Lønnsomhetsundersøkelser

Transkript

1

2

3 BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

4 FORORD Budsjettnemnda for fiskenæringen offentiggjør med dette resutater fra sine ønnsomhetsundersøkeser for 1969 for «vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer som brukes ti fiske året rundt». Undersøkesene er basert på regnskaper fra eiere av et utvag av sike fartøyer. Sike ønnsomhetsundersøkeser har Budsjettnemnda foretatt for samtige år fra og med Resutatene er hvert år bitt framagt for forhandingspartene - staten og Norges Fiskarag - i de årige forhandingene om støtte ti fiskenæringen i form av foreøpige medinger. Resutatene for de to første årene er ikke bitt offentiggjort på grunn av at fartøyutvagene da var reativt små. For senere år har undersøkesene fått et så reativt stort omfang, at Budsjettnemnda med samtykke av partene i støtteforhandingene, har funnet at resutatene gjennom offentiggjørese bør komme et større pubikum ti kjennskap. For 1968 utarbeidet og pubiserte såedes nemnda en meding for første gang. Den meding for 1969 som nå pubiseres, bygger på resutatene i den foreøpige meding som be framagt for forhandingspartene i apri Den er imidertid ført ajour med regnskapsmateriae som er mottatt og/eer bearbeidet etter at arbeidet med den foreøpige meding be avsuttet. Medingen er det inn i tre hoveddeer. I de I er det redegjort for Budsjettnemndas oppnevning, mandat og arbeide, og om fartøymasse, utvag og benyttede definisjoner m.v. I de I har en i den grad det har vært muig, forsøkt å få fram og anaysere de viktigste data fra driftsresutatene for I den siste deen - de I - har en forsøkt å peke på hovedtrekkene i utvikingen fra 1968 ti 1969 sik de går fram av Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser.

5 Som vedegg I-I ti medingen har en tatt med tabeverk som reativt detajert viser gjennomsnitt og spredning m.v. for driftsresutatene i Sammen med teksttabeene danner dette materiaet hovedgrunnaget for vurderingene i medingen. Den dagige eder av Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser har siden juni 1967 vært konsuent Steinar Sandvik, Fiskeridirektoratet. Han har også stått for arbeidet med denne meding. Oso/Bergen, desember Erik Homb. Per L..Nfiete

6

7 5 INNHOLD DEL I Side. Budsjettnemndas oppnevning, mandat og arbeide Fartøymasse I 3. Fartøyutvaget Innhenting av regnskapsdata Beregningsprinsipper og definisjoner m.v a) Fartøygrupper og størresesgrupper b) Driftsintensitetsmå Sum anta driftsdøgn Sum anta døgn i sjøen Anta mannsukeverk Anta årsverk Arbeidstid pr. mann pr. døgn c) Inntekter d) Kostnader..., e) Lønnsevne f) Beregnet godtgjørese ti mannskapet g) Fiskerott h) Bokførte avskrivninger på fartøy DEL I 6. Regnskapsmateriaet Driftsresutatet a) Fartøystørrese og ader b) Motorenes ader og motorstyrke c) Fartøyenes driftstid d) Bemanning- arbeidsinnsats e) Driftsinntekter f) I(ostnader g) Lønnsevne h) Mannskapets inntekter i) Inntektenes reative sammensetning og kostnadenes reative andeer av totae bruttoinntekter j) Avskrivninger k) Rederienes driftsresutater..., DELIII 8. Enkete hovedtrekk i utvikingen fra 1968 ti Vurderinger foretatt på grunnag av utvagene 1968 og a) Utvagenes representativitet b) Variasjoner i fartøyenes reative inntektsnivå Suttmerknader VEDLEGG I-I Tabeverk. Føgende standard betegneser er brukt i tabeene: oppgave manger eer ta ikke beregnet =nu Ø = ubetydeig, mindre enn 1h av den brukte enhet

8 Tekniske data og data om driftsintensitet. VEDLEGG I Side Tabe a. Anta fiskefartøyer i fartøygruppe fordet etter kjenningsengde ~ Tabe b. Anta fiskefartøyer i fartøygruppe 12, 13 og 14 fordet etter engste engde Anta fiskefartøyer i de enkete fartøygrupper fordet etter: Tabe 2. Fartøyenes byggeår Tabe 3. Motorens byggeår Tabe 4. Motorstyrke (HK) Tabe 5. Driftstid i dager Tabe 6. Anta årsverk utført om bord Tabe 7. Arbeidstid om bord I samtige tabeer er medtatt gjennomsnittene i de enkete fartøygrupper for de respektive størreser.

9 7 Driftsresutater Gjennomsnitt pr. fartøy. VEDLEGG I Tabe. Enkete hovedta- gjennomsnitt for de enkete grupper og hovedgrupper og for massen under ett Tabe 2. Skrei-, vårtorsk-, seifiske og snurrevadfiske. Fartøyer fra Finnmark, Troms og Nordand i størresen fot B Tabe 3. Bankfiske. Fartøyer fra Troms i størresen 60 fot og over Tabe 4. Reketråing m.v. i Nord-Norge. Fartøyer fra Finnmark, Troms, Nordand og Nord- og Sør-Trøndeag i størresen fot..... BO Tabe 5. Skrei-, sei- og sidefiske m.v. Fartøyer fra Nord- og Sør-Trøndeag i størresen fot B Tabe 6. Kyst- og bankinefiske med kombinasjoner og snurrevadfiske med kombinasjoner. Fartøyer fra Møre og Romsda og Sogn og Fjordane i størresen 40 fot og over B2 Tabe 7. Sidetråing, aene eer kombinert med fiske eer fisk, skittfisk, reker og hjeping. Fartøyer fra Hordaand og Rogaand i størresen fot B3 Tabe B. Reketråing m.v. i Sør-Norge. Fartøyer fra Hordaand og sørover i størresen fot B4 Tabe 9. Ringnotsnurpere i størresen BO fot engste engde og over B5 Tabe O. Fiske på fjerne farvann- Grønand og Newfoundand. Fartøyer fra Møre og Romsda B6 Tabe I. Sidetråere, hekktråere og fabrikkskip over 200 brt B7 Tabe2. Gjennomsnittige totae kostnader i de enkete grupper og hovedgrupper fordet på de enkete kostnadsposter - prosent BB Tabe3. Gjennomsnittige inntekter og kostnader i prosent av totae bruttoinntekter Tabe14. Avskrivningsprosenter. Beregnede og bokførte avskrivninger i prosent av gjenanskaffesesverdi Side

10 g VEDLEGG I Driftsresutater Spredning i de enkete grupper. Anta fiskefartøyer i de enkete fartøygrupper fordet etter: Side Tabe. Totae bruttoinntekter Tabe 2. Totae kostnader Tabe 3. Tota ønnsevne Tabe 4. Tota arbeidsgodtgjørese ti mannskapet Tabe 5. Lønnsevne pr. årsverk Tabe 6. Arbeidsgodtgjørese pr. årsverk Tabe 7. Oppgitt fiskeott I samtige tabeer er medtatt gjennomsnittene i de enkete fartøygrupper for de respektive størreser.

11 DEL I. BUDSJETTNEMNDAS OPPNEVNING, MANDAT OG ARBEIDE. Som et edd i omeggingen av forhandingene om statsstøtte ti fiskenæringen be det i 1964 inngått en hovedavtae for fiskenæringen meom Norges Fiskarag og staten ved Fiskeridepartementet. Denne avtae be underskrevet av partene den 3. jui I hovedavtaen heter det i 5 : «Bere gningsmateriae.» «Departementet nedsetter en budsjettnemnd for fiskenæringen med representanter for næringen og myndighetene. Nemnda ska ha ti oppgave å egge statistisk og annet materiae best muig ti rette for forhandingene. Det nærmere mandat for nemnda utformes av departementet i samråd med Norges Fiskarag. Det ska tas sikte på å stie opp årige totaregnskap og totabudsjett for næringen. Departementet vi i samråd med Norges Fiskarag sørge for å utrede spørsmået om beregningen av ønnsevnen under normae fangstforhod for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer som brukes ti fiske året rundt. Departementet vi videre i samråd med Norges Fiskarag få gjennomført best muig driftsøkonomiske undersøkeser for et representativt utvag av sike fartøyer.» Som medemmer av Budsjettnemnda for fiskenæringen be ved Kranprinsregentens resousjon av oppnevnt: Underdirektør, senere avdeingsdirektør Paa Bog, Statistisk Sentrabyrå, formann. Byråsjef Inger Kastrud, Fiskeridepartementet. Kontorsjef Per L. 1\iete, Fiskeridirektoratet.

12 10 Sekretær, nå generasekretær Arnuv Niidtgaard, Norges Fiskarag. Fisker Hege Hanssen, Norges Fiskarag. Som varamann for avdeingsdirektør Paa Bog og varaformann i nemnda oppnevnte Fiskeridepartementet den byråsjef Erik Homb, Statistisk Sentrabyrå. Som varamann for kontorsjef Per L. Miete oppnevnte Fiskeridepartementet konsuent Arthur Hom, Fiskeridirektoratet. For de øvrige medemmer er der ikke oppnevnt varamenn. Byråsjef Erik Homb har fungert som formann fra våren 1969 da avdeingsdirektør Paa Bog trådte ut av nemnda innti videre. Budsjettnemnda for fiskenæringen fikk føgende mandat: «Budsjettnemnda ska ha ti oppgave å egge statistisk og annet materiae best muig ti rette for forhandingene om statsstøtte ti fiskenæringen. Hvert år ska nemnda egge fram:. Resutatene av driftsøkonomiske undersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fiskefartøyer som driver heårsfiske. 2. Totaregnskap og totabudsjett for fiskenæringen. Det forutsettes at Budsjettnemnda etter eget initiativ eer etter anmodning fra Fiskeridepartementet eer Norges Fiskarag også ska kunne egge fram annet materiae som kan være av betydning for forhandingene.» Det dagige arbeide med de i punkt 1 i mandatet nevnte driftsøkonomiske undersøkeser er overatt Fiskeridirektoratet, Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk. Dette kontor fungerer såedes som sekretariat for nemnda i forbindese med de driftsøkonomiske undersøkeser. I den anedning har kontoret hitti fått seg tidet 4 stiinger som er knyttet ti Budsjettnemndas arbeide - 2 saksbehanderstiinger og 2 assistentstiinger. I forbindese med spesiee arbeider er det dessuten nyttet ende sakkyndig hjep utenom sekretariatet. Videre har Norges Fiskarag ytt verdifu bistand under innsamingen av regnskapsdataer m.v. Statistisk Sentrabyrå har stått for det vesentigste av arbeidet med det i mandatets punkt 2 nevnte totaregnskap for fiskenæringen. Sike regnskaper har vært utarbeidet for hvert år fra og med 1965.

13 11 2. FARTØYMASSE De driftsøkonomiske undersøkeser ska, som nevnt innedningsvis, omfatte «vanig godt drevne og ve utstytte fartøyer som brukes ti fiske året rundt». En sik definisjon skier ikke uten videre ut de reevante fartøytyper og driftsformer. I den pubiserte meding for ) er det gjengitt en de av de generee vurderinger som Budsjettnemnda har agt ti grunn for bes1utningene med hensyn ti hvike fartøyer og fiskerier /fiskerikombinas joner som ønnsomhetsundersøkesene burde omfatte. For dem som er spesiet interessert, viser en ti denne medingen. Av de mer spesifikke, men, som omtat i 1968-medingen, ikke het absoutte krav Budsjettnemnda har satt ti fartøyene for å komme med i undersøkesene, kan nevnes at fartøyene i undersøkesesåret måtte: 1. ha drevet fiske i minst 30 uker i året, 2. ha motor ikke edre enn 25 år, 3. ha drevet nærmere spesifiserte fiskerier eer fiskerikombinasjoner. For hvert av disse fiskerier eer fiskerikombinasjoner måtte det være en tieggsforutsetning at fartøyene a) har det utstyr og den motorstyrke som er vanig for vedkommende fiskeri eer fiskerikombinasjon, b) var fra bestemte geografiske områder og c) Var i bestemte størreseskategorier 2 ). Budsjettnemnda fant det dessuten mest hensiktsmessig å konsentrere undersøkesene i første omgang ti fartøyer over 40 fot. Årsaken ti dette er at det å framskaffe tistrekkeig med reevante og påiteige ønnsomhetsdata for den store masse av mindre fartøyer så raskt at de kan bearbeides og være av verdi i forbindese med støtteforhandingene, foreøpig ikke har vært praktisk gjennomførbart. Nemnda fant at en etter hvert måtte prøve å framskaffe ønnsomhetsta for de mindre fartøyer ved hjep av andre metoder enn for fartøyene over 40 fot. I Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser for 1969 har en stit de samme krav ti fartøyene for å komme med i massen som i undersøkesene. Den eneste endring en har foretatt, er å ta i bruk fartøyets engste engde i stedet for kjenningsengde som ett av utvegeses- 1) BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN - Lønnsomhetsundersøkeser for fiskefartøyer over 40 fot, Bergen, mai ) For detajer vedrørende disse punkter - se senere, tabe 1, side 13.

14 12 kriteriene for ringnotsnurperne. For de øvrige fartøyene har en nyttet kjenningsengde, henhodsvis bruttotonnasje, som tidigere. Årsaken ti at en har gjort denne endring for ringnotsnurpernes vedkommende, er at en har sikrere oppysninger om engste engde enn om kjenningsengde for de større fartøyene. Forskjeen meom disse to engdeangivesene for de større fartøyene kan bety en de i forbindese med passeringen i fartøygruppene, mens den ikke har noen særig praktisk betydning for de mindre fartøyene. En oversikt over hvike fartøystørreser og fiskerierjfiskerikombinasjoner som Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser for 1969 omfatter, er medtatt i tabe 1, side 11. Nemnda har i forbindese med undersøkesen for 1968 pekt på at det vie være ønskeig med en fustendig ny kartegging av driftstid, fiskerier og fiskerikombinasjoner for samtige registrerte fiskefartøyer hvert år. Bare da kan en være noenunde sikker på at en i massen av «vanig godt drevne og veutstyrte fartøyer som brukes ti fiske året rundt», får med de fartøyene som etter de kriterier nemnda har satt opp, hører hjemme der. Dette er imidertid en så arbeidskrevende operasjon at ne1nnda av praktiske grunner ikke har kunnet gjennomføre en sik ny kartegging hvert år. I stedet har en tatt sikte på å gjennomføre en kartegging hvert annet år. En sik fustendig kartegging be foretatt for 1966 og I undersøkesen for 1969 har en etter dette bygget på det karteggingsarbeide som be foretatt for 1968 for ae fartøygruppene, bortsett fra for ringsnotsnurperne (gruppe 12), de store inefartøyene (gruppe 13) og tråerne (gruppe 14). For disse sistnevnte gruppene har en ved hjep av oppysninger fra sagsagene og data som Fiskeridirektoratet sitter inne med, forsøkt å bygge opp en «riktig» masse av sike fartøyer. For gruppene O 1-11 har nemnda tatt utgangspunkt i de primærdataene en under karteggingen for 1968 fikk fra fiskenemndene i de enkete kommuner. Ved hjep av oppysninger som en fikk inn under ønnsomhetsundersøkdsene for 1968, og data fra Register over merkepiktige norske fiskefarkoster, har en så kommet fram ti en «justert» masse av fiskefartøyer som i 1969 faer under de nevnte grupper. Under dette karteggingsarbeidet har en vært noe empeig i kravet om at fartøyene må ha en driftstid på 30 uker eer mer for å komme med 1 massen. Årsaken ti dette er bant annet at det kan skydes tifedigheter at enkete av fartøyene hadde en driftstid på mindre enn 30 uker

15 13 Tabe. Oversikt ove1 jartøygr~tpperingen i Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser Fartøygruppe Kystområde Fartøystørrese1) Fiskerier/ fiskerikombinasj oner Finnmark.... Troms Troms Nordand.... Finnmark, Troms og Nordand. Nord- og Sør-Tr.ag Nord- og Sør-Trøndeag... Møre og Romsda Møre og Romsda Sogn og Fjordane.... Hordaand og Rogaand... Hordaand og sørover... Hee andet.... Møre og Romsda.... Hee andet fot 60 fot og over fot fot fot fot fot 50 fot og over 40 fot og over fot fot 80 fot og over Ae 200 BRT og over Skrei-, vårtorsk-, seifiske og snurrevadfiske. Bankfiske med kmnbinasjoner i Troms. Skrei-, torsk-, seifiske og snurrevadfiske. Skrei-, torsk-, seifiske og snurrevadfiske. Reketrå i Nord-Norge. Ren reketrå. Reketrå med kombin.asjoner. Skrei-, sei- og sidefiske - diverse kombinasjoner i Nord- og Sør-Trøndeag. Snurrevad med kombinasjoner. Kyst- og bankfiske med kombinasjoner og fiske på fjerne farvmm (ikke Grønand og Newfoundand). Pigghåfiske med kombinasjoner. Sidetrå, ren eer kombinert med tråing etter fisk og skittfisk og reker. Hjeping. Reketrå i Sør-Norge. Ren reketrå. Reke- og makrefiske med kombinasjoner. Ringnotfiske. Gruppe fot Gruppe fot Gruppe fot Gruppe fot og over. Linefiske på fjerne farvann - Grønand og Newfoundand. Bunn tråing. Sidetråere. Hekktråere. Fabrikkskip. 1) For fartøygruppe 01- har en for 1969 nyttet kjmmingsengde 1.mder størresesgrupperingen, mens en for gruppe 12 har nyttet engste engde. For 1968 nyttet en kjenningsengde som størreseskriterium også for ringnotsnurperne.

16 14 i karteggingsåret En har derfort vært nødt ti å foreta en vurdering av de fartøyene som i 1968 var «grensetifee». De som en antok for vanigvis å ha en driftstid på mer enn 30 uker har en tatt med i massen for Nemnda kom ti sutt fram ti en fartøymasse på i at enheter for 1969 mot 919 enheter i Dette gir en totaøkning i massen av heårsdrevne fiskefartøyer på ve 7 prosent. I tabe 2, side 51, har en satt opp massens fordeing på de enkete fartøygrupper. Bant annet på grunn av at en, som nevnt, har empet noe på kravet ti driftstidens engde, er økningen for enkete fartøygrupper vesentig større enn for massen i gjennomsnitt; se bant annet gruppe 01, 04, 05, 06 og 09. Dette har sammenheng med at det i disse gruppene var reativt mange «grensetifee» i For ringnotsnurpernes vedkommende har en registrert en nedgang fra i at 388 fartøyer i 1968 ti 356 fartøyer i Endringene innenfor de enkete størresesgrupper som framkommer i tabe 2, er neppe het ree. Som nevnt tidigere har en for ringsnotsnurperne gått over ti å egge ti grunn engste engde mot før kjenningsengde. Dette har ført ti at en har fått med i massen noen få mindre ringnotsnurpere som tidigere be uteukket fordi de hadde en kjenningsengde på under 80 fot. Enkete av ringsnotsnurperne som i 1968 hørte hjemme i gruppe 12-1 ( fot) er for 1969 kommet over i gruppe 12-2 ( fot) ; en ignende forskyvning oppover har en også hatt fra gruppe Den totae avgangen i massen av ringsnotsnurpere over 80 fot må etter dette være itt større enn det som framgår av tabeen. Hvor stor kan en ikke si med sikkerhet, og heer ikke kan en si sikkert hvor stor avgangen faktisk har vært fra de enkete størresesgruppene. For de store inefartøyenes vedkommende og for tråerne har en het sikre data å bygge på for så vidt angår massen. Derfor skue de registrerte endringer for disse to gruppene være ree. På grunn av at hovedmengden av de dataene som nemnda bygget på i karteggingsarbeidet, ikke refererte seg ti 1969, men ti 1968, måtte en regne med at det i den definerte massen av fiskefartøyer for 1969 og dennes fordeing på undergrupper finnes en de unøyaktigheter. En er imidertid av den oppfatning at totataet, og også fordeingen av fartøyene på de enkete gruppene, stort sett var i samsvar med de faktiske forhod i fiskenæringen i 1969.

17 Tabe 2. Oversikt ove1 masse av heå1 sd1 evne fiskefartøyer ove1 40 fot 1968 og Fartøygruppe 15 Fartøymasse Prosentvis endring 01 Finnmark o o ,3 02 Troms o o o o o ,0 03 Troms o o ,7 04 Nordand o o ,9 05 Nord-Norge o o o o o o ,1 Ren reketråing o Reketrå mfkomb Trøndeag o ,5 07 VIøre og Romsda o o ,6 08 VIøre og Romsda o o o o ,5 09 Sogn og Fjordane ,1 10 Hordaand og Rogaand ,8 I Sør-Norge o o o ,8 Ren reketråing ,7 Reketrå mfkomb ,5 12 Ringnotsnurpere o o o , fot o ;-. 36, fot o o ;-. 21, fot o o o. o ,3 140 fot og over o o o f 89 f 13 Store inefartøyer o o o ,4 14 Tråere o o ,9 Sicetråere o o o ,0 Hekktråere ,5 Fabrikkskip o o o o o Hee massen o o o o ,2 3. FARTØYUTV ALGET Med utvag mener en i det føgende de fartøyer som trekkes ut fra den definerte fartøymasse og som Budsjettnemnda har bedt om regnskaper for. Under trekkingen av dette utvaget har Budsjettnemnda hatt føgende tre forhod å ta hensyn ti:. Arbeidskapasiteten ved Fiskeridirektoratet, Kontoret for økonomiske undersøkeer og statistikk, som er overatt det dagige arbeidet med de driftsøkonomiske undersøkeser. 2. Ønskeigheten av å oppnå så representative utvag som muig for de enkete fartøygrupper.

18 16 3. De forskjeige former for bortfa bant de utvagte fartøyene, f.eks. på grunn av at en ikke kommer i kontakt med fartøyeierne, at fartøyene på tross av innhentede oppysninger aikeve ikke hører med i massen, at eierne nekter å sende inn regnskaper eer at de av forskjeige grunner ikke makter å sende inn de ønskede oppysninger o.s.v. Fiskeridirektoratet har bare kort tid ti disposisjon for revisjon og bearbeiding av regnskapene fra disse kommer inn ti de ferdige resutater må egges fram for partene i støtteforhandingene. 1\![ed den arbeidshjep som står ti rådighet, har en regnet med at det vie være muig å bearbeide ca regnskaper, hvorav ca. 450 av en sik kvaitet at de kan tas med i gjennomsnittsberegninger m.v. Disse har en da måttet fordee på de forskjeige grupper på en riktigst muig måte rent statistisk sett. 1\ed de erfaringene en etter hvert har fått, er det på forhånd rimeig å forvente en svarprosent på omag 65. 1\ed godt organisert purringsarbeide samt riktig oppagte oppysnings- og presentasjonskampanjer er det sannsynigvis muig å oppnå en noe høyere svarprosent. For 1969 måtte en på den andre siden imidertid regne med ende ekstra bortfa på grunn av den anvendte karteggingsmetode. Dessuten be regnskapsskjemaene en de omarbeidet fra tidigere år (se herom senere), noe som en også måtte forutse vie føre ti at en de fartøyeiere vie oppfatte skjemaene som vanskeigere enn før og dermed vie unnate å gi de ønskede oppgaver denne gangen. Endeig har en denne gang også n1åttet regne med at innføringen av merverdiavgift («moms») fra kunne komme inn som et forstyrrende eement. På denne bakgrunn fant en å 1nåtte trekke et minst ike stort utvag som i 1968 for å få inn tistrekkeig mange regnskaper ti bearbeiding. I Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser er det driftsresutatene (ønnsevne totat og pr. mann, gjennomsnittig godtgjørese pr. mann m.v.) i de enkete gruppene ( fiskerierjfiskerikombinasjoner og eventuee størreses grupper innenfor hver av disse) som det knytter seg størst interesse ti. Gjennomsnitt m.v. for hee massen av heårsdrevne fiskefartøyer har foreøpig hatt mindre interesse. Av denne grunn er det av stor betydning å oppnå for hver enke gruppe et deutvag som nemnda finner tistrekkeig stort, absoutt sett, ti at det kan forsvares å foreta gjennomsnittsberegninger for gruppen. I ønnsomhetsundersøkeser for 1969 har Budsjettnemnda på samme måte som for 1968 tatt

19 17 sikte på å ha minst 20 nyttbare fartøyregnskaper ti disposisjon i hver gruppe. Dersom en regner med en svarprosent på omag 60, og at ca. 90 prosent av de innsendte regnskaper kan nyttes, må hver gruppe være representert med minst 40 fartøyer i utvaget. På grunn av at nemnda i 1969-undersøkesene under karteggingen og utvagstrekkingen har spittet gruppe 05, reketrå i Nord-Norge, og gruppe 12, ringnotsnurpere over 120 fot, i to, omfatter undersøkesene to fere grupper enn i På samme måte som for 1968 har en tatt sikte på et utvag på minst 33 Ys prosent av massen i hver gruppe. I de tifeer massen i en gruppe er mindre enn 40, har en automatisk tatt hee massen med i utvaget. I enkete grupper har en for å komme opp i minimumsutvaget på 40 enheter måttet trekke et tieggsutvag utover 33yg prosent av massen. For at en skue være sikret størst muig sammenignbarhet meom undersøkesene for 1968 og 1969, har en i utvaget for 1969 tatt med samtige fartøyer som var med i utvaget i 1968, dersom de da ikke av en eer annen grunn var gått ut av massen. Dette trinn i utvagstrekk!ingen ga i at 694 fartøyer fordet på de forskjeige gruppene. De resterende fartøyer be uttrukket enten ved at en tok med hee massen, eer ved hjep av en såkat «Random Samping Numbers»-tabe. Det totae utvag for 1969 be etter dette bestående av i at 901 enheter som fordeer seg på de enkete grupper og hovedgrupper sik som oppsatt i tabe 3, side 18. Sammenigner en utvagene for 1968 og 1969, ser en at utvaget er økt med ve 1 O prosent. En vesentig de av denne økning fordeer seg på gruppe 04, 05 og 12, mens utvagene i de øvrige grupper er stort sett uendret i forhod ti Utvagsprosenten totat er for ,8 mot 42,6 året før. For ytterigere detajer vises det ti tabeen. 4. INNHENTING A V REGNSRAPSDATA. I midten av desember 1969 be eierne av de 901 utvagte fiskefartøyer tiskrevet og bedt om regnskapsoppgaver for fartøyene. Disse eierne fikk tisendt regnskapsskjemaer og en rettedning om hvordan de skue utfyes. Utsendesestidspunktet- midten av desember- be vagt fordi en regnet med at de aer feste fartøyeiere befinner seg hjemme ved juetider, og såedes vi bi oppmerksom på Budsjettnemndas forespørse reativt raskt.

20 18 Tabe 3. Oversikt over utvag i Budsjettnemndas ønnsomhets~mde1 søkese og FARTØYGRUPPE UTVALG 1968 UTVALG 1969 Prosentvis endring i Absoutt I pst. av Absoutt I pst. av utvag anta masse anta masse 01 Finnmark o o. o. o 40 44, ,0-02 Troms o 40 81, ,0-03 Troms o o , ,1-04 Nordand , ,4 24,7 05 Nord-Norge , ,9 39,7 Ren reketråing ,5. Reketrå mfkomb , Trøndeag , ,5-07 Møre og Romsda , ,0 5,6 08 Møre og Romsda , ,8 6,8 09 Sogn og Fjordane , ,9 - O Hordaand og Ro gaand o 40 54, ,0 11 Sør-Norge o o , ,4 0,8 - Ren reketråing , ,3 4,0 Reketrå mfkomb , ,5 1,4 12 Ringnotsnurpere , ,9 15, fot , , fot , ,9 - } 58 33, ,1 } 37, fot fot og over.. f 40 44,9 13 Store inefartøyer , ,0 7,4 14 Tråere , ,0 10,9 Sidetråere , ,0 15,0 Hekktråere , ,0 9,5 Fabrikkskip , ,0 - Totat utvag , ,8 10,4 En satte ikke noen bestemt tidsfrist for innsending av oppgavene, men en gjorde oppmerksom på at en måtte ha dem.snarest muig dersom en skue kare å bearbeide oppysningene ti støtteforhandingene begynte. Ved innhentingen av regnskapsdataene for 1969 fra de utvagte fartøyer har nemnda for ae fartøyer, bortsett fra for tråerne, benyttet to sett oppgaveskjema som er spesiet utarbeidet for bruk i Budsjettnemndas undersøkeser: 1. Resutatskjema. 2. Redskapsskjema - en type skjema for snurpenøter og en type for de øvrige redskaper. For tråernes vedkommende har en benyttet det regnskapsskjema som Fiskeridirektoratet bruker i sine ordinære ønnsomhetsundersøkeser.

21 19 For 1968 ba en fartøyeierne også om å sende inn kopi av oppgjørsskjema C som sendes skattemyndighetene. Det resutatskjemaet som be benyttet det året var som en føge av dette noe enkere enn resutatskjemaet for Fra resutatskjemaet har en for 1969 hentet ae nødvendige data for de enkete fiske-/fangstoppgjør. Dette er oppysninger som tidigere år be hentet fra oppgjørsskjema C. Videre har en fra resutatskjemaene både i og 1969-undersøkesene, hentet ae de andre nødvendige inntekts- og kostnadsdata, samt tekniske oppysninger om fartøyene. Oppysninger om redskapsbehodninger og -utgifter har en hentet fra redskapsskj emaene. I enkete tifee har de utvagte fartøyer sendt inn kopier av sine egne regnskaper. Noen av disse har vært i en sik stand at en ikke har funnet det nødvendig å be om at Budsjettnemndas egne skjemaer be utfyt. I stedet har en bedt om eventuee nødvendige tieggsoppysninger for at regnskapene skue kunnes nyttes i undersøkesene. De innsendte skjema har stort sett vært godt utfyt. Datakvaiteten i materiaet for 1969 er stort sett bedre enn i de tidigere års undersøkeser. Dette skydes vesentig at en som nevnt har gått bort fra å å nytte C-skjemaene som grunnag for enkete data. C-skjemaenes kvaitet har nemig vært svært varierende, at etter den praksis som de enkete kommuners ikningsmyndigheter tiater med hensyn ti utfying av skjemaene. Når det gjeder redskapskostnadene har en i undersøkesene for samtige år hatt en de vansker. Det virker som om redskapseierne bare i iten utstrekning skier meom vanig vedikehod og nyanskaffeser av redskaper. Svært ofte finner en f.eks. at reativt store nyanskaffeser av garn er ført som feesutgifter, i stedet for å bi aktivert og gjort ti gjenstand for avskrivninger over fere perioder. På grunn av disse forhod har Budsjettnemnda, for å unngå at redskapskostnadene be urimeig store, vært nødt ti å foreta enkete skjønnsmessige vurderinger (se herom senere). For 1969 har staten ytt oppgavegiverne en godtgjørese på kr. 250, pr. fartøyregnskap som be innsendt i tifredsstiende stand. Godtgjøresen er ment å være en kompensasjon for det merarbeide oppgavegiverne er bitt påført ved utfying og innsendese av de nødvendige regnskapsdata. Samme godtgjørese har vært gitt i tidigere år.

22 20 5. BEREGNINGSPRINSIPPER OG DEFINISJONER M.V. En ska i dette kapitte redegjøre for de definisjoner og beregningsmåter en har benyttet for enkete poster i ønnsomhetsundersøkesene for De forskjeige posters nummer i gjennomsnittstabeene i vedegg I er anført i parentes. a) Fartøygrupper () og størresesgrupper (2). Fartøygruppene og størresesgruppene i resutattabeene er i samsvar med gruppeinndeingene i tabe, side 11. I tiegg forekommer enkete <dat-grupper» som gir gjennomsnitt m.v. for samegrupper av fartøyer som er i samme størreseskategorier og som samtidig har en reativt ensartet drift. Gjennomsnittene i <dat-gruppene» er beregnet som veide gjennomsnitt, idet en har benyttet de enkete gruppers reative vekt i den aktuee masse av fiskefartøyer som vektor. b) Driftsintensitetsmå ( 3). Det er fere forskjeige måter å måe et fartøys driftsintensitet og driftseffektivitet på. I undersøkesene har en imidertid ikke hatt aneding ti å innhente særig detajerte oppysninger om disse forhod. En har derfor heer ikke hatt særige muigheter ti å foreta en særig dyptgående anayse av driftsintensitet m.v. De størreser som, i hvert fa i en viss grad, kan gi uttrykk for intensiteten, og som en har innhentet oppy:minger om, er:. Sum anta drifts døgn ( 3. ). For hvert fiske (sesong) er taet regnet fra og med den dag fartøyet iføge oppysninger på resutatskjemaene begynte sesongen ti og med den dag det iføge skjemaene avsuttet sesongen. Enkete fartøyer har i stedet for data for begynnese og sutt av den enkete sesong eer anta driftsdøgn for den enkete sesong oppgitt «hee året» som driftstid. I samsvar med den praksis smn Fiskeridirektoratet har nyttet i andre undersøkeser, har en, dersom ikke andre oppysninger har tisagt noe annet, vagt å fastsette disse fartøyers driftstid i året ti 300 dager. 2. Sum anta døgn i sjøen ( 3.2.). Disse data er tatt direkte fra den enkete fartøyeiers oppgaver for de enkete sesonger.

23 21 3. Anta mannsukeverk ( 3.3). Taet gjeder anta mannsukeverk utført i det samede anta driftsdøgn. 4. Anta årsverk ( 3A). I beregningen av anta årsverk er det også tatt med tid meom sesongene, tid med fiskestopp m.v., d.v.s. det er forutsatt heårsdrift. Anta årsverk er også et uttrykk for den veide gjennomsnittige bemanning om bord i fartøyene i øpet av året. 5. Arbeidstid pr. mann pr. døgn, timer ( 3.5.). Taet er regnet ut på grunnag av ansagsvise oppgaver for det enkete fartøy, og gjeder arbeidstid under seve fisket. c) Inntekter ( 4). Denne post omfatter brutto fangstinntekter ( 4.1 ) og inntekter fra annen virksomhet ( 4.2). Sistnevnte post («Andre inntekter») omfatter tifedige inntekter som fartøyene kan ha hatt i Tifedige fraktinntekter, ristorno og renteinntekter er f.eks. poster som ofte forekommer. I et særskit punkt ( 10.2) har en oppgitt hvor store gjennomsnittige renteinntekter fartøyene i de enkete grupper hadde. I de tifeer renteinntekter ikke er oppgitt, er det beregnet en renteinntekt på 3 prosent av gjennomsnittig rentebærende kapita (gjennomsnitt av bankinnskott) pr.. januar og 31. desember. I undersøkesene er i post 4.2 også inkudert utbetate ekstraordinære støttemider ti rederiene på grunn av de feisåtte sidefiskeriene. For de fartøygruppene hvor dette er aktuet, har en oppgitt i punkt 10.1 hvor store disse støttebeøp var i gjennomsnitt pr. fartøy. d) Kostnader (5). Budsjettnemnda ska, som tidigere nevnt, bant annet foreta beregninger av ønnsevnen under normae fangstforhod for «vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer som brukes ti fiske året rundt». Lønnsevnen (se herom senere) er et driftsresutatbegrep. Størresen ska henføres ti en enket periode (år), og den refererer seg ti det enkete fartøys driftsøkonomiske resutat i denne periode. Dette innebærer at en 1nå forsøke å tafeste de reee kostnader fartøyeierne bir påført ved å bruke fartøyet med utstyr i en bestemt periode. Enkete kostnadsposter har det vært svært vanskeig å få reevante oppysninger om. Fiskernes regnskapsoppgaver er oftest preget av at deres regnskaper er agt opp for å tjene skattemessige og/eer andre

24 22 finansiee formå. Budsjettnemnda har derfor for noen kostnadsposter vært nødt ti å foreta egne beregninger eer ansag. 1. Kapitasit på fartøy. Kapitasitet er sammensatt av to komponenter - avskrivninger. Vedikehodskostnader (5.13 ). vedikehod og På grunn av vedikehodskostnadene for fartøyet kan variere svært meget fra år ti år, har en regnet tre-års gjennomsnitt for denne post. En har for 1969 i de aer feste tifeer mottatt oppgaver fra rederne over vedikehodet i årene 1967, 1968 og I og taene er så priskorrigerte (omregnet ti11969-prisnivå), og tre-års gjennomsnitt er beregnet. Priskorreksjonene er foretatt etter en indeks konstruert på grunnag av ønnsutvikingen og utvikingen i sosiae utgifter, overtidsgodtgjørese m.v. for mekaniske verksteder tisuttet Mekaniske Verksteders Landsforening. Dette har vært det mest påiteige uttrykk for prisutvikingen som Budsjettnemnda har kunnet finne. Tisvarende metode er benyttet også i de tidigere års undersøkeser. Beregnede avskrivningskostnader (5.14). Som avskrivningsgrunnag ( 12.1) er nyttet gjenanskaffesesverdier i 1969 av de fartøyene som inngår i undersøkesene, d.v.s. en beregnet verdi av hva fartøyene vie koste nye i Dette er i samsvar med det som kan anses for å være «riktigst» dersom en ønsker å få en aktue verdi for kapitasitet. Dermed skue dette prinsipp også gi et mest muhg reaistisk uttrykk for driftsresutatet. Gjenanskaffesesverdien er også best å gå ut fra dersom en ønsker et sammenigningsgrunnag meom forskjeige bedrifter (i dette tifee meom forskjeige fartøyer og/ eer fartøygrupper). A finne fram ti reaistiske avskrivningssatser har vært et av de vanskeigste probemer som Budsjettnemnda har stått overfor. Da avskrivningene er en av de mest dominerende kostnadspostene for fiskefartøyene, er det av største betydning å bruke best muig funderte satser. Budsjettnemnda har mer eer mindre kontinuerig vært opptatt av avskrivningsspørsmået med sikte på dette. Det bakgrunnsmateriaet som har stått ti disposisjon har imidertid vært meget spinket og ite tifredsstiende, og det har hitti ikke ykkes å komme fram ti satser som nemnda som hehet har funnet tifredsstiende.

25 23 I mange av et tifredsstiende grunnmateriae har nemnda hitti ikke hatt annen utvei enn å benytte rent foreøpige satser som er beregnet på nokså spedt grunnag med ti des skjønnsmessige korrigeringer. tabe 4 nedenfor har en gjengitt de satser som en har vagt å anvende i 1969-undersøkesen. Dette er de samme satser som er nyttet i undersøkesene for Budsjettnemnda understreker sterkt at det fremdees knytter seg så stor usikkerhet ti avskrivningssatsene at de, som nevnt, kun må betraktes som foreøpige. Tabe 4. Benyttede avsk?'ivningssatse?' jo?' fiskefa?'tøye'i' i Budsjettnemndas ønnsomhets~tnde?'søkese?' Hovedkomponenter Avskrivnings- Avskrevet over satser Skrog med overbygg m.v. a) Trefartøyer under 80 fot.... 4,6% 22 år b) Trefartøyer over 80 fot.... 5,0 )) 20 )) c) Ståfartøyer 1 ) ,8 )) 26 )) Motm a) Ringnotfartøyer, heårsdrevne tråere 1 ) ine båter på fjerne farvann og bankinebåter over 80 fot.... 8,3 )) 12 >) b) Andre fartøyer.... 6,7 )) 15 )) Eectr onisk ~ttstyr ,5 )) 8 )) Hydrauisk utstyr 1 ) 10,0 )) 10 )) 1 ) For de edre dampdrevne sidetråerne som en positivt vet ska utrangeres om kort tid, har en foretatt avskrivninger på grunnag av en ansått omsetningsverdi og en antatt gjenværende brukstid som rederne har oppgitt. 2 ) For fabrikktråerne har en nyttet den samme evetid/avskrivningssats for fabrikkutstyret m.v. som for det hydrauiske utstyret. Det er muig at dette medfører en overvurdering av evetiden for fabrikkutstyret, og at de beregnede avskrivninger for denne kategori av fartøyer dermed bir noe for små. Budsjettnemnda har med henbikk på senere års undersøkeser ti hensikt å foreta en revurdering av den hitti benyttede framgangsmåte. 2. Kapitasit på redskaper. Også når det gjeder kapitasitet på redskapene er en i nemnda i tvi om en er kommet fram ti fut ut tifredsstiende og reaistiske beregningsprinsipper. I det føgende ska en summere opp de beregningsmetoder en har fugt 1969-undersøkesene. Disse er stort sett de samme som en har anvendt de foregående års undersøkeser.

26 Vedikehod (5.10). 24 I. NØTER TIL SILD-, LODDE OG MAKRELLFISKE. En har ført opp de vedikehodskostnader som er oppgitt av fiskerne. Avskrivninger (5.11 ). Dersom fartøyet har fisket med bare en not i 1969, er avskrivningen beregnet ti 50 prosent av tota anskaffesessum. Har fartøyet fisket med to eer fere nøter, er avskrivningskostnadene beregnet ti 50 prosent av en veid gjennomsnittig anskaffesesverdi for samtige benyttede nøter. Som vektor har en i disse tifeer benyttet brukstiden i øpet av året for hver not. For enkete fartøyer har det, på grunn av mangende eer åpenbart uriktige oppysninger, vært nødvendig å særbehande oppgavene. Vedikehod (5.10). II. NØTER, IKKE ~MED UNDER I, OG GARN. Også for disse redskapstyper har en ført opp de vedikehodskostnader som fiskerne sev har oppgitt. Avskrivninger (5.11). I noen tifeer er tibehør ti redskaper f.eks. tauverk, båser, kaber m.v. inkudert i de oppgitte anskaffesesverdier for redskapene. Som avskrivningsgrunnag ( 12.2) er det da ført opp tota anskaffesessum for redskapsbehodning pr.. januar 1969 puss kjøpesummen for nye redskaper i I tifee tibehør ti redskaper er oppgitt ekspisitt, har en kommet fram ti avskrivningsgrunnaget ved å egge sammen anskaffesesverdi for behodning av redskaper og tibehør pr.. januar 1969 og kjøpesum for nye redskaper og tibehør ti redskaper i Er det åpenbart at tibehør ti redskaper ikke er medtatt måte, har en gjort føgende tiegg i avskrivningsgrunnaget a) Fartøyer hjemmehørende i Vesteråen/Senja b) Andre fartøyer på noen for garn: 50 pst. 30» For å komme fram ti årets avskrivninger på redskapene har en så dividert med den normae evetiden i anta år sik den er oppgitt av fiskerne på de enkete redskapsskjema.

27 PAKOSTNINGER PA LINEJ TRALJ ]UKSAJ SNURREVAD ETC. For disse redskapene har det vært meget vanskeig å komme fram ti påiteige uttrykk for redskapssitasjen - representert ved avskrivninger. Devis skydes dette mangende data, men den vesentigste årsak igger i det at fiskerne bare i iten utstrekning skier meom nyanskaffeser (som burde aktiveres for avskrivning over fere år) og påkostet vedikehod for disse redskapstyper. En har derfor vagt å føre opp som samet redskapskostnad summen av påkostninger i året, d.v.s. kjøpesummen for nye redskaper i 1969 og oppgitt påkostet vedikehod i øpet av året. I tifee tibehør ti iner ikke er medtatt i redskapsoppgavene har en -for å komme fram ti de samede redskapskostnadene for denne redskapstype - økt de oppgitte redskapskostnader med 50 prosent. I tabeene er det under 5. O - «Vedikehod på redskaper» - i de feste tifeer ført opp det redskapsvedikehod som fiskerne har oppgitt, mens resten av påkostningene på redskaper er ført under «Avskrivninger på redskaper». Denne posteringsmåte gir ikke atid det korrekte bide av fordeingen av de totae påkostninger på vedikehod og avskrivninger for de aktuee redskapstyper, men av praktiske årsaker har en ikke kunnet gjøre dette på noen annen måte. 3. Renteberegninger. Verdigrunnaget for renteberegningen for fartøyet ( 13.1) er en ansått omsetningsverdi for dette i For redshftper ( 13.2) er grunnaget den gjennomsnittige bokførte verdi av nøter, garn og tibehør ti redskaper med en oppgitt evetid på n1er enn ett år pr.. januar og 31. desember Det er ikke regnet renter på trå, ine, juksa etc. og heer ikke på behodninger som ikke er oppført som aktiva. For andre aktivaposter ( 13.3) er grunnaget gjennomsnittet av bokførte beøp pr.. januar og 31. desember For å komme fram ti egenkapitaen har en fra den beregnede totae gjennomsnittige kapitaverdi trukket gjennomsnittet av den oppgitte gjed pr.. januar og 31. desember Kakuatoriske renter på egenkapitaen (5.16) er satt ti 5Y4 prosent. Dette er Y4 prosent mer enn den sats en har nyttet i de tidigere års undersøkeser. Denne økning i satsen har sammenheng med den endring i den norske diskonto som be foretatt i oktober 1969.

28 26 Gjedsrenter ( 5.15) er ført opp med de beøpene som er oppgitt regnskapene. e) Lønnsevne ( 6). Lønnsevne i at ( 6.1) er definert som sum inntekter minus sum kostnader inkusive renter på ånekapita og kakuatoriske renter på egenkapita. Lønnsevne pr. mannsukeverk ( 6.2) og pr. årsverk ( 6.3) er framkommet ved å dividere den totae gjennomsnittige ønnsevne i gruppen med det totae gjennomsnittige anta mannsukeverk og årsverk i gruppen. Lønnsevnen beregnet etter denne metode gir et uttrykk for hvor mye virksomheten egentig kan betae ti innsatsfaktoren arbeidskraft. f) Beregnet arbeidsgodtgjørese ti mannskapet (7). I fiskerinæringen praktiseres det som kjent forskjeige avønningssystemer at etter hvike fiskerier som drivesj etter fartøystørresen og etter hvor på kysten fartøyene hører hjemme. Det grunneggende prinsipp er imidertid prosent- eer ottsystemet som går ut på at hver fisker har en bestemt prosent eer en ott av deingsfangst (bruttofangst minus nærmere definerte feesutgifter). Denne prosentsatsen eer otten kan variere at etter om mannskapet eier redskaper, hoder proviant sev o.s.v. Arbeidsgodtgjørese i at ( 7.) er en størrese som gir uttrykk for den totae arbeidsgodtgjørdse ti bemanningen om bord på fartøyet. Denne størrese omfatter såedes ikke bare ordinære ma:nnskapsotter og -prosenter, men også eventuee hyrer og ekstraotter, og proviant dekket av rederiet aene. Den inkuderer også eventuee proviantutgifter ført som feesutgifter i sesongoppgjørene. I de tifeer mannskapet eier redskaper og får en fees arbeids- og redskapsgodtgjørese har en måttet foreta en tinærmet beregning av den særskite arbeidsgodtgjørese. En har da gått fram på føgende måte: Fra den fees arbeids- og redskapsgodtgjørese har en trukket mannskapets beregnede kostnader i forbindese med redskapshodet. I disse beregnede redskapskostnader har en også indudert 51;4 prosent kakuatoriske renter av mannskapets egenkapita (denne egenkapita er satt ik bokført verdi av mannskapets redskaper minus eventue gjed). Den deen av den fees arbeids- og redskapsgodtgjørese som bir igjen når de nevnte beregnede redskapskostnader er trukket fra har

29 27 en betraktet som arbeidsgodtgjørese. Dersom mannskapets redskaper har gitt en kapitaavkastning utover 514 prosent vi dette på grunn av beregningsmåten være inkudert i arbeidsgodtgjøresen. Det har ikke vært muig å skie dette ut særskit. For å komme fram ti beregnet arbeidsgodtgjørese pr. årsverk (7.2) har en dividert den totae beregnede gjennomsnittige arbeidsgodtgjørese ti mannskapet i de enkete grupper med det veide gjennomsnittige anta årsverk (post 3.4) i vedkommende fartøygruppe. For enkete fartøyer har det på grunn av feisåtte fiskerier vært utbetat minsteotter fra garantikassene direkte ti fiskerne. I post 9. i gjennomsnittstabeene har en tatt med hvor meget disse garantiutbetaingene har vært i gjennomsnitt pr. fartøy i de enkete gruppene. Ved å dividere dette beøpet med det veide gjennomsnittig anta årsverk (post 3.4) kommer en fram ti gjennomsnittig garantiutbetaing pr. årsverk ( 9. 2). Vi en finne fram ti den totae veide gjennomsnittige arbeidsgodtgjørese pr. årsverk må en egge sammen post 7.2 og post 9.2. g) Fiskerott ( 8). Den i tabeene oppgitte fisker ott i året ( 8) er et u veid gjennomsnitt av den utbetate årsott ti de vanige fiskerne på de enkete fartøyer. Denne fiskerott er, i den grad det har vært muig, bitt korrigert for kapitakostnader og -inntekter og proviant etter samme retningsinjer som gjennomsnittig godtgjørese pr. årsverk, se ovenfor pkt. f. Fiskerotten beregnet på denne måte gir uttrykk for hva en vanig fisker har hatt i samet arbeidsinntekt i 1969 dersom han har stått om bord i fartøyet hee driftsperioden. Den er såedes å betrakte som en «maksimaott» for dem av de vanige fiskerne som har stått om bord hee året. For å komme fram ti den totae utbetaing ti en vanig fisker, må en på samme måte som for arbeidsgodtgjørese pr. årsverk, egge ti eventuee utbetainger fra Garantikassene. h) Bokførte avskrivninger på fartøy ( 11). Den bokførte avskrivning på fartøyet i gjennomsnittstabeene er gjennomsnittet for de fartøyer som har oppgitt avskrivninger i regnskapsoppgavene. Denne post er medtatt for at en ska kunne foreta en sammenigning meom hvike avskrivninger fiskerne sev har regnet med og de avskrivningskostnader som Budsjettnemnda har kakuert med i undersøkesene.

30 28 DEL I 6. REGNSKAPSMATERIALET Som tidigere nevnt tiskrev Budsjettnemnda eierne av et utvag på i at 901 fartøyer, eer nesten 44 prosent av hee den kartagte masse. Etter et ti des omfattende purrings- og oppføgingsarbeide oppnådde nemnda kontakt med i at 522 eer 57,9 prosent av disse 901 fartøyene. Med kontakt mener en her enhver kontakt, fra det å ha sendt inn nyttbare regnskaper ti det å meddee at de av en eer annen grunn ikke har kunnet eer viet sende inn de ønskede oppgaver. Ser en på hvordan etaberingen av kontakt for ae grupper under ett fordeer seg over tid, finner en at en i januar oppnådde første kontakt med i at 166 fartøyer, i februar med 166 og i mars med 129 fartøyer. Etter utgangen av mars fikk en kontakt med ytterigere 61 fartøyer. Reativt fordeer kontaktene seg etter dette med henhodsvis 31,8 prosent i hver av månedene januar og februar, 24,7 prosent i mars og 11,7 prosent etter utgangen av mars. Som ventet varierer bidet noe fra fartøygruppe ti fartøygruppe. De mindre fartøyene har vanigvis reativt enke egenskaper, og er derfor i stand ti å sende inn de ønskede oppgaver reativt raskt. De større fartøyene har tisvarende kompiserte regnskapsoppegg, og trenger derfor forhodsvis engre tid ti regnskapsavsutningen. Denne forskje gjenspeies tydeig i tidspunktene for «første kontakt». I gruppe O 1-11 (se tabe, side 11), fikk en såedes første henvendese i januar og februar fra i at 281 fartøyer eer ca. 66 prosent av samtige fartøyer som en kom i kontakt med. For ringnotsnurperne, de store inefartøyer og tråerne (gruppe 12, 13 og 14) kom en i kontakt med bare 51 fartøyer eer ca. 33 prosent i disse to månedene, mens hee 106 eer ca. 67 prosent sendte inn sine oppgaver i mars eer senere. Budsjettnemnda er kar over at det for svært mange fartøyeiere er vanskeig å sende inn de ønskede oppgaver på et tidigere tidspunkt, men nettopp dette forhod skaper store probemer med å få inn et tistrekkeig stort anta

31 29 regnskaper for bearbeidese og anayse før de årige støtteforhandingene tar ti. Den totae oppsutning 1 ) om undersøkesene varierer også fra fartøygruppe ti fartøygruppe. I gruppene O 1-05 igger oppsutningen på ca prosent i For reketråerne i Sør-Norge og ringnotsnurperne er oppsutningen omag 60 prosent, mens det for tråernes vedkommende er registrert en oppsutning på om ag 80 prosent. Denne høye kontaktprosenten fra tråerne skydes sannsynigvis vesentig at disse i henhod ti konsesjonsvikårene er piktig ti hvert år å sende inn ti Fiskeridirektoratet sine regnskaper. Den aveste kontaktprosent har en registrert bant fartøyene som i 1969 drev bankinefiske med kombinasjoner i 1\øre og Romsda. Av de 47 fartøyene som var med i utvaget, er en kommet i kontakt med bare 14 eer i underkant av 30 prosent. Tabe 5, side 31, viser en detajert oversikt over svarprosentene i de enkete gruppene. En har stort sett nyttet det samme oppegg for purring og oppføging som for det foregående år. Innsatsen er imidertid bitt ytterigere intensivert. Ti tross for dette er oppsutningen om undersøkesen gått ned fra ca. 69 prosent i 1968 ti ca. 58 prosent i Nedgangsprosenten er stort sett den samme for samtige grupper, bortsett fra for tråerne (gruppe 14) som i 1969 viser en større oppsutning enn tidigere. En har ikke hatt anedning ti å undersøke årsakene ti nedgangen, men de momenter som en har pekt på i kapitte 4 må antas å ha vært medvirkende årsaker. Av tabe 5 går det også fram at en har måttet registrere 1 O 1 fartøyer, eer 19,3 prosent av de 522 som en har fått kontakt med, som bortfa. Disse er ikke kommet med i noen av de resutatberegninger som er foretatt. I 1968-undersøkesen var det tisvarende ta 100, eer 17,7 prosent av det totae anta fartøyer som en kom i kontakt med. På bakgrunn av de ovennevnte ta ser det ikke ut ti at uempene ved å bygge på en kartegging som igger et år tibake i tiden ( 1968), har vært så store som nemnda fryktet. En har heer ikke i forbindese med undersøkesene for 1969 hatt anedning ti å undersøke de bakenforiggende årsakene ti bortfaene noe særig inngående. Men den hyppigste årsak har vært at fartøyene ikke har hatt en tistrekkeig ang driftstid ti at de kan betegnes som 1) Her nyttet i betydningen anta kontrakter- også «negative»- se foregående side.

32 30 heårsdrevne i Tabe 5, side 31 gir en detajert oversikt over bortfaene i de enkete grupper. Av de 522 fartøyer en har fått kontakt med, gjenstår det etter det foranstående 421 som har sendt inn og fått bearbeidet sine regnskaper sik at en har kunnet ta resutatene med i denne medingen. Fartøyene fordeer seg på de enkete fartøygrupper sik som vist i tabe 5 under koonnen «Anta benyttede regnskaper». På grunn av at enkete fartøyer ikke har drevet de fiskerier/fiskerikombinasjoner i 1969 som Budsjettnemnda antok, og på grunn av at noen fartøyer viste seg ikke å høre hjemme i de størresesgrupper som de var bitt registrert i, måtte ti sammen 34 fartøyer fyttes fra en fartøygruppe ti en annen under bearbeidingen. Koonnen «Overfytninger>> i tabe 5 viser hvoredes disse fordeer seg på de enkete grupper. Under innsamingen av regnskapsmateriaet har en fått noen få tibud om regnskaper fra fartøyeeiere som opprinneig ikke var trukket ut ti å deta i undersøkesene. Da en fryktet for at enkete grupper vie få en noe for dårig representasjon, ba en disse eiere sende inn oppgaver på samme vikår som for de ordinært uttrukne fartøyene. En har forsøkt å vurdere disse tieggsfartøyene individuet. Dersom deres karakteristika er funnet ikke å avvike noe vesentig fra de øvrige fartøyers i de respektive grupper, er de bitt inkudert i undersøkesen. I at gjeder dette 11 fartøyer, hvorav 1 O er ringnotsnurpere over 100 fot. I denne medingen er det såedes presentert et materiae som bygger på driftsresutatene for i at 432 fartøyer. Av disse er 86 ringnotsnurpere, 14 inefartøyer som drev fiske ved Grønand og Newfoundand, 12 sidetråere, 18 vanige hekktråere, 4 fabrikkskip og 297 andre fartøyer som drev forskjeige fiskerier. Det presenterte utvag utgjør 47,9 prosent av de uttrukne utvag og ca. 21 prosent av massen av heårsdrevne fiskefartøyer i Når det gjeder utvagets absoutte og reative fordeing på de enkete fartøygrupper, vises det for øvrig ti tabe 5, side 31. Utvagenes absoutte størrese har svært stor betydning for materiaets statistiske utsagnskraft, spesiet når en arbeider med så små masser og utvag som Budsjettnemnda har vært nødt ti å gjøre i disse ønnsomhetsundersøkeser. Prinsipiet har en, som tidigere nevnt, tatt sikte på å få med minst 20 fartøyer i hver gruppe som en er interessert i å foreta gjennomsnittsberegninger m.v. for. Dette har ikke ykkes for ae grupper, hverken i 1968-undersøkesen eer 1969-undersøkesen. For

33 Tabe 5. Oversikt over svarprosenter, presentert utvag m.v Fartøygruppe Trukket utvag Reative ta Anta Overfytninger Ant. Presentert utv. Anta Regi- benyt- <<Ekstra- Presen- kon- i pst. av: kon- strert te de fart- tert takter i takter bortfa regn- øyer>> utvag pst. av Kart- Trukskaper + trukket agt ket utvag masse utvag 01 Finnmark Troms Troms Nordand Nord-Norge... Ren reketrå... Reke mfkomb.. 06 Trøndeag Møre og Romsda. 08 Møre og Romsda. 09 Sogn og Fjordane. O Hordaand og Rogaand Sør-Norge... Ren reketrå... Reke mfkomb.. 12 Ringnotsnurpere fot fot fot fot og over. 13 Store inefartøyer. 14 Tråere... Sidetråere... Hekktråere... Fabrikktråere. I at ,5 13,0 35, ,5 34,0 42, ,0 11,3 32, ,4 14,9 44, O ,4 16,8 43, ,1 15,0 44, ,0 21,6 40, ,5 14,8 32, f ,3 50,0 50, O ,8 7,9 23, ,5 33,8 65, ,5 60,9 70, ,8 17,4 52, ,8 20,1 60, ,9 15,6 46, O 86 60,6 24,2 53, ,5 20,3 32, ,0 28,1 62, ,5 20,2 57, ,5 28,1 62, ,5 48,8 48, ,4 68,6 68, ,9 52,2 52, ,6 78,3 78, ,0 80,0 80, ,9 21,0 47,9 (.).:) 1--'-

34 32 å få et visst inntrykk av eventuee endringer i de presenterte utvags utsagnskraft, har en i tabe 6, side 33, satt opp en oversikt som viser anta presenterte fartøyer i de enkete grupper i 1968 og Ved fere anedninger har det vært reist spørsmå om hvorvidt det i fiskenæringen er sik at noen fartøyer atid har de reativt sett beste resutater, eer om et fartøy kan ha godt resutat eet ene året, og dårig det neste. For å få muigheter ti å undersøke dette forhod noe nærmere forsøkte en, som nevnt i kapitte 3, i størst muig grad å ta med i 1969-utvaget fartøyer som også var med i 1968-undersøkesen. Av de i at 432 fartøyene som inngår i 1969-undersøkesene er i at 282, eer ca. 65 prosent, fartøyer som be medtatt i gjennomsnittsberegninger m.v. i undersøkesene for Disse fartøyers fordeing på de enkete fartøygrupper er satt opp i tabe 6 under koonnen «gjengangere». De resterende 150 fartøyer er enten fartøyer som ikke var med i utvaget for 1968, fartøyer som en ikke fikk kontakt med i forbindese n1.ed 1968-undersøkesene, eer fartøyer som av en eer annen grunn måtte registreres som bortfa i DRIFTSRESULTATER En ska i det føgende kapitte forsøke å peke på de viktigste informasjoner en har fått gjennom Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser for så vidt angår de heårsdrevne fartøyers tekniske data og driftsintensitet, og deres inntekter, kostnader og ønnsevne m.v. i a) Fartøystørrese og ader. Det er som nevnt tidigere i medingen, en forutsetning at fartøyene som ska inngå i ønnsomhetsundersøkesene, er i bestemte størresesgrupper at etter hvike fiskerier eer fiskerikombinasjoner de har drevet og hvor på kysten de hører hjemme. Vedegg I, tabe a og b, viser størresesfordeingen for de fartøyer som er med i de enkete grupper i 1969-undersøkesen. For gruppe har en nyttet kjenningsengde som grupperingskriterium, mens en for gruppene har nyttet engste engde. Denne forskje har sammenheng med de forhod som en har nevnt i kapitte 2, side 11 f.f. I tiegg er det i gjennomsnittstabeene 2-11 i vedegg II tatt med gjennomsnittig kjennings- og engste engde for ae fartøygrupper.

35 Fartøygruppe Tabe 6. Presentert utvag 1968 og Anta. Disse i Anta. Hvorav Presente~t fartøyer 1 t fartøyer 1 utvag 1 presentert to~=~t~ presentert <<Gjen- <<Nye>> pst. av utvag g utvag gangere>> fartøyer totautvag Absoutt endring i anta fartøyer i presentert utvag 01 Finnmark Troms Troms Nordand Nord-Norge.... Ren reketråing.... Reketråing mfkomb Trøndeag Møre og Romsda Møre og Romsda Sogn og Fjordane.... O Hordaand og Rogaand.... I Sør-Norge.... Ren reketråing.... Reketråing mjkomb Ringnotsnurpere fot fot fot fot og over Store inefartøyer Tråere.... Sidetråere.... Hekktråere.... Fabrikkskip O 3 47,5 45,0 42,5 63,5 57,7 40,0 55,6 45,5 75,0 72,5 66,4 82,0 55,6 66,2 45,0 65,0 82,8 44,4 43,5 35,0 47,6 60, I I I O I 6 7 I 35,0 42,5 32,5 44,3 43,1 44,9 40,0 32,5 50,0 23,4 65,0 70,0 52,1 60,4 46,6 53,8 32,5 62,5 57,5 62,5 48,3 68,6 52,2 78,3 80, V;) V;) Sum , ,9-7-41

36 34 Ovennevnte tabeer viser at det i gruppene 01, 03, 04, 05, 07 og 11 er en utpreget konsentrasjon av fartøyene i nedre de av størresesgruppen. Dette skue tyde på at det størresesmessig er det øvre sjikt av samtige fartøyer som driver vedkommende fiskeri/fiskerikombinasjon som faer innenfor de vagte størresesgrenser. De gjennomsnittsog. spredningsta for ønnsevne m.v. som er presentert i denne medingen kan derfor sannsynigvis bare tas som representative for de aktuee størresesgruppene og ikke som representative for de medtatte fiskerier eer fiskerikombinasjoner i sin hehet. En vi for øvrig gjøre oppmerksom på at det i medingen er kommet med to fartøyer, ett i gruppe 01 og ett i gruppe 06, som overskrider disse gruppers øverste størresesgrense. Disse er tatt med fordi de driver nøyaktig de fiskerier/fiskerikombinasjoner som Budsjettnemnda har att inngå i disse grupper, samtidig som størresesgrensene ikke overskrides vesentig. For detajer om gjennomsnittsstørrese og størresesfordeingen i de enkete fartøygruppene viser en ti tabeverket. Budsjettnemnda har ikke satt noe bestemt krav ti fartøyenes ader for å komme med i ønnsomhetsundersøkesene. For å få et inntrykk av fiskefåtens ader har en imidertid i vedegg I, tabe 2, satt opp en ~ordeing av fartøyene i de enkete gruppene etter opprinneig byggeår. En har også i tabeen tatt med gjennomsnittsaderen for fartøyene i de forskjeige gruppene samt anta ombyggede fartøyer. Denne tabe viser at av de i at 432 fartøyene som i 1969 var med i undersøkesen, var i at 42 eer ca. 9,7 prosent bygget før 1920, 87 (20,1 prosent) i perioden , 70 (16,2 prosent) i perioden , 116 (26,9 prosent) i og 117 (27,1 prosent) i 1960 og senere. Den veide gjennomsnittige ader for samtige fartøyer som var med i Budsjettnemndas masse av heårsdrevne fiskefartøyer over 40 fot i 1969 var 21,4 år. Etter de oppysninger som Fiskeridirektoratet sitter inne med var hee 153 eer ca. 35,4 prosent av de 432 bitt ombygget i større eer mindre grad. I virkeigheten var nok dette taet noe høyere fordi en har erfaring for at en he de av de foretatt ombygginger ikke bir innrapportert på' foreskreven måte. En bør i denne forbindese også ha kart for seg at begrepet «ombygging» er meget vidt, og ikke atid gir det, samme uttrykk for en ree økning i «kvaiteten» av fartøyet. En ombygging av en gamme kvabåt ti f.eks. inebåt for Grønandsfiske

37 35 etter torsk eer ti ringsnotsnurper betyr som oftest en angt større «kvaitetsforbedring» enn en mindre forenging av et fartøy i fots-størresen. Aderssammensetningen og gjennomsnittsaderen varierte, som det framgår av tabeen, reativt sterkt fra gruppe ti gruppe. Høyest gjennomsnittsader hadde de rene reketråerne fra Nord-Norge (gruppe 05 - ren reketrå) med 29,4 år, mens f.eks. hekktråerne bare var 3,1 år i gjennomsnitt. Den veide gjennomsnittige ader for ringnotsnurperne (gruppe 12) var 19,1 år og for de store inefartøyene (gruppe 13) 16,4 år. Tabeen viser tydeig at gruppene av mindre fartøyer i Sør-Norge består gjennomgående av noe edre fartøyer enn de tisvarende størresesgrupper i Nord-Norge. En ska i denne forbindese være kar over at disse forskjeer i aderen på fartøyene på angt nær atid gir uttrykk for reee forskjeer i kvaitet. Heer ikke kan de beregnede gjennomsnitt gi særig gode hodepunkter for bedømmese eer vurdering av fartøyenes totae evetid som fiskefartøyer. Forskjeer i økonomisk utviking fra distrikt ti distrikt og fra fiskeri ti fiskeri, tidspunkt for utviking av «nye» fiskerier, muigheter for å kunne anskaffe og anvende fut brukbare edre fiskefartøyer ti et bestemt fiskeri o.s.v. vi atid kunne skjue seg bak sike ta som presenteres i tabe 2. Videre vi det noen ganger kunne anskaffes edre båter som ved ombygginger er fut tjenige rent teknisk, og som samtidig kan være vesentig rimeigere i anskaffese enn nykontraheringer. Dette siste er det som devis er årsaken ti at fartøyene som detok i ringnotfiske og i inefiske ved Grønand og Newfoundand hadde en etter forhodene høy gjennomsnittsader. Det at hee 54,7 prosent av ringnotsnurperne og 64,3 prosent av inefartøyene var ombygget, bekrefter disse forhod. De data som Budsjettnemnda sitter inne med om bygge- og ombyggingsår for fartøyene som er med i undersøkesene, gir såedes aene ikke særig gode muigheter for å foreta anayser av f.eks. i hviken grad fiskefåten er for gamme, om i hviken grad der eksisterer et fornyesesbehov o.s.v. Ti sike anayser trenger en angt mer detajerte oppysninger om de enkete fiskefartøyer. b) Motorenes ade1 og moto1 styrke. I kapitte 2 er det oppyst at ingen fartøyer med motor edre enn 25 år skue tas med i masse eer utvag dersom ikke spesiee forhod ti-

38 36 sa at de burde være med. Normat skue derfor ingen fartøyer med motor bygget i 1944 eer tidigere komme med. Det er imidertid et faktum at edre tungbygde motorer ofte kan være av en reativ god kvaitet. Ved godt vedikehod kan disse mto rene ha en vesentig engre teknisk og økonomisk evetid enn de nyere mer ettbygde og hurtigøpende motorer. Dessuten er det ikke ae fis kerier eer fiskerikombinasjoner som setter ike store krav ti motorenes driftssikkerhet m.v. Av disse årsaker har en funnet det forsvarig å ta med i det bearbeidde materiae i at 36 fartøyer med motor edre enn 25 år. For adersfordeingen av disse motorene viser en ti vedegg I, tabe 3. Av tabeen går det fram at de aer feste av fartøyene med reativt game motorer, drev reketråing eer reketråing med kombinasjoner. I gruppe 05 hadde i at 11 fartøyer motor edre enn 25 år, og i grupr:e 11 var taet 7. Årsaken ti at det var så vidt game motorer i disse gruppene, er at det ti disse fiskerier svært ofte er bitt kjøpt inn edre, forhodsvis ve utstyrte fartøyer som ikke har vært hensiktsmessige i de fiskerier som de tidigere har drevet. Ti reketråing har de imjdertid teknisk sett vært tifredsstiende, og de er framfor at rimeigere i anskaffese enn nye fartøyer. Eers egger en merke ti at av de i at 432 fartøyene som er med i det presenterte utvag, hadde 269 eer ve 62 prosent motorer bygget i 1960 eer senere, atså motorer som i 1969 var 9 år eer yngre. Av disse var det igjen 170 eer nesten o/3 bygget i 1965 og senere. Lavest gjennomsnittsader for motorene hadde hekktråerne med 2,9 år, fabrikkskipene med 3,8 år, fartøyene i gruppe 03 med 4,5 år og bankinefartøyene fra Troms samt de største ringnotsnurperne, begge grupper med en gjennomsnittsader for motorene på 5,0 år. Den ave gjennomsnittsader for motorene på ringnotsnurperne og tråerne har sammenheng med at disse fartøytypene driver det en kan kae «nye» fiskerier som det på grunn av forhodsvis gunstige driftsresutater har vært investert etter måten sterkt i i øpet av de siste årene. For de andre gruppene med av gjennomsnittsader på motorene har driftsresutatene også vært etter måten gunstige. Derfor har en i disse mer «tradisjonee» fiskerier også fått en de nykontraheringer. Dessuten har de fartøyeierne som har edre fartøyer på forskjeige måter forsøkt å modernisere disse, b.a. ved å skifte ut edre motorer. Den totae veide gjennomsnittige ader for motorene var i 1969 ca.

39 37 8,5 år. En vi i denne forbindese på nytt gjøre oppmerksom på at denne gjennomsnittsader ikke sier noe om motorenes faktiske økonomiske eer tekniske evetid. For sike anayser må en ha data om motorenes utskiftningstidspunkt, og sike data har ikke Budsjettnemnda hatt ti disposisjon. For ytterigere detajer om motorenes ader viser en ti tabeen. Sev om Budsjettnemnda ikke har satt noe krav ti motorstyrke for at fartøyene ska kunne komme med i massen av heårsdrevne og veutstyrte fartøyer, har en i vedegg I, tabe 4, tatt med en oversikt over gjennomsnittig motorstyrke og motorenes størresesfordeing innenfor de enkete fartøygrupper i undersøkesen. Denne tabeen viser at det er ganske stor spredning i motorstyrke i de enkete grupper. Dessuten gjenspeier taene over de enkete gruppers gjennomsnittige motorstyrke både fartøystørrese og arten av de fiskerier eer fiskerikombinasjoner fartøyene vanigvis driver. Såedes hadde f.eks. fartøyene som drev ren reketråing og reketråing med kombinasjoner gjennomgående de svakeste motorene; gjennomsnittet var ve 77 HK i gruppe 05 og 115 HK i gruppe 11. For ringnotsnurperne varierte den gjennomsnittige motorstyrke fra ve 308 HK i den minste gruppen ( fot) ti nesten i gruppen «ringnotsnurpere- 140 fot og over». c) Fartøyenes driftstid. Den gjennomsnittige driftstid for fartøyene i de enkete grupper, hovedgrupper og totat er oppsatt i vedegg I, tabe 5 (anta dager) og vedegg I, tabe 1 (anta uker). Den førstnevnte tabe viser også spredning-sta for de forskjeige gruppene. Den individuee behanding av grensetifeene (jfr. side 19) har ført ti at i at 13 fartøyer med en driftstid på under 21 O dager ( 30 uker) er bitt tatt med i det bearbeidede materiae. Av disse 13 fartøyene var det 4 i gruppen 03 - skrei m.v. i Troms, og 4 ringnotsnurpere. Fees for samtige av fartøyene med under 30 ukers driftstid er at de har en tid på fiske ike oppunder minimumsgrensen for «heårsdrift», samtidig som de har en begrunnese som gjør det rimeig å regne dem som heårsdrevne ti tross for at driftstiden har vært så av. Det kan f.eks. være at avtaksvansker har skapt probemer (gruppe 03) eer at et fiskeri ikke hadde den varighet som forventet (gruppe 12). Tabeen viser en tendens ti opphoping av fartøyer i intervaet 300

40 dager. Totataet på 124 fartøyer i dette intervaet er sannsynigvis noe for høyt. En av årsakene ti denne konsentrasjon er at mange fartøyer ikke oppgir dato for sesongenes begynnese og sutt eer anta driftsdøgn, men i stedet oppgir «hee året» som driftstid. I samsvar med den praksis som Fiskeridirektoratet har fugt i andre undersøkeser, har en satt disse fartøyenes driftstid ti 300 dager. De fartøyene som oftest oppgir «hee året» som driftstid, er de som driver typiske kystfiskerier med everanser på eer i nærheten av hjemstedet etter en-dagsturer på sjøen. Bant disse forekommer ofte f.eks. reketråere og fartøyer som driver snurrevadfiske. I reaiteten har disse fartøyene sannsynigvis den samme spredning i driftstiden som de øvrige fartøyene, nemig fra om ag 21 O dager og oppover. Den veide gjennomsnittige driftstiden for hee massen av fiskefartøyer som omfattes av Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser, var i dager eer nesten 40 uker. Dersom en regner at det går bort gjennomsnittig om ag 4 uker ti ferieavviking for hee mannskapet og om ag 4 uker i forbindese n1ed jue- og påskehøytidene, skue rederiene gjennomsnittig ha om ag 4 uker ti ste og vedikehod av fartøy og redskaper. Driftstiden varierer en god de, ikke bare fra fartøy ti fartøy, men også fra fartøygruppe ti fartøygruppe. Såedes hadde gruppen med gjennomsnittig kortest driftstid, gruppe 03 skrei m.v. i Troms, et gjennomsnitt på bare 231 dager eer 33 uker, mens inefartøyene som fisket på Grønand og Newfoundand (gruppe 13) hadde 323 dager eer ve 46 uker i gjennomsnittig driftstid. Ringnotsnurperne hadde i 1969 en gjennomsnittig driftstid på 274 dager, med en variasjon fra 25 7 dager for fartøyene i størresen fot ti 290 dager for fartøyene i størresen 140 fot og over. d) Bemanning - arbeidsinnsats. Et typisk trekk ved de norske fiskerier er at fiskefåten består vesentig av reativt små fartøyer som driver fiske på kysten og de nære kystbanker. Dette gir seg også utsag i bemanning om bord. For å gi en tamessig oversikt over disse forhod, har en i vedegg I, tabe 6, tatt med en oppstiing som viser fiskefartøyene i utvaget fordet etter anta årsverk utført om bord. Videre viser tabeen gjennomsnittene for gruppene og for massen under ett.

41 39 Det gjennomsnittige veide anta årsverk utført om bord i de fartøyene som i 1969 kan betegnes som heårsdrevne, var iføge ønnsomhetsundersøkesene 6,1, varierende fra 2,0 årsverk for fartøyene som drev ren reketråing i Sør-Norge (gruppe 05) ti 38,2 årsverk for fabrikkskipene. Det veide gjennomsnittige anta årsverk igger så avt, nettopp fordi fiskefåten domineres av mindre fartøyer med etter måten iten gjennomsnittig bemanning. For gruppene på Vestandet som drev bankinefiske med kombina sjoner (gruppe 08 og 09) var det gjennomsnittige anta årsverk utført om bord ve 7, varierende på de enkete fartøyer fra i underkant av 3 ti ve 11 årsverk. For ringnotsnurperne varierte den gjennomsnittige bemanning fra 9,4 årsverk i den minste gruppen ti 12,5 i den største, og med et veid gjennomsnitt for ae gruppene av snurpere på 11, 1 årsverk. Et annet og typisk trekk ved det norske fiske er at fiskerne har en forhodsvis ang arbeidstid pr. døgn sammenignet med f.eks. industriarbeiderne. I tabe 7 i vedegg I har en gitt en oversikt over fiskernes arbeidstid. I Budsjettnemndas utvagsundersøkeser for 1969 stite en føgende spørsmå: «Gjennomsnittig arbeidstid for mannskapet? Ansagsvis ca... timer pr. mann pr. døgn». Bare 309 eer ca. 70 prosent besvarte spørsmået sik at en kunne nytte svarene. Bant de 123 som ikke svarte var samtige 34 tråerne (gruppe 14) som er med i undersøkesene. Av de 309 som besvarte spørsmået tifredsstiende, oppga hee 119 eer ca. 38,5 prosent at de hadde en arbeidstid under fiske på 16 timer eer mer i gjennomsnitt. 113 eer ca. 36,6 prosent oppga å ha meom 13 og 15 timer i gjennomsnittig arbeidstid, 72 eer 23,3 prosent fra 1 O ti 12 timer, og bare 5 eer noe i overkant av 1 prosent oppga å ha en gjennomsnittig arbeidstid på under 10 timer pr. mann pr. døgn. Den gjennomsnittige arbeidstid for de enkete grupper varierte fra 12,3 timer for ringnotsnurperne som å avest, ti 18,2 timer for de store inefartøyene (gruppe 13). En egger for øvrig merke ti at de grupper av fiskefartøyer som hovedsakeig drev inefiske i en eer annen form, gjennomgående hadde engre arbeidstid enn fartøyer som drev andre fiskerier. Eksempevis kan nevnes at gruppe 09 - pigghåfiske med kombinasjoner i Sogn og Fjordane - oppga å ha en gjennomsnittig arbeidstid pr. mann pr. døgn under fiske på 17, 7 timer.

42 40 e) Driftsinntekter. Vedegg I, tabe 1, viser hvor sterkt de totae gjennomsnittige bruttoinntekter varierer fra gruppe ti gruppe. Såedes hadde fartøyene fra Nord-Norge som drev uteukkende reketråing gjennomsnittig bare ca kroner i bruttoinntekter, mens fa:brikkskipene hadde ve 5,6 mi kroner. Ser en på de fartøyene meom 40 og 60 fot som drev skreifiske m.v. i Nord-Norge (gruppe 01, 03 og 04), finner en at fartøyene fra Troms gjennomsnittig hadde de beste resutater i 1969 med en bruttoinntekt på ve kroner. Det tisvarende resutat for fartøyene fra Finnmark var ca kroner; mens fartøyene fra Nordand kom opp i bare ve kroner. For ringnotsnurperne varierte bruttoinntektene meom ca kroner i gjennomsnitt for den aveste størresesgruppen ( fot) ti kroner for den øverste ( 140 fot og over). Den totae veide gjennomsnittige bruttoinntekt for ae ringnotsnurperne var i 1969 ca. 1,03 mi. kroner. De variasjoner som finnes i totae bruttoinntekter forkares hovedsakeig ved den forskje som finnes i fartøystørrese, bemanning, driftsform og driftstid for de forskjeige fiskerier. Men bruttoinntektene varierer ikke bare etter fartøystørrese, bemanning og fiskerier. Også innenfor reativt ensartede grupper av fartøyer i Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser varierte inntektene svært meget. Dette kommer bant annet kart fram i vedegg I, tabe 1. Det kan såedes nevnes at den aveste observerte bruttoinntekt bant fartøyene i gruppe O 1 - skrei m.v. i Finnmark - var bare ve kroner, mens det fartøy som hadde høyest bruttoinntekt å på ca kroner. Bruttoinntektene for den øverste gruppen av ringnotsnurpere varierte fra kroner ti ca. 3,1 mi. kroner. Den reative representasjon er, som det går fram av tabe 5, side 31, ikke den samme for ae grupper. Derfor kan ikke den totae fordeing av fartøyene i det presenterte utvaget på inntektsgrupper tas som het representativ for fordeingen av ae fartøyene i massen etter bruttoinntekter. En nevner ikeve at i det totae presenterte utvag for 1969 var det i at 117 eer ca. 27 prosent av fartøyene som hadde en bruttoinntekt på under kroner. 175 eer 41 prosent å meom og Y2 mi. kroner i bruttoinntekter, 53 eer ca. 12 prosent å meom Y2 og 1 mi. kroner, og 87 eer ca. 20 prosent av det presenterte utvaget hadde en bruttoinntekt på over 1 mi. kroner.

43 41 En så stor spredning i inntekter som Budsjettnemndas materiae viser, innebærer at en bør operere med reativt store utvag - absoutt sett - hvis en vi være sikker på å oppnå høy statistisk utsagnskraft. Da representasjonen som påvist i tabe 5, side 31, tvert om er av i enkete grupper, både absoutt og reativt, må det knytte seg temmeig stor statistisk usikkerhet ti mange av de beregnede gjennomsnittsresutater. Usikkerheten skue derfor tisi at en ikke kritikkøst anvender de inntektsdata som er presentert i denne meding. En bør hee tiden ha for øye de begrensninger som igger i materiaet, og som en har søkt å peke på ovenfor. f) Kostnader. På samme måte som for inntektene finner en temmeig store variasjoner fra gruppe ti gruppe når det gjeder kostnadene. Såedes hadde fartøyene som drev en ren reketråing i 1969 (gruppe 05 og 11) gjennomsnittig bare ca kroner i totae kostnader, mens fabrikkskipene hadde nesten 3,3 mi.kroner. Ringnotsnurperne hadde i 1969 gjennomsnittig ve 3/4 mi. kroner i totakostnader, varierende fra ca kroner for gruppen fot ti ca. 1,15 mi. kroner for gruppen 140 fot og over. De veide gjennomsnittige kostnadene for fartøyene som drev skrei m.v. i Nord-Norge (gruppe 01, 03 og 04) var ca kroner, for dem som drev diverse kombinasjoner på Vestandet (gruppe 07, 08 og 09) ve kroner og for massen som hehet ve kroner. Innenfor de enkete grupper finner en ikke så stor spredning i kostnadene, jfr. vedegg I, tabe 2, som for inntektene. Av dette skue en kunne sutte at Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser burde være mer utsagnskraftig når det gjeder de gjennomsnittige kostnader i de enkete grupper enn når det gjeder inntektene. Imidertid ska en være kar over at det knytter seg ende usikkerhet ti enkete kostnadsposter på grunn av beregningstekniske forhod. Dessuten har oppysningene fra enkete oppgavegivere vært devis mangefue. Disse to forhod kan ha hatt en viss innvirkning på enkete beregnede kostnadsposter, f.eks. redskapskostnadene og vedikehodskostnadene for fartøyene. Ikke ae kostnadsposter veier ike meget for gruppene. Dette kommer kart fram av b.a. tabe 12 i vedegg I. Denne tabe viser b.a. at de beregnede avskrivningskostnader for fartøyet er den absoutt

44 42 største kostnadspost for de feste grupper. Såedes utgjør avskrivningene f.eks. 23 prosent av totakostnadene i gruppe 02, og 25 prosent av de gjennomsnittige totakostnader for ringnotsnurperne. Likeve varierer avskrivningskostnadens ande av totakostnadene en god de. I f.eks. gruppe 03 - skrei m.v. i Troms -- var prosentandeen bare 14, mens de utgjorde 40 prosent av totakostnadene for fartøyene fra Hordaand og Rogaand som drev sidetrå med kombinasjoner ( gruppe O) og for rene reketråere i Sør-Norge (gruppe 11 ). Posten «vedikehod på fartøy» utgjorde også en stor ande av totakostnadene, varierende fra O prosent i gruppe O, som å avest, ti 21 prosent for fartøyene fra Nord-Norge som drev ren reketråing. Vedikehod og avskrivninger på fartøy er, som det framgår av det foranstående, ti sammen meget tyngende kostnadsposter i et fartøys driftsregnskap. Av de 21 grupper som en opererer med i Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser, var det bare 2 grupper hvor disse kostnader ti sammen utgjorde mindre enn 30 prosent av gruppens gjennomsnittige totakostnader. I 6 grupper å de meom 30 og 40 prosent, i 7 meom 40 og 50 prosent og i de resterende 6 gruppene utgjorde de mer enn 50 prosent av totakostnadene. Lavest ande utgjorde de nevnte kostnadene i gruppe 01 med 28 prosent, og høyest i gruppe 05 - ren reketrå i Nord-Norge - med 60 prosent av totakostnadene. Drivstoffkostnadene er en annen kostnadspost som veier reativt sterkt. Den varierte fra 7 prosent av totakostnadene i gruppe O og 03 ti hee 26 prosent av totakostnadene for sidetråeme. Som det framgår av tabeen er posten «eid arbeidshjep» ubetydeig for samtige grupper bortsett fra for fartøyene i Nord-Norge som drev skreifiske med kombinasjoner (gruppe 01, 03 og 04). I gjennomsnitt for disse gruppene utgjorde denne kostnadspost hee 18 prosent av de gjennomsnittige totakostnadene. Årsaken ti dette er at disse fartøyene i utstrakt grad nytter ønnet arbeidshjep ti bant annet egning av ine og ti søying og ossing av fangst. For ytterigere detajer viser en ti tabeverket. g) Lønnsevne. Lønnsevnen beregnet etter den metode som er beskrevet i kapitte 5e, side 26, gir som nevnt uttrykk for hvor mye virksomheten egentig gir ti innsatsfaktoren arbeidskraft. Tabeene 1-11 i vedegg I gir b.a.

45 43 gjennomsnittstaene totat, pr. årsverk og pr. mannsukeverk i de enkete grupper og hovedgrupper, mens tabe 3 og 5 i vedegg III gir spredningsta for gruppene for henhodsvis tota ønnsevne pr. fartøy og ønnsevne pr. årsverk. Høyest gjennomsnittig ønnsevne pr. fartøy i 1969 hadde fabrikkskipene med nesten 2,4 mi. kroner, mens fartøyene som drev ren reketråing (gruppe 05 og 11), som å avest i tota ønnsevne, bare hadde ca kroner. For ringnotsnurperne varierte den gjennomsnittige totae ønnsevne fra ve kroner i den minste gruppen ( fot) ti nesten kroner i den største ( 140 fot og over), med et veid gjennomsnitt for ae ringnotsnurperne på ve kroner. Den totae ønnsevne innenfor de enkete grupper og hovedgrupper varierte nokså sterkt på samme måte som inntektene og kostnadene. Tabe 3 vedegg III viser dette kart. Av tabeen går det også fram at for en god de av fartøyene var ønnsevnen nu eer mindre. Dette vi si at dersom fartøyeierne først skue sørge for kostnadsdekning, så vie det ikke bi noen godtgjørese ti arbeidskraften i det hee tatt. Av de 432 fartøyene som er med i Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser for 1969 hadde i at 48 eer ve 11 prosent negativ ønnsevne. Hee 19 av disse var ringnotsnurpere, og dette var igjen ca. 22 prosent av ae snurperne som var med i utvaget. Fartøyenes totae ønnsevne egner seg imidertid ite for sammen igninger grupper og fartøyer imeom. Lønnsevne pr. årsverk og pr. mannsukeverk er adskiig mer veegnet. Årsaken ti dette er at driftstiden, og spesiet bemanningen, varierer så sterkt fra fartøy ti fartøy og fra gruppe ti gruppe. Størst gjennomsnittig ønnsevne pr. årsverk hadde fabrikkskipene i 1969 med ve kroner, mens ringnotsnurperne i størresen fot å avest med en ønnsevne i underkant av kroner pr. årsverk. Den veide gjennomsnittige ønnsevne pr. årsverk for ae «vedrevne og veutstyrte fartøyer som nyttes ti fiske året rundt» var i kroner. Av tabeen går det i tiegg fram at de mindre fartøyene i Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser i Nord-Norge gjennomgående hadde høyere ønnsevne enn de tisvarende fartøyene fra de sørige deer av Norge. Ser en på ønnsevne pr. mannsukeverk, har også fabrikkskipene de beste resutater med kroner, mens de minste ringnotsnurperne

46 44 bare hadde en ønnsevne pr. mannsukeverk på 52 kroner. Jevnt over å ønnsevnen pr. mannsukeverk på fra 250 kroner ti 500 kroner. Gruppe 01, 02, 03, de største ringnotsnurperne og samtige tråere over 200 BRT å ikeve ti des betydeig over disse resutater. På grunn av at fartøyenes inntekter og kostnader er grunnaget for beregninger av ønnsevnen, vi de usikkerhetsmomenter som en har nevnt foran under e) og f) også gjøre seg gjedende når det er tae om tota ønnsevne og ønnsevne pr. årsverk og pr. mannsukeverk. h) Mannsrapets inntekter. I kapitte 5f, side 26 f.f., er det redegjort for hva en i disse undersøkesene egger i begrepene arbeidsgodtgjørese ti mannskapet - totat og pr. årsverk - og fiskerott. I vedegg I, tabe 1, og vedegg I, tabe 4, 6 og 7, er det vist hvordan inntektsforhodene var i 1969 for fiskerne om bord i fartøyene som undersøkesen omfatter. Den totae utbetaing ti mannskapet varierer sterkt med bemanningen på fartøyene. Denne størrese egner seg derfor ikke særig for sammenigninger fartøyer og grupper imeom. En vi derfor ikke drøfte disse dataene her. I stedet ska en kommentere arbeidsgodtgjøresen pr. årsverk og fiskerott noe mer i detaj. Den veide gjennomsnittige arbeidsgodtgjørese pr. årsverk for ae fartøyene som inngikk i undersøkesene var ca kroner i Høyest gjennomsnitt hadde de største ringnotsnurperne med kroner, mens fabrikkskipene hadde nesten kroner. Sidetråerne, hekktråerne, de store inefartøyene (gruppe 13) og inefartøyene fra Troms (gruppe 02) å også gjennomgående høyt med henhodsvis ca , , og kroner i gjennomsnitt pr. fartøy. De øvrige gruppene å ti des betydeig under. Lavest å reketråerne i Nord-Norge med omag kroner. Ser en på spredningen, finner en at av de 43 2 fartøyene som er med i undersøkesene, var det 45 (ca. 1 O prosent) som ga en arbeidsgodtgjørese på under kroner, 124 (29 prosent) å på meom og kroner, 122 ( 28 prosent) meom og kroner, 111 ( 26 prosent) meom og kroner og resten, eer ca. 7 prosent, hadde en gjennomsnittig arbeidsgodtgjørese på over kroner. Ae fartøyene med en arbeidsgodtgjørese pr. årsverk på over kroner, unntatt 3, hørte ti bant ringnotsnurperne (gruppe 12), de store Hnefartøyene (gruppe 13) og tråerne (gruppe 14).

47 45 Fiskerotten) sik den er definert i disse undersøkeser, gir som nevnt i kapitte 5g, uttrykk for hvor meget en aminneig fisker har tjent dersom han har stått om bord i fartøyet i hee dets driftstid. På grunn av beregningstekniske forhod innehoder fiskerotten i de tifeene mannskapet eier redskaper i noen tifee også en netto kapitainntekt av disse redskaper (kapitaavkastning utover 5 Y4 prosent). Den gjennomsnittige fiskerott for 1969 for den masse av fiskefartøyer som omfattes av Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser, var kroner, atså ca kroner mindre enn den gjennomsnittige arbeidsgodtgjørese pr. årsverk. Differansen skydes vesentig hyrer og ekstraotter m.v. som utbetaes f.eks. ti skipper, maskinist osv. Ringnotsnurperne hadde i 1969 en gjennomsnittig fiskerott på ve kroner, varierende fra ve kroner i den aveste størresesgruppen ti ca i den øverste. Også når det gjeder fiskerotten å fabrikkskipene høyest i 1969 med et gjennomsnitt på nesten kroner. På samme måte som arbeidsgodtgjøresen viser fiskerotten at de mindre nord-norske fartøyene gjorde det stort sett bedre enn de tisvarende fartøyene i Sør-Norge i Tabe 7 i vedegg III viser spredningen av fiskerottene i de forskjeige gruppene. Av denne går det bant annet fram at der var 49 eer ve 11 prosent av fartøyene som ga en fiskerott på under 1 O 000 kroner, 141 (ca. 3 2 prosent) ga meom 1 O 000 og kroner, 128 (ca. 29 prosent) meom og kroner, 111 ( 26 prosent) meom og kroner og 12 (ve 2 prosent) ga en fiskerott på over kroner. i) Inntektenes reative sammensetning og kostnadenes reative andeer av totae b1 uttoinntekter. Av vedegg II, tabe 13, går det fram at fiskefartøyene stort sett hadde ae sine inntekter direkte fra fiske. Som gjennomsnitt for ae fartøyene utgjorde fiskeriinntekten i 1969 hee 98,8 prosent av totainntekten. Resten var renteinntekter, støtte på grunn av feisåtte fiskerier m.v. Andeene varierte noe fra gruppe ti gruppe. Såedes hadde f.eks. fartøyene fra Troms som drev skreifiske m.v. (gruppe 3) 99,8 prosent av inntektene fra fiske, mens ringsnotsnurpeme i størresen

48 fot fikk 4 prosent av totainntekten i form av «andre» inntekter. Fartøyenes kostnader tar en reativt stor de av totainntektene. På andsbasis er ca. 66 prosent av inntektene i 1969 beregnet ti å burde gå ti kostnadsdekning. For ringnotsnurperne i den aveste størresesgruppen, fot, er de totae kostnader beregnet ti å utgjøre hee 95,6 prosent av disse fartøyers totainntekter i gjennomsnitt. Snurrevadfartøyene i Møre og Romsda (gruppe 07) kan nevnes som en motsetning. For disse utgjorde kostnadene bare 46,6 prosent av deres totainntekter. Av de enkete kostnadsposter er det, som tidigere nevnt ( s ), vedikehod og avskrivninger på fartøyene som veier tyngst i de feste grupper. For enkete grupper utgjorde såedes de beregnede avskrivninger på fartøyene meom 25 og 30 prosent av totainntektene i 1969, mens vedikehodskostnadene kom opp imeom 10 og 15 prosent av inntektene. Fordi avskrivningskostnadene i det vesentigste bør betraktes som driftsuavhengige faste kostnader, vi disse tee reativt sterkt i år med særig ave fangstinntekter og for fartøyer som av en eer annen grunn har gjort det dårig i et bestemt år. Sike forhod har nok gjort seg gjedende i 1969 for eksempe for de minste ringnotsnurperne og for reketråerne. For noen kostnadsposters vedkommende vi det være en viss sammenheng meom fiskeriinntektene og kostnadspostenes absoutte størreser. Dette er f.eks. tifee med drivstofforbruket. Sev om sammenhengen på angt nær er het kar og entydig, bekrefter materiaet at en i denne reasjon grovt sett kan dee fiskefåten inn i fire hovedgrupper etter den ande drivstoffet egger besag på av inntektene. Det er: 1. «Kort-distansefartøyene» Dette er de mindre fartøyene som har reativt kort vei ti fiskefetene. Bant disse fartøyene hører f.eks. gruppe 01, 03 og 04 (se tabe 1, side 13). For sike fartøyer utgjorde drivstoff-forbruket i 1969 ca. 3,5-4 prosent av fartøyenes inntekter. 2. «Lav-inntektsfartøyene». Dette er fartøyer som detar i fiskerier som tradisjonet gir reativt små fangstinntekter. Bant disse hører f.eks. reketråerne. For denne type fartøyer utgjorde drivstoff-forbruket fra ca. 7,5 ti ve 10 prosent av fartøyenes inntekter.

49 47 3. «.Af eom-distansefartøyene». Dette er de fartøyene som driver f.eks. kyst- og bankinefiske. I Budsjettnemndas undersøkeser er dette gruppe 02, 08 og 09 (se tabeen side 11). I 1969 utgjorde drivstoff-forbruket for disse fartøyene noe meom 5,5 og ve 7 prosent av inntektene. 4. «Lang-distansefartøyene». Dette er de fartøyer som har reativt ange kjøringer ti og fra fiskefetene, og også mye kjøring under seve fisket. Sike fartøyer er f.eks. de store inefartøyene, ringnotsnurperne og tråerne. For ringnotsnurperne utgjorde drivstofforbruket i 1969 om ag 7,5 prosent av inntektene, mens det tisvarende ta for sidetråerne var hee 15,6 prosent. j) Avskrivninger. I et regnskap kan det opereres med fere forskjeige avskrivningsbegrep at etter hvike behov de enkete regnskap ska fye. De regnskapsdata som Budsjettnemnda har mottatt, bærer preg av at de forskjeige fartøyeiere stort sett egger skattemessige hensyn ti grunn ved beregning av avskrivningene. I Budsjettnemndas undersøkeser, som først og fremst ska nyttes i forbindese med driftsøkonomiske anayser og vurderinger, har en derfor vært nødt ti å ta i bruk egne beregninger for å kunne komme fram ti de tinærmet «riktige» kostnadsmessige avskrivninger. Dette er gjort nærmere rede for i kapitte Sd, side 21 f.f. For å kunne foreta en sammenigning meom de beregnede og de bokførte avskrivninger har en i vedegg I, tabe 14, aget en oppstiing som viser begge disse i prosent av fartøyenes ansåtte gjenanskaffesesverdi. Denne oppstiing viser at de beregnede avskrivningskostnadene varierer meom 5,7 og 10,4 prosent av gjenanskaffesesverdien. Variasjonen framkommer som et resutat av at de forskjeige fartøyer ikke har samme oppbygging og sammensetning hva angår hovedkomponentene skrog, motor, eektronisk og hydrauisk utstyr. For ae disse hovedkomponentene har en nyttet forskjeige avskrivningssatser, jfr. teksttabe

50 48 4, side 23, noe som igjen gir seg utsag dersom en beregner en gjennomsnittig avskrivningssats for fartøyene i de enkete grupper. Som det framgår av tabeen igger de bokførte avskrivningssatser ti des betydeig under de beregnede. Dette har devis sin forkaring i den prinsipiee forskje som det er meom de vanigvis bokførte og de beregnede avskrivninger som en har pekt på ovenfor. De bokførte avskrivninger vi i meget sterk grad være infuert av forskjeige hensyn som rederiet finner å måtte ta; hensyn som i og for seg ikke har noe med driften å gjøre. Såedes vi f.eks. rederienes driftsresutater det enkete år, de mer generee beskatningsreger og de spesiee reger om tiatte avskrivninger på driftsmider i praksis være medbestemmende for hvike avskrivninger et rederi fører opp i sine forretningsregnskaper. De bokførte avskrivninger kan såedes variere fra år ti år at etter rederiets økonomiske utbytte i det enkete år. På grunn av skatteregene om f.eks. åpnings- og tieggsavskrivninger, vi som rege avskrivningene være størst når fartøyene er nye. Når et fartøy tiates avskrevet forretningsmessig på kortere tid enn den driftsøkonomiske evetid skue tisi, og når denne muighet samtidig utnyttes, vi dette føre ti at fartøyet i siste de av dets evetid ikke enger er noe forretningsmessig avskrivningsobjekt. De bokførte avskrivninger vi da være nu. I tiegg ti de ovenfor nevnte forhod finner en også at avskrivningsbegrepet ikke er het kart for mange som fører fartøyregnskaper. Såedes finnes det mange tifeer hvor avskrivningene settes ik det som 'Jetaes i renter og avdrag på fremmedkapita i det enkete år. Dette :ører da ti at fartøyer uten gjed ikke bir beastet noen avskrivninger det hee tatt, mens avskrivningene for fartøyene med store ån med kort nedbetaingstid får tisvarende høyere bokførte avskrivninger i nedbetaingsperioden. I undersøkesene har disse forhod ført ti en meget sterk variasjon i de oppgitte bokførte avskrivninger. Såedes hadde f.eks. fartøyene fra Sogn og Fjordane som drev pigghåfiske med kombinasjoner ( gruppe 09) en gjennomsnittig bokført avskrivningsprosent på bare 1,9, mens fabrikkskipene be avskrevet med hee 13,0 prosent i gjennomsnitt. Det synes som om de rederier som sev har godt utvikede regnskapssystemer, og de som ar f.eks. regnskapsbyråer eer banker føre sine regnskaper, svært ofte benytter de forretningsmessig tiatte avskrivningsmuigheter på en angt annen måte enn de øvrige.

51 49 k) «Rederienes» driftsresutatm. Sik tota ønnsevne og tota arbeidsgodtgjørese ti mannskapet er definert i Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser, vi «rederienes» 1 ) driftsresutater framgå som en differanse meom de ovennevnte to størreser. Dersom ønnsevnen er større enn arbeidsgodtgjøresen, går «rederiene» med driftsoverskudd, mens de går med driftsunderskudd dersom arbeidsgodtgjøresen overstiger ønnsevnen. I teksttabe 7, side 50, har en aget en oppstiing som viser hvor mange av fartøyene - absoutt og reativt - i Budsjettnemndas undersøkeser for 1969 som ved en sik differanseberegning som angitt ovenfor hadde henhodsvis driftsunderskudd og -overskudd. Denne tabeen viser at av de i at 432 fartøyene som er med, var det 335, eer 77,5 prosent, som hadde en ønnsevne som var mindre enn tota arbeidsgjørese ti mannskapet, og som derfor er beregnet å ha gått med større eer mindre driftsunderskudd. Bare 97 eer 22,5 prosent av utvaget er beregnet å ha gått med driftsoverskudd i Fordeingen av fartøyene varierer noe fra gruppe ti gruppe. Såedes hadde f.eks. samtige av de minste ringnotsnurperne ( fot) og de rene reketråerne i Sør-Norge (gruppe 11) et beregnet driftsunderskudd. På den annen side hadde ae fabrikktråerne en ønnsevne som var større enn utbetaingene ti mannskapet, og er såedes beregnet å ha gått med driftsoverskudd. Når en vurderer disse resutater, bør en ha kart i erindringen de forbehod som en har tatt tidigere i denne medingen om f.eks. beregningen eer fastsettesen av de forskjeige kostnadsposter som inngår i ønnsomhetsundersøkesene. Såedes vi f.eks. en reduksjon av de benyttede kakuatoriske avskrivningsprosenter føre ti at de totae kostnader bir redusert, hviket igjen fører ti at fartøyene får en høyere beregnet ønnsevne, og fere kunne kornri?-e over fra underskuddsgruppen ti overskuddsgruppen. Beregningsmetoden får såedes i sin tur innfytese på forhodet meom fartøyene som hadde henhodsvis driftsoverskudd og -underskudd. Videre bør en huske på at arbeidsgodtgjøresen i noen tifeer kan innehode en kapitaavkastning utover 5 ~ prosent av redskaper eiet av mannskapet. Endeig bør en være kar over at oppstiingen i tabe 7 ikke sier noe om hviket nivå arbeidsgodtgjøresen og ønnsevnen i virkeigheten befinner seg på. Et fartøy med f.eks. 1) Her brukt i betydningen eierne av kapitainnsatsen - fartøy og redskaper.

52 kroner i ønnsevne pr. årsverk og kroner i gjennomsnittig arbeidsgodtgjørese pr. årsverk vi være oppført bant de fartøyene som hadde driftsunderskudd, mens et fartøy med kroner i ønnsevne og kroner i arbeidsgodtgjørese vi være oppført med driftsoverskudd. Av ovenfor nevnte årsaker bør en ikke egge for stor vekt på de absoutte ta som er referert under dette kapitte. Taene synes imidertid å indikere at en stor de av den investerte kapita i den norske fiskefåte ikke forrentet seg eer ikke ga rimeig forrentning i vanig driftsøkonomisk forstand i Tabe 7. Anta jartøye1 i de enkete gruppe?' fordet ette?' fm hodet meom tota ønnsevne og tota arbeidsgodtgjørese ti mannskapet FARTØYGRUPPER Anta fartøyer med tota ønnsevne mindre enn tota arbeidsgodtgjørese Absoutt Reativt Anta fartøyer med tota ønnsevne større enn tota arbeidsgodtgjørese Absoutt Reativt 01 Skrei m.v. i Finnmark Bankine m.v. i Troms Skrei m.v. i Troms Skrei m. v. i Nordand Reketrå i Nord-Norge.... Ren reketrå.... Reketrå mjkomb Div. komb. i Trøndeag Snurrevad i Møre og Romsda.. 08 Kyst- og bankfiske i Møre og Romsda Pigghåfiske i Sogn og Fjordane.. O Sidetrå mjkomb. i Hordaand og Rogaand.... Reketrå i Sør-Norge.... Ren reketrå.... Reketrå/makrefiske m. v Ringnotfiske fot fot fot fot og over Line på fjerne farvann, Møre og Romsda Tråere over 200 BRT.... Sidetråere.... Hekktråere.... Fabrikkskip O 12 O ,1 82,4 53,8 55,3 87,7 90,3 81,3 76,9 63,2 90,9 96,2 82,1 90,5 100,0 82,4 80,2 100,0 88,0 78,3 56,0 92,9 61,8 75,0 66, o 6 o ,9 17,6 46,2 44,7 12,3 9,7 18,7 23,1 36,8 9,1 3,8 17,9 9,5 17,6 19,8 12,0 21,7 44,0 7,1 38,2 25,0 33,3 100,0 Anta fartøyer i intervaet , ,5

53 51 DEL I 8. ENKELTE HOVEDTREKK I UTVIKLINGEN FRA 1968 TIL 1Ø69. I tabe 8 har en satt opp enkete hovedta som viser hovedtendensene i utvikingen fra 1968 ti 1969 for de enkete fartøygrupper som er med i Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser. Denne tabe viser at gjennomsnittig for ae de veutstyrte fartøyene som driver fiske på heårsbasis, gikk driftstiden ned med ca. uke fra 1968 ti Anta årsverk gikk også ned. I 1968 var taet 7,1 mot 6,1 i De totae bruttoinntektene pr. fartøy gikk opp med ca. 3 prosent- fra ve ti ve kroner. Kostnadene gikk ned fra ve ti ve kroner eer med nesten 2 prosent i gjennomsnitt. En ska i denne forbindese være kar over at både kostnadsog inntektssiden er sammensatt av en voum- og en priskomponent, og variasjoner f!'a det ene året ti det andre kan skydes en eer begge av disse komponentene. En annen ting er at de registrerte reative forskyvninger meom de gruppene fartøymassen besto av i 1968 og se b.a. teksttabe 2, side 15 -, har direkte innvirkning på de veide gjennomsnittsresutater. Det igger utenfor rammen av denne meding å drøfte hva de registrerte endringer i de uike grupper for øvrig skydes. En vi imidertid generet peke på at når gjennomsnittskostnadene for enkete fartøygrupper, b.a. for gruppe O - sidetrå mfkomb. i Hordaand og Rogaand og for gruppe 12 - ringnotsnurpere i størresen fot, gikk _]}_ed fra 1968 ti 1969, kan dette skydes fere forhod. Det kan b.a. ha sammenheng med redusert aktivitet siste året for disse grupper med derav føgende nedgang i de kostnader som påvirkes mer eer mindre direkte av aktivitetsnivået. Reduserte fangstinntekter kan også ha gjort det nødvendig å foreta en redusering av kostnadspostene der det har vært muig. Også forventninger om reduserte inntekter i framtiden kan ha vært en

54 52 Tabe8. FARTØYGRUPPE Driftstid i uker DRIFTSRESULTATER Hovedta jo1 de enkete ja1 tøy- Anta årsverk Totae bruttoinntekter Skrei m.v. i Finnmark Bankine m.v. i Troms Skrei m.v. i Troms 04 Skrei m.v. i Nordand o 05 Reketrå i Nord- Norge... Ren reketråing Reketråing mfkomb Div. komb. i Trøndeag o 07 Snurrevad i Møre og Romsda Kyst- og bankfiske i Møre og Romsda 09 Pigghåfiske i Sogn og Fjordane... O Sidetrå mfkomb. i Horda. og Roga. 11 Reketrå i Sør-Norge o. o Ren reketråing Reketråing/ makrefiske Ringnotfiske fot fot fot fot og over. 13 Line på fjerne farvann Møre og R.da 14 Tråere over 200 BRT... Sidetråere... Hekktråere... Fabrikkskip... 39,9 38,3 37,0 41,0 35,1 33,0 39,0 39,0 40,6 38,1 40,3 39,0 40,9 35,9 43,3 38,3 42,4 43,1 39,4 43,1 39,9 38,6 42,1 40,9 43,0 42,3 42,6 43,3 43,3 41,9 5,0 4, ,7 11, ,6 5, ,9. 4, ,7 2, ,1 2, ,0 2, ,3 5, ,4 3, ,9 7, ,0 7, ,0 3, ,5 2, ,0 2, ,9 2, ,6 39,1 11,4 11, ,6 37,4 10,4 9, ,1 36,9 11,2 10, ,7 40,3 12,1 11,5 } f 41,4 f 12, ,4 46,1 20,7 20, ,4 40,1 17,9 16, ,0 42,4 18,0 16, ,4 44,0 42,9 38, Gjennomsnitt o. o 40,6 39,7 7,1 6, medvirkende årsak ti den kostnadsreduksjon en har registrert i noen av fartøygruppene. Reduksjonen av gjennomsnittig bemanning og kostnadene, og økningen av inntektene førte ti en reativ sterk økning i gjennomsnittig

55 OG 1969 g1 uppe1. Gjennomsnitt p1'. ja1'tøy. Totae kostnader Lønnsevne pr. årsverk Oppgitt maksima fiskeott i året } } f ønnsevne pr. årsverk. Denne, som bare var kroner i 1968, steg såedes ti kroner i 1969, atså med ca. 33 prosent. Fiskerotten. steg også, men bare fra kroner ti kroner. Årsaken ti at fiskerotten steg angt mindre enn ønnsevnen pr. årsverk er at fisker-,

56 54 otten hovedsakeig bestemmes ut fra fangstinntektenes størrese ti enhver tid, og bare i mindre grad påvirkes av kostnadene. Ser en på de enkete gruppene som er med i Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser, finner en en god de avvik fra det beregnede totagjennomsnitt. For fartøyene fra Nord-Norge som drev reketråing og reketråing med kombinasjoner (gruppe 05 iat) steg eksempevis ønnsevnen med hee 4 7 prosent og otten med 15 prosent, mens ønnsevnen og fiskerotten gikk ned med henhodsvis 33 og 15 prosent i gjennomsnitt for fartøyene fra Sogn og Fjordane som drev pigghåfiske med kombinasjoner (gruppe 09). Eers egger en bq,rit annet merke ti at ønnsevnen pr. årsverk for ringnotsnurperne i størresen fot gikk opp fra kroner i 1968 ti kroner i 1969, atså med nesten 110 prosent. Dette skydes i vesentig grad at gjennomsnittskostnadene i gruppen gikk ned - fra nesten kroner i 1968 ti ca kroner i 1969 eer med ve 7 prosent. Inntektene gikk imidertid opp med bare 3 prosent. I tiegg ti disse to endringene, som begge virker ti å bedre ønnsevnen, gikk også den gjennomsnittige bemanning ned. For ytterigere detajer med hensyn ti utvikingene i ønnsevne m.v. fra 1968 ti 1969 viser en ti tabeen. 9. VURDERINGER FORETATT PA GRUNNLAG AV UTVALGENE 1968 OG Som nevnt i kapitte 3, side 15, har en i 1969-undersøkesen trukket utvaget på en sik måte at en i størst muig grad fikk med fartøyer som også var med i det bearbeidede materiae for Denne uttrekkin'gsmetode ska gi størst muig sammenignbarhet for resutatene fra år ti år. Dessuten gir den anedning ti, i en viss grad, å kontroere utvagenes representativitet. Utvagsmetoden ska også på noe engre sikt gi visse muigheter for å vurdere mer nøyaktig om det er de samme fartøyene innenfor den enkete gruppe som hvert år oppnår de reativt sett beste/dårigste resutater. I dette ~apitte! ska en meget kort behande de to ovennevnte probemstiinger, og forsøke å gjengi noe av det som synes å gå fram av ønnsomhetsundersøkesene for 1968 og 1969.

57 55 a) Utvagenes I'epresentativitet. En har beregnet gjennomsnittige totae bruttoinntekter for «gjengangere» og for andre fartøyer i de enkete grupper hver for seg i de to årene 1968 og Disse beregningene viser at der er en de avvik meom «gjengangere» og de andre i gjennomsnitts-resutatene. Men disse avvikene er, så vidt en kan se, i seg sev ikke signifikante for noen av de fartøygruppene som Budsjettnemnda har det fartøymassen inn i. Heer ikke er der en bestemt systematikk i avvikene; for noen grupper er gjennomsnittsinntektene for «gjengangerne» høyere enn for «andre» i 1968, mens det for samme gruppen var omvendt i Også de andre tenkeige kombinasjonsmuighetene er observert i utvaget for 1968 og Som en har vært inne på tidigere i medingen, er variasjonene i b.a. inntektene temmeig store sev innenfor reativt homogene fartøygrupper. De observerte forskjeer i gjennomsnittsresutatene for «gjengangerne» og for «andre» fartøyer kan derfor sannsynigvis fut ut forkares ut fra de statistiske tifedigheter som en bør regne med i utvagsundersøkeser hvor en arbeider med forhodsvis små utvag med store variasjoner i de undersøkte størreser, sik som i Budsjettnemndas undersøkeser for 1968 og På samme måte som for inntektene kunne en ha undersøkt eventuee forskjeer for de forskjeige kostnadsposter, for de totae kostnader og for ønnsevne m.v, Men da sike beregninger medfører et nokså stort merarbeide, har en ikke overkommet å gjøre dette foreøpig. Bortsett fra de forbehod som en har pekt på ovenfor, vi Budsjettnemnda rent generet bemerke at det ti de presenterte data knytter seg en god de rent statistisk usikkerhet. Også årsaken ti dette er vesentig at utvagene jevnt over en så små, og at spredningen i f.eks. inntektene i fiske er så stor. Budsjettnemnda vi i denne sammenheng videre også understreke at de framagte resutater bare refererer seg ti «vanig godt drevne og ve utstyrte fiskefartøyer som nyttes ti fiske året rundt» og bant disse bare fartøyer som har drevet sikt fiske eer sike fiskerikombinasjoner som er ført opp i oversikten i teksttabe 1, side 11. De resutater som er framagt i denne medingen, bør av ovennevnte grunner ikke anvendes i noen sammenheng uten at en har kart for seg disse begrensninger som igger i materiaet. Med de forbehod som er gjort ovenfor vi imidertid Budsjettnemnda

58 56 på bakgrunn av foretatte beregninger og vurderinger uttae som sin oppfatning at en gjennom utvagene for hvert av årene 1968 og 1969 skue ha funnet et etter måten godt uttrykk for hvordan driften har vært gjennomsnittig for de fartøygrupper som Budsjettnemnda i første omgang har vagt å konsentrere undersøkesene om. b) Variasjoner i fartøyenes reative inntektsnivå. Som en har vært inne på tidigere i medingen, reiser det seg noen ganger spørsmå om det er de samme fartøyene i bestemte fiskerier som gjennomgående oppnår de beste/dårigste fangstresutater. Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser for 1968 be ikke tiretteagt med sikte på at også dette spørsmået skue vurderes. I oppegget for 1969 har en imidertid også tatt hensyn ti ønsket om å få denne probemstiing anaysert etter hvert. Foreøpig har en bare data fra 1968 og 1969 å bygge på. Før en kan svare sikkert på om samme fartøyer atid har de beste/dårigste resutater, bør en ha ti disposisjon observasjoner over fere år, hest også med en viss avstand i tid. Beregninger foretatt på grunnag av Budsjettnemndas materiae for 1968 og 1969 tyder imidertid på at det i hvert fa for enkete grupper var en positiv sammenheng meom høy/av fangstinntekt i 1968 og høy/ av inntekt i Dersom et fartøy i en bestemt gruppe hadde forhodsvis høy inntekt i 1968 (sammenignet med de andre fartøyene innenfor sa~me. gruppe), hc.dde det såedes stort sett også tisvarende høy inntekt i Spesiet er denne sammenheng nokså tydeig i føgende grupper: 04 Skrei m.v. i Nordand 05 Ren reketråing i Nord-Norge 06 Diverse kombinasjoner i Trøndeag 07 Snurrevad i Møre og Romsda 09 Pigghåfiske med kombinasjoner i Sogn og Fjordane 1 O Sidetråing med kombinasjoner i Hordaand og Rogaand 11 Ren reketråing i Sør-Norge 11 Reketråing med kombinasjoner i Sør-Norge For de øvrige fartøygruppene synes sammenhengen for årene 1968 og 1969 å være mindre markert, og derfor også mer usikker, Om den sammenheng en har funnet meom høy/av inntekt for årene 1968 og 1969 skydes tifedigheter eer om det faktisk er sik

59 57 at «gode» fartøyer stort sett atid oppnår de reativt sett beste resutater, må en som før nevnt vente med å få sikkert svar på ti en har data for fere perioder ti disposisjon. Dersom sike sammenhenger som er antydet ovenfor, etter hvert kan påvises, vi det i neste omgang kunne reises spørsmå om eventuee årsaker, herunder hvike sammenhenger som eventuet består meom fangstresutat og egenskaper ved fartøy, redskap, skipper og mannskap osv. Hitti har en imidertid sett det sik at det igger utenfor Budsjettnemndas naturige og primære arbeidsområde å finne fram ti sike årsaker og sammenhenger. Derimot har en sett det som en oppgave for Budsjettnemnda å forsøke å få påvist om det gjennomgående er sik at samme båter oppnår de beste/dårigste resutater. 10. SLUTTMERKNADER Som nevnt i kapitte I, side 10, ska Budsjettnemnda for fiskenæringen, iføge sitt mandat egge fram «resutatene av driftsøkonomiske undersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fiskefartøyer som driver heårsfiske». En har derfor sett det sik at det å anaysere og/eer vurdere de bakenforiggende årsaker ti de påviste ønnsomhetsta m.v. - f.eks. fiskepriser og fangstkvanta- i hvert fa foreøpig igger utenfor rammen av en sik ønnsomhetsundersøkese som presenteres i denne medingen. Budsjettnemnda har derfor i denne medingen i det vesentigste konsentrert seg om å trekke fram noen av de viktigste og mest iustrerende data om driftsforhodene i fiskerinæringen i 1969 sik de framkommer i den foretatte utvagsundersøkese. En har også forsøkt å peke på enkete utvikingstendenser fra 1968 ti 1969, men da uten å anaysere hva årsakene ti eventuee endringer kan ha vært. De feste med kjennskap ti fiskerinæringens strukturee og økonomiske probemer vi sannsynigvis savne i medingen en presentasjon og anayse av f.eks. hvordan prissubsidiene har virket inn på ønnsomheten for de enkete fiskefartøyene i de forskjeige fartøygruppene. Budsjettnemnda er kar over at en sik anayse av mange forskjeige årsaker vie være ønskeig. VIen på grunn av probemene med å få en tistrekkeig stor oppsutning om undersøkesene, har det dessverre ikke vært tirådeig å be om så detajerte oppysninger om f.eks. fangstsammensetningen m.v. som det vie være nødvendig å ha, dersom en skue gjennomføre sike beregninger.

60

61 VEDLEGG I TEKNISKE DATA OG DATA OM DRIFTSINTENSITET 1969

62 60 Tabe a. ANTALL FISKEFARTØYER I FARTØYGRUPPE Gjennomsnittig kjennings- ~ Skrei m.v. i Finnmark Bankine m.v. i Troms Skrei m.v. i Troms Skrei m.v. i Nordand Reketrå i Nord-Norge Ren reketrå O Reketrå mfkomb Div. komb. i Trøndeag Snurrevad i Møre og R.da Kyst- og bankfiske i Møre og Romsda Pigghåfiske i Sogn og Fj O Side trå mfkomb. i Hordaand og Rogaand Reketrå i Sør-Norge Ren reketrå O Reketrå/makrefiske Anta fartøyer i intervaet Tabe b. ANTALL FISKEFARTØYER I FARTØYGRUPPENE Gjennomsnittig engste ~e Lr:~~= et Fartøygruppe ~ Ringnotfiske o o o fot o o fot o fot o o fot og over Line på fjerne farvann Møre og Romsda Tråere over 200 BRT Sidetråere... Hekktråere Fabrikkskip o o Anta fartøyer i intervaet

63 ' FORDELT ETTER KJENNINGSLENGDE engde i g1 uppene og over , ~ ~ ,5 47,6 88,0 48,0 47,0 45,5 45,5 57,3 47, ,2 67, , ,1 48,2 45,9 49, , 13 OG 14 FORDELT ETTER LENGSTE LENGDE engde i g1 uppene og over _ Gjerinom- -- snittig kjenningsengde Gjennomsnittig engste engde ,6.. 93,5 106,4 130,2 153,8 160,8 149,1 135,6 195,3..

64 62 Tabe2. ANTALL FISKEFARTØYER I DE ENKELTE Gjennomsnitt ~ r Før e Skrei m.v. i Finnmark Bankine m.v. i Troms o o Skrei m.v. i Troms Skrei m.v. i Nord~and Reketrå i Nord-No.,rge o o Ren reketrå.. : Reketrå mfkomb Div. komb. i Trøndeag 2-07 Snurrevad i Møre og Romsda Kyst- og bankfiske i Møre og Romsda o. o. o o o o. o t Pigghåfiske i Sogn og Fjordane Sidetrå mfkomb. i Hordaand og Rogaand Reketrå i Sør-Norge o Ren reketrå Reketrå/makrefiske o Ringnotfiske fot fot fot o ' fot og over Line på fjerne farvann Møre og Romsda. o Tråere over 200 BRT Sidetråere Hekktråere...,, Fabrikkskip o Anta fartøyer i intervaet

65 GRUPPER FORDELT ETTER FARTØYENES BYGGEÅR i gruppene og senere Antaombygde fartøyer Gj.snittig aderår , , , , , , , , , , O 29, , , , , , , , , , , , , , ,4

66 64 Tabe 3. Før 1935 ANTALL FISKEFARTØYER I DE ENKELTE GRUPPER Motorenes gjennom Skrei m.v. i Finnmark Bankip.e m.v. i Troms Skrei m.v; i Troms Skrei m.v. i Nordand Reketrå i Nord-Norge.... Ren reketrå..... Reketrå mfkomb Div. komb. i Trøndeag Snurrevad i Møre og Romsda Kyst- c;>g bankfiske i Møre og Romsda 09 Pigghåfiske i Sogn og Fjordane Sidetrå mfkomb. i Hordaand og Rog~and Reketrå i Sør-Norge.... Ren reketrå.... Reketrå/makrefiske Ringnqtfiske '-- 99 fot fot fot fot og over Line på fjerne farvann Møre og Romsda Tråere over 200 BRT.... Sidetråere.... Hekktråere.... Fabrikkskip ;4 [ ' Anta fartøyer i intervaet

67 65 FORDELT ETTER MOTORENS BYGGEÅR snittsader i gruppene og senere Gjennomsnittig motorader i gruppenår O O t' O O ,0 5,0 4,5 7,6 15,9 17,0 13,0 11,2 9,8 7,0 12,7 10,7 12,6 11,9 13,0 7,7 9,7 8,4 8,2 5, ,0 18,3 2,9 3,8 8,5

68 66. Tabe4. ANTALL FISKEFARTØYER I DE ENKELTE GRUPPER Gjennomsnittig nwto1 - Motorstyrke HK Under Fartøygruppe 01 Skrei m.v. i Finnmark Bankine m.v. i Troms Skrei m.v. i Troms Skrei m.v. i Nordand o Reketrå i Nord-Norge O Ren reketrå..... I I Reketrå mfkomb Div. komb. i Trøndeag Snurrevad i Møre og Romsda Kyst- og bankfiske i Møre og Romsda... o o o Pigghåfiske i Sogn og Fj O Side trå mfkomb. i Hordaand og Rogaand I Reketrå i Sør-Norge o. o. o. I Ren reketrå I O Reketrå/makrefiske Ringnotfiske... o fot o. o o fot o fot fot og over Line på fjerne farvann Møre og Romsda Tråere over 200 BRT Sidetråere o o Hekktråere Fabrikkskip. o.' Anta fartøyer i intervaet

69 67 FORDELT ETTER MOTORSTYRKE (HK) styrke i g1 uppene Gjennomsnittig motorog over styrke i gruppen. HK , ,8-380,6-119,7-124,6-77,2-71,1-94,0-169,1-117,9-257,3-189,5-204,5-115,2-100,2-125, ,6-308,5-467,0-621, ,6-032, , , ,5 O 257,7

70 68 Tabe 5. ANTALL FISKEFARTØYER I DE ENKELTE Gjennmnsnitt e r Mindre enn Skrei m.v. i Finnmark o o 3 02 Bankine m.v. i Troms... o o o Skrei ro. v. i Troms o o Skrei ro. v. i Nordand '.o Reketrå i Nord-Norge o o o o Ren reketrå Reketrå mfkomb Div. komb. i Trøndeag o o Snurrevad i Møre og Romsda o. 08 Kyst- og bankfiske i Møre og Romsda Pigghåfiske i Sogn og Fjordane. o o. o o. 8 O Sidetrå mfkomb. i Hordaand og Rogaand 5 11 Reketrå i Sør-Norge. o 2 Ren reketrå... Reketrå-makrefiske o o. o o 12 Ringnotfiske o o o fot o fot o o. o o o. o fot o o o o 140 fot og over o o o o' 13 Line på fjerne farvann Møre og Romsda o 14 Tråere over 200 BRT. o o Sidetråere o o o o. o. Hekktråere o '. o o Fabrikkskip o. o o Anta fartøyer i intervaet

71 69 GRUPPER FORDELT ETTER DRIFTSTID I DAGER i g1 uppene og over Gjennomsnittig driftstid for gruppendager O

72 , 2 70 Tabe 6 ANTALL FISKEFARTØYER I DE ENKELTEGRUPPER Gjennomsnitt k ~ Under e O Skrei m.v. i Finnmark.... o 02 Bankine m.v. i Troms o. o Skrei m.v. i Troms..,,...., Skrei m.v. i Nordand o o.' Reketrå i Nord-Norge'..., Ren' reketrå..., Reketrå mjkomb Div. komb. i Trøndeag o Snurrevad i Møre og Romsda Kyst- og bankfiske i Møre og Romsda Pigghåfiske i Sogn og Fjordane o O Side trå mjkomb. i Hordaand og Rogaand o Reketrå i Sør-Norge o. o Ren reketrå Reketrå/makrefiske o o Ringnotfiske ' o o o o fot fot o fot o ~ fot og over - _, Line på fjerne farvann Møre og Romsda Tråere over 200 BRT o Sidetråere. o o ---; Hekktråere Fabrikkskip o o. o Anta fartøyer i intervaet

73 3,5 71' FORDELT ETTER ANTALL ÅRSVERK UTFØRT OMBORD i gruppene. Gjennom-.-26 og snitt over i - gruppen , , , , , , , , , , ,2 ~ , , , , , J ' , , , O - 20,9 - - O , , , ,1

74 1 Tabe 7. ANTALL FISKEFARTØYER I DE ENKELTE Gjennomsnitt Under O O 12 O Skrei m, v. i Finnmark Bankine m.v. i Troms Skrei m.v. i Troms Skrei m.v. i Nordand Reketrå i Nord-Norge.... Ren reketrå.... Reketrå mfkomb Div. komb. i Trøndeag Snurrevad i Møre qg Romsda Kyst- og bankfiske,i Møre og Romsda 09 Pigghåfi.Skei Sogn og Fjordane... O Sidetrå mfkomb. i Hordaand og Rogaand.... Reketrå i Sør-Norge.... Ren reketrå.... Reketrå/makrefiske Ringnotfiske fot fot fot... ', fo,t og over..., Line på ~jerne farvann Møre og Romsda Tråere over 200 BRT.... Sidetråere.... Hekktråere... Fabrikkskip.....Antaffartøyer i intervaet ) Dette er arbeidstid i timer mens fartøyene er i fiske

75 GRUPPER FORDELT ETTER ARBEIDSTID OMBORD. 1 ) i g'ntppene og over G' Jennomsnitt Uoppgitt i gruppen , , , , , , , , , , , , O , , , , , , , , ,

76

77 VEDLEGG I DRIFTSRESULTATER 1969 Gjennomsnitt pr. fartøy

78 Tabe. 76 Enkete hovedta - DRIFTSgjenn01nsnitt for de enkete Fartøygruppe Inntekter Kostnader Fra fiske Annet I at i at kr. kr. kr. kr. O Finnmark Troms Troms Nordand Nord-Norge Ren reketråing Reketrå mjkomb Trøndeag Møre og Romsda )8 Møre og Romsda Sogn og Fjordane Hordaand og Rogaand Sør-Norge Ren reketråing Reketrå mjkomb Ringnotsnurpere fot fot fot fot og over Store inefartøyer Tråere Sidetråere Hekktråere Fabrikkskip Gjennomsnitt-gruppe 01, 03 og Gjennomsnitt-gruppe 07, 08 og Gjennomsnitt-gruppe Gjennomsnitt- hee massen

79 77 RESULTATER 1969 gtuppet og hovecgtuppe1' og fot massen 'uncet ett. Lønnsevne Arbeicsgodtgj ørese Oppgitt Anta Pr. maksima Anta Pr. Driftstid Pr. mannsårsverk i uker I at mannsårsverk årsverk ukeverk I at fiskerott uke verk kr. kr. kr. kr. kr. kr ,5 38, ,9 41, ,6 33, ,9 39, ,3 38, ,1 39, ,7 35, ,0 38, ,4 43, ,3 43, ,2 38, ,5 40, ,4 42, ,0 43, O 2,6 41, , 39, ,4 37, ,5 36, ,5 40, ,5 41, ,9 46, ,4 40, ,5 42, ,2 44, ,0 37, ,7 39, ,4 39, ,1, 39,7

80 Tabe 2. DRIFTSRESULTATER 1969 Sk1'ei-, vå1 to1 sk-, seifiske og snurrevadjiske. Fa1 tøye1 fra Finnma1 k, Troms og NMdand i stør1'esen fot. Gjennomsnitt p1. fa1 tøy. 78. Fartøygruppe ru. 01. Finn- 03 T 04. Nord-~ mark roms and I at 2. Størresesgruppe fot 3. Driftsintensitetsmå: 3.1 Sum anta driftsdøgn o Sum anta <;øgn i sjøen o o Sum anta mannsukeverk Sum anta å:rsverk... 4,5 5,6 4,9 5,0 3.5 Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer Sum inntekter... kr Herav fra fiske... >) Herav fra annet... )) Sum kostnader o kr Drivstoff.... o >) Agn, is, sat o... o. o >) Leid arbeidshjep... >) Teefon, havneavg. etc... >) Sosiae utgifter... )) Produktavgift... )) Diverse assuranser... )) Diverse uspesifiserte kostn.. >) Assuranse på redskap... )) Vedikehod på redskap... >) Avskrivning på redskap... )) Assuranse på fartøyet... )) Vedikehod på fartøyet... )) A vskr. på fartøyet (beregnet) >) Betate gjedsrenter... )) Kak. renter på egenkapitaen >> Lønnsevne i at ( 4 -;- 5)... kr Lønnsevne pr. mannsukeverk. >) Lønnsevne pr. årsverk... )) Arbeidsgodtgj. ti mannskapet i at o. o o kr Arbeidsgodtgj. pr. årsverk... )) Oppgitt maksima fiskerott i året... kr Garantiutbetaing i at... kr Garantiutbetaing pr. årsverk. >) Utbet. p.g.a. feisåtte fiskerier kr Renteinntekter... )) A~skr. på fartøyet (bokført).. kr Avskr.grunnag fartøy... kr Avskr.grunnag redskap... )) Renteberegn. grunnag fartøy. kr Renteberegn.gr.ag redskap.. )) Renteberegn.grunnag annet.. >) Gj.snittig engde, fot 1.1.-kj ,8-47,6 51,2-48,0 51,1-47,0 51,1-47, Gj.snittig størrese, BRT Anta fartøyer presentert o Anta fartøyer i trukket utvag Anta fartø er i karta t masse

81 79 Tabe3. DRIFTSRESULTATET 1969 Bankfiske. Fa1 tøye1 f1 a Tmms i størresen 60 fot og over. Gjennomsnitt pr. fartøy.. 2. Fartøygruppe nr. Størresesgruppe 02. Troms 60 fot og over Driftsintensitetsmå: Sum anta driftsdøgn Sum anta døgn i sjøen Sum anta mannsukeverk Sum anta årsverk ,9 Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer Sum inntekter... kr -.-J--8=-c5-:-:2:---4-:-:2:-::7:--- Herav fra fiske >> Herav fra annet >> Sum kostnader... kr Drivstoff >> Agn, is, sat o >> Leid arbeidshjep >> Teefon, havneavg. etc >> Sosiae utgifter >> Produktavgift >> Diverse assuranser >> Diverse uspesifiserte kostn >> Assuranse på redskap >> 91 Vedikehod på redskap >> Avskrivning på redskap >> Assuranse på fartøyet >> Vedikehod på fartøyet >> Avskr. på fartøyet (beregnet) >> Betate gjedsrenter >> Kak. renter på egenkapitaen >> Lønnsevne i at (4 -:- 5)... kr Lønnsevne pr. mannsukeverk >> 833 Lønnsevne pr. årsverk >> Arbeidsgoctgj. ti mannskapet i at... kr Arbeidsgodtgj. pr. årsverk... >> Oppgitt maksima fiskerott i året.. :... kr Garantiutbetaing i at... kr.-i Garantiutbetaing pr. årsverk >> Utbetaing p.g.a. feisåtte fiskerier... kr. Renteinntekter >> Avskrivning på fartøyet (bokført) k-r-., 1_1_1_7_3_9_ Avskr.grunnag fartøy... kr Avskr.grunnag redskap >> Renteberegn.grunnag fartøy... kr Renteberegn.grunnag redskap >> Renteberegn.grunnag annet >>_,. 1_2_1_0_8_4_ Gj.snittig engde, fot 1.1.-kj ,3-88,0 Gj.snittig størrese, BRT Anta fartøyer presentert Anta fartøyer i trukket utvag Anta fartøyer i kartagt masse

82 80 Tabe4. DRIFTSRESULTATER 1969 Rekettåing m.v. i No1'd-No1 ge. Fattøyet jta Finnmatk, Tmms, N otdand og N otd- og Søt-T1 øndeag i støtresen fot. Gjennomsnitt pt. ja1 tøy.. Fartøygruppe nr. 05. \05. Reketr. 05. Renreketr. m/komb. I at 2. Størresesgruppe fot 3. Driftsintensitetsmå: 3.1 Sum anta driftsdøgn o Sum anta døgn i sjøen o o o Sum anta mannsukeverk Sum anta årsverk o. o o o o o 2,1 2,7 2,3 3.5 Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer o Sum inntekter... kr Herav fra fiske... )) Herav fra annet o o. o )) Sum kostnader o o kr Drivstoff o o )) Agn, is, sat o.. o o )) Leid arbeidshjep o o )) Teefon, havneavg. etc... )) Sosiae utgifter o )) Produktavgift... )) Diverse assuranser... >) Diverse uspesifiserte kostn. o )) Assuranse på redskap... )) Vedikehod på redskap o >) Avskrivning på redskap... )) Assuranse på fartøyet o )) V ecikehod på fartøyet o )) A vskr. på fartøyet (beregnet)... )) Betate gjedsrenter... )) Kak. renter på egenkapitaen... )) Lønnsevne i at ( 4 -;- 5)... kr )) Lønnsevne pr. mannsukeverk... ' Lønnsevne pr. årsverk... >) 1L Arbeidsgodtgj. ti mannskapet i at.. kr Arbeidsgodtgj. pr. årsverk... )) Oppgitt maksima fiskerott i året.. kr Garantiutbetaing i at o kr Garantiutbetaing pr. årsverk o )) - - O. Utbet. p.g.a. feisåtte fiskerier... kr Renteinntekter... >) Avskrivning på fartøyet (bokført)... kr Avskr.grunnag fartøy... kr Avskr.grunnag redskap o )) Renteberegn.grunnag fartøy... kr Renteberegn.grunnag redskap... >) 307 O Renteberegn.grunnag annet... )) Gj.snittig engde, fot 1.1.-kj.. o 50,6-45,5 49,1-45,5 50,2-45, Gj.snittig størrese, BRT Anta fartøyer presentert o o Anta fartøyer i trukket utvag o Anta fartøyer i kartagt masse

83 Tabe 5. DRIFTSRESULTATER 1969 Sk1 ei-, sei- og sidefiske m.v. Fa1 tøyer fra Nord- og Sør-Trøndeag i størresen fot.. Gjennomsnitt pr. fa? tøy. 81. Fartøygruppe nr. 06. Trøndeag Størresesgruppe Driftsintensitetsmå: Sum anta driftsdøgn Sum anta døgn i sjøen Sum anta mannsukeverk Sum anta årsverk Arb.tid pr. mann pr. døgh, timer Sum inntekter kr. Herav fra fiske Herav fra am1et fot , ~--~~~~ ~----~~7~~ 5. Sum kostnader... kr Drivstoff >> Agn, is, sat o >> Leid arbeidshjep Teefon, havneavg. etc Sosiae utgifter. : Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostn Assuranse på redskap >> O Vedikehod på redskap >> Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedikehod på fartøyet >> Avskr. på fartøyet (beregnet) Betate gjedsrenter Kak. renter på egenkapitaen >> Lønnsevne i at (4-7- 5)... kr Lønnsevne pr. mannsukeverk >> Lønnsevne pr. årsverk >> Arbeidsgodtgj. ti mannskapet i at... : ::-kr = Arbeidsgodtgj. pr. årsverk... >> Oppgitt maksima fiskerott i året kr Garantiutbetaing i at... kr Garantiutbetaing pr. årsverk >> Utbet. p.g.a. feisåtte fiskerier... kr Renteinntekter >> Avskrivning på fartøyet (bokført)... kr Avskr.grunnag fartøy... kr Avskr.grunnag redskap >> Renteberegn.grunnag fartøy... kr Renteberegn.grunnag redskap >> Renteberegn.grunnag annet >> Gj.snittig engde, fot 1.1.-kj ,6-57, Gj.snittig størrese, BRT Anta fartøyer presentert Anta fartøyer i trukket utvag Anta fartøyer i kartagt masse

84 82 Tabe 6. DRIFTSRESULTATER 1969 Kyst-og bankinefiske med kombinasjoner og snurrevadfisce 1ned kombinasjoner. Fartøye1 fra Mø1 e og Romsda og Sogn og Fjorda-ne i stø?tesen 40 fot og over. Gjennomsnitt pr. fa? tøy.. Fartøygruppe nr. 07. Møre 08. Møre 09. Sogn I at og R.da og R.da og Fjord. Vest. 2. Størresesgruppe 50 fot 40 fot 40 fot fot og over og over og over 3. Driftsintensitetsmå: 3.1 Sum anta driftsdøgn Sum anta døgn i sjøen o Sum anta ma1msukeverk Sum anta årsverk o 3,4 7,3 7,2 6,7 3.5 Arb.tidp~. ma~npr. døgn, timer Sum inntekter...,... kr Herav fra fiske... )) Herav fra annet... )) Sum kostnader... kr Drivstoff o )) Agn, is, sat o..... )) Leid arbeidshjep... )) Teefon, havneavg. etc... )) Sosiae utgifter... )) Produktavgift... )) Diverse assuranser... )) Diverse uspesifiserte kostn.. )) Assuranse på redskap o. )) Vedikehod på redskap... )) Avskrivning på redskap.. )) Assuranse på fartøyet... )) Vedikehod på fartøyet... )) A vskr. på fartøyet (beregnet) )) Betate gjedsrenter... )) Kak. renter på egenkapitaen... )) Lønnsevne i at (4 -;-- 5) o kr Lønnsevne pr. mannsukeverk )) Lønnsevne pr. årsverk... )) Arbeidsgodtgj. ti mannskapet i at o o o o o o o. kr Arbeidsgodtgj. pr. årsverk... )) Oppgitt maksima fiskerott i året... kr Garantiutbetaing i at... kr Garantiutbetaing pr. årsverk )) Utbet. p.g.a. feisåtte fiskerier kr Renteimtekter... )) ~ Avskr. på fartøyet (bokført). kr i2.i- Avskr.grunnag fartøy... kr Avskr.grunnag redskap o. o )) Rente beregn. grunnag fartøy. kr Rente beregn. grunnag redskap )) Renteberegn.grunnag annet, >> Gj.snittig engde, fot 1.1-kj ,8-47,1 76,7-71,2 74,1-67,6 72,0-66, Gj.snittig størrese, BRT Anta fartøyer presentert o. o

85 Tabe 7. DRIFTSRESULTATER 1969 Sidetråing, aene ee1 kontbine1 t med fiske ette1 fisk, skittfisk, reke1 og hjeping. Fa1 tøyer fra Hordaand og Rogaand i stø1tesen fot. Gjennomsnitt pr. fartøy.. Fartøygruppe nr. 2. Størresesgruppe 3. Driftsintensitetsmå: 3.1 Sum anta driftsdøgn Sum anta døgn i sjøen Sum anta mannsukeverk Sum anta årsverk Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer Horda. og Rogaand fot ,5 16 -~---~~~~~~---~~--~ ~~----~ Sum inntekter... kr Herav fra fiske >> Herav fra annet >> Sum kostnader... kr Drivstoff >> Agn, is, sat o >> Leid arbeidshjep >> Teefon, havneavg. etc >> Sosiae utgifter Produktavgift Diverse assuranser >> Diverse uspesifiserte kostn Assuranse på redskap Vedikehod på redskap Avskrivning på redskap >> Assuranse på fartøyet Vedikehod på fartøyet Avskr. på fartøyet (beregnet) >> Betate gjedsrenter >> Kak. renter på egenkapitaen... _>> 4.,-6 -.,-0 _4 6.1 Lønnsevne i at (4-7- 5)... kr Løm1.sevne pr. mam1.sukeverk >> Løm1.sevne pr. årsverk >> Arbeidsgodtgj. ti mannskapet i at... kr Arbeidsgodtgj. pr. årsverk... >> Oppgitt maksima fiskerott i året... kr Garantiutbetaing i at... kr Garantiutbetaing pr. årsverk >> Utbet. p.g.a. feisåtte fiskerier... kr Renteinntekter >> Avskrivning på fartøyet (bokført)... kr Avskr.grunnag fartøy... kr _._2 A_v_s_k---=r.g'--runnag redskap... >> Renteberegn.grunnag fartøy... kr Renteberegn.grunnag redskap >> Renteberegn.grunnag annet >> Gj.snittig engde, fot 1.1.-kj ,0-66, Gj.snittig størrese, BRT Anta fartøyer presentert Anta fartøyer i trukket utvag Anta]] fartøyer i kartagt masse

86 84 Tabe 8. DRIFTSRESULTATER 1969 Reket1 åing m.v. i Sø1'-No1'ge. Fa1'tøye1' frct Ho1'caand og SØ1'0Ve1' i stø1tesen fot. Gj.snitt p1'. fa,j'tøy. -. Fartøygruppe nr. I. Ren I. Reketr., I. reketrå mfkomb. at 2. Størresesgruppe fot 3. Driftsintensitetsmå: 3.1 Sum anta driftsdøgn Sum anta døgn i sjøen o Sum anta mam1sukeverk o. o. o 87 I O Sum anta årsverk o 2,0 2,6 2,4 3.5 Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer Sum inntekter o o kr Herav fra fiske... ) Herav fra annet o. o o o ) Sum kostnader o o o o kr Drivstoff o ) Agn, is, sat o.. o o ) Leid arbeidshjep o o ) Teefon, havneavg. etc... ) Sosiae utgifter o ) Produktavgift... ) Diverse assuranser o ) Diverse uspesifiserte kostn.... ) Assuranse på redskap... i) V ecikehod på redskap... ) Avskrivning på redskap o. o ) Assuranse på fartøyet... ) Vedikehod på fartøyet... ) Avskr. på fartøyet (beregnet)... ) Betate gjedsrenter... ) Kae renter på egenkapitaen... ) Lønnsevne i at ( 4 -;- 5)... kr Lønnsevne pr. mannsukeverk... ) Lønnsevne pr. årsverk o ) I Arbeidsgodtgj. ti mannskapet i at.. kr Arbeidsgodtgj. pr. årsverk... ) Oppgitt maksima fiskerott i året.. kr Garantiutbetaing i at... kr Garantiutbetaing pr. årsverk... ) O. Utbet. p.g.a. feisåtte fiskerier... kr Renteinntekter... ) Avskrivning på fartøyet (bokført)... kr Avskr.grii1ag fartøy... kr Avskr.grunnag redskap o ) ~- Renteberegn.gnmnag fartøy... kr Renteberegn.gnmnag redskap o. ) Renteberegn.grunnag annet o ) 644 I Gj.snittig engde, fot 1.1-kj ,1-45,9 54,5-49,6 51,9-48, Gj.snittig størrese, BRT Anta fartøyer pres~ntert Anta fartøyer i trukket utvag Anta fartøyer i kartagt masse

87 Tabe 9. DRIFTSRESULTATER 1969 Ringnotsnu1'Pere i størresen 80 fot.. og over. Gjennomsnitt pr. fartøy.. Fartøygruppe nr. 12. Ringnotsnurpere 2. Størresesgruppe , ,140 fot Ae fot fot fot og over 3. Driftsintensitetsmå: 3.1 Sum anta driftsdøgn Sum anta døgn i sjøen o o Sum anta mannsukeverk Sum anta årsverk... 9,4 10,5 11,5 12,5 11,1 3.5 Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer Sum inntekter... kr Herav fra fiske... )) Herav fra annet... )) Sum kostnader... kr Drivstoff o >) Agn, is, sat o o. )) Leid arbeidshjep o o. >) Teefon, havneavg. etc... )) Sosiae utgifter... )) Produktavgift... >) Diverse assuranser... )) Diverse uspesifiserte kostn. o )) Assuranse på redskap... )) Vedikehod på redskap o )) Avskrivning på redskap o >) Assuranse på fartøyet... )) Vedikehod på fartøyet o >) A vskr. på fartøyet (beregnet)... )) Betate gjedsrenter... )) Kak. renter på egenkapitaen.. )) Lønnsevne i at (4 --;-. 5) o o kr Lønnsevne pr. mannsukeverk... )) L01msevne pr. årsverk o o. o >) Arbeidsgodtgj. ti mannskapet i at kr Arbeidsgodtgj. pr. årsverk... )) Oppgitt maksima fiskerott i året. kr Garantiutbetaing i at... kr Garantiutbetaing pr. mann... )) Utbet. p.g.a. feisåtte fiskerier... kr Renteinntekter... )) Avskrivning på fartøyet (bokført). kr Avskr.grmmag fartøy... kr A vskr.grunnag.redskap o. o o >) Renteberegn.grunnag fartøy... kr Renteberegn.grmmag redskap... )) Renteberegn.grunnag annet o )) Gj.snittig engde, fot 1.1.-kj ,8-106,4-130,2-153,8-123,6-88,5 102,5 122,0 145,0 117, Gj.snittig størrese, BRT Anta fartøyer presentert Anta fartøyer i trukket utvag Anta fartøyer i kartagt masse

88 86 Tabe O. DRIFTSRESULTATER 1969 Fiske på fjerne fa? vann - G1 ønand og Newfoundand. Fa1 tøye1 fra Møre og Romsda. Gjennomsnitt pr. fctrtøy Fartøygruppe nr. Størresesgruppe Driftsintensitetsmå: Sum anta criftsdøgn.... Sum anta døgn i sjøen.... Sum anta mannsukeverk.... Sum anta årsverk.... Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer.... Sum inntekter kr. Herav fra fiske >> Herav fra annet >> Sum kostnader kr. Drivstoff.... Agn, is, sat o Leid arbeidshjep >> Teefon, havneavg. etc.... Sosiae utgifter Produktavgift >> Diverse assuranser >> Diverse uspesifiserte kostn >> Assuranse på redskap >> Vedikehod på redskap >> Avskrivning på redskap.... Assuranse på fartøyet.... Vedikehod på fartøyet >> A vskr. på fartøyet (beregnet) >> Betate gjedsrenter >> Kak. renter på egenkapitaen >> Lønnsevne i at (4 -;- 5)... kr. Lønnsevne pr. mannsukeverk >> Lønnsevne pr. årsverk >> Arbeidsgodtgj. ti mannskapet i at... kr. Arbeidsgodtgj. pr. årsverk... >> Oppgitt maksima fiskerott i året... kr. Garantiutbetaing i at... kr. Garantiutbetaing pr. årsverk >> Utb. p.g.a. feisåtte fiskerier... kr. Renteinntekter >> Avskrivning på fartøyet (bokført) kr. Avskr.grunnag fartøy... kr. Avskr.grunnag redskap >> Renteberegn.grunnag fartøy... kr. 'Renteberegn.grunnag redskap >> Renteberegn.grunnag annet >> Gj.snittig engde, fot..-kj Gj.snittig størrese, BRT.... Anta fartøyer presentert.... Anta fartøyer i trukket utvag.... Anta fartøyer i kartagt masse Linefartøyer Ae , ,8-153,

89 Tabe. DRIFTSRESULTATER 1969 Sidet1'åe1'e, hekktråere og fab1'iccscip. Gjennomsnitt pr. fartøy. 87. Fartøygruppe nr. 14. Tråere over 200 BRT 2. Størreses gruppe Side Hekk- Fabrikktråere tråere skip 3. Driftsintensitetsmå: 3.1 Sum anta driftsdøgn o Sum anta døgn i sjøen Sum anta mannsukeverk o Sum anta årsverk... 16,4 16,5 38,2 3.5 Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer.. o Sum inntekter ' o kr Herav fra fiske... >) Herav fra annet... >) Sum kostnader o o kr Drivstoff o o o. >) Agn, is, sat o.... o. >) Leid arbeidshjep... >) Teefon, havneavg. etc... >) Sosiae utgifter ' o o >) Produktavgift,,..,.,,,,..,.,... >) Diverse assuranser... >) Diverse uspesifiserte kostn.. o. >) Assuranse på redskap... >) Vedikehod på redskap... >) Avskrivning på redskap... >) Assuranse på fartøyet... )) Vedikehod på fartøyet... >) A vskr. på fartøyet (beregnet)... >) ) 5.15 Betate gjedsrenter... >) Kak. renter på egenkapitaen... >) Lønnsevne i at ( 4 -;- 5) o o kr Lønnsevne pr. mannsukeverk... >) Lønnsevne pr. årsverk o >) Arbeidsgodtgj. ti mannskapet i at.. kr Arbeidsgodtgj. pr. årsverk... >) Oppgitt maksima fiskerott i året.. kr Garantiutbetaing i at o kr Garantiutbetaing pr. årsverk... >) I O. Utbet. p.g.a. feisåtte fiskerier o kr Renteinntekter... >) I. Avskrivning på fartøyet (bokført)... kr Avskr.grunnag fartøy... kr Avskr.grunnag redskap o o. o >) , Renteberegn.grtmnag fartøy... kr Renteberegn.grunnag redskap... )) Renteberegn.grunnag annet o >) Gj.snittig engde, fot 1.1.-kj.. o 149,1-131,5 135,6-120,2 195,3-183, Gj.snittig størrese, BRT Anta fartøyer presentert ' Anta fartøyer i trudmt utvag Anta fartøyer i kartagt masse o " 1 ) Se fotnote 2 ti teksttabe 4, side 23.

90 88 Tabe2. GJENNOMSNITTLIGE TOTALE KOSTNADER I DE ENKELTE KOSTNADSPOSTER Kostnadsart 5. Sum kostnader o o Pst. Skrei m.v. i Nord-Norge O Sum Drivstoff o o o o o )) Agn, is, sat o.. o )) O Leid arbeidshjep o )) O Teefon, havneavg. etc... )) ø 5.05 Sosiae utgifter o )) Produktavgift... )) Diverse assuranser... )) ø ø ø ø 5.08 Diverse uspesifiserte kostn. )) Assuranse på redskap o o >) ø ø ø ø 5.10 Vedikehod på redskap o. o o )) Avskrivning på redskap o )) Assuranse på fartøyet o. )) Vedikehod på fartøyet )) o O A vskr. på fartøyet (beregnet) )) Betate gjedsrenter... >) Kak. renter på egenkapitaen )) Tabe2 forts. 11. Reketråing m. v. i Kostnadsart 10. Sør-Norge Ren Komb. Sum 5. Sum kostnader o o o. o o Pst Drivstoff o o >) Agn, is, sat o.. o o o )) 5.03 Leid arbeidshjep o. o o o o )) ø ø ø ø 5.04 Teefon, havneavg. etc... )) ø ø ø 5.05 Sosiae utgifter o. o o >) ø ø ø ø 5.06 Produktavgift... )) Diverse assuranser... )) ø 5.08 Diverse uspesifiserte kostn... )) 5.09 Assuranse på redskap o )) ø ø ø ø 5.10 Vedikehod på redskap o )) Avskrivning på redskap o >) Assuranse på fartøyet o )) Vedikehod på fartøyet... )) A vskr. på fartøyet (beregnet). >) Betate gjedsrenter... >) Kae renter på egenkapitaen ))

91 89 ENKELTE GRUPPER OG HOVEDGRUPPER FORDELT PÅ DE - PROSENT Reketråing m.v. i Diverse komb. på Vestandet Nord-Norge 06. Ren Komb. Sum Sum I 14 O 12 I 9 O O ø 6 2 ø ø ø ø ø 2 2 ø ø ø ø ø ø ø ø ø ø ø ø ø ø O I O Ringnotsnurpere 14. Tråere fot 13. Sum Side Hekk fot fot fot og civer Fabrikk O 11 O ø ø ø ø ø 12 7 ø ø ø ø ø ø O O O I I O ø 2

92 90 Tabe3. GJENNOMSNITTLIGE INNTEKTER OG KOSTNADER Herav fra Kostnads- Sum Totae Fartøy Fartøygruppe inn- kosttekter Fiske Annet nader Assur- Vedike- Avanse ning skrivning 01 Skrei m.v. i Finnmark ,0 99,6 0,4 50,5 1,4 6,8 9,4 02 Bankine m.v. i Troms ,0 99,6 0,4 52,2 2,2 8,3 12,0 03 Skrei m.v. i Troms ,0 99,8 0,2 52,7 1,1 8,1 7,4 04 Skrei m.v. i Nordand ,0 99,3 0,7 49,5 1,6 6,6 10,7 05 Reketrå i Nord-Norge ,0 99,2 0,8 66,4 2,8 12,5 23,3 Ren reketrå ,0 99,7 0,3 66,5 3,0 14,0 25,7 Reketrå mfkomb ,0 98,3 1,7 66,4 2,5 9,6 18,3 06 Div. komb. i Trøndeag ,0 96,2 3,8 71,1 2,6 10,8 21,2 07 Snurrevad i Møre og Romsda 100,0 99,6 0,4 46,6 1,8 9,0 14,8 08 Kyst- og bankfiske i Møre og Romsda o 100,0 97,7 2,3 68,3 3,2 11,1 19,3 09 Pigghåfiske i Sogn og Fj ,0 98,5 1,5 60,0 2,7 13,3 17,4 O Sidetrå mfkomb. i Hordaand og Rogaand ,0 98,7 1,3 64,2 3,3 11,2 26,0 11 Reketrå i Sør-Norge ,0 99,1 0,9 61,6 2,3 10,4 23,6 Ren reketrå ,0 99,1 0,9 66,7 2,4 11,9 26,4 Reketrå/makrefiske ,0 99,2 0,8 59,2 2,3 9,6 22,2 12 Ringnotfiske ,0 98,5 1,5 73,1 3,8 12,1 18, fot ,0 96,0 4,0 95,6 4,6 14,0 28, fot ,0 97,9 2,1 81,3 4,0 14,4 20, fot ,0 98,7 1,3 78,5 4,1 12,0 19,8 140 fot og over ,0 99,1 0,9 62,4 3,3 10,9 14,9 13 Line på fjerne farvann Møre og Romsda ,0 98,8 1,2 70,3 4,2 7,9 16,4 14 Tråere over 200 BRT , Sidetråere ,0 99,6 0,4 61,0 3,1 11,5 10,1 Hekktråere ,0 99,1 0,9 64,3 3,7 9,0 15,7 Fabrikkskip o 100,0 98,5 1,5 57,8 2,7 8,1 11, Gj.snitt-gruppe 01, 03 og ,0 99,6 0,4 50,4 1,4 6,6 9,4 Gj.snitt-gruppe 07,08 og ,0 98,1 1,9 62,9 2,1 11,6 18,4 Gj.snitt-gruppe ,0 99,0 1,0 57, Gj.snitt - hee massen ,0 98,8 1,2 65,

93 91 I PROSENT A V TOTALE BRUTTOINNTEKTER poster Redskap Rentekostnader Kae Leid Betate Driv- Agn, is, Sosiae Ass ur- Vedike- Avskriv- rente på arbeids- Annet gjeds- stoff sat o.. utgifter anse hod ning på egen- hjep renter kapita 0,1 4,0 5,9 2,0 1,2 3,8 4,0 8,8 0,7 2,4 ø 5,0 2,1 1,8 2,9 7,1 6,4 0,3 0,6 3,5 0,2 3,4 5,6 2,1 0,8 3,4 4,4 12,7 0,8 2,7 0,1 4,7 7,0 2,0 1,4 4,1 3,8 4,9 0,3 2,3 0,1 2,2 5,6 2,9 1,7 9,5 1,1 1,5 0,1 3,1 0,1 1,6 3,6 3,2 1,4 10,5 0,4 ø ø 3,0 0,1 3,4 9,9 2,2 2,4 7,5 2,6 4,3 0,3 3,3 0,5 6,7 10,2 2,6 3,3 7,4 0,8 0,1 0,3 4,6 ø 2,9 5,3 3,2 0,9 5,7 0,3 0,2 ø 2,5 0,2 4,0 6,7 1,8 3,4 7,2 6,4 ø 0,7 4,3 0,1 2,4 5,0 2,2 1,3 5,4 7,4 0,2 0,2 2,4 0,1 2,0 3,8 3,0 1,8 9,6 0,6 0,1 0,2 2,5 ø 3,5 4,3 3,3 1,4 9,9 0,5 ø ø 2,4 ø 3,9 3,9 3,3 1,3 10,8 0,5 ø ø 2,3 ø 3,4 4,4 3,3 1,5 9,5 0,5 ø ø 2,5 1,5 6,9 11,1 2,8 3,7 7,4 0,1 0,1 1,0 4,3 2,1 5,6 21,1 1,8 3,2 7,8 0,3 0,1 1,7 5,0 1,9 7,2 15,2 2,2 2,7 7,7 0,1 0,1 1,4 4,3 1,7 7,9 11,8 2,3 5,4 7,9 0,1 0,1 1,0 4,4 1,1 6,4 7,3 3,6 2,9 6,9 0,1 0,2 0,8 4,0 0,1-9,2 1,5 6,1 8,8 8,6 0,6 0,9 6, ,9 0,4 2,4 15,6 0,9 1,5 1,7 3, ,7 0,4 6,7 12,3 0,5 0,5 0,9 4, ,6 0,9 4,1 7,2 4,3 0,5 0,7 11,3 0,1 4,0 5,7 2,0 1,2 3,8 4,2 9,0 0,8 2,2 0,2 3,2 5,7 2,0 2,5 6,5 6,2 0,1 0,5 3,

94 92 Tabe4. A VSKRIVNINGSPROSENTER Be1'egnede og bokfm te avsk?'ivninger i pmsent av gjenanskaffesesve1'di Fartøygruppe I I Avvik Beregnede Bokførte avskrivninger avskrivninger (I -;-- I) 01 Finnmark.... 7,5 6,6 0,9 02 Troms.... 7,3 8,0 0,7 03 Troms.... 7,5 7,4 0,1 04 Nordand.... 7,1 5,4, 7 05 Nord-Norge.... 7,2 3,7 3,5 Ren reketråing.... 7,1 3,7 3,4 Reketrå mfkomb.... 7,5 3,7 3,8 06 Trøndeag.... 7,3 4,9 2,4 07 Møre og Romsda.... 6,8 3,2 3,6 08 Møre og Romsda.... 7,3 4,0 3,3 09 Sogn og Fjordane.... 7,4 1,9 5,5 O Hordaand og Rogaand.... 7,1 2,3 4,8 11 Sør-Norge.... 6,5 3,0 3,5 Ren reketråing.... 5,7 2,4 3,3 Reketrå mfkomb.... 7,0 3,4 3,6 12 Ringnotsnurpere.... 8,0 6,4 1, fot.... 8,3 4,1 4, fot.... 8,0 5,3 2, fot.... 8,1 6,8 1,3 140 fot og over.... 7,8 7,3 0,5 13 Store inefartøyer.... 7,9 7,8 O, 14 Tråere.... Sidetråere ,4 7,7 2,7 Hekktråere.... 7,9 7,2 0,7 Fabrikkskip 1 ) ,1 13,0 4,9 Gjennomsnitt ) Se fotnote 2 ti teksttabe 4, side 23.

95 VEDLEGG I DRIFTSRESULTATER 1969 Spredning i de enkete grupper.

96 94 Tabe. ANTALL FISKEFARTØYER I DE ENKELTE FAR- Gjennon"snitt i Brutto Fartøy gru~ Skrei m.v. i Finnmark Bankine m.v. i Troms Skrei m. v. i Troms Skrei m. v. i Nordand o O Reketrå i Nord-Norge o Ren reketrå... 2 O Reketrå mfkomb Div. komb. i Trøndeag Snurrevad i Yiøre og Romsda Kyst- og bankfiske i Møre og Romsda o o o Pigghåfiske i Sogn og Fjordane O Sidetrå mfkomb. i Hordaand og Rogaand Reketrå i Sør-Norge o Ren reketrå Reketrå/makrefiske... o Ringnotfiske o o o o. o o fot o fot o o fot o ' fot og over o o Line på fjerne farva1m Møre og Romsda Tråere over 200 BRT Sidetråere Hekktråere Fabrikkskip ' o Anta fartøyer i inntektsintervaet

97 TØYGRUPPER FORDELT ETTER TOTALE BRUTTOINNTEKTER. g1 uppene og over Gj.snitt i gruppen ,8 852,4 301,9 186,9 75,8 69,0 94,7 166,4 131, ~ ,4 268,7 155,1 87,2 69,6 98, , , , , , , , , , ,9

98 96 Tabe2. ANTALL FISKEFARTØYER I DE ENKELTE Gjennomsnitt i ~ Skrei m.v. i Finnmark Bankine m.v. i Troms o Skrei m. v. i Troms Skrei m. v. i Nordand Reketrå i Nord-Norge o. o. o Ren reketrå Reketrå m/komb Div. komb. i Trøndeag Snurrevad i VIøre og Romsda Kyst- og bankfiske i VIøre og Romsda o o o o o Pigghåfiske i Sogn og Fjordane O O Sidetrå mfkomb. i Hordaand og Rogaand Reketrå i Sør-Norge Ren reketrå Reketrå/makrefiske o Ringnotfiske o fot o fot fot o fot og over o o Line på fjerne farvann VIøre og Romsda ' o Tråere over 200 BRT o Sidetråere Hekktråere Fabrikkskip o o o. o Anta fartøyer i kostnadsintervaet

99 FARTØYGRUPPER FORDELT ETTER TOTALE KOSTNADER gruppene og over O Gj.snitt i gruppen 123,0 445,1 159,1 92,6 50,4 45,8 62,9 118,3 61,0 53,7 759,6 201,9 160,8 99,5 46,4 58,5 405,7 598,5 792,3 1153,3 319, ,0 260, ,6 266,5

100 98 Tabe 3. ANTALL FISKEFARTØYER I DE ENKELTE Gjennomsnitt i ~ Mindre ; enn --; ; Skrei m.v. i Finnmark Bankine m.v. i Troms o. o. o Skrei m. v. i Troms Skrei m. v. i Nordand o O 05 Reketrå i Nord-Norge Ren reketrå Reketrå mfkomb Div. komb. i Trøndeag Snurrevad i Møre og Romsda Kyst- og bankfiske i Møre og Romsda o o Pigghåfiske i Sogn og Fjordane O Sidetrå mfkomb, i Hordaand og Rogaand Reketrå i Sør-Norge Ren reketrå Reketrå/makrefiske Ringnotfiske o fot o fot o o fot fot og over o. o. o Line på fjerne farvann Møre og Romsda o o Tråere over 200 BRT Sidetråere o o o o. o Hekktråere.., Fabrikkskip o o o o Anta fartøyer i ønnsevneintervaet

101 99 FARTØYGRUPPER FORDELT ETTER TOTAL LØNNSEVNE g1 uppene og over Gj.snitt i gruppen 125,8 407,3 142,9 94,4 25,4 23,1 31,8 48,1 69,9 93,6 107, ,5 276,5 55,6 23,2 40,3 18,5 137,4 216,5 695, ,7 533,4 700, , O ,4

102 100 Tabe4. ANTALL FISKEFARTØYER I DE ENKELTE FARTØY TIL MANN Gjennomsnitt i Tota arbeidsgodtgjørese ti mannskapet ( 000 kr.) 0-12,5-25,0-37,5-50,0-62,5-12,4 24,9 37,4 49,9 62,4 74,9 Fartøygruppe 01 Skrei m.v. i Finnmark Bankine m.v. i Troms Skrei m.v. i Troms Skrei m.v. i Nordand Reketrå i Nord-Norge.... Ren reketrå.... Reketrå mfkomb Div. komb. i Trøndeag Snurrevad i Møre og Romsda Kyst- og bankfiske i Møre og Romsda. 09 Pigghåfiske i Sogn og Fjordane Sidetrå mjkomb. i Hordaand og Rogaand Reketrå i Sør-Norge.... Ren reketrå.... Reketrå/makrefiske Ringnotfiske fot fot fot fot og over Line på fjerne farvann Møre og Romsda Tråere over 200 BRT.... Sidetråere.... Hekktråere.... Fabrikkskip ~-----, Anta fartøyer i inntektsintervaet

103 101 GRUPPER FORDELT ETTER TOTAL ARBEIDSGODTGJØRELSE SKAPET g'rrttppene ,0-100,0-150,0-200,0-250,0-300,0-400,0-500,0-750,0-99,9 149,9 199,9 249,9 299,9 399,9 499,9 749,9 999,9 000,0 Gj.snitt og i over gruppen , , ,0 11 O O , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , O 179,7

104 102 Tabe5. ANTALL FISKEFARTØYER I DE ENKELTE FARTØY- Gjennomsnitt i ~ Mindre enn -;-10,0 -;-6,0- -;-1,0-0- 2,5-5,0-7,5- -;-10,0 -;- 5,0 2,4 4,9 7,4 9,9 01 Skrei m.v. i Finnmark Bankine m.v. i Troms o Skrei m. v. i Troms Skrei m. v. i Nordand Reketrå i Nord-Norge Ren reketrå Reketrå mfkomb Div. komb. i Trøndeag Snurrevad i Møre og Romsda Kyst- og bankfiske i Møre og Romsda o o Pigghåfiske i Sogn og Fjordane O Sidetrå mfkomb. i Hordaand og Rogaand Reketrå i Sør-Norge o Ren reketrå Reketrå/makrefiske... o Ringnotfiske o o o fot o o fot o o o fot o t fot og over o o. o Line på fjerne farvann Møre og Romsda Tråere over 200 BRT Sidetråere Hekktråere Fabrikkskip o Anta fartøyer i 1-13 ønnsevneintervaet o o o o

105 103 GRUPPER FORDELT ETTER LØNNSEVNE PR. ÅRSVERK g1 uppene ,0-12,5-15,0-17,5-20,0-25,0-30,0-35,0-40,0-12,4 14,9 17,4 19,9 24,9 29,9 34,9 39,9 44, ,0- Gj.snittig og ønnsover evne 27,9 3 34,2-25,5-19,3-11,1-11,0-11,8-9,6 20,6-12,8-15,0 15,9-14,0-11,6-15, ,9-2,0 2 13,1 4 18, , , ,5 7 42,5 4 62, ,9

106 104 Tabe 6. ANTALL FISKEFARTØYER I DE ENKELTE FARTØY- ÅRS- Gjennomsnitt i ~ 0-2,5-5,0-7,5-10,0-12,5-15,0-2,4 4,9 7,4 9,9 12,4 14,9 17,4 01 Skrei m.v. i Finnmark o Bankine m.v. i Troms o Skrei m.v. i Troms Skrei m.v. i Nordand Reketrå i Nord-Norge o Ren reketrå..., Reketrå mfkomb Div. komb. i Trøndeag o o Snurrevad i Møre og Romsda Kyst- og bankfiske i Møre og Romsda o o o. o Pigghåfiske i Sogn og Fjordane Sidetrå mfkomb. i Hordaand og Rogaand Reketrå i Sør-Norge o o. o. o Ren reketrå Reketrå/makrefiske Ringnotfiske o fot o o. o o fot. o o o fot o o fot og over o o Line på fjerne farvann Møre og Romsda Tråere over 200 BRT Sidetråere Hekktråere..., Fabrikkskip o o o Anta fartøyer i inntektsintervaet

107 105 GRUPPER FORDELT ETTER ARBEIDSGODTGJØRELSE PR. VERK g1 uppene ,5-20,0-25,0-30,0-35,0-40,0-45,0-50,0-55,0-19,9 24,9 29,9 34,9 39,9 44,9 49,9 54,9 59,9 60,0 og over Gj.snittig arb.- godtgj. pr. årsverk ,9 26,7 37,8 25,4 19,8 16,1 16,4 16,3 21,1 20,6 20, O O O ,7 37,3.. 22,9 19,7 20,3 20,6 29,7 35,3 55,5 38,7 39,8 48,4 49,0 25,7

108 106 Tabe 7. ~ ) e ANTALL FISKEFARTØYER I DE ENKELTE Gjennomsnitt i 0-2,5-5,0-7,5-10,0-12,5-15,0-2,4 4,9 7,4 9,9 12,4 14,9 17,4 01 Skrei m.v. i Finnmark o 02 Bankine m.v. i Troms Skrei m. v. i Troms Skrei m.v. i Nordand o 05 Reketrå i Nord-Norge... Ren reketrå... Reketrå mfkomb Div. komb. i Trøndeag Snurrevad i Møre og Romsda 08 Kyst- og bankfiske i Møre og Romsda o o o o 09 Pigghåfiske i Sogn og Fjordane O Side trå. mfkomb. i Hordaa.nd og Rogaand... I Reketrå i Sør-Norge o Ren reketrå... Reketrå/makrefiske Ringnotfiske o o o o. o fot o o fot o o o fot o 140 fot og over o. o. o 13 Line på fjerne farvann Møre og Romsda Tråere over 200 BRT o o. Sidetråere... Hekktråere... Fabrikkskip o o o. o Anta fartøyer i inntektsintervaet o o o o

109 107 FARTØYGRUPPER FORDELT ETTER FISKERLOTT gruppene ,5-20,0-25,0-30,0-35,0-40,0-45,0-50,0-19,9 24,9 29,9 34,9 39,9 44,9 49,9 54,9 55,0-59,9 60,0- og over Gj.snittig fisker ott ,6 34,3-25,0 18,7-16,0-16,1-15,7-13,4-21, ,1-17, O O ,8-19,1 18,6-19,4 2 27,1-15, ,3 2 43, , ,4-41,8-44, ,4

110

111

112