UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 18. MAl

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. MA 97 0

2 fi~k(j~ GANG 8. MA ÅRGANG 0 A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Reger for god pra<sis i behanding av fers< fisk (forts. fra f. nr.) 407 Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Postboks 85/ Bergen Teefon: {OS) 0 00 UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto 80/08/0474 Bergens Kreditbank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 40,00 pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 40,00 pr. år. Øvrige utand kr. 50,00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Fiskerioversikt for uken som endte. mai 97. Værforhodene i uken som endte. mai var for det meste bra. Under vårfisket i Finnmark igger torskeutbyttet stadig tibake for fjorårets. Øvrige sorter ga et større utbytte enn samme uke i fjor. Sunnmøre og Romsda hadde stor tigang på ange siste uke, Sogn og Fjordane meget pigghå. Makrefisket med garn er moderat, best utfor Vestandet, smått i sør. Årets første omsetning av å fant sted i Fjordfisks distrikt. På de peagiske fiskeriers område hadde man bra tigang på tobis fra Nordsjøen. Fisk m.v. utenom sid, tobis og øyepå. Vårfisket i Finnmark: Det be i uken andet 87 tonn fisk og 44,8 tonn reke mot 090 og 45 tonn foregående uke. I fjor samme uke hadde man 049 tonn fisk og 57,6 tonn reke. I fisket detar det 85 farkoster med 4 mann mot 976 båter og 7 55 mann i fjor. Totautbyttet av vårfisket er på 67 5 tonn fisk mot 7 8 tonn i fjor. Med trå er det i år fisket tonn, med garn og not 5 98 tonn, med ine 94 tonn og med snøre 4 78 tonn. Ukens torskeutbytte be 595 tonn mot 67 tonn uken før og 004 tonn samme uke i fjor. I at er det andet 4 84 tonn torsk, hvorav hengt 96, satet 4 60, iset m.m. og fietert 8 80 tonn. Av øvrige fiskesorter be det i uken andet 57,6 tonn hyse, 49,4 tonn sei,,9 tonn kveite, 90,4 tonn steinbit, tonn uer, 97, tonn båkveite. T otautbyttet av skrei og vårtorsk har nådd opp i tonn (i fjor 80 78), hvorav hengt 9 79 (4 59) tonn, satet 8765 (887) tonn, iset m.m. 950 (454) tonn, fietert og frosset 4 5 (47 904) tonn samt produsert av damptran (84 54) h. Fisket i Troms ga i henhod ti rapport fra Fiskeriinspektøren ukeutbytte på 87, tonn mot 808 tonn uken før. I ukepartiet inngår 445,8 tonn torsk, 8, tonn sei, 5,4 tonn brosme, 0, tonn hyse,,5 tonn kveite, 9,6 tonn båkveite,, tonn uer,,9 tonn steinbit og 4, tonn reke. Andenes: Det medes om bra fiske med fangster på kg sei på garn og inefangster oppti 000 kg, mest brosme. I ukens øp kom to tråere inn med 60 og 7 O tonn, mest torsk. SørHegeandSørTrøndeag: I dette område be det i uken som endte 7. mai andet 9 tonn fisk, hvorav 9 tonn torsk, 48 tonn sei, tonn yr, tonn ange, 98 F. G. nr. 0, 8. mai 97

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar. mai 97. :Fiskesort Meng Ising og Sa Hende frysing Rund Fiet Anvendt ti ting ging tonn j tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk Annen torsk. 59 Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer... Steinbit Reke Annen fisk.. «pr. 5/57 j49 698! «pr. 6/ j /5645 Her tonn me tikk Opp ma ing tonn Lever 7908 h. Rogn 6 h, hvorav 60 h satet, 7 h fersk. Damptran 45 h. 4 Herav tonn rotskjær. Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar. mai 97. Fiskesort Anvendt ti Meng Ising og Herde frysing Rund Fiet Sa Hen Dyre ting ging me tikk for tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite... 9! 9 Båkveite... 9\ 90 0 Fyndre Uer Steinbit Annen... zj _:, Reke I at j5 476! 697 j8 0j0 875j «pr. 5/ , 4 j8 8j 906! «pr. 6/ : 5 7 9j 0 9 t Tran 976 h. Rogn 084 h, hvorav satet 0 h, fersk 40 h, dyrefor 584 h. tonn båange, tonn brosme, tonn hyse, tonn kveite, tonn uer og tonn annen fisk. I beretningsuken foregikk det en de notfiske etter småsei i Sør Trøndeag, hvor det be åssatt ca. 55 tonn. Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt tiførtes det Trondheim 7 tonn evende småsei. Hordaand meder om evendefiskutbytte på 08 tonn småsei og tonn torsk. Rogaand hadde 60 tonn evende fisk. Møre og Rom,sda: På Nordmøre be det i uken som endte 7. mai andet 57 tonn fisk inkusiv 8,7 tonn sattorsk omregnet ti 40 tonn søyd og kappet. Fisketigangen bestod av 5 tonn torsk, 6 tonn sei, tonn yr, 49 tonn ange, 5 tonn båange, 9 tonn brosme, 8 tonn hyse, 4 tonn uer, tonn hå. I uken ti. mai be det åssatt 0 seinotfangster på 0, i at ca. 40 tonn samt andet 4 tråfangster på 70, i at 90 tonn småsei. Tråfisket er dirigert. Sunnmøre og Romsda: En rekke bankbåter kom inn med gode fangster av ange fra de forskjeige fet. Samet fisketigang i uken be 009,5 tonn, hvorav 6,5 tonn torsk, 8 tonn sei, 950 tonn ange, 0 tonn brosme,,5 tonn hyse, tonn kveite, tonn hå og 0,5 tonn skate. Sogn og Fjordane: Det be andet 9 tonn fisk og 0 kg hummer. Fiskefangsten deer seg på disse sortene: Torsk 4 tonn, småsei 50 tonn, ange 54 tonn, brosme tonn, hyse, tonn, yr, tonn, pigghå 966 tonn (det meste frosset) og fm fisk,5 tonn. Hordaand: Det be i ukens øp andet tonn fisk, hvorav de omtate tonn evende fisk, dessuten 00 tonn pigghå og 0 tonn søyet og kappet fisk. Rogaand: Her hadde man andinger på i at 90 tonn, hvorav 60 tonn evende fisk, 00 tonn søyet fisk og 0 tonn pigghå. Skagerakkysten: Det be andet 45 tonn fisk. Osofjorden: Her hadde Fjordfisk mottak på 0 tonn fisk og,4 tonn å, for øvrig sesongens første å. F. G. nr. 0, 8. mai 97 99

