FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 24. november Ufgiff av Fiskeridirektøren. 42. årg. Bergen, Torsdag 29. november 1956 Nr.

Transkript

1 'i FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 42. årg. Bergen, Torsdag 29. november 956 Nr. 48 A bonn em en t kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektøre.ns kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendese ti FiskeridirektØrens kontor.,.fiskets Gang"s teefon Postgiro nr Teegramadresse: "Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 24. november 956 Det var overveiende gode værforhod i Nord~Norge, men værhindring for bankfisket for Møre og Romsda. Feitsid~ og småsidfisket var godt i hee Nord~Norge med særig gode fangster i Finnmark. Levanger fort~ satte det gode brisingfisket, mens det på Vestandet bare be tatt ubetydeige fangster av brising. Fisket i Finnmark var bra på bankene. Ti tross for det dårige været be det også brakt i and bra fangster i Møre og Romsda. Det var særig gode fangster av hyse, som hoder en fin kvaitet. Sogn og Fjordane hadde et stort parti pigghå. Fet- og småsidfisket: Det foregikk et utnerket sitdefiske over hee Nord-Norge. Ukefangsten be h smnneniknet med h i foregående uke. Det største fiske var i Finnnark hvor ukefangsten utgjorde h. Av dette hadde Laksefjord h, Repparfjord 4 00 h, Ata 620 h, Nordfjord i Sørøy 800 h, Snefjord 4600 h, Bergsfjord 080 h, Bergsund 200 h og Kobbefjord 700 h. 'Trom.s hadde en ukefangst på h hvorav Lyngen 335 h, Dåfjord 4400 h, Usfjord 760 h, Kasøyfjord 00 h, Ersfjord 00 h, Grøtsund 2300 h, Kafjord 50 h, Nordreisa 520 h, RØdsand i Senja 20 h, Nordfjord i Senja 00 h, Byfjord i Senja 220 h, Torsken 00 h, Sifjord 700 h, Kvernsund 280 h, Karsfjord 50 h, Krogfjord '740 h, Lavangen 800 h og Sør-Lavangen 0 h. I Nordand var fisket best i Saten og på Hegeand hvor det tisammen be tatt h. Dess uteu be det tatt 000 h i Raftsundet og 80 h i Vesteråen. På strekningen Buhohnsråsa-Stad var ukefang~ sten ca h. Av dette be on ag O 000 h tatt på Nordnøre og resten i Trøndeag. Småsid~ fangsten utgjorde h og feitsidfangsten 878 h. Av snåsid be 50 h evert ti sating, 636 h ti hennet,ikk, 7740 h ti fabrikk, 557 h ti agn og 67 h ti fersk bruk innenands. Av feitsid be 50 h evert ti sating, 66 h ti fabrizk og 662 h ti agn. Sør for Stad var sidefisket ubetydeig. På kysten meon Stad og Bergen be det tatt 24 h nussa. Brisingfisket: Det foregikk fortsatt et godt brisingfiske ved Levanger. Ukekvantunet er oppgitt ti skjepper, nen av dette var ca skjepper tatt i foregående uke. Ti hennet.ikk be evert skjepper og ti oppnaing 335 skjepper. Tisanmen er fangsten av brising i dette onuådet kmnmet opp i skjepper. På Vestandet be det tatt 300 skj. i Sogn. På Øst- 637

2 Nr. 48, 29. novem Ier 956 andet be det ved Risør og Kragerø tatt 200 skj. not brising. N otfanget briseng på Vestandet og i Osofjorden utgjør nå tisannen skj. \!Iec trå be det i uken ved Torbjørnskjær og Færder tatt 2700 skj. Av tråfanget vare er eet i at oppfisket &kj., og den satnede bris~ingfangsten hitti i år utgjør skjepper. Fishet i Finnmark: 'Det var stort sett bra vær og bra fangste! på bankene tned toppfangster på kg. Fangsten i uken kmn opp i 3478 tonn ot 4078 tonn i foregående uke. Av fangsten var 26 tonn torsk, 934 tonn hys.e, 230 tonn sei, 9 tonn brosme, 3 tonn kveite, 5 tonn fyndre, 27 tonn steinbit, 28 tonn uer og 7 tonn båkveite. Detakingen utgjør for tiden 56 båter ed 49 nann. ''0/S: For kystkonuuunene i Trons fyke bir det nedt 0 en ukefangst på 376 tonn satn.tneniknet ned 489 tonn.i foregående uke. Av fangsten var 96 tonn torsk, 4 tonn sei, 22 tonn brosne, 67 tonn hyse, 4 tonn kveite, tonn båkveite og 56 tonn uer. Dessuten var det en de reker. Vesteråen: For Bø bir det nedt on o arnfiske på Yttereo a a u bb ' tnen devis ugunstig vær. Andenes tneder 0 en ukefangst på 3:0 tonn sei. Av dette be 60 tonn iset og 80 tonn hengt. Seirognpartiet utgjorde 25 h smn be iset. For tiden er det for Andenes i drift 33 seigarnbåter. Levendr:fish: rtiførscne a y evende torsk fra Leyencefiskao ets u distrikt ti Trondhein var 5 tonn, ti Bergen i6,5 tonn og bi Oso og andre byer på Østandet 35 tonn. Bergen be dessuten tiført 8 tonn evende pae fra Sogn og Fjordane og 2,5 tonn evende torsk og 0 tonn evende pae fra Hordaand. MØre og Romsda: Det var nange båter ute og fisket, nen de feste kom ikke enger enn ti Botnane og nåtte snu på grunn av kuing. Ukefangsten inkusive skadyr var 486,6 tonn. Av kvantu.net var tonn torsk, 56,4 tonn sei, 50,L tonn ange, 57,4 tonn brosme og 3,4 tonn hyse. Sog n og Fjorda ne: Ukefangsten var 33,3 tonn hvorav 20,2 tonn pigghå, 9,4 tonn hyse,,6 tonn brostne, 0,5 tonn ange, 0,5 tonn fyndre og, tonn torsk. Horda and: Utenmn evendefisken var ukefangsten tonn tors k, 2 tonn yr og sei, 5 tonn ange og brosne, 5 tonn hyse og 20 tonn pigghå. Rogaand: Ukefangsten var 20 tonn fisk. ShageTahkysten: Uteno skadyr be det i uken brakt i and 4: tonn sid og 20 tonn annen fisk. Osofjorden: Fjordfisk S/L necer 0 en ukefangst på 23 tonn sid og 3,8 tonn annen fisk. Håbran n: Håbrannbåtene igger værfaste på Shetand og det er ikke nedt fangster i uken. Skadyr: Rekekvantumet :for Osofjorden var 2,6 tonn kokte reker og 4,0 tonn rå reker. Skagerakkysten hadde O tonn kokte og 5 tonn rå reker, Rogaand 5 tonn kokte og 2 tonn rå reker, VIøre og Rotnsda 3,4 tonn reker og Troms 4, tonn reker. Av kvantutnet for Trmns be 0,3 tonn evert ti frysing og 3,8 tonn ti hermetikk. Osofjorden hadde 7 tonn humtner, VåØy 0,5 tonn nnmer og Møre og Rmnsda 27,5 tonn krabbe og 2,7 tonn hunner. \iiakre: Iføge oppgaver fra N opges VIakreag utgjorde agets mnsetning i siste sesong 2 666,9 tonn nakre og pir og ca skjepper gyt og snå~nakre ti en førs-tehåndsverdi av tisanmen kr De tisvarende ta for foregående sesong var tonn nakre og pir og skj. gyt ti en førstehåndsverdi av i at kr Summary. The wea~het was nosty good in N orthern Norway. The f~shzng for f~t and sma herring yieded heavy andzngs wzth Fznnrnark as the best district. Here the andings duting the week. amounted to 638

3 Nr. 48, 29. november hectoitres. The andings in Troms wcre hectoitres and in Nordand hectoitres. Northern Norway had a tota of hectoitres as compæred with hectoitres in the jjreceding week. Groundfish andings in Finnmark totaed tons against tons the week befare. The andings incuded 26 tons cod) 934 tons haddock) 230 tons saithe) 27 tons catfish and 7 tons Greenanc haibut. Tr0ns hacandings amounting to 376 tons of which 96 tons cod) 67 tons haddock and 56 tons redfish. N orway)s JI.!Iackere Association rejjorts a tota sae of mackere this season mnounting to 2 666)9 to ns nackere and 3000 hectoitres sma mackere with a vaue to the fishennen of kroner. The sjjrat fishing in TrØndeag continues. The tota andings of sjjrat now amounts to hectoitres. The deejj sea fisheries from jjorts in Møre and KRISTIANSUND N Teegramadresse: THOVER Sentrabord 2490 SALTFISK KLIPPFISK ROGN SILD Rom.sda were to a arge extent hamjjered by bad weather. Landings of haddock were_, howevet good. Tota andings incuding crustaceans amounted to 486)8 tons. N~ itteratur i Fiskeridi? ektoratets bibiotek. Seæg, Johs.: Internationa agreement for the protection of fish stocks. (Nord- og sør-norsk næringsiv 9!55j56, 65-69). - The Norwegian fisheries. (Nord- og sør-norsk næringsiv 955j56, 85-93). - The organisation of the fisheries administration in Norway. The Scandinavian Fishery Conferences. (Nord- og sør-norsk næringsiv 955j!56, 75-79). - Tråfisket i de nordige farvann og de probemer som dette fiske medfører. (Nord- og sø:-norsk næringsiv 95!5j56, ). Sverdrup, Hartvig: Vår fiskerinæring i etterkrigstiden. Foredrag på årsmøtet i Studieseskapet for nord-norsk næringsiv i Honningsvåg juni 956. [Med referat av inneggene etter foredraget]. (Skrift nr. 8, s Studieseskapet for nord-norsk næringsiv). Tangen, Anders: Fishermen's organisati::ms and cooperatives in Norway. (Canadian fishennan 956, no. 7, 6-20). Trzesinski, P. & T. Zachorowski: Effect of ice with sodium nitrite on the storage of cod. [Po.text, Eng. summ.]. (Prace Morsk.inst.ryback. w. Gdyni vo. 8, 9!56, ). Uvik, Aage: Dypvannsfiske med eektrisk ys og svære eektriske pumper. Gimt fra fisket i det Kaspiske hav. (Fiskeribadet for Nord-Norge 9!56, nr. 24, s. 3). Die Verwertung der FischabHie nach System Schotterhose & Co. Wesermiinde. 37 s., i. \Vuff, A.: Uber das Eingeweidefett («Ister») des Herings. (Journa du Consei vo ). Young, O. C.: Some factors affecting the shef ife of frozen fish. (Trade news vo. 9, 956, no., 9-2). Abonner på "Fiskets Gang"~ MODERNE KJØLEANLEGG N. ANTHONISEN & CO. BERGEN TLF Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. 639

4 66 Nr. 48, 29. november 956 Fetsid- og småsidfisket /-24/ ~ ~ ~ Finnmark-Buhområsa Buhområsa-Stad Stad-Rogaand Samet fangst Fetsid j Småsid Fetsid j Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h' h h h h h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn _F_e_rs_k in_n_e_n a n_d_s._ _ _ 2_2_2_0 8 5_4_2 3_ I_a,t~~.-3._8 _o6_4_~_ _s """"_2_0_5_3_6-":-- _ _4_5_8 _3_4_ _8_2 I at pr. 26/ ) Lodde ti fabrikk ti agn 933 h. andbrakt fisk i Troms i tiden. januar- 24. november 956 Det hoandske sidefiske. 2_20--"-_0_3_2 ~.-8 --~59 ~6- Utandet. I uken som endte O. november be det i hoandske havner iandbrakt tnr. satsid mot tnr. i motsvarende uke i fjor. Siden sesongens begynnese har det vært innbrakt tnr. matjessid, tnr. fusid, tnr. rundsatet og tnr. tomsid - tisammen tnr. mot tnr. i fjor. Det oppgis å være eksportert tnr. mot tnr. i fjor. Dansk fiske i oktober måned. IfØge novemberutgaven av «Fiskeribadet» be det i danske havner i oktober måned iandbrakt tonn fisk og skadyr, hvorav 500 tonn be evert av svenske fartøyer. Fangsten var omtrent av samme størrese som i oktober i fjor, men den var tonn mindre enn i september i år. Eksporten av fisk og skadyr utgjorde 5700 tonn mot 7300 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar november 956. Fiskesort Mengde... Anvendt ti Ising og Sa- ~engfrysing ting mg!herme tikk tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer !--! Steinbit I at I at pr. 26/ ) Lever h. Utvunnet damptran: 4 76 h. Rogn 8334 h, hvorav 488 iset, 3345 satet. )Rotskjær 829 tonn. Fiskesort Mengde Ising og Sa- Anvendt ti!henging Herfrysing ting metikk tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Lange Annen Reker I at i I at pr. -~-----:----':--- 26/ Tran 3270 h, Rogn 356 h, hvorav 53 h satet, 2363 iset. tonn i oktober i fjor - direkte everinger i engeske havner ikke medregnet. Av musinger be det eksportert ca. 600 tonn mot 900 tonn i fjor samme måned. Fangsten av fatfisk - rødspette, skrubbe og sandfyndre - utgjorde i at 3200 tonn, hvorav 2300 tonn rødspette, som er 600 tonn mindre enn i september måned. Sammenignet med oktober i fjor er eer ingen vesentig forskje. Av rødspetten be 700 tonn tatt i NordsjØen. Torskefisket utbrakte 2500 tonn eer 500 tonn mer enn i oktober i fjor. Av fangsten be 800 tonn tatt på Bethavet. Nordsjøen og Kattegat ga 400 tonn hver og den vestige og Østige Østersjø henhodsvis 25 og 700 tonn. Sidefisket ga tonn eer det samme som oktober i fjor. I forhod ti september i år var eer en nedgang på tonn. I Nordsjøen be det fisket 9500 tonn. Tråfisket i Skagerak og Kattegat ga 3800 tonn. Det meste av sidefangsten be benyttet ti me og oje. Av brising be iancbrakt 2800 tonn, hvoxav 2200 tonn be tatt i Skagerak og Kattegat. 640

5 Nr. 48, 29. november 956 Av å be det fisket 800 tonn tonn mindre enn i oktober i fjor. Laksefisket i Østersjøen be drevet i området ved Gotand og enger Østover og be utøvet des med aksegan. og des med driv iner. Utbyttet på kg betegnes som tifredsstiende. Håbrannfisket i Nordsjøen og Skagerak ga 50 tonn mot 85 tonn i oktober i fjor, og størjefisket på de samme fet 70 tonn mot 260 tonn i fjor. Den samede fangst av skadyr be 25 tonn, hvorav 95 tonn dypvannshununer. Bieggese av den engesk-isandske fiskeritvist. The Fishing News utgave for 6. november innehoder føgende herom: Bieggese av den engesk-isandske fiskeritvist er bitt oppnådd på grunnag av ordninger stiet i forsag av den frittstående gruppe som be dannet av OEEC under ederskap av M. Bauer. Organisasjonens råd be onsdag underrettet om at en avtae om gjenopptakesen på ordnet måte av iandbringese av fisk av isandsk fangstopprinnese i United Kingdom er bitt undertegnet av representanter for fiskerinæringene i de to and og vie tre i kraft den 5. november 956. Rådet merket seg også meddeeser fra de isandske og britiske deegerte som omhandet andre sider av ordningen, nemig fiskerigrenser og adgang for fiskefartøyer ti å komme innenfor grensene. East Angia-fisket. Resutatene av dette fiske har fortsatt vært skuffende. Av den skotske fåte på 45 drivere var det i begynnesen av uken ti 7. november bare 96 tibake, derav 3 i Lowestoft, oppyses det i «The Fishing News» den 6. november. Yarmouth hadde i uken ti 0. november samet ukefangst på 5040 crans, som be sogt for [ M G N sikrer kontakten J ericho er en bærbar eektrisk megafon, som drives av fire fate ommeyktbatterier, uten ytre tibehør eer øse edninger. Den er ett å håndtere og kan benyttes over at hvor man ønsker forsterket tae. Eneforhander for Norge: NORSK MARCONIKOMPANI A.S OSLO BERGEN «Musikk ti arbeidet». - «RHODIA»-gut ti fisket. Oppegg: Pastic-spoer - Bunter - Store sneer. 64

6 Nr. 48, 29. november 956 Meding fra Fiskeridirektoxatets driftsøkonomiske undersøkeser. SMÅTRÅLERNES LØNNSOMHET 955 Ved sekretær A. Hom. ViTksomhetens omfang. Smn nevnt i forrige J.neding om småtråerne («Fiskets Gang}) nr. 46) var det utstedt i at 522 tråkonsesjoner ved utgangen av 955, hvorav bare en de be nyttet i øpet av året. I at kan en regne med at om ag 70 småtråere har vært i virksomhet i 955, - d. v. s. o;m ag 20 farkoster fere enn året før, og om ag 60 fere enn i 953. Av tabe I går det fram at småtråernes fangst- Tab.. Små tråernes ande i vårtorskefisket i Finnmark Småtråernes fangst Tota Vårfisket Vårfisket i Finnmark Tråer Tota nes ande 000 mi. 000,V.f.ipst. OQO pst. tonn kroner tonn av tota tonn () (2) (3) (4) (5) (6) kvantum be on ag fordobet i sanme periode, - fra 3,8 tusen tonn i 953 ti om ag 25, tusen tonn i 955. Verdien gikk opp ti over det dobe, fra 7,5 mi. kroner i 953 ti 5,5 mi. kroner i 955. Vårfisket i Finnmark spier frameis avgjørende roe for fisket med småtråere. Såedes var hee 5, tusen tonn tatt under vårfisket i Finnmark, - eer om ag 60 pst. av tråernes,totae ånfangst. En ser for øvrig av tabe, ko. 4, at denne andeen har gått ned fra år ti år. Dette betyr ikke at dette fiske avtar etter hvert, nen at fisket på andre fet (Barentshavet, Bjørnøya og Møre) ~og ti andre tider titar sterkere. Tabe I gir også oppysning om hviken roe småtråerne spier under vårfisket i Finnnark, sanneniknet med andre bruks arter. I 95 3 be om ag 5 av den totae fangstmengden under vårfisket i Finnmark tatt av småtråerne, - i 954 og 955 Økte denne andeen ti om ag ~i. Det kan også i denne sammenheng bemerkes at det ser ut ti at småtråerne under vårfisket fanger reativt tnindre Tabe 2 a. Driftsresutater for tråfiske Finnmark. Gj.snitt pr. farkost Vårfisket Høstfisket Gr. I (under 75 fot) Gr. I (75-0 fot) Gr. I Gr. I Driftsinntekter i at... kr Herav tifat: 2. Arbeidet (mannskap)... )) Rederiet... )) Rederiets sesongkostnader... (( Herav: a. Drivstoffer >> b. Is og embaasj e >> c. Leid arbeidshjep... >> d Diverse uspesifisert << Differanse 3-;-4... )) 6. Mannskapet: a. Arbeidsinntekt pr. mann... >> b. Arbeidsinntekt pr. mann pr. uke. >> Annta mann på farkosten... 7,2 7, 7,5 8,3 8,6 9,J 7,9 9,3 8. Driftstid, ant. uker... 8,9 7,9 9,9 9,2 9,0 0, 6,0 6,7 9. Farkoststørrese, fot.. '' ' Farkoststørrese br. tonn Motor HK Anta farkoster med i undersøkesen

7 Nr. 48, 29. november 956 kvanta torsk, og rrer av de andre fiskesortene, enn de øvrige bruksartene, garn, ine, juksa og not. Tinærmesesvis utgjorde torskekvantum 75, 60 og 80 P"t. av totafangsten under vårfisket i h.h.v. 953, 954 og 955 for ae redskapskasser under ett, mens tisvarende ta for småtråerne aene i sa.nme år var 50, 40 og 60 pst. Da en nedenfor, i tiegg ti driftsresutatene for småtråerne under vårfisket i Finnmark, også ska gi driftsresutater for høstfisket i Finnmark, ska en nevne itt mn den betydning denne virksomhet har: Som nevnt foran, utgjorde vårfiskets ande av sinåtråernes totae fangstkvanttun hee 60 pst. Det samme var tifee ned verdien. Av de resterende 40 pst. kan om ag de 20 pst. henføres ti fisket i Barentshavet, nens de siste 20 pst. fordete seg noenunde jevnt på fiske utenfor VIørekysten, ved Bjørnøya samt på høstfiske på Finnnarkskysten. Av dette går det fram at høstfisket i Finnmark ikke utgjorde noen stor de av det totae tråfisket. Nå drives inidertid fiske med snåtrå ikke så intenst om høsten som tidigere på året. Regnet i forhod ti det tråfisket som be drevet om høsten i 955, utgjorde høsttråingen i Finnmark derfor en nokså stor de ikeve, - nænnere 40 pst. regnet etter fangstverdien. Driftsresutatet' fo-r tråfisket i Finnmark. I tabe 2 a er gjengitt driftsresutater for tråfiske på Finnmarkskysten med tråere under 0 fot, men over 50 br.tonn, i størrese. Bare en de av de 60 undersøkesesfarkostene har drevet tråing både vår og høst. Under bearbeidingen av det statistiske materiae har en derfor behandet vårfisket for seg, og høstfisket for seg. Skiet er her det naturige opphod i fisket i tida jui-august. For øvrig er tanateriaet spittet opp i to grupper, etter far- kostens størrese. Grensen er her satt ved 7 5 fot~ I tabeen er tatt ned resutatene også for årene 953 og 954 for sammenikningens skyd. En ser at vårfisket i 955 ga et godt resutat for små trå~ erne. For de minste farkos.tenes vedkommende å driftsinntektene gjennomgående på \sam_me nivå som i 953, og for de større farkostenes vedkommende å driftsinntekten enda en de over 953- resutatet. Driftsåret 954 var et meget dårig år for småtråerne, hviket for en vesentig de hang sanmen ned det feisåtte vårtorskefisket i Finnmark det året. Sammenhoder en inntek,tene og sesongkostnad~ ene i de tre årene, finner en bare en svak samvariasjon neom de to størresene. Stort sett var det bare posten «eid arbeidshjep» som varierte noen~ unde i takt med driftsinntektene. Denne pos.ten omfattet betating ti søye-arbeid og ossing, og det er naturig at den varierte noenunde proporsjo.; nat med fangstmengden. Hovedposten bant sesong: kostnadene, drivstoffer, viste derimot iten skinad fra år ti år. Den utgjorde derfor hee 8 pst. av driftsinntekten i det dårige fangståret 954, mot bare 7-9 pst. i de gode årene 953 og 955. Dersom en ikke betrakter vederaget ti arbeidet (mannskapsinntektene) smn kostnad, vi de totae kostnadene for rederiet gjennomgående være forhodsvis konstante, enten fangstmengden er stor eer iten. Som nevnt var sesongkostnadene nær konstante, og det samme vi i enda sterkere grad gjede kostnadene assuranse, vedikehod og avskrivning på farkosten (i det etterf~igende kat «årskostnader»). Rederiet kan regne med å behode om ag pst. av bruttoinntekten, den øvrige deen går ti mannskapet. For rederen bir spørsmået derfor i første mngang å drive fangstmengden opp ti. et Tabe 2 b. Driftsresutater for tråjiske i Finnmark Gj.snitt pr. farkost Vårfisket Høstfisket Gr. I (under 75 fot) Gr. II (75-0 fot) Gr. I Gr. II Rederiets ande av driftsinntektene.. kr Sesongkostnader >> I I Redskapskostnader... >> O 000 I ' Ande av årskostnader... >> i Herav: Assuranse på farkost... >> Vedikehod på farkost >> ' 4700 Avskrivning på farkost >> ' Rederiets driftsoverskott >> ; ; ;--900 Tråsesongens ande av årskostnadene % ,20 ' ' 20' : 643:

8 Nr. 48, 29. november 956 nivå, hvor pst. av driftsinntektene dekker SJesongkostnadene - (herunder redskapskostnadene) samt tråsesongens ande av årskostnadene. Kan fangstmengden ytterigere økes, bir pst. av tiveksten i fangstverdien rederiets driftsoverskott. Som en ska se nedenfor i tabe 2 b der beregning over årskostnadene og redskapskostnadene er gjengitt, hadde snå-tråerne på vårfisket i Finnmark gjennomgående kroner i totae kostnader. For de større tråerne å tisvarende størrese på mn ag kroner. Skue djsse beøp dekkes av rederiparten, åtte det fiskes for 0 ag kroner for de minste tråerne og for 0 ag kroner for de største tråerne i perioden Beregningen over tråernes årskostnader, - vedikehod, assuranse og avskrivning på farkostene, - s4t redskapskostnadene er gjengitt i tabe 2 b. Det vi si, det er den ande av disse kostnader smn en har henregnet ti tråfisket henhodsvis om våren og mn høsten, s0 er gjengitt her. Som fordeingsnøkke har en brukt. driftstiden på tråfiske 0 våren og om høsten i forhod ti farkostenes totae virksomhet i hee året. Prosenten er gjengitt nederst i tabe 2 b. Det går fram av tabeen at redt;kapskostnadene for begge farkostgrupper å høyere i 955 enn i de to foregående år. Særig var skinaden s.tor for gruppe II's vedkommende. Imidertid kan disse avvik heer tas som uttrykk for unøyaktigheter ved beregningene i de to første år, enn sotn uttrykk for de reee endringer i redskapskostnadene som har funnet sted i denne tida. I 955 var beregningsgrunnaget for redskapskostnadene meget bedre enn årene før. At redskapskostnadene i virkeigheten steg fra år ti år i perioden , kan en gå ut fra som sikkert. Inidertid kjenner en ikke ti hvor mye denne prisstigning kan utgjøi~e, og en har derfor behodt de ta som tidigere har vært oppgitt for redskapskostnadene i 953 og 954. Da en stor de av småtråerne er beånt i Statens Fiskarbank, og smn sådan er piktig å sende inn regnskap for hee årets virksomhet, har en hatt et bra grunnag for å beregne årskostnadene, og den ande av disse sorr tnå beas.tes tråsesongen. I at hadde en fustendige årsregnskaper for 7 av de 39 snåtråerne i gr. I og for 8 av de 2 tråerne i gr. IL For b~gge farkostgruppers vedkommende be 30 pst. av årskostnadene - assuranse, vedikehod og avskrivning på farkostene, - beastet tråfisket om våren i 955. Etter dette kom de totae driftskostnader, d. V. S. SU av sesongkostnader, redskaps- kostnader sant årskostnader, ti å utgjøre on ag 40 pst. av driftsinntektene for begge farkos.tgrupper i 955. Rederiets driftsoverskott beøp seg ti 0 ag kroner så ve for de mindre som de større tråerne. Dette vi igjen si at forrentningsprosenten å høyesj på de minste tråerne (gr. I). Det kan en si uten å kjenne ti nøyaktig hvor store kapitainvesteringer de to farkostgrupper representerte, idet en må forutsette at de var s.tørst på de største farkostene (gt. I). Det smnne forhodet gjorde seg gjedende både i 953 og i 954. Et forrentningsbeøp på 0 ag kroner sies å være meget bra, særig for farkostene i gr. I. Ti saenikning kan nevnes at forrentningsbeøpene for fiskefarkosters totae virksonhet i driftsåret 954 be beregnet ti kroner for farkoster i størresen fot, og om ag kroner for far(joster i størresen 75-0 fot (se artikkeen «Fiskefarkosters. årsdrift» - «Fiskets Gang» nr. 37 d.å.). Arbeidsinntekten pr. ann i tråsesongen våren 955 å på.om ag kroner for tråerne i gr. I og 0 ag kroner for tråerne i gruppe I. Arbeidsinntekten er definert som sumen av otter, ekstraotter og faste hyrer utbetat ti tannskapet, dividert på anta mann. Denne størrese igger vanigvis itt høyere enn den vanige fiskerott, særig på de større farkostene der faste hyrer og ekstraotter er av noen betydning. Ti sammenikning kan nevnes at arbeidsinntekten pr. ann på vintersidsnurpere unde 00 fots størrese i 955 var om ag kroner, og i 954 om ag kroner. Driftstiden var temeig nær den samme på de to fiskeriet. Ved utregning av arbeidsinntekten pr. nann pr. uke, har en nyttet den driftstid som er opp~itt i punkt 8 i tabe 2 a. Dette er tida fra begynnesen av første tråtur ti sutten av siste tråtur ved sa- enhengende drift. Reisetiden ti og fra fetet er tatt ned, men ikke nødvendig tid under and for utrustning og avsutning av fisket. Som nevnt tidigere hadde en de av småtråerne drevet fiske i Finnmark også 0 høsten. Resutatene fra dette fiske er gjengitt engst ti høyre i tabeene 2 a og 2 b. Høstfisket ga dårig ønns0het for de som detok. I Øpet av 6-7 ukers fangst be inntektene bare kroner i gjennomsnitt for de minste tråerne og om ag kroner for de største. Dette svarte ti fangstinntekter pr. uke på h.h.v kroner og kroner, eer 0 ag havparten av det so be oppnådd på vårfisket. Rederiets totae drifts- 644

9 Nr. 48, 29. november 956 kostnader å naturigvis på grunn av den kortere driftstid angt avere enn på vårfisket. Likeve koi de ti å utgjøre så meget som 65 pst. av driftsinntektene på farkostene i gr. I og hee 80 pst. på farkostene i gr. I. Sesongen ga da også driftsunderskott ti rederiet på otn ag kroner for de mindre, og on ag O 000 kroner for de større tråerne. Tråfisket i Finnmavk om høsten ser atså ikke ut ti å være noen ønnsom virksomhet sett i forhod ti vårfisket, enten en nå ser det fra mannskapets eer rederens synsvinke. Som det går fram av tabe 2 a å arbeidsinntekten pr. ntann pr. uke på høstfisket på bare om ag det have av hva den var på vårfisket. Vfen dersmi en ikke trekker sammenikninger rned tråfiske on våren, men heer med andre fiskerier som drives on høsten, er det tnuig at tråfisket om høsten ikke stier seg så ugunstig som en først kan få inntrykk av. Dette gjeder i ae fa når en ser på mannskapets inntekter. Og dersom rederen ikke kan nytte båt og bruk i annen, mer ønnsom virksomhet på denne tid av året, vi han i ae fa ved tråfisket få dekket samtige variabe kostnader samt en de av de faste kostnader. Dette kan betraktes sont en forde. Før en går over ti å se itt på driftsresutatene for en het annen type tråere, - nemig tråere i størresen br.tonn, - ska en gjøre merksam på føgende forhod: Når det i det foregående har vært snakket om srnå tråere (gr. I) og store tråere (gr. I) har det hee tiden vært referert ti farkoster innenfor størresen 50 br.tonn (nedre grense) og 0 fot (Øvre grense, - smn noenunde svarer ti 200 br.tonn). Tråere mindre enn 50 br.tonn, har hitti ikke vært mnfattet av de driftsøkonomiske undersøkeser. Først fra og nted driftsåret 956 ska det også for disse tråere sendes inn regnskapsoppgaver (oppgjørsskjemaer). Imidertid savner en ikke het statistikk ti å bedømme disse tråeres ønnsomhet. Iføge fangstoppgaver fra 87 farkoster i denne størrese, var den gjennomsnittige driftstid 9,6 uker og den gjennomsnitige fangstverdi kroner i 955. Det nå ansees SOi et bra resutat for tråere hvis størrese ikke var mer enn 36 br.tonn i gjennonsnitt. ArsTesutater for tråere i størtesen br. tonn. I reger og bestemtieser SOi er gitt vedrørende tråfiske, er skiet meom stortråere og stnåtråere satt ved farkoststørresen 300 br.tonn. På denne nåten vi en de tråere son er over 200 br.tonn bi gruppert under små:tråere, mens de etter sin v~irksomhet mer naturig kunne vært henr.egnet d stortråerne. Fra fire sike tråere, -- farkoster i størresen br.tonn, - har en fått inn drifts~ xegnskaper for året 955. DxiftsTesutatene er gjengitt i tabe 3. Samtige farkoster hadde i tiegg ti tråfiske mn våren og høsten, drevet med snurpenot etter vintersid. I tabeen er vist hvordan inntekter og sesongkostnader foxdete seg på de uike sesonger. Når det gjeder tråfisket, ska det betnexkes at bare om ag :y5 av inntektene skrev seg fra fiske på Finntiarkskysten. Hovedvirksomheten foregikk i Barentshavet, og eers hadde en av farkostene drevet ved Grønand. De totae inntekter i året nådde den betydeige stun av ve miion kroner i gjennmnsnitt pr. farkost. Utregnet pr. driftsuke ga dette om ag kroner hver på vintersidfisket og høsttråingen mot hee kroner på tråfisket om våren. Vårsesongen skite seg atså ut som avgjort beste fangsttid. Det kan her bemerkes at de fire tråernes gjennomsnittsinntekt på vintersidfisket svarte temneig nøyaktig ti gjennomsnittet for ae snurpere over 00 fot i 955. Av kostnadene er det bare sesongkostnadene som er fordet på de uike sesonger i tabeen. Fordees imidertid kostnadene assuranse og kapitasit på farkosten samt redskapskostnadene på tråfisket (redskapskostnadene på vintersidfisket beasites direkte) i forhod ti driftstiden, kommer en fram ti føgende resutat: Vintersidsesongen ga et underskott på om ag O 000 kroner. Tråfisket om høsten ga derimot - etter denne beregning - et overskott på mn ag kroner og tråfisket mn våren ga hee kroner i overskott ti rederiet. Betrakter en de enkete kostnadsarter, egger en merke ti at sesongkostnadenc (som i tabeen ikke omfatter redskapskostnader) på tråfisket å om ag dobbet så høyt smn på vintersidfisket, sev når det tas omsyn ti driftstiden. Men så var også drivstoffforbruket angt større under tråfisket enn under vintersidfisket. Is, sat og embaasje utgjorde også betydeige beøp på tråfisket, men forekom naturigvis ikke på vintersifisket. På den annen side må en regne ned a<t redskapskostnadene var reativt høyere under vintersidfisket enn under tråsidfisket. Redskapskostnadene - assuranse, vedikehod og avskrivning - på vintersidfisket be beregnet ti kroner. Redskapene omfatter da snurpebåter og ettbåt. Iføge regnskapsoppgavene å red<ikapskostnadene ved 645

10 Nr. 48, 29. november 956 tråfisket også på kroner. Det er muig at dette beøpet kanskje igger noe avt. Ti samtneriikning kan nevnes at redskapskostnadene på stortråerne (over 300 br.tonn) i 954 be oppgitt ti kroner. Men sev 0 atså redskapskostnadene skue ha igget noe høyere under tråsesongen; går det fram at tråredskapen var biigere i drift enn vintersidredskapen, sett i forhod ti den tid red~kapen var i bruk. Det går fram av tabeen at den vanige fiskerott å på om ag kroner i året, fordet med en havpart på tråingen 0 våren og en fjerdepart hver på vintersidfisket og tråingen om høsten. Størresen «arbeidsinntekt pr. nann>> å, som en ser, noe høyere enn fiskerotten. Det er de faste hyrer og ekstraotjtene som her kmntner inn og drar gjennonsnittet opp. De inntektsstørreser son er regnet ut vedrørende mannskapet, er bruttostørreser, - d. v. s. proviantutgifter er ikke trukket fra. At i at tnå en si at dniftsresutatene for de fire tråerne var tneg;et gode i 955. Det igger nær å sutte at denne farkosttype smn kan nyttes i en sik kmnbinert virksonhet, - vintersidfisket og havfiske med trå, - er særig ønnsmn. Imidertid er resutatene fra ett driftsår ite å bygge på, spej siet når dette år avgjort er bant de beste. Det vi si, - Viintersidfisket ga niddes Tesutater for snurperne i 955, mens resutatene for tråfisket derimot nå sies å være særig gode det året. Nen på den annen side beviser taene for dette ene året, at farkoster av denne type under gunstige forhod på tråingen kan oppnå fangstinntekter pr. uke som grenser opp not stortråernes gjennomsnittsinntekter pr. uke i et middesår. Dessuten er disse farkoster ikke større enn at de, sotn nevnt, med godt resutat kan deta i vintersidfisket med snurpenot, som i dag er et av de tnest ønnsomtne fiskerier. Tab. 3. Driftsinntekter for 4 tråere i størresen br. tonn. Gj.snitt pr. farkost 955. Hee året Vintersid Vårtrå Høsttrå. Driftsinntekter i at. ~... kr. Herav tifat: 2. Arbeidet (mannskap)... >> 3. Rederiet >> Rederiets sesongkostnader... >> Herav: a. Drivstoffer >> b. Is, sat og embaage >> c. Leid arbeidshjep... ~">)""" d. Rekvisita... >> e. Sosiae utgifter... >> f. Mekergebyr >> g. Assuranse (fangst, ansvar, effekter)... >> h. Diverse >> I Differanse (3-7-4)... >> Redskapskostnader... >> 7. Assuranse på farkost >> 8. Kapitasit på farkosten >> Rederiets driftsoverskott ( )... >> Mannskapet : a. Fiskerott >> b. Arbeidsinntekt pr. mann >> c. Arbeidsinntekt pr. mann pr. uke... >> Anta mann på farkosten... >> 2. Driftstid, anta uker... >> 3. Farkoststørrese, fot... >> Farkoststørrese, br. tonn >> Motor H( >> 24,3 37, ,5 0,3 24,3 5, 24,3,6 646 Anta farkoster med i undersøkesen

11 Nr. 48, 29. november 956 Torsk andbrakt fisk i Måøy og omegn! tiden. januar ~ Fiskesort Sei.... Lange Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette Skate Annen fisk Størje Jmber 956. Mengde tonn Håbrann.. 6 Pigghå Anvendt ti Ising ogi Sating Henging! Herme-!Fiskeme frysing tikk J. tonn tonn tonn! tonn tonn Hummer.. 9 \ 9 r Reker 'i _K_r_a_b_b_e_.. _._. _ I at j-s20 56 ~~ Uandbrakt fisk ti Andenes tiden. januar-o. nov Fiskesort Mengde Torsk Sei.... Lange.... Båange.. Brosme.... Hyse.... Kveite.... Svartkveite Uer Steinbit tonn Anvend ti Ising ar.. Herme- rf L og frysing S!mg Hengmg tikk rs 'eme tonn tonn tonn so 583?8? ' Håbrann tonn tonn Reker _;_,_ Annen fisk : t I at f Lever 5294 h, tran 992 h, Rogn 084 h. Dessuten 2,7 tonn gamme fisk ti me. ATLAS EKKOLODD RCA RADAR NERA AKSJESELSKAPET P.B OSLO Tf fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke tiden. januar - 7. november 956 Fiskesort Torsk...,.... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange Brosme.,.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.... Marefyndre.. Uer.... Å.... Skate og rokke Annen fisk.. Håbrann... Pigghå Makrestørje.. Hummer Reker.... Krabbe Herav ti: 2 I at Åesund.... Kristiansund N. Smøa.... Bud-Hustad.. Ona-Bj ørnsund Bremsnes... Haram Søre Sunnmøre Grip.... Kornstad I at pr. Anvendt ti Mengde Ising Sa- Hen-~ Her-~F; """' tonn ogfry-.. me- og sing tmg gmg tikk dyrefor tonn , 85! tonn tonn tonn tonn S3, O / o99j 35 Taene i denne tabe omfatter ikke skrei og heer ikke torsk, kveite og annen fisk fra fjerne farvann. 2 Lever kvantum h. 3 Hvorav 539 tonn ti dyrefor K. & J. SÆTVEIT A.S BI;RGEN Teefonsentra 9627 Teegramadr. «Kitte Engrosomsetning og eksport av sid og fisk Spesiaitet i sesonge: Laks og ørret WM. A. MOHN A/S BERGEN Teegr.adr. «Wimohn» Etabert 839 Sentrabord 5 07 Etabert 909 Produksjon og eksport - Tørrfisk og rogn BERGEN Kjøper Tørrf'isk Satf'isk Sid ~Rogn 647

12 0.. ~ QC) TOLLSTEDER Kristiansand Kopervik Svovær Tromsø Hammerfest Vardø TOLLSTEDER ~ t småsid storsid vårsid fangst- brising ~ at storsid vårsid fangst- småsid brising. S't torsk sei hyse yr kveite fyndre makre a-s og ~ sid sid a " aure ' ' O I a~. S8458i Fersk Fersk skate og å rokke Fersk pigghå Stat.m. Stat.nr. Stat.nr. Stat.m. Fersk Fersk Annen fersk fisk Fersk fiet iat , håbrann makrestørje Rundfrossen fisk i at Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr ) i 44 - O \ ; _: : = ~~~ 360 I =-: ~~~~ 404 i ~ 975 ~ 286 ~ ; " ! 02 44i ):) i ! , _~~ 2 20 _i 2 3_ ~ 492-5_52 -i 974 (_~04 440j ~ ;:;~~~ Fr'?ssen Frossen Fros~en frossen frossen frossen kr f fiet torske- se fiet fiet Stat.m. Stat.nr. Stat.r. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. nf~~;+ o~~jh 0~~~3 o~~~ Frossen Frossen Annen "Tørrhvse- steinbit- frossen fisk fiet fiet fiet i at ()~~~ ()~~~6 4 O = Oso ) - 5<i Kristiansand <J Egersund Stavanger ~ - 8 _ M Kopervik Haugesund , Kippfisk i at ' Forø : Åesund \ ~~ ) 26.08,20 28() Mode b Kristiansund : Trondheim ( 682 _-"- - -, 2 Svovær i Tromsø I Andre , ! 88 \ z :-'".J>,. 5' t-j ~ ::::: o < CD 3 tr., CD -o "' VI Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 0. november 956 og uken som endte 0. november 956. Tonn. Fersk Fersk Frossen ' Frossen Fersk Fersk sid Fersk Fersk Fersk for- Fersk "d Frossen Frossen for- Frossen Frossen r Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. -Stat.~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. " Stat.nr. Stat.nr Fredrikstad Oso s Egersund \ - Stavan~er Haugesund Bergen ~ - Forø ' - Måøy Åesund Mode : 88 Kristian~mnd Trondheim Bodø... -~ Andre ti " I u-k-en_*_) ---~----~-~--~---~---.-~--~ ~ !:_8 +.~~~ 5!J _6_~_\_ =--~ : *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi sumnh'i r~v poststeder på grunn ;JYden sene postgang ikke være kommet inn ved ukeoppgjør'ts sntt. TtfvTseen uketaene ikke atid stemme med taene for <<i at». Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste hir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i fu. Rund- Rund- Rund- f~:;,~ makre ~~ _piggh~ ~~ørfe rfi~rn --~ a~ 2 ) ot~~i.99 o~~~- o~~i9 Stat.nr. Stat.nr. Sta~r. st:"t:m~ St~t~. 3 ) 02.(~-~~ 8 02.~~~25 Fredrikstad ~ O Bergen ' " Måøy Bodø Hammerfest Vardø ~ I at _ 20~~4 794 \, i7\ i 934 ~-sos !' \3 7 \ I uken*) /

13 = d' b 83 = z.,..!>. 5D t.j :0 o ::J < n> 3., CT n> -.() V' o- TOLLSTEDER Satet, ::,:"t_et Satet Satet Satet E.ryJ.der- Sukker- :Z~ykt Fiske- Henne-, Herme- He;me-.. Fiskesid S,at_et : Sat~t feitsid skjære- nordsjø- isands- ~atet S<:tet satet s~ Hum- Reker he7me- tisk : tisk ~sk S~e- Fs!-'-e ever- Ta~g-. ' var- og mjø mjø. mje! a... småsid S S SI brising i at i at ns mg storsid mjø. t varsd storsid og 'd 'd 'd sid og fisk torske- og fisk mer tikk ' smasid , Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. : Statnr. ' Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 032 o Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Fredrikstad , : : Oso ! Kristiansand Egersund Stavanger : Kopervik , Haugesund Bergen ~~~ ,, Forø J.) Måøy ( Åesund Mo~d<: , :::- Knstansund Trondheim Bodø j Svovær Tromsø i' Hammerfest ~' Vardø Andre...._._._ _ _ 3 46 ~ 2 54~~-=.!}_~ 50 ~-=._-=._ ~ ~-~~~-6~ 7_j~~~3-~ ~5 _-=_I 032 I at _- :_: :_: :_ ~ ~ ~ ~09 _ ~8 -I 970 ~~~~~ j~2 ]457~3 23 ~ I uken*) TOLLSTEDER Andr Se- Sk Andre Spenn- Høyvit. Håkjerr. D V t. B B ;\. fa R ff Oksyd., Herdet Herdet Oein, f e kobbe-og ar;~- fiske- og bott- Rå Rå hod. tran, a. ~:p- e en- Bank bfunk Brun t 0 f~- kappm.- e pro- enose- sidoje seoje fiske- haitran, m~ sm- ~ær- tran tan tran ;ngs- raf d SJø. eer av sjø- av sjø- av sjø- 5 an- ~ s- ~ båst spisefett tekn. fett fettsyre ~ skinn ~ dukter _ oje, rå ~ haioje ~ ~ ~~---~ og-o Je )TO Je k~~o~j: dyroje dyroje ~Toj~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. --- Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr ! Frednkstad ~?!~,:i~,-,~:::<: = _ ~ Stavanger Kopervik Haugesund ~~~;:n.. ~:: ~:: ~ ~: ~ = = ~5 74 _: ~8 642 'i = ~28 _so 489 Maøy ' ~~ft:~ _ ~: ~:: ~ ~ ~: ~ ~~ _: ~4 52 _: !_7 235 ~o _:4! 645 = _ = _:2 Kristiansund Trondheim Bodø 'i.:':ert~t. : : : : : : = = = = = 389 =!_3 = = =. 306 = = = Svovær X~~~:~~:::~~~ ;;t _ / -3 0.:! ' ~~2 894_ -::;oo/4 74 I at.. _._ _ _ _ ~-~~-J~:~~-~ ~- ~~ j4 533 ~ 957 _~~_42± ~ _~_0? ~267_ I uken*) O o. A ""()

14 LEDERULLER, TRINSER OG BLOI{I{ER som hoder &3J~W enke/bokk for trå/davit og som skåner wirer og kjettinger sik at de varer dobbet så enge - er ik.ke det noe for Dem? Lederuer med gideager må De smøre både titt og ofte, men før eer senere vi de gå tregt, og kanskje sette seg het fast. Og nå gir wiren over ruen i stedet for å rue på den og begge deer er snart utsitt. Noe sikt kan ikke hende wireruer, edebokker, rortrinser, baugruer og edespaker for vinsjtromer. De er forsynt -ager og øper atid ike ett, og enda behøver De bare smøre dem en gang i kvartaet. Dessuten er seve ruene aget av et spesiet sitesterkt materiae som gjør at de hoder mange ganger enger enn andre. Det igger mange praktiske prøver bak vår konstruksjon, men så er det også saker De kan stoe på. Vi De vite mer, så henvend rortrime) enke/bokk.~~}'' rortrinse) dobbe/bokk NORSK KULELAGER AKTIESELSKAP 5K.F OSLO KON~I;t>,!S GATE POSTBOKS 358 TEL. SENTRALBORD Ombord i Fiskeridirektoratets M/Tr. «Thor Iversen» er stk.. enketbokker montert som prøve.