av Egersund og vest-sydvest av Utsira. Ca. 0 i vest-sydvest av Utsira sprengte noen båter reeskapene, og noen få hadde fangster oppti 000 h. Lørdag 8. ars be det stiv sydøstig kuing, og vi gikk inn ti Vedavågen. VIandag 9. ars gikk en ut fra Utsira og styrte nordvest. Været var bra ti å begynne ned, en øket på ti nordvest kuing. U tover tirsdag spaknet været og en fortsatte vestover ti vestsiden av Vikingbanken ti en var på N 00' og krysset deretter Østover ti revkanten. Bare svake registreringer på ekkooddet, ingen asdickontakter. Forsøkte torskegarna i bakkekanten på 80 fv., nen fikk ingen fangst. Krysset videre sydover e0n 90 og 0 fv. Fint vær, bare små spredte registreringer på ekkooddet og asdic. Ingen brukbare kontakter for not. 0 kveden satte en garna på Korabanken, og fikk O fisker neste dag. Gikk over Korabanken for å undersøke på vestsiden. Bare spredte registreringer sydover ti Lingbank og Vestbank. I det sydige 0rådet undersøkte en dybder e0n 0 og 50 fv. Om kveden satte en torskegarna på revkanten sydvest av Egersund, dybde 75 :Ev. Noen svake registreringer ved bunn. Fredag. apri, meget god fangst på de O torskegarna, ca. 0 fisker pr. garn, for det meste yr. Fisken gikk i sid. Undersøkte videre innover i renna, og fikk gode sørregistreringer fra 0 fv. kurven og østover. Sida sto i dybden fra 50 ti 00 fv. Snurpefåten å og kastet på enkete små topper s0 ettet eom k og Senere gikk sida dypere, og eet be bare tatt noen enke få fangster, og disse var bandet med makre. Det be sutt på registreringen når en kom sydvest av Lista, og ike ens var det ingen registrering innover grunnbankene. Lørdag. apri gikk en in ti Egersund og kontaktet sideaget. Fra mandag ti onsdag undersøkte en i «Renna» fra sydvest av Egersund ti nordvest av Utsira. VIandag anviste vi en de sid s0 var brukbar for not i et område vest av Egersund, hvor det ikke var båter. Det be en de kasting, beste fangst ca. 500 h. Videre fant en neget gode registreringer nordover fra rett vest av Obrestad ti vest av Utsira.

14 Nr., 7. mai 95 Sida sto dypt og var meget vanskeig å fange for snurpefåten. En a merke ti at en de fytetråere fikk gode fangster. Det så ut som sida trakk nordover i den dypeste deen av «Renna». Registreringene er noe av det beste jeg har sett i Nordsjøen, og, det skue være gode muigheter for fortsatt godt fiske når åten kmnner i sjøen og sida trekker ner innover not grunnbankene. Torsdag 8. apri øket vinden på ti sydøst kuing. Fiskefåten gikk i and for å sutte av før påske. En gikk med «Arne Hovden» nordover ti Bergen for å evere torskegarna og avsutte eitetjenesten. \ens en var ute hadde en samtaer med fiskefåten fere ganger om dagen og sendte meding ti FiskeridirektØren annen hver dag.

15 z ::os ~ IV :' ~ o O'.' TOLLSTEDER 0 Fredrikstad 0 Oso Kristiansand.... Egersund.... Stavanger Kopervik.... Haugesund Bergen Forø.... Måøy Åesund.... Mode.... Kristiansund.... Trondheim 5 Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø.... Andre.... Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti. mai og uken som endte. mai 95. Tonn. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen Fersk Fersk Fersk sid og sid og Fersk Fersk rød- Fersk Fersk yr Fersk Fersk makre- Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen Frossen storsid vårsid brising b~sing aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre størje pigghå eers at j håbrann rokke å fisk i at storsid vårsid -~ ~--- Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.,stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr O :. 57! O :8 8 O 7 O 9 ' , ! MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet. TOLLSTEDER Frossen sid eers 0 Frossen sid i at aks 0 --c----:- Rundfrossen Rundfrossen kveite 0 Rund- Rund- Rund- Rund- Annen Rund- Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Satet frossen frossen frossen frossen rund- frossen e. kjøt e. kjøt hyse- torske- sei- steinbit- uer- sid- fiet fiet torskemakre makre- pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers i at fisk i at størje fisk hyse eers X 5 X X 5 0 Fredrikstad 0 Oso Kristiansand.... Egersund.... Stavanger Kopervik.... Haugesund Bergen Forø.... Måøy Åesund.... Mode.... Kristiansund.... Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø.... Andre.... I at... I uken... Stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,---~~~stat. nr.,st~~(nnr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.,~~~~~stat. nr Stat. nr. ~(nnr S ~sin r. ~otr ' 09 O 5 5 O O O ' O 50 _ ! !! 5 I I i w -w

16 w -~ IVo<eri- Satet Satet Satet Satet Satet Annen Kipp- Kipp- Sid- Høgvit. storsid bank- isands- sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk KH;:-t Røykt Hum- Seoje oje, Hai- hod. Medisin- nærog sid sid eers i at fisk torsk sei eers torsk ange eers sid mer Reker rå rå trat tran, oje tran vårsid TOLLSTEDER \ i at X 9 x 9 x 9x 9x5 9 x 9x7 9 x8 0x 0x 0x 0x ~ Stat. nr Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. 00. =- Stat. 00. =r t Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr nr , , ,0, 50 50,50, 08, , , , Fredrikstad = s Oso i O 7 Kristiansand... _:, Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen O Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund O Trondheim Bodø =i 80 78! - - =i = = Svovær Tromsø Hammerfest Vardø r Andre... O Iat 80 S j8 i 87] 88 i 7 I uken z :os!:i -.J :' ~- _",..0 C' n TOLLSTEDER Bank og Raff. etc. Herme- Herme- A. sid-~ Middags- Annen Fiske- Fisk i Spesia- ~ti~ Skadyr. Fiske- Annet Tang-og R: 0 ~. br. b.. ~ran sjødyr- tisk tisk. herme- Meke herme- fiske- herme- hav- be-.:; ~.::::.:;::;- herme- Side- ever- fiske- tareme ~tjenig Ra. semdustn- at og fiske- brising småsid Kippers tikk tikk herme- tikk konserv. handet ~.,, R tikk me me me ti men- skmn tran og ojer røykt tikk i at sid J o ~ neske b.tr.avf. x x 5x ~ :Oi,_. 5x 5x 5x5 5x 5x7 f 5 øde 5x9 tr. m. v t. o..., X 8 St 05 Stat. nr. S S Stat. nr. S S 5X Stat. nr. S S S S S S t t 50 ~ St t t 50 ~r _ tat. nr. Stat. nr. tat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr _ 9, St i t 0 ~r. tat. 0. nr. tat. 0. nr. St 0 ~. t 7 ~~ 05 0 _ 9 tat. nr. tat. nr. tat. nr. tat. nr. tat. nr. tat. nr Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø.... Måøy Åesund.... Mode.... Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø.... Andre = = = = 7 /8 = ~~~ 0 = = I at I I uken