Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar des Fiskesort. Skrei

Transkript

1 FISKETS GANG Utgift av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang>) tiatt. 7. årg. Bergen, Torsdag. januar 96 Nr. Abonnement: kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor «Fiskets Gang»s teefon Postgiro nr Teegramadresse: «Fiskenytt». Fiskerioversikt for uken som endte. desember 960 Som vanig meom ju og nyttår var detagesen i fiskeriene innskrenket i uken som endte. desember. Værforhodene var overveiende bra med devis unntakese for Vestandet. Litt fisk be det tatt angs hee kysten, mens sidefiske bare be drevet i NordNorge. Fisk m.v. utenom sid og brising. Finnmark: I øpet av to uker er det oppfisket 690 tonn mesteparten i uken ti. desembet. Partiet fordeer seg såedes: Torsk,7 tonn, hyse 669, tonn, sei 6, tonn (inkuderer ettermed. for engre tid fra et distrikt), brosme 9 tonn, kveite 98,9 tonn (også ettermed.), fyndre, tonn, steinbit 8, tonn, uer 6, tonn, båkveite, tonn. Troms: Det oppyses at ukens fiskeparti utgjorde, tonn mot 7,8 tonn uken før. Det be innbrakt 9 tonn torsk, 0,8 tonn sei,, tonn brosme, 8,8 tonn hyse,, tonn kveite, tonn båkveite, 0,8 tonn fyndre, tonn uer, 0,6 tonn steinbit og 0, tonn reker. Vesteråen: Bø meder at ukens seifangst be tonn og at utsiktene frendees er usikre. Været var bra. Det var ikke nevneverdige forekomster av skrei. Andenes: Uketiførseen var 98,7 tonn, hvorav 78, tonn sei. Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar. des. 960 Fiskesort Skrei Loddetorsk.. Annen torsk Hyse Sei... '. Brosme... Kveite... Båkveite.. Fyndre... Uer... Steinbit... Reker... I at pr. /9 Anvendt ti Mengde Ising og' 'Fiskeme f. Sating Henging H~~e og rysmg dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn i = I 69 Lever 96 6 h. Damptran 0 h, rogn h, hvorav 989 h satet, 7 h fersk. Tran 6 h, rogn 66 h, hvorav 9 h satet, 7 h fersk. Rotskjær 9 tonn. Rotskjær 700 tonn. 6 Rotskjær 66 tonn. 7 Tran h. Levendefisk: Det har ikke foregått transport av evende fisk fra Levendefiskagets distrikt i uken. Bergen mottok fra Sogn og Fjordane tonn ev. snåsei og fra Hordaand tonn torsk og tonn pae. viøre og Romsda: Sunnnøre og Romsda neder at noen garnbåter forsøkte seg etter seien neom ju og nyttår. Det be tatt fangster oppti 6 tonn. Eers var det itt kvikkere med torskefisket.

2 Nr.,. januar 96 Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar. des. 960 Fiskesort Skrei 0 Annen torsk Sei Brosme.... Hyse.... Kveite.... Båkveite.. Fyndre.... Uer.... Steinbit.... Anvendt ti Meng,, de Ising og Sa Henging\ frysing ting tonn tonn! tonn tonn Størje Pigghå.... Annen Hermetikk tonn Reker I at jo 8r 0_0 : 7_:0987,.:/6 Tran 98 h. Rogn 969 h, herav satet 606 h, fersk 6 h. Ukefangsten be 0,8 tonn, hvorav 8, tonn torsk,, tonn sei, 0,6 tonn yr og 9, tonn hyse. Etter nyttår var det fu utseiing for seigarnfåten. Sogn og Fjo?"dane: Det oppyses at det var en dags utseiing med vendereise. Bare en båt vatnet noen stamper ine og trakk 00 kg hå. Hordaand: Ukefangsten be tonn ev. torsk og tonn ev. pae, samt tonn død yr og torsk og tonn pae. Av reker 00 kg. Rogaand: Ukens fiskeparti var på 0 tonn, hvorav 8 tonn evende fise Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar. desember 960. Mengde Ising Anvendt ti Fiskesort Sa Hen~ Her~Fi keme \og_fry me og smg tmg gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... ' Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite..., Rødspette... i Marefyndre... Å Uer Steinbit... Skate og rokke Håbrann Pigghå Makrestørje.. Annen fisk Hummer Reker Krabbe Herav: ~ I at Nordmøre Sunnmøre og Romsda Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag, Håbrandfiskernes Sasag og Sagsstyret for størjeomsetningen. Omfatter også fisk fra fierne farvann Satfisk er om egnet ti søyd hodekapet vekt ved å øke satfiskvekten med 7 / 0 Lever 8 69 h. Av dette tonn satfisk ;): 7 9 tonn råfisk. ' Tran 60 h, rogn 6 h. hvorav 68 h satet, h ti hermetikk og h fersk. Gjeder fra / 8 Av dette 0 77 tonn satfisk ;); 8 tonn råfisk. 0 / uke. Skagerakkysten: Det be innbrakt tonn fisk. Osofjorden: Fjordfisk mottok tonn fisk i siste Håbrann: Det be anmedt tonn håbrann uken. Skad')'r: Av hummer hadde Skagerakkysten tonn og Rogaand, tonn. Av reker hadde Osofjorden tonn kokte og, tonn rå, Skagerakkysten tonn kokte og tonn rå, Hordaand 00 kg reker, Troms 0, tonn. Sid og brising. Feitsid og småsidfisket: En de okae bruk tok fatt med fisket igjen meom ju og nyttår i Nord Norge, hvor ukefangsten be 8 0 h. Det be fisket 800 h i Finnmark, nemig på Laksefjord 0, Snefjord 80, Samuessundet 600, Vargsundet 00, Øksfjord 80 og Bergsfjord i Loppa 00 h. Troms hadde 80 h, hvorav på Nordreisa 000, Lyngen 90, Ersfjord, Hiesøy 000 og Kvefjord 00 h. I Nordand be det fisket 000 h på Sortandssundet. Sør for Sortand var det ingen virksomhet på de vanige områder for småsidfiske.

3 Nr.,. januar 96 Fjordsid: Herav hadde Fjordfisk (Osofjorden) tonn. Tråfisket: Det var ingen ordinær drift. Summary.: The operations during the week ending December st were imited owing to the hoidays. The catches indicate) howevet) promising prospects for the fishing off Finnmark a:nd Troms regarding groundfish as we as herring. Lover og bestemmeser gitt i medhod av ov. Lov om Statens Fiskarbank. Ved ov av 7. juni 960 er det foretatt en de endringer i ov 0 Statens Fiskarbank av. apri 98. V ed disse ovendringer vi det bi anedning for banken ti på visse vi kår å yte driftsån ti anskaffese av fiskeredskaper og annen utrustning ti fiske og fangst. tredobing av sin fåte og at det ikke var så neget fisk i Kvitsjøen enger som det brukte å være. «Jeg tror vi må tenke meget avorig over probemet», sa han. «Jeg er interessert i de rette konserverings titak fra ae nasjoners side, og vi rette meg etter dem.» Han var ikke interessert i sike titak av hensyn ti noen spesie nasjon, hvis må var å fange mest muig og sippe det Øs på markedet, men på rent fornuftig grunnag må det være interesse for ren og sand konservering. Mr. Beverton tate om den historiske bakgrunn for fm skjeige internasjonae organisasjoner for reguering av fiskeriene, hva de hadde oppnådd hitti og utsiktene for fremtiden. Han nevnte Pacific Haibut Convention of 9 og ga uttrykk for at dette var det eneste fiskeri, hvor reguering faktisk hadde fått \'esentig virkning. I forbindese med de arktiske fiskerier, som bir drevet temmeig hår:dt med bruk av overveiende av en y tommers maske, påpekte Mr. Beverton, at dersom ae and i de 0 siste år hadde brukt en ; toms maske, vie de ha Økt avkastningen med 7 ps,t. eer tons om året. Faktisk vie de engeske ha fått itt mer og russerne itt mindre på grunn av forskjeen meom fiskestørresen de tar, men det vie vært gjennomsnittet for ae and. (Fishing News 9. desember). Portugas torskefiskerier. Utbyttet av dette års kampanje i fjerne farvann antas å bi b:::dre enn den var i fjor, men av mindre omfang enn i 97 og 98. Ci,ka 60 proent av fisken er av bedre størres er Ved kg. resousjon av. desember 960 er det i medhod av endringsoven bestemt at denne ska tre i kraft fra. januar 96. Mr. Tom Boyd uttaer seg om fiskebestandenes bevaring. «Enten De iker det eer ikke, er jeg overbevist om at fiskeribevarende foranstatninger konnner ti å spie en fremtrendende roe i vårt fremtidige iv», uttate Mr. Tom Boyd, som er formann i Hu Fishing Vesse Owners' Association (og også fremtredende medem av B.T.F.), ti en større forsaming siste uke, da han presiderte ved en foreesning gitt av :Mr. R. ]. Beverton fra staben ti Fisheries Laboratory, Lowestoft i forbindese med Buckand Foundation. Mr. Boyd uttate at russerne var i gang med fordobing og N. ANTHONISEN & CO. ETABL. 868 BERGEN TLF. 07 Kjøper av tørrfisk, satfisk, saitrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. FRAM IKKE BARE KJETTING MEN FRAM KVALITET Afs KJÆTTINGFABRIKEN OSLO OG HELLE PR. KRAGERØ

4 Nr.,. januar 96 enn i fjor. Ae portugisiske skonnerter i taet er nå hjemkomne ti PD<rtuga og fangstutbyttet ska igge 0 pst, over fjorårets. Det er ennå ca. tråere på Newfoundandshankene, og det oppyses, at de fisker godt. Ved siden av den kippfisk Portuga har innkjøpt fra Norge sies det å være forhandinger i gang med Newfoundand og Labrador om supperende innkjøp. Det vestsvenske sidefiske i Nordsjøen 960. «Svenska Vastkustfiskaren» nr. (. desember) innehoder føgende beretning om forøpne års svenske sidefiske i Nordsjøen: Vanigvis peier det være en markert grense meom de forskjeige sidesesongene i NordsjØen. VinteTsesongen avsuttes i sutten av mars eer begynnesen av apri, mens sommersesongen vanig innedes i de første dager av jui. I 960 vat det imidettid adri virkeig stopp i sidefisket, Ti angt frem i mai fisket svenskene sid i de nordige deer av NordsjØen, bant annet på Tampen og Vikingbanken og i de første dagene av juni tok om ag 0 tråere fra midtre og søre Bohusen opp sidefisket på FJ.aden og Bressay. Fangstene be også ganske gode, nen dessverre var det vanskeig å avsette den tidigfangete siden, og såve i VestTyskand som i Danmark og SveTige var ptisene katas:'ofat ave. Den dårige avsetningen under den aer varmeste årstid gjorde at fiskerne mann og mann imeom diskuterte muigheten av helt å stoppe sidefisket i NordjØen en viss tid. Noe forsag i den retning be imidertid ikke fremsatt ti Centraforbundet. IfØge de midertidige oppgaver som er kommet oss i hende fra de uike everingssteder, ser det ut ti at sommerens og høstens sidefiske i NordsjØen skue bi det beste de svenske fiskerne har ha;tt og at det vi overgå fjorårets med nærmere I kasser. En må imidertid da ta med i beægningen at antaet av detakende båter i år var 9 mot 6 året føt. NordsjØsiden har i 960 vært uvanig storfaen og det er sannsynig at det er den ungsid som høsten 98 fd<rekom ganske rikeig i Nordsjøens sydostige deer som hovedsakeig har gitt,grunnag for årets fiske. (Vi er imidertid ikke het sikre på at bioogene deer egmannens oppfatning hermed). Sev om såedes den over:veiende deen av den svenske nordsjøfåten i 960 tok bra fangster må imidertid sidetigangen i sin hehet anses som mindre tifredsstiende, og betegnende for situasjonen er at fisket på de eers så gode fangstfetene i østre Nordsjøen i år har vært av itet omfang, Ganske sikkert be det i et par uker i august tatt gode fyte~råfangster ved Egersund, men i hovedsaken har fisket funnet ste fra nordvestre Faden opp mot Bressay og Forty Mie Ground. Først i sutten av oktober tibakeførtes fisket ti Marspiken og Patch. De ange avstandene ti fiskepassene har bevirket at bare de største båtene har kunnet deta der med fremgang. En de av de mindre og middestore båtene, som tidigere å:r utrustet seg for sidefiske i Nordsjøen, har for tiden enten gått over ti reketråing dette er tifeet med båter fra Kungshamndistriktet eer søkt siden i indre Sk,agerak og Kattegat. Når det gjeder saget har det vesttyske marked i år Yært mer titrekkende enn noensinne, og i tiden. juni. oktober har det i Cuxhaven, Hamburg og Bremerhaven væ:t foretatt ikke mindre enn 9 svenske direkte everinger mot 9 året før. Antaet everte kasser disse måneder vær i år 0 mot 06 6 året før. I Storbritannia har svenske båter i høst evert tisammen 7 0 kasser mot 60 eve~inger og kasser i 99. Ved vurdering av de svenske everingene i Danmark kan en på grunn av rapportenes utforming ikke hode nordsjøsid og annen sid atskit, men beregningsvis ha:r de svenske everingene minket med om a,g j sammeniknet med samme periode i 99. Nevnte år var imidertid everansene i Danmark av uvanig stort omfang. I 99 everte svenske fiskere i månedene jui, august, september og oktober i rundt ta kasser nordsjøsrid i danske havner, men i 960 be det i samme tidsrom ansagsvis evert ks. I 960 foretok sjøsatere turer og førte tiands i at 8 9 tnr. satsid. HØsten 99 satet båter i at 6 tnr. Om vi på grunnag av foranstående ta skue våge oss på en beregning av sommerens og høstens svenske sidefiske i Nordsjøen, vi denne se såedes ut: Leveranser i Sverige 7 78 kasser (her er den sjøsatedc sid omregnet ti kasser), Danmark ks. og øvrige utand ks. i at ks. eer næmnere ks. mer enn i fjor. NORSK MARCON KOM PA NI A.S Fisk ti VestTyskand Vi påtar oss hurtige bitransporter fra Hirtshas ti Hamburg, Lubeck, Kie, Bremerhaven, og Cuxhaven. og står som sedvanig gjerne ti tjeneste med ae oppysninger om frakter, omkostninger, transporttider etc. Med vennig hisen NISSEN & PETERSEN Ajs Internationae Fisketransporter og Isværk PADBORG Tf. Padborg Teex Padborg 9 Teegr. NIP Padborg

5 Nr.,. januar 96 Det bemerkesesverdige består i <Lt svenske tråere såedes har hatt forhodsvis bra sidefiske i NordsjØen samtidig smn b. annet briter, tyskere og russere rapporterer sterkt minkende fangster derfra. Disse nasjoner har også fremagt avmige advarser om at sidebestanden i NordsjØen beskattes for hårdt, og har diskutert forkjeige fredningsforsag. Det er tydeig at svenske fiskeredsk<lper og svenske fangstmetoder står seg godt i den internasjonae konkurransen, og dette ti tross for at de feste konkurrm~ende nas~oner har betydeig større materiee resurser enn svenske å sette inn i fisket. Nedenfor føger en oppstiing som viser utby~ttet i repektive fersk og satet n0~dsjøsid av det svenske nordsjøfisket i årene 9960 i tidsrommet. jui. oktober: År Ant. båter Ant. turer kg ks. 90 kg tnr Svensk tibakebikk på 960. På ederpass i «Svenska Vastkustfiskaren» for. desember finner vi føgende: «Året 960 har vært fut av store hendinger for vestkystens fiskere. Båtmateriaet har vært fornyet og modernisert i stadig økende takt og i samband med eet har ståfartøyene kommet inn i bidet i et omfang som ingen vågde å drømme om for et pa:r år siden. Av de båtbestiinger som for tiden gjøres i Sverige eer i utandet, er de feste ståfartøyer og det er tydeig at typen er kommet for å bi værende. Fisket på nærmere og fjerne brvann har bortsett fra månedene januar samt november og desember vært begunstiget av godt V<rr og det økonomiske utbyttet har overveiende vært godt. Som vanig har de aer største båtene hatt best Ønnsomhet. En tendens som har vært merkbar i årets Øp er at vestkystens fiskefåte er i ferd med å dees opp i et par store hovedgrupper. Den ene består av båter fra 7 fot og oppover, som innretter seg hovedsakeig på sidefiske i Nordsjøen, mens den andre gruppen som omfatter båter fra 6 fot og nedover, hovedsakeig syssesetter seg med reketråing samt annet tråfiske i Kattegat og Skagerak. Fremdees drives eet naturligvis både 'trå og snurrevadfiske i Nordsjøen etter ferskfisk, men denne gruppe fartøyer er for tiden av ite omfang. Også kystfisket synes år for år å minske i omfang. Overgangen ti reketråing har vært særskit merkbar i Kungshamndistriktet og ansagsvis omfatter den nmubohusenske rekertråerfåten nå om ag 80 båter. Store hen,deser ha r inntruffet også innenfor vestkys.tfiskernes 0'ganisasjon. Den første januar be g~t,ppeivsforsikingen forhøyet for santige ykesfiskere født år 89 og senere, hvorved samtidig Centraf0rbundet kom ti å betae premien fo r denne forsikring. En er kommet et angt skritt videre på vei mot en arbeids Øshetskast'e for fiskere etter at Riksfch~bundet ved årsstemne i Marstrand enstemmig uttate seg for sakens gjemomføring. Årets kongress fattet en viktig prinsipie besutning om pensjonering av Centrafobundets medemmer. Dette innebærer bant annet at en pensjonering ska bi brakt i stand og at Centrafo~bundet hvert år kommer ti å bidra ti premiene med et betydeig beøp. De~ti har Cetraforbundet kunnet gjennpmføre fangstforsikringsmuighet på fm~deaktige vikår for Centraforbundets medemmer. Ti de negative hendesene i årets Øp må ve regnes tisutningen ti EFTA. Deme institusjon trådte i kraft den. jui og hendesen kommer iføge Kung. Maj: t «at få inverkan på den svenska fiskerinaringen som annu in te kan overbickas». Hva som imidertid aerede er kart er at inntførsesavgieten på frosne fiskefieter aerede. jui be senket med 0 pst. og at hee avgiften etter hvert kommer ti å forsvinne. Om en betenker at SC\rerige er kommet med i en handesbokk som innbefatter våre argeste konkurrenter samtidig som vi sties utenfor Europamarkedene, hvor våre beste kunder finnes, fm~tår en at det svenske fisket i fremtiden kmmner ti å sties ove'for betydeige markedsvansker. Det finnes imidertid grunn ti å vente at myndighetene på en eer annen måte hoder fisket Økonomisk skadesøst på samme måte som tifeet har vært med andre svenske næringer i samme situasjon. Det hoandske sidefiske. I uken som endte 7. desember be det i hoandske havner iandhrakt I 8 tur. satsid mot i tisvarende uke i fjor 096 tnr. Siden fisket begynte har det vær tinnbrakt 07 tnr. matjessid, 879 tm. fnsid, 99 8 tnr. rundsatet vare og 9 tnr. tomsid i at 6 8 trir. mot tnr. i 99 i samme tidrom. s EK D RC R PEIL PP R AKSJ I!:SIIELIIKAPIE"f A P.B. 70 OSLO Tf. 690 Grekerne fant i<ke stort av fis< ved Newfoundand. «Aieia» oppyser sin descmberutgave at den greske hekktråeren «Evangeistria IV>', som i begynnesen av november var underveis ti Newfoundandsbankene, ~ikke hadde noe større utbytte av turen. Det be fisket etter torsk på Femish Cape og K. & J SÆTVEIT A.S... BERGEN Teefonsentra 967 Teegramadr. ckitteh Engrosomsetning og eksport av sid og fisk Spesiaitet i sesongen: Laks og ørret

6 Nr.,. januar 96 forsøkt etter rødfisk på andre Nevfoundandsbanker, men fisket fat ikke tifredsstiende ut. Da værforhodene dess u ten var meget dårige ved Labrador be det besuttet å innstie driften, hvoretter skipet satte kursen ti de banker det vanig fisker på utfor kysten av Mauretania. «Genepesca IL>, som også vi bi ombygget ti fryseri tråer. Dette fartøys tonnasje er 60 br.leg.tonn og 8 netto reg.tonn. I Øpet av november, oppyses det, be det evert to tråerfangster i Grekenand på tis. 00 tonn frossen fisk, hvonned totaproduksjonen i øpet av I måneder er kommet opp i 77 tonn frossenfisk. Rimeige reker på Grønand. En rekenes rekordses,ong er nå avsuttet i Christianshåb ved Diskobukten, oppyser «Dansk Fiskeritidende» den 6. desember. Derfra har 6 små grønandske rekekuttere i år fanget nær ved 00 tonn reker, s.om har innbrakt fiskerne kroner. Den nye rekefabrikk, som be tatt i bruk i sommer, har gjort det muig å øke produksjonen med 8, prosent. Grekerne kjøper to edre stortråere. Desemberutgaven av «Aieia» innehoder underretning om at grekerne nå har gått ti ytterigere to tråererverveser som vi øke deres< atantiske stortråerfåte ti 6 sdp. Den de i rekken av disse er den tidigere franske tråer «Annita>> på 6 brutto og 7 nettoregistertonn som fiskeriseskapet «Akyon>>, representert ved Mr. G. S. Misios, har ervervet. Fartøyets dimensjoner er: Lengde o.a. 66, meter, bredde i riss 0, m, dybde i riss 6 m. Maskinen er en 6 syindret Bunneister & v\tain på 000 HK ved omdr. Fartøyet vi bi ombygget i Grekenand og bi utstyrt med fryseri. ( Den 6de tråer i rekken er den tidigere itaienske stortråer A/s Møre Mek. Verksted ÅLESUND Utfører maskin og motorreparasjoner, samt smed og patearbeid Sveits innførse av fersk og frossen satvannsfisk oktober. Nedenunder gis en oppgave over Sveits' innførse av fersk og frossen satvannsfisk i oktober 960 og tiden januarjoktober 960: Norge.... Danmark.... VestTyskand.. Frankrke.. Itaia Nederand.. BegiajLux... Isand Storbrtamia.. Spania.. Heas.. Pakistan.. I rand.... Tota Tota 99.. Tonn 7,0 7, 7,, 0, 6,9 0, 0,0 0,0 0, 80, Oktober Sv.. frs Januarjoktober TonJ 7.7.6, 9,6 0,, 0,8 0,0,7 0, 0,0 0,0,0 0,06.69,9.7,8 Sv.frs I 968 O 79 Dessuten kom det fra Norge i oktober kg annen fisk og andre skadyr ti en verdi av sv.frs... Unngå ergreser Reduser kostnadene Bruk TETTE KONTROLLERTE SILDETØ ER O. C. AXELSENS FABRIKKER Afs FLEKKEFJORD STÅLMASTER OG BOMMER Sag og service av Genera Motors Diese Utfører autorisert reparasjoner \ Teefoner: Kontor 69 Disp. privat 006 } 6 '._. / EKTE BOR.,~NEO CATECHUE impregnerer ypperig og setter den rette farge på nater og garn VESTLANDSKE DESTILLATIONSVERK A/S BER GEN

7 Nr.,. januar 96 Meding fra Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsøkonomiske undersøkeser. FISKEFARTØYERS LØNNSOMHET I 98 Sesongresutater. Forts. Ved konsuent A. Hom. Regnskapsta for utike fiskerier. Det er ikke praktisk muig å gi regnskapsta for hvert eneste av de fiskerier som fartøyene i utvaget detok i. Omfanget av det statistiske materiae setter en grense for hvor angt en kan gå i spesifisering. En har måttet innskrenke seg ti å ta med de fiskerier som var noenunde fydig representert i materiaet. Det kan nevnes at en mottok fut brukbare sesongregnskaper (oppgjørsskjemaer) fra 6 fartøyer utover de 7 som sendte inn brukbare årsregnskaper. At i at fikk en 77 sike tieggsoppgjør som er inkudert i tahnateriaet for sesongundersøkesene i tabeene 7. Av denne grunn bir det ikke fu kon espondanse meom taene i disse tabeene og de foregående tabeer. I tabeene 7 har en ikke tatt med regnskapsta for vintersidfisket og ofotfisket. Reketråing er komnet med, men ikke det øvrige trå fisket. Som pekt på i kommentarene ti tabe, hadde en stor de av fartøyene i årsundersøkesen drevet nettopp sike fiskerier, og da særig vintersidfiske og ofotfiske. Imidertid er de her nevnte fiskerier gjenstand for spesiee undersøkeser hvert år. Driftsresutatene for fisket i 98 er bitt pubisert i «Fiskets Gang» sik: Lofotfisket i nr., 99, vintersidfisket i nr. 7, 99, stortråerne nr., 960, og snåtråerne i nr. 7, 960. Kommentarer ti tabeene?. At i at er det gjengitt regnskapsta for 0 uike fiskerier i tabeene. For enkete av disse fiskerier er det også spesifikasjon på uike redskapstyper, så som not, garn, ine og juksa. \ateriaet er spittet opp i fire grupper (IIV) etter fartøyets størrese. Resutatet for et spesiet fiskeri kan derfor finnes i mer enn en av tabeene dersom det har vært drevet av så ve større som mindre fartøyer. For å unngå en for sterk oppsitting av materiaet, har en ikke spesifisert regnskapstaene på sørnorske og nordnorske fartøyer. En sik geografisk gruppering har for øvrig i mange tifeer mindre interesse når det gjeder behandingen av det enkete fiskeri. Hva angår inntektsfordeingen meom mannskap, redskap og fartøy, vises ti de kommentarer som be gjort ti tabe 6. Den omregningsmetoden som be omtat der, er også nyttet for sesongregnskapene i tabeene 7. I undersøkesen er fartøyet vagt son statistisk enhet, d. v. s. de uike tastørreser er regnet ut i gjennomsnitt pr. fartøy. I de tifeer to fartøyer har fisket i ag, har en uteatt den deen av fangstinntekt, kostnader og mannskapspart som vedrørte det fartøyet som ikke inngår i undersøkesen. Punkt i tabeene 7 7, beregnet ande av årskostnacer) trenger kanskje nærmere forkaring: Før en kommer fram ti fartøyets criftsoverskott (punkt ) må en fra fartøyparten (punkt c) trekke sesongkostnadene (pukt ) og dessuten en de av årskostnadene assuranse, vedikehod og avskrivninger på fartøyet. Når et fartøy har detatt i fere fiskerier (sesonger) i øpet av året, vi det være riktig å beaste det enkete fiske med en større eer mindre de av årskostnadene. Hviken fordeingsnøkke det vi være mest rimeig å nytte ved en sik kostnadsfordeing, kan diskuteres. I denne undersøkesen er ctiftstiden nyttet. Størresen er enke å operere med, og det er grunn ti å tro at denne netoden i de feste tifeer vi gi rimeige resutater. For hvert fiske har en derfor regnet ut en årskostnadsprosent som er identisk med den prosent av den totae driftstid som fartøyet har hatt på vedkommende fiske (jfr. punkt i tabeen). I samband ned behandingen av årsresutatene foran be det pekt på at en ikke har kunnet foreta beregning av redskapskostnadene for det enkete fiske. I tabeene 7 er derfor bare gjengitt redskapens part av fangstinntektene, nen ikke redskapskostnadene og ikke redskapens driftsoverskott. Bidet av de uike fiskeriers driftsforhod bir derfor ufustendig. Av samme grunn har en vært avskåret fra å beregne ønnsevnen for de enkete fiskerier. 7

8 Nr.,. januar 96 Imidertid vi de brutto og nettota SOi en er komtiet fram ti i tabeene, gi et visst inntrykk av ønnsomheten i de uike fiskerier. Ved å sammenhode visse hovedstørreser som driftsinntekter (), fartøyets driftsoverskott (), sesongott pr. fisker (6) m. v. og se dem i reasjon ti driftstid og anta mannsukeverk, vi iafa de beste og de dårigste virksomheter skie seg ut noenunde kart. Vanskeigere kan det være å vurdere de virksmiheter SOi igger imeom disse to hovedgrupper. De uike fiskeriers ønnsomhet i 97. Nedenfor vi en betrakte hver fartøygruppe (størresesgruppe) for seg, og betegne de forskjeige fiskerier (sesonger) som gode) middes og dåtige) tiåt etter det driftsoverskott fartøyet oppnådde og etter størresen på ukeotten ti fiskerne. Fiskeriene med de beste og de dårigste resutater er gjengitt i teksttabeen nedenfor. For å gjøre bidet så fustendig som tiuig, har Fartø)Jgruppe I, 09 fot. Beste resutater : Ukeott Fartøyets ti driftsfisker overskott kr. kr.. Småtråere Vinterfiske i Finnm. garn Vårfiske i Finnm. garn Annet skreifiske garn Bankfiske, ine Dårigste resutater : 6. Vintersidfiske, garn Kvafangst/brugdefangst Seifiske, not Seifiske, garn Lofotfiske, juksa Brisingjsmåsidfiske Størjefiske, not Håbrannfiske, iner Fartø)!gruppe I, 6079 fot. Beste resutater :. Vinterfiske i Finnm. ine Småtråere Kvafangstjbrudgefangst Pigghåfiske, ine Bankfiske, ine Dårigste resutater : 6. Sid/brisingtrå Håbrannfiske, ine Feitjsmåsidfiske, not Reketråing Stø~efiske en i tabe gjengitt noen regnskapsta hentet fra spesia undersøkesene for vitersidfisket, ofotfisket. og fisket ied stortråere og småtråere. Taene gjeder driftsåret 98. Tar en for seg de minste fartøyene, 0'9 fot, finner en at de fiskerier som ga best resutater, skaffet fiskerne en ukeott varierende fra kr. ti kr. i gjennomsnitt, nens driftsoverskott.et ti fartøyet varierte neom on ag kr..000 og om ag kr Det var torskefiskeriene som ga så vidt gode res u] tater, og dette forkarer også hvorfor de nordnorske fartøyene i årsundersøkesen hadde bra driftsresutater i 98, i motsetning ti de sørnorske som hadde underskott. Det var nemig over dobbet så stor detakse i disse fiskerier fra nordnorsk SOi fra sørnorsk side. Det motsatte var tifee når det gjadt de dårige fiskeriene her var detakesen størst fra sørnorske fartøyer. Ukeotten varierte fra kr. 7 ti kr. 80 i de uike fiskerier, mens underskottet ti fartøyet jamt over å på kr Bant de dårigste fiskeriene var både vintersidfisket og brisingj småsidfisket, og dessuten kvafangst, seifiske, størjefiske og håbrannfiske. Satitienikner en sesongresutatene i 97 og 98, finner en i begge år småtråing, bankfiske og annet skreifiske bant de beste fiskerier. Bant de dårigste finner en i begge år seifiske, størjefiske, kvafangst og håbrannfiske. I ae de tre årene 9698 gikk bankfiske og småtråing igjen bant de beste resutater, mens håbrannfiske og størjefiske befant seg bant de dårigste. Går en over ti fartøyene i størresen 6079 fot, finner en at de beste fiskeriene ga ukeott.er ti fisker på kr. 70kr. 0 i gjennomsnitt, mens fartøyets driftsoverskott med ett unntak varierte fra om ag.000 ti kr Også for denne fartøygruppes vedkommende var det vinterfisket i Finnmark, småtråing og bankfiske som ga de beste driftsresutater. I tiegg kom kvafangst og pigghåfiske. De nordnorske fartøyene hadde gjennomgående større detaking i disse fiskerier enn de sørnorske. På den annen side hadde de mindre detaking i de dårige fiskeriene som sid og brisingtråing, håbrannfiske, feit og småsidfiske, reketråing og størjefiske. Ukeotten på disse fiskerier varierte fra kr. O ti kr. 00, og driftsunderskottet ti fartøyet fra om ag kr..000 ti kr Sammenikner en sesongresutatene for farøyene i størresen 6079 fot i de tre årene 9698, finner en at vinterfiske i Finntiark, tråfiske og bankfiske gikk igjen som de beste i samtige tre år. 8

9 Nr.,. januar 96 Tabe. HOVEDTALL FRA SPESIALUNDERSØKELSENE 98. Gjennomsnitt pr. fartøy. Driftstid, Fartøy Fangst dager størrese, inntekt fartøy Driftsoverskott ti Ukeott redsk. fot kr. kr. kr. kr. kr. rederi pr. fisker Vintersidf., snurp. under 00 f Lofotfiske, not over 00 fot garn ; o 00 0 garn ine juksa o o o o. o o 00 8 Småtråerne under 0 br.t « « : 000 S tortråerne (over 00 hr. t.).. ) På vårtorskefisket i Finnmark. Heårsdrevne. Driftstiden som igger ti grunn for ukeottberegningen er uker i sjøen puss 7 uker ved and. Fartøygruppe I, 8090 fot. Beste resutater: Ukeott ti fisker kr.. Isandssidfiske, garn Loddefiske, not Dårigste resutater :. Pigghåfi<>ke, ine..... Småtråere..... Torskefiske ved Isand Vintersidfiske, not Fartøygruppe IV, 00 fot og over. Beste resutater :. Sefangst Isandssidfiske, garn Loddefiske, not Linefiske ved VestGrønand Dårigste resuter:. Fabrikksidfiske ved Isand..... Feitfsmåsidfiske, not..... Vintersidfiske, not Fartøyets Feit og småsidfiske og størjefiske hørte ti de dårigste. driftsoverskott kr Av de fiskerier som fartøyene i størresen 8099 fot hadde drevet, var det bare isandssidfiske med garn og oddefiske tned not smn ga reativt høye ukeotter og samtidig driftsoverskott ti fartøyet. Ukeotten var her henhodsvis kr. 80 og kr. 6, mens driftsoverskottet ti fartøyet utgjorde henhodsvis kr. 900 og kr De øvrige fiskerier som pigghåfiske, torskefiske ved Isand, småtråing og snurpenotfiske på vintersida ga dårige resutater med ukeotter varierende fra kr. ti 86 og driftsunderskott ti fartøyet på tneom kr..000 og kr De sistnevnte taene gjadt vintersidfisket som var særig eendig. Også i 97 var oddefisket det beste fisket og pigghåfisket det dårigste for denne fartøygruppen. For de aer største fartøyenes vedkommende (gruppe IV og V) har en ikke oppgaver over fartøyenes driftsoverskott. Likeve skier sefangst, isandssidfisket med garn, oddefiske og inefiske ved VestGrønand seg kart ut som de beste fiskerier. Ukeotten varierte fra kr. 0 ti kr. 60 i gjennomsnitt. Linefisket ved VestGrønand var bant de beste fiskerier også i 97. Av de dårigste fiskerier kan nevnes fabrikksidfisket ved Isand og feit og småsidfisket med ukeotter på henhodsvis kr. 69 og kr. 9, og dessuten vintersidfisket som ga bare kr. 9 i ukeott og et driftsunderskott ti fartøyet (rederiet) på hee kr Dersom en betrakter ae fem fartøygrupper under ett og trekker ut f. eks. de O fiskerier som ga størst ukeott ti fisker, får en føgende oppstiing:. Sefangst.... Isandssidfiske, garn o. o... Loddefiske, not. Isandssidfiske, garn o o.. Loddefiske, not 6. Vinterfiske i Finnmark... o o 7. Små tråing o o 8. Linefiske ved VestGrønand Små tråing o o o. 0. Kva og brugdefangst o o o Ukeott ti fisker kr Fartøygruppe IV/V IV/V IV/V I I I I IV/V I I 9

10 Nr.,. januar 96 Som en ser, var det de største fartøyene smn ga de største ukeottene ti fiskerne. Dette kan synes benerkesesverdig ettersom de største fartøyene i 98 i notsetning ti tidigere år ikke hadde større ønnsevne enn de minste, sett på årsbasis.. Det var inidertid ikke ae fiskerier smn de større fartøyene vanigvis detar i som ga ike dårige resutater i 98. Som en ser ga såedes både sefangst, oddefiske, garnfisket ved Isand og grønandsfisket godt fangstutbytte det året. Ti sutt ska en bemerke at størresen ukeott jjy. fisker) ukotigert (punkt 7 i tabeene 7) som er omtat i dette kapitet ikke kan direkte sammeniknes med fiskerott pr. uke i tabe 0. Driftstiden er nemig ikke Tegnet ut på samme måte i de to tifeer. Ved utregningen av støttesen i tabe 0 tok en omsyn ti den tid som vanigvis medgår u ten om seve fisket, d. v. s. tid ti utrustning, avsutning, reparasjon på fartøy og redskap o.. En tisvarende korreksjon kan en ikke foreta for driftstiden på de enkete fiskerier. Dette fører ti at ukeotten pr. fisker i tabeene 7 vi Iigge for høyt smn uttrykk for arbeidsvederaget pr. tidsenhet når hensyn tas ti hee den tid som er medgått ti virksmnheten. Derfor igger, som en ser, også ukeottene tabeene 7 gjennomgående over ukeotten i tabe O. Nettopp på grunn av at den tid som vanigvis medgår u tenmn seve fisket ikke er med i beregningen egner ukeotten pr. fisker i tabeene 7 seg bedre ti smnmenikning de uike fiskerier og fartøygrupper imeom, enn ti å uttrykke det absoutte nivå arbeidsvederaget å på i de uike fiskerier. Sammendrag. Lønnsomhetsundersøkesen for fiskefartøyer over 0 fot for 98 faer i to hoveddeer. Første de omfatter en undersøkese av fiskefartøyers årsresutater. Annen de er en undersøkese av uike sesongers (fiskeriers) Iønnmnhet. Undersøkesen av årsresutatene bygger på årsregnskaper og sesongregnskaper fra 7 fartøyer i størresen 09 fot eer prosent av ae fiskefartøyer i denne størrese. Som grunnag for sesongundenøkesene er det trukket inn en rekke sesongoppgjør fra en de fartøyer i tiegg ti de nevnte 7. Regnskapsnateriaet er gruppert etter fartøyenes størrese og heimsted (SørNorge og NordNorge). I noen utstrekning er de heårsdrevne og de ikkeheårsdrevne fartøyene behandet hver for seg i undersøkesen. Når ikke annet er sagt, gjeder de ta som gjengis nedenfor gjennomsnittet for samt 0 ige fartøyer, så ve håårsdrevne som ikkeheårsdrevne. Generet sett vat 98 et svært dårig år i fisket. Mens totaverdien av at norsk sjøfiske i 96 som var et toppår beøp seg ti 7 mi. kroner, gikk den ned ti 67 mi. kroner i 97 og ytterigere ned ti 8 mi. kroner i 98. Den store svikten fat i sin hehet på gruppen sid og brising, idet gruppen torsk med biprodukter og gruppen annet både kvantumsmessig og verdinessig å høyere i 98 enn året før. Innenfor gruppen sid og brising vat det vintetsida og ti des btising som sviktet. Det dåtige vintersidfisket i 98 fikk ikke ike stor virkning på hee fåten. Det var først og frenst de større fartøyene snurperne smn be rammet. De nindte fartøyene gan'båtene greide seg bedre. De sørnorske fartøyene hadde reativt stot detaking i vintersidfiske og dessuten i seifiske, størjefiske, håbrannfiske og andre fiskerier som ga dårig utbytte i 98. De Sf6rnoTske fartøyene fikk derfor en betydeig svikt i sine årsinntekter. På de nordnorske fartøyene var forhodet et annet. Disse fartøyer hadde gjennomgående størst detaking i torskefiskeriene, bankfiske og tråfiske, som ae ga bra driftsresutater i 98. De nordnorske fartøyene fikk derfor stort sett enten høyere eer uforandrete årsinntekter enn foregående år. De gjennomsnittige dtiftsinntektene i 98 varierte på de sørnorske fartøyene fra mn ag kr på fartøyene i størresen 09 fot ti om ag kr på fartøyene i størresen 009 fot. De nordnorske fartøyene hadde årsinntekter varierende fra om ag kr ti om ag kr..000 på fartøyer i tisvarende større Ise. De aer største sørnorske fartøyene ovet 0 fot hadde en gjennmnsnittig årsinntekt på on ag kr. L Nordnorske fartøyer i denne stør reise var ikke representert i undersøkesen. Inntektsspredningen var neget stor sev innen en og samne størresesgruppe. Såedes å f.eks. inntekten for de sørnorske fartøyene over 0 fot nesten jamt fordet over hee inntektsområdet fra kr ti over kt For de minste fartøyenes vedkmnmende (09 fot) å inntektene innenfor området ktoner, nen med den angt største hyppighet innenfor intervaet kroner. Den store inntektsspredningen går igjen fra år ti år og er for så vidt et hovedtrekk i norsk fiske. Fangstresutatene avviker meget fra fartøy ti fartøy, ikke bare i den enkete sesong, men også

11 sett på årsbasis. Det er også verd å nerke at inntektsspredningen var størst bant de heårsdrevne fartøyene. Av driftsinntektene fikk nannskapet om ag 6 prosent, inkusiv faste hyrer og ekstraotter. Redskapen fikk mn ag 9 prosent og fartøyet resten. De totae gjennomsnittige driftskostnadey i øpet av året varierte på de sørnorske fartøyene fra godt og ve kr på de ninste ti mn ag kr på fartøyene meom 00 og 9 fot. Tisvarende ta for de nordnorske fartøyene var henhodsvis kr og kr Det var særig sesongkostnadene, og herav postene ag n og drivstoff, smn å høyt på de nordnorske fartøyene. På de sørnorske fartøyene over 0 fot var de totae driftskostnadene 0n ag kr i gjennomsnitt pr. fartøy. Av de totae driftskostnadene utgjorde sesongkostnadene om ag 6070 prosent. Den største enketpost var her drivstoffene som i gjennomsnitt pr. fartøy varierte fra kr på fartøyene neom 0 og 9 fot ti kr på fartøyene i størresen 009 fot (de høyeste taene gjeder de nordnorske fartøyene). AYskostnacene assuranse, vedikehod og avskrivning på fartøyet beøp seg ti om ag 00 prosent av de totae driftskostnadene. De totae driftskostnadene viste noen stigning fra 97 ti 98 på de nordnorske fartøyene unntatt de aer ninste. På de ninste og største sørnorske fartøyene å driftskostnadene noe avere enn året før, mens det motsatte var tifee med fartøyene i meomgruppen. Den inntekts og kostnadsutviking som en hadde fra 97 ti 98 førte ti at ønnsevnen på de sørnorske fartøyene gikk betydeig tibake, mens de nordnorske fartøyene med unntak av de aer største faktisk hadde bedre ønnsevne i 98 enn året før. Dette betyr imidertid ikke at ønnsevnen på de nordnorske fartøyene var god i 98, samnenikningsåret 97 var nemig et dårig år i fisket både for de sørnorske og nordnorske fartøyene. LØnnsevnen, d. v. s. driftsinntektene minus ae driftskostnader og rente på kapita, varierte på de sørnorske fartøyene meom gjennomsnittig kr..000 på de minste fartøyene og kr på de største. I det gode året 96 var tisvarende ta henhodsvis kr..000 og kr På de nordnorske fartøyene varierte ønnsevnen i 98 meom kr og kr..000 i gjennomsnitt, mot i 96 memn kr og kr Lønnsevnen pr. nannsukeverk var i 98 komnet ned på et meget avt nivå på de sørnorske fartøyene. Nr.,. januar 96 Bare fartøyene over 0 fot ga gjennmnsnittig ønnsevne på mer enn kr. 00 pr. ukeverk. På fartøyene neom 0 og 9 fot og neom 80 og 99 fot var ønnsevnen pr. nannsukeverk ti og med under kr. 0. I tidigere år har ønnsevnen pr. ukeverk vanigvis igget noe avere på de nordnorske fartøyene enn på de sønorske. I 98 å den derimot om ag ganger høyere på de nordnorske, og varierte neom gjennonsnittig kt. og kr. 6. Et annet trekk fra tidigere undersøkeser har vætt stigende ønnsevne pr. ukeverk fra de ninste ti de tørste fartøyene. I 98 var dette bidet totat endret, idet ønnsevnen for de feste størresesgrupper å on ag på smnne nivå. Som nevnt var inidertid dette nivå høyere for de nordnorske fartøyene enn for de sørnorske. Den årsinntekt som fiskerne oppnådde på de heårsdrevne fartøyene i 98 å betydeig avere enn i de tre foregående år. Fiske rotten pr. år varierte fra gjennomsnittig kr på de ninste ti 0n ag kr..000 på de største fartøyene. I forhod ti det gode året 96 var dette en nedgang på mn ag 00 prosent. Et unntak utgjorde de minste nordnotske fartøyene, der otten gikk ned med mn ag O prosent. Utregnet pr. uke varierte fiskerotten på de heårsdrevne fartøyene fra kt. 0 på de minste ti 0n ag kr. 0 på de største. De fartøyer som ikke var i virksmnhet hee året ga, som en kunne vente, betydeig avere inntekt ti mannskapet enn de heårsdrevne fartøyene. Forentningen) det vi si driftsinntektene ninus ae driftskostnader ti fartøy og redskaper og vederag ti arbeidet (mannskapet), var i 98 negativ for hee 8 av de 9 fartøygruppene. Dette betyr at fartøyene gjennomsnittig ikke oppnådde fu kostnadsdekning, hviket igjen medførte kapitafortæring. Bare de nordnorske fartøyene i størresen 0 9 fot hadde store nok inntekter ti å dekke ae sine driftskostnader og dessuten gi forrentning av kapitaen, gjennomsnittig prosent. Også i 97 hadde de feste fartøygrupper negativ forrentning. Underskottene var inidertid på angt nær så store som i 98. Ti sammenikning kan nevnes at i 96, som var et godt år i fiske, hadde 6 av de 8 fartøygrupper i undersøkesen 6 prosents forrentning av kapitaen, mens forrentningen i de to øvrige grupper å på henhodsvis og prosent. Kapitainnsatse n i fartøy og redskaper var utregnet pr. nann mn ag ganger støtre på de

12 Nr.,. januar 960 største enn på de ninste fartøyene i 98undersøkesen. Både fartøygjed og redskapsgjed å gjennomgående høyere på de nordnorske enn på de sørnorske fartøyene. Det samme gjadt gjedsjjyosenten. Dessuten var gjedsprosenten betydeig større på de store fartøyene enn på de små. Driftsresutatene på de 0 uike fiskerier som er sepsifisert i 98undersøkesen var svært ujamne. Nindre enn havparten av dem ga større eer nindre driftsoverskott ti fartøyet og forhodsvis bra otter ti mannskapet. De øvrige fiskerier ga større eer mindre driftsunderskott og reativt ite vederag ti arbeidet.

13 Nr., S. januar 96 Tabe. HOVEDRESULTATER FOR ULIKE FISKERIER 98. Størresesgruppe I (09fot). Gjennomsnitt pr. fartøy. Seifiske Not Garn Størjefiske Not Fangstmengde, tonn Driftsinntekter... kr. Fordet ti: a. Mannskap... b. Redskap c. Fartøy Fartøyets sesongkostnader i at Herav: Drivstoff Agn... _ Is, sat, embaasje Leid arbeidshjep Teefon, etc Annet..... Beregnet ande av fartøyets totae årskostnader i prosent.... Beregnet ande av fartøyets totae årskostnader i kroner..... Fartøyets driftsoverskott (e : : )... kr.. Mannskapsinntekter i at... kr. Herav hyrer og ekstraotter Sesongott pr. fisker Ukeott pr. fisker ukorrigert Anta mann at ~ Herav anta ottakere Fartøyets driftstid, dager... O. Fartøyets størrese, fot..... Fartøyets maskinstyrke, HK.... Anta fartøyer som er med i undersøkesen... j SPREDNINGS Y ALL A. Driftsinntekter ( 000 kroner): Under B. Ukeott pr. fisker, (kroner): Under og over o , 8, Anta fartøyer O ,6 7, O ,9 8,9 6 6 Regnet ut pr. driftsuke på seve fiske, uten korreksjon for tiden ti utrustning, avsutning reparasjon på fartøy og redskap o O

14 N r.,. januar 96 Tabe (forts.). HOVEDTALL FOR ULIKE FISKERIER 98. Størresesgruppe I (09 fot). Gjennomsnitt jjr.fartøy. Line Line Bankfiske Håbrannfiske Pigghåfiske Line Reketrå Fiske med Kvafangst ing snurrevad Brugdefangst Fangstmengde, tonn..... Driftsinntekter... kr. Fordet ti: a. Mannskap b. Redskap c. Fartøy.... Fartøyets sesong kostnader i at Herav: Drivstoff Agn... Is, sat, embaasje Leid arbeidshjep Teefon, etc Annet.... Beregnet ande av fartøyets totae årskostnader i prosent.... Beregnet ande av fartøyets totae årskostnader i kroner..... Fartøyets driftsoverskott (e ; ; )... kr.. Mannskapsinntekter i at... kr. Herav hyrer og ekstraotter Sesongott pr. fisker Ukeott pr. fisker ukorrigert Anta mann i at... Herav antaottakere Fartøyets driftstid, dager.... O. Fartøyets størrese, fot..... Fartøyets maskinstyrke, HK.... Anta fartøyer som er med i undersøkesen... SPREDNINGSTALL A. Driftsinntekter ( 000 kroner) : Under B. Ukeott pr. fisker, (kroner): Under og over Se note ti tabe ,7 6, ,, ,0 6, ,7, Anta fartøyer ~ 6,, ,, 0 6 7

15 Nr.,. januar 96 Tabe (forts.). HOVEDTALL FOR ULIKE FISKERIER 98. Størresesgruppe I (09 fot). Gjennomsnitt pr. fartøy. Vinterfiske i Finnmark V årtorskefiske i Finnmark Annet skreifiske Garn Line Garn Line Juksa Garn Fangstmengde, tonn Driftsinntekter... kr Fordet ti: a. Mannskap b. Redskap c. Fartøy I Fartøyets sesongkostnader i at I Herav: Drivstoff Agn... Is, sat, embaasje Leid arbeidshjep Teefon, etc Annet.... Beregnet ande av fartøyets totae årskostnader i prosent Beregnet ande av fartøyets totae årskostnader i kroner Fartøyets driftsoverskott (e 7 7 )... kr Mannskapsinntekter i at... kr o 670 ~~~~~: Herav hyrer og ekstraotter Sesongott pr. fisker Ukeott pr. fisker ukorrigert Anta mann i at... 7, 7, 7,6 / 6,9 7, Herav antaottakere...,... 7, 7, 7,6 6,9 7, 9. Fartøyets driftstid, dager Fartøyets størrese, fot ,,.,,6, I. Fartøyets maskinstyrke, HK A. B. An ta fartøyer som er med i undersøkesen..., aj 7 SPREDNINGSTALL Driftsinntekter ( 000 kroner): Under Ukeott pr. fisker, (kroner): Under og over Se note ti tabe. 6 6 Anta fartøyer ,6 7,6 6, 7

16 Nr.,. januar 96 Tabe IS. HOVEDTALL FOR ULIKE FISKERIER 98. Størresesgmppe II (6079 fot). Gjennomsnitt pr. fartøy. Feit og småsidfiske Brisingfiske Seifiske Størjefiske Not Not Not Garn Not Fangstmengde, tonn Driftsinntekter... kr. Fordet ti: a. Mannskap b. Redskap... c. Fartøy Fartøyets sesongkostnader i at Herav: Drivstoff Agn... _ Is, sat, embaasje Leid arbeidshjep... Teefon, etc Annet.... Beregnet ande av fartøyets totae årskostnader prosent.... Beregnet ande av fartøyets totae årskostnader i kroner..... Fartøyets driftsoverskott (e + + )... kr.. Mannskapsinntekter i at... kr. Herav hyrer og ekstraotter..., Sesongott pr. fisker Ukeott pr. fisker ukorrigert Anta mann i at... Herav antaottakere Fartøyets driftstid, dager Fartøyets størrese, fot..... Fartøyets maskinstyrke, HK.... Anta fartøyer som er med i undersøkesen ,, ,9 8, ,8 8, O , 8, ,7 8, SPREDNINGSTALL A. Driftsinntekter ( 000 kroner): Under og over.... B. Ukeott pr. fisker, (kroner): Under og over.... An ta fartøyer 9 9 O 7 Se note ti tabe. 6

17 Nr.,. januar 96 Tabe. (forts.). HOVEDTALL FOR ULIKE FISKERIER 98. Størresesgruppe I (6079 fot). Gjennomsnitt pr. fartøy. Vinterfiske i Finnmark Line Line Line Line Fiske ved Isand Line Bankfiske Håbrannfiske Pigghåfiske Kvafangst Brugdefangst Fangstmengde, tonn Driftsinntekter... kr. Fordet ti: a. Mannskap b. Redskap... c. Fartøy Fartøyets sesongkostnader i at Herav: Drivstoff Agn... Is, sat, embaasje Leid arbeidshjep Teefon, etc Annet.... Beregnet ande av fartøyets totae årskostnader prosent.... Beregnet ande av fartøyets totae årskostnader i kroner..... Fartøyets driftsoverskott (e : ; )... kr.. Mannskapsinntekter i at... kr. Herav hyrer og ekstraotter Sesongott pr. fisker Ukeott pr. fisker ukorrigert Anta mann i at... Herav antaottakere Fartøyets driftstid, dager.... O. Fartøyets størrese, fot..... Fartøyets maskinstyrke, HK.... Anta fartøyer som er med i undersøkesen ,, ,6 9, ;O ,8, ,9 7, , 0, ,7 6,7 6 SPREDNINGS TALL A. Driftsinntekter ( 000 kroner): Under og over.... B. Ukeott pr. fisker, (kroner): Under og over An ta fartøyer Se note ti tabe. 7