4 Fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand. januar 9. apri 97. tiden Fisk brakt and i SørHegeand SørTrøndeag Uken 9/4 I at pr. /4 I at pr. 9/4 I at pr. /5 97 Mengde tonn Fersk Fryst Anvendt ti Sa Heng ting ing tonn tonn tonn tonn , ,7 965 I føge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Dessuten av sjøtivirket fisk: pr. /4 54 tonn satfisk, 77 tonn tørrfisk. pr. 9/454 tonn satfisk, 77 tonn tørrfisk. Her Oppme matikk ing tonn j tonn Makrefisket: Det går reativt tregt med drivgarnfisket etter makre, som fremdees gir et hest ubetydeig utbytte sørpå. Ukefangsten det meste fra Vestandet be på 04 tonn. i tiden. januar 6. mai 97. Fiskesort Mengde Anvendt ti Sa Hen me og ting ging Ising Her Fiskeog fry me Dyresing tikk for tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lyr Lange Båange... O O Brosme Hyse Kveite Rødspette... Mareiyndre... Uer Steinbit Skate og rokke. Håbrann... Pigghå... Makrestørje.. Annen fisk I at... j 6 08 j 07 I «8/ ! (( 9/ I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever 9 h. Rogn 55 h. Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk 7 tonn kokte og 5 tonn rå, Skagerakfisk 7 og O tonn, Rogaand Fiskes asag 4 og O tonn. Enn videre meder Troms om 4, tonn reke og Finnmark om 44,8 tonn. Av hummer hadde Sogn og Fjordane, tonn og Rogaand tonn. Tobis: Østbanken og Vestbanken i Nordsjøen var de viktigste fangstpassene for 6 09 h tobis som tråere andet i Egersund og på Karmøy i uken, at ti me og oje. Sid, tobis og øyepå. Feitsid og snåsidfisket: På NordHegeand og i ViknaLekaområdet i NordTrøndeag be det i uken fisket henhodsvis 50 h og 58 h sid i gruppe. Distriktet BuhomsråsaStad hadde 5 h feitsid, hvorav ti agn 4 h og ti innenands 9 h. Ti innenands bruk gikk også 7 8 h småsid. ØyefJå: Det be andet h øyepå ti me og oje nord for Stad og andet 94 7 h sør for Stad, hvorav 40 h ti dyre og fiskefor og 57 h ti me og oje. Poartorsk: Det foregår forsøksfiske etter poartorsk, men foreøpig har dette ikke gitt seg utsag i ordinære fangster. Summary. The weather conditions were good during the Fjordsid: Det be fisket og evert tonn ti innenands bruk fra Fjordfisks distrikt. week ending May th. In Fimunark 87 tons of groundfish, incuding 595 tons of cod, was anded. 400 F. G. nr. 0, 8. mai 97

5 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden. januar 6. mai 97. Anvendt ti ting ging Ising Her Fhke Fiskesort Mengde Sa og fry Hen me og dyre sing me tikk for tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei ~:, Lyr Lange Båange = Brosme Hyse Båkveite... ; Kveite... 5 Rødspette Marefyndre... Å... Uer Steinbit Skate og rokke. 9 9 Håbrann... Pigghå \.akrestørje.. Annen fisk Hummer... Reke... Krabbe... I at ' Herav: '49J 49 Nordmøre Sunnmøre og Romsda I at 8/ sos so 686 «9/ : Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 0 % Lever 746 h, rogn 694 h. Herav 4 tonn satfisk ::>: 90 tonn råfisk. 4 Herav 650 tonn satfisk,::>: 465 tonn råfisk. 6 Tran 9 h, rogn 8, herav 5 h ti hermetikk. 6 Herav 90 tonn ti fiet. Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane tiden. januar. mai 97. Fiskesort Meng Ising og Sa Heng Herde frysing tonn Rund Fiet Anvendt ti ting ing metikk tonn to: tonn tonn tonn Torsk Sei Lyr... 4 ~ Lange Brosme Hyse Uer... Å... Kveite... Fyndre... Båkveite... Skate... Pigghå Lysing... Komue... Steinbit... Makrestørje Hummer... Reke '... Krabbe... Annen fisk.. 54 I at so «pr. 5/57..."/_9_9_0', 7_8.. 4 _..:.. 96_,. 8 «pr. 6/ ~ Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Herav 488 tonn satfisk,:j : 05 tonn råfisk. Fiskeme tonn the Aaesund region and 966 tons dogfish ~n Sogn og Fjordane. In the jjeagic section andings of hectoitres sand ee fr0n the North Sea were the most noteabe The cod catches are so and so. The tota andings of Finnmark cod and sjjawning cod amount to tons (ast year 80 78) of which 9 79 (459) tons have been dried, 8765 (887) tons sated, 9 50 (4 54) tons have been sod fresh and 4 5 (47 904) tons have been fieted and frozen. More outstanding andings were 950 tons of ing in Veg fra F N DUS store utvag F. G. nr. 0, 8. mai 97 40

6 Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre i uken 7/5 /5 og pr. /5 97. Feitsidfiskernes Sagsag Harstadkontoret (GrenseJakobsev Buhomsråsa) Feitsid.... Småsid.... Lodde.... Øyepå.... Poartorsk.... I at... Feitsidfiskernes Sagsag, Trondheims kontoret (Buhomsråsa Stad) Nordsjøsid.... Feitsid.... Småsid.... Øyepå.... Tobis.... Komue.... I at... Norges Sidesasag (Sør for Stad) N ordsjøsid... Feitsid... Småsid... Øyepå... '... Lodde... To bis... I at... ' Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Vintersid... Isandssid... Fjordsid... Sid i at... )»»pr. 5/57 Lodde... Øyepå '... To bis... Poartorsk... Komue... Makre (tonn) Norges Makreag SjL, pr. 6/57... Feitsidfiskernes Sagsag Brising (skjepper)...' Makre at »»»pr. I5/5 97. Sør for Stad... Nord for Stad... Brising i at »»pr. 5/5 97 I uken I at ~~B_ru_k~t,_ti_' ~~~ H H H H Fersk, ising Frysing Herme ' Eksport Innen!. Konsum Agn =r459~ ~ I i IO I I =i 66~. 6 o86i ~ : : I ~ , = ~ 50~ ~ ~ = ) ~ = i 498 8~ = H. H H = j j = 6 Dyre og Me og Sating tikk fiskefor oj' e = 56 = 79 ~ 6 ~ 640 ~ = = 7~ = = H = ~~ ~ Herav 68 skjepper havbrising. Herav ti matme 64 h. I tiden 0/46/5. 4 Reviderte ta. H H j I 7 45 SOI _, j 4 4 = , = 8~ 8~ o F. G. nr. 0, 8. mai 97

7 Distrikt Finnmark, vinterf. Finnmark, vårfiske Troms.... Lofoten opps.d.... Lofoten for øvrig. } V ester åen.... Hegeand, Saten. NordTrøndeag... Sør. Trøndeag.... Møre og Romsda. Ukefangst tonn 595 Rapport nr. 7 om skrei og vårtorskefisket pr.. mai 97 :Anta Kg fisk pr. Tran fiskeh ever prosent fark Tota Anta fangst mann tonn Anvendese H Is. F k Fieteeng a tmg ers. ing rmg tonn tonn tonn tonn ~~~~ ~;~g i~~~ ~~i~ 66: g, Damp Lever tran ti h Rogn annet Sating Fersk m.m. h h h j:t8765j 9 50 j4 5j j 8 / 9 0 " ti / i 4 ' j / / / / / / /5'' / / Vårfisket Finnmark. 97 tijf / ~ /s / ! h i / / / fs i Herav satet som fiet 7 tonn, at i Lofoten. Herav rundfrosset 0 tonn, hvorav Finnmark 6 tonn, Lofoten 9 tonn og Møre 596 tonn. Ennvidere ti hermetikk 974 tonn, hvorav SørTrøndeag 6 tonn, Møre 968 tonn. Herav sukkersatet 065 h, hvorav Lofoten h, VesteråenYttersiden 55 h. 4 Herav ti hermetikk 6 40 h, hvorav Lofoten 768 h, VesteråenYttersiden 99 h, vøre 5 h. I Troms er dessuten 584 h rogn benyttet ti dyrefor i VesteråenYttersiden 59 h og i Vikna 7 h nye fiskefartøyer ti de skotske Highands i de kommende 5 år. Paner om å utvide Highandsfåten med ytterigere 50 fiskebåter i øpet av de konnnende fem år er fremagt for statsministeren for Skotand av Highands and Isands Deveopment Board. Approbasjon ventes i øpet av de nærmeste uker, oppyser «Fishing News» (8. apri). Styret ønsker å gjøre bruk av i i tiegg ti de i det aerede har benyttet ti støtte for anskaffese både av nye og «secondhand» fiskefartøyer ti Highands. Bidragene, son gis av White Fish Authority og Herring Industry Board, vi heve de nå foresåtte investeringer ti et nivå av ca. i 4 mi. Det nye skritt er tatt etter fremeggese av Styrets rapport om hva som er bitt oppnådd son føge av dets fiskeripoitikk siden starten fant sted i 966. Detaj er fra denne be fremagt på en pressekonferanse i Aberdeen av styreformannen Sir Andrew Gichrist. Medem av styret, Mr. Prophet Smith, hvis ansvarsområde er fiskeriene, uttate: «Vi vi håpe å kunne skaffe ca. sju båter i størreser 50 ti 80 fot pr. år. I motsetning ti tidigere Highandspaner bir det denne gang ikke tae om_ noen tidsfrist, men om et mere permanent ruende program». For det meste vi de nye investeringer bi konsentrert i områder som Caithness og Orknøyene, hvor fiskerienes regenerering ikke har utviket seg i samme utstrekning som i Shetand. Harris og Lewis har stort behov for videreutviking, heter det i rapporten. Fiskeriutvikingspanen har utviket seg nesten på dramatisk måte, fortsatte Mr. Smith. Av de 47 båtene, som Styret hadde støttet, var 7 aerede fut utbetate og 45 å foran tibakebetaingspanen. Det skotske vestkystsidefiske føger mønstet. Sidefisket på den skotske vestkyst har påny fugt de senere års mønster med vintersesongen fortsettende inn i vårmånedene, sik at fisket faktisk utviker F. G. nr mai 97 40

8 seg som heårsbedrift. En de av båtene hoder ti på vestkystfetene også sommeren gjennom, men mesteparten av fåten går ti Shetand og Nordsjøfetene. For skippere som tenker på å foreta overfyttingen er forutsigesene om utsiktene fra det skotske andbruks og fiskeridepartement oppmuntrende og antyder høyere fangster enn gjennomsnittig. Fra mai ti jui, sier departementet, vi fangstene hovedsakeig omfatte, 4 og 5 år gamme sid med treåringene som dominerende eement. Snurpere ventes å øke sine fangster med 5 prosent og vi venteig ande 00 crans pr. tur. Når restriksjonene heves i august og septembed bør disse fartøyer kunne øke utbyttet pr. tur ti 0 crans, og samtidig måtte regne med at åringer inntar en bredere pass i fangstene. For drivgarnbåter forutsies en fangst på crans pr. setting eer crans mere enn i fjor. For sommerfisket på the Minch ventes fangster av bedre kvaitet med rikeig av fireåringer i fangstene, som ventes å bi av iknende størrese for ringnotfartøyer, som i fjor. Utsiktene er gode for kommende Minchhøstfiske og for vintersesongen 97. Mere av edre fisk ventes i fangstene med andinger pr. tur for ringnotbåter på 65 crans og partråere på 70 crans. Den eneste sure meding i departementets forutsigese gjeder Cydefisket, hvor apridesember perioden i år ikke ventes å vise særige tegn på bedring. Det er ennå for tidig å vente resutater av innstiingen av Cydefisket under gytetiden januarmars. Det er dystre utsikter også for Buchanfisket. (Fishing News, 8. apri). De danske fiskerier i mars måned. Den offisiee fiskeriberetning meder om gode værforhod og andinger i danske havner fra danske og utenandske fiskere Sveits' innførse av fersk og frossen satvannsfisk i mars 97. Nedenfor gis en oppgave over Sveits' innførse av fersk og frossen satvannsfisk i mars 97 og i tiden januar/mars 97: mars jan u ar/mars tonn sv.frs. tonn sv.frs. Norge , , Norge (, , ) Danmark , , VestTyskand......, , Frankrike.. 47, , Itaia , , Nederand.. 66, , på tonn, hviket er tonn mere enn i mars i fjor. Av tiførsene be tonn avsatt ti konsum mot tonn i mars i fjor. Fangsten av fatfisk rødspette, skrubbe og sandfyndre utgjorde tonn eer 400 tonn mere enn samme måned i fjor. Rødspettefangsten steg med 00 tonn ti 600 tonn. Det be andet tonn torsk. Dette er 7 00 tonn mere enn i mars 97. Av fangsten be tonn andet fra Nordsjøen, tonn fra Østersjøen, 900 tonn fra Kattegat og 500 tonn fra Bethavet. Fangsten av konsumsid å 700 tonn tibake fra mars i fjor og utgjorde tonn, hvorav 00 tonn fra Nordsjøen det med 900 tonn på færøyske, 000 tonn på svenske og 00 tonn på danske fartøyer. I Kattegat fisket danske og svenske fartøyer hver 600 tonn. En samet mengde av forfisk på tonn be andet sammeniknet med tonn i mars i fjor. Nordsjøen hadde fordobet fangst på tonn. Kattegat hadde tonn. I forfiskmengden inngår tonn sid, tonn øyepå og tonn andre arter. Innbefattet marstiførsene er årets forfiskemengde kommet opp i 4 99 tonn mot 60 4 tonn i samme kvarta i fjor. I Østersjøen var aksefisket betydeig bedre enn i mars i fjor og ga 0 mot 4 tonn. Av krepsdyr be det andet 7 8 tonn mot 5 i mars i fjor. Heri inngår 59 Beg./Lux... 0, ,7 900 Storbritannia 0, , Heas.., , Marokko 0,5 66 0, Tanzania 0, ,0 600 Etiopia.. 0, , Kenya.. 0, , Ceyon.. 0, , Singapore 0, ,0 59 Fiippinene.. 0,0 8 0,06 66 Canada , 96, Portuga.. 9, Isand , Mauretania.. 4, SørKorea, Japan...., Irand...., Diverse and 0, 8 0,5 008 Tota 97: 76, , Tota 97: 775, , Dessuten kom det fra Norge i mars kg annen fisk ti en samet verdi av sv.frs. 796,. A/ FISKERNES AGN FORSYNING Hovedkontor : TROMSØ Sentrabord 8084 Teex 640 Fryseager for agn VADSØ VARDØ BÅTSFJORD BERLEVÅG MEHAMN KJØLLEFJORD HONNINGSVÅG HAMMERFEST HAVØYSUND SKjERVØY TROMSØ GRYLLEFJORD NORDMJELE MYRE STØSVOLVÆR BALLSTAD RØST VÆRØY ØRNES 'ANDNESSjØEN BRØNNØYSUND ABELVÆR Kunstisanegg: VARDØ BÅTSFJORD KjØLLEFJORD HONNINGSVÅG Tiitsmenn i fiskeværene Spesiabygde båter for transport av frosne varer. Teegr.: samtige steder: Agn f o r syn i n g. 404 F. G. nr. 0, 8. mai 97

9 Hvorfor ikke reparere i Trondhjem? VI.STÅR TIL RÅDIGHET VED: HAVARIREPARASJONER e KLASSEARBEIDER OMBYGNINGER MODERNISERING Fytedokk for innti ca t. dw. Tørrdokker for innti 5 fots engde. DYKTIGE FAGFOLK e KORTE LEVERINGSTIDER Be om vårt pristibud. A.s~Trandhjems me..yersted Med. av Akergrupper) Sentrabord 60, vakt hee døgnet Teegramadr.: Verkstedet Postboks Trondheim Teex tmv. n. mot 469 tonn dypvannsreke og 08 mot 5 tonn sjøkreps. Ved fiskeauksjonene utgjorde gjennomsnittsprisene på første hånd føgende beøp i dansk vauta: Rødspette, evende 84 (i fjor 8) øre pr. kg, søyete 58 (7) øre, torsk, he fisk, 7 () øre, sei og yr 55 (4) øre, hyse 7 (9) øre, konsumsid, dansk 0 (0) øre, utenandsk 4 (98) øre, forfisk 8 (4) øre, aks 64 ( 5) øre, dypvannsreke 708 (69) øre. Basert på disse ta yter fiskerinæringen nå et bidrag på f 0 mi. ti nasjonaøkonomien, når verdiøkningene ved tivirkning, distribusjon og eksport tiføyes. Eksportverdien av fisk og fiskeprodukter steg med prosent og utgjorde i 5,6 mi. Sideeksporten økte med nesten ;;, og skadyreksporten med over f Ferskfiskandingene økte fra ti cwt. og verdien fra f 0, mi. ti f,6 mi. Økninger i fangsten av torsk og hyse var den vesentigste årsak, men der var en mindre nedgang for sei og yr, samt gassvarr og sandfyndre. Verdien av skadyr steg fra ;;, ti f Økningen var resutater av stor økning i antaet av føgende sorter: Kreps (970: ) stk., krabbe ( ), skje ( 000) og østers ( ). Båskjeproduksjonen steg fra cwt. ti cwt. Siste vintersidsesong, som ikke dekkes fut ut innen disse ta, be god trass i sen begynnese. På et par uker andet fåten tonn ti verdi av ;;, Irands årsfangst av sid igger foran Begias og Hoands, og nærmer seg hurtig den franske og tyske. Under vintersesongen øp Kiybegsandingene opp i O 000 tonn, verdi f Dernest fugte Dunmore East med tonn og f og Cobh med tonn og f Resten be andet i Castetownbere, Burtonport og Gaway. I vintersesongen eksporterte Kiybegs satet og krydret sid ti skandinaviske and ink. Norge. Frankrike avtok satet sid og frossen sidfiet, mens Begia og Tyskand hest tok frosne fieter. Storbritannia og Hoand tok sid ti verdi av over ;;, Makre be skipet ti Færøyane. Irand har nå 964 heårsfiskere og 897 detidsfiskere. De driver 000 fartøyer innbefattet 000 dekkete motorfartøyer. Minst 000 personer har beskjeftigese i forbindese med fiskerinæringen i virksomheter i and. (Fishing News, 5. mai). Lite torsk satet Newfound, and i fjor. I fjor be det satet bare quintaer torsk i Newfoundand mot foregående år ( quinta = 00 bs.). Kanadisk federa fiskeristatistikk viser at Irsk fiskeeksport steg med prosent siste år. Afs EGERSUND FRYSERI Verdien av fisk fanget av irske båter oversteg f 4 mi. i fjor. Ta som Landbruks og Fiskeridepartementet har offentiggjort viser at bruttoinnkomst økte med 7 prosent i forhod ti 970 fra f,9 ti f 4, mi. (Laks ikke medregnet). EGERSUND Fryseri sfabrkk... Agnforretning Teefoner: Kontor * 9 5 Etter kontortid: F. G. nr. 0, 8. mai

10 dette er den minste ande av torskefangsten som er brukt ti sating så enge man har hatt oppgaver herover. Den samme nedadgående tendens har hodt seg i 0 år. Som årsaker anføres både mindre torskefangst og de rekordhøye priser på fisk ti frysing. Nedgangen i satingen i Newfoundand betyr ikke at Canadian Satfish Corporation hadde vesentig mindre sattorsk å sege. Seskapets president, Mr. Maoney, henviste ti produksjonen fra Quebec North Shore samt ti fisk som be produsert av anegg som kjøpte fisken søyet av fiskerne og satet den. Totamengden som Korporasjonen hadde ti rådighet i 97 igger derfor bare 0 prosent under foregående års. (Fishing News Internationa apri). Østersjøtorsk i Grimsby kasser torsk, fanget i Østersjøen, be evert i Grimsby «fish docks» siste uke av det norske skipet «Fryser» av Trondheim, som var chartret av et svensk firma, oppyser «Fishing News» (5. mai). første østersjøtorsk, som noensinne har funnet veien ti Grimsby, kom fra Ystad. Det var enighet om at agenten i Grimsby, A. E. Richardson & Co. Ltd. og ossearbeiderne hadde gjort en god jobb med andingen av denne svære asten av åpne trekasser, så det var synd at kvaiteten gjennomgående var dårig. K. 7 om morgenen da fere hundre kasser var bitt andet, gikk kjøperne omkring og så på dem og rystet tviende på hodet. At sto tydeigvis ikke bra ti med en stor de av fisken. Skinnet på østersjøtorsken er ihvertfa fere grader mørkere enn nor ds j øtorsken, men meget av fisken hadde tydeigvis tapt seg under transitten. Derpå ankom visesunnhetsinspektør, Mr. T. C. Cormack med sin stab, gransket partiet og grep ti sin bunt av «condemnertmerker», gide ti arbeide og ot sin offisiee vrede få utøp, skjønt så seektivt som muig. Ti Fishing News sa han: «Der er en de bra fisk, en de dårig, og en de fisk som vi tape seg, når den utsettes for uft. Da auksjonarius overtok, fant det som var godt kjøpere, men de kjøpte ti minimumsprisen i,0 pr. fourstone kasse. «Fryser» som everte den sannsynigvis Etterpå be det rapportert at 700 stones var bitt evert ti fiskeme ca. 6 prosent av hee andingen. Veykte tråforsøk på stor dybde. Forskningsskipet «Wather Herwig» har drevet forsøk med nytt dypgående tråutstyr. Praktiske forsøk fant sted. februar. Med det nye bunntråutstyr yktes medarbeiderne i Bundesforschungsanstat uten vanskeigheter å fiske på dyp innti 50 meter. Utfaet av disse forsøk utfor den midtnorske kyst samt nordøst av Shetandsøyene er av stor interesse for havfisket. Fangstmuighetene har avtatt på de vanige fiskepasser i de senere år, og dessuten fryktes tap av tradisjonee fangstområder gjennom fiskerigrenseutvideser. På den annen side er det bitt oppdaget store mengder kommersiet interessante fiskearter på de ite benyttede vanndybder under 800 meter. (AFZ, 5. apri). Fiskets Gang Is the ony officia Norwegian journa for the fishing industry. Fiskets Gang is pubished weeky, and has subscribers a over the word. In Fiskets Gang you wi find weeky reports on the Norwegian fisheries with PUBLISHED BY THE DIRECTORGENERAL OF FISHERIES P. O. Box 85/86, N 500 BERGEN, NORWAY detaied statistics. The statistica part aso comprise weeky and monthy information on the Norwegian exports of fishery products. You wi be kept we informed of new Norwegian provsons as regards the fishing industry, and of other announcements of interests. Progress reports from the Marine Research Institute are pubished frequenty. Likewise, you wi be abe to study the resuts from the investigations on costs and earnings in the industry. Other artices of specia interest are aso pubished. Transated "cuttings" from fishery. pubications from a over the word are The annua subscription rate for the 5 issues is Nkr. 40 for the Scandinavian countries. Out. side Scandinavia the rate is Nkr. 50. Air Mai against charge of extra air postage. presented under a specia heading. News from other sources are aso given under this heading. The text is in Norwegian. Artices, however, have summaries in Engish. Key words in Engish to understand the text in tabe headings and coumns are given at reguar intervas. To FISKETS GANG, Directorate of Fisheries, P.O. Box 85/86, N500 Bergen, Norway. Name: u Pease add myjour name and address to your subscription ist. u Pease forward advertisement rates and necessary information on technica detais. Adress: 406 F. G. nr. 0, 8. mai 97

11 Fortsettes fra nr. 9. REGLER FOR GOD PRAKSIS I BEHANDLING AV FERSK FISI( [Code of Practice for Fresh Fish] fra FAO De Forente Nasjoners matvare og andbruksorganisasjon Roma, Fiet og ignende jjrodukter bør jjahkes for transjjort sik at der ikke er direkte kontakt ned is eer SJnetevann. Vannfast jjajjir eer jjastfim bør nyttes ti innjjakning av jjroduktene og for å hode dem, adskit fra is som nyttes ti jxtkking. Un'iddebart etter veiing bør pakking utføres hurtig og effektivt. Forenget kontakt med is eer smetevann kan resutere i utvasking av smak og næringsemner, oppbøting av vevstrukturen og forringese av overfateutseendet. Teknisk og kommersie utviking har resutert i en stor variasjon i materiaer og pakkemåter som nyttes ved distribusjon av fiet. Dette spenner fra bukskipninger av upakket fiet ti pakninger av uike typer og størreser, inkusiv hermetisk forsegede sevbetjeningspakker med en nærmere angitt «hodbarhetsgrense». Sev om is og fiet pakket i samme container, men uten å komme i direkte berøring med hverandre, fremdees er den vanigste metode for kjøing under transport, bir nå andre metoder introdusert. Tørris eer prekjøte «eutektiske» frysevesker i pastik eer metabehodere bir brukt i mastercontainere med gode isoerende egenskaper. Omhyggeig kontroert mekanisk kjøing brukes også. Utstyr ti transport er det samme som er anbefat for søyet fisk. Uansett metode som benyttes, er det av største betydning at fiet og ignende produkter er beskyttet mot forurensning og under noen forhod mot uttørring. Fieten bør atid hodes på en temperatur så nær isens smetepunkt som muig innti den når forbrukeren.. Kasser for fiet og ignende jjrodukter bør atid håndteres meget varsomt under transjjort og distribusjon. De bør adri settes jx' ende. No en steder vi kassene kunne bi håndtert og stabet mange ganger under distribusjonen. På grunn av tidsnød på omastingsstedene og bruk av gammedagse metoder ved håndtering av større kassepartier, er praksis når det gjeder håndtering ofte meget hardhendt. Det bør tas hensyn ti at disse kassene innehoder fokemat og at det er nødvendig å introdusere moderne håndteringsteknikk for å unngå skader som kan føre ti forurensning av det pakkede produkt. Kassene bør adri settes på ende da dette kan medføre at fietene bir vridd og krøet og kan forårsake vekttap ved for sterkt press på fietene på bunnen. Det kan også forurense fietene med smetevann. TILLEGG I ALMINNELIGE PRINSIPPER OM MATV AREHYGIENE ( ) DEL I RAMMEANGIVELSE Dette dokument har ti hensikt å skaffe et grunnag for innføring av regeverk vedrørende praktisering av hygiene (Codes of Hygienic Practice) som kan sikre enhetig hygienisk behanding av de enkete varesag. Rammeangivesen for den enkete vare ee varegruppes hygieneforskrift bør omhyggeig beskrive vedkommende produkt( ene) og de arbeidsoperasjoner som ska dekkes. Råmateriaer (råvarer) bestemt for ekstrahering eer andre nedbrytende raffineringsformå behøver kun å bi omtat i den utstrekning det er nødvendig for at suttproduktets hygieniske kvaitet ska kunne beskyttes på en skikkeig måte. DEL I DEFINISJONER Definisjoner bør spesifisere og definere de betegneser som er spesifikke for de produkter det gjeder, deres fremstiing og distribusjon. Anta definisjoner bør ikke være fere enn det som er nødvendig for å sikre enhetig fortokning av de oppstite krav. Samsvar meom hygieneforskrifter (Codes of Hygienic Practice) bør oppretthodes hvor muig. DEL I KRAV TIL RÅVARER A. OM.GIVELSESHYGIENE I OMRÅDER FOR DYRKING OG PRODUKSJON AV RÅVARER. Sanitær bortskaffing av avfasstoffer fra mennesker og dyr. Hensiktsmessige forhodsreger bør tas for å sikre at avfasstoffer fra mennesker og dyr bortskaffes ( ) Disse generee prinsipper har gydighet for a innhøsting og foreding av matvarer. De I A, punkt og og de I B, punkt, har ikke direkte gydighet for fiskeforeding. F. G. nr. 0, 8. mai

12 på en sik måte at de ikke representerer en fare for amenhetens hese eer hygiene. Den ytterste varsomhet bør utvises for å beskytte produkter mot forurensing fra disse avfasstoffer og da særig de produkter som kan konsumeres uten varmebehanding.. Sanitære krav ti irrigasjonsvann. Vann brukt ti irrigasjon bør ikke gjennom produktet representere en hesefare for forbrukeren. B. Kontro med dyre og jjantesykdommer. Hvor kontrotitak bir iverksatt bør behanding med kjemiske, bioogiske eer fysiske mider kun foretas i samsvar med anbefaing fra vedkommende offentige organ, eer under direkte overvåking av persone med en grundig forståese av faremomentene, inkusiv muigheten for giftrester i avingen. B. SAN IT ÆR INNHØSTING OG PRODUKSJON AV RÅVARER. Utstyr og jjroduktbehodere. Utstyr og produktbehodere bør ikke representere en heserisiko. Utstyr og produktbehodere bør være av sike materiaer og en sik konstruksjon som kan ette grundig rengjøring, og de bør rengjøres og vedikehodes sik at de ikke utgjør en forurensningskide for produktet.. Sanitær teknikk. Innhøsting og produksjonsvirksomhet, metoder og fremgangsmåter bør være rensige og sanitære. B. Fjerning av åjjenbart uegnede råvarer. Uegnede produkter bør skies ut under innhøsting og produksjon så angt der overhodet er praktisk muig og bør dumpes på et sikt sted og på en sik måte at det ikke kan føre ti forurensning av matvare og vannforsyninger eer annen aving. 4. Vern mot fontrensning. Passende forhodsreger bør tas for å hindre at råproduktet under behanding og agring bir forurenset av dyr, insekter, skadedyr, fuger, kjemiske eer mikrobioogiske forurensende stoffer eer andre uakseptabe stoffer. Produktets natur og innhøstningsmetoder vi kunne indikere den type og grad av vern som er nødvendig. C. TRANSPORT. HjejJe'nider. Befordringsmider for transport av aving eer råvarer fra produksjonsområde, innhøstnings eer agringssted bør være hensiktsmessig for sitt formå. De bør være av et sikt materiae og konstruksjon at de tiater grundig rengjøring og bør rengjøres og vedikehodes på en sik måte at de ikke utgjør en forurensningskide for varen.. Håndteringsnwtoder. Ae håndteringsmetoder bør være sik at forurensning av produktet hindres. Den ytterste varsomhet bør utvises ved transport av ett bederveige varer for å hindre bedervese eer forringese. Spesiautstyr som kjøeutstyr bør nyttes hvis varens natur eer angjedende transportstrekninger skue tisi dette. Hvis det nyttes is i kontakt med varen bør isen tifredsstie de sanitære krav som er nevnt i De IV A. (c). DEL IV INNREDNING A V ANLEGG OG DRIFTSUTSTYR A. KONSTRUKSJON OG UTFORMING AV ANLEGG. Beiggenhet, størrese og sanitærjjanegging. Bygningen og omgivende område bør være sik at det i rimeig utstrekning kan hodes fri for sjenerende ukt, røyk, støv eer annen forurensning. Størresen bør være tistrekkeig for sitt formå uten sammenstuving av persone eer utstyr, av soid konstruksjon og bør hodes i god stand, sik at den ikke gir adgang eer y for insekter, fuger eer skadedyr; og sik utformet at den gir anedning ti ett og tistrekkeig rengjøring.. Sanitærutstyr og kontro. (a) Atskiing av tivirkningsprosesser. Areaer for mottak eer agring av råstoff bør separeres fra områder hvor det foretas behanding eer pakking av suttproduktet sik at forurensning av dette uteukkes. Areaer eer rom som nyttes ti agring, fremstiing eer behanding av matvarer bør være separat og utskit fra dem som nyttes ti ikkespiseige varer. Areaer for behanding av mat bør være fustendig separert fra ae okaer som nyttes ti beboese. (b) Vanntiførse. Det bør være rikeig tiførse av kadt vann og hvor nødvendig også tistrekkeig forsyning av varmt vann. Vannforsyningen bør ha samme kvaitet som drikkevann. Kravene ti drikkevann bør ikke være mindre enn de som er gjengitt i «Internationa Standards for Drinking Water», WHO, 96. (c) Is. Is bør ages av vann av samme kvaitet som drikkevann og bør fremsties, håndteres, agres og brukes på en måte som beskytter den mot forurensning. 408 F. G, nr. 0, 8. mai 97

