Småtrålernes lønnsomhet 1957

Transkript

1 Nr. 52, 25. d~sember 195$ IVeding fra Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsøkonomi.ske søkeser. Småtråernes ønnsomhet 1957 Ved sekretær A. Hom. I «Fiskets Gang» nr. 46, 1958 be det gitt en meding om fiske med småtråere i I denne meding ska en behande Ønnsomheten i sa.mne år. 1\ed småtråere menes farkoster mindre enn :100 brutto tonn som nyttes ti tråing. Ved utgangen av 1957 var det i at ut stedt 460 konsesjoner ti småtråere, ied 568 året før. Den betydeige nedgangen kom av at det be inndradd 149 tråtiateser i 1957, enten fordi farkostene ikke var benyttet ti tråfiske eer fordi de ikke hadde etterkomiet oppgavepikten. Som vanig be også i 1957 bare en mindre de av trålkonsesjonene nyttet. I at var om ag 17 5 s måtråere i virksmihet i 1957, d. v. s. O farkoster færre enn året før. tabe er gitt en oversikt over S iåtråernes fangst i årene Der er også vist hvor stor de av småtråernes fangst SOi år om annet skriver seg fra vårfisket i Finnnrark og annet fiske. Fra 1953 ti 1956 ier enn fordobet småtråerne sin fangstmengde, Æra tonn ti tonn. samme periode Økte også detakingen betydeig, nemig fra 100 ti 185.farkoster. Dette representerte en stigning i gjennmisnittsfangstene på om ag 15 pst. At i at sank småtråernes årsfangst noe fra 1956 ti 1957, fra tonn ti , d. v. s. med pst. Vårfisket i Finnmark har spit og spier.fremdees en avgjørende roe for fisket med småtråere. Tab.. Småtråernes fiske i årene \1953,1954,1955,1956,1957 Tota fangstverdi... mi. kr Tota fangstmengde. 000 tonn Herav fra: Vårfiske i Finnmark» Annet fiske i tida januar-juni...» ,6 Fiske i tida jui-desember» Prosentta : Tota fangstmengde... pst Herav fra: 1001 Vårfiske i Finnmark...» Annet fiske i tida jan.-juni» O Fiske i tida jui-desember» Fra 1953 ti 1955 Økte Siåtråerne sin fangstmengde på dette fisket fra om ag 10 ti 15 tusen tonn. Imidertid steg fangstmengden på annet tråfiske e-q.da sterkere, s1ik at vårfiskets ande gikk ned fra 78 ti 60 pst og 1957 sank småtråernes fangst Iiengde på vårfisket i Finnmark ti henhodsvis og tonn, ti tross for.cut.den totae fangstnrengden for samtige br.uksarter på dett~ fisket steg fra tii tonn. I 1957 fikk såedes småtråerne mindre enn 50 pst. av sin fangst fra vårfisket i Finnmark. Annet tråfiske.i tida januar-juni avtokogså en de, n1ens derimot tråfiske i tida jui---desember økte i betydning. Småtråernes fangsmengde iandbrakt i siste havde av året.økte fra 5500 tonn; i 1955 ti 9500 torin i T956' og 000 tdrin i Dette skydtes ikke særig gode.fangstforhod i denne periode, men i første rekke økingen i taet på de støn~e s-då tråere. I 1955 var det såedes O tråere større enn 150 brutto tonn som everte fangstoppgaver. I 1957 var taet kommet opp i hee 27. Disse større tråere kan fiske på djupere vatn, er tiindre avhengig av værforhod o.. og kan derfor også drifte i større grad i siste havde av året var det bare godt c;g ve o pst. av småtråernes fangst s9m be iandbrakt i tida jui7""desetiber. Denne fangstandeen har steget ja.mt fra år ti år, og var i 1957 kommet opp i hee 43 pst. Vårfisket i Finnmark var en de værhindret, men eers var fangstforhodene. i.første havde. av året stort sett bra. Utover høsten og vinteren forv~rret derimot forhodene seg. At ikeve fangstm eng{ien i denne periode økte noe i forhod til året før, må SOi pekt på tidigere, ses i sammehheng med økingen i taet på større småtråere. Avsetningsforhodene var stort sett, gqde i 1957 og prisene på fisken steg en de fra året før.det var særig på torsk at prisen gik,k opp. Beregnet råfiskpris for samtige fiskesorter, inkusive biprodukter, gteg fra 64 øre pr. kg i 1956 ti 7 2 ør.e pr. kg i Førstehåndsvenien av sn1åtråe'rnes fangst gikk derfor ikke ned, tic:>n ga det sa1nme be!;?)p som. i 1956, nemig 18,3 miioner kr.oner. Endeig ska nevnes at småtråernes ande. av det totae fangstkvantum på vårfiske i Finnmark har :6~9

