UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. JANUAR 97

2 fi~k{t~ GANG. JANUAR ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning Medinger fra Fiskeridirektøren.. Utførseen av viktige fisk og fiskeprodukter, fordet på and, jan. nov Toktprogram Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Postboks 5/ 500 Bergen Teefon: (05) 0 00 UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 9, eer på bankgirokonto 0/0/07 Bergens Kreditbank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 0,00 pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 0,00 pr. år. Øvrige utand kr. 50,00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Fiskerioversikt for uken som endte. januar 97. Det var meget dårige værforhod i Finnmark og Troms i uken, godt vær fra Trøndeag og sørover. Finnmark hadde svært ite fiske, Troms ende mer, idet skreifisket er begynt for Hiesøy og Øyfjord (Senja) og ikeedes for Andøy og Bø i Nordand både tidigere enn i fjor og med ovende fangster. For Trøndeag, Nordmøre hadde en itt seisnurping ved kysten, på Sunnmøre mere. Forøvrig er seiefisket med garn etter storsei kommet i gang på vanige fet utfor Sunnmøre med ujevne, devis gode fangster. Lenger sør medes det b.a. om en de tråfangster av hå i Renna. På det peagiske område har man den nyhet at oddefisket begynte ørdag. januar med at to snurpere tok fangster ca. 00 n.m. nord av Set nes (Nordkyn). begynnesen av uken be det dessuten tatt en de brisingfangster øst av Peterhead. Fisk m. v. utenom sid, brising, øyepå og odde. Finnmark: Det var meget dårig vær og små andinger. Ukefangsten be bare på 7, tonn, hvorav 0, tonn var fisket med garn og not,, tonn med ine og, tonn med snøre. Det detok 5 motorfarkoster med 5 mann i fisket. Fangsten fordete seg sik: Torsk 0, tonn, hyse, tonn, sei 7, tonn, brosme tonn, kveite, tonn, fyndre 0, tonn og uer 0, tonn. En hadde everutbytte på 7 h, desuten h rogn. Skrei: I Troms be oppsyn satt for Hiesøy og Øyfjord. og Berg og Torsken 0. januar. Etter en uke er det i førstnevnte distrikt bitt andet tonn. Det detar garnbåter med 59 mann, som tar fangster fra 00 ti 000 kg, gjennomsnittig 00 kg. Fisken veier,5 kg søyet og kappet og er dermed stor. I Nordand er fisket i gang for Andøy og Bø med detakese på henhodsvis 9 båter, mann og båter, mann, samt ukefangst henhodsvis og,5 tonn. Det oppgis fiskevekter på, 7 og kg. Samet utbytte hitti bir på 97,7 tonn, hvorav hengt, tonn, satet 0,7 tonn, iset 09,5 tonn og fietert 5, tonn. I fjor samtidig var det registrert fangst bare for Bø med 7 7, tonn. Troms: Utenom skrei be det iføge oppgave fra Fiskeriinspektøren andet, tonn fisk i fykets kystkommuner. Heri inngår 9, tonn annen torsk,,5 tonn sei, 7,9 tonn brosme, 7 tonn hyse, 9,5 tonn kveite og 5,5 tonn uer. F. G. nr... januar 97

3 . januar 97. Fiskesort Meng Ising og Sade frysing Skrei... Rund Fiet Anvendt ti fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar Hen ting ging tonn tonn tonn tonn tonn = Lodde torsk Annen torsk Hyse Sei o 7 Brosme... Kveite o. Båkveite... Fyndre o Uer... Steinbit... Reke... Annen fisk.. I at 7! «pr. 5 9/ «pr. 0/70' j Her Oppme matikk ing tonn tonn i fisk brakt i and i Troms i tiden. januar. januar 97. Fiskesort Anvendt ti Meng Ising og de frysing Rundj Fiet ting ging tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk. 0 5 Sei... '... Lange... Brosme... Hyse Kveite Båkveite... Fyndre... Uer o o. o 5 Steinbit... Annen... Reke... I at «pr. 9/ «pr. 0/ Sa Hen Her Dyretikk me for tonn tonn Tran 9 h. Rogn 7 h, hvorav satet h, fersk h dyrefor h. Lever h. SørHegeandSørTrøndeag: I uken som endte. desember be det i området andet 5 tonn fisk, hvorav tonn torsk, 7 tonn sei, tonn yr, tonn ange, tonn båange, tonn brosme, 9 tonn hyse, 5 tonn kveite, tonn uer, tonn steinbit og tonn annen fisk. I første uke av det nye år foregikk det en de seifiske med not i Trøndeag og det be åssatt 7 tonn småsei. Levendefisk. Transporten av evende rusetorsk er bitt gjenopptatt i Levendefiskagets distrikt og Trondheim fikk i sutten av uken inn første ast på tonn, mens Hordafisk, Bergen be tiført 9 tonn. I Hordaand hadde man evendefiskutbytte på 0 tonn småsei og 5 tonn torsk. Rogaand meder om 0 tonn evende fisk. Møre og R0nsda: Nordmøre hadde i siste uke av 97 andinger på tonn fisk, hvorav tonn torsk, 5 tonn sei, tonn yr, tonn brosme og tonn hyse. I beretningsuken kom snurpefisket etter småsei så smått i gang igjen og det be åssatt 9 fangster på 50, i at 00 tonn. En de av distriktets snurpere detar imidertid i iknende fiske på Sunnmøre, hvor det er åssatt ca. 900 tonn småsei. Det meste av denne ventes fraktet ti Kristiansund/Nordmøre. Man hadde en de tråfiske på Egga, hvorfra det be andet 5 fangster, tisammen ca. 00 tonn sei. Et par inebåter kom inn fra Egga med fangster på 7 tonn hver av ange og brosme. Sunnmøre og Romsda: Her kom storseifisket med garn i gang på Tungane, Longgrudssøya og Tampen med fangster opp ti 7 tonn fra sistnevnte. I uken be det av fisk andet 57,5 tonn, hvorav tonn torsk, 5 tonn storsei, I,5 tonn ange, tonn brosme, tonn hyse, 0, tonn kveite, 0,5 tonn hå og 0, tonn skate. Seien be satet og iset. Sogn og Fjordane: Det medes om en de sei og håfangster, sistnevnte ved tråere i Rennen. Ukefangsten be på 50 tonn, hvorav 5 tonn torsk, 59 tonn sei, 7,5 tonn hyse, tonn ange, 5 tonn brosme, tonn yr, 5 tonn hå og,5 tonn diverse fisk. Hordaand: I ukens andinger inngår de aerede omtate 5 tonn evende fisk, ennvidere 5 tonn søy et fisk og 7 5 tonn pigghå, tisammen i uken 5 tonn fisk. Rogaand: Av vanige konsumfisksorter be det andet 0 tonn evende fisk og 0 tonn død, ennvidere 0 tonn pigghå. F. G. nr.,. januar 97 9