13 (d) HjejJevannsforsyning. Hvor vannet ikke nyttes som drikkevann, f.eks. ti sike formå som brannsukningsanegg, bør det være fremført i et fustendig separat oppegg, hest merket med egen farge og uten noen krysskobinger eer oversag ti de edninger som fører drikkevann. ( e) Sanitær og avøjjsrør. Ae sanitær og avøpsedninger (inkusiv koakkanegg) bør være dimensjonert for å kare toppbeastninger. Ae edninger bør være vanntette og forsynt med tistrekkeige vannås og avøp. Bortføring av spivann bør foretas sik at det ikke gir muighet for forurensning av drikkevannsforsyningen. Sanitær og avøpsrør bør være godkjent av et offentig organ som har myndighet ti dette. ( f) Lys og ventiasjon. Lokaene bør være godt oppyste og ventierte. Der bør særig egges vekt på ventiering av areaer og utstyr som frembringer kraftig varme, damp, ubehageige gasser eer utdunstninger, eer forurensende trykkforstøvninger. God ventiasjon er viktig for å hindre både kondens (som kan dryppe ned i produktet) og muggvekst i overiggende konstruksjoner hvorfra muggsopp kan fae ned i matvarene. Lyspærer og fester som henger over matvarer på hviket som hest produksjonstrinn, bør være av sikkerhetstypen eer beskyttet på annen måte for å hindre forurensning av matvarene i tifee de knuses. ( g) T oaettr0n og utstyr. Der bør sørges for tistrekkeige og høveige toaetter og denne de av okaene bør være forsynt med sevukkende dører. Toaettrommene bør være godt oppyste og ventierte og bør ikke ha dører som fører direkte inn i okaer for behanding av matvarer. I toaettrommene ska herske orden og rensighet ti enhver tid. I tiknytning ti toaettene bør der være innretninger for vask av hendene og oppsag som påbyr personaet å vaske hendene etter å ha benyttet toaettene. (h) Utstyr for vask av hendene. Det bør sørges for at de ansatte har tistrekkeige og høveige innretninger for vask og tørking av hendene overat hvor arbeidet tisier dette. Disse bør være fut synige fra produksjonsstedet. Det anbefaes å nytte håndkær for engangsbruk hvor det er muig. For øvrig bør tørkemetoden godkjennes av vedkommende offentige organ som har myndighet ti dette. Utstyret bør atid hodes i sanitær stand. B. UTSTYR OG REDSKAP. Aiateriaer. Ae fater som kommer i berøring med matvarer bør være gatte, uten huer, sprekker eer øse fak; ikkegiftig; upåvirkeig av matvarer; istand ti å tåe gjen tatt norma rengjøring; og ikkeabsorberende unntatt hvis en spesie og for øvrig akseptabe prosess i seg sev gjør bruk av en sik overfate, som f.eks. tre, nødvendig.. Sanitære hensyn ved utforming, konstruksjon og instaasjon. Utstyr og redskaper bør være utformet og konstruert sik at de ikke representerer noen risiko for hygienen og gir muighet for ett og grundig rengjøring. Fastmontert utstyr bør være instaert sik at det tiater ett og grundig rengjøring.. Utstyr og redskajj. Utstyr og redskap som nyttes ti uspiseige og forurensende materiaer bør være tydeig merket for dette og bør ikke nyttes for behanding av matvarer. C. PRODUKS]ONSHYGIENE Sev om fere og mer spesifikke krav kan oppsties for visse produkter, bør det føgende gjede som minimum for a produksjon, behanding, agring og distribusjon av matvarer:. Sanitært vedikehod av anegg, utstyr og okaer. Bygninger, utstyr, redskaper og aneggets annet fysiske tibehør bør hodes godt vedike og bør hodes rent og stadig hodes i en ordentig, sanitær tistand. Når anegget er i drift, bør avfaet regemessig fjernes fra arbeidsokaene og der bør være sørget for tistrekkeig med avfasbehodere. Vaskeog desinfeksjonsmider som nyttes bør være tipasset formået og brukt sik at de ikke utgjør en hesemessig risiko for amenheten.. Vern mot skadedyr. Effektive forhodsreger bør tas for å hindre at okaene bir invadert og gir y for insekter, gnagere, fuger eer annet utøy.. Forbud mot n~sdyr. Hunder, katter og andre husdyr bør uteukkes fra okaer hvor matvarer produseres eer agres. 4. Personaets hese. Bedriftsedesen bør underrette personaet om at enhver som er paget med infiserte eer åpne sår, eer noen annen sykdom, især diare, øyebikkeig ska mede av ti edesen. Ledesen bør påse at ingen person som vites angrepet av en sykdom som kan overføres gjennom mat, F. G. nr. 0, 8. mai

