AV INNHOLDET l DETTE NR:

Transkript

1 FISKETS GANG Utgift av fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 000. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing av abon nementsbeøpet på postgirokonto 98, eer på bankgirokonto 55/8 og 98/8 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 0,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 0,oo pr. år. Øvrige utand kr..oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må badet oppgis som kide. Nr. JO 7. JUL 9 7. ÅRGANG AV INNHOLDET DETTE NR: foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr.. jui side 5 Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter, hvafangstprodukter og produkter av sefangst mai 9 og jan. mai 9 og ({ 5 Lover og bestemmeser gitt i medhod av ov.... Utførse av fisk og fiskeprodukter i mars og jan. ({ 55 mars fordet på and.... ({ 5 fiskefartøyers ønnsomhet i 959 (forts.).... {( 57 Fiskerioversikt for uken som endte. jui 9 Værforhodene i uken som endte. jui var forhodsvis roige og det be fisket bra. visse fiskerier gjør ferie eer jordbruksarbeide seg gjedende og virker reduserende på fangstkvantummet. Det var bra fiske i Finnmark og Troms. Bankfisket for Møre og Romsda er jevnt bra. For Måøy er detakesen nå iten. Makrefisket gir fortsatt bra utbytte. Størjefisket hadde en god uke, og detakesen er nå bitt meget større. Ved rekefabrikkene i Rogaand og Agder er det ferie, og rekefisket er dermed redusert. Feitsidfisket i Finnmark er fortsatt også siste uke. andre distrikter er sidefisket mer beskjedent. Også brisingfisket er ite. Ved Isand har det gjennom hee uken vært godt snurpefiske, mens garnfisket har vært ujevnt. Tråingen utfor sørvestkysten ga en rekke småfangster av sid og øyepå. fisk m.v. utenom sid, brising og øyepå. Finnnwrk: Det foregår jevnt bra fiske, men detakesen er noe synkende. Det be i uken iandbrakt 07, tonn fisk og reker mot 95 tonn uken før. I partiet innbefattes 9, <tonn torsk, 97,5 tonn hyse, 5, tonn sei, 0,7 tonn brosme, 7, tonn kveite,, 7 tonn fyndre, 9, tonn steinbit,, tonn uer, 7, tonn båkveite og 7, tonn reker. Det detok 0 båter not 7 57 uken før. I detakesen inngår 9 tråere, hvis ukefangst var 88 tonn. Troms: Det be iand brakt 99 tonn fisk og reker mot 78 <tonn uken før. Fangsten besto av,7 tonn torsk, 0,5 tonn sei, 9, tonn hyse, 7,5 tonn brosme, 8, tonn uer, 75, tonn båkveite, tonn steinbit, itt ange samt O tonn reker. Vesteråe,n: Bø meder at seifisket i uken ga 0 tonn. Det var gunstige værforhod, men utsiktene sies å være usikre. Andenes meder om ukefangst på 55 tonn, hvorav 7 tonn sei, tonn båkveite og ca. 5 tonn diverse fise Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt b~ det i uken ført ti Trondhein tonn ev. småsei. Bergen mottok fra Sogn og Fjordane 8 tonn ev. småsei og fra Hordaand 0,5 tonn tonn ev. torsk, 59

2 Nr. 0, 7. jui 9 Fisk b!".akt i and i Finnmark i tiden. januar. jui 9 Fiskesort Anvendt ti Mengde I. IFt,ke~ sm~ og j Sating Henging He.rme og frysmg ttkk dyrefor tonn tonn tonn Skrei tonn tonn tonn o Loddetorsk Annen torsk ! Hyse Sei B rosme Kveite Båkveite Fyndre... u er s tein bit R \_eker o o 78 78, I at 0 0, 7 79 h7 ~ «pr./ J 999J ~r~zs/7=5' o Lever 7 7 h. Tran 590 h, rogn 9 h, hvorav h satet, 787 h fersk. Herav 9 tonn fiet. Damptran h, rogn 78 h, hvorav satet h, 97 h fersk. 5 Herav rotskjær 5 tonn. Herav 50 tonn rotskjær. 7 Tran 78 h.,5 tonn ev. yr, 5 tonn ev. småsei og 0,5 tonn diverse ev. fise JVIøre og Romsda: Kristiansund N hadde i uken fisketigang på 5, tonn fersk og 0 tonn satet fisk (denne fra fjerne farvann). Den viktigste ferskfiskposten var 0, tonn sei. Eers kan nevnes, 7 tonn hyse,,7 tonn torsk og tonn hå. Sunnnøre og Romsda meder 0n bra fangster fra nænnere banker. Ukefangsten oppgis ti 0, tonn og inkuderer, tonn torsk, 5, tonn sei, 0, tonn ange, 0 tonn brosne,, tonn hyse, 7,5 tonn kveite, tonn fyndre, 5, tonn skate,,7 tonn hå og 0,9 tonn diverse fise Fjerne farvann: I uken kmn det ti Åesund fartøyer fra VestGrønand ned 5 og 50 tonn satfisk tis. 85 tonn. Fra Isand kmn inebåter ned tonn satfisk og tonn kveite. Sogn og Fjordane: Forhods~is få båter detar nå. Ukefangsten be bare, tonn og besto i 5,7 tonn torsk, tonn sei, 0, tonn ange,,9 tonn hyse, 0, tonn kveite, 0,8 tonn fyndre og tonn hå ( fangster). H orcaanc: Ukefangsten inkusive føromtate 0,5 tonn evende fisk be på 78 tonn. Av søyd konsunfisk nevnes bant annet 5,5 tonn sei og yr, Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar. jui 9 Fiskesort Anvendt ti Meng,cc de Ising og Sa Henging tonn Skrei Annen torsk 5 98 Sei Brosme Hyse Kveite.... Båkveite.. 88 Fyndre... Uer Steinbit... 5 Størje.... Pigghå..., frysing tonn ting tonn 5 88 tonn Hermetikk tonn Annen Reker I ap o , «pr. /70 f7 08_',_5 :==~=8== «r~~ s[?59f~:~ ~~ Herav 89 tonn fiet. Tran 899 h, rogn 8 h hvorav satet 7 h, fersk 9 h. Lever h. 8,5 tonn ange og brosm.e, tonn uer og 0,5 tonn torsk. Rogaand: Av fisk be eet i uken innbrakt 5 tonn, hvorav 0 tonn evende, 85 tonn søyd konstnnfisk og O tonn fisk ti for. Ti dette kmnner tonn å. Swgera.khysten: Det be iandbrakt 55 tonn fisk og omsatt tonn å. Osofjorden: Distriktets rekefiskere har ferie. Av fisk be det derfor innbrakt bare 00 kg. Utenmn dette konner O tonn å. Prisen på denne oppgis ti kr.,0 pr. kg for snå og kr.,85 for store. \!Iahre: Ukefangsten, son hovedsakeig besto i snurpenakre fra de sørige mnråder og en de åsfisk fra Vestandet, utgjorde 850 tonn. Størje: Detakesen i fisket har i siste uke øket betrakteig og også nye fangstmnråder (Rørvikcistriktet) er konmet inn i fisket. Ukefangsten be i Råtiskagets distrikt tonn, i Sogn og Fjordane 5,5 tonn og i Hordaand 55 tonn i at 75,5 tonn. Totafangsten i disse distrikter er nå henhodsvis, 57,5 og 799 tonn. Innbefattet 8,5 tonn i Surmnøre og Rmnsda er det i at fisket 09 tonn. SO

3 Nr. 0, 7. jui 9 Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden.. januar 5. jui 9, Skrei ~ Fiskesort o o Annen torsk.. Sei o o o o. o Lyr... Lange... Båange... Brosne o o Hyse o Kveite... Rødspette... o'[arefyndre.. V A u s s H p... er o o o o teinbit... kate og rokke å brann... igghå o c \ akre Hstørj e :\.nnen iisk... H umner... R I eker o o.....crabbe... H N s R erav: Iordmøre unnnøre oms da I at o og o o Anvendt ti VIengde Ising Sa Hen] Her~Fiskeme fry.. roe og tonn tonn smg tmg gmg tikk dyrefor og tonn tonn tonn tonn I at/ I 90 ««8/ Ti50I8 Etter oppgaver fra Norges Råfiskag Sunnmøre, og Romsda Fiskesasag, Håbrandfiskernes Sasag og Sagsstyret for størjeomsetningen. Omfatter også fisk fra fjerne farvann Satfisk er omregnet ti søyd hodekapet vekt ved å øke satfiskvekten med 7 / 0 Lever 758 h. Rogn 570 h, hvorav satet 58 h, fersk 987 h, tran 5 h. Herav 5 tonn satfisk.~: 599 tonn råfisk. 5 Herav 55 tonn satfisk ~: 0 tonn råfisk. I tiden /0/ 9. Håbranr: Det be innbrakt 8 tonn. Skadyr: I Osofjorden har rekefiskerne ferie og i Skagerakfisk og Rogaandsfisks distrikter er det ferie ved rekefabrikkene og derfor intet fiske av produksjonsreker. I uken hadde Skagerakkysten O tonn kokte reker, Rogaand tonn, Horcaand,5 tonn. Kristiansund hadde 00 kg reker, Trmns O tonn og Finrnnark 7, tonn. Sid, brising, tobis og øyepå. Feitsid og småsidfishet: I NordNorge fortsetter det gode fiske i Finrnnark, nen på grunn av Fisk brakt i and Sogn og Fjordane i tiden. januar 5. jui 9, Fiskesorter I at... f heng,herme oppising og tonn tonn Av dette ti frysing sa mg ing tikk maing tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lange o o Brosme Hyse... Kveite o o 0 0 Rødspette Skate o 7 7 Pigghå o o 0 0 Makrestørje o Hummer.. Reker. o. o. Krabbe... = Annen fisk I at u7j:i7wfioir=~ «pr/70 J 9 j 8 8 i 8 i 099 J 8 (( «8/ _ 9 Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesasag en nødvendig check up av naskineri i den okae industi'i, går det tregere med everingene, smn foregår het sør ti Bodø og Hasa. NordNorge hadde i uken 880 h mot 80 h uken før. I Finnnark be det fisket 00 h, hvorav på Varangerfjord 000, Laksefjord og Porsanger 050 h. I Nordand hadde Hegeand 00 h sid. Siden i Finnnark hoder /5 pst. fett og består overveiende i sidestørrese /9 stk. pr. kg. NordTrøndeag: Det be fisket 7 h, hvorav ti hermetikk 7, sating 9, frysing 59 og sidoje 90 hl BuhomsråsaStac: \!Ied ukefangst på h feitsid og 80 h småsid var fisket mindre enn uken før. Det be satet og O h, hennetisert og 08, ti fabrikk 9 og 99, agn 9 og 99, innenandsbruk 0 og 7 h. Dessuten be 50 h småsid benyttet ti for. Av uke fangsten be 500 h tatt i Trøndeag og 500 h på Nordmøre. Sør for Stad be det fisket h snåsid i distriktet nord for Bergen og 00 h sør for Bergen. Brising: Distriktet nord for Bergen hadde i uken 75 skj. brising og 50 skj. banding og distriktet sør for Bergen 55 skj. brising. Østpå be 5

4 Nr. 0, 7. jui 9 fetsid og småsidfisket. januar. jui 9 FinnmarkBuhområsa Buhområsa Stad StadRogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h h h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at I at pr. / ~~~tpr.~7_9_5_9~~~_8 8~~~_7_5_~~099~~~~ J 77 9 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ Herav 7 h ti fiskefor og 9 h ti dyrefor. Lodde i at 5 h. hvorav ti fabrikk 5 0. Agn 77 h Innenands 5 h. Herav 7 h ti dyrefor. Korrigert. det i uken ved Oso stengt 00 skj. brising, nen da fisken var Yvare er fjorden stengt for fiske fra. jui innti videre. Dessuten be det stengt 850 skj. ved Hvaer og 50 skj. ved Kragerø. Isandssid: Det går bra ned fisket. Fra «Garm» foreigger det føgende teegramner: 8/7: I dag mindre og mer ujevnt fiske fra O ti 00 ti 00 ti 700 oppti 000 h. Garnfisket svært ujevnt fra 5 ti 0 oppti 50 tønner. Fint vær, men tett tåke. 9 j7: I dag bra fiske og fere gode fangster 500' oppti 000 h. GarnØisket ujevnt fra 05 oppti 50 tønner. Fint vær, tåke. 0/7: Fremdees godt snurpefiske, men ujevntfra oppti 500 h. Garnfisket ujevnt fra 05 oppti 50 tønner. Fint vær, tåke. /7: Fredag også godt snurpdiske med mange gode fangster oppti 000 h. Garnfisket u jevnt fra oppti 75 tønner. Fint vær. /7: Fremdees godt snurpefiske. Garnfisket smått. Fint vær. /7: Fremdees godt snurpefiske. Garnfisket smått fra 5 ti 5 tønner. Laber nord nordost, fint vær. I uken be det hjenført betydeige mengder industrisid. Tråfisket: Tråfisket utfor sørvestkysten ga i uken tiførser ti Haugesundsdistriktet på 5 kg sid ti sating, 7 5,5 h fabrikksid og 8 h Øyepå. Fra en rekke norske båter hadde Egersund h sid og h øyepå. Samtidig everte en de danske båter individuet sett atskiig større fangster på tisammen 9 7 h sid og 7 5 h øyepå. Summary. The weather conditions were mosty favourabe during the week ending ]uy nd. Hoidays among crews and jjrocessors and aso seasonary farmwork reduced the scrie of ojjretations in same districts and fisheries. The Finnmark andings zuere 07 tons cojnjjared with 95 tons in the week ending ]uy 5th. The more imjjortant items were: Coc 9 tons) haddock 97 tons) saithe 5 tons) haibut 7 tons) jjaice 5 tons) catfish 9 tons) jjtawn 7 tons. The number of boats tahing jjart was 0 comjhtrec Makrefisket 9. I tiden Anvendese 0/7 5/ I at I at pr. 5/7 pr. /7 tonn tonn tonn Fersk innenands Fersk eksport Frysing Sating Hermetikk Fiitering Agn Forme... 5 Røyking f 9 5 Diverse... I at Etter oppgaver fra Norges Makreag SfL. 5

5 Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr.. jui 9. Distrikter (prissoner) Varanger, Vardø og Tana sorenskriverier av Finnmark Fersk Råfisk pr. /7 9 Frys Heng~ Nr. 0, 7. jui 9 Sjøtivirket Råfisk fisk pr. /7 pr. Sat Opp~ I /7 Tørr~ Satmg mg ing maing at fisk fisk Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn fyke (A) * o o o o o o o. o o. o o Hammerfest og Ata sorenskriverier av Finnmark fyke, Lyngen, \aangen og Senja sorenskriverier av Troms fyke og den de av Trondenes som igger i Senja (B og IC) o o o. o o o o o o o o o o Resten av Troms fyke og Nordand unntatt Brønnøy sorenskriveri (IA, IIB og I) Brønnøy sorenskriveri av Nordand fyke, Trøndeag (IVA og IVB) o o Nordmøre (V A) o o o o. o o o o I at pr. /7 9..., 79[ j 9j95 5 X 77 j ~~~~~ I a:t pr. / [ 79) X 7 59) 8 Oppgitt av Norges Råfiskag. Omfatter ikke biprodukter. Taene er foreøpige. De er basert på ukeoppgaver som kjøperne har sendt inn tiaget innen en uke etter det tidspunkt som gjeder for oppgaven. Herav tonn ti hermetikk. with 7 57 the foregoing weeh. At jjorts of Troms 99 tons were anced against 7 8 tons during the jjreceeding weeh. Saithe with 05 and Greenand haibut with 7 5 tons were the most imjjortant items. Sunnmøre og Romsda had ancings of 0 tons irtcucing 50 tons of cush and ing and 7)5 tons of haibut. In adcition this district aso had two andings from TVestern Greenand with 5 tons and 50 tons of satbuk and andings from Iceandic waters with tons of satbuk and tons of haibut. The mackere fishing is sti rather substantia. The weeh's ancings amounted to 850 tons. The tuna fishing seems to deveojj favouraby. In the week ending ]uy nc catches were aso tahen in waters off Vikna. The tota andings etering the week amountec to 75)5 tons and sa far the season's fishing has rerzdered 09 tons compared with tota andings of on y 7 tons jjer ]uy n ast year. The fat hen ing fishing in Fi,nnmark waters continued and gave 00 hectoittes during the weeh. Owing to needed check up of machinety at oca reduction jjants same of the purse seiners have to sai as far south as Bodø fo?" deivery. The jntrse seine fz:shing for industria herring suppies in Iceandic waters has been very good cuting the week. The driftnet fishing and the 5 05 ajjjn'rtenant productiort of cured and spiced her Tings fjroceecs on a smaer scae. The Egersund and Haugesund districtsreport of severa snwer andings by traw ers of North Sea he'rring and Norway p out for recuction. Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter, hvas fangstprodukter og produkter av sefangst Mai J an.mai J an.mai Fisk ogfiskeprodukter 000 kr. 000 kr. 000 kr. Fersk, frossen, tørket, satet eer røykt fisk, krepdyr og bøtdyr Rå sidoje Tran Raffmert og anneredes bearbeidd sjødyroje Hermetikk og havkonserver av fisk, krepsdyr og bøtdyr Sideme Annet me av fisk, krepsdyr og bøtdyr t Tangme Andre fiskeprodukter Hr afangstprodukter I at Hva og kobbekjøtt Rå hvaoje Rå sperm og bottenoseoje Degras... 8 Herdet fett Kjøttme... Anrre hvafangstprodukter Seifangstprodukter I at Rå seoje Rå og tiberedte pesskinn av se. kobbe, kappmyss, isbjørn Andre sefangstprodukter... 5 I at Taet for jan.apri 9 er rettet fra 5 ti 5. 5

6 Nr. 0, 7. jui 9 Det hoandske sidefiske. t andet. I uken som endte 5. jui be det i hoandske havner innbrakt 7 90 tønner satsid mot i tisvarende uke i fjor tnr. Siden sesongens begynnese hrur det vært innbrakt tnr. matjessid og 77 tnr. runcsatet sid i at tnr. sammeniknet med tnr. santidig i 90. Betydeig tysk tråfiske ved Grønand i mai. Fra Bremerhaven medes det at fetene ved Øst og Vest Grønand dominerte i mai måned vesttysk fiskeristatistikk. Ti Bremerhaven kom det fira nevnte fet i mai måned stortråere med 70 tonn fisk ti verdi av, mi. mark. Ennvidere kom 8 stortråere ti Cuxhaven med 00 tonn fisk, verdi mi. ma,rk, 9 tråere ti Hamburg med 500 tonn fisk, verdi mark og fem tråere ti Kie med 778 tonn fisk, verdi mark. At i at be det i VestTyskand i mai evert tråerjangster fra grønandsfetene. De utgjorde tisammen over 000 tonn fisk og besto først og fremst av torsk og uer. Grønandske fiskerianegg og fiskerier øker i betydning. Noen av Danmarks største fisketivirkingsfabrikker igger fra i sommer på Grønand, skriver «Dansk Fiskeritidende» nr.. Produksjonen er inne i en sterk utvideses og moderniseringsperiode. Rekefabrikken i Kristianshåb er nå den største i Kongeriket med en forventet produksjon på 5 miioner esker. Fryseanegget i Sukkertoppen er fra i år bant de største fiskeribedrifter i riket og vi produsere mi. pund frosne fieter. Samtidig har to ståkuttere fra Nordfisk i Skagen, som er på forsøksfiske i grønandske farvann, oppnådd de første positive resutater, som over godt for den kjempefietfabrikk som i øpet av de to kommende år ska oppføres i Godthåb. De to kuttere fikk fornyig O tonn torsk, og dagen etter 5 tonn torsk med fytetrå på bankene utfor Godthåb. De 5 tonn svarer ti omtrent det dobbete av hva det dagig innbringes ti Sukkertoppen i høysesongen. I Grønand har en i noen tid diskutert muigheten av å hruke nye fiskemetoder i stedet for det aminneig benyttede inefiske. Det Grønandske Landsråd vedtok i fjm å stie garantikapita på kroner for sådant forsøksfiske. Dette ga anedning ti chartring av de to Skagenkuttere «SØren Nmdfisb og «Eva Nordfisk», hvis Skagensk,ippere er fagfok på fytetråfiskets område. Det kommende fiskerianegg i Godthåb får en tre ganger større kapasitet enn anegget i Sukkertoppen. Det er dessuten N~~~~ ETABL. 88 BERGEN TLF. 07 Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteer kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. I store utvidesesmuighete.r. Det ska bygges av et aksjeseskap med færøysk og så vidt muig privat dansk og grønandsk kapita. Panene er så angt komne at det i øpet av noen måneder bir utsendt tegningsinnbydese. Grønandske Hande bir aksjonær i seskapet, men det ska for øvrig være Økonomisk uavhengig. Mens prinsippet eers er at handeens mange store og små anegg i Grønand har fees produksjonsregnskap og fees underskudd, ska Godthåbanegget produsere og eksportere særskit, såedes at bant annet eventuet overskudd kan benyttes ti å gi bedre priser ti fiskerne. Dette kan i seg sev sette en de av den befokningskonsentrasjon i gang, som ønskes på Grønand, for at samfunn og produksjon ska kunne rasjonaiseres. Den nyfundandske provinsregjering kjøper færøysk, men norskbygget inebåt. IfØge «Canadian Fishennan» (juniutgaven) har provinsregjeringen på Newfoundand kjøpt den færøyske inebåten «Beinir», bygget i Norge i 957. Det er et ståfartøy på 7 fots engde overat og har 50 hk. diesemotor. «Beinir>> aster om ag 50 tonn satfisk og har dessuten fryserom for 5 tonn agn; kve i te eer annen fi.sc KjØperne vi benytte fartøyet i satfiskfangst om sommeren og ferskfiskfangst om vinteren. En venter seg neget av kvaiteten av den fisk, som vi bi produsert ombord i «Beinir», idet det er hensikten å fiske på færøyskjnorsk maner med bøgging (beeding) av.fan~sten evende ombord noe som bare har vært utfø.rt eksperimentet i nyfundandske fiskefartøyer. Sovjetsamvedet sier opp fiskeriavtaen med Storbritannia. «Fish Trades Gazette» oppyser 8. jui at den engeskrussiske fiskeriavtae, som tiater b'istiske tråere å drive fiske innti mi av and i visse områder av den.mssiske kyst ved Barentshavet, vi tre ut av kraft i mars neste år. Badet skriver videre: Avtaen trådte i kraft i mru'& 957 og hadde fem års Øpetid med en oppsigesesfrist på måneder. Den russiske opsigesesnote be overevert. mars i år. SkjØnt Russand offisiet hevder en mis grense, ha.r en forståesen av at andets regjering er viig ti å fravike bestemmeisen ti forde for Storbritannia, dersom forsag vedr. en ny avtae bir fremsatt. Betingesene antas å vie bi iknende de som Norge og Isand har innrømmet britiske fiskere. En tasmann for Utenriksd<:jpartementet oppyste nyig at Russand ikke hadde begrunnet oppsigesen nænnere. Den britiske ambassade i Moskva sto i forbindese med sovjetmyndighetene i sakens anedning og dipomatiske forhandinger vie sannsynigvis begynne om kort tid. Den Isandske tråerfåtes produksjon i 90. I fiskeritidsskriftet «Ægir» av. jui r. gis det bant annet en over&ikt over de isandske tråeres fangstrestutater i 90. I det føgende gis et utdrag av de viktigste oppysninger: Fangsten i 90 var pst. mindre enn i 959 og pst. mindre enn i 958. Føgende tabe viser fangstresutatene på de forskjeige fiskebanker: 5

7 Nr. 0, 7. jui 9 90 % 959 % a. Hjemmebanken b. ØstGrønandsbanken c. Vest Grønands banken d. N ewfoundandsbanken I at Som nænnere forkaring ti de nevnte ta heter det: «\'Ian må ikke bande sammen den andede fangst sik den omtaes her med tråernes fangst, sik de fremkommer i oppgaver fra Fiskeridirektoratet, som baserer sine ta på fisk som er søyd med hode. Her er f. eks. a uer veiet usøyd.» Føgende tabe viser hvike fiskesorter (angitt i tonn) tråerne fanget i 90. Sort. Torsk.... Hyse.... Sei Lange.. Og båange. Båange Brosme Steinbit Fekksteinbit.. Uer... Småkveite.... Storkveite.... Båkveite.... RØdspette... Mengde (tonn) Lomre Marefyndre Zeugopterus megastoma Sandfyndre.. 5. Skate Breifabb..... Hvitting Sid Uspesifisert.5.0 Og storkveite og båkveite. I at Lover og bestemmeser gitt medhod av ov. Fredningsbestemmeser for se og kappmyss. Ved kg. resousjon av 9. juni 9 er bestent: «medhod av og, jfr. i ov av. desenber 95 mn fangst av se bestennes: I. Det er forbudt for norske fartøyer son ska drive sefangst i Vesterisen å avgå fra Norge før. mars k norsk tid. Teegramadr. BRUGDE A LES UN D Teefon Omsetning av Brugdeaever og Brugdet:ran I. I de nordige farvann fbst for Kap Farve begrenset i Øst av en inje son går angs 0 østig engde (VesterisenDannarkstredet og Nordisen) er det forbudt å fange se og kappnyss før 0. mars k G.VI.T. og etter 5. mai k..00 G.VI.T. Østenfor 0 østig engde (Østisen) er det forbudt å fange se og kappmyss før. nars k G.\J.T. og etter 0. nai k..00 G. \II. T. I. Det er forbudt for norske fartøyer å foreta ner enn en fangsttur ti Vesterisen. Fiskeridepartenentet kan dispensere fra denne bestennese. Sik dispensasjon kan bare gis i de tifee da et fartøy på grunn av skade eer annen tvingende mnstendighet må forate fangstfetet uten å ha oppnådd tifredsstiende fangstresutat. IV. Ved Vesterisen forstås i disse bestenneser drivismnrådet utenfor ØstGrønands kyst nemn 77 o nordig bredde og en inje trukket fra Kapp Nord (Horn) på Isand rettvisende vest ti et punkt 8' nordig bredde og 0 vestig engde og herfra i en rett inje ti midt i Storfjordens munning (Grønand). V. Den som forsettig eer uaktsomt overtrer denne resousjon eer nedvirker herti, straffes overensstemmende ned i ovennevnte ov med bøter eer fengse innti nåneder. Uovig fanget se kan inndras ved don uten at straffesak behøver å være reist eer å kunne reises not noen. FartØy og fangstutstyr kan på samme måte inndras når rederen, skipsføreren eer fangstederen er straffskydig etter denne bestemnese. I stedet for fangst, fartøy eer utstyr kan deres verdi het eer devis inndras. VI. Denne resousjon trer i kraft straks og gjeder innti videre. Samtidig oppheves kg. resousjon av 7. februar 958.» Etter de nye fredningsbestenneser for se og kappmyss vi det ikke være anedning t~i å gi dispensasjon for somnerfangst i Dannarkstredet, jfr. pkt. I i kg. resousjon av 7. februar 958. Fredningsbestemmesene er for øvrig i samsvar ned de tidigere fredningsbestemneser. Etabert 909 BERGEN Teegr.adr Nagegaard Produksjon og eksport av Tørrfisk Satfisk Sid Rogn 55

8 Nr. 0, 7. jui 9 Utførseen av fisk og fiskeprodukter i mars 9 og januarmars 9 fordet på and Etter Statistisk Sentrabyrå månedsoppgaver Vare og and Fersk sid og brising Frankrike.... Storbrit. og N.Irand Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Andre and.... I at.... Fersk fisk eers Sverige.... BegiaLuxemburg.. Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... ØstTyskand.... Andre and.... I at.... Frossen sid og brising, unntatt fieter BegiaLuxemb..... Frankrike.... Poen.... Romania.... Storbrit. og N.Irand Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Østerrike.... Ghana.... Nigeria.... Andre and... I at... J Frossen fisk eers, unnt. fieter Sverige.... Frankrike.... Itaia.... Storbrit. og N.Irand Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Frosne fieter av fisk Finand.... Sverige.... Poen.... Storbrit. og N.Irand Sveits.... Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... Østerrike.... Israe.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Satet sid og brising Danmark.... Sverige.... Romania.... Mars Tonn I Januar~ mars Tonn Vare og and VestTyskand.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Satet fisk eers Itaia.... Storbrit. og N. Irand VestTyskand.... Jamaica.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Tørrfisk BegiaLuxemb..... Itaia.... Jugosavia.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand Ghana.... Kamerun.... K~mg?Leopovie.. Ntgerta.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Kippfisk Portuga.... Spania.... Port. VestAfrika.... Port. ØstAfrika.... Trinidad og Tobago Cuba.... Mexico.... U.S.A.... Argentina.... Brasi.... Venezuea.... Andre and.... I at.... Skadyr, ikke hermetiske Danmark.... Sverige.... BegiaLuxemb..... Nederand.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Andre and.... I at.... Medisintran Finand.... Frankrike.... Nederand.... Tsjekkosovakia.... Tyrkia.... VestTyskand.... Føderasjonen Maaya U.S.A.... Brasi.... Coombia.... Andre and.... I at.... Mars ~Januar~ T mars onn Tonn O o Vare og and Veterinærtran Danmark.... Sverige.... Itaia.... Nederand.... Sveits.... Østerrike.... Hong Kong.... Singapore.... Mexico.... Andre and.... I at.... Sid og fiskehermetikk Sverige.... BegiaLuxemb..... Eire.... Frankrike.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Ø~t~yskand.... Ntgerta.... SørAfrikaSambandet Irak.... Canada.... U.S.A.... AustraSambandet.. New Zeaand.... Andre and.... I at.... Skadyrhermetikk Sverige.... Frankrike.... Storbrit. og N.Irand SørAfrikaSambandet Canada.... U.S.A.... AustraSambandet... Andre and.... I at.... Sideme Danmark.... Sverige.... Begia Luxemburg.. Frankrike.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand Sveits.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Østerrike.... Andre and.... I at.... Annet me av kjøtt, fisk, krepsdyr og bøtdyr; gr akse Danmark.... Finand.... BegiaLuxemb..... Poen.... Sveits.... Tsjekkosovakia VestTyskand.... Østerrike.... Andre and... I at.... Mars ~Januar Tonn mars o Tonn O

9 VIeding fra Fiskeridirektoratets kontor for driftsøkonomiske undersøkeser. Nr. 0, 7. jui 9 FISKEFARTØYERS LØNNSOMHET I 959 Forts. fra forr. nr. SESONGRESUL TATER Regnskapsta for uike fiskerier. Det er ikke praktisk nuig å gi Tegnskapsta for hvert eneste av de fiskerier son fartøyene i utvaget detok i. 0nfanget av det statistiske materiaet setter en grense for hvor angt en kan gå i spesifisering. En ~har nåttet innskrenke seg ti å ta med de fiskerier son var noenunde fydig representert i materiaet. Det kan nevnes at en mottok fut brukbare sesongregnskajjer (oppgjørsskjenaer) fra 5 fartøyer utover de 5 son sendte inn brukbare årsregnskaper. At i at fikk en 8 sike tieggsoppgjør som er inkudert i tahnateriaet for sesongundersøkesene i tabeene 7. Av denne grunn bir det ikke fu korrespondanse meom taene i disse tabeene og de foregående tabeer. I tabeene 7 har en ikke tatt med regnskapsta for vintersidfisket og ofotfisket. Av tråfiske har en tatt med reketråing, sidetråing og tobistråing. Smn pekt på i kommentarene ti tabe hadde en stor de av fartøyene i årsundersøkesen vært på vintersidfiske og ofotfiske. Imidertid er de her nevnte fiskerier gjenstand for spesiee undersøkeser hvert år. Driftsresutatene for fisket i 959 er bitt pubisert i «Fiskets Gang» sik: Lofot fisket i nr., 90, vintersidfisket i nr. 9, 90, stortråerne i nr. 8, 90 og småtråerne i nr., 9. Kommentarer ti tabeene 7. At i at er det gjengitt regnskapsta for 0 uike fiskerier i tabeene. For enkete av disse Eiskeriene er det også spesifikasjon på uike redskapstyper, så smn not, garn, ine og juksa. VIateriaet er spittet opp i 5 grupper (IV) etter fartøyets størrese. Resutatet for et spesiet Eiskeri kan derfor finnes i mer enn en av ta heene derson det har vært drevet av såve større som mindre fartøyer. For å unngå en for sterk oppspitting av nateriaet har en ikke spesifisert regnskapstaene på sørnorske og nordnorske fartøyer. En sik geografisk gruppering har for øvrig i mange tjifeer nindre interesse når det gjeder behandingen av det enkete fiskeri. Hva angår inntektsfordeingen meom mannskap, redskap og fartøy vises ni de kommentarer som er gjort ti tabe. Den omregningsmetoden som be omtat der, er også nyttet for sesongregnskapene i tabeene 7. I undersøkesen er fartøyet vagt son statistisk enhet, det vi si de uike tastørreser er regnet ut i gjennmnsnitt pr. fartøy. I de tifeer to fartøyer har :fiisket sanmen, har en uteatt den deen av fangstinntekten, kostnader og mannskapsart som det fartøyet som ikke inngår i undersøkesen. Punkt i tabeene 7, beregnet ande av årskostnader) trenger kanskje nærmere forkaring: Før en kommer fram ti fartøyets driftsoverskott (punkt ), må en fra fartøyparten (punkt c) trekke sesongkostnadene (punkt ) og dessuten en de av årskostnadene, assuranse, vedikehod og avskrivninger på fartøyet. Når et fartøy har detatt i fere :fiiskerier (sesonger) i øpet av året, vi det være riktig å beaste det enke te fiske med en større eer mindre de av årskostnadene. Hviken fordeingsnøkke det vi være mest rineig å nytte ved en sik kostnadsfordeing, kan diskuteres. I denne undersøkesen er driftstide n nyttet. Størresen er enke å operere ned, og det er grunn ti å tro at denne metoden i de feste tifeer vi gi rimeige resutater. For hvert fiske har en derfor regnet ut en årskostnadsprosent som er identisk med den prosent av den totae driftstid som fartøyet har hatt på vedkmnmende fiske (jfr. punkt i tabeen). I forbindese med behandingen av årsresutatene foran, be det pekt på at en ikke kunne foreta beregning av redskapskostnadene for det enkete fiske. I tabeene 7 har en derfor bare gjengitt redskapens part av fangstinntektene, men ikke redskapskostnadene og ikke redskapens driftsoverskott. Bidet av de uike fiskeriers diftsforhod bir derfor ufustendig. 57

10 Nr. 0, 7. jui 9 Fartø)'gruppe I, 5059 fot: Beste resutater :. Småtråere..... Annet skreifiske, juksa (skreifiske utenom torskefiskeriene i Finnmark og ofotfisket)..... Vintersidfiske, garn..... Feit/småsidfiske, not Reketråing.... Ukeott ti fisker Fartøyets driftsoversk ; 70 Av saiie grunn har en vært avskåret fra å beregne ønnsevnen for de enkete fiskerier. hiidertid vi de brutto og nettota SOi en er konmet frai ti i tabeene, g~i et visst inntrykk av ønnsomheten i de uike fiskerier. Ved å saimenhode visse hovedstørreser SOi driftsinntekter (), fartøyets driftsoverskott ( ), sesongott pr. fisker () i. v., og se dei i reasjon ti driftstid og anta iannsukeverk, vi iafa de beste og de dårigste virksmiheter skie seg ut noenunde kart. Vanskeigere kan det være å vurdere de virksmiheter SOi igger iieori disse to hovedgrupper. Dårigste resutater: 7. Kva/brugdefangst Vårtorskefiske i Finnmark, ine Seifiske, garn Vinterfiske i Finnmark, ine..... Størjefiske.... Farø)'gruppe I, 079 fot. Beste resutater:. Småtråere..... Sidetråing..... Brising/småsidfiske..... Tobistråing Linefiske ved Isand..... Piggbåfiske.... Dårigste resutater: 9. Vinterfiske i Finnmark, ine.... O. Størjefiske..... Håbrannfiske..... Seifiske, garn..... Lofotfiske, juksa.... Fartø)'gntpjJe I, 8099 jo. Beste resutater :. Sidetråing..... Småtråere..... Lofotfiske, ine.... Dårigste resutater:. Feit/småsidfiske, not Loddefiske Vintersidfiske, not.... Fartø) grujjjje IV/ V, 00 fot og over. Beste resutater :. Fabrikksidfiske, v/isanc, not..... Isandssidfiske, garn..... S tortråere..... Linefiske ved VestGrønand.... Dårigste resutater: 5. Loddefiske..... Tobistråing Feit/småsidfiske, not Vintersid, not De uike fiskeriers ønnsomhet i 959. Nedenfor vi en betrakte hver fartøygruppe (st~rresesgruppe) for seg, og betegne de forskjeige fiskerier (sesonger) som gode) middes og dårige måt etter det criftsoverskott fartøyet oppnådde og etter størresen på ukeotten ti fiskerne. Fiskeriene ied de beste og dårigste resutater er gjengitt i teksttabeen nedenfor. For å gjøre bidet så fustendig SOi iuig, har en i tabe gjengitt noen regnskapsta hentet fra spesiaundersøkesene for vintersidfisket, ofotfisket og fisket med stortråere og småtråere. Ta ene gjeder driftsåret 959. Tar en for seg de minste fartøyene, 5059 fot, Finner en at de fiskerier SOi ga best resutater, skaffet fiskerne en ukeott varierende fra kr. 90 ti kr. 9 i gjennomsnitt, mens driftsresutatet ti fartøyet varierte meom underskott på om ag kr..000 og overskott på om ag kr De beste fiskeriene var tråfiske, «annet skreifiske» (skreifiske utenom torskefiskeriene i Finnmark og ofotfisket), vintersidfiske med garn og feit og småsidfiske. De dårigste fiskeriene var størjefiske, torskefiskeriene i Finniark, seifiske med garn og kva/ brugdefangst. Ukeotten varierte fra kr. 87 ti kr. 9 i de uike fiskerier, mens driftsunderskottet ti fartøyet jaint over å på kr SmiienJikner en sesongresutatene i 958 og 959, finner en i begge år småtråing og «annet skreifiske» bant de beste fiskerier. Bant de dårigste finner en i begge år seifiske ied garn, størjefiske og kvabrugdefangst. I ae de årene gikk Siåtråing og med unntakese av 958 vintersidfiske ied garn igjen bant de beste resuhater, mens størjefiske befant seg bant de dårigste. Går en over ti fartøyene i størresen 079 fot, finner en at de beste fiskeriene ga ukeotjter ti fisker på kr. 7 i gjennomsnitt, iens far 58

11 Nr. 0, 7. jui 9 Tabe. HOVEDTALL FRA SPESIALUNDERSØKELSENE 959. Gjennomsnitt jjr. fartø). Driftstid, dager Fartøy Fangst Driftsoverskott ti Ukeott størrese, inntekt pr. fisker redsk. fot kr. kr. kr. kr. kr. Vintersidf., snurp. under 00 f over 00 fot garn. 5 fartøy rederi Lofotfiske, garn o o e o e ine juksa o 00 5 Små tråerne under 50 br. t Stortråerne (over 00 br. t.) På vårtorskefisket i Finnmark. Heårsdrevne. Driftstiden som igger ti grunn for ukeottberegningen er uker i sjøen puss 7 uker ved and. Tråfiske i Finnmark og ved Bjørnøya. tøyets driftsoverskott ned ett unntak varierte fra kr..000 ti kr For denne fartøygruppes vedkmnnende var det tråing, brising og småsidfiske, inefiske ved Isand og pigghåfiske smn ga de beste driftsresutater. De sørnorske fartøyene hadde ti des angt større detaking i disse fiskerier enn de nordnorske. De dårigste fiskeriene ofotfiske, seifiske (garn), håbrannfiske, størjefiske og vinterfiske i Finnmark ga ukeotter fra kr. 5 ti kr. 0. Driftsresutatet for fartøyet varierte nemn underskott på kr ti overskott på kr..00. Sammenikner en sesongresutatene i 959 ned 958, finner en at tråfiske og pigghåfiske g ikk igjen bant de beste fiskerier begge årene, og at håbrannfiske og størjefiske i begge årene var bant de dårigste. I ae de fire årene gikk tråfiske igjen bant de beste fiskerier og størjefiske bant de dårigste. Av de fiskerier som fartøyene i størresen 8099 fot hadde drevet og smn det er gitt regnskapsta for i tabe, var det bare tråfiske og ofotfiske ned ine smn ga reativt høye ukeotter. Ukeotten varierte her fra kr. 0 ti kr. O, nens resuhatet for fartøyet på disse fiskeriene varierte så sterzit smn fra underskott på kr. 90 ti overskott på kr De øvrige fiskerier, smn feit og snåsidfiske, oddefiske og snurpenotfiske på vintersida ga mindre bra resutater med ukeotter varierende fra kr. 9 ti kr. 5, og for de to førstnevnte fiskeriers vedkommende, drietsoverskott ti fartøyet på nemn kr..000 og kr Vintersidfisket med snurpenot ga et betydeig driftsunderskott. I 958 var isandssidfisket med garn det beste fisket, og vintersidfisket ned not det dårigste for denne fartøygruppen. For de aer største fartøyenes vedkmnmende (gruppe IV og V) har en ikke oppgave over fartøyenes driftsoverskott. Likeve skier sidefisket ved Isand, stortråing og inefiske ved VestGrønand seg kart ut som de beste fiskerier. Ukeotten varierte fra kr. ti kr. 89 i gjennomsnitt. Disse fiskerier, bortsett fra tråfiske, var også bant de beste i 958. Bant de dårigste fiskeriene både i 958 og i 959 var feit og snåsidfisket og vintersidfisket ned not. På de dårigste fiskeriene i 959 varierte ukeo.tten fra kr. ti kr. 95. Dersmn en betrakter ae fen fartøygrupper under ett og trekker ut f. eks. de O fiskerier smn ga størst ukeott ti fisker, får en føgende oppstiing: Som en ser var det fartøyene i gru p pene I og I størresen 0 00 fot som ga de største ukeottene ti fiskerne. Ukeott Fartøyti fisker gruppe. Småtråere.... I. Side tråing I. Side tråing I. Småtråere I 5. Fabrikksidfiske, vjsand, not rv;v. Isandssidfiske, garn IV/V 7. Tobistråing I 8. Stortråere IV/V 9. Linefiske ved Isand I 0. Linefiske ved VestGrønand.... IV/V 59

12 Nr. 0, 7. jui 9 Fiskerott jjr. år jjå heårsdrevne fartø)'er SørNorge: Gr. I, 5059 fot Gr. I, 079 fot Gr. I, 8099 fot Gr. IV og V, 00fot og ov NordNorge : Gr. I, 5059 fot Gr. I, 079 fot Gr. I, 8099 fot Gr. IV 009 fot Ti sutt ska en beierke at størresen uheott pr. fisker) uhorrigert (punkt 7 i tabeene 7) SOi er Oitat i dette kapitet ikke kan sanmeniknes direkte ned fisherott jjr. uke i tabe O. Driftstiden er nemig ikke regnet ut på saine iåte i de to tifeer. Ved utregningen av størresen,i tabe O tok en omsyn ti den tid SOi vanigvis iedgår utenom seve fisket, det vi si tid ti utrustning, avsutning, reparasjon på fartøy og redskap o.. En tisvarnde korreksjon kan en ikke foreta på driftstiden for de enket fiskerier. Dette fører ti at ukeotten pr. fisker i tabeene 7 vi igge for høyt SOi uttrykk for arbeidsvederaget pr. tidsenhet når hensyn tas ti hee den tid SOi er iedgått ti virksomheten. Derfor igger, som en ser, også ukeottene i tabeene 7 gjennmigående over ukeotten i tabe O. Nettopp på grunn av at den tid son vanigvis iedgår utenom seve fisket ikke er med i beregningen egner ukeotten pr. fisker,i tabeene 7 seg bedre ti sammenikning de uike fiskerier og fartøygrupper imeon, enn ti å uttrykke det absoutte nivå arbeidsvederaget å på i de uike fiskerier. Hoveddata for fartøyer i størresen 0SO fot. Smi nevnt i innedningen fikk en på friviig basis i 959 innsendt noen kmipette regnskaper for fartøyer i størresen 050 fot. Det kmi inn regnskaper fra 8 sørnorske og nordnorske fartøyer. For SørNorge er dette 0, prosent, og for NordNorge prosent av det samete anta fartøyer i denne størresen. Representasjonen er såedes ytterst svak og en iå derfor ikke egge for ieget i taene. En har funnet å kunne oppgi føgende gjennon sni tts ta: Fartøyets størrese i fot.. Fartøyets driftstid i at, dager Anta iann på fartøyet.. Driftsinntekten i at.. Rederiets regnska psnessige SørNorge 5, driftsoverskott Fiskerott pr. år NordNorge 5, I rederiets regnskapsmessige driftsovetshott inngår på saiie iåte SOi for fartøyene over 50 fot nettoinntekten av den redskap SOi var eid av rederiet og derfor inngikk i rederiets regnskap. På de sørnorske fartøyene var mesteparten av redskapene eid av rederiet, iens nannskapet eide størstedeen på de nordnorske fartøyene. Størresen fisherott jjt. år er på sanue iåte SOi for fartøyene over 50 fot definert som den ott fiskeren vie ha fått som arbeidsvederag om han hadde vært med på Saitige fiskerier fartøyet detok i dette året. I størresen inngår ikke eventue redskapsgodtgjørese. De viktigste fiskerier for de sørnorske fartøyene var tråfiske, vintersidfiske og makrefiske. For de nordnorske fartøyene var det ofotfiske, seifiske og vårtorskefiske i Finniark. Hee 7 av de nordnorske fartøyene var registrert i Nordand fyke. Lønnsmihetsundersøkesen for fiskefartøyer over 50 fot for 959 faer i to hoveddeer. Første de omfatter en undersøkese av fiskefartøyers årsresutater. Annen de er en undersøkese av uike sesongers (fiskeriers) ønnsmihet. Dessuten har en tatt med noen hoveddata for tisaiien 0 fartøyer i størresen 050 fot. Undersøkesen av årsresutatene bygger på årsregnskaper og sesongregnskaper for 5 fartøyer i størresen 509 fot, eer prosent av ae fiskefartøyer i denne størrese. Son grunnag for.sesong 50 SAMMENDRAG undersøhesene er det trukket inn en rekke sesongoppgjør for en de fartøyer i tiegg ti de nevnt 5. Regnskapsmateriaet er gruppert etter fartøyenes størrese og hjemsted (SørNorge og NordNorge). I noen utstrekning er de heårsdrevne og de ikkeheårsdrevne fartøyene behandet hver for seg i undexsøkesen. Når ikke annet er sagt gjeder de ta SOi gjengis nedenfor gjennomsnittet for saitige fartøyer, såve heårsdrevne SOi ikkeheårsdrevne. Generet sett var 959 et bra år i fisket. VIens

13 Nr. 0, 7. jui 9 totaverdien av at norsk sjøfiske i 95, son var et toppår, beøp seg ti 7 miioner kroner, gikk den ned ti 7 miioner kroner i 957, ytter,igere ned ti 58 niioner kroner i 958, nen steg i 959 ti 7 niioner kroner. 959 var verdimessig sett et toppår for gruppene «Torsk ned biprodukter» og «Annet». Gruppen «Sid og brising» å både kvantunnessig og verdinessig forhodsvis avt. Innenfor denne gruppen var det vintersida og ti des feitsida og fjordsida smn sviktet. Det dårige vintersidfisket rannet først og fremst de større fartøyene snurperne. De nindre fartøyene garn båtene karte seg bedre. Inntektsøkningen i fisket i 959 kom hovedsakeig de nindre sørnorske og større nordnorske fartøyer ti gode. Gjennomsnittsinntekten for de sørnorske fartøyene under 80 fot å såedes 050 prosent høyere i 959 enn året før. For de øvrige sørnorske fartøyene var de tisvarende p rosen t:ta fra 5 ti. Gjennmnsnittsinntektene.i de nordnorske fartøygruppene var fra ti prosent høyere enn i 958. De gjennmnsnittige driftsinntektene i 959 varierte på de sørnorske fartøyene fra on ag kr for fartøyene i størresen 5059 fot ti om ag kr for fartøyene i størresen 009 fot. De nordnorske fartøyene hadde årsinntekter varierende fra mn ag kr ti 0 ag kr for fartøyer i tisvarende størrese. De aer største sørnorske fartøyene over 0 fot hadde en gjennmnsnittig årsinntekt på 0 ag kr Nordnorske fartøyer i denne størresen var ikke representert i undersøkesen. Inntektsspredningen var meget stor, sev innenfor en og sanne størresesgruppe, og særig for de største fartøyene. For de inste fartøyenes vedk0ende (5059 fot), å driftsinntektene innenfor området kroner, en ed den angt største hyppighet innenfor intervaet kroner. Den store inntektssprecningen går igjen fra år ti år og er for så vidt et hovedtrekk i norsk fiske. Fangstresutatene avviker eget fra fartøy ti fartøy ikke bare i den enkete sesong, men også sett på årsbasis. Det er også verd å erke at inntektsspredningen var størst bant de heårsdrevne fartøyene. Av driftsinntektene fikk nannskapet 0 ag prosent inkusive faste hyrer og ekstraotter. Redskapen fikk 0 ag prosent, og fartøyet resten. De totae gjenn0snittige driftskostnader i Øpet av året varierte på de sørnorske fartøyene fra om ag kr på de inste ti 0n ag kr på fartøyene ne0 00 og 9 fot. Tisvarende ta for de nordnorske fartøyene var henhodsvis kr og kr Det var særig sesongkostnadene og derav postene agn og drivstoff som å høyt på de nordnorske fartøyene. For de sørnorske fartøyene over 0 fot, var de totae driftskostnadene 0 ag 00'.000 i gjennomsnitt pr. fartøy. Av de totae driftskostnadene utgjorde sesonghostnadene 0 ag 070 prosent. Den største enketpost var her drivstoffene som i gjenn0nsnitt pr. fartøy varierte fra kr på fartøyene neom 50 og 59 fot, ti kr på fartøyene i størresen 009 fot (de høyeste taene gjeder de nordnorske fartøyene). Arskostnadene assuranse, vedikehod og avskrivning på fartøyet beøp seg ti om ag 00 prosent av de totae driftskostnadene. De totae driftskostnadene viste noe stigning fra 958 ti 959 på de største fartøyene. På de øvrige fartøyene var driftskostnadene om ag de samme. Den inntekts og kostnadsutviking s0 en hadde fra 958 ti 959 førte ti at Ønnsevnen i samtige fartøygrupper steg. Stigningen var reativt sett størst på de sørnorske fartøyene under 00 fot, og minst på de nordnorske fartøyene i størresen 5059 fot, og de sørnorske i størresen 009 fot. Lønnsevnen, det vi si driftsinntekten minus ae driftskostnader og rente på kapita, varierte på de sørnorske fartøyene ne0 gjennomsnittig kr..000 på de inste fartøyene og kr på de største. På de nordnorske fartøyene varierte ønnsevnen neon kr og kr i gjen 0snitt. LØnnsevnen jjr. mannsukeverk steg ikeedes fra året før. Den varierte i 959 for de sørnorske fartøyene fra gjenn0snittig kr. 8 på fartøyene fra 009 fot ti kr. 8 på de største. På fartøyene under 00 fot varierte gjenn0nsnittet meom kr. og kr.. På de nordnorske fartøyene var variasjonene indre, fra kr. 7 på de minste ti kr. på fartøyene i størresen 009 fot. En fant i 959 ingen utpreget stigning i ønnsevnen pr. mannsukeverk ed stigende fartøystørrese sik en har funnet det i de feste tidigere år. Den årsott s0 fiskerne oppnådde på de heårsdrevne fartøyene i 959, var for ae grupper høyere enn i 957 og 958. For de sørnorske fartøyene under 80 fot og for de nordnorske under 0 fot, var den endog høyere enn i 95. Fiskerotten pr. år varierte i 959 fra gjennomsnittig 5

14 Nr. 0, 7. ju9 kr på de ninste ti kr på de største. Utregnet pr.. uke varierte fiskerotten på de heårsdrevne fartøyene fra gjennomsnittig kr på de minste ti om ag kr. 75 på de største. De fartøyer som ikke var i virksomhet hee året, ga smn en kunne vente betydeig avere inntekt ti nannskapet enn de heårsdrevne fartøyene. Forrentningen) eet vi si driftsinntektene ninus ae driftskostnader ti fartøy og redskap og vederag ti arbeidet (mannskapet), var i 959 bedre enn i 958 for santige grupper, unntatt de sørnorske fartøyene i størresen 009 fot. Bedringen fra 958 innen de uike grupper var en parae ti stigningen i driftsinntektene. Sev om 959 viste en avgjort bedring, hadde ikeve av fartøygruppene de sørnorske over 80 fot og de nordnorske over 00 fot negativ forrentning. Den negative. forrentning var for av gruppene fra 5 prosent og for en gruppe de sørnorske i størresen 00 9 fot hee prosent. Den positive forrentning varierte meom og 7 prosent, ned størst forrentning for de ninste fartøyene. Både fartøygjed og redskapsgjed å gjennmngående høyere på de nordnorske enn på de sørnorske fartøyene. Det sanne gjadt gjedsprosenten. Dessuten var gjedsprosenten betydeig støne på de store fartøyene enn på de små. Driftsresutatene på de 0 uike fiskerier son er spesifisert i 959undersøkesene var noe ujanne. V e havparten av detn ga større eer nindre driftsoverskott ti fartøyet og forhodsvis bra otter ti nannskapet. De øvrige fiskerier ga større eer nindre driftsunderskott og ti des ite vederag ti arbeidet. 5

15 Nr. 0, 7. jui 9 Tabe. HOVEDRESULTATER FOR ULIKE FISKERIER 959. Størresesgruppe I (5059fot). Gjennomsnittpr.fartøy. Feit og Brisingsmåsid og små Seifiske fiske sidfiske Størje fiske Makre Not Not Not Garn Not Garn Harp Fangstmengde, tonn ' Driftsinntekter... kr Fordet ti: a. Mannskap b. Redskap c. Fartøy Fartøyets sesongkostnader i at Herav: Drivstoff Agn... Is, sat, embaasje Leid arbeidshjep. Teefon, etc. t O Annet Beregnet ande av fartøyets totae årskostnader i prosent Beregnet ande av fartøyets totae årskostnader i kroner Fartøyets driftsoverskott ( c : : )... kr Mannskapsinntekter i at... kr Herav hyrer og ekstraotter O. Sesongott pr. fisker Ukeott pr. fisker ukorrigert An ta mann i at... 9, 8,0 7,9 7, 8.8,0,5 Herav antaotttakere... 8,8 8,0 7,8 7, 8,8,0,5 9. Fartøyets driftstid, dager Fartøyets størrese, fot Fartøyets maskinstyrke, HK Anta fartøyer som er med i undersøkesen... gj w 9 7 SPREDNINGS Y ALL A. Driftsinntekter (000 kroner):... Anta fartøyer... '.. Under B. Ukeott pr. fisker, (kroner): Under ' og over.... Regnet ut pr. driftsuke på seve fiske, uten korreksjon for tiden ti utrustning, avsutniug, reparasjon på fartøy og redskap o.. 5