4 fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand. januar 5. desember 97. tiden fisk brakt i and i området SørHegeand SørTrøndeag Uken Mengde Anvendt ti Sa Heng Fersk Fryst.. tmg mg tonn tonn tonn tonn tonn 5/ I at J 0 90) pr. / 0 7 I at pr. 5/ I at pr. / 970 ' I føge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Dessuten av sjøtivirket fisk: Her Oppme matikk ing tonn tonn 5 90 pr. / tonn satfisk, 70 tonn tørrfisk. pr. 5/ tonn satfisk, 77 tonn tørrfisk. Skagerakkysten: Av fisk be det her andet 0 tonn. Osofjorden: Fjordfisk meder om andinger på tonn. Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk 0 tonn kokte og O tonn rå, Skagerakfisk 9 og tonn og Rogaand Fiskesasag 5 tonn kokte. Sid, brising, øyepå og odde. Feitsidfisket: Det be i uken anmedt fangster på 5 h feitsid på Kanstadfjorden i Nordand og 00 h på Hegeand. Fjordsid: Dette fiske ga i uken 9 tonn i Fjordfisk' s og 5 tonn i Skagerakfisks distrikt. Av ukefangsten på 7 tonn be 7 tonn iset fisk eksportert, 9 tonn satet og tonn sogt fersk innenands. N ordsjøsid: Det be i uken fra Doggerbankområdet i Nordsjøen andet 90 h sid, hvorav 5 h be iset for eksport og 957 h sogt ti me og oje. Brising: Ca. 5 snurpere har anmedt detakese i brisingfisket på havet. Dette foregikk i begynnesen av uken, mens været ennå var bra øst av Peterhead. Ti distriktene nord for Stad kom snurper med 55 skjepper, som be evert ti hermetikk. Distriktene sør for Stad be tiført 5 05 skjepper såkat havbrising og 09 skjepper fra norske far i tiden. januar. desember 97. Fiskesort Mengde Ising og fry Anvendt ti Her i Fiske Sa Hen m _ me og ting ging e Dyre sing tikk for tonn tonn to~~ to~~ tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr Lange Båange... Brosme Hyse... Kveite... Rødspette... Marefyndre... Uer... 0 Steinbit... Skate og rokke. Håbrann... Pigghå... Makrestørje.. Annen fisk... 7 I at... 5 i s ! 7 «/ Is 570! 55 I 75 7 «99 s i s 5s 5s 5 ~ s I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever 0 h. Rogn 0 h. vann. Av sistnevnte be 70 skjepper iset for eksport og 9 skjepper benyttet ti ansjos. Av havbrisingen be 000 skjepper evert ti hermetikkindustrien og 05 skjepper ti me og oje. Sistnevnte var på grunn av singring bitt skadet i tankene under hjemtransporten og kunne ikke benyttes ti hermetikk. ØyejJå: Det be andet h øyepå i distriktene sør for Stad. Herav be h sogt ti dyrefor, det øvrige ti me og oje. Loddefisket: Årets to første oddefangster be tatt den. januar ca. 00 n.m. nord av Setnes. Mandag morgen var fiske i gang på posisjonene 7, Nord 9,5 Ost og 7, Nord, Ost. Ti ca. k. den 0. var det innmedt fangster på ca h. Det er storodde man får. I fjor begynte fisket på Nordkapbanken. januar. Summary. The refjorts for the week ending ]anuary th te of adverse weather off Finmnark, where ony 7 0 F. G. nr.,. januar 97

5 fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden. januar, desember 97. Anvendt ti fisk brakt i and i Sogn og Fjordane. januar 97, tiden. januar Fiskesort Skrei o w o M d Ising Her Fiskeeng e og f ry Sa Henmeme d og ing ting ging t' k yre u: S for tonn tonn tonn tonn tonn! tonn Annen torsk ' 5 90 Sei i Lyr Lange o o , 0 Båange o o Brosme Hyse Båkveite... Kveite Rødspette... Marefyndre... Å... O 0 Uer o o Steinbit Skate og rokke. Håbrann... O O =i Pigghå Makrestørje.. Annen fisk Hummer Reke... Krabbe... 5 i 5 I at z7o' Fiskesort I at Av dette ti Her~ Fiskefrysing ting ing metikk me Ising og Sa Heng~ Torsk Sei o Lyr... Lange... Brosme Hyse... Uer o o o. tonn tonn tonn tonn tonn tonn Å... Kveite o Fyndre... Båkveite... Skate... Pigghå Lysing... Komue... Steinbit o Makrestørje! Hummer... Reke... Krabbe... Annen fisk.. I at «pr. /7/ 7 0 «pr. 7/70/ Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. 0 0). SJ : Herav: Nordmøre Sunnmøre og Romsda : : I at / , «7/ : 5 9! Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 0 %. Lever 59 h. Herav 79 tonn satfisk ::>: tonn råfisk. Herav 000 tonn satfisk, ::>: 00 tonn råfisk. 5 Tran 70 h, Rogn 590 h, herav satet 9 h, fersk 9 h. Herav 00 tonn ti fiet. tons groundfish were anded. Aso Troms had jjoor weeather, but here and off Vesteråen the fishing Saithe fishing is aso gozng on. About 70 tons were taken by jntrse seiners in coasta waters in Trøndeag, 00 tons at N0 dm0 e and 900 tons at Sunmnøre. These catches were jntt in ocknets for successive deivery in ive condition to fieting jjants. Further, the ginet fishing for mature saithe on deejj sea grounds started, and sonte 500 tons were anded at Aaesund and on Sumunøre. Fishing was good aso further south. About 500 hectoitres herring were anded from for sjjawning cod has nwde a good start in coasta the Doggerbank area and skjejjjjer ( each 0 waters. The weather conditions and the fishing were most y good from Trøndeag and southwards and jhtrty aso in the North Sea. The sjhtwning cod fishery has given good catches Lighthouse (Finnmark) on the th of ]anuary. Monmainy on ginets and so far tons have been anded in Tr0ns and tons in Vesteraaen. itres) sjjrat fjom waters east of Peterhead. The season' s first catches of cajjein were taken by two jntrse seiners about 00 n.n. north of Setnes day nwrning at a.n. catches totaing hecto' itres had been rejjorted caught. F. G. rr.,. januar 97

6 Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken // og pr. / 97 i I uken Feitsifiskemes Sagsag H Harstadkontoret (Grense Jakobsev Buhomsråsa) Feitsid o. o o o. o o Småsid o. o Lodde... Øyepå o o o Poartorsk o I at... Feitsifiskemes Sagsag, Trondheims kontoret (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid... Feitsid o o o Småsid ~. o o o Øyepå o o. o. o. I at H Fersk, ising Eksport Innen. H = H :::: Frysing Konsum Agn H. H Brukt ti Sating H H. Herme Dyre og Me og tikk fiskefor J oje = H H, = _[! To bis o o o o o. o. Konme... I at... Norges Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid Feitsid o o o o. Småsid o o. o Øyepå o o o. Lodde o o. To bis o. o o o. o I at Nordsjøsid Feitsid o o o. o Småsid... Vintersid... o. o. o. Isandssid o o o Fjordsid... 5 Sd at...»»pr. 9/7 7 ~ 90 ~ ~ ~ = J 50 = ~ ~ = Lodde.... Øyepå.... Tobis.... Poartorsk.... Komue.... Makre (tonn) ~ Norges.Nfakreag S /L, Feitsifiskemes Sagsag akre at »»»pr. 9/ 97.. = B>ising (skjepper)... Sør for Stad... 0 Nord for Stad Brising i at...»»pr. 9/ 97., 90 5~ 5 95 = = = d ~\ = = = = = = =, = = = = = = = = = ~ ~ ooo = = = Herav 5 05 skjepper havbrising. F. G. nr... januar 97

7 fordret ti Fiskeridirektøren, Bergen, umiddebart etter at turen er avsuttet. Forskrifter om ojjjjgavepikt for tråere. Det er fastsatt føgende nye forskrifter om oppgavepikt for tråere:. FiskeridejJartenzentets forskrifter av..97. I medhod av 5, annet edd, i ov av 0. apri 95 om fiske med trå har Fiskeridepartementet den..97 bestemt: I. Den som får tiatese ti å drive fiske med trå påegges å gi oppgaver over fangstkvantum, fangsttid, fangstområde, fangstens verdi, hvor og ti hviken anvendese fangsten er evert og regnskap for vedkommende tråfartøys drift. I. Sike oppgaver som omhandet under punkt I ska innti videre avgis ti Fiskeridirektøren i den utstrekning og etter sike forskrifter som Fiskeridirektøren bestemmer. I. Disse forskrifter trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves Fiskeridepartementets forskrifter av. desember 95 om tråernes oppgavepikt.. Fiskeridirektørens forskrifter av..97. I medhod av punkt I i Fiskeridepartementets forskrifter av..97 har Fiskeridirektøren den..97 fastsatt føgende forskrifter om oppgavepikt for tråere:. Tntfartøyer 00 br.reg.tonn og derover. a) Fangstoppgaver. I. Det ska gis oppgave for hver tråtur (evering) over fangstkvantum, fangsttid, fangststed, fangstverdi, everingssted m.v. Oppgavene ska føres på de spesiee skjemaene «Dagbok for tråfiske» og «Leveringsoppgave» og sendes uoppfordret ti Fiskeridirektøren, Bergen, umiddebart etter at turen er avsuttet. b) Regnskapsoppgaver. Foruten fangstoppgavene ska det sendes inn regnskap for fartøyets drift. Regnskapet ska avgis for hvert regnskapsår på særskit skjema som sendes Fiskeridirektøren, Bergen, innen to måneder etter regnskapsårets utgang.. Tnfartøyer under 00 br.reg.tonn. Det ska gis oppgaver for hver tråtur (evering) over fangstkvantum, fangsttid, fangststed, fangstverdi, everingssted m.v. Oppgavene ska føres for hver tur på spesiee skjemaer som sendes uopp I. Disse forskrifter trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves Fiskeridirektørens forskrifter av desember 955 og desember 9 om oppgavepikt for tråere. Forbud mot fangst av storsid. I medhod av,. edd, og 7 i ov av om sid og brisingfiskeriene og kg. resousjon av 7..9 og..97 har Fiskeridepartementet den..97 bestemt:. Det er forbudt å fange, iandbringe eer omsette storsid.. Denne forskrift trer i kraft straks og gjeder innti videre. Før Stortinget har godkjent avtaen med Sovjetunionen og Isand om reguering av den atantoskandiske sid for 97 har Fiskeridepartementet funnet ikke å kunne utferdige forskrifter for den øvrige de av den atantoskandiske sidebestand. Endeige og fustendige forskrifter vi bi utferdiget så snart saken er behandet av Stortinget. Fiske ned fytetrå. Ved ov av. juni 97 be det foretatt en rekke endringer i ov av 0. apri 95 om fiske med trå. Lovens ordyd etter endringene er gjengitt i meding ]., datert I henhod ti ovens kan ingen drive tråfiske med norsk fartøy uten tiatese av Kongen. Ved kg. resousjon av 5. juni 97 er Fiskeridepartementet bemyndiget ti å gi sik tiatese. Loven omfatter at fiske med trå, også fytetrå. Dog er fiske med reketrå unntatt i henhod ti ovens. Ae som akter å drive fiske med fytetrå, men som ikke har tråtiatese fra Fiskeridepartementet, må sende inn søknad om sik tiatese. Søknaden sendes Fiskeridirektøren gjennom fiskeriinspektøren i vedkommende distrikt. Søknadsskjema kan fåes hos fiskeriinspektøren eer ved henvendese ti Fiskeridirektøren. Fartøy uten tråtiatese som vi deta med fytetrå i oddefisket vinteren 97, vi kunne påregne F. G. nr.,. januar 97

8 straks å få utstedt tidsbegrenset tiatese ti å drive fytetråfiske etter odde, så snart fartøyets eier har medt sin detakese skriftig ti Feitsidfiskernes Sagsags kontor i Honningsvåg. Dette medfører ikke at eierne kan unnate å innsende vanig søknad om tråtiatese. Utstrekningen av Sovjetunionens sjøterritorin. Fra Utenriksdepartementet har Fiskeridirektøren mottatt føgende meding: «Presidiet i Sovjetunionens Øverste Sovjet har ved dekret av 0. juni 97 bestemt at sjøterritoriet på de steder hvor kystinjen er innskåret og takket eer hvor det utenfor kysten er en øykjede, ska beregnes fra rette grunninjer. De geografiske koordinater for de punkter som grunninjene ska trekkes gjennom, ska fastsettes senere. Det hoandske sidefiske. I uken som endte. desember be det i hoandske havner andet 0 tønner satsid mot 7 tønner samme uke i 970. Sesongens totaproduksjon nådde med dette opp i 7 95 tønner hvorav 7 tønner matjessid, 7 55 tønner fusid, 9 00 tønner rundsatet sid og 075 tønner tomsid. Totaproduksjonen i 970 var på samme tidspunkt 9 tønner. Rekefiske i Aaska. I Grønand har en føt seg noe foruroiget i anedning av det økende rekefiske i Aaska, og tidsskriftet «Grønandsposten» (. november) gjengir derfor et utdrag av en rapport om fisket som er avgitt av fumektig Pau Jens en. Dekretet har føgende ordyd: «Første avsnitt i artikke i forordningen om beskyttese av Sovjetunionens statsgrense, fastsatt ved Sovjetunionens Øverste Sovjets nkaz av 5. august 90 (Kunngjøring er fra Sovjetunionens Øverste Sovjet, 90, nr., side ), ska yde som føger: «Farvannet utenfor kysten i en bredde av sjømi, måt fra største avvannsinje såve på fastandet som rundt øyer eer fra yttergrensen for Sovjetunionens indre farvann, men fra rette grunninjer meom fastsatte punkter på de steder hvor kystinjen er dypt innskåret og takket eer hvor det angs kysten og i dens umiddebare nærhet er en øykjede, er Sovjetunionens sjøterritorium. De geografiske koordinater for de punkter, som de rette grunninjer for beregning av bredden på Sovjetunionens sjøterritorium ska gå igjennom, fastsettes av Sovjetunionens regjering. I særskite tifeer, som er forutsatt i avtaer meom Sovjetunionen og andre stater, kan sjøterritoriets bredde være en annen»)>, Her føger de springende punkter i artikkeen: Fisket i Engand og Waes oktober 97. Iandbrakte mengder fisk i I at Av dette tatt i: Barentshavet Bjørnøya og Spitsbergen.. Norskekysten Isandske farvann Torsk i at i disse farvann tonn (ikke medtatt sid, Oktober makre og skadyr): Januaroktober F KF[ISK A/L Tid. Finnmark fiskeprodusenters Feessag Teegramad resse FINNMARKFISK 90 HAMMERFEST Teefon nr. 0/ Teex nr. 59 ff f n Rekefisket i Aaska startet for ve 50 år siden, men ti sutten av 950årene var det begrenset ti den sydvestige strimme av andet som igger utenfor British Coumbia. Innti midten av 950 årene oversteg Aaskas rekefiske adri 500 tonn. Deretter inntrådte en kraftig stigning: 500 tonn i 95, tonn 9, 500 tonn i 97, 700 tonn i 99 og 00 tonn i 970. De anvendte fartøyer er såkate «beam trawers», hvorav ca. 0 beskjeftiges i rekefisket. Siden midten av 950årene har førstehåndsverdien av rekene steget fra a,5 mi. kroner ti 9 mi. kroner i 970. Fangstøkningen har skjedd ved utnyttese av nye fet, og 5 prosent av a reke som everes i Aaska andes nå på Kodiak øya (på vestsiden av Guf of Aaska utfor Aaska Peninsua). Bioogiske vurderinger går ut på at det ar seg gjøre å beskatte Aaskabestanden av disse reker med 0 ti tonn årig uten å forminske bestanden. De reker det dreier seg om er av samme famiie som de som_ fiskes i ae subpoare områder på den nordige havkue, såedes både i Grønand og i Norge. Gjennomsnittsutbyttet i 970 for de tråere som everte reke på Kodiak øya var 00 tonn. Fartøyene har besetning på, unntakesesvis mann. Leveringsprisen der dreier seg om øre. I de siste år har rekefisket i Aaska idd under mange på fabrikkapasitet, og fiskerne må derfor innrette seg etter kvoteringer og andre begrensninger. Det er kontrakteveranser som foregår. Også andre nasjoner driver rekefiske ved Aaska. Føgende oppstiing i mi ioner pund (rund) reke viser forhodet: F. G. nr.,. januar 97