14 eer som vites å være bærer av sike sykdomsfremkaende mikroorganismer, eer så enge han eer hun er paget med infiserte eer åpne sår, eer hviken som hest sykdom, får anedning ti å arbeide noe sted i en næringsmiddebedrift i en stiing eer egenskap hvor det er sannsynig at vedkommende vi kunne infisere mat, eer overfater som berører mat, med patogene organismer. 5. Giftige stoffer. A rottegift, utgassingsmider, insektsmider eer andre giftige stoffer bør agres i separat avåste rom eer skap og bør kun behandes av eer under direkte overvåking av personae som har en Idar forståese av de farer som er forbundet med dette, inkusiv muighet for å forurense produktene. 6. Personig hygiene og rutiner ved behanding av nzatvarer. (a) Ae personer som har sitt arbeid i en næringsmiddefabrikk bør i tjenesten utvise stor rensighet. Bekedning, inkusiv hodepagg, bør passe ti det arbeid som utføres og bør hodes ren. (b) Vask av hender bør foretas så ofte som nødvendig for å være i overensstemmese med god driftshygiene. (c) Spytting, spising og bruk av tobakk eer tyggegummi bør forbys i okaer som nyttes ti behanding av næringsmider. ( d) Ae nødvendige forhodsreger bør tas for å forhindre at matvarer eer ingredienser bir forurenset av noe fremmed stoff. ( e) Mindre rifter eer skrubbsår på hendene bør behandes på en passende måte og dekkes med en veegnet vanntett forbinding. Tistrekkeig førstehjepsutstyr bør være for hånden for å møte sike tifee, sik at der ikke skjer noen forurensning av matvarene. (f) Hansker som nyttes ved håndtering av matvarer bør være i skikkeig stand, rene og sanitære. Hansker bør være fremstit av et ugjennomtrengeig materiae unntatt hvor bruken av sike ikke vie passe ti eer være uforenig med angjedende arbeid. D. DRIFTSRUTINER OG PRODUKSJONSKRAV. Behanding av råstoffer: (a) Kriterier for godtaking. Råstoffet bør ikke aksepteres av bedriften hvis det vites å innehode dekomponerte, giftige eer uvedkommende stoffer som ikke kan fjernes ti et akseptabet nivå gjennom bedriftens vanige rutiner for sortering og tiberedning. (b) Lagring. Råstoffer agret på bedriftsområdet bør oppbevares under forhod som verner mot forurensning, angrep av skadedyr og hindre forringese best muig. (c) Vann. Vann som nyttes ti fremføring av råstoffer, inkusiv sjøvann som nyttes ti fremføring ti anegget av fisk og andre marine produkter, bør være fra en sik kide eer behandet på en passende måte sik at det ikke utgjør en aminneig hesefare og bør kun nyttes etter tiatese fra det offentige organ som har sik myndighet.. InsjJeksjon og sortering. Før bearbeiding av råstoffet tar ti, eer på et passende punkt innen produksjonen, bør det inspiseres, sorteres eer vrakes i den utstrekning som er nødvendig for å fjerne ubrukeige materiaer. Sike operasjoner bør utføres på en rensig og sanitær måte. Bare rene, sunne råvarer bør benyttes i den videre produksjon. () Vask eer annen forberedese. Råvarer bør vaskes i nødvendig utstrekning for fjerning av jord eer andre forurensninger. Vann som er nyttet ti sike formå bør ikke resirkueres såfremt hensiktsmessig behanding ikke har gjort det muig å bevare det i en tistand som ikke utgjør en aminneig hesefare. Ti vask, skying og intern transport av ferdige matvarer bør nyttes vann som tifredsstier kravene ti drikkevann. 4. Tiberedning og bearbeiding. Forberedende virksomhet som fører frem ti suttproduktet og pakking bør innrettes sik at det muiggjør rask produksjon av fortøpende enheter under forhod som hindrer forurensning, forringese, bedervese eer utviking av smittefarige eer toksigene mikroorganismer. 5. Embaering av ferdigvaren: (a) Materie. Embaasjematerie bør agres på en rensig og sanitær måte og bør ikke overføre ti varen uakseptabe stoffer utover de toeransegrenser som kan godtas av vedkommende offentige kontroorgan. Embaasjen bør gi behørig vern mot forurensning av varen. 40 F. G. nr. 0, 8. mai 97

15 (b) Fremgangsnzåter. Embaering bør foregå under forhod som uteukker forurensning av varen. 6. Bevaring av ferdigvaren. Oppbevaringsmetoder og nødvendige kontrotitak bør være sik at de gir vern mot forurensning og angrep av skadedyr eer utviking av hesefare og mot forringese innen grensene for god kommersie praksis. 7. Lagring og transjjort av ferdigvaren. Ferdigvaren bør agres og transporteres under forhod som uteukker forurensning med eer utviking av patogene eer toksigene mikroorganismer eer angrep av skadedyr og som beskytter mot forurensning av varen eer embaasjen. E. RETNINGSLINJER FOR KONTROLL AV RENHOLD Det er ønskeig at hver bedrift i egen interesse utpeker en person som hest ikke bør være knyttet ti produksjonen som ansvarig for bedriftens renhod. Hans stab bør utgjøre en permanent de av organisasjonen og bør være godt oppært i bruk av spesiautstyr for rengjøring, metoder for demontering av utstyr som ska rengjøres og betydningen av forurensning og de farer son er forbundet med dette. Som edd i en permanent rengjøringsrutine bør kritiske areaer, utstyr og materiaer vises spesie oppmerksomhet. F. RETNI.NGSLIN]ER FOR LABORATORIEKONTROLL I tiegg ti enhver kontro av det offentige organ som har sik myndighet, bør hver bedrift i egen interesse ha adgang ti aboratoriekontro av de fremstite produkters hygieniske standard. Kontroens omfang og art vi avhenge av vedkommende næringsmiddeprodukt og edesens behov. Sik kontro bør avvise ae matvarer som er uegnet ti fokemat. Anaytiske prosedyrer bør føge anerkjente eer standardmetoder sik at resutatene kan tokes omgående. DEL V SPESIFIKASJON AV SLUTTPRODUKTET Avhengig av hva sags næringsmiddeprodukt det gjeder, kan det være nødvendig å sette opp spesifikasjoner over mikrobioogiske, kjemiske, fysiske eer uvedkommende stoffer. Sike spesifikasjoner bør inkudere fremgangsmåter ved prøvetaking, anaytisk metodikk etc. at etter som det er nødvendig for det spesiee produkt. TILLEGG I ANBEFALINGER VEDRØRENDE UTFORMINGEN A V ANLEGG FOR TIL VIRKNING A V FERSK FISK. Bygninger bør hest være konstruert sik at tivirkningen av fersk fisk foregår i første etasje. Dette forenker avøpssystemet samtidig som enke transportoppegg kan være ti hjep under varebehandingen.. Guver bør ha en tett overfate, være vaskbare, sdisikre, vedrenerte, bestandige mot angrep av ake, svake samiakkoppøsninger, fiskeojer og guano. Betong kan angripes av animaske ojer og ved angvarig bruk av sterk ake, og hvor betong benyttes, bør den ha en meget god overfatebehanding. Spesiabehandinger for å hindre støving fra betongguv kan nå skaffes. Tegstensfiser kan gi gode siteguv i okaer for fiskearbeid. Fisene bør egges i egnet fugemateriae. Skader på guvene bør unngås ved å forsyne trucker og traer med gummihju. Guvbeegg som må imes på er vanigvis uegnet, idet imen ofte angripes av fuktighet og fiskeojer. Oje kan også oppøse asfat. Hvor trafikken er stor kan det være nødvendig å gi guvet spesiabehanding på de steder hvor det foregår ossing og asting. Metafiser eer ignende forsterkninger anbefaes. Harde, sette overfater er ette å hode rene, men kan være meget gatte, særig i våt tistand, sik at en viss bruk av rifing kan være nødvendig. Enhver rifing av denne art bør være mot suk. Guv bør ages sik at det ikke gis muighet for å danne seg stagnerende dammer. For å gi adgang ti opprensking, bør avøpskanaene være forsynt med uttakbare rister. Hovedsukene bør være forbundet med koakken gjennom meomstående vannås og bør være store nok ti å ta unna at spivann uten at det oppstår tistoppese eer oversvømmese. Vannås bør være ette å komme ti og ette å hode rene. Ae overganger meom guv og vegger bør ha huki sik at der ikke bir hjørner eer fremspring som er vanskeig å gjøre rene.. Vegger bør være sette og vanntette. Mursteineer betongbokker er tifredsstiende som grunnag for en sett, vaskbar overfatebehanding. En god overfate oppnås med keramikkfiser i et fet ca. m høyt og med en god overfatebehanding på sementbasis ovenfor dette. Den øverste fiserekken bør ha avrundede kanter eer fisene bør være pan med øverste de av veggen. F. G. nr. 0, 8. mai 97 4