2 Nr. 52, 25~ desember 1958 variert en de fra år ti år. Dette fremgår av føgende. ta: Våvfisket i Finnmark, fangstmengde i at 000 tonn He11av småtråere»» Småtråernes ande, pst De driftssøkeser som ska behandes nedenfor omfatter bare en de av de småtråere som var i virksomhet. i Det går fram av tabeen hvor mange regnskapsenheter søkesene bygger på. Dnftsr~sutat-er for tråfisket i Finnmark. I tabe 2, koonne 2-4, er gjengitt driftsresutater for tråfiske på Finnmarkskysten om våren og sommeren. Bare en iten de av de mindre tråerne dvev tråing både vår og høst. Under beavbeiding av regnskapsmateriaet har en behandet vårfisket for seg. Skiet meom vårfisket og høstfi.sket er satt ved opphodet i fisket i tida jui-august. En har ikke hatt tistrekkeig materiae ti å beyse høstfisket.på Finnmarkskysten. For tråfisket på Mørekysten og ved Bjørnøya og Spitsbergen har en ikke gjort noe skie meom vår og høst, idet dette fisket d:tives mer eer mindre sammenhengende hee året. De farkoster som drev tråing vårfisket i Finnmark i 1957 hadde driftsinntekter stigende fra om ag kr på de minste farkostene ( 50 br.tonn) ti om ag kr på de meomste (50-99 br.tonn) og ti om ag kr på de største ( br.tonn). Sesongkostnadene varierte stort sett i samme takt, fra om ag kr på de minste ti om ag kr på de største farkostene. Av sesongkostnadene var drivstoffer de dominerende og utgjorde pst. Satt i forhod ti driftsinntektene utgjorde drivstoffutgiftene pst. i de uike grupper, og satt i forhod ti de totae driftskostn<i!der utgjorde de pst. Drivstoffprosenten var høyst på de minste tråerne. Ti sammenigning kan det nevnes at drivstoff og rekvi sita på vintersidsnurperne utgjorde om ag 5 pst. av driftsinntektene.i 1956 og om ag O pst. i Av punkt 5 i tabe 2 går det fram hvor mye det be igjen av rederiets part etter at sesongkostnadene var trukket fra. Dette beøp skue dekke redskaps- Tab. 2. Småtråernes driftsresutater for Gjennomsnitt pr. farkost. Tråfiske på Tråfiske ved bankene Tråfiske i Finnmark. Vårfisket Bjørnøya og utenfor Møre Spitsbergen Farkoster i størresen: br. tonn 50 br. tonn br. tonn hr. tonn br. tonn () (2) (3) (4) (5). Driftsinntekter i at... kr Herav tifat: 2.- Arbeidet (mannskap) 3. Rederiet.»» 4. Rederiets sesongkostnader Herav:..» a. Drivstoffer...» b. Is, sat og embaasje...» c. L~id arbeidshjep...» d. Diverse uspesifisert...» Differanse 3-:- 4...» Mannskapet: a. Fiskerott...» b. Arbeidsinntekt pr. mann...» c. Arbeidsinntekt pr. mann pr. uke.» Anta mann på farkosten.» 5,0 7,2 9,0 12,0 12,5 8. Driftstid, ant. uker...» 21,9 10,1 10,7 10,4 13,2 9. Farkoststørrese, fot...» 53,9 57,8 69,5 91,4 91,0 Farkoststørrese br. tonn...» Motor HK...» Anta farkoster med i søkesen... 1 I

3 Nr. 52, 25. desember 1958 kostnadene satnt en ri1neig ande av farkostens årskostnader. I tabe 3 er gjengitt beregninger over disse størreser. Beøpene er avrundet ti nærmeste 1nndre kroner. Da tråingen på Finnmarkskysten for de aer feste søkesesfarkostene bare var en de av den samete virksomhet i året, kan en rimeigvis ikke beaste dette fisket med de totae årskostnader assuranse, vedikehod og avskrivninger på farkosten. Hvor stor ande som ska beastes, beror i noen utstr.ekning på skjønn. I tabe 3 har en nyttet driftstiden som fordeingsnøkke. For de meomste og største småtråernes vedkommende utgjorde driftsiden på vårfisket i Finnmark om ag 35 pst. av disse farkosters samede driftstid i året. For de minste tråernes vedkommende var prosenten om ag 30. Det er disse andeer av årskostnadene som er bitt beastet tråfisket. Når det gjeder redskap5kostnadene, ska disse naturigvis i sin hehet beastes tråsesongen. A fastså størresen på beøpet ti vedikehod og avskrivninger på tråutstyret, byr på vansker, idet en får inn reativt få brukbare oppgaver for en sik beregning. Kostnadstaene for redskapen må derfor tas med forbehod. Det går fram av tabe 3 at det var bare Finnmarkstråerne 100 brutto tonn som ga driftsoverskott ti rederiet i For farkostene 50 brutto tonn be det igjen kr ti forrentning av kapitaen, og for farkostene i størresen brutto tonn be forrentningen kr Ti sa.menkning kan nevnes at i 1956 var tisvarende ta henhodsvis -; kroner og 6900 kroner. Driftsresutatene for de større småtråerne som drev på Finnmarkskysten vårfisket i 1957 var ikke gode. Driftsskottet beøp seg ti kroner 8000 pr. farkost. Men sev om driftsresutatet for de større Finnmarkstråerne ( br.tonn) var dårig i 1957, var det ikeve bedr,e enn året før, da driftsskottet for denne gruppen var hee kr pr. farkost. Betrakter en mannskapets inntekter, finner en at fiskeotten steg fra kr på de minste farkostene ti kr på de meomste.og gikk ned igjen ti kr på de største. Den gjennomsnittige driftstiden var omtrent ike stor i de tre størresesgruppene, nemig O uker. Også pr. tidsenhet kom derfor de meomstore fa'<'ostene ti å gi det høyeste arbeidsvederag. Det er ikke trukket proviantutgifter fra de fisker otter og arbeidsinntekter- som er oppgitt i tabe 2. Beg1 1 epet «arbeidsinntekt pr. -manfi» er definert som summen av ae arbeidsinntekter i for~m av ott, ekstraott og eventuet faste hyrer, dividert med anta mann. På de mindre farkostene er det iten skinad memn denne størrese og den vanige fiskerott. På de største farkostene igger arbeidsinntekten pr. mann vanigvis godt over den aminneige fiskerotten. I tabe 4 er regnskapsresutatene for 1957 stit sa1nmen med resutatene for de 2 for egående år. For regnskapsmate1~iaet for 1956 og 1957 er nyttet samme grupperingsmåte som be nyttet i 1955 og tidigere år. Tråfishet jjå banhene utenfot _NIØre. I tabe 2 og 3, koonne, har en tatt n1ed driftsresutater fra I småtråere 50 brutto tonn som drev tråing utenfor Mørekysten i Driftstiden for disse var gjennomsnittig 22 uker, fordet på såve første som siste havde av året. Om ag 30 pst. av disse tråerne drev bare første havde- av. Rederiets ande av driftsinntekter.. kr. i Tab. 3. Småtråerne. Hovedta for rederiet qj.snitt pr. farkost. Tråfiske på Tråfisk~ ved bankene Tråfiske i Finnmark. Vårfiske BjØrnøya og utenfor Møre Spitsbergen Farkoster i størresen: br. tonn 50 br. tonn br. tonn br. tonn br. tonn () (2) (3) (4) (5) Sesongkostnader...» Redskapskostnader 4. Ande av årskostnader»» Rederiets driftsoverskott...» -; ; ; Tråsesongens ande av årskostnadene. %

4 Nt. 52,. 25. desember 1958 åtet, i mats-apti-:-mai, og mn ag 20 pst. dtev bate i andre havde av åtet i månedene august-desembet. Resten fisket stort sett hee året. En ser straks at tråerne på Mørekysten (senere kat VIøretråerne) ikke oppnådde store fangstinntekter ti ttoss for reativ ang chiftstid. I gjennmnsnitt oppnådde de kr. 4L1 O O i driftsinntektet pr. farkost, d. v. s. om ag ike n1ye smn det de 1ninste Finntnarkstråerne oppnådde på have dtiftstiden. Likeve var 1957 et bedte fangstår for Niøretråerne enn 1956, da gjennomsnittsinntekten ikke nådde opp i mer enn kt Av de kroner i driftsinntekter fikk rederiet godt og ve kr , hvorav skue dekkes sesongutgifter 1ned om ag kr ekskusiv redskapskostnader. Oppavene over Tedskapskostnadene var svært spa~son11ne fot En har derfor nyttet det sam1ne beøp smn året før, nemig kr pr. farkost. På grunn av den reativt ange driftstid på ttå1ing, et andeen av fatkostens åtskostnadet, vedikehod, avskrivninger og assutanse satt ti 60 pst. Dette ga kr i årskostnader pr. farkost. Dermed oppsto et 1nindre driftsskott på kr i gjennmnsnitt. Dette er en bedring fra året før, da s,kottet gikk opp i kr pr. farkost.. ~1en denne gruppe av tråere 1nå ha ytterigere større fangstinntekter enn de hadde i 1957 for å oppnå 1ønnsmn drift. I{iskerotten beøp seg ti kr for hee sesongen. Dette var nesten kr met enn hva ttåerne i sanime størrese ga på Finnmarksfiske. Men ti gjengjed var driftstiden på Møretråerne vesentig enger. Utregnet pr. ukeverk ga Møre tråerne fiskerne kr. 209 mot Finn1narkstråernes kr. 263 pr. ukeverk. Tråfisket ved Bjørnøya og SjJitsbergen. I koonne 5 i tabe 2 og 3 er gjengitt driftsresutater for sn1å tråere i størresen brutto tonn, som fisket på fjerne farvann i Dette fisket foregikk stort sett i tida apri-septe1nber. Det var hovedsakeig sateturer disse tråerne gikk på. De øvrige tråerne som be omtat foran, everte fangsten hovedsakeig fersk. Fangstinntekten å på om ag kr pr. fatkost. Dette var vesentig avere enn året før da farkoster i samme størresesgruppe oppnådde en fangstinntekt på om ag kr pr. farkost på de samme fet. For s1nåtråerne som driftet ved Bjørnøya og Spitsbergen var bidet det samme som for stortråerne, -nemig stort sett gode fangstforhod i første havde av å1~et, men dårige i siste havde. Særig var det ugunstige forhod Eor stortråerne ved Bjørnøya, mens derimot Spitsbergen ga noe bedre resutater. Stort sett det samme kan sies om småtråernes fiske på disse fet i Av driftsinntektene på kr fikk rederiet om ag kr Fra dette gikk sesongkostnader 1ned om ag kr En merket seg at drivstoffkostnadene på disse tråerne ikke var fut så dominerende smn på ferskfisktråerne. Dette kommer av at en annen kostnadspost «is, sat og embaasje» var ganske betydeig på satfisktråerne. Av de totae sesongkostnader utgjorde drivstoffer om ag 70 pst., mens preserveringskostnadene gikk opp i om. Driftsinntekter i at... Herav tifat : Tab. 4. Småtråernes driftsresutater på vårfiske i Finnmark Gj.snitt pr.jarkost. Gr. I ( 75 fot) Gr. I ( fot) ,... :. kr Arbeidet (mannskap) o o o o. o.» Rederiet o o. o» Rederiets sesongkostnader... ;.» Differanse (3 -;- 4)... o» Mannskapet~ a. A~beidsinntekt pr. mann...» b: Arbeidsinntekt pr. mann pr. uke '...» An'tafmann på farkosten...,... ;. :.» 7,5 7,2 8,2 9,1 8,9 11,5 8. Driftstid, anta uk et'.... ~... ; ', 1 ;» 9,9 9,6 10,6 10,1 10,1 10,2 9. F~rkriststørrese, fot ;. >.- : ;» Farkoststørrese, br. tonn...» Motor HK....'... : f\nta fark~ster n:ed i søkesen

5 Nr. 52, 25. desember 1958 ag 25 pst. Utregnet i prosent av fangstinntekten utgjorde drivstoffkostnadene 0111 ag 15 pst. På stortråerne, d. v. s. tråere større enn 300 br. tonn, å drivstoffkostnadene i 1957 på 31 pst. av driftsinntektene. Av tabe 3, koonne 5, går det fra111 at rederiet etter fratrekk av redskapskostnader og ande av årskostnader fikk et driftsskott på kr pr. farkost i Året før hadde søkesesfarkostene i san1n1e gruppe et driftsoverskott på kr Sev 0111 det på grunn av 111angefue oppgaver knytter seg usikkerhet ti beregningene av redskapskostnadene og andeen av årskostnader, tror en ikeve at de gir en brukbar tinæn11ing ti de riktige kostnadsta. Fiskerne oppnådde en gjenn0111snittsott på kr. LJ131. Dette var om ag kr. 000 mer enn gjenn0111- snittet for Finnmarkstråerne i sam111e størrese. S111åtråerne son1 driftet ved Bjørnøya og Spitsbergen hadde in1idertid 0111 Lag 30 pst. enger driftstid, sik at fiskerotten pr. uke be 0111txent den san1n1e for begge kategorier, nen1ig on1 Jag kr O pr. uke. Årsinntektene var bare et par prosent avere i enn i I det sistnevnte året hadde rederiet et beøp på kr igjen ti avskrivning på farkosten sa111t forrentning av kapitaen. Fiskerotten beøp seg ti gjenn0111snittig kr i sa111111e år. Oppgave over driftsoverskott og fiskerott I11anger en for 1956 og 1957 for denne gruppe av farkoster. 111idertid kan en sutte av inntektstaene at foi 1956 skue de nevnte størreser ikke avvike synderig fra foregående år. For 1957 var forhodene angt fra ike. Å1~sinntektene å godt og ve 20 pst inntektene, hviket igjen 111åtte fy5re ti vesentig avere fiskerott enn i 1955 og hy>yst sannsynig ti driftsskott for xederiet. Det var fra tråfisket den største inntektsreduksjonen skrev seg, ne111ig 0111 ag 30 pst. De 4 tråernes inntekter på vinter,sicfisket i 1957 å hee kr over gjenn01nsnittet for de største snurperne. I de to årene foran å tråernes inntektet fra vintersidfisket gjenn0111snittsinntekten på dette fisket. I 1955 var nemig inntekten ti de største vintersidsnurperne on1 ag kr i gjenn0111snitt, i 1956 og 1957 var den henhodsvis om hg kr og kr Drifts'resutater for tråere i størresen brutn tonn. I Ieger og beste111111eser s0111 et gitt vedrørende tråfiske, er skiet 111eon1 stoxtråere og s111åtråere satt ved farkoststørresen 300 brutto tonn. På denne måten vi en de txåere s01n er over 200 brutto tonn bi gruppert s111åtråerne, 111ens de etter sin virksomhet mer naturig kunne henregnes ti stortxåerne. Fra 4 sike tråere - farkoster i størresen brutto tonn - n1ottok en fustendige cr~ftsregnskaper for For ottok en bare inntektsoppgaver for de sa111111e faxkoster, mens en i ottok bare inntektsoppgaver fra L1 andre tråere i størresen brutto tonn. \ateriaet for denne gruppe av farkoster er såedes 111angefut. Likeve kan det han sin interesse å se itt på inntektstaene for denne kategori av farkoster: Tab. 5. Gjennomsnittige dr{ftsinntekter for tråere i størresen br.t. Inntekt Inntekt på vintersidi at tråfiske Inntekt på fiske 1955 o. o kr o o o» o» Konkusjon. Generet sett 1nå driftsåret 1957 kaxakteriseres son1 et dårig år for sn1åtråerne. Fangstforhodene var ikke gode og en hadde dessuten høyere kostnadsnivå enn året før. Såedes steg drivstoffkostnadene fra 1956 ti 1957 for samtige farkostgrupper unntatt for tråerne s0111 fisket på fjerne farvann. De sistnevnte farkostene hadde kortere driftstid i 1957 enn året før. Betrakter en de enkete grupper av s1nåtråere finner en at farkostene 00 brutto tonn s01n driftet på vårfisket i Finn111ark kunne oppvise et 1nindre driftsoverskott på sin virksomhet. Derimot hadde både de 1nindre farkostene som drev tråing på VIørekysten og de større farkostene s0111 drev vårfisket i Finn1nark skott på dxiften. De dåtige fangstforho1d på fjerne farvann S0111 gjorde stortråernes driftsresutater i 1957 ti de avgjort dårigste i hee perioden , innvirket også på resutatene ti de største av småtråerne s01n driftet ved Bjørnøya og Spitsbergen, og førte ti undenkott på driften. K. & J. SÆTVEIT A.S.. BERGEN Teefonsentra Teegramadr. Kitteh Engrosomsetning og eksport av sid og fisk Spesiaitet i SØ-S()ngen: Laks og ørret 693