9 Året Uten. Aaska Totafangst fangst fangst 9,,0., 9,,9., , 5, 5,. 9 5, 7,7, 95.0,7, 7,5 9.0,, 5, 97.,, 7, 9 9,, 5,. 99 7,0 7,9 5,9 970,0 7,. 0,. I de 0 siste år er det ikke tae om noen bemerkesesverdig stigning i fangsten. Fangsten i 9. var, som det sees, større enn i 970. Den stigende Aaskafangst er fut bitt motsvart ved nedgang i utenandsk fangst, d. v.s. japansk og sovjetisk fangst. Artikkeen kommer også inn på rekefiske i andre amerikanske områder. Derunder nevnes utvikingen på den amerikanske nordøstkyst, hvis rekebestand også er av pandaus boreaistypen. Ti i midten av 90årene innskrenket andingene av disse reker seg i dette område ti oppti 000 tonn årig. I 9 var disse andinger steget ti 500 tonn og i 99 ti. 000 tonn. På Kodiak finnes større rekefabrikker. En enket bant disse eies devis av Taiyo Internationa Fishing Co., Tokio. For tiden er industrien opptatt med å forberede utnyttesesgraden som har dreiet seg om prosent. Man håper å nå 05 prosent. Artikkeen konkuderer med at Aaskarekene neppe betyr noen fare for den grønandske rekeindustri. Det eneste probem er imidertid om Aaskarekene i utvidet grad forsøkes avsatt ti markeder for eks. i Europa. Dette bir da også gjort, såvidt F.G.'s redaksjon vet. Amerikanske ovforsag om beskyttese av sjøpattedyr. På grunnag av de ovforsag som be introdusert i mars d.å. vedrørende forbud mot import av skinn eer andre deer av en rekke sjøpattedyr samt forbud mot å drepe sike dyr i områder som igger under amerikansk jurisdiksjon den såkate «Ocean Mamma! Protection Act of 97» be det hodt «hearings» i Merchant Marine and Fisheries Committee i Representantenes Hus i september d.å. Disse «hearings» edet ti at det be introdusert et nytt ovforsag som på vesentige punkter avvek fra de tidigere ovforsag. Den viktigste endring besto i at det ikke enger skue være et absoutt forbud mot å drepe disse sjøpattedyr i områder under amerikansk jurisdiksjon eer importere skinn eer andre deer av disse dyr, men at Secretaries of Commerce and Interior skue ha kompetanse ti å utstede tiateser hvor dette ikke kunne sees å være betenkeig ut fra hensynet ti bevaring av disse dyrearter. Dette nye ovforsag be vedtatt i ovennevnte komite den. desember d.å., men ved penumsbehanding i Representantenes Hus be forsaget forkastet med 99 mot stemmer. Ved henvendese ti Utgaven for 97 et komme ajour ført ti siste dato. ink de nye vær varsings~artene At om seinsen. fartøyet og fisket Navigasjonstabe ene fot 97 Off. kaender for 97 med so og månetider Høyvanns tidene i 97 kysten rundt,,sjøveis regene.. med kommentarer En mengde stoff eers 0 sider Farge pansjer. LIKE NØDVENDIG OMBORD SOM KOMPASSET OG MEDISINKISTA! ~ m i Nordanger, boks 7, 500 Bergen g : o Send i oppkr Fiskaram 97 H 5 Kr 9,50 + porto : ~:~.~:.. : : : m a : : : : : ::: : : : : : : : : : : ; vau a aaaaaam aama komiteen bir det oppyst at det ennå ikke er fattet noen besutning om hva som nå ska gjøres. Et tisvarende forsag som er introdusert i Senatet er ennå ikke behandet, og det oppyses at det er tvisomt om behanding vi finne sted i inneværende år. Den mest fukomne tråer. En 0 årig erfaring med samarbeid meom spesiaister fra USSR og DDR om bygging av store tråere har gjort det muig å skape den mest fukomne av ae «Prometheus». Den er bygget i DDR etter projektering av Giprorybfotinstituttet i Leningrad og er beregnet ti fangst i ethvert område av verdenshavet. «Prometheus» er utstyrt med eektroniske apparater ti registrering av fiskestimer og med kraftige tråredskaper. Byggingen av skip av typen «Prometheus» er forutsatt i panen om vitenskapeigteknisk samarbeid med COMECONandene. I byggingen av den nye tråertypen har også spesiaister fra Poen, Bugaria og Romania detatt. («Krasnaja Zvezda» 9. des. 97). Oppfisket kvantum fisk Isand i 97. Iføge Fiskifeag Isands foreøpige beregninger antas den samede fiskefangst i 97 å vie utgjøre tonn mot tonn i 970. Av dette kvantum fanget tråerfåten tonn og fiskefåten tonn som er en nedgang på henhodsvis 00 tonn og 000 tonn fra året før. Sidefisket er beregnet å vie utgjøre tonn eer 00 tonn mer enn i 970, mens oddefisket er gått tibake fra tonn ti 000 tonn. S j økrepsfisket er beregnet ti 00 tonn mot 000 tonn i 970, og kamskjefangsten ti. 00 tonn mot 00 tonn året før. F. G. nr.,. januar 97 5

10 Utførseen av viktige fisk og fiskeprodukter januarnovember Vare og and Fersk sid og brising Danmark.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Andre and.... at.... Ferskfisk eers Danmark.... Begia, Luxembourg.. Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Andre and.... at.... Fryst sid og brising, unnt. fieter Begia, Luxembourg.. Nederand.... VestTyskand.... Andre and.... at.... Fryst fisk eers, unnt. fieter Danmark.... Finand.... Begia, Luxembourg.. Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Japan.... U.S.A.... Andre and.... at.... Fryste fieter av Fisk ' unnt. sid Finand.... Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Sovjetunionen.... Storbrit. og N".Irand Sveits.... Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... Ungarn.... Østerrike.... Israe.... U.S.A.... AustraSambandet.. Andre and.... at... ' ov. N N Jan.~ Tonn T~;~ o Etter Statistisk Sentrabyrå månedsoppgave Satet sid Vare og and Danmark.... Poen.... Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... Israe.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Satetfisk eers Begia, Luxembourg.. Frankrike.... Heas.... Itaia.... Spania.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Jamaica.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Tønfisk Itaia.... Jugosavia.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Efenbenkysten.... Kamerun.... Liberia.... Nigeria.... Spanske bes. i Afrika. India.... Pakistan.... JVexico.... AustraSambandet.. Andre and.... I at.... Kippfisk Begia, Luxembourg.. Itaia.... Portuga.... Spania.... VestTyskand.... Kongo, Dem. Rep.... Port. VestAfrika.... Port. ØstAfrika.... SørAfrika.... Canada.... DomingoRepubikken Jamaica.... Panama.... Trinidad og Tobago U.S.A.... Argentina.... Brasi.... Venezuea.... Andre and.... I at.... Røykt sid ogfisk Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... ov. N N Jan.~ Tonn T~;~ o O O fordet på and. Vare og and DomingoRepubikken Franske Antier.... U.S.A.... Andre and... ;. I at.... Krepsdyr og bøtdyr, ikke hermetiske Dannark.... Begia, Luxembourg.. Frankrike.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Andre and.... I at.... Fi'sk, tiberedt eer konservert, herunder kaviar og kaviaretterign: i ifttett ukte kar Finand.... Begia, Luxembourg.. Frankrike.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Sudan.... SørAfrika.... Japan.... Canada.... U.S.A.... AustraSambandet.. New Zeaand.... Andre and.... I at.... Krepsdyr og bøtqyr, tiberedt eer konservert Frankrike.... Storbrit. og N.Irand SørAfrika.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Sideme Danmark.... Finand.... Begia, Luxembourg.. Frankrike.... Heas.... Irand.... Itaia.... Nederand.... Poen.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... ØstTyskand.... Ungarn.... Østerrike.... Israe.... Andre and.... I at O ~ O i 5 5~ F. G. nr.,. januar 97

11 TOICTPROGRAA!/ 97 Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt Tokt Tid nr. «G. O. SARS». 5/ 5/. 9j 0/. 7/ /. 5/ /5 5. 5/ /7. / 0/ (Anøp av IV[ urmansk 7. 0/ 5/9. 5/9 /0 9. Område Undersøkese Barentshavet. Lodde.... Nordsjøen. Sid, brising, m<tkre, industrifisk.... Færøyane, Shetand, Rocka. Komue, sid. Sanwxbeid med fiskefartøy.... Norskekysten, Barentshavet. Torsk, hyse, poartorsk, odde.... Ferie og vedikehod ØstIsand, Færøyane, Shetand, Nordige Nordsjø. Komue, sid, makre Ferie og vedikehod Barentshavet. Lodde Barentshavet. Int. yngeundersøkeser.... Skagerak, Nordsjøen. VIakre, sid.... Disponering av fartøy avgjøres senere. Forsker Bindheim, Vonstad Ljøen, Østvedt Bindheim, J akupsstovu Hyen, Smecstad Ljøen, Hamre Midttun, Nakken, Gjøsæter Hamre «JOHAN HJORT». 5/ 5/ Hegeandsbankene, Møre, Tampen, Færøyane, Shetand. Sei, komue, sid. 9/ 0/ Nordsjøen. Sid, brising, makre, industrifisk / 5/ Norskekysten, IVIøre, Lofoten. Sei, torsk, hyse, uer..... / 5/ Finnmark. Lodde.... Dragesund, Hyen Bakken Hyen, Jakobsen Sætre, Gjøsæter, Bjørke 5. 7/5 0/. / 0/ 7. 0/ 5/9. 5/9 /0 9. /0 / O. 5/5/ Ferie og vedikehod New Foundand. Lodde Ferie og vedikehod Barentshavet. Lodde Barentshavet. Int. yngeundersøkeser.... Skagerak, Nordsjøen, Shetand. VIakre, sid.... Norskekysten, Fjordene. Brising, sei.... Barentshavet. Lodde.... Dragesunc, VIonstac :Manstad, Smedstac Ljøen, Revheim Bakken Manstad «PEDER RØNNESTAD». / 5/ Hardanger. Brising. Akustiske undersøkeser..... ( 7j Vestandet. Fangst av fisk tiab.forsøk..... ; 0/ Nordsjøen (VikingbankenEgersundrevet). VIakre. Undersøkese av forekomster. 5/5 Vestandet. Brising. Akustiske undersøkeser j j Vestandet. Fangst av fisk tiab.forsøk..... / / Vestandet. Sei. Nierkeforsøk /7 / Skagerak, Nordsjøen. Niakre..... / 0/9 Vestandet, Finnmark. Seiynge /0 5/0 Vestandet. Fangst av fisk tiab.forsøk Oktober NordNorge. Akkar. Fiskeforsøk..... ( j Vestandet. Fangst av fisk tiab.for.:;øk.... Bakken Braaten, Nøerud Rev heim Bakken Braaten, Niøerud Jakobsen VIykevo Jakobsen Braaten, Møerud Wiborg Braaten, Niøerud «HA VDRØN» ; /. / /. t 5/. 7; ;. ;5 / 5. ( ;9 Instaasjon av «SonarDataskjerm» ( «SDS»).... Utprøving av «SDS» under oddefisket på Finnmarksk)'Sten. Forsøksfiske. Adferds studier I<. Osen Norskekysten. Sidearver Dragesund Utprøving av «SDS» på brisingforekomster i Hardangefjorden (evt. Sognefjorden) spesiet med hensyn på adferdsstudier K. Osen VIerkefmsøk vest av de britiske Ø)'er. Makre og sid Revheim Utprøving av «SDS» under sicefi.:;ket Nordsjøen/Shetand og under makrefisket i Nordsjøen K. Osen F. G. nr.,. januar 97 7