16 I ikhet med guvene, bør veggene være uten fremspring. Ae røredninger og kaber bør være agt i kanaer. Hjørner meom tistøtende vegger bør avrundes. Vannmainger egner seg ikke ti dekkstrøk, men sementmainger og korerte mainger står godt der hvor det spyes ofte. For denne type overfater kan der også fåes epoxy, uretan og neoprenmainger. Det tirås å bruke yse farger da dette etter kontroen av renhodsstandarden. 4. Tak bør være sette med samme overfatebehanding som for veggene. I bygninger hvor bærebjeker og andre fremspring igger åpne er det en forde å montere et nedsenket tak ike under disse. For å hindre kondens bør meomrommet ventieres godt. Hvis bjeker og bærende konstruksjoner ikke kan kes inn, bør mainger veges med omhu, avhengig av de materiaer som ska dekkes. Auminiumskonstruksjoner koster mer i første omgang, men trenger ikke noen videre behanding utover reguær rengjøring. 5. Dører og vinduer bør ha rammer av tett, ikkeabsorberende materiae. Pane overfater gjør renhodet ettere. Vindusrammer bør maes godt sik at hyppig vask og spying ikke fremkaer korrosjon og avskaing. Mange steder er det nødvendig å forsyne ae dører og vinduer med fuenetting. 6. Gode ysarrangementer gjør det muig for arbeiderne å gjøre skikkeig arbeid og vi avsøre skitne overfater. Innsetting av tistrekkeig med vinduer gjør det muig å nytte mest muig dagsys. 7. Da fiskeindustrianegg vanigvis er fuktige, bør der være montert gode ventiasjonsanegg. Dette vi redusere kondens, støv og sjenerende ukt. Spesiee avtrekk på taket eer utsugningsvifter er å foretrekke fremfor bare å åpne vinduene. 8. Ae redskaper for fiskearbeid og annet utstyr på anegget bør være ett tigjengeige og ett å gjøre rent. Arbeidsbenker og bord bør være aget av korrosjonsbestandig meta. Bruk av tre bør frarådes. Hvor det er nødvendig å bruke tre ti skjærefater bør det være hardved. Herdet gummi er anbefat brukt ti skjærefater. Containere og bakker bør være fremstit av rustfritt stå, auminiumsegering eer past. 9. Ae stikkontakter bør være skikkeig jordet og van tette. O. En rikeig forsyning av varmt vann (drikkevann) er nødvendig ti vask av guver, vegger, tak og utstyr og tistrekkeig kadt vann behøves ti skying av produktet.. Gårdspassen bør ha et tett dekke med godt avøp. De steder hvor kassene vaskes og agres bør veggene ha en overfatebehanding på sementbasis i ca.,5 meters høyde. Kassene bør agres på en ren, tørr pass, hvis muig under tak.. Guano bør agres i god avstand fra produksjonsområdet og bør oppbevares i binger med tettsuttende okk. Avfaet bør fjernes fra okaene minst en gang dagig. 4 F. G. nr. 0, 8. mai 97

17 . 06 Oso TOLLSTEDER... Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti. apri og uken som endte. apri 97. Tonn. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen Fersk Fersk F~rsk sid og sid og Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk makre Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen Frossen storsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre størje pigghå håbrann rokke å fisk i at storsid vårsid eers i at Stat. nr. Stat nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr ) O 6 7 Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik... 6 Haugesund... 67; O 4 8 Bergen Forø Åesund Mode... 4 Kristiansund... O 8 4 Trondheim 8 8 O Bodø Svovær J.OO 6 Måøy O O I at I IS 90 0 O I uken MERK: På grunn av avrundiig av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utføresen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for å «i at». Av samme grunn vi summen av utføresen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegrupper over tostedet. TOLLSTEDER 06 Oso Kristiansand.... Egersund.... Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vadsø Vardø Måøy ndre.... Frossen Frossen Rund Rund Rund Rund Rund Rund~ Annen Rund Fersk Fersk Frossen ~ Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Satet sid sid frossen irossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt hyse torske sei steinbit uer sid fiet fiet torskeeers og at aks kveite makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet iiet eers i at fisk i at brismg størje fisk hyse eers x 5x x Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. StgJ 0 tr. Stat. nr., Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.,stat. nr.,stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. oo. ooi. ooi. ooi. ooi. ooi. ool ooi. ooi. ool ooi. / ool ooi. ooi. ool ool ooi. ooi. oo. oo Z599' ! ~i O = i O 46 O ' 546 / ) I at.... I 657 I /9 9900/474 i I uken i :n 0 : :' IV p... :0 ~ _... "' tj A z. w

18 A A :n 0 ::J ~ IV ~...?> ~. _... cj... IV Satet Satet Satet Satet Satet Annen Kipp Kipp Kipp Haitran Vetenstorsid bank isands sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fi5k fisk fisk Røykt Hum Reker Seoje og høgv. Medisin nærog sid sid eers i at fisk torsk sei eers torsk ange eers sid mer hod. tran tran vårsid i at tran, oje TOLLSTEDER X 9 X 9 X 9 X 4 9 X 5 9 X 6 9 X 7 9 X 8 0 X 0 X 0 X SSS Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. SS SSS Stat. nr. SS Stat. nr. SSSS tat. nr. tat. nr. tat. nr tat. nr. tat. nr. tat. nr. tat. nr. tat. nr. tat. nr. tat. nr tat. nr. tat. nr. tat. nr. tat. nr i , : , ; i, Oso Kristiansand Egersund Stavanger _:_o ~~~~~~~~~~ei :::::::: o = = = = = = = 8 = = = ~~ ~f~;:~.:::::::::::: = 85 = 0 87 ~8 746 ~ 44 _: ~9 = ~ ~7~ ~8 = 40 Åesund / Mode Kristiansund / Trondheim ) 5 Bodø Svovær ) 55 Tromsø O \ 56 Hammerfest Vadsø ~ 58 Vardø Måøy ' 6 64 Andre I at I ! 46! 9 65 i I I uken ! Industri Sid Herme Herme Annen J, :;:J Annen Fiske Andre Spesia Sukker Skadyr Side Tang Rogn tran, b. Tran og fiske tisk tisk Kippers sid Meke ~ ~ ] 5b fiske herme fiske be satet og herme og og utjenig Rå seog avf. i at oje brising småsid herme ::g S,...: 9 herme tikk produk handet annen tikk fiskeme tareme ti men skinn tran, oje tikk :@ i 'i:j '"' tikk i at ter sid sat rogn neske TOLLSTEDER 05 x : X 5 X 5 X 5 X 5 X 4 5 X 7 føde 5 X 9 06 Oso X 8 S tat. nr. S tat. nr. S tat. nr. S tat. nr. S tat. nr. S tat. nr. Stat. nr. S S t Stat. nr. S Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. S S S 604 tat. nr. ta. nr. 604 tat. nr tat. nr. tat. nr. St t tat. nr ? 0 _ _ _ g ~ifr \ 05 _ ,70 60, , , _ oo Kristiansand ~; ~~;~!k. : : : : : : : : : : = = j = =! Egersund ' 6 ( ~9 = _ _ ~ :o 678 i~ J 6 Haugesund j ~~ ~f~f=~.:::::::::::: 47 74, ~ ! 6 / _.!_.!_5 _ 87 _s 58 9.!_9 ~ ;~~~ =.!_4 ~ 40 Åesund / 4 Mode Kristiansund \ Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest J 95i 57 Vadsø Vardø... [ 4 6 Måøy Andre ~5 6 / : I at IS s oo uken !

19

20 A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen