FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier nr. 10 SELFANGSTEN FISKERIDIREKTORATET

Transkript

1 FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN FISKERIDIREKTORATET

2 F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert på innkareringsoppgaver fra tokontorene og på de oppgjørsseder som er innkommet i forbindese med innbetaingen av produktavgiftene. Beretningen er utarbeidet av konsuent G. Aagaard Kuhne og førstesekretær C. Isvik. Bergen, juni 1983 Hastein Rasmussen A. Hom

3 - 2 - I n n h o d. Innedning 2. Detaking 3 Fangstmengde og fangstverdi 4. Se ved Finnmark 5. Fangstforhod 6 Førstehåndspriser og eksportverdi s. 4 s. 4 s. 5 s. 5 s. 6 s. 7 Tabeoversikt Tabe. Detakingen i sefangst 1981, fordet etter fartøyenes heimsted. Tabe 2. Fartøyer som har innkarert fangst i 1981, fordet etter engde (meter) og byggeår. Tabe 3. Fartøyer som har innkarert fangst i 1981, fordet etter engde (meter) og maskinens ytese. Tabe 4. Oversikt over fangstmengde og -verdi Tabe 5. Oversikt over fangstperioder og kvoter Tabe 6. Sefangsten i 1981 fordet på fangstfet. Tabe 7. Fartøyenes gjennomsnittige størrese og mannskap, turenes gjennomsnittige varighet og fangstverdi fordet på fangstfet, Tabe 8. Fangstmengde og fangstverdi etter innkareringssted, heimsted og måned s. 8 s. 9 s. O s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15

4 - 3 - Tabe 9. Gjennomsnittig fangstmengde og fangstverdi ~. Tabe 10. Prisutvikingen for sefangstprodukter Tabe 11. Eksportverdien av noen sefangstprodukter fordet på and Tabe 12. Oversikt over sefangsten i perioden s. 16 s. 17 s. 18 s. 19

5 . Innedning Sev om detakesen var gått ned fra 15 ti 12 fartøy, ga 1981 et bedre resutat for norsk sefangst enn året før, både i anta dyr og fangstverdi. At i at karte norske fangere å ta ca. 79,3 % av den tidete kvoten for 1981-sesongen. Grønandsse druknet i fiskegarn i Finnmark (2013 registrerte andinger) er ikke tatt med i statistikken. For nærmere oppysninger om sefangsten i tidigere år vi en vise ti utgitte rapporter om sefangst i "Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier", nr. 10, for uike år. 2. Detaking. Fartøyene: Det detok 12 fartøy i sefangsten i færre enn året før. 7 av fartøyene hørte heime i Troms fyke, 4 i Møre og Romsda og i Nordand. Hjepefartøyet "Harmoni" er ikke medregnet. Samet bruttotonnasje gikk ned fra 4593 tonn i 1980 ti 4001 tonn i Fartøyenes gjennomsnittige bruttotonnasje Økte fra 306,1 tonn i 1980 ti 333,4 tonn i Maskinytesen pr. fartøy var gjennomsnittig 1244 HK i 1981, mot 1157 HK året før. I Øpet av de ti årene fra 1971 ti 1981 har anta detakende fartøy gått ned fra 34 ti 12, en nedgang på 64 %. I samme periode har fartøyenes gjennomsnittige bruttotonnasje vist en jevn Økning fra 227,8 tonn ti 333,4 tonn. Gjennomsnittig maskinytese har Økt fra 812 HK i 1971 ti 1244 HK ti år senere. Besetning: I 1981 detok 170 personer i sefangsten- 34 færre enn året før. I 1971 var 531 personer med på sefangsten, dvs. at anta fangere er redusert med 68 % i øpet av siste ti-års periode. Det har vært større prosentvis nedgang i besetning enn i detakende fartøy, ti tross for at fartøyenes gjennomsnittige størrese har vist en betydeig Økning.. Dette skydes en rasjonaisering av fangsten. Fartøyenes gjennomsnittige besetning har vært noenunde stabi de siste årene, mens den har gått ned fra 15,6 i 1971 ti 14,2 i 1981.

6 Fangstmengde og fangstverdi. I 1981 hadde norske fangere en kvote på dyr på fetene Newfoundand, Vestisen og Østisen. I tiegg kunne voksne kappmysshanner fanges fritt i Vest{sen. I forhod ti 1980 var det en Økning på tisammen 4000 dyr i kvotene for Newfoundand og Østisen, mens det i Vestisen kunne tas samme anta dyr som året før. (jfr. tabe 5). At i at be det tatt dyr i 1981, noe bedre enn fangsten i 1980 ( dyr), men godt under resutatet. for 1979-sesongen ( dyr). Liksom i 1980 var fangsten i Vestisen reativt dårig, og det be tatt dyr av kvoten på dyr. I 1980 var utbyttet dyr på dette fetet, mot dyr i I Østisen karte norske fangere å ta så godt som hee kvoten i 1981, mens det på Newfoundand-fetet be tatt dyr av kvoten på dyr (jfr. tabe 4 Den nominee førstehåndsverdien av fangsten var 11,621 mi kr. i 1981, mot 10,294 mi kr. i Større fangstverdi, sammen med nedgang i detakesen i forhod ti sesongen før, gjorde at de nominee fangstverdier pr. fartøy og pr. mann steg svært mye. I gjennomsnitt pr. fartøy steg verdien fra ca kr. i 1980 ti ca kr. i 1981, en Økning på hee 41,1 %. Verdistigningen pr. mann var ca kr. (35,5 %), fra ca kr. i 1980 ti ca kr s e ved Finnmark. FØgende oppysninger om seinvasjonen i Øst-Finnmark er hentet fra "Rapport om norske seundersøkeser og norsk sefangst i det nord Østige Atanterhav i 1981", av forsker Torger Øritsand og forsker Arne Bjørge, Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt, Bergen: "Under vårtorskefisket i 1981 kom store mengder grønandsse på næringsvarndring inn ti Finnmarkskysten for fjerde år på rad. Aerede midt i januar be store fokker av grønandsse observert i Varangerfjorden. Garnfisket etter torsk begynte

7 - 6 - omkring 20. januar, men seen forårsaket betydeige skader på redskapen het fra begynnesen av fiskesesongen, og derfor var det bare et fåta fiskere som satte garn i sjøen. I 1981 be det utbetat erstatning for redskapsskade for hver iandbragt se, og tisammen be 2013 grønandsse registrert andet, et betydeig mindre anta enn i 1980 (3311 innhandede skinn). På grunn av såve faren for ødeeggese av redskap som mangeen på fisk i forbindese med seinvasjonen, fikk imidertid garnfisket et begrenset omfang våren Den totae dødeighet av se i fiskeredskap be derfor troig mindre enn i 1980 og 1979, kanskje bare havparten eer ansagsvis omkring 5000 dyr. Derimot må vi anta at invasjonen hadde et betydeig større omfang med fere dyr over engre tid i 1981 enn i de foregående år." 5. Fangstforhod. Is- og værforhodene på fetet har stor innvirkning på fangstutbyttet. I sesongen 1978 be utbyttet ite pga. uhedige isforhod, mens det var reativt gode isforhod på ae fangstfet i Det dårige fangstresutatet i 1980-sesongen skydes særig at fangsten i Vestisen sviktet på grunn av svært vanskeige is- og værforhod. Fangsten på dette fetet bedret seg noe i 1981-sesongen, men forhodene var ikke gode nok ti at man korn i nærheten av utbyttet for 1979-sesongen ( dyr). FØgende oppysninger om fangstforhod i Vestisen i 1981-sesongen er tatt fra "Rapport om norske seundersøkeser og norsk sefangst i det nordøstige Atanterhav i 1981" av forsker Torger Øritsand og forsker Arne Bjørge, Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt, Bergen: "Nordige vindretninger dominerte gjennom hee sesongen, og dette førte ti en forhodsvis sterk isdrift mot sørvest, spesiet i den østige deen av fangstfetet. Det be registrert fu storm den 22. mars, men eers varierte vindstyrken stort sett fra frisk bris ti iten kuing. Det var forhodsvis midt vær med gjennomsnittstemperaturer på -7,8 C i mars og -4,5 C i apri. Fangsten be ti en viss grad hindret av sne og tåke i 13 dager.

8 - 7 - Isforhodene var stort sett bra, sev om tett og tung is engst i vest hindret de minste skutene i å komme frem. De største skutene kunne imidertid arbeide uten særige vanskeigheter. Henimot sutten av sesongen skapte sakk og avvasket is ende vanskeigheter under fangsten på hårfeende grønandsse". 6. Førstehåndspriser og eksportverdi. Førstehåndsprisene på pesskinn av grønandsse har steget de siste årene. Ae whitecoats be i 1981 betat med 15 kr. mer pr. skinn enn året før, mens prisen på skinn av voksne hårfaste se steg med 20 kr., fra 160 kr. ti 180 kr. For bueback har prisene vært uendret i fere år, og steg heer ikke fra 1980 ti Hårfaste kappmyss, både tunge og ette, fikk en prisøkning på 20 kr. pr. skinn i forhod ti året før, men sett over en engre periode har prisutvikingen for denne type skinn vært dårig (jfr. tabe 10). For garveskinn be prisen den samme i 1981 som året før. FØrstehåndsprisen på spekk kan sies å ha vært noenunde stabi de siste årene, sev om det be gitt 10 øre mindre pr. kg. i 1981 enn i Det be eksportert seprodukter for ca. 1,4 mi. kr. mindre i 1981 enn året før. Totat var eksportverdien ca. 51,6 mi. kr. i 1981, mot ca. 53 mi. kr. i Vest-Tyskand, som i 1980 avtok nesten havparten av den norske eksporten av seskinn, kjøpte for ca. 3,5 mi. kr. mindre i Ti gjengjed kjøpte Frankrike for ca. 3,3 mi. kr. mer enn året før. Tisammen var disse to EF-andene i 1981 avtakere for ca. 70 % av den norske eksporten av seprodukter. (jfr. tabe 11).

9 - 8 - Tabe. Detakingen i sefangst 1981, fordet etter fartøyenes heimsted. Samet tonnasje Gjennomsnitt pr. fartøy Fyke Anta Brutto Netto Besetning i Lengde Maskin fartøyer at rrann meter hk.m;dre og Romsda , Nordand ,3 940 Troms , I at ,4 1244

10 Tabe 2. Fartøyer som har innkarert fangst i 1981, fordet etter engde (meter) og byggeår. BYGGEÅ:R Lengde meter I at Tre fartøyer meter 2 Over 30 meter Tre fartøyer i at 3 Stå fartøyer meter 2 Over 45 meter 3 3 Ståfartøyer i at Sum fartøyer ) Medregnet et fartøy på 29,3 meter. : i

11 Tabe 3. Fartøyer som har innkarert fangst i 1981 fordet etter engde (meter) og maskinens ytese. MASKINENS YTELSE (HK) Lengde meter I at og over Tre fartøyer meter 2 Over 30 meter Tre fartøyer i at 3 ~ o Ståfartøyer meter meter 3 5 Over 45 meter 2 3 Stå fartøyer i at Sum fartøyer

12 Tabe 4. Oversikt over fangstmengde og -verdi) Newfoundand Vestisen Øs ti sen Nord isen I at Ar Ant.dyr Innk.verdi Ant.dyr Innk.verdi Ant.dyr Innk.verdi Ant.dyr Innk.verdi Ant.dyr Innk.verdi stk kr. stk kr. stk kr. stk kr. stk kr " O r--' r--' ) Tiskudd ti spekk er ikke medregnet i verdien.

13 Tabe 5. Oversikt over fangstperioder og -kvoter Newfoundand Vestisen Øs ti sen Tidsrom Grøn.se K.rnyss Tidsrom Grøn.se K.n~ss Tidsrom Grøn.se ooo 1 ) ~ ooo 3 ) ) un5g. er009) 4) ~;;;-~~~;~=;~~~~-~~~;~=;~~~-----;~~~~~-----~~;;;3r-----;;~;~=~~~~------;;~~;~sr---;~~;;;6r-;;~;~=~;~~~--~~~~~~ ~~~;;;sr ) ) unger ;~~;;;-----~~~;;;sr ~ ) unger unger ) Totakvote som be fordet meom Norge og Canada. 2) Etter O. apri kunne fartøyer som ikke hadde fått fu fangst av unger fye kvoten ved fangst av edre grønandsse. 3) Av disse konkurrerte norske og kanadiske fangere an dyr. 4) Herav hanner, unger og 880 hunner. 5) Herav unger og hårfeende ( år og edre). 6) Herav hanner, unger og hunner. De sistnevnte kan bare tas av sikkerhetsmessige grurmer. 7) Herav unger og hårfeende. 8) I tiegg kunne voksne hanner fanges fritt. Det er forbudt å avive voksne hurm er.

14 Tabe 6. Sefangsten i 1981 fordet på fangstfet. Fangstfet Nevr foundand Vestisen Østisen I at ) Anta innkareringer I. Grønandsse i at... stk Vårfø:te unger: a. Hårfaste kvi tunger " b. Unger under og etter hårskiftet " Edre dyr ( år og edre) " II. Kappnyss i at " Bueback " Edre dyr ( år og edre) " III. Stor kobbe " IV. Hvaross " V. Snadd " O O VI. IsbjØn " VII. Samet anta VIII. Spekk..... tonn IX. Fangstverdi kr I tiegg kammer 2013 grønandsse som druknet i fiskegarn i Øst-Finnmark våren 1981.

15 Tabe 7. Fartøyenes gjennomsnittige størrese og mannskap, turenes gjennomsnittige varighet og fangstverdi fordet på fangstfet, 19&1. Anta Gj.snitt pr. fartøy Gj.snitt pr. tur Fangstfet turer Mann- Tonnasje Motor Varig- Fangsti at skap Brutto Netto HK het verdi døgn 1000 kr. Newfoundand ) Vestisen ) 679 Øs ti sen " ' ~ I at 14 14,2 333,4 128, ) Beregnet på grunnag av 2 turer. 2) Beregnet på grunnag av 5 turer. 3) Beregnet på grunnag av 11 turer.

16 Tabe 8. Fangstmengde og fangstverdi etter i:rmkareringssted, heimsted og måned, GrØnands se Herav Kapenyss Herav Anta I at Unger Edre I at Unger Edre Stor- Hva- Snadd Is- Samet Samet Verdi turer dyr dyr kobbe ross (Ring- bjørn anta spekk- av ae ( år ( år se dyr p rod uk- fangstog og sjon produkter edre stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. tonn kr. Innk. sted: edre Åesund O Tromsø 13 ; O Heimsted: f-j V1 r-i;:'> re og Romsda Nordand Troms Innk. nmd.: Apri Mai O I at O

17 Tabe 9. Gjennansnittig fangsbtengde og fangstverdi Grønandsse Herav Kappnyss Herav Edre Edre Verdi av Sefang- Anta I at Unger dyr I at Unger dyr Isbjørn Samet Samet Verdi av sefany- ernes turer ( år ( år Stor- va- Snadd ier av anta Spekk- ae en1es hå- Sim~ og og kobbe ross (!Ung- I at ev- DØde dyr p rod uk- fangst- kjer ring- bruttoedre edre se) ende sjon produkter fiske u:>ytæ stk. stk. sk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. tonn OOOkr.x)OOOkr.x) OOOk:t~ _9 LJ5-50. o o ~ x) Ae beøp er i noudnee kroner. f- 0\. i

18 Tabe 10. Prisutvikingen for sefangstprodukter Gjennomsnittige førstehåndspriser, kr. pr. skinn Pesskinn: Whitecoats, hårfaste kvitunger Naturee Whitecoats, hår faste kvitunger Nesten naturee Whitecoats, fargevare Bueback, naturee Bueback, nesten naturee Bueback, vanig ' -..) Voksen grønandsse, hår faste Hår faste kappmyss Tunge Lette Svartunger, hår faste naturee Svartbak Gjennomsnittspris for pesskinn Garveskinn: Ikke hårfaste sadders Lurv Spekk, pris pr. kg 1,50 0,90 o., 90 1,50 1,35 1,35 1,45. 1,

19 Tabe 11. Eksportverdi~? av noen sefangstprodukter fordet på and kroner"" UJeredte skinn av se, kobbe, kappnyss etc. : I at Herav ti: Danmark Sverige Finand Frankrike Spania 213 Storbritannia Japan 144 Vest-Tyskand Øst-Tyskand 293 Itaia Andre Beredte pesskinn) av grønandsse.og kappmyss: I at Herav ti: Danmark Sverige Finand Begia og L~~e~urg Frankrike Itaia Nederand 39 Spania Storbritannia Sveits Vest-Tyskand Østerrike Sovjetunionen Canada GrØnand Mata 70 Austraia 4 Japan Hong Kong Andre Rå seoje: I at O Herav ti: Finand Sverige 4 5 Vest-Ty-skand O ~ x). IfØge oppgaver fra Statistisk Sentrabyrå. Taene er avrundet og sumnerer derfor ikke atid. ) En de skinn er av utenandsk opprinnese.

20 TABELL 12. OVERSIKT OVER SELFANGSTEN I PERIODEN FRA 1971 TIL Fangst- Fangst- Anta Samet tonnasje Gjennomsnittig Er fartøy Gj. sn. Fanget Fangst- verdi pr. verdi pr. ~r detakende Brutto Netto Brutto tonnasje Lengde i Mas(in Samet besetning mengde verdi i at fartøy mann fartøy tonn tonn tonn meter ytese HK besetn. pr. fartøy ant. dyr 1000 kr kr kr ,6 33, , ,o ,8 34, , , ,9 34, , , ,5 33, , , L ,6 33, , , ,8 33, , , ,7 34, , , ,9 36, , , ,4 36, , , ,1 38, , , ,4 39, , ,4. i

21