12 Tokt Tid Område Undersøkesa Puss og ferie Forsker. 0;7 /9 Utprøving av «SDS» under makrefisket NordsjøenShetand eventuet odde i Barentshavet og størje på Norskek)sten.... K. Osen vf/b «KRILL» IVfaijui August Nov./Des. Hordaand. Hunmer.... Gundersen Hardanger. Å. F0rsøksfiske.... Hordaand. Krabbe.... Gundersen Gundersen Leiete fartø)>er og observatører. «ASTERIAS» Yngeundersøkeser i kyst og bankfarvann i NordNorge 5 døgn.. Notfartøy for merkeforsøk og bioogiske prøver i Lofoten uker marsapri.. «M. YTTERSTAD» Undersøkeser av oddearver på Finnmarkskysten 5;5/.. Snurpefartøy Merking av odde under vinterfisket januarftebruar. 5. Tråfartøy Undersøkese av pcartorsk i Barentshavet ;5/7.. Tråfartøy Undersøke<;e av komue i Norskehavet februarmai. 7. Snurrevadfartøy Merking av sei, torsk, hyse i kystområdene i LofotenVardø august.. Fartøy \erking av hummer i Hordaand oktober. 9. Fartøy :Merking og bestandsundesøkeser av krabbe på Møre september. O. Fartøy Undersøkeser av raudåte og harpeskje i området Utsira, Ferkingstad, Karmøy, RøværUrterKvitsøy og Buagrunnen ca 0 døgn maijjuni.. Fiskefartøy Prøvefiske etter akkar.. Hvafanger Undersøkese av spekkhogger på Mørekysten januarfebruar.. Sefanger Undersøkese av se ved NewfoundandLabrador ca 5/0/.. Sefanger Undersøkeser av se i Østisen. Kartegging av isgrenser ca 5/5;5. 5. Sefanger Undersøkeser av se ved Jan \t[ayen, Innsaming av evende dyr ca Hjepeskip Hjepetjeneste for sefangstfåten i Vesterisen. Seundersøkeser, kartegging av isgrenser ca 5j5/5. 7. Hvafangere Undersøkeser av bottenose evt. vågehva i det nordøstige Atanterhav ca 0/5 0j, evt. også i august.. Sefanger Undersøkeser av storko b be og snadd ca O Sefanger Undersøkese av kappmyss i Danmarkstredet ca 5/5;7. PELAGISK FISK Vintersid. For å hode kontro med bevegesen av vintersida under gytesesongen og om muig få en ansag over mengden av sid på vintersidfetene, vi en med «Johan Hjort» og «Havdrøn» samt fem prøvefartøyer forsøke å kartegge utbredesen. Havforskningsinstituttet vi ha observatører om bord i tre av prøvefartøyene. Ae fartøyenes ete og fangstvirksomhet vi bi edet fra et «hovedfartøy» som de står i kontinuerig kontakt med. N ordsjøsid. På grunn av nedgang i bestanden av nordsjøsid be det i 97 innført internasjonae regueringer av fisket. For b.a. å kunne gi råd om fremtidige regueringer er det derfor nødvendig med mer detajerte undersøkeser av sidebestanden. For beregning av årskassens størrese og dermed rekruttering ti sidebestanden har et internasjonat program under ICES pågått i fere år. I tiden 9.0. februar vi en nytte både «G. O. Sars» og «Johan Hjort» ti disse undersøkeser, for å få best muig dekking av hee det aktuee Nordsjøområdet. Dessuten vi en foreta detajerte undersøkeser i områder med gode fore komster av a peagisk fisk (sid, makre, brising) og dessuten bunnfisk, spesiet «industrifisk». Undersøkesene vi bi agt opp i samarbeide med andre detakende ands forskningsinstitutter og resutatene vi bi fremagt på årsmøte i ICES høsten 97. Under «G. O. Sars»s tokt 5. juni ti. jui ved Shetand vi en spesiet undersøke sidas utbredese i reasjon ti nåværende vestig grense for regueringene i Nordsjøen ( W). I septemberoktober vi det bi foretatt yngeundersøkese i området ved Shetand. Merkeforsøk vi bi foretatt ved Shetand i maijuni med «Havdrøn». En tar spesiet sikte på å gjennomføre merkeforsøk før fisket tar ti, sik at den nerkede sida har muigheter ti å fordee seg i bestanden før den bir gjenstand for fiske. Brising. Variasjonene i den mengde brising som opptrer i de norske fjordene har sammenheng med en serie faktorer både av fysisk og bioogisk karakter. Vi vet ite om samspiet og innvirkningen av disse faktorene. Derfor har Havforskningsinstituttet satset på å undersøke direkte hvor mye brisingynge som er tistede i fjordene om høsten og hvordan denne er F. G. nr.,=. januar 97

13 fordet. Derved kan en få et utgangspunkt for å vurdere grunnaget for fisket den påføgende sommer og høst. Undersøkeser med dette formå vi bi gjennomført om høsten, og en viktig de av oppgaven er å arbeide videre med å utvike metoder som ved hjep av ekkoodd gir tamessig uttrykk for brisingmengden ved at fiskeekkoene summeres opp med en ekkointegrator. De taverdier en får gir anedning ti sammenigninger meom brisingmengden i forskjeige områder og meom forskj eige år. Det er rimeig å anta at det i Nordsjøområdet finnes ressurser av brising som muigens kan utnyttes som hermetikkråstoff av norske fiskere. Dette byr på probemer som vesentig er av kvaitetsmessig og fangstteknisk karakter, men Havforskning sinstituttet vi i forbindese med tokter i Nordsjøen søke å skaffe bedre oppysninger om brisingens fordeing, mengde og størrese i dette området. Undersøkesene vi bi utført med «Johan Hjort» og «G. O. Sars» 9.0. februar og med «Johan Hjort» 5.5. oktober. Med «Peder Rønnestad».. februar er det meningen å undersøke forskjeen meom integratoravesninger og dagen og om natten, og å forsøke å bestemme brisingens bidrag ti den totae ekkomengden når den står bandet med kri, ysprikkfisk m.m. På et tokt 5. mai. juni er det meningen å bestemme brisingmengden med integrator i et område der det kort tid etter vi bi brisingfiske for å kunne studere sammenhengen. Lodde. Loddeundersøkesene i Barentshavet innedes med «G. O. Sars»s tokt Hensikten med toktet er å undersøke en rekke forhod vedrørende oddeinnsiget, og samtidig å veiede fåten i fangstsesongen. Toktet gjennomføres i samarbeid med eitefartøyet «M. Ytterstad». En vi søke å kartegge forekomstene av modnende odde og innsigsveiene ti Finnmarkskysten. V ed hje p av ekkoodd og: integrator vi en prøve å anså mengden av gyteodde som kommer inn ti kysten. Det vi bi tatt prøver for engde og adersbestemmese, beregning av kjønnsfordein~ og fettinnhod m.v. Foruten peagisk trå vi bunntrå med dekknett bi brukt for eventuet å okaisere odde som vandrer mot kysten nær bunnen. Undersøkesene vi omfatte Barentshavet fra Tromsøyfaket ti den østi~e de av Murmanskkysten og nord ti Sentrabanken. 'T Loddeforekomstene på fetene ved Newfoundand har hitti ikke vært utnyttet fra norsk side. Det er av interesse å få nærmere kjennskap ti denne bestand og hvike muigheter den kan gi som råstoffkide. For å undersøke disse forhod er det panagt et tokt ti Nev,rfoundand med «Johan Hjort» i tiden Fra.. ti 0.. vi både «G. O. Sars» og «Johan Hjort» bi benyttet ti undersøkeser av odde og poartorsk i Barentshavet. Hensikten med undersøkesen er å mengdeberegne disse fiskeartene ved akustiske måinger. Forhodet modnende/umoden odde i tråfangster vi bi brukt for å finne gytebestandens størrese. I tiden vi «Johan Hjort» gjennomføre oddeundersøkeser i Barentshavet i samarbeid med det sovjetiske havforskningsinstitutt PINRO i Murmansk. Hensikten er å kartegge gytebestandens utbredese og bestemme dens aderssammensetning. Det vi også bi foretatt mengdemåinger ved hjep av ekkoodd og integrator. På denne årstid går en de av odda i banding med poartorsk, så bunntrå op; peagisk trå vi i stor utstreknin~ bi brukt for identifiserint av registreringene og bestemmese av mengdeforhodet meom disse fiskeartene. Etter toktet vi det bi utveksing av norske og sovi etiske registreringer i norsk havn. Komue. Årets komueundersøkeser tar først og fremst sikte nå å få bedre kjennskap ti utbredese, mengde o~:; vandrin~:;smønster hos bestanden i!vtetiden med "h~nbjkk nå kommersie utnyttese. Det er av spesie interesse å få avgrenset ~ytefetene nordvest av de britiske øyer. Undersøkesene vi bi utført med «n.. O. Sars» i tiden 7... o,e; med et eiet fartøy fra Med det siste fartøv v ret bi agt sær~ vekt nå å finne drivverdi;<re forekomster OR" ~. nturøve fangstmetoder. På toktet med «G. O. Sars» vj en dp. av tden kunne nvttes ti komueuncersøkeser, orr en t;::jr da sikte nå å undersøke utbrec_ese op meno'dp av forpkomstene ved ØstIsand OO' norr ;:v F?Pr 0"~.mne. Jt~nom dette re~ner en men ~ f?>.. bioop'ifrp nrvwer av komue samt r!ata om utwecese no '"P.n~Yde e~v forekomstene i Non~iøen fr;:~. Nords0 tokten~ med "G. O. SC'rS>> OR: «Tohin Hiorh>. Poartorsk. Det foreøpige må for poartorskundersøkesene er å få bedre kjennskap ti bestandens størrese, struktur, utbredese og vandringer med henbikk på F. G. nr... januar 97 9

14 kommersie utnyttese. For å oppnå dette vi en forsøke å kartegge forekomstene ved hjep av akustiske metoder, og en vi same inn bioogiske prøver under tokter i det østige Barentshav. Poartorskundersøkeser vi inngå i programmet for «G. O. Sars»s tokt ti Barentshavet I tiden vi en eiet tråer bi brukt ti poartorskundersøkeser. På dette toktet vi det bi agt særig vekt på å finne drivverdige forekomster for fiskefåten. I tiden..0. vi både «G. O. Sars» og «Johan Hjort» være i Barentshavet, og også fra disse toktene regner en med å få bioogiske prøver og data om poartorskens utbredese og mengde. søkene vi bi utført med innvendige merker på krokfanget fisk. Videre vi «Peder Rønnestad» i tiden.7... bi benyttet ti makremerkinger i NordsjøenSkagerak Innvendige merker bir brukt på krokfanget fisk. I 970 og 97 be det merket makre sør og vest av Irand i den hensikt å få oppysninger om i hviken grad det skjer en innvandring fra disse fet ti Nordsjøen. Et ignende forsøk vi bi utført med «Havdrøn» i tiden. mai7. mai. Disse forsøkene har gitt mange gjenfangster i forbindese med ringnotfisket i området rundt Shetand. Makre. I tiden og bir både «G. O. Sars» og «Johan Hjort» nyttet ti makreundersøkeser i et samordnet program som også omfatter undersøkeser av sid, brising og industrifisk. For makreen er det aktuet å få kartagt utbredesesområdet i vinterhavåret. Det aktuee område er eggakanten fra Vikingbanken og nordover mot Tampen. En vi videre undersøke det tisvarende område ( eggakanten) vest for de britiske øyer fra Tampen og sørover så angt tiden tiater, ansagsvis ti 55 NB. Undersøkesene vi bi basert på akustisk okaiserings og måemetodikk. Forskjeige tråredskaper vi bi brukt for identifikasjon av registrering ene. Tokt ti NordsjøenSkagerak med «G. O. Sars» fra.. ti. 7. Toktet er en videreføring av et forsknjng"sprogram som be påbeg:ynt i 97 OR" ska avvikes etter standardsnitt i Skag;erak oe; Nordsiøen nordenfor 57 NB. Undersøkesene tar sikte på å karte,q;ge det fysiske mijø o.e; utbredese og menq,"de av pankton med spesie referanse ti er".q: 0, ynp.;e av makre. En tar videre sikte på å karter,".f!e utbredese og mengde av sid o.e; komue i det ovennevnte område, samt i området ØstIsandFærøyaneShetand. «Peder Rønnestad» vi bi nyttet ti makreundersøkeser i apri måned. Det aktuee område bir eg,q;akanten o?; patået fra Vikinq:banken ti sør av Lista. Toktet tar i første rekke sikte nå å okaiser~ makreforekomster tigjengeig for drivg arn. Dessuten vi en ved tråing prøve på å få en oversikt over utbredese av og gruppen som Då denne tden kan stå inne oå patået vest og sørvest av SntterøvKarmøy. I tiknytning ti undersøk~sepe vi en karteg,ge temperaturforhodene På de fet som dekkes av toktet. På toktet med «Havdrøn» i hmi v en for~0ke makremerking i området vest for Shetand. For BUNNFISK Torsk og hyse. I tiden vi en med «Johan Hjort» kartegge gyteområdene for torsk, sei og hyse fra Stad ti Vesteråen. Sei og hyseundersøkesene vi hovedsakeig foregå syd for Lofoten, mens torskeundersøkesene vi bi konsentrert i Lofoten og V esteråenområdet. Undersøkesene tar også sikte på å skaffe må for størresen av de nevnte gytebestander ad akustisk vei. Disse måene vi seinere bi vurdert mot de måene som beregnes ut fra den totae adersfordeing i fangstene. Må for gytebestandenes størrese vi seinere inngå i studier av sammenhen.~ en meom gytepotensiaet og årskassenes tarikhet. I Lofoten vi det i mars bi merket notfanget torsk. På grunnag av anta gjenfangster fra disse forsøkene vi det kunne beregnes et må for mengden av torsk innen begrensete feter. Disse må vi bi vurdert mot de må en skaffer seg ved akustiske undersøkeser. Samtidig vi fangstene for not gi representative engde og aderssammensetninger av gytebestanden, hviket ikke garn, ine og juksafangstene gir. På den første deen av toktet med «G. O. Sars»,..5.5., vi det bi foretatt en kartegging av fordeingen og mengden av vårtorsk angs Finnmarkskysten. Seinere vi forekomstene ute i Barentshavet også bi kartagt. Både angs kysten og ute i Barentshavet og ved Bjørnøya og angs VestSpitsbergen vi en vesentig de av tiden gå med ti å bestemme mengden av år gamme torsk og hyse. Sike må er særs viktige i beregningene av ventet fangst i de kommende år. I den utstrekning det er muig vi en også kartegge forekomstene av odde og poartorsk. I august vi det fra eiet fartøy bi merket torsk, hyse og sei i de nære kystområder fra Lofoten ti 0 F. G. nr... januar 97

15 Vardø. Formået er å studere vandringene ti disse arter innen kystområdene. Sei. Seibestanden på Vestandet og angs Trøndeagskysten er dårig kjent både hva mengde og bioogi angår. Det vi derfor bi foretatt merkeforsøk på fere okaiteter på strekningen RogaandSogn og r'jordane og på Vøre/f:egeand med «Peder Rønnestad»... «Peder Rønnestad» I september 97 be det foretatt et forsøk på å kartegge mengden av årets seiynge i strandregionen fra Møre ti Porsangerfjorden. Grunnaget for nengdebestemmesene var anta seiynge pr. strandnotkast. Verdien av disse undersøkesene er foreøpig vanskeig å vurdere da vi manger sammenigningsgrunnag. Resutatene er imidertid ovende, og sev om metodikken har sin begrensning, vi et sikt materiae kunne gi verdifue oppysninger om mengden av ynge innen større kystområder. Da det foreøpig ikke finnes noen annen metode som gir oppysninger om en årskasses styrke på de enkete kyststrøk før den kommer inn i fisket, vi undersøkesene med strandnot bi fortsatt i september noen år fremover innti verdien av mengdebestemmesene er karagt. YNGEL UNDERSØKELSER Egg og arveundersøkeser jjå sid og odde. Egg og yngeundersøkesene på sid vi bi gjennomført etter de samme retningsinjer som i fjor. En tar sikte på å registrere gytinger og studere eggdødeigheten. Eggene vi bi samet inn ved å ta mageinnhodsprøver av fisk (særig hyse og sei) som fanges i bunntrå på gytefetene. Disse undersøkeser vi bi foretatt i midten av nars og kan gjennomføres på det tokt «Johan Hjort» ska ha på fetene angs norskekysten fra Stad ti Haten i samme periode. Det er fortsatt ønskeig å undersøke forekomstene av sidearver etter gyteperioden. En tar sikte på å utføre dette i første havde av apri med «Ha vdrøn». For odde tar en sikte på å fortsette etter det oppegget som be startet i fjor. Formået er å undersøke gyting, egg og arvedødeighet. Dessuten vi en forsøke å få et må for eggmengden på noen mindre feter, og for arvemengden angs hee gyteområdet. En tar også sikte på å gjøre kvantitative undersøkeser av egg og arver. Resutater fra disse undersøkesene vi en forsøke å sammenhode med mijøfaktorer, i første rekke hydrografiske, samt en sammenigning meom foredrebestand og rekrutter. «Johan Hjort» vi bi nyttet ti disse undersøkesene i tiden og «M. Ytterstad» fra 5.. ti 5.. Utbredesen av gyteodde vi bi registrert med akustiske metoder. Egg vi bi innsamet med froskemenn og grabb, og arver med CarkeBumpus og Bongonet. Hydrografiske faktorer vi devis bi registrert kontinuerig. Bunntrå vi bi nyttet ti innsaming av fisk for mageinnhodundersøkeser, og peagisk trå for innsaming av odde for kunstig befruktning av egg ti kvaitative undersøkeser. Torkearver. I forbindese med «M. Ytterstad»s tokt i tiden vi det bi samet inn prøver for å kartegge fordeing og mengde av torskearver. Metodikken vi være den samme som for innsaming av oddearveprøver. 0grujJjJeundersøkeser. «G. O. Sars» og «Johan Hjort» Disse undersøkeser inngår som en de av et internasjonat samarbeid som har pågått siden 95. Undersøkesene har vist at det aerede på sensommeren er muig å få et godt inntrykk av tarikheten av årets ynge ti fere av våre viktigste fiskearter i Barentshavet (torsk, hyse, uer, odde m.f.). Disse mengder må viser også god overensstemmese med styrken av årskassene på senere aderstrinn. De aktuee områder i Barentshavet, ved Bjørnøya og Svabard, vi bi dekket med på forhånd oppsatte snitt. V ed siden av akustiske mengdemåinger kombinert med fiskeforsøk med peagisk trå foretas hydrografiske måinger for å kartegge de enkete vannmassers fordeing. Fordeingen av edre adersgrupper vi bi kartagt i den utstrekning det er muig. I samarbeidet detar USSR og Engand. Rapport om undersøkesene vi bi utarbeidet i samarbeid med russiske og engeske forskere etter toktet. ANDRE UNDERSØKELSER Båkveite. Undersøkeser av båkveite vi bi utført om bord på eide fartøyer som disponeres for praktiske fiskeforsøk Programmet vi bi utarbeidet i samråd med Havforskningsinstituttet som en videreføring av tidigere års programmer. En tar foreøpig sikte på føgende toktprogram: I aprimai I maijuni ved og ved I oktober NV og V av Isand, Finnmarkskysten, TromsøfaketBjørnøya. NV og V av Isand. F. G. nr... januar 97

16 Dersom muighetene er ti stede kan det også bi aktuet å undersøke eggakanten fra Storegga ti Trænadypet i maijuni. I ndustritrå fisket. Høsten 97 be det iverksatt et program for regemessig prøvetaking av kommersiee industritråfangster. Prøvetakingen foregår ved en de av de største fabrikkene som tar imot sikt råstoff, og dekker kysten fra Kristiansund N. ti Egersund. En tar også sikte på å få samet inn bioogisk materiae fra de av Havforskningsinstituttets fartøyer som kommer ti å benytte bunntrå i Nordsjøen, for om muig å få kartagt mengde og utbredese av de viktigste artene. Videre håper en å få materiae fra forsøksfisket etter industritråfisk som i kystfarvannet meom Møre og Trænadypet i maijuni. BekksjJrut. Instituttet har tatt opp undersøkeser av bekksprut og akkar. Undersøkesene vi ti des bi forsøkt innpasset i de øvrige tokter i aktuee områder. I første rekke er det av interesse å få studert utbredesen ti forskjeige tider av året ved hjep av ekkooddregistreringer og fiskeforsøk med trå i den yse årstid og med bekksprutdregg og yskaster om vinteren. Panktonredskaper kan også nyttes om sommeren for å finne ynge av bekksprut. En tar også sikte på fiskeforsøk med «Peder Rønnestad» i oktober. Raudåte. Undersøkeser av raudåte vi bi fortsatt på strekningen KarmøyMøre. Skje. En vi undersøke muighetene for å finne Harpeskje på snurrevadfeter med Scaoptrå og skraper. Undersøkesene vi bi kombinert med raudåteundersøkesene. Akustiske undersøkeser. I tiegg ti de akustiske undersøkeser som foretas på toktene med havforskningsfartøyene vi det i 97 bi foretatt spesiee akustiske undersøkeser med «Havdrøn» som vi få instaert en «SonarDataskjerm». Disse undersøkeser tar sikte på videreutviking av de akustiske metoder for fangst av fisk. SKALLDYR Hummer. Hummerundersøkesene vi stort sett bi utført etter samme retningsinjer som tidigere. En håper å kunne fortsette arbeidet i hummerparken på Gesvær. Her har en tidigere hatt anedning ti å undersøke sammensetningen av kommersiee hummerfangster fra forskjeige steder på Vestandet. I junijui og oktobernovember vi der bi fisket etter hummer på merkeokaitetene i Hjetefjorden og Austevo. Fisket foregår med teiner og ruser av forskjeig sag. Hensikten med dette er å finne gjenfangstprosent, skaskifte og tivekst i engde og vekt på merket hummer. Krabbe. Krabbeundersøkesene regner en med å hode vedike i Hjetefjordområdet. Arbeidet bir her devis utført av en fisker som fører nøyaktig dagbok over fangst og redskap. Dessuten bir sammensetningen av bestanden undersøkt med hensyn på størrese, kjønn, kvaitet osv. For å skaffe rede på beskatningen bir en de merket og suppet ut på forskjeige steder. Det er videre meningen å starte en ignende undersøkese på et begrenset område på Møre. Å. Rusefisket etter å på bestemte okaiteter i Hardanger håper en å kunne utføre ti samme tidspunkt som tidigere år. Hee fangsten bir engdemåt, derved får en itt kjennskap ti sammensetningen av bestanden fra år ti år, og anta å pr. fangstenhet bir beregnet. En stor de av fangsten bir merket og satt ut igjen. På grunn av åens bygning og oppførse er den meget vanskeig å merke på en tifredsstiende måte. Ae gjenfangster hitti kommer fra seve merkeområdet, men antaet er svært ite. SJØPATTEDYR Se. Seundersøkesene tar sikte på å oppfye norske forpikteser i ICNAF's Sepane og Sefangstkommisjonen for den nordøstige de av Atanterhavet. Oppegget er at det ska gjennomføres årige undersøkeser ved Newfoundand og undersøkeser hvert annet år i Østisen og Danmarkstredet aternerende med V esterisen. Dessuten vi vi utnytte muigheten for dette år i samarbeide med Zoofysioogisk institutt, Universitetet i Oso og muigheten for å få F. G. nr... januar 97

