Fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar-28. febr Skrei... l Loddetorsk.. Annen torsk. Sei Brosme... 47

Transkript

1 FISKETS GANG Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt.. årg. Bergen, Torsdag. mars 99 Nr. 0 Abonnement: kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. «Fiskets Gang»s teefon Postgiro nr Teegramadresse: «Fiskenytt». Fiskerioversikt for uken som endte 8. februar 99 Det var itt ettere, men fremdees dårige værforhod fra Hordaand og nordover i uken som endte 8. februar. skreifisket er det oppstykket og devis drift, men adskiig bedring i forhod ti foregående uke. Dette gjeder ae distrikter på strekningen Finnmark Lofoten. Lofoten ska det nå være meget skrei tistede. Fiskeriene på kysten av Møre og Romsda, Sogn og Fjordane og Hordaand var sterkt værhemmet. Rogaand og de øvrige distrikter i sør ga bandt annet rekefisket bra utbytte. Under vintersidfisket i forøpne uke har det vært tatt ende drivgarnfangster på strekningen Nordmøre-Hordaand og det har foregått ende settegarnfiske ved Sve og Urer i Haugesundsområdet. Snurperne har praktisk tat ikke hatt arbeidsmuigheter. Fis< m.v. utenom sid og brising. Skreifiske og annet fiske. Finnmark: Værforhodene bedret seg noe, og det be fisket noe mer enn i de nærmest foregående uker. \esteparten be iandbrakt i Vest-Finnnark Ukens skreifangst utgjorde 80 tonn og i at er det fisket 8 tonn skrei mot 708 tonn i fjor. Det er hengt 8, satet 7, iset etc. 9 tonn, produsett 9 h danptran, satet 8 og iset 68 h rogn. Av annen fi,sk hadde Finnnark i uken 0,7 tonn hyse,,8 tonn sei,,8 tonn brosme,,7 tonn kveite, O tonn fyndre, 0,6 tonn steinbit, 9, tonn uer Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar-8. febr. 99 Fiskesort Mengde Isingog frysing Skrei.... Loddetorsk.. Annen torsk tonn 8 Hyse Sei Brosme tonn Kveite... Båkveite Fyndre.... Uer Anvendt ti Sating tonn 7 6 Henging He~metkk tonn tonn Steinbit.... / - Reker... :~ 0 :: I at I at pr. / Lever 7 h. Tran 9 h. Rogn 069 h, hvorav 8 h satet, 68 h fersk. og O, tonn båkveite. Den samede ukefangst inkusive skrei utgjør derned 90 tonn mot 9 tonn uken før. Ttoms: \an hadde bandet anta sjøvær i de forskjeige distrikter, vesentig devise sjøvær. Også inebrukene kmn i drift i uken og både ine og garn ga bra fan~ter. Ukefangstene var: Skjervøy 96 tonn, Karsøy og HegØy 6, TrmnsØ, 'Troms- 7

2 Nr. 0,. mars 99 Fisk brakt iand i Troms tiden. januar-8. febr. 99 Fiskesort Anvendt ti Mengde Ising og Sa- IH. Herfrysing ting engmg metikk tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Størje Annen Reker Inkuderer Tromsø by Tran 960 h. Rogn h, herav satet 99 h, fersk 9 h. Øysund, Hiesøy 9, Berg og Torsken, Bjarkøy 6 - i at i uken 88 tonn. Totafangsten er 6 tonn not 60 tonn i fjor. Det er hengt 70, satet, iset etc. 98 tonn. Av annen fisk hadde ~'roms i uken 0 tonn mot 0 tonn uken før. Partiet består i tonn annen torsk, 0, tonn sei, 8,9 tonn brosme, 70, tonn hyse, 0, tonn kveite, 0,8 tonn fyndre, 8,8 tonn uer, 0, tonn steinbit, 8 tonn reker. Veste'Yåen - Yttersiden: Det var meget dårige fiskeforhod, men en de bedre enn uken før. Ukefangstene var: Andøya 98 tonn, Øksnes og Langenes 68, Bø, Borge 8 tonn, som gir 60 tonn not i fjor i tisvarende uke 66 tonn. I at er det fisket 77 tonn mot 60 tonn i fjor. Det er hengt 709, satet 76, iset etc. 66 tonn. Lofotfisket: Det var stormfut vær med tung sjø og ca. hee og a devise sjøværsdager. Det er ti stede betydeige skreiforekomster i Øst- og Midt Lofoten, hvor fisket var best. Det er også bra med fisk for Værøy og Røst. I uken be det iandbrakt 97 tonn skrei sammeniknet ned 90 tonn i sanne uken i fjor. I at er det fisket 6 tonn mot 79 tonn i fjor. Det er hengt 770, satet 90, iset etc. 979 tonn, produsert 96 h datnptran, satet. av rogn 0, iset etc. 98 h. I fisket detok 9 båter ;med 700 mann tnot 0 båter og 79 mann samtidig i fjor. Fiskevekten igger meom og, kg pr. stykk. Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar-. februar 99, Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising Sa- Hen- Her-~Fi keme og.fry-.. me og smg tmg gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite..., Rødspette... i Marefyndre AI Uer Steinbit Skate og rokke Håbrann Pigghå Makrestørje Annen fisk Hummer Reker Krabbe I at Nordmøre ' Sunnmøre og Romsda Etter oppgaver fra Norges Råfiskag og Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7 prosent. Lever 8 h. Av dette brakt iand i form av satfisk 0 tonn ::>: 0 tonn råfisk. Av dette brakt i and i form av satfisk 9 tonn ::>: 60 tonn råfisk. Tran h, rogn h, hvorav iset 8 h, satet 0 h, ti hermetikk 0 h. -Iegeand: Det er fisket 06 tonn mot tonn i fjor. Nord-Trøndeag: Fangsten i øpet av to uker utgjør tonn mot 00 tonn i fjor. Sør-Trøndeag: Det er fisket tonn skrei. Niøre og Romsda: Det be i uken tatt 0 tonn skrei, det vesentigste på Borgundfjorden. I at er det fisket 96 tonn mot tonn i fjor. Det er hengt, satet og iset etc. 6 tonn. Fra N ordtnøre medes det om fangst av 7, tonn annen fisk i siste uke. Partiet innbefatter,.tonn fjordtorsk,,9 tonn sei,, tonn ange og brosme, 8

3 Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar Nr. 0,. mars 99. februar 99 Landets samede shreifishe vi,ser et parti på Fiskesorter Torsk.... Sei.... I at tonn Lange.... Brosme.... Hyse Kveite... Rødspette.. Marefyndre Pigghå Makrestørje.... Hummer.. Reker.... Krabbe...,. Annen fisk I at 6 Anvendt ti -~-- ising og. heng-~hermeiifiskeme f. sa tmg 'kk og rysmg mg ti dyrefor ton~ tonn tonn tonn tonn = ) Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesasag,6 tonn hyse, 0, tonn kveite og ~tonn hå. SunnnØre og Rmnsca hadde ingen tigang på annen fise 8 86 tonn samneniknet ned 98 tonn i fjor og 6 tonn i 97 santidig. I år er det hengt 776, satet 9, iset etc. 6.tonn, produsert 887 h danptran, satet av rogn 0 h (derav sukkers. 607), iset etc. 7 h not i fjor.henhodsvis: O O (0) Sogn og Fjordane: Det var uvær og ite fiske. Ukefangsten be 6,7.tonn, hvorav,7 tonn torsk, O,R tonn sei, 0,6 tonn ange,, tonn brosme, 6, tonn pigghå og itt fyndre, kveite og hyse. Det regnes med at pigghåfisket nå er på retur i kystfarvann. H orcaand: Ukefangsten be, tonn, hvorav 7, tonn ev. fiisk, 9 tonn yr, tonn torisk, tonn ange og brosne, tonn hyse, tonn hå og 0, tonn reker. Rogaand: Av fisk be det uken innbrakt 8 tonn. Swgerahhysten: Det be ukefangst på 80 tonn fisk og tonn sid.,. La munck-taljen bi Deres <<sterke mann>> Lette transportabe kjedetajer, øftekapasitet fra 0 ti 700 kg. Tajetyper for tyngre grovarbeide i kapasitet opp ti 0 tonn. s V E R R E M u N G K NORSK INDUSTRI FOR INTERN TRANSPORT Postboks 6 BERG EN Tf. * OSLO - TRONDHEIM - KRISTIANSAND S - TROMSØ Skriv eer ring for nærmere opp y s ni n g er. 9

4 Nr. 0,. mars 99 Anvendese Iset for eksport port.... Satet.... Hermetikk.... Fabrikksid.... Agn.... innenands I at vårsid pr. / J Frosset for eksh~ / Vintersidfisket pr. / 99. / / 6/ 7/ 8/Z-/ h h 9 h h h h I at vårsid pr. / h I at storsid h I at vintersid pr. / h Mot i 98 ti / h I at.... Fangstredskap: Snurpenot.... Garn Landnot Korrigert Osofjorden: Ukepartiet av fisk be på tonn. Skadyr: Av reker hadde Osofjorden,6 tonn kokte,.7 tonn rå, Skagerakkysten 0 tonn ko<jte og 8 tonn rå, R:oga,and 0 tonn kokte og tonn produksjonsreker, Hordaand 0, tonn kokte, T~ons 7 96 kg og Finnmark 0 0 kg. Sid og brising. SidefiskeTiene. Viutersidfisket: I ukens Øp foregikk det en de drjvgarnfiskt.: neon Haugesund og N orchnøre og siste havpart av uken et ti des veykket settegarnfiske på fetene ne0n Sve og Urter i Haugesundsmnrådet. Drivsgarnfisket ga størst utbytte på Møre. Ukefangsten be 0 h vårsid, hvorav det i at er fisket 7 0 h. Fangsten i at av storog vårsid utgjør h not pr. 8. februar i fjor 90 9 h. Det kan nevnes at det den. februar be tatt to snnrpefangster utfor rrræna i Nordand på i at 000 h. 8 R D P O RT ND US T R BRIDPORT, DORSET ES LTD. Spesiaister syntetisk fiskegarn og notin Dobe og enke knuter Summary. The weather concitions imjjroved a itte) but were sti bad. The sjjawning cod fisheties gave pærty good catchcs du ring the few days of favourabe weather. The.ueek's andings amounted to 00 ton.s comjjated wi th tons ast week. In the Lofoten cistrict 97 tons roere anded Lhrough the week and arge fish stochs are ''ejjorted. The tota Lofoten ancings so far amount to 6 tons comjjared with 7 9 tons at the swne date ast year. The tota andings of sjjawning cod amou.nt to 8 86 torts, of which 776 tons have ueen sod foy drying) 9 tons for C'UTing and 6 tons fo-r fresh purjjoses. Last year's tota andings were 98 tons at the smne date. Of other white fish) Finnnwrh had andings of 70 tons anr Troms of 0 tons. The white fish anci,ngs wete sma aong the western coast from Kristiansund N to Bergen. The southern cistricts from Stavanger to Kristia n.sand S had ancings of s0ne 70 tons of pratuns and 6 tons of white fish. Of winter herring 0 hectoitres were anced ast week) jjracticay a taken with nets. The andings took jjace mosty in the Haugesund cisttict and aong the \Øre og R0nsda coast. The tota catch of winter herring amountec to hectoitres c0njjarec with 90 9 hectoitres on the 8th of February 98.!! :Jqo - Haugesund Ti tjeneste 0

5 Nr. 0,. mars 99 Distrikt Rapport nr. om skreifisket pr. 8/ 99. Kg fisk pr. Anvendese Lever Rogn Uke- An- Totafangst 00 stk. Damp- ti Tran- ta Anta fangst Hengpro- Sating, tran annen Sat- fiske~ fisk H ever mann ing frysing tran ing mm. sent tonn søyd fark. tonn tonn tonn tonn h h h h _ Finnmark vinterfiske () Finnmark vårfiske Troms /0 800/000 0/ Lofotens opps.d /0 80/ Lofoten førøvrig } 60 90/0 60/90 0/ Vesteråen Hegeand, Saten Nord-Trøndeag Sør-Trøndeag Møre og Romsda.0 0/00 90/000 0/ Tis \ Sammenikning med tidigere år. År 99 ti % 98 - / 97 - / 96 - / 9-6 / 9-7 / 9-8/ 9 - / 9 - / 90 - / Finnmark Troms Lofotens Lofoten Hege- Møre forøvrig and- Nord- Søropps.d. Trønde. Trønde. og Vinterf., Vårf. og Vester- Saten Romsda åen , Tonn søyd torsk stk Tis. Henging tonn Anvendese torsk Sating tonn og frysing tonn ! Anvendese biprodukter Lofoten ~: ~~:a ::a b.o... q:a År ~M HV.s ~ ~.0~...!bD C'...c ~:a,..!:a 00 stk. bd~ s ~ V~~ bdbd bd~... ~ ~ ~ bdgr O o-~ ~ o... ~ ~ søyd cd cd :> ~ cd o~ ~o ~o Vo.o p::j~ V~ cd~ ~:ø æ t>e ~~ p::j~ cd f::o fisk veier U) 'i-i P:: cd ~H ~ ~ed-b 99-8 / 8' / / / / / / / / / (/) : , stk i 78 8 Herav 6 garnbåter, 7 inebåter, 80 juksabåter, Snurrevad båter 0, hvorav i Østofoten henhodsvis , Vestofoten Værøy og Røst Herav sukkersatet 96 h. Herav ti hermetikk 0 h. Herav sukkersatet h. 7 Heravti hermetikk 66 h. Anvendesen er ikke oppgitt. 8 Herav ti hermetikk tonn. 9 Herav ti hermetikk h. ~ (/) H / / / / / / / / / /90 Detakese Kg fisk pr. h ever Kjøpo fart. Fæk fark. Fiskere. ~ i [ 80/90 - i ( J000 6 O / / / / / / /

6 Nr. 0,. mars 99 Utandet. Lerwick everer vann ti den russiske fiskefåte. «The Fishing News» (. februar) skriver at russiske tankbåter praktisk ventet i kø på å ta ombord vann i Lerwick i forrige uke for å fordee det ti de forskjeige fartøyer i den russiske fiskefåte.som nå driver utstrakt fiske i Shetandsområdet. Ved ukens sutt, da «Grozneft» avgikk med den åttende adningen i øpet av dager, hadde russerne tatt nær ved 8000 tonn vann. Dette er tistrekkeig ti forsyning av hee Lerwicks befokning på 6000 i over fem dager. I hee forrige sesong astet russerne 77 tonn vann i Lerwick, og det ater ti at de kommer ti å ta atskiig mer i år. Dette er vekomment for Lerwick, idet vannet betaes med sh. pr. tonn. Kapteinen på tankbåten medte for øvrig at deres fiskefartøyer får fangster på oppti 60 tonn sid pr. haing meom Shetand og Norge. Oppsvinget i Caifornias sardinfiskerier. I januarutgaven av «Pacific Fisherman» medes det at Caifornias rikeste sardinfiske siden «de gode game dager» med en hav miion tonn i fangst, kom ti avsutning i midten av desember med en totafangst på nærmere tonn. Sev om det er angt igjen ti en hav miion tonn, å ikeve fangsten angt fremfor fjorårets som bare utgjorde 000 tonn. Sadinsesongen i Caifornia ska avsuttes. desember, men det var ite fisk som be tatt ved midten av nevnte måned. De større hermetikkfabrikker hadde fyt de kvoter de forutsatte seg i begynnesen av oktober, og kun de mindre fabrikkene aksepterte fremdees fisk i begrenset skaa. Mens fangsten var godt nytt for fiskerne, viste de putseig rommeige forsyninger seg å bi et probem for hermetikkfabrikkenes sagskontorer. Med ae avsetningskanaer fyte, og eksportmarkedene tapt for amerikanske fabrikker, å behodningene på et høyt nivå og sardinsaget foregikk på at annet enn hurtig måte. I'ra midten av september ti 9. desember fat prisene på sardinhennetikk ikke så ite. Den 6. september notertes <<Sardines, natura!» (No. ta) '8 esker pr. kasse i $ 7 ti 7, mot 9. desember.$ 6 ti 6,7. Samtidige noteringer for -b. ovae i kasser a esker var henhodsvis $,6 ti 6 og ~~,0 ti ',0, mens samme vare pakket i kasser ;\ 8 esker å i $ 8,7 ti 9, og $ 8 ti 8,0. Caifornias tunfisk-pakning. Da det beigvenhetsrike år 98 nærmet seg sutten, skrives det i januarntgaven av :<Pacific Esherman», sto det kart at Caifornias tunfiskindustri hadde arbeidet seg frem ti ny produksjonsrekord. I tiden januar-november utgjorde pakningen N. ANTHONISEN & CO. ETABL. 868 BERGEN TLF. 07 Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borti eier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. av tunfiskhermetikk 0 ; 000 kasser, hviket er pst. eer 000 kasser mer enn i de første måneder av 97. Samtidig nådde importen av tunfisk ny rekordhøyde på 66 L6 tonn sammeniknet med 9 78 tonn i 97, mens den tidigere rekord av 9 utgjorde 0 86 tonn. Det oppyses at de amerikanske tunfiskfangerne fortsetter med å agitere mot overdreven import. Utmerket sidefiske for British Coumbia. Ingen Yentet det, men ae gedet seg over det rekordbrytende sidefiske i British Coumbia i de senere måneder, skriver <<Pacific Eshennan» i sin januarutgave. Ved novembers utgang var det fisket 9 tonn, som er over dobbet så meget som gjennomsnittig i samme tidsrom i de siste fire år. Sev i 9 da det samete sesongutbytte nådde rekordnivå på 96 tonn, be det bare fisket tonn i perioden motsvarende det nevnte kvantum i 98. Gode gyteforhod og gode oseaniske betingeser, rikeige næringsmengder og andre faktorer skapte denne bemerkesesverdige sesong, som var så meget mer bemerkesesverdig fordi de vitenskapeige forutsigeser gikk ut på at forekomstene kun vie bi så som så. Produksjonen av sidoje innti 9. november utgjorde J imperia gaons og meprocuksjonen 960 tonn. Det be ikke pakket hermetisk sid. Russerne skaper fiskerimessig sensasjon utenfor Japans kyst. I januarutgaven av «Pacific Fishennan» oppyses det at en sovjetrussisk esaury»-fiskefåtes ( <<sam y" er en makreiknende stimfisk) tisynekomst utfor nordkysten av Honshu (den japanske hovedøya) i de sene høstmåneder skapte intet mindre enn sensasjon i Japan. Sentrapunktet i russedriften var et fabrikkskip på om ag 000 tonn, som be betjent av et anta fiskefartøyer som ot ti å trekke fisken ti seg ved hjep av ys - samme system som japanerne benytter seg av - og eers faktisk fanget dem ved oppsuging ved hjep av kraftige pumper. Det be medt at fiskefartøyenes størrese dreide seg om ca. 00 tonn brutto, og også medt a.t fabrikkskipet be betjent av om ag frysed-transportbåter, som ført den tivirkete fisk ti sovjetisk havn. Det oppyses enn videre at japanerne høsten 98 eksperimenterte med oppsugingsmetoden beregnet for saury-fiske, men på den tid da utstyret var ferdig hadde hovedstimene trukket ATLAS EKKOLODD RCA RADAR AKSJESELSKAPET NERA P.B. 060 OS L O Tf. 690

7 Nr. 0,. mars 99 sørover fra Hokkaido, hvor eksperimentet be foretatt. Føgen var at fisken opptrådte for spredt ti å gi et korrekt bide av netodens Økonomiske tiforateig-het. I det tradisjonee japanske fiske foregår fangsten av saury ved at en større stim trekkes ti den ene siden av et fiskefa.rtøy ved hjep av ys, mens en stor not (kantstiet senkenotiknende type) settes i sjøen på den motsatte mørke side. Når noten er satt sukkes ysene som står over stimene og bir i steden 9)yebikkeig tent over noten, og fisken føger etter. Itaias innførse av fiskevarer. Med den offisiee statistikk som kide gis nedenfor en oppgave over Itaias innførse av de viktigste fiskevarer i tiden januar-oktober 98. Ti sammenigning anføres også innførseen i mengde i det samme tidsrom 97. Oppgaven omfatter bare innførseen fra de viktigste and: kg 000 L. 00 kg Satvannsfisk, fersk, frossen. Tota Danmark Heas Norge Nederand Portuga Tyrkia " Japan Eget fiske Sid, satet, røket, tørket. Tota Nederand Storbritannia Satfisk (baccaa o. ign.). Tota BegiajLuxembourg Danmark Frankrike V.-Tyskand Isand Norge Canada Eget fiske Tørrfisk Tota Isand Norge Makrestørje, herm. nedi. i oje. Tota ' Portuga Spania Japan Libya Marokko Somaiand.. Port. V.-Afrika.. 90 Me, puver og avfa av kjøtt, fisk, skadyr ikke egnet ti menneskeføde. 00 kg 000 L. 00 kg Tota Danmark Frankrike Norge x Portugax Angoa x I Port. V.-Afrika x 7 Argentina ' Forente Stater i 79 De med x merkede poster antas å være sidejfiskemej. Lover og bestemmeser gift i medhod av ov. Tisynsmenn og utvag Nieøy herred) Vordand fyke. I medhod av kap. 7 i ov av 7. juni 9 on satvannsfiskeriene har Fiskeridepartementet 0. februar d. å.,fasts at:t føgende bestetnmeser: I. I VeØy herred, N ord.and fyke, ska det for fiske med garn, ine og håndsnøre gjennmnføres tisynstnann- og utvagsordning etter bestetntnesene i kap. 7 i ov av 7. juni 9 om satvannsfis.keriene. I. Vag av tisynstnenn og ut\cag ska foregå etter regene i 8- i ov av 7. juni 9. Fiskeridirektøren benyndiges ti å anta utvagsformann og fastsette utfyende bestemmeser for vagene. I. Utvaget kan utfet~dige vedtekter for utøvesen av fiske med garn, ine og håndsnøre i samsvar tned ovens. IV. Disse bestetntneser trer i kraft straks. P.A. JOHANNESSEN Ah AALESUND MEGLER OG J(OMMISJONSFORRETNING Teefoner: Kontor og privat 660 Teegramadresse: TRADING Satfisk, (ippfisk, Sid, Damptran etc. Ishavs produkter

8 Nr. 0,. mars 99 Meding fra Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsøkonomiske undersøkeser. FISKEFARKOSTERS LØNNSOMHET I 96 SESONGRES ULT A TER Forts. fra forrige nr. Ved sekretær A. Hom. Regn.skajJsta for de uike fi.skerier. Det er naturigvis izjke praktisk muig å gi regnskapsta for hvert eneste av de fiskerier smn farkostene i utvaget detok i i 96. Omfanget av det statistiske materiaet setter en grense for hvor angt en kan gå i spesifisering. En har måttet innskrenke seg ti å ta med de fiskerier som var noenunde fydig representert i nateriaet. Det kan nevnes at en mottok fut brukbare sesongregnskajjer (oppgjørsskjemaer) fra om ag 00 farkoster uto'ver de 8 son sendte inn brukbare årsregnskaper. At i at fikk en om ag 0 sike tiheggsoppgjør som er inkudert i tamateriaet for sesongundersøkesene. Av den grunn bir det ikke fuz!otespondanse meom taene i tabeene -9 og de foregående tabeer. I tabeene -9 har en ikke tat't med regnskapsta for vintersidfisket og ofotfisket. Reketrå er kommet med, men ikke det Øvrige tråfisket. Årsaken ti dette er ikke at en manger regnskapsoppgaver for disse fiskerier i hskarbankundersøkesen. Som pekt på i kommentarene ti tabe, hadde en stor de av farkostene i undersøkesen nettopp drevet sike fiskerier, og da særig vintersidfiske og ofotfiiske. Imidertid er de her nevnte fiskerier gjens,tand for spes,iee undersøkeser hvert år. Driftsresutatene for fisket i 97 be pubisert i «Fiskets Gang» sik: Vintersidfisket i nr. 8, ofotfisket i nr., S nåtråerne,i nr. og storttåerne i nr. 9 for åtet 98..Kommentarer ti tabeene -9. At,i at er det gjengitt regnskapsta for 6 uike fiskerier i tabeene, nenig: Feit- og snåsicuiske, brising og snåsidfiske, seifiske, størjefiske, bankfiske, vinterfiske i Finnmark, vårfiske i Finnmark, annet skreifiske, kvafangst, reketrå, håbranntiske, pigghåfiske, kveitefiske, inefiske ved Isand, sidefiske ved Isand, og endeig fiske ved Vest-Gr9nand. VIateriaet er splittet opp i fire grupper (I-IV) etter fatk0tens størrese. Resutater.for et spesiet fiskei kan derfor finnes i mer enn en av tabeene, dersom det ha,r vært drevet ned så ve større son nindre farkoster. For å unngå for sterk oppspitting av mater,iaet, har en ikke spesifisert regnskapstaene på sørnorske og nordnorske farkoster. En sik geografisk gruppering har for øvrig i mange tifeer mindre interesse når det gjeder behandingen av det enkete fiskeri. Hva angår inntektsfordeingen neom mannskap, reds kap og farkost, og beastning av kostnadene, vises ti de kmnmentarer som be gjort t i tabe. Den mnregningsnetode smn be mntat der, er nemig også nyttet for sesongtegnskapene i tabeene -9. I undersøkesen er farwsen vagt som statistisk enhet,.d. v. s. de uike st9jrreser er regnet ut i gjennmnsnitt pr. farkost. I enkete høve er det.inidertid aget) bestående av hovedfarkost og hjepefarkost, som sammen har bidratt ti fangstresutatet. Det gjeder f. eks. størjefiske og feit- og småsidfiske med snurpenot. De feste fiskerier drives ikeve bare fra en farkost. En har derfor vagt å behode farkosten som statistisk enhet også for størjefiske og feit- og småsidfiske. I sike tifeer sorr nevnt har det derfor vært nødvendig å trekke ut den de av agets fangstinntekt, kostnader og nannskapspart som vedrørte den av agets farkoster som ikke var debitoter i Statens Fiskarbank, og som såedes ikke utgjorde en statist,isk enhet i undersøkesen. Punkt i tabeene, beregnet ande av trrswstnader) trenger kanskje nænnere forkaring: Før en komner fram ti farkostens driftsoverswtt (punkt

9 Nr. 0,. mars 99 ) nå en fra farkostparten ( c) trekke sesongkostnadene () og dessuten en de av årskostnadene assuranse, vedikehod og avskrivninger på farkosten. Når en farkost har detatt i fere fiskerier (sesonger) i Øpet av året, vi det være riktig å beaste det enkete fiske ned en større eer mindre de av årskostnadene. Hviken fordeingsnøkke det vi være mest rineig å nytte ved en sik kostnadsfordeing, kan diskuteres. I denne undersøkesen er driftstiden nyttet. Størresen er enke å operere ned, og det er grunn ti å tro at denne netode i de feste tifeer vi gi rimeige resutater. tabeen er angitt årskostnadsprosenten (punkt ) som er identisk ned den prosent av den totae driftstid son farkosten har hatt på vedkommende fiske. samband med å~sregnskapet pekte en på at det ikke var muig å gi regnskapstal for redskapens driftskostnader. En hadde nenig ikke redskapsoppgaver fra ner enn en begrenset de av de redskaper smn be nyttet på farkostene i undersøkesen. Imidertid be det ved hjep av andre metoder gjort ansag over de samete driftskostnader for hee redskapsinnsatsen. Dessverre har en ikke funnet et bruktbart grunnag for utregning av redskapens driftskostnader på det enkete fiske. I tabeene -9 er derfor gjengitt bare redskapens part av fangstinntektene, men ikke redskapskostnadene og ikke redskapens driftsoversz,ott. Bidet a~y de uike fiskeriers drifts.forhod bir derfor ufustendig. Ved å studere de økonmniske størreser som er gjengitt i tabeene, og da særig bru ttofangs t (), farkostens driftsoverskott () sesongott ti fisker (6) og ukeott ti fisker (7), vi en imidertid få et ganske godt bide av ønnsomheten på uike fiskerier. De uike fiskeriers ønnsornhet i 96. Neden for vi en betrakte hver farkostgruppe (størresesgruppe) for seg, og betegne de forskjeige sesonger som gode) middes og dårige måt etter det driftsoverskott farkosten oppnådde og størresen på ukeotten ti :Eiskerne. For å gjøre bidet så fustendig som nuig har en nedenfor gjengitt noen,regnskapsta hentet fra spesiaundersøkesene for vintersidfisket, ofotfisket, snåtråetne og stortråerne. Taene gjeder driftsåret 96. Av fiskerier drevet ned farkoster i størresen 0-9 fot (tabe og 6), kunne føgende karakteriseres son gode: Vintersidfiske med garn, vinterfiske i Finnnark, vanig bankfiske, og småtråing. Farz,ostens driftsoverskott gikk opp i on ag kr. 600 og ukeott ti fis.ker å på on ag kr Farkoster i sanme størrese hadde dårig resutat på fø,gende fiskerier: Brising/snåsidfiske og feitog snåsidfiske med not, størjefiske og håbrannfiske. :rvied få unntak ga disse fisketier større eer mindte underskott ti farkosten. Ukeotten ti fisker å på mn ag kr VIeom disse ytterpunkter å en rekke uike fiskerier smn kan betegnes som middes gode: Vårfiske i Finnmark, seifiske ned not, ofotfiske med,iner, kvafangst samt tråfiske. Ukeott ti fisker varierte fra kr. 0 ti kr. 0, me~s farkosten hadde ubetydeig overskott eer mindre underskott. Går en over ti farkostene i størresen 60-7 fot Hovedta fya spesiaunde'søkesene 96. Gjennomsnitt p'. jaykost. Driftstid, Farkost Driftsoverskott ti Ukeott størrese, dager inntekt farkost redsk. rederi Fangstpr. fisker fot kr. j<"""""" 000 kr ) Vintersid,-not under 00' ,8....,8 7 - over 00' - garn Lofotfisket, not , , ,9 6, 7,, 8 6 0, 0,6 0,,0 8 - garn ,9,7 0,9,6 - ine ,,6 0,6, 0 - juksa. 6 6, 7 0,.. 7 0, 7 Småtråerne under 0 br.t... 67,.... 7, )) ,.... 6, >) , ,9 7 Stortråerne (over 00 br.t.)...8, På vårtorskefisket i Finnmark. Heårsdrevne. Driftstiden som igger ti grunn for ukeottberegningen er uker i sjøen puss 7 uker ved and. 6

10 Nr. 0,. mars 99 (tab. 7 og 8), finner en også her vinterfiske i Finnrnark og vanig bankfiske bant de gode resutater. Vinterfiske i Finnmark var sammen rned inefiske ved Isand faktisk det fiske som viste best resutat for denne farkostgruppen i 96. Av andre gode fiskerier kan nevnes småtråing og pigghåfiske. Farkostens driftsoverskott å på om ag kr og ukdotten ti fisker varierte fra kr. 90 ti kr. 0. Av dårige resutater for denne farkostgruppe kan nevnes: feit- og småsidfiske, seifiske og størjetiske med not, og vårfiske i Finnmark med iner. Farkostens driftsunderskott å her på om ag kr , og ukeotten ti fisker varierte fra kr. 0 ti kr. 60. Niiddes gode resutater be oppoppnådd på g arnfiske etter sei,«annet skreifiske», kveitefiske og håbrannfiske. I tabe 9 er gitt Tegnskapsta for Isandssidfiske med garn for farkoster i henhodsvis størresen 7-99 fot og 00 fot og derover. Dessuten er det oppgitt ta for feit- og småsidfiske for førstnevnte farkostgruppe og for fiske ved Vest-Grønand for sistnevnte :gruppe. Sammeniknet med snurpenotfiske etter vintersid, må både feit- og småsidfisket og garnfisket ved Isand med fa~koster i størresen 7-99.fot karakteriseres som heer dårig. Fiske rned småtråere i størresen 00 ti 99 br. tonn, rnå få samme kar(}kteristikk. Ukeottene ti fisker å på om ag kr. 0-0 og farkostene hadde enten et ite drift soverskott eer større eer mindre driftsunderskott. Garnfiske ved Isand viste noe bedre resutat for de største farkostenes vedkommende (gr. IV). Ukeott ti fisker å på kr. 0 og farkosten hadde sannsynigvis et mindre driftsoverskott. Likeve viste vintersidfisket angt bedre resutater også for disse farkosters vedkmnmende. Linefisket ved Vest Grøni,and viste angt ringere resutat enn vintersidfisket. Stortråerne ga ikke driftsoverskott i 96 og ukeotten pr. fisker på dette fisket å på kr. 8. Sammenikningen av de uike fiskerier ovenfor har hee tiden vært foretatt innenfor en og samme farkostgruppe (størresesgruppe). Dette har den forde at en sammenikner arbeids.ønn og farkostens driftsoverskott (forrentningsbeøp) for kapitainnsats av noenunde sarnne størresesorden. En kan også si at når en hoder seg ti en og sarnme farkostgruppe foretar en sarnrnenikninger av fiskerier som i de feste tifeer kan kombineres eer erstatte hverandre. Nedenfor er vist en oppstiing av de beste og de dårigste fiskerier innen hver farhosgrujjjje) rnåt etter ukeott ti fisker og farkostens drihsoverskon. Farkostgruppe I, 0-9 fot. Beste 'esutater:. Vintersid, garn..... Vinterfiske i Finnmark, ine..... Bankfiske, ine..... Små tråing..... Vinterfiske i Finnmark, garn Dårigste res,utatet:. Vårfiske i Finnmark, ine..... Håbrannfiske..... Feit- og småsidfiske, not..... Størjefiske, not Brising og småsidfiske, not Farkostgruppe II, 60-7 fot. Beste resutater:. Linefiske ved Isand. Vinterfiske i Finnmark, garn.... Små tråing..... Pigghåfiske Bankfiske.... Dårigste 'esutater:. Seifiske, not..... Vårfiske i Finnmark, ine..... Feit- og småsidfiske, not..... Størjefiske, not.... Farkostgruppe III, 7-99 fot. Beste 'esutater:. Vintersidfiske, not Dår,igste resutater:. Små tråing..... Feit- og småsidfiske, not..... Isandssidfiske, garn.... Farkostgruppe IV, 00 fot og over. Beste resutate'.'. Vintersidfiske, not..... Isandssidfiske, garn.... Då'igste resutater: Ukeott. Stortråere Linefiske ved Vest-Grønand ti fisker kr Farkostens driftsoverskott kr ca >> ca

11 Nr. 0,. mars 99 Dersmn en ser bort fra størresesgrupperingen og grupperer materiaet etter hvike O fiskerier so ga størst ukeott ti fisker, får en f9jgende oppsti I ing:. Vintersidfiske, not (gr. IV).... Vintersidfiske, not (gr. I).... Linefiske, vfisand (gr. I).... Vinterfiske i Finnm. g. (gr. I)... Isandsidfiske, garn (gr. IV) Stortråere (gr. IV) Småtråere (gr. I) Vintersidfiske, garn (gr. I) Linefiske v/vest-grøn. (gr. IV).. 0. Pigghåfiske (gr. I)... Uke ott ti fisker kr Farkostens driftsoversk. kr. ca ) På grunn av den større ønnsevnen på de store farkostene enn på de snå, er det rineeg.at en finner de store farkostene blant de første i oppstiingen ovenfor. At også farkostgruppen 60-7L fot: er representert bant de fremste, viser bare at vedkommende fiskerier (inefiske ved Isand og vinterfiske i Finnnark) hadde særig gode driftsresutater i 96. Det er åpenbart at sev 0 inefisket ved Isand ned farkoster i størresen 60-7L fot ga noe avere ukeott enn vintersidsnurperne (gr. I og IV) så representerte kr. 0 i driftsoverskott på disse farkostene en større forrentning av kapitaen enn den son be oppnådd på vintersidsnurperne. Ti sutt ska en bemerke at størresen ukeott ti fisker - uwrtigert (punzjt 7 i tab. -9) ikke kan direkte sanneniknes ned fisherott jyr. uke i tabe 9. Driftstiden er nem,ig ikke Tegnet ut på samme nåte i de to tifeer. Ved utregning av størresen i tabe 9 tok en mnsyn ti den tid smn vanigv.is medgår utenmn seve fisket, e. v. s. tid ti utrustning, avsutning, reparasjoner på far,kost og redskapet o.. En tisvatende korreksjon har en ikke kunnet foreta for driftstiden på de enkete fiskerier. Dette fører ti at uheotten ti fisher i tab. -9 vi igge fot høyt smn uttrykk for arbeidsvederaget pr. tidsenhet, når hee den tid smn nå ansees medgått tti virksomheten tas ned i bevegningen. Derfor igget også ukeotten i tabeene -9 gjennongående over ukeotten i tabe 9 (ukeotten Tegnet ut på årsbasis). Ukeotten ti fisker i tab. -9 egner seg bedre ti sanmenikninger de uike fiskerier og farkostgrupper imemn, enn ti å uttrykke det absoutte nivå arbeidsvedetaget å på i de uike fiskerier i 96. SAMMENDRAG Lønnsomhetsundersøkesen for 96 bygget på årsregnskaper og sesongregnskaper.fra 8 fatkoster i størresen 0-9 fot eer om ag pst. av ae fiskefarkostet i denne størrese. Som grunnag for sesongundetsøkesene er det trukket inn ytterigere en rekke sesongoppgjør fra en de farkoster i tiegg ti de nevnte 8. Regnskapsmateriaet er gruppert.etter farkostens støtrese og heimsted (Sør-Norge, Nord-NoTge). Bare i iten utstrekning er de heåtsdtevne og ikkeheårsdtevne farkostene behandet hver for seg i undersøkesen. Når ikke annet et sagt gjelder derfor de ta som gjengis nedenfor gjennonsnittet for santige farkoster, så ve heårsdrevne smn ikkeheårsdtevne. Sidefiskeriene, og da særig vintersidfisket, spite en avgjørende roe for de aer feste hr kostene. Om ag 0-80 pst. av driftsinntektene på de.sørnorske farkostene skrev seg fra sidefiske, - på de nordnorske var prosenten Denne andeen varierte i takt med fatz.ostst9jrresen, - jo større farkost, dess større ande. Sesong-fiiskeriene etter t:m~sk og skrei V<'' av styjrs t: bety;dning for de nordnorske farkostene i størresen 0-7 fot. Av åtsinntektene på disse farkoster representerte torske- og skreifiskeriene gjennomgående 0- pst. De feste farkoster detok i - vitksonheter, inkusiv fr::tktfart. Under O pst. detok hare i ett fiske i yjpet av driftsåret. De gjennomsnittige chiftsinntekter i året 96 var jannt stigende fra on ag kr. 000 pr. farkost i styjrresen 0--9 fot ti 0 ag kr pr. farkost i størresen 00 fot og derover. Nordnorske farkoster hadde gjennmngående st9.>rre årsinntekter enn sørnorske. Inntektsspredningen var meget stor sev innen en og sanne farkostgruppe. Dette er for så vidt et hovedtrekk i norsk fiske. Fangstresutatene avviker neget fra farkost ti farkost. Dette gjeder i,kke bare 7

12 Nr. 0,. mars 99 den enkete sesong eer det enkete fiske, men også resutatene for hee året. Det er også verd å merke seg at inntektsspredningen var stor sev bant de heårsdrevne farkoster innen en og samme størresesgruppe. Av driftsinntektene fikk Inannskapet -8 pst., redskapen 6- pst. og farkosten Testen. De totae driftskostnader, smn varierte fra kr. ± 000 på de minste ti n på de største sørnorske farkostene, utgjorde -6 pst. av driftsinntektene. 'risvarende ta var for de nordnors,ke farkostene kr og -0 pst. Særig drivstoffutgifter og agnutgifter var høyest på de nm~dnorske fark os te ne. Av de tot~ae driftskostnader utgjo~de sesongkostnadene mn ag 60 pst. Den største enkepost var her drivstoffene.smr varierte fra kr på de ninste ti kr på de største farkostene i gjennonsnitt. Drivstoffutgiftene utgjorde en nokså konstant ande av driftsinntektene, nenig 7-9 pst. Arswstnadene asstmanse, vedikehod og avsikrivning på farkosten beøp seg ti 0 pst. av de totae driftskostnader. En betydeig de av kostnadene var,såedes faste eer sprangvis faste. Lønnsevnen, d. v. s. diftsinntektene minus ae driftskostnader og rente på den inves.terte kapitaen varierte fra kr på de ninste ti mn ag kr på de største farkostene. Også utregnet pr. ukevetz var ønnsevnen betydeig større på de store farkostene enn på de små. Såedes steg den j atnn t fra om ag kr på farkostene i størresen 0-9 fot ti kr på farkostene større enn 00 fot. Den høyere ønnsevnen på de større farkoster nuiggjorde angt større inntekter ti mannskapet på disse.farkoster enn på de små. I gjennomsnitt for samtige farkoster i undersøkesen viste fiskerotten pr. år en tenneig jamn stigning fra mn ag kr på de minste ti om ag kr. 000 på de stø,rste farkostene. På de heårsdrevne farkostene varierte årsotten fra on ag kr ti kr Utregnet pr. ukeverk varierte bskernes inntekter fra mn ag kr på de minste ti om ag kr på de største farkostene. Samvariasjonen neon farkoststørrese og ukeott var med andre m~d 0 ag den sanne smn meom farkoststørrese og årsott. Forhodet meom mannskapsinntektene på sørnorske,kontra nodnorske farkoster viste ingen entydig tendens. Forrentningen, e. v. s. driftsinntektene minus ae driftskostnader på farkost og redskaper og vederaget ti arbeidet (nannskapsparten), utgjorde føgende prosent av den investerte kapitaen: For de sørnorske farkostene i størresen 0-9 fot 7 pst._. G0-7 fot 7 pst., 7-99 fot 0 pst. og 00 fot og større 9 pst. 'Tisvarende ta for de nordnorske farkostene var henhodsvis pst. Kapitainnsatsen varierte fra om ag kr på de ninste ti om ag kr på de største farkostene. Det sto føgende kapitainnsats bak hver nann i de uike farzostgrupper (tusen kroner): i henhodsvis gr. I-IV, Sør Norge og 7--- i tisvarende grupper, Nord-Norge. Gjedsprosenten å betydeig høyere på de større farkostene enn på de mindre. Dessuten å den gjennomgående høyest på de nordnorske farkostene. 'Ti de enkete fiskeriey (sesonger) i 96 ska eet knyttes føgende kommentarer: Driftsresutatene varierte sterkt fra den ene virksmnhet ti den andre. Om ag havparten av de virksomheter som er spesifisert i tabeene kan karakteriseres som gode. For farkostene i størresen 0-9 fot var eet vinte~sichisket ned garn, for farkoster i størresen 60-7 fot inefiske ved Isand, vinterfiske i Finntnark, tråing og pigghåfiske son ga de beste driftsresutater. For farkostene i størresen 7-99 fot var det vintersidfisket med not son ga gunstigst resutat, og for farkostene på 00 fot og større var det ikeedes vintersidfisket ned not og dessuten sidefiske ved Isand (garn), tråing og inefiske ved Vest-Grønand som å best an. Fiskets Gang Ukentig tidsskrift fra Fiskeridirektøren STATISTIKK FISKENYTT AKTUELLE ARTIKLER fra inn og utand 8

13 Tabe. HOVEDRESULTATER FOR ULIKE FISKERIER 96. Gjennozsnittsta pr. farkost. Gr. I. Farkoster i størresen: 0,0-9,9 fot Gr. I. Nr. 0,. mars 99 Fangstmengde, tonn. '.. 0 Feit- og Brising Størje- Bank- Håsmåsid og Seifiske fiske fiske brann småsid fiske Not Not Not Garn Not Line Line !. Driftsinntekter Fordet ti: a. Mannskap b. Redskap c. Farkost kr ' Farkostens sesongkostnader i at Drivstoff Agn Is, sat, embaasje Leid arbeidshjep Teefon, etc O Annet Beregnet ande av farkostens totae års- kostnader i prosent... 0 Beregnet ande av farkostens totae årskostnader i kroner Farkostens driftsoverskott ( -:- -:- ). kr. 0 -: : : :- 60. Mannskapsinntekter i at. kr Herav hyrer og ekstraotter Sesongott pr. fisker 7. Ukeott pr. fisker - ukorrigert Anta mann i at... -,7 7,6 8, 7,6 7,7 8 Herav antaottakere...,7 7,6 8, 7,6 7,7 8,0 9. Farkostens driftstid, dager Farkostens størrese, fot. Farkostens maskinstyrke, HK Anta farkoster som er med undersøkesen SPREDNINGST ALL A. Driftsinntekter ( 000 kroner): Under B. Ukeott pr. fisker, (kroner): Under og over O Regnet ut pr. driftsuke på seve fiske, uten korreksjon for tiden ti utrustning, avsutning, reparasjon på farkost og redskap o ,0,

14 Nr. 0,. mars 99 Tabe6. HOVEDRESULTATER FOH. ULIKE FISKEIUER 96. Gjennomsnittsta pr. farkost. Gr. I. Farkoster i størresen: 0,0-9,9 fot Gr. I. Vinterfiske i Finnmark Garn Line V årtorskefiske i Finnmark Garn Line Juksa Reketrå Kvafangst Brugdefangst Fangstmengde, tonn Driftsinntekter kr. Fordet ti: a. Mannskap.... b. Redskap.... c. Farkost Farkostens sesongkostnader i at.... Drivstoff.... Agn.... Is, sat, embaasje.... Leid arbeidshjep.... Teefon, etc Annet..... Beregnet ande av farkostens totae årskostnader... i prosent Beregnet ande av farkostens totae årskostnader... i kroner. Farkostens driftsoverskott (e ~ ~ ).. kr.. Mannskapsinntekter i at... kr. Herav hyrer og ekstraotter Sesogott pr. fisker Ukeott pr. fisker - ukorrigert ) Anta mann i at.... Herav antaottakere Farkostens driftstid, dager Farkostens størrese, fot..... Farkostens maskinstyrke, HK.... Anta farkoster som er med undersøkesen.. SPREDNINGST ALL A. Driftsinntekter ( 000 kroner): Under B. Ukeott pr. fisker (kroner): Under og over.... Se note ti tabe , 7, , 8, o ,6 7, , 8, , 8, o ~ 70 ~ ,9,,9,

15 Tabe 7. Nr._ 0,, mars 99 HOVEDRESULTATER FOR ULIKE FISKERIER 96. Gjennomsnittsta pr. farkost. Gr. II. Farkoster i størresen: 60,0-7,9 fot. Gr. I. --- Feit- og Størje Bank- Pigghå- Håbrannsmåsid Seifiske fiske fiske fiske fiske fiske Not Not Garn Not Line Line Line Fangstmengde, tonn Driftsinntekter '. kr Fordet ti: a. Mannskap b. Redskap... ' c. Farkost _ Farkostens sesongkostnader i at Drivstoff Agn Is, sat, embaasje Leid arbeidshjep. '' Teefon, etc Annet O Beregnet ande av farkostens totae årskostnader i prosent Beregnet ande av farkostens totae års kostnader i kroner Farkostens driftsoverskott (e -;- -;- ).. kr. -;- 90 -; ; ;- 0. Mannskapsinntekter i at... kr Herav hyrer og ekstraotter ' Sesongott pr. fisker. ' Ukeott pr. fisker - ukorrigert) Anta mann i at... -,7 8, 8, 8,8 9,0 7,8, Herav antaottakere..., 8, 8, 8,8 9,0 7,8, 9. Farkostens driftstid, dager Farkostens størrese, fot Farkostens maskinstyrke, HK Anta farkoster som er med undersøkesen SPREDNINGST ALL: A. Driftsinntekter ( 000 kroner) : Under og over B. Ukeott pr. fisker (kroner): Under og over Se note ti tabe. ' ' ' '

16 Nr. 0,. mars 99 Tabe 8. HOVEDRESULTATER FOR ULIKE FISKERIER 96. Gjennomsnittsta pr. farkost. Gr. I. Farkoster i størresen: 60,0-7,9 fot. Gr. I. Fangstmengde, tonn..... Driftsinntekter... kr. Fordet ti: a. annskap.... b. Redskap.... c. Farkost.... Vinterfiske i Finnmark Line Vårtorske- Annet- Fiske fiske i skrei- ved Finnmark fiske Isand Line Line Line Line Kveitefiske Kvafangst Brugdefangst Farkostens sesong kostnader i at Drivstoff.... Agn.... Is, sat, embaasje.... Leid arbeidshjep.... Teefon, etc Annet Beregnet ande av farkostens totae årskostnader i prosent.... Beregnet ande av farkostens totae årskostnader i kroner..... Farkostens driftsoverkottt (e -;.- -;.-) kr..annskapsinntekter i at.... kr. Herav hyrer og ekstraotter Sesongott pr. fisker Ukeott pr. fisker - ukorrigert ). 8. Anta mann i at.... Herav antaottakere Farkostens driftstid, dager Farkostens størrese, fot..... Farkostens maskinstyrke HK.... Anta farkoster som er med undersøkesen! SPREDNINGST ALL: A. Driftsinntekter ( 000 kroner) :.... Under og over.... B. Ukeott pr. fisker (kroner): Under og over ,, O ,0 0, ,8 0,0 0,8 0, ,8 8, , 6, Se note ti tabe.

17 Nr. 0,. mars 99 Tabe 9. HOVEDRESULTATER FOR ULIKE FISKERIER 96. Gjennomsnittsta pr. farkost. Gr. III og IV. Farkoster i størresen: 7,0-99,9 fot. Gr. III. 00,0 fot og over. Gr. IV. Feit- og småsidfi~ke Isandssidfiske Isandssid fiske Fiske ved Vest-Grønand Not Garn Garn Line Fangstmengde, tonn Drift<>inntekter... kr. Fordet ti: a. Mannskap.... b. Redskap.... c. Farkost } Farkostens sesongkostnader i at.. Drivstoff.... Agn.... Is, sat, embaasje.... Leid arbeidshjep.... Teefon, etc Annet..... Beregnet ande av farkostens totae årskostnader, i prosent.... Beregnet ande av farkostens totae årskostnader, i kroner Farkostens driftsoverskott (e -;-- -;--) kr ; ~--~----~~~~--~------~~~--~ ~ Mannskapsinntekter i at... kr Herav hyrer og ekstraotter Sesongott pr. fisker Ukeott pr. fisker - ukorrigert Anta mann i at... 7,9 0,0, Herav antaottakere , 0,0 0,8 9. Farkostens driftstid, dager Farkostens størrese, fot Farkostens maskinstyrke, HK Anta farkoster som er med undersøkesen. SPREDNINGSTALL: A. Driftsinntekter ( 000 kroner) : Under B. Ukeott pr. fisker (kroner): Under og over... _.... Se note ti tabe ,9,

18 . U ~ TOLLSTEDER storsid 0 I at.. 7 == J vårsid småsid 0 0 annen 0 sd i at aks aks 0 Rundfrossen kveite kveite 0 rødspette hyse 0 torsk 0 yr 06 sei å Annen fersk fisk fisk Frossen storsid 0 _6_ 7x I at.. _ j67 0 j 896 6~ ~, ~ n """o -o> o f\ C:."J _ Q Q '? Oh Qt:; <=; ~7 ~~~ 7;:{ z ;' -" => ~ p ;;! Norges utførse av sjøprodu<ter fra. januar ti 7. februar 99 og sid o. I. sid o. I. i at uken som endte 7. februar 99. Tonn. :r:ersk. :tr:~ makre størje pggha håbrann rokke g TOLLSTEDER St~t.nr. Stat.nr. Stat.nr. S~~to~-. Stat.nr- Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.! Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. S~to~ ~ Stat.nr i _ 99 ' i at 0 Fredrikstad ,07 Oso Kristiansand Egersund Stavanger i -- - Kopervik...,..-.., Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund ! Trondheim ! Bodø Svovær j Tromsø Hammerfest Vardø ~ - - -~ Andre ~ _ 899 uken*) [ [68 *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukeoppgjørets sutt. Utførseen uk~taene ikke atid stemme-med taene for «i ab. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikke tatt med i uken,men kommer bare med i taene hitti i år. Frossen Frossen Frossen Frossen Rundvårsid småsid an_nen sid o.. frossen -----~-----~ _[~~ ~~ 0 ~~ 0 0 ~~~~~~~~~~~~~~~~=~=~=~=~~~ ~ frossen ro~efi frossen frossen {un - frossen fiet hyse- torske- sei- steinbit- uer frossen fiet torskemakre ~~ørfe pigghå håbrann r~i~;n fisk i at i at fiet fiet fiet fiet fiet fiet i at fisk i at ~~~ ~ ~ ~ ~ Stat.nr. i Stat.nr. i S~~tor Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. S~~~r-~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr ' o o o _ 99 0 Fredrikstad ! ' -~ ,07 Oso Kristiansand Egersund Stavanger : Kopervik Haugesund ~~ ~~~;:n.. ::::::: ~ 89 ~ ~ = = _ = 97 6 Maøy Åesund Mode _:_ Kristiansund Trondheim Bodø ~ Svovær... ~ Tromsø... ~ i 6 Hammerfest Vardø ~ Andre