TRÅLFISKE STOR- OG SMÅ TRÅLERNES SAMLEDE FISKE I 1972

Transkript

1 1.00 GENERELT 1.10 INNLEDNING Fra 1953 har Fiskeridirektoratet hvert år utarbeidet 'Sær skih sta6sti].{jk over de norske tråeres fiiske, med oppgave over detakdse, fangst og visse effektivitetsta. Fra 195/53 er det også foretatt årige ønnsomhetsundepsøkdser for heårsdrevne tråere TRÅLFISKE 197 vi en skie meom «;stortråere» og «småtråere». Med stortråere menes fartøyer på 300 bruttotonn og over, mens fartøyer under 300 bruttotonn benevnes små tråere. 8.8 F. G. nr. 19, 8. mai Omregnet ti ferskfiskvekt. Anta fartøyer evert fangstoppgave.... Gj.snittsstørrese... br.tonn Anta mann.... Gj.snittig drift... uker.. Fangstmengde tonn herav: Satet torsk »» sei »» hyse »» uspes. og annet....» Ferskfisk i at » herav: Fersk torsk }>» sei »» hyse »» uer »» uspes. og annet....» Fiet » Lever » Tran » Rogn...» Minkfor » Fiskeme » Fiskefarse » Tota fangstmengde ink. biprodukter » Tota fangstverdi kr , , Tabe. Stor- og småtråernes samede fiske over 300 bruhotonn. I 1966 be også hekktråere meom 90 og 300 bruttotonn inkudert i ønnsomhetsundepsøkesen, og fra og med 1967 omfat<ter ønnsomhetsundersøkesen bå de side- og hekktråere ned ti 00 bruttotonn. Fra og med 1968 gis visse ønnsomhetsta også for fabrikktråerne. Ved utarbeidesen av medingen f or 197 har en i hovedtrekk fugt oppegget fra året før. I oppegget Meding fra Fiskeridirektoratet. Fiskeriøkonomisk avdeing. Under 50 br.tonn 17 1, »» 6 0, »» 8 3, »» 13 17, »» 55 39, »» 40, »» 11 31, og mer , Anta fartøyer Gjennomsnitt pr. fartøy Fangst- Fangst- Driftstid Størresesgrupper evert verdi verdi pr i tråfiske fangst- i tråfiske driftsuke oppgave uker kr. kr. Tabe. Stor- og småtråernes fiske En de ta for forskjeige s tørresesgrupper. Ved utgangen av 197 hadde i at 36 stor- og småtråere tiatese ti å drive fiske med bunntrå. Det er mottatt fangstoppgaver fra 145 fartøyer. Iføge undersøkeser utført av Budsjettnemnda for fiskenæringen og andre oppysninger, kan en gå ut fra at bare et mindre anta av de tråerne som ikke har evert fangstoppgaver fisket med bunntrå i STOR- OG SMÅ TRÅLERNES SAMLEDE FISKE I 197 I\1edingene er etter et generet innedningskapitte (kap. ) det inn i to hovedkapiter - kapitte og 3 - som omfatter fartøyer henhodsvis over og under s.tørresesgrensen på 300 bruttotonn. En skier dessuten i hvert hovedkapitte i stor utstrekning meom sidetråere og hekktråere. De store hekktråerne som tivirker frosne produkter om bord er, når det gjeder driftsresutatene, omtat særskit i sutten av kapitte. Disse båtene går i medingen under benevnesen «fabrikktråere». Det statistiske grunnaget for medingen er fangstoppgaver og årsregnskap som des er innhentet med hjemme i ov av om fiske med trå, des er gitt på friviig grunnag. Medingen er utarbeidet av konsuent Hans Erstad og førstesekretær Sigmund Engesæter.

2 8'1 8 8o ' & 66 6'1 6 6o 'f 5 50 t8... ~ 'f6 ~ w ~ f ~o 38 :36 :w 3. 3o 8 ':J6 :i( ::Z :0 /8 /6 ' /: /O B 6 ( o Neagde omrefj!e fersk, kto Mengde sq/fisk, kto (pnx/vkvekf) Mengde fersk!i:sf, kto _.. _.. _ Nengr/e Ie!, Kto Verdt', Kroner... "('".. ' " \ / \ /.. V ' (\ \ \ \ ) ---~._.;_::.: --:-:-:... _/ / / \ \ \ /'-. \ / \ \ \,.' /, Fig.. Iandbrakt fangst av stortråere. Fangstkvantum og verdi Oppgavene over detaking og samet fangs't regnes derfor å være bortimot fuustendig. Tråernes totafangst i 197, basert på mohatte fangstoppgaver, å 6, prosent avere enn i 1971 og hee 17,3 prosent avere enn i og 1971 var i midertid uvanig grode år for tråerne. Brukes gjennomsnittsfangs'ten i 5-årsperioden som sammenigningsgrunnag, var totafang sten i 197 bare 0,5 prosent avere. Nedgangen i fangstkvantum i 197 fah på stortråerne. Småtråerne hadde en svak kvantum'smessig økning tota.t sett. Satfiskkvantumet, s om i 1971 gikk tibake med 36,5 prosent, økte med 7,3 prosent i 197. Femkfisknedgangen, som har pågått siden 1969, utgjorde 3,0 prosent i 197. Nedgangen i fietkvantumet s:om startet 'i 1971, var i 197 1,1 prosent. Når det gjeder totafangs tenes sammensetning, viser en eers ti tabe. Av tabe 'Ser en også at det var O færre fartøyer snm everte fangs toppgaver i 197 enn i Nedgangen faer på s måtråerne med 1 fartøyer, mens det var fere stortråere som everte oppgaver. I tabe er det gitt en spesifisert fordeing av de mottatte oppgaver på størresesgrupper for 197. Fordeingen avviker f,orhodsvis ite fra året før. De gjennomsnittsta for driftstid som er tatt inn i tabe vi ser en vesentig k ortere driftstid (.fartøyets tid i sjøen puss kortere opphod enn en uke i and) i tråfisket for tråere under 00 bruttotonn enn for de større. Dette henger b.a. sammen med at de minste tråerne driver en større grad av kombinasjonsdrift enn tråere over 00 bruttotonn, som driver tråfiske praktisk tat uteukkende på heårsbasis. Den gj ennom snittige driftstiden har endret seg ite fra året før. For s tortråerne var den 39,6 uker, det 'Samme s-om i 1971, og for småtråerne under ett 5,9 uker mot 5,7 uker i K vantumsnedgangen i stortråernes totafangst kan etter det som er oppyst ovenfor ikke skydes redusert detaking, endringer i fm,tøys sammensetning, eer redusert driftstid, men må, ~som en for øvrig vi se av avsnitt.30, tiskrives dåregere fangster AVSETNINGSFORHOLD Avsetningsforhodene for tråernes fangster var stort sett bra i perioden Forskjeige former for fangstdirigering og fangstbegrensning har vært iver<"sa:tt i denne tiden. 197 var det reguering av fangstene, særig av torsk og sei, pra ktisk tat hee året. For stortråerne viser tabe 3 prisøkning for ae Tabe 3. Gjennomsnittspriser for iandbrakte fangster. Stortråere Småtråere Satet torsk......» sei Fersk torsk » sei.....» hyse » uer Fiet Tran.... Fiskeme Beregnet ferskfisk i at ink. biprod. ( kr. pr. kg... ) 4,67 4,8,54,40 1,60 1,67 0,94 0,97 1,68, 77 0,80 1,14 5,19 5,73 0,97,03,18 1,60 0,84 1,69 0,70 1,6 1,40 1,67 0,89 1,74 0,83 0,99 1, ~ ~ F. G. nr. 19, 8. mai

3 Tabe 4. Stortråere. Trå/tiateser og fartøyer Hjemstedsfyke/ størreses grupper Fyker: som drevfiske Tråtiateser Fartøyer som pr. 31/1 drev tråfiske Finnmark Troms Nordand o. o o o Møre og Romsda Sogn og Fjordane Bergen o. o o. o o Hordaand o. o o. o o Størresesgrupper: br. tonn. 7 4 ferskfiskprodukter og for fiet fra 1971 ti 197. Prisen på satet torsk og sei gikk ned i 197. Ae de viktigste produkter hadde imidertid høyere førstehåndspriser i 197 enn gjennomsnittig i 5-årsperioden Tråerne under 300 bruttotonn, småtråerne, baserte også i 197 sin produksjon hovedsakeig på everanser a v ferskfi.sk. Også for småtråerne var det pri,soppgang for ae ferskfiskprodukter LØNNSOMHETSUNDERSØKELSENS OMFANG Lønnsomhdsundersøkesen omfatter som før nevnt bare heåpsdrevne tråere. Lønnsomhetsresutatene for stontråere vi bi gjengitt under arvsnitt , og for ~småtråere under avsnitt For 197 mouok Fiskeridirektoratet årsregnskap for 66 heårsdrevne tråere over 00 brutto'tonn, hvorav 55 var hekktråere. Av hekktråerne var 9 fabrikktråere. Dis se 9 bir behandet for seg i punkt.50 under avsnittet «Fabrikktråere»..00 STORTRALERE.10 DELTAKING Ved utgangen av 197 hadde 37 tråere over 300 bruttotonn tiatese ti å drive fiske med bunntrå (tabe 4). En har mottatt fangstoppgaver fra ae som drev tråfiske i 197, i ah 6 tråere. Av disse var 9 Tabe 5. Stortråernefordet etter driftstid 1971 og 197. Driftstid Under 0 uker ,9» ,9» ,9» ,9» ,9» ,9» uker og over I at.... Anta fartøyer sidetråere og 17 hekktråere. I 1971 drev 4 stortråere tråfiske. Av de detagende tråere i 197 var 1 hjemmehørende i Nord-Norge, 13 i Møre og Romsda og i Sogn og Fjordane. De 6 stortråerne s o m everte fang ster i 197 hadde en gjennomsnittig størrese på 718 bruttotonn, og en samet besetning på 653 mann (tabe 6). Gjennomsnittig bemanning pr. tråer var 5,1 mann mot 5, 6 mann i En har tidigere sett at den gjennomsnittige driftstid for stortråere hodt seg noenunde konstant fra året før. I tabe 5 kan en se spredningen i S'tortråernes driftstid i 1971 og MENGDE- OG VERDIUTBYTTE Den totae iandbrakte fangst fra stortråere sank i ferskfiskvekt fra tonn i 1971 ti 3 69 tonn i 197. Dette var en nedgang på 0 prosent, og det minste kvantum iandbrakt siden I 197 økte satfiskmengden med 8 prnsent, mens stortråernes fer skf,is'kandinger viste en fortsatt nedgang dette året. Tidigere har nedgangen i de ferske produktene bitt kompensert ved en oppgang i fiet. Derte var ikke tifee i 1971 og 197. Disse årene gikk også fietkvantumet betydeig ned. Nedgangen i 197 utgjorde.01 tonn eer 1 prosent. 197 resuterte i redusert tota fangstverdi for stortråerne. Nedgangen skydes reduserte fangstmengder og avere førstehåndspriser for satfisk. Verdinedgangen utgjorde 15 prosent dette året, mens det var en svak stigning i En viser eers ti t abe 6 som gir detajert fangststatistikk for stortråerne fra og med 1968, og ti figur som viser utvikingen i totat fangstkvantum og -verdi fra og med Tabe 7 viser hvor stortråernes fangs,ter be iandbrakt. Finnmark som tradisjonet har vært det største mottaksfyket, be i 197 forbigåtjt av Møre og Roms F. G. nr. 19, 8. mai 1975 I at »» br. tonn og mer »».. O Rogaand Skagerakkysten

4 Anta fartøyer Gjennomsnittsstørrese.... br.tonn An ta mann i at o o o o o o o Gjennomsnittig driftstid uker Fangstmengde: Satfisk i at o o o o o tonn Herav: Satet torsk o o»» sei o. o o o. o o. o o o o. o o»» hyse o o o o. o o o. o o. o o o o o o»» annen o. o o o» , o da. Tabeen viser at everingene ti Nord-Norge totat sett gi'kk ti.bake i 197, mens everingene ti Møre og Romsda økte med 33 prosent regnet i ferskfis kved. Utvikingen skydes.først og frems1t endringer i andingssted for fiet og nedgang i ferskfiskeveransene. F epskfi sken everes hovedsa,keig i de nord-norske fykene. Leveringene ti utenandsk havn måt i ferskfiskvekt viste en svak nedgang, mens totaverdien av sike fangster økte. Verdien av totafangstene som stortråerne evepte ti nops 1 ke mottakere var kroner mot fangster ti en verdi av kroner evert i utandet. I tabe 8 finner en totat ofjpfisket 1kvantum i 197, omregnet ti ferskfiskvekt,.fordet på fangstområder og fangstmåneder på grunnag av dagbok,s oppgaver s om s tortråerne er påagt å føre. Av tabeen fremgår det at de stør ste fangstene i 197 be :tatt i januar og februar. Ae månedene unntatt januar, apri, september, oktober og november viste mindre fangster enn de tisvarende månedene året før. De minste kvanta be tatt i jui og desember. Et karakteristisk trekk ved 1 stoptråernes fiske de siste par årene ti og med 197 var en sterk nedgang 1 Omregnet ti ferskfiskvekt. Ferskfisk i at o o o. o o o o o o o» Herav: Fersk torsk o o o o o o o o. o o o o»» sei o o o o o o o. o»» hyse o o o o o o»» uer »» annet og uspes. o o o o o o o o. o» Fiet o o o o o o o o o o. o o. o. o o o. o» Lever...» Tran o. o. o. o o o. o. o o o. o o o )) Rogn » Minkfor o o. o o o. o o o o. o.» Fiskeme o o o o o» Fiskefarse o o o o o o o o o» Tota fangstmengde ink. biprodukter 1» Tota fangstverdi kr. Tabe 6. Stortråernes fiske Iandbrakt kvantum etc. F. G. nr. 19, 8. mai av fangsten på fetene uterrfot Finnmark. Ti sammen utgjorde denne nedgangen 53 prosent i 197. En de feter visjte større fangster i 197 enn i En egger særig merke ti de store fangstene utenfor Vest-Grønand og en fordobing av fangstene ved Bjørnøya. De norske stortråerne, vesentig fabrikktråere, som.fi,sker i det nordvestige Atanterhav, var i 197 tib~ke på f.etene ved Vest-Grønand etter a;t de i 1970 og 1971 hadde operert ved Labrador og Newfoundand i denne de av A tanterhavet. Kartskissen, figur 3 på si ste side, viser fetinndeingen. Interesserte kan ved henvendes e ti Fiskeridirektoratet, Fis-ceriøkonomisk avdeing, få tisendt tabeer der fangstmengdene av de fire fi skesortene spesi ~i sert i tabe 8 er fordet på fangstfet for hver fangstmåned. TabeH 9 viser at nedgangen fra 1969 i den gjennom snittige fangstmengde pr. fartøy tatt av heårsdrevne side- og hekktråere fortsatte i 197. Fabrikktråerne hadde størst nedgang med gjennomsnithig 5 prosent og dernest de største hekkhåerne på bruttotonn med ca. 15 prosent. Forkaringen på den store forskjeen i gjennomsnittig fangstmengde meom heårsdrevne side- og O O 31 5 o

5 Tabe 7. Småtråernes trå-fangster fordet på de fyker hvor fangsten er brakt i and. Tonn kr. Møre og 1971: Sa tet torsk Satet annet o 160! i Andre og uoppgitt Mengde! Verdi Mengde\ Verdi Mengde! Verdi Mengde Verdi Mengde\ Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi = - = = I at ! Satfisk i at Fersk torsk Ferskfisk i at Tran o o o o 1901 gjengitt i tabe F. G. nr. 19, 8. mai 1975 hekktråere i de sistnevntes favør, må for en ~ ~tur de søkes i fangstteknikken og utstyret. I 197 var den gjennomsnittige bruttoverdi av iandbrakt fangst fra sidetråerne ca.,o mi. kroner, mot ca., mi. i T~i1svarende beøp for hekktråere, unntatt fabrikkskip, var henhodsvis,8 og,8 mi. kroner. Gjennomsni1ttig fangstverdi pr. driftsuke i 197 utgj orde kroner f.or sidetråere, kroner for hekktråere og 1 00 kroner for fabdkkskipene. Det var nedgang -i fangstverdi pr. d1iftsuke for samtige tråertyper i 197. Fordeingen av fangstkvantum og fangstverdi for sideog hekktråere med fabrikkskip i 1971 og 197 er ysning av 'innsatsen i tråfisket. Det gjeder oppysninger om anta fiskedager, anta tråtrekk og tråtimer. På grunnag av disse oppgaver og de ti'sva- Siden er det på grunnag av dagboksoppgaver foretatt beregninger av forskjeige størreser ti he.30 BEREGNING AV TALL FOR FISKEINN SATS OG FANGSTFORHOLD rende fangstkvanta i ferskfiskvekt, har en beregnet gjennom snittsta for anta tråtrekk pr. døgn, tråtrekenes varighet i minutter, fangstkvantum pt. fiskedag, pr. tråtrekk og pr. tråtime. Undersøkesen bygger på fustendige fangstoppgaver fra ae stortråere som dr ev tråfiske i 197. Fangsttaene omfa.trf:er bare den de av fangsten s om er benyttet, da det ikke foreigger oppgaver over utkast. Tabe I viser at gjennomsnittig fangst pr. fiskedag, pr. tråhrekk og pr. tråhime var betydeig høyere for hek{tråere enn for sidetråere på ae fangstområder hvor begge typer tråere fangstet. Hekktråerne på Vest-Grønand, Labrador og Newfoundand («Andre områder») viste høyere gjennomsnittig fangst pr. fiskedag, pr. tråtrekk og pr. tråtime enn hekktråerne på de andre områdene. V ed vurderingen Bortsett fra gjennom'snittig fangstmengde pr. tråtime for hekktråere i «Andre områder» viser 197- resutatene avere gjennomsnittig fangstmengde pr. heten i «Andre områder» hovedsakeig omfatter fabrikwtråere, mens virwsomheten i de øvrige o mråder omfatter såve ordinære tråere som fabrikktråere. av taene må en være oppmerksom på at vircs'om 1 Mengdetaene er omregnet ti ferskfiskvekt (ink. biprodukter).» I » » » I o o I at I Rogn O 13 Fiet Lever Fiskeme Minkfor og Guano Fiskefarse I » sei... O O » hyse » uer » annet og uspes ! Fiskesort Romsda Nordand Troms Finnmark Utandet

6 Fangstmåned: (... Torsk Sei Hyse 197 Uer JArmet og Biprod. I at 1 uspes. I at tonn.... Januar Februar Mars Apri O Mai Juni Jui August F. G. nr. 19, 8. mai fiskedag pr. tråtrekk og pr. tråtime enn i De avere fangstrater forkarer nedgangen i stortråernes totae fangstkvantum i DRIFTSRESULTATER FOR HELÅRS DREVNE FARTØYER (EKSKLUSIVE FAB RIKKTRÅLERE). Fiskeridirektoratet mouok for 197 årsregnskap fra O ~heårsdrevne tråere 'Over 300 bruttotonn, hvorav Fangstområde: O Kanin banken o Murmanskkysten Øst-Finnmark Vest-Finnmark Røstbanken ti Maangsgrunnen O O Hegeandsbanken Mørekysten Skopenbanken o o Gåsebanken Nordkappbanken Thor Iversensbank Britvinfetet Sentrabanken Admiraityfetet Bjørnøya Vest-Spitsbergen o Syd-Spitsbergen Hopen Nordv.-Spitsbergen Russerbanken... o Isand Vest av Tromsøyf. o o Nordsjøen Vest-Grønand Labrador Newfoundand Øst-Grønand ~ Uoppgitt og korreksjon I at Taene er omregnet ti ferskfiskvekt. September Oktober O November Desember Uoppgitt og korreksjon I at Tabe8. Stortråemesfangster fordet påjangstmåneder og påfangstområder.

7 Sidetråere Hekktråere (Ekskusive fabrikktråere) Fabrikktråere br. tonn Ae br.tonn og over br.tonn Omregnet ti ferskfiskvekt. Ekskusive biprodukter. Brutto fangstverdi Fangstmengde i tonn: Under Ae Ae br.tonn br.tonn br.tonn Beøpene i tabeene, med unntak av post 7 «mannskapets inntdcter pr. ukeverk>> er avrundet ti nærmeste hundre kroner. Fabrikktråere bir som før nevnt behandet i eget avsnitt (.50)..41 FARTØYSTØRRELSE, BEMANNING OG DRIFTSTID Den gjennomsnittige størresen på de heårsdrevne sidetråerne gikk ned fra 495 ti 486 bruttotonn fra 1971 ti 197. For hekktråere var den gjennom snittige fartøystørresen 545 bruttotonn i 197 m-ot 555 i (Tabe 11 viste gjennomsnius tonnasjen for ae hekktråerne, fabrikktråerne inkudert, på uike fang stområder). Gjennomsnittsbemanningen for sidetpåere gikk ned fra 15,8 mann i 1971 ti 14,5 mann i 197. For hekktråerne var den gjennomsnittige bemanning 19,7 mann, det samme s'om året før. For sidetråerne var både gjennomsnittig anta døgn i sjøen (85) og gjennomsnittig anta fiskedager (5) noe større enn året før. Hekktråerne hadde i gjennomsnitt færre døgn i sjøen (77) og færre fiskedager (0) enn i Disse taene var og så avere enn tisvarende gjennomsnitt for sidetråerne i DRIFTSINNTEKTER Driftsinntektene omfatter verdien av satfisk, ferskfisk og biprodukter. Avgift ti sagsag er trukket fra. De heårsdrevne sidetråerne hadde i 197 en gjennomsnittig driftsinntekt på kroner. Dette var 8 prosent avere inntekt enn i Den gjennom snithige driftsinntekten for hekktråerne var i kroner. Dette var en nedgang på hee prosent fra året før. Det gjennomsnittige fangstkvantum i 197 var 86 tonn for sidetråerene. Sammenignet med fangsten året før var dette en nedgang på 13 pposent. For hekktråerne var det gjennom snittige fangstkvantum 94 F. G. nr. 19, 8. mai var hekktråere og 4 var sidetråere ('se tabe 14). I ttaberene 1 og 13 pubiseres driftsresutatene for henhodsvis sidetråere og hekktråere totat uten å dee dem opp i størresesgrupper. Ti sammenikning er det batt med ta for en de tidigere år. Tabe 1 gir såedes drift.sresu.tater for sidetråere over 300 bruttotonn i perioden , og tabe 13 for hekktråere over 300 bruttotonn i perioden og over I at kr og over O ~7 Side Hekk Side Hekk Tabe O. Stortråeme fordet etter brutto fangstverdi og fangstmengde Tabe 9. Heårsdrevne stortråere. Fangstmengde 1 i gjennomsnitt pr. fartøy

8 Anta fartøyer o o o o o. o 6 Barentshavet Bjørnøya og Andre I at Spitsbergen områder 1 Norskehavet Side H ekk Side Hekk Side H ekk Hekk Gjennomsnittig tonnasje Anta turer o o o o. o o Fiskedager, anta ! 158 Tråtrekk, anta Tråtid, timer o o o o Fangstmengde, tonn Gjennomsnittig anta tråtrekk pr. døgn.. 4,6 3,7 3,8 3,4 4,5 3,4 4,3 6,6 Gjennomsnittig tråtid pr. døgn, timer , 14,9 16,6 1,9 15,9 13, 15,6 10,4 F. G. nr. 19, 8. mai Driftsinntekter i at... kr. Herav ti:. Mannskapet kr. 3. Rederiet » 4. Rederiets kostnader » Herav utgjorde: a. Drivstoff og maskinrekvisita » b. Is, sat og embaasje » c. Leid arbeidshjep.... : » d. Assuranse av fartøyet » e. Vedikehod og avskr. på tråutstyret » f. Vedikehod av fartøyet » g. Administrasjon » h. Sosiae utgifter » i. Diverse uspesifisert » 5. Renteutgifter » 6. Punkt 3-7- punkt » 7. Mannskapets inntekter pr. ukeverk » 8. Dette gir en årig inntekt pr. mann på » 9. Ti dette svarer en fu årsott for en fisker (fiskerott)» 10. Anta mann pr. fartøy Anta døgn i sjøen Anta fiskedager Fangstmengde satfisk... tonn 14. Fangstmengde ferskfisk » 15. Fangstmengde i at, omregn. ti ferskfiskv. 1» 16. Fartøystørrese... br.tonn 17. Fartøystørrese... fot 18. Motorstyrke HK 19. Fartøyader år 0. Ombygningsader » Anta fartøyer med i undersøkesen Ekskusive biprodukter I , , s : , ,q , s 14, Tabe 1. Driftsresutater for heårsdrevne sidetråere over 300 bruttotonn. Gjennomsnitt pr. fartøy Tråtrekkenes gj.snittige varighet, min Gj.snittig fangstmengde pr. fiskedag, kg Gj.snittig fangstmengde pr. tråtrekk, kg Gj.snittig fangstmengde pr. tråtime, kg Omfatter Vest-Grønand, Labrador og Newfoundand. Anta turer på hvert område summert er ikke ik samet anta tråturer da en tråer kan ha fisket på fere områder i øpet av en tråtur. Tabe 11. Stortråere. Fisketid og fangstmengde påforskjeigefangstområder. 197

9 Tabe 13. Drij'tresu!tater for heårsdrevne hekktråere- over!300 bruttotonn Gjennomsnitt pr. fartøy ~ ~ ~ ~------~ ~ Driftsinntekter i at kr. Herav ti:. Mannskapet » 3. Rederiet » 4. Rederiets kostnader » Herav utgjorde: a. Drivstoff og maskinrekvisita » b. Is, sat og embaasje » c. Leid arbeidshjep » d. Assuranse av fartøyet » e. Vedikehod og avskr. på tråutstyret » f. Vedikehod av fartøyet » g. Administrasjon » h. Sosiae utgifter » 1. Diverse uspesifisert » 5. Renteutgifter » 6. Punkt 3 ---:--- punkt » 7. Mannskapets inntekter pr. ukeverk » 8. Dette gir en årig inntekt pr. mann på » 9. Ti dette svarer en fu årsott for en fisker (fiskerott)....» 10. Anta mann pr. fartøy Anta døgn i sjøen Anta fiskedager Fangstmengde satfisk tonn 14. Fangstmengde ferskfisk » 15. Fangstmengde i at, omregn. ti ferskv..» 16. Fartøystørrese br. tonn 7. Fartøystørrese fot 18. Motorstyrke HK 19. Fartøyader år 0. Ombygningsader » Anta fartøyer med i underkesøsen Ekskusive fabrikktråerne. Ekskusive biprodukter , , ,7 19, tonn i 197. Dette representerer en nedgang på prosent fra Ford eingen av driftsinntektene i 197 for sidetråere og hekktråere er gjengitt i tabe 14. Av tabeen ser en at sidetråernes brutto driftsinntekt å meom 0,6 og, mi. kroner, mens den varierte meom 1,0 og, mi. kroner i For hekktråerne å driftsinntektene over,o mi1. kroner i 197. I 1971 hadde ingen av hekktråerne under,8 mi kroner i driftsinntekter. '.43 MANNSKAPETS INNTEKTER Den de av de gjennomsnittige driftsinntekter som tifat mannskapet utgjorde i 197 ca. 48,3 prosent For sidetråerne og ca. 44,8 prosent {or hekktråerne. Dette var en økning i mannskapets ande på side- tråerne og en nedgang på hekktråerne sammenignet med Den deen a:v driftsinntekten som går ti mannskapet (se punkt, tabe 1 og 13) omfatter at vederag ti arbeid i form av ottinntekter, faste hyrer, ekstraatter og også proviant ti de av mannskapet s'om hadde fri kost. Fisherotten defineres som den betaing som tifat hver av de ottfiskere som var med på samtige fangstturer i året. Den gjennomsnittige fiskerott på sidetråerne i 197 var kroner. Dette var nes 'ten 5 pposent under gjennomsnittet for rekordåret Gj ennom snittig fiskerott for mannskapet på hekktråerne var i kroner, en nedgang på 15 prosent fra året før. Tabe 15 viser fordeingen av fis kerotten for ae sidetråerne og hekktråerne i 197. På to av de fire 96 F. G. nr. 19, 8. mai 1975

10 Brutto drifts inn tekt Sidetråere Hekktråere 1 i 1000 kr. ' o. o o o o o. o o o o o o o o o o o o o o o. o o (vf: 14 prosent nedgang) i Tabe 15. Heårsdrevne stortråere fordet etter fiskerottens størrese Fiskerott i 000 kr og Sidetråere Hekktråere og over.... I at Ekskusive fabrikktråerne. Tabe 16. Hetdrsdrevne sortråere fordet etter dnfn ~ uers /;_ o; 1 /ti, avskrivning på fartø_yet og forrentning av kajjitaep 1971 og 197. Sidctråcre i97 gjort fradrag for proviantutgifter. De egentige ottfiskerne betaer sev sin proviant, mens det øvrige manskap (maskinbesetning, byssepersonae m.m.) har fri kost. inntektene for kroner, eer nær 5 prosent av -de samede driftsinntekter. For hekktråerne var taene henhodsvis kroner og ve 55 prosent. skrivninger på fartøyer - beøp 'Seg ti gjennomsnittig for sidetråerne og kroner fror hekktråerne. For sidetråerne svarer dette ti en F. G. nr. 19, 8. mai sidetråerne som detok i fisket i 197 var årsotten: omkring kroner, mens den på de to andre å over kroner. Dette er en større spredning av fiskerottenes størrese enn året før da ottene å meom kroner og kroner. Ingen av hekktråerne ga årsott på over kroner i 197, mot to året før. Fiskerottene på hekktråerne å meom kroner og kroner i 197. I 1971 var ottene på ae hekktråerne over kroner. Under punkt 8 i tabeene 1 og 13 er det også en annen inntektsstørrese som refererer seg ti mannskapet, nemig årig inntekt jjr. mann. Denne er fremkommet ved å dividere de totae mannskapsinntektcr (punkt ) med anta mann i at (punkt 0). Denne størresen inkudere såedes de faste hyrer, ekstraotten og provianten ti de av mannskapet som hadde fri kost. Størresen er også regnet ut pr. ukeverk (punkt 7). De totae anta ukeverk for mannskapet er utregnet på føgende grunnag: For fastønnet mannskap er det regnet med fu syssesetting på fartøyene året rundt. For det øvrige mannskap har en regnet med den tid fartøyet var i sjøen, puiis kortere opphod i and for ossing og utrustning ti ny tur. På sidetråerne var mannskapets inntekt i 197 gjennomsnittig 960 kroner, og på hekktråerne gjennomsnittig 130 kroner pr. ukeverk, mot henhodsvis 990 kroner (3 prosent nedgang) og 30 kroner I de t.1 for mannskapets inntekter S'Om er gjengitt i L1hc~ne og som er referert ovenfor, er det ikke 1 Ekskusive fabrikktråerne og over o o. o o o. o o o - - I at Tabe 14. He&rsdrevne stortråere fordet etter brutto driftsinntekt 1971 og 197. Rederiets kostnader - ekskusive renter og av For sidetråerne utgjorde rederiets ande av drifts.44 REDERIETS INNTEKTER, KOSTNADER OG DRIFTSRESULTAT 1 Ek:.Jdusive fabrikktråerne. -; o ' '.... ' ' ' og over I at ; '.... -; ' Driftsoverskott i 000 kr. 1 Hekktr ~s e rr 1

11 . Driftsinntekter i at kr. Herav ti:. Mannskapet kr. 3. Rederiet Rederiets kostnader Herav utgjorde : a. Drivstoff og maskinrekvisita b. Is, sat og embaasje c. Leid arbeidshjep d. Assuranse av fartøyet e. Vedikehod og avskr. på tråutstyret f. Vedikehod av fartøyet F. G. nr mai 1975 kostnadsøkning på 6 p11osent. Gjennomsnittskostnadene for hekktråerne var 6 prosent avere i 197 enn i Den forhodsvis ave t otae kostnadsøkningen for sidetråerne skydes en kraftig reduksj'on i kostnadene 61 drivstoff og ma skinrekvisita. Disse kostnadene var imidertid usedvanig høye i Ae andre kostnadsposter så nær som administrasjon og sosiae utgifter viste en sterk økning i 197. For sidetråerne var, s-om i 1970 og 1971, det gj ennomsni<ttige driftsresu-tat negativt før rente på kapitaen og avskr ivninger på fartøy. Unde11skuddet har økt fra år ti år, og for 197 utgjorde det kroner. I tiegg ti underskuddet på driften kom rente på ånt kapita med et gjennomsni ttsbeøp på kponer, og endeig rente på egenkapita og avjskrivninger på fartøy. For hekktråerne har et minkende driftsoverskudd A nta fartøyer m ed i undersøkesen Ekskusive biprodukter. g. Administrasjon h. Sosiae utgifter Diverse uspesifisert Renteutgifter Punkt 3 --;-- punkt Mannskapets inntekter pr. ukeverk D ette gir en årig inntekt pr. mann på Ti dette svarer en fu årsott for en fisker (fiskerott) Anta mann pr. fartøy I. Anta døgn i sjøen An ta fiskedager Fangstmengde satfisk tonn 14. Fangstmengde fiet Fangstmengde i at, omregnet ti ferskfiskvekt Fartøystørrese br.t. 7. Fartøystørrese fot 18. Motorstyrke HK 19. Fartøyader år 0. Ombygningsader Tabe 17. Driftsresutater for heårsdrevne fabrikktråere Gjennomsnitt pr. fartøy. før renter og avskrivninger de siste foregående årene snudd om ti et underskudd i 197. Underskuddet dette året beøp seg ti kroner. Herti kommer rentekostnadene på kroner, avskrivninger og rente på egenkapita. I tabe 16 finner en fordeingen av driftsresutatene før avskrivning og forrentning av kapitaen. En ser at tre av hekktråerne ha:dde negative «driftsresu:tater» i 197, mot to med negativt resutat året før. F or sidetråernes vedkomm,ende ser en at ae hadde nega tivt «driftsresutat» før renter og avskrivninger. Dette var tifee f,or bare tre av fem sidetrå:ere i Hvordan nettoresutatet var etter av skrivning og forrentning av den investerte kapita er det vanskeig å gi noe d~sakt svar på, da både avskrivningsgrunnaget og avskrivningsprosenten for en stor de må avgjøres ved skjønn ,7 ' , , ~ , , O I ,

12 på 8-1 O år. En kan imidertid konstatere at 'Sidetråere over 300 bruttotonn har en gjennomsnittsader fra byggeår som er mer enn det dobe av dette tidsrom. Gjennomsnittig skue fartøyene etter dette vært forengst nedskrevet. Men det kommer inn et nytt eement ved at fartøyer bir ombygget. Mye av ombyggingskostnadene skue også i gj ennnm snitt vært nedskrevet. Dette er imidertid ikke tifee. En he de av fartøyene står med en bokført verdi over den pris de kan forvente å oppnå ved sag. Det er.50 FABRIKKTRÅLERE I 197 var ~det 9 fabrikktråere i heårsdrift, nemig «Ottar Birting» (609 bruttotonn), «Oe Sætremyr» (655 bruttotonn), «Labrador» (67 5 bruttotonn), «Havstrand» (878 bruttotonn), «Longva» (1 09 bruttotonn), «Longva I» (1 39 bruttotonn), «Gadus I» (1 517 bruttotonn), «Gadus» (1 531 bruttotonn) og «Nordstar» (1 584 bruttotonn). derfor behov for en økning i avskrivning&takten på de heårsdrevne sidetråerne over 300 bruttotonn. Imidertid støter en på et probem når en ska fastegge grunnaget for avskrivninger for sidetrå'ere. Det er nemig vanskeig å regne noen gjenanskaffesesverdi, da denne gruppe tråere neppe vi bi fornyet i særig grad. Den bokførte avskrivning var imidert-id ca kroner i gjennomsnitt. Sev om dette antakeig er for avt, vi det sammen med rentewstnadene på kroner øke det gjennomsnittige underskuddet for sidetråere i 197 ti ca kroner, før rente på egenkapitaen. For hekktråerne over 300 bruttotonn kunne en i 197 sette gjennomsnittig gjenanskaffesespris ti ca. 7, mi. kroner. Fartøyene var i 197 gjennomsnittig 8 år game. Den gjennomsnittige avskrivningen på fartøyene er iføge beregninger utført av Budsjettnemnda for fiskenæringen kroner. Dette gir et gjennomsnittig d r.i ftsundet~skudd før forrentning av kapitaen på kroner. Den gjennomsnittige rente på ånekapitaen var i kroner. Disse beregningene viser at sidetråere og hekk- Av de regnskapsskj ernaene rederiene sendte inn for 197, fremgår det at de feste finner det rimeig å avskrive båt, motor og skrog samet over en periode F. G. nr. 19, 8. mai Fangstmengde og fangstinntektstaene for de 9 heårsdrevne fabrikktråerne er inkudert i statistikken for stortråerne foran (avsnitt og ). Fabrikktråerne er imidentid uteatt fra ønnsomhetsundersøkdsen foran (avsnitt.40). I tabd 17 presenteres driftsresutatene for fabrikktråerne. I 197 O be anta fabrikktråere fordobet - fra fire ti åtte, og et nytt skrp kom med i statistikken f.or Dette må tas i betraktning ved sammenikning av gjennomsnittsta fra 1970 ti 197 med ta fra 1968 og De 9 forannevnte fa:bridcskipene fisket gjennomsnittig f.or 5,4 mi. kroner i 197. Av dette gikk 1,9 mir. kroner (35,5 prosent) ti mannskapet og 3,5 mi. kroner (64,5 prosent) gikk ti rederiet. Driftskostnader, ekskusive avskrivning på fat~tøy og forrentning beøp seg ti om ag 3,0 mi. kroner. Det var såedes igjen om ag 0,5 mi. kroner ti avskrivning og forrentning. Budsjettnemnda har beregnet fabrikktråernes avskrivning på fartøyene ti gjennomsnittig,5 mi. kroner. Dette betyr at også fabrikktråerne gjennomsnittig hadde underskudd i 197. Forts. neste nr. tråere ikke hadde dekning for fue avskrivninger på fartøyet i 197, og heer ikke ti forrentning av fremmedkapita og egenkapita.