17 gjennomført forskningsoppgaver i forbindese med hjepetjenesten i Vesterisen. Vi vi også ta opp undersøkeser av storkobbe i Nordisen. Forøvrig regner vi med at en de supperende materiae kan bi innsamet av fangstfok og Fiskeridepartementets inspektører på de forskjeige fangstfet. Hva. I hvaundersøkesene prioriteres undersøkeser av bottenose i det nordige Norskehav. I 97 be veykkede undersøkeser av denne arten gjennomført på fangstfetet ved Labrador. Vi tar nå sikte på å skaffe tiveie data fra forekomstene på et nytt fet for sammenigning med Labrador. Detagesen i fangsten på bottenose og andre tannhva bestemmes imidertid av prisene på kjøtt ti dyrefor. Det er derfor ikke sikkert at bottenoseundersøkesene kan gjennomføres. Som aternativ vi vi benytte tiden ti undersøkeser av vågehva i nordige farvann. Det samme forbehod gjeder undersøkesene av spekkhogger. Denne arten er så ite kjent at vi vi benytte enhver anedning ti å same materiae. Vi regner derfor med å være parat ti undersøkeser av spekkhogger når muigheten byr seg hvert år fremover innti et tifredsstiende samet materiae er akkumuert. I tiegg ti våre egne innsaminger antar vi at en de matriae kan skaffes tiveie gjennom inspektøren på hvastasjonen i Skjenan og muigens også fra andre stasjoner gjennom den internasjonae inspeksjonsordning som kanskje bir etabert i øpet av 97. HYDROGRAFISKE UNDERSØKELSER De hydrografiske undersøkeser kan grovt dees i to hoveddeer: a) Overvåking, b) Fysiske mijøstudier. a) Overvåking. Observasjonene som kommer fra termograftjenesten og de faste oseanografiske stasjoner angs kysten tjener to hovedformå: ) En er ti enhver tid ajour med den hydrografiske utviking i kystnære farvann. ) En får tidserier av hydrografiske parametre, noe som er av stor betydning for mijøstudier. Da faste oseanografiske stasjoner bare gir punktobservasjoner, kan det ofte være vanskeig å si noe om den romsige fordeing av de hydrografiske parametre. Derfor vi en fra 97 forsøke å få etabert fire faste hydrografiske snitt angs Norskekysten. Disse er: FeieShetand, Svinøy mot NV, Gimsø mot NV, og FugøyaBjørnøya. Snittet FeieShetand tar en sikte på å ta en gang i måneden og her vi det også bi tatt prøver med tanke på ojeforurensninger og korerte hydrokarboner. De øvrige snittene tar en sikte på å dekke minimum fire ganger for året. b) Fysiske mijøstudier. Dette er spesiee hydrografiske undersøkeser som inngår som et edd i bioogiske forskningsoppgaver. En vi kartegge det fysiske mijø under gytevandringen ti våre viktigste fiskearter. Likeedes vi en forsøke å øke vårt kjennskap ti de faktorer som bestemmer drift og fordeing av egg og arver fra et gytefet. I Nordsjøen og Skagerak er det sannsynig at varme og satinnhod i bunnvannmassene bestemmes om vinteren og at dette får føger for mijøet fere måneder etter. På Nordsjøtoktene i februar og i september/oktober tar en sikte på å kartegge sike forhod simutant med de bioogiske undersøkeser. Mijøstudier gjennomføres også i juni/jui i forbindese med makreundersøkeser. Hydrografiske undersøkeser foretas også i Norskehavet i forbindese med komueundersøkeser, og i Barentshavet i tiknytning ti odde og bunnfiskundersøkesene. Likeedes utføres et større hydrografisk program i forbindese med yngeundersøkesene i august/september. F. G. nr... januar 97

18 w.s:=.. :n 0 :s :: ~...>.!"" ~ :: s::, p...>..o... IV TOLLSTEDER I uken... TOLLSTEDER O O 5 0 \ ~ , ' ni O ' = 9 5 ' O 5 = = Stat. nr.istat. nr Stat. nr.istat. nr ~; I at... Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti. desember og uken som endte. desember 97. Tonn. Fersk Fersk Fersk Fersk \ Fersk Fersk Annen Fersk Fersk Fersk sid og sid og Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk makre Fersk Fersk skate og Fersk fersk E,k Frossen F~os~n storsid vårsid brising bx;ising aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre størje pigghå håbrann[ rokke å fisk i at storsid varsd ~~ ii I Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.\stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. S at. nr.istat. nr. Stat. nr i ' i 9 5 i 0! 5 9 Frossen Frossen Rund Rund Rund Rund Rund~ Rund Annen Rund Fersk Fersk Frossen Frossen Fros_sen Frossen Frossen! Frossen Frossen Frossen Satet sid sid frossen frossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt, e. kjøt hyse torske set steinbit uer sid fiet fiet torskeeers og at aks kveite makre makre~ pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet!iet fiet fiet fiet eers i at fisk i at brising størje fisk hyse eers x 5x , x Stat. nr. Stat. n~. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr.~~tat. nr.,~tat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stg~0 t~ Stat. ::: Stat. nr.istat. nr.istat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. ooj. oo. ooi. oo. 0o. ooi. oo. ool oo. ooi. ooi. ~ 5 9 ooi. ool oot. ool ooi. oor. oo. oo. oo ~_ i nj 0 9 7' , I at ! : T ~c: ~c: c;? i. q MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i a!». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegrupper over tostedet. Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest.... Kristiansund.... Måøy Vadsø Vardø.... Andre Åesund.... Mode Forø.... Stavanger Kopervik.... Haugesund.... Bergen Kristiansand.... Egersund Oso.... Andre Svovær Tromsø Hammerfest Vadsø Vardø.... Måøy Bodø.... Kristiansund.... Trondheim.... Mode Åesund Forø.... Haugesund.... Bergen Kristiansand.... Egersund.... Stavanger Kopervik Oso....

19 TOLLSTEDER 0 Oso Kristiansand.... Egersund.... Stavanger Kopervik.... Haugesund.... Bergen Forø Åesund.... Mode.... Kristiansund.... Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vadsø Vardø.... Måøy.... Andre.... Sa het storsid og vårsid 0 Satet 0 Satet 0 Satet sid eers 0 Satet '' sid i at Annen satet fisk i at 9x Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk torsk sei eers 9x 9x 9x banksid isandssid Kippfisk torsk 9x5 t,st oso , 0 0s 0 0; «> 50 sos S ~S ~S Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.~st t ~St ~St Kippfisk ange 9x Kippfisk eers 9x7 Røykt sid 9x Hummer 0x Reker 0x Seoje, rå 0x Sid og høgv. MediSm næroje hod. tran tran tran, oje Haitran.. Veten 0}{ t ~St Stat. nr.\st t. ~Stat Stat. nr.~stat ~Stat ~S ~S ~s tat. nr. tat. nr. tat. nr a. nr. at. nr. a. nr. a. nr. at. nr. 00 a nr.. nr nr. nr. tat. nr. tat. nr. tat. nr O O : = = ~ 9 9 [ , ) ! : : I at isos Mn,.ros ' ' f uken TOLLSTEDER 0 Oso Kristiansand.... Egersund.... Stavanger Kopervik.... Haugesund.... Bergen Forø Åesund.... Mode.... Kristiansund.... Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vadsø Vardø.... Måøy.... Andre.... Industri Saff.etc. Herme Herme Annen j '= S Annen Fiske Andre Spesia Sukker Skadyr Fiske Annet Tang Rogn tran, b. ~ran sjødyr tisk tisk Kippers sid Meke ~~ i) fiske herme fiske be satet og herme Side ever fiske og utjenig Rå se og avf. at og fiske brising småsid herme ~ S ~ h herme tikk produkt handet annen tikk me me me tareme ti men skinn tran, oje ojer tikk :g......: e tikk i at sid sat rogn neske 05 x ;:?J~ 0 x 5x 5x 5x 5x 5x5 5x 5x7 føde 5x9 ~Stat. nr. ~7 ~~Stat. nr. Stat.nr.Stat. nr. 5 x Stat. nr. Stat. nr.,stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , 590, : ,709 0, 090, S Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 0. Stat. nr. Stat. nr. 0. Stat. "!! ' O I O 5 ' ' I at j I uken... 5j :n 0 :::s :s!"' w ~ ø; :::s c!u '"! o ~... IV w U'

20 A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen