(iøng. ~is hets ØKONOMISKE SONER INNHOLD: Utgitt av Fiskeridirektøren NR NOV ARGANG Utgis hver 14. dag

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "(iøng. ~is hets ØKONOMISKE SONER INNHOLD: Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40-25. NOV. 1976. 62. ARGANG Utgis hver 14. dag"

Transkript

1 DIREKTØREN, BERGEN

2 ~is hets (iøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR NOV Side: INNHOLD: 739 «Bien Dong" frå Nordsjøen ti Tongkinbukta. 741 Sverige får tiårig avtae om fiske i norsk 200 mi sone. 742 «Møgsterfjord» og <<Ståbas» ti fiskerioppsynet. 746 Fiskernes årsinntekter i Rekeavfa. 769 Mengde og verdiutbyttet av det norske fisket i jan.jui ARGANG Utgis hver 14. dag ØKONOMISKE SONER disse dager møter Kommisjonen for fisket i det nordøstige Atanterhav NEAFC i London. Denne kommisjonen har i korthet som formå å arbeide for at fiskebestandene i den nordøstige deen av Atanterhavet bir utnyttet på en rasjone måte. Kommisjonens arbeid har vært fruktbart på fere områder, men stort sett må det sies at arbeidet har gått sent!remover, og fra norsk synspunkt med mange skuffeser. Dersom de forskjeige and hoder seg utenfor andre ands fiskerigrenser er seve ressursgrunnaget «fritt» i den forstand at ethvert and kan ta så mye fisk opp av havet som det makter og som internasjonae forpikteser måtte tiate. Men fiskerigrenser har vært fyttet og fyttes. Fere and i andre verdensdeer enn vår har aerede oppreuet 200 mis fiskerigrenser. Europa er det hitti bare Isand som har gåa ti dette skritt. Nå har imidertid det nye skjedd at Norge og EFandene har bestemt seg for å opprette 200 mis økonomiske soner fra Det må ventes at fere and vi føge etter. og med de nye fiskerigrenser er den på mange måter interessante situasjon oppstått at storparten av kommisjonsområdet vi bi dekket av medemsandenes 200 mis soner. Innenfor de utvidede fiskerigrenser får andene den fue rådighet over den fisk som opphoder seg i de enkete ands nye sjøareaer. Denne råderett begrenses bare av de internasjonae overenskomster som disse kyststater måtte ha gått med på. Det er dette forhod Kommisjonen nå står over for med ae de probemer som føger med den nye situasjon. NEAFC består av i at 16 medemsand. Av disse vi 9 and ha opprettet (23/11 ) 200 mis økonomiske soner fra , hvorav 7 and er EFmedemmer. Disse medemsandene har i stor utstrekning konsentrert sitt fiske i Barentshavet, Nordsjøen og i områder angs Norskekysten. Hvike hovedprobemer er det så NEAFC står over for i dag? Om ae de nyopprettede 200 mis økonomiske soner hadde fiskebestander som bare hørte hjemme der, og pent og pynteig hodt seg innenfor de usynige grenser som er irukket opp, vie der ikke ha vært ressursprobemer utenom de som kyststatene sev måtte være årsak ti. Sik er det bare ikke. De viktigste fiskebestander vandrer nemig uavhengig av grenser. Deres vandringsmønstre er sik at de med meget få unntak ikke hoder seg bare innenfor et enket ands økonomiske sone, men kan fiskes også i andre soner. tiegg kommer de deer av havet som fremdees måtte igge utenfor enhver fiskerigrense. Når en da også tenker på at kortsiktige interesser hitti har ført ti at fere fiskebestander aerede er overfisket eer trues med å bi det, burde det fortsatt være en forde å ha et organ som NEAFC hvor situasjonen omkring fiskebestandene ti enhver tid kan drøftes. Sike drøftinger vi dessuten fremtidig kunne skje meom et mindre anta and enn tidigere. Imidertid kommer et nytt moment inn i bidet. Det er de kommersiee interesser. Riktignok hører sike forhod ikke hjemme i NEAFCdrøftinger. Men de vi være med på å gjøre bidet mere innviket, og samspiet meom tosidige og fersidige drøftinger meom kyststater vi ti tider kunne bi ganske kompisert. Ut fra et bioogisk synspunkt er det den totae bestand av en fis<esort som det er vi<tig å oppretthode i tistrekkeig stor mengde. Men hvor, når og hvordan innen1or NEAFC området vi det være riktig å beskatte bestandene? Hvike fordeingsprinsipper er de beste å gå ut fra nå med nye økonomiske soner? Og hviken fremgangsmåte er den beste for forhandinger innen NEAFC? At vi går inn i en overgangsperiode tør være {art. Det vie være praktisk ugjørig å få agt på bordet pr. 1. januar 1977 het ferdige og kare reger og behandingsformer for det nye regime for fisket. NEAFC må nok endre sin arbeidsmåte. Det er forsåvidt aerede agt opp ti endring i NEAFC's konvensjon, idet Norge har sagt opp sitt medemsskap fra , men vi fortsette medemsskapet om NEAFC får en tifredsstiende endret konvensjon. Ei av hovedspørsmåene bir hvor ang tid det vi ta 1ør vi har kommet ti enighet innen NEAFC om bestemmeser for fiske på tvers av fiskerigrenser. Et viktigere spørsmå er imidertid i hviken utstrekning de norske fiskere i det ange øp vi kunne dra nytte av de nye økonomiske soner. A.

3 ti Vietnam. <<BIEN DONG>> Frå Nordsjøen ti Tong<inbu<ta Dong» når den i mars neste år er nådd fram ti Vietnam. sardiner, og botnfisk som «snappers», «croachers», «siver beams» og «ribbon fi sh». Det finst også prøvetokt i Nordsjøen. Bant orskarar ska ha sitt arbeid om bord i «Bien desse dagar er det nye havforskingsfartyet «Bien Dong» på 14dagars og mannskap om bord er seks vietnamesarar. Desse seks er meom dei som «Bien Dong» her ved kai i Bergen ike for den a ut på eit 14 dagars prøvetokt i Nordsjøen. 3. januar egg båten ut på uren Store unytta ressursar fiskeressu rsar utanfor Vietnam, både i Tongkinbukta i nord og i Bien mest peagisk fisk. Bant fiskeartene er makre, hestmakre og Dong i sør, dvs. i havet som Vietnams nye forskingsfarty er oppkaa etter. Også i Sø rkina havet driv Vietnam fiske. den grunne Tongkinbukta finst det fø rst og fremst botnfisk, mens det enger sør er ti Vietnam på tonn er mykje reker og musingar. Det finst etter måten store unytta Ei t framtidig sama fangstutbytte (NORAD), og båten er eit edd i eit større fiskeriprosjekt som Norge stør. Havforskningsinstituttet og and re i Fiskeridirektoratet er meom dei NORAD nyttar seg av i fiskerinæringa gjere. Matbehovet er meiner sjøv det er råd å ta monaeg meir enn dette. Utbyttet av fisket i Vietnam gjekk av kjende årsaker jamt nedover ei tid. Nå reiser ikkje eit urimeeg tips. Vietnam viktig for Vietnam. stort. kkje minst derfor er fisket andet seg igjen, det same ska frå Direktoratet for utvikingshjep også omfattar bygging av fiskebåtar og fiskeindustrianegg. gjennomføringa av prosjektet som Norge stør fiskeriprosjekt «Fiskets Gang» har spurt havforskar Ering Bakken kva oppgåve Vekt på praktisk nytte «Bien Dong» ska ha i Vietnam. «Bien Dong» er bygd for mi dar F. G. nr. 40, 25. november nytte for fiskefåten. Kvar finst fisk, kva sag fisk, og kor mykje finst det av den. Ei viktig, men vanskeegare oppgåve, er å vurdere det angsiktige utbyttet. Ei sik vurdering ska starten må det eggast vekt på fiskeeiting. Seinare kan reine forskingsoppgåver kame sterkare inn, men det er viktig å oppnå resutat som raskt kan få praktisk men kan nyttast i kombinert drift. «Bien Dong» er bygd som hekktråar,

4 eektroingen iørane har fått oppæring i vedikehad og bruk av instrumenta om bord. Godt utstyrt båt Diverre var ingen frå Vietnam om bord da «Fiskets Gang» besøkte «B ien Dong» ved kai i Bergen. Men norsk skippar om bord, Oe Magnus Røttingen, var på pass. Røttingen mønstra av forskningsfartyet «Dr. 740 F. G. nr. 40, 25. november 1976 gi ein basis for panegging og utviking av Vietnam sitt fiske i framtida. Fiskeforsøk med uike reiskapstyper som trå, snurpenot, ine og garn er også ei viktig oppgåve seier Bakken som sjøv har vore i Vietnam og studert fiskeria der. Norsk hjep hed fram Er den norske innsatsen sutt når «Bien Dong» bir overevert ti Vietnam? Nei, norsk persone ska deta i oppæringa av vietnamesisk mannskap og forskingspersone. Etter panen ska det vere nordmenn om bord fram ti utgangen av Fram ti juni neste år bir det ti nordmenn om bord. Dette er ein havforskar, to eektroingeniørar, tre offiserar, tre maskiningeniørar og ein kokk. Deretter bir taet på nordmenn redusert ti om ag det have, sik panane er i dag. Oppæring i Norge Kva har dei seks vietnameserane gjort i Norge? Dei seks er ein bioog, ein reiskapsmann, to eektroingeniørar samt dei to som ska vere skipssjef og maskinsjef om bord. Ae har førebudd seg ti arbeidet om bord i «Bien Dong». Bioogen har meom anna vore på brisingtokt med «M. Ytterstad» i Nordsjøen, reiskapsmannen har studert bruken av snurpenot og har vore med «Hovik Senior» for å studere inefiske, Dao Manh Son er bioog og ein av dei seks frå Vietnam som i haust har vore i Norge for å førebu seg ti arbeidet om bord i «Bien Dong». Her.studerer Son og havforskar Ering Bakken kartet over Vietnam og område der «Bien Dong» ska arbeide. Skippar Ie Magnus Røttingen på brua om bord i «Bien Dong». Etter panen ska Røttingen bi i Vietnam i om ag to år. KORT OM <<BI EN DONG>> Bygd av Mjeem & Karsen A.S i Bergen. Utstyrt med 3 ekkoodd, sonar, tråøye, tråscope, 3 cm og 10 cm radar, autopiot og Omega navigasjonsanegg. Utstyrt for ae typer tråing og bruk av snurpenot. Bygd som hekktråer. Lengde 47,5 m. Fart 14 knop. Bredde 10 m. Lugarpass for 28 personer. Depacement ca. 950 tonn. Hovedmotor HK diese. To hjepemotorer på 231 HK. Frå Bergen ti Haiphong På havet har ikkje «Bien Dong» prøvd seg før den nå er på tokt i Nordsjøen. Her bir ae instrument, hydrografisk utstyr og fiskereiskap utprøvd, og det bir gjennomført granskingar som i miniatyr ska dekke det båten ska nyttast ti i Vietnam. Nærare ju ska «Bien Dong» på eit kortare tokt i fjordane. 3. januar stemner så båten frå kai i Bergen med kurs for Haiphong der båten er framme og bir overevert kring 1. mars. Vietnam sorterer båten under Fiskeridirektoratet Hanoi og havforskningsinstitutta Haiphong og Saigon. Fridtjof Nansen» tidegare i år. Om at går etter panen har han nå to år framfor seg i Vietnam. Saman med mannskap og forskarar frå Norge og Vietnam ska han medverke ti at båten kjem best mogeg ti nytte. Røttingen seier seg svært godt nøgd med «Bien Dong» så angt. Båten er godt utstyrt og den er særeg ett å manøvrere med hjep av sidepropeane. Båten er bygd som hekktråar, men kan brukast ti kombinert dr ift, noko som gir store føremeoner.

5 Den norske og svenske regjeringen Sverige får tiårig avtae om fis<e nors< 200 mi Is sone svenske fisket, ska ae viktige spørsmå drøftes meom Norge og Sverige. Svenskenes ansvar.1966 inngikk Norge, Sverige og nummer og andre nødvendige data, samt førerens navn for de svenske fartøyene som søker om å drive fiske innenfor den norske økonomiske sonen. Deretter ska norske myndigheter gi de tiatesene som trengs for at svensk fiske kan foregå i samsvar med avtaen. Fisket kan begrenses Dersom det skjer en vesentig «Åkrehamn «(047) «Egersund «(044) og vest for en rett inje gjennom Hansthom fyr og Lindesnes fyr, innti 12 nautiske mi fra grunninjene. Det er i Nordsjøen svenske fartøyer ska få fiske. Dette fisket ska en norsk 200 mis sone. Norge ønsker å unngå at den nye norske sonen ska føre ti distriktspoitiske vanskeigheter på den svenske vestkysten, heter det i avtaen som foreøpig ska gjede i ti år, og som deretter gjeder i seksårsperioder såframt ingen av partene sier opp avtaen. er bitt enig om en fiskeriavtae som foregå i et område sør for 62 nord, Fiske i Nordsjøen ska gjede fra 1. januar avtaen heter det at de to and egger vekt på bir underagt norske forskrifter. Underagt norske forskrifter bevaringen av havets ressurser og en rasjone utnyttese av disse ressursene. Sverige kommer ti å få fiske innen1or Det svenske fisket i norsk sone Teefon: Verkstedet (044) (044) Kåre Mong privat: (044) Kontor: (044) UTSTYR FOR INDUSTRI OG KOLMULEFISKE KONTAKT OSS FOR TILBUD NAR DET GJELDER EGERSUND Tråverksted Aj s EGERSUND Sverige har også ansvar for at deres egne fartøyer overhoder bestemmesene i avtaen, men den norske regjeringen kan sette i verk nødvendige titak for å sikre seg at svenske fartøyer overhoder avtaen. og Kattegat. Svenske myndigheter ska påse at det svenske fisket i fisket i norsk sone bir omgått. som innebærer at regueringen av Danmark en overenskomst om gjensidig adgang ti fiske i Skagerrak dette området ikke får et omfang fra ti Norge om navn, registrerings Registrering av fartøyer heter som gjeder fartøyenes utrustning og drift. Før det bir fastsatt kvoter for det svenske fisket, eer fastsatt forskrifter som særig gjeder det Svenske myndigheter ska mede Dette gjeder både område, redskaps, frednings og kvotebegrensninger, begrensninger i anta fartøyer og deres størrese, fangstoppgaver og rapporter, og enket F. G. nr. 40, 25. november Avtaen meom Norge og Sverige ska ratifiseres så snart som muig. Avtaen gjeder i ti år, men dersom ikke en av partene sier opp avtaen minst ett år før avtaen går ut, ska den gjede for ytterigere en øsning som tar hensyn ti begge parters interesser. Ti år puss seksårsperioder forvridning av fiskeriforhodene i Nordsjøen, ska Norge kunne begrense Sveriges rettigheter etter denne avtaen. Før det bir satt i verk sike titak, ska begge and i feesskap prøve å komme fram ti tidsrom av seks år. Fristen for oppsigese bir fortsatt ett år før utøpet av hver periode. Avd. Haugesund tef. (047) Teefon sentrabord (045) Fiskesagsag 8 /L HOVEDKONTOR STAVANGER Te egramad resse Rogaandsfisk Teex: Fonn Rogaand

6 Etter det Fiskets Gang kjenner ti, har Forsvarsdepartementet eigd «Møgsterfjord» og <<Ståbas» ti oppsynsteneste. Forsvaret har tidegare skrive <<Møgsterfjord». 742 F. G. nr. 40, 25. november 1976 «Kr. Tønder» er ein ferskfisktråar på 984 br. reg. tonn evert frå byggeverftet Rickmers Werft, Bremerhaven i oktober 1962, ti eigarane «Stå/bas» vart bygd som ferskfisktråar ved Beiard, Crichton et Cie S.A. i Ostende i Begia i Båten hadde då namnet «Jean Charcot», men vart seinare same året omdøypt ti «Commandant Charcot» vart båten kjøpt av Per Osen, Kristiansund, og fekk namnet «Tråbas». Aret etter vart båten seid ti Harad A. Hansen, Tromsø, og i 1974 kjøpte Ståe Remøy Partrederi, Leinøy, båten for ombygging ti ringnotsnurpar. Etter ombygginga fekk båten namnet «Ståbas». «Ståbas» er 192,8 fot ang og har ein tonnasje på 498 br.reg. tonn. Båten har ein Deutz hovudmotor på hk bygd i «Ståbas» har konsesjonskapasitet på h. Båten har vore i" aktivt fiske. «Møgsterfjord» er ein kombinert snurpar/tråar/fabrikkskip på 768 brutto reg. tonn bygd ved Fekkefjord Sip og Motorfabrikk. Skroget Møgster, i ~<obeinsvik i november «Møgsterfjord» er 199,7 fot ang og har ein Wic1mann hovudmotor vart evert ti eigarane KIS Møgster Fiskebåtrederi A.S & Co v/njå er bygd ved Kvina Verft. Fartøyet på hk. Båten kan føra h konsumfisk i RSWtan~ar og har dessutan kjøe/fryserom på 840,5 m 2 «Møgsterfjord» har ege i oppag i Kobeinsvik sidan før sommarferien i år. kontrakt om eige av <<Kr. Tønder» og «Sørfod». Dei to siste igg i Harstad for utrusting, «Kr. Tønder» ved Kaarbøs Mek. Verksted A.S, og <<Sørfod» ved Einar S. Niesen Mek. Verksted A.S. Det bir nå montert kanonfundament om bord i begge fartøya, og 40 mm boforskanon og anna utstyr er sendt nordover. <<Møgsterfjord» og <<Ståbas>> vi seinare bi utstyrt på same måten. A.S Nordtrå, Harstad. Båten er 220,1 fot ang og har to hovudmotorar på ti saman ca hk. «Kr. Tønder» har ege i oppag i eitt års tid etter å ha vore på ojeeiting. «Sørfod» vart bygd som isandsk damptråar under namnet «Andvari» i Båten vart seinare omdøypt ti «Oiafur Johannesson». Båten vart innkjøpt ti Noreg av Hans O. Vindenes, Vinneseidet og ombygd <<Sørfod». <<Ståbas» frå aktivt fiske ti oppsynsteneste. «Møgsterfjord» og «Stå bas» ti fiskerioppsynet <<Kr. Tønder>> og <<Sørfod>> også tatt ut

7 ti ringnotsnurpar i Båten fekk då namnet «Sørfod». «Sørfod» er 201,4 fot ang og 827 br. reg. tonn. Båten har ein Werkspoor hovudmotor instaert i Nederand i Mannskap under utdanning 22. november. oppsynsteneste, men det er ikkje avgjort kva fartøy det bir. Trueg vi det bi eigd ni fartøy at i at. WISNESS & CO. LTD. Abert Edward Dock,, NORTH SHIELDS NE 29 &EA Import norske fiskeprodukter Fