Arsberetnlng vedkommende Norges Fiskerier Nr.10 OM SELFANGSTEN, HAKJERRIN6FISKET 06 OVERVINTRIN6SEKSPEDISJONENE. l 1949.

Transkript

1 Arsberetnng vedkommende Norges Fiskerier 1949 Nr.10 BERETNING o OM SELFANGSTEN, HAKJERRIN6FISKET 06 OVERVINTRIN6SEKSPEDISJONENE 1949 Utgitt av Fiskeridirektøren Bergen 1951 kommisjon hos Cammermeyers Boghande, O.so

2

3 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1949 Nr.10 BERETNING o OM SELFANGSTEN, HAKJERRINGFISKET 06 OVERVINTRINGSEKSPEDISJONENE 1949 Utgitt av Fiskeridirektøren Bergen 1951 kommisjon hos Cammermeyers Boghande, Oso

4 A.s John Griegs Boktrykkeri 95

5 SELFANGST I >>Beretning om sefangsten, håkjerringfisket og overvintringsekspecisjonene i 1946«(Arsberetning vedkommende Iorges Fiskerier 1946 Nr. 4) er eet gjort rede for hvordan scfangststatistikken kommer i stand. I nærværende beretning har en tatt med tre nye tabeer. Tabe viser såedes fåtens sammensetning av dampfartøyer og motorfartøyer prosentvis for årene og 1945~1949 : tabe 7 og tabe 8 gir en oversikt over foriste sefangstfartøyer. De andre tabeene er utarbeidet på samme måte som tidigere. Tabe viser ta for detakesen, tabe 3 for fangstmengde og fangstverdi, tabe 4 viser anta turer det etter fangstverdiens størrese, mens tabe 5 og tabe 6 gir en oversikt over detakese og fangstutbytte på N ewfoundandfetet. Taet på fartøyer som detok i sefangst har Økt j an1t fra sesongen 1945 av. I sesongen 1945 detok bare 14 fartøyer, siden har taet Økt gjennom etterkrigsårene ti 34, 49 og 61, henhodsvis i 1946, 1947 og I 1949 kom taet opp i 74, det er omtrent ike mange fartøyer som i et gj ennomsnittsår før krigen. FartØyenes samete tonnasje i 1949 var 3.43 nettotonn ( 1948:.338 nettotonn), samet besetning var mann (1948: 89 mann). Økingen etter krigen i taet på fartøyer som dro på sefangst skydes i stor utstrekning bygging av nye sefangstfartøyer. En rekke edre fartøyer er dessuten bitt ombygget eer vesentig utbedret og modernisert, og er etter hvert bitt satt inn i fangst igjen de siste årene. No en edre fartøyer som tidigere ikke har detatt i sefangst er dessuten bitt utrustet for fangst i ishavet. 7 av fartøyene som var i fangst i 1948 var av uike grunner ikke med i Derimot detok 0 fartøyer i 1949 som ikke var med året før, sik at nettoøkingen bir 13 fartøyer. FØgende 9 fartøyer bygget etter krigen detok for første gang i 1949: m/k»poarstar«, Hareid, m/k >>SjannØy«, Ustein, m/k»eskimo«, Borgund, m/k»bue Back«, TromsØ, m/k» Poarquest«, TromsØ, m/k»sefisk«: TromsØ, m/k

6 4 Tabe 1. Detakesen. Anta fartøyer) asteevne og besetning da sesongen begynte) det etter fartøyenes heimsted Hee fåten Herav dampfart. Herav motorfart. H eimsted <) p p M p < :> o <) +' a.. ;::i:>, <) o +><p C (S +>+> +> +> fjj +' ~~p p < C <) <) p C <c:~ ~z ~<r:s p p < <) o ;::i :>, +> o ;:::p C (S +> C p +>+> p +> < <) ~ro ~~ z <r:s < <) ;::i :>, C(S +> +> p < <c:~ p p o +> o ;:::p +> C p +> <) +>ro z ~s Oso o o o o. Bergen Åesund o o. Sande o Herøy S U stein o o o Hareid Vartda Borgund... Haram Møre og Romsda i at... Trondhem1. (Sør Trøndeag i at) Bodin Evenes.... Nordand i at ~ ~ Hammerfest Tavik Finnmark i at Sum1949 Sum Årig gj.snitt:

7 5»Havbåen«, TromsØysund, m/k»postjerna«, TromsØysund og m/k»haarfje«, Tavik 6 fartøyer var i 1949 med for første gang etter å ha gjennomgått omfattende utbedring, modernisering eer ombygging. For fere fartøyers vedkommende var ombyggingen så omfattende at fartøyene presenterte seg nærmest som nye.. Fra Troms detok 4 fere fartøyer enn i 1948, nemig 36 mot 3 året før. SunnmØre Økte taet på fartøyer fra i 1948 ti 7 i Fra Finnmark detok 6 fartøyer mot 5 i 1948, fra Nordand mot i 1948, fra Bergen som året før. Endeig var fartøy heimehørende i Oso, og i SØrTrØndeag. Av tabe framgår at bruken av dampfartøyer ti sefangst går mer og mer tibake. I en viss utstrekning har edre fartøyer som tidigere hadde dampmaskin skiftet denne ut med motor. Bare 5 fartøyer 7 pst. hadde dampmaskin i Av disse var 4 fra SunnmØre og fra Finnmark For mer spesifiserte oppgaver over detakesen vises ti tabe. Det be i at gjort 114 fangstturer, mot 108 året før. Da 3 fartøyer foriste på fangstt.uren, og fartøy måtte returnere fra fetet uten fangst, be det i at innkarert fangstprodukter fra 110 turer. 3 fartøyer gjorde 3 fangstturer hver i 1949, 34 fartøyer gjorde turer hver, de Øvrige tur hver. Fangsten foregikk i Vesterisen ( 46 turer), GrØnandsstredet (0 turer), Østerisen med N 01 dis1en ( 39 turer) og ved N ewfouncand (9 turer). ikhet med de tidigere etterkrigsår yktes eet ikke å få utstedt eicebrev for fangst i KvitsjØen. Tabe. Fåte1,s StmtmensctHing av dmn,pfartf!}yer og 1notorJartøyer ,. Prosentde av samet anta fartøyer Prosentde av samet tonnasje Damp Motor Damp Motor o o o. o. o. o o o o o o o 15. o o. o. 4 o o o 1 o o o o 50 o. o 36 o o o o. o. 33 o. o 37 o 39 o. o 44 o o. o. o

8 1< Q) 1< ;: 1'... c;; 6 Tabe 3. Fangstmengde og fangstvrrdi I at Grønandsse C) b.o'"'i< Herav Q) 51 1< 1' q :>, ~ :>, q ~'j 0'1::) < > Heimsted: Oso o. o o o 6 6 Møre og Romsda o Nordand o o o. o o Troms Finnmark o o o o I at o. o. o o o. o o o o o o o o o o. o o o o o o o o o o o o o o o. o. o. o o o Hårfaste kvitinger, andre årsunger samt gråse. Bårygg, bågris, gris og overgangsdyr. Kappmyss Q) I at b.o"'' q 1< ~.6' Herav Q) ~~ 0'1::) > Innkareringssted: stk. stk. stk. stk. stk. stk. Åesund o o o. o Tromsø o o' Hammerfest o o o. o o o o. o o o o. o o o o o o. o. o o. o Årig gj.snitt

9 7 oter i u nkiareringssted og he1>mstec <J o ~ < o +' (j) er. ri o < '"@ ~ :r1 '1j '1j <i p (j) I at Isbjørn <J '1j p <J ~ <J ~ Herav stk. stk. stk. stk. stk. stk stk tonn OOOkr. OOOkr. OOOkr ~ ?8 3 Dessuten har noen mindre fangstskuter brakt med seg 8 kvitfisk. Verdien av disse er tatt med i den oppførte verdi av fangstprocukter. 4 Ikke særskit oppgitt.

10 Tabe 4. Anta turer det etter fangstverdiens størrese Inn karert Anta turer i at Møre og Romsda Herav med innkareringsverdi (i 1000 kroner) pr. fangsttur på: Innti : Over O Troms og Finnmark !! 3 I at O O s O oo

11 9 JY!e ngde'r og verdier (tabe 3). Samet fangstutbytte i 1949 be dyr, mot i I forhod ti taet,på tta111gst'fartøyer o ;s fangsitturer må.resutatet betegnes s10m bra. Ti s ~an11111enjli kning kan nevne s at ;gj enno ~rns.nit.tig fangst1resutat i årene var dyr. Gje~momsnitbce.ta'kdsen i et sam1mc årene var 78 fartøyer med 118 fangstturer. Av grønandsse be det i 1949 fanget dyr, om ag fe re enn i Taet på ungdyr (hårfaste kvitunger, andre årsunger samt gråse) Økte fra i 1948 ti i 1949, mens taet på voksne dyr gikk ned med omag.700 ti Ungdyrene utgjorde 61 pst. av grønancssefangsten i 1949, mot 58 pst. året før. Fangsten av kappmyss Økte fra dyr i 1948 ti i Av fangsten i 1949 var unge dyr (bårygg, bågris, gris og overgangsdyr), n)ot det foregående år. Reativt sett viste fangsten av unge dyr Øking fra 57 pst. i 1948 ti 87 pst. i Av storkobbe be det fanget.607 dyr, mot. 643 i Hvarossfangsten i dyr var den største siden I 1948 be det bare fanget 7 hvaross. Fangsten av snadd utgjorde 501 dyr ( 1948: 564), og fangsten av isbjørn 18 dyr (1948 : 197). 4 av isbjørnene var evende ( 1948 : 1). Spekkproduksjonen var i 1949 om ag 80 tonn mindre enn i året før. I at be det produsert tonn, mot tonn i Da prisene på bårygg og på spekk gikk en de ned sammeniknet med året før, be det samete verdiutbytte ikke så stort som i Innkareringsvercien i 1949 utgjorde såedes kr , mot kr året før. Legger en ti. verdien av sefangernes håkjerringfiske med kr ( 1948: ), får en at sefangernes samete bruttoutbytte be kr , mot kr i Tabe 4 viser anta turer det etter fangstverdiens størrese. Om det Økonomiske resutat av sefangsten etter krigen anfører ordnorges Rederiforening b. a.: >>Stort sett må eet kunne sies at ishavsnæringen siden 1946 har gitt tifredsstiende resutater, hviket først og fremst må kunne tiskrives de priser som det har vært muig å oppnå. Ishavsfåten er siden 1946 bitt stadig forøket og utbedret, og det tør sies at rederiene har gjort ae anstrengeser for at fartøyene i ett og at ska være så gode og moderne som muig. Det er herunder fra recerhod nedagt store kapitaer. Sev om ishavsnæringen kan sies å ha gitt tifredsstiende resutater, og sev om prisene kan sies å ha vært tifredsstiende er nettoutbyttet for rederiene i mange tifeer svært dårig, idet vi har inntrykk av at at som er tjent er gått med ti fartøyenes vedikehod, modernisering og forbedring. Med dagens

12 TabeL 5. Fartøyer so m. utkm erte for ivewfoundartdfmtg~'t Fartøyets navn Lengde i fot Tonnasje Brutto 1 tonn Nettotonn Maskin Mrk. HK Heimsted Skipperens navn Dato for Dato for utka innkare ring rering Forist 1. M/k Sjannøy... Mfk Isfora Mfk Poarbjørn 4. M/k Poarstar.. 5. M/k Vesekari 6. M/k Eskimo.. 7. Mfs Herøyfjord 8. M/k Quest Mfk Poarquest diese Ustein Hareid )) >> Vartda Borgund Trondheim 1 Tromsø Tromsø O. Garnes Knut Johannessen Henrik Marø Kr. Marø A. Endresen Bernt Marø 1 Guttorm Jacobsen I. Johannessen L. Schjederup 1 3/4 4/ 3/ 5/ 1 / 3/3 17/ 0/ 13/4 8/5 3/5 4/4 1 /5 3/5 5 /5 17/9 6/4... o 1 Utrustet i Tromsø. Fangsten foregikk i Davisstredet.

13 11 verkstedspriser får man ikke gjort meget for det et rederi har igjen etter en ishavssesong. «:. cwfo~tnda:ndfetet. Ved Newfoundand detok 9 norske fartøyer mot 4 i Dessverre foriste av fartøyene, det ene i isen, det andre på oyerfarten fra fetet. De 7 fartøyene som kom heim brukte gj eimomnittig 8 døgn på turen, medregnet overreisene og opphod i isen. Det ene fartøyet fanget het nord i Davisstrecet, dette fartøyet brukte i at 157 døgn på turen. Om fangstforhocene m. v. uttaer Aaesunds Receriforenings Sæfangergruppe at»vær og isforhod var ikke ideee, og båtene kom ikke i fangst før omkring 18. mars. Fangst av pesskinn be derfor iten. De feste av fartøyene hadde mer ee1~ mincr1e skade, som propeerska.de Tm skade etc., og da fangsten besto mest av garveskinn be resutatet bare noenunde tifredsstiende. Utsiktene for fangst og noenunde Ønn som drift på dette fet er forhodsvis bra.«de feste fartøyene fikk fu ast. Tabe 5 gir en oversikt over detakesen på N ewfoundandfetet, mens tabe 6 viser fangstutbyttet på dette fetet i årene 1939 og V cstcn:sen ( an!vi a'yenfetet). Her detok 44 fartøyer ( 1948: 41)., heray hørte 19 heime på Sunnm.Øre, 19 i Troms, 5 i Finnmark, og i Bergen. Ett av fartøyene fra Troms foriste på turen) og fartøyet fra Bergen måtte gjøre vendereis uten fangst på grunn av uhe. fartøyer gjorde fangstturer hver, sik at eet i at be innkarert fangstprodukter fra 44 fangstturer. Gjennomsnittig be brukt 45 dager på hver av disse f~mgstturene. Aaesunds Receriforenings Sæfangergruppe uttaer om fangstfor :iw1dene m. v. at»værforhodene var forhodsvis bra, men isforhodene noe t!gunstige, idet eet var meget kadt og dermed ishindringer for å nå inn ti ungsefangsten det1 fastsatte fangstcato, 3. mars. Man kom deh is i fangst 5.6. mars og det be gjort en de fangster i whitecoat, men fangstfokene finner ikke store ansaminger, og man er skuffet i forventningen om Økt sebestand på dette fet etter den fredning som krig en førte med seg. Det vises noen Øking i kappmyssbestanden. men grønandsseens bestand viser iten eer ingen Øking. De feste skutene fikk en bandet fangst i whitecoat og bueback, og stort sett var resutatet tifredsstiende. Prisen på bueback gikk jo mye ned mot i 1948, men kvantumet av denne pesse var større i 1949, og ae fartøyene fra SunnmØre hadde brukeig tur, unntatt en båt som be fast i isen i beste fangsttiden. Utsiktene for et brukeig utbytte av fangsten på dette fet avhenger mer enn på noe annet fet av vær og isforhod fra 0. mars ti 10. apri.«nordnorges Rederiforening uttaer:»vår forening har siden

14 1 Tabe 6. ~T\T e zijfoundandfangsten 1939 og o o. )) An ta innkarerte fartøyer.. 5 Grønandsse i at o stk Herav unge dyr o >) )) voksne dyr Kappmyss i at... )) Herav unge dyr )) )) voksne dyr.... )) 57 Storkobbe >) Hvaross )) Isbjørn o o. o )) Dyr i at o. o o o. o o >) Samet spekkproduksjon, tonn 63,4 Samet fangstverdi, 1000 kr Herav 150 bågris fra Grønandsstredet. Herav 1 fartøy fra Davisstredet ,0 518, C8,7 '/ 080 Tabe 7. Foris i Navn Heimsted ettotonn Sted Forist Dato \ti /k >>Ægir o o o. o Tromsøysund 6 V esterisen Mjs >>Herøyfjord<< Trondheim 69 På reise fra Newfoundand 1Hjk >>Poarbjørn<< Hareid o o o o. 113 J ewfoundand 5/+ 9/4 16/4

15 gjort fere henstiinger ti myndighetene for å få sendt fy ti fangstfetet i V esterisen for ved fotografering å kunne få kartagt bestanden, men dessverre har værhindringer stått i veien, og det foreigger ennå ikke fotografier over disse kastepasser. Etter vår oppfatning vie det være av den største betydning for næringen og dens panegging om man kunne få sikrere hodepunkter for bestandens størrese.«fangstresutatet i Vesterisen be grønandsse (herav hårfaste kvitunger), kappmyss (herav vårfødt'e unger), 16 storkobbe, hvaross, 11 døde isbjørn, 6 snacd og tonn spekk Innkareringsvercien utgjorde i at kr Grønandsstredet. På dette fangstfet detok 0 fartøyer mot 19 i a\ fartøyene hørte heinte på SunnmØre, i Troms. Ingen 3V fartøyenre gjorde ner em en tur ti GrØnandsstrecet. Det be gj ennon1snittig brukt 87 dager pr. tur. Aaesunds Rederiforenings Sæfangergruppe uttaer om fangstforhocene m. v. at»kappmyssfa.ngsten be totat misykket. Isforhodene var ugunstige med megen og tett is, og meget tåke. Fangstfokene hadde eers inntrykk av at eet var absoutt ite av kappmyss ti stede på fetet. Årsaken herti er noe ukar. Det antydes at den kappn1yss som søker nordover vestenfra kan ha stoppet opp i is vest for Kap Farve, men i det store og hee står fangstfokene uforstående overfor dette tifeet i GrØnandsstredet i :Håkjerringfisket som skue berge turen be også misig, des grunnet megen is på bankene, og kanskje mest fordi detakesen be stor, idet ingen sefanger fikk kapptnyssfa.ngst og derved samtige fartøyer å på fetet engst muig i konkurranse om håkjerringfisket son1 heer ikke tåer en ubegrenset beskatning. Prisen på håkj erringtranen gikk imidertid noe opp, og de feste båter berget turen.«samet fangstresutat i GrØnancsstnedet be 400 grønandsse, kappmyss, 9 isbj Ørn (herav evende) og 7 tonn speide Innkareringsvercien utgjorde kr Herti kommer verdien av sefangernes håkjerringfiske (549 tonn tran) med kr Øster,isen 11tted N ordisen. Ti dette fet dro 9 fartøyer, 6 fere enn av fartøyene var fra Troms, fra Nordand, fra SunnmØre, fra Fim1mark og fra Oso. I at be det utført 39 fangstturer, og eet be gjennomsnittig brukt 50 dager pr. tur. Resutatet av fangsten på dette fet be grønandsse,. 589 kappmyss,.530 storkobbe, 6 hvaross, evende og 176 døde isbjørn, 495 snadd, 8 kvitfisk og 85 tonn spekk Innkareringsverdien av disse fangstprodukter var kr Foris. Som tabe 7 viser, totaforiste 3 sefangstfartøyer Om fo risene gis føgende oppysninger :

16 14 J\1/k»Ægir«, 6 nettotonn, reder Hans Jacobsen, TromsØ, fører Jacob Jacobsen, foriste i Vesterisen den 4. apri på om ag 70 n. br., 1 w.. Hee mannskapet be berget av fangstskipet»postjerna«.»ægir«fikk stor ekkasje under en kraftig storm. Da foriset skjedde, hadde fartøyet en ast på om. ag 1.00 kappn1yss. M/k»PoarbjØrn«, 113 nettotonn, rederi A/S PoarbjØrn, Branda, fører Henrik Maq6, be herjet av brann og sank ved Newfoundand påskeaften den 16. apri. Hee mannskapet be tatt opp av den kanadiske sefanger»iinois«, og senere overført ti fangstfartøyet»herøyfjord«.»poarbjørn«s fangst gikk tapt. M/S»HerØyfjord<<, 69 nettotonn, reder Rof Ervik, Åesund, fø rer Guttorm Jacobsen, foriste på heimtur fra Newfoundand den 9. apri på om ag 63 n. br., 4 o.. FartØyet var utrustet av brødrene Jacobsens Rederi, TromsØ. I en kraftig og angvarig storm under overfarten fra Newfoundand forskj Øv asten seg. Ae de ombordværende be berget under særdees vanskeige forhod av fangstfartøyene»branda«og»femsøy«, som var på heimtur fra Vesterisen. IIee»HerØyfjorc«s fangst dyr gikk tapt. Tabe 8 gir en oversikt over totaforis av sefangstfartøyer siden 196. I tiegg ti de tre fartøyene som totaforiste var en rekke sefangstskuter utsatt for uhe og havarier av forskjeig art. Fere fartøyer måtte såedes avbryte fangsten og gjøre vendereis på grunn av skader, eer ha sep heim. NordNorges Rederiforening uttaer i denne forbindese: >>Det er fere fartøyer som har vært uhedige og fått propeuerskacer og ekkasje, sik at sep heim fra fangstfetet har vært nødvendig. I disse tifeer er rederi og mannskap påført store tap, da det som kjent ikke er muig å oppnå annen assuranse for ishavsskutene enn på betingesen >>kun mot totaforis, inkusive bergings og havariomkostninger<<.«prisene. I 1949 er eet bitt oppgitt føgende førstehåndspriser på fangstprocukter : Pesskinn: \i\thitecoat (hårfaste kvitunger).. vvhitecoat (nesten hårfaste).... Bueback (kappm.yssunger,»bågris«).. kr pr. stk.» 4050»»» 6070»» Garveskinn : Voksen grønandsse (gammese, saders), hårfaste» Ikke hådaste saders, buebackgarvere, samt gråse» IIårfast1e kappm,yss....» Ikke hårfaste kappmyss..» Lurv » 105»» 1015»» 155»» 115»» 1316»»

17 15 Storkobbe.. Hvaross Spekk.... kr.,00,5 pr. kg >> 1,004,50» >>» ' 01' 15»» Tabe 8. Foris siden 196. Foriste :>, Av disse heimehørende i > ro ~ bi) ~ ro o 1< bd ~ ~ >::: C) "'Cj o C) b)... ro 1< 1< 1<... 'O..., '"C:) 1=::1 C) C) o~ 'V ro,(~ ;:::::...,!=1M O;:>, ro 1< >. ro ro en 'O en s ;a s s 0 o 0 ro en... ~'+i...,...,...,..., o 1=::1 ~ E q +>~ ro en U 0 1< o q 1< C) ro ~< o ~< p 1< bi)~ 00 1< o 1< o'q) A~ ~~ ~<S o ~~ ~~ [i z [i ~ ~,.c: I at _ ,1 )} , )) ,8 )) ,7 )} , =i = ~ : = = = =1:; ~ = ~ = = 14~ HÅKJERRINGFISKE Håkjen ingfiske i arktiske strøk be som i 1948 drevet både av sefangere og av spesiee håkjerringfiskere. Fangsten foregikk i GrØnandsstredet, ved Svabard, i Barentshavet og i Nor disen. I at 0 fartøyer drev kombinert sefangst og håkjerringfiske. Fangstresutatet be 549 tonn tran ti en samet innkareringsverdi av kr I 1948 drev 14 fartøyer kombinert sefangst og håkjerringfiske, fangstresutatet for disse 14 fartøyer var 405 tonn tran ti en samet verdi av kr I at 15 fartøyer drev uteukkende håkjerringfiske. Dette er en sterk tibakegang fra 1948 ea i at 70 fartøyer drev sikt fiske. De 15 fartøyene som drev håkjerringfiske i 1949 brakte i and i at 19 tonn tran samt 6 tonn ever. Samet verdi ved innkarering var kr Ti sammenikning kan. nevnes at resutatet for de 70 fartøyer som detok i 1948 var. O 19 tonn tran og' 694 tonn ever ti en samet verdi av kr Det samete resutatj av håkjerringfisket be såedes 741 tonn tran eg 6 tonn ever t1ij en v erdi.aw kr ,.m.ot 1.44 tonn tran og 694 tonn ever ti en verdi av kr i Taene kan ikke sammeniknes m.ed oppgavene i > orges Fiskerier<(, som også omfatter itt håkjerringfiske p å norskekyst en.

18 16 OVERVINTRING I 1949 be det innkarert fangstprodukter fra 5 overvintringsekspedis joner mot 8 i av ekspedisjonene innkarerte fra Svabard og Jan Mayen, de andre fra GrØnand. Etter oppga ene ved innkarering be fangstresutatet: 1 bårev, 140 kvitrev, 40 bå eer kvitrev (uoppgitt), 38 isbjørn (herav evende). 11 stor kobbe, 177 snadd, 4 hvaross, 77 tønner satet røye (grønandsaks) og 7.70 kg spedc Verdien av fangstproduktene var kr , mot kr i Av fangstverdien var kr verdi av produkter fra Svabard og Jan \1ayen. Tisvarende fangstmengde var: 36 isbjørn, 3 storkobbe, 49 snadd og. 51 O kg spedc SOMMEREKSPEDISJONER 5 ekspedisjoner som hadde vært på sommerfangst på Svabard eer GrØnand innkarertc fangstprocukter i Det be innkarert føgende produkter: 11 isbjørn (herav 4 evende), 108 storkobbe, 697 snadd, 15 grønandsse, kappn1yss og kg spedc Samet innkareringsverdi var kr Kun en av ekspedisjonene innkarerte fra GrØnand, fangstresuhatet for denne ekspedisjon var: 6 isbjørn (herav 4 1evende)) 3 storkobbe og kappmyss. I 1948 be det ikke innkarert fangstprodukter fra sommerekspedi SJOner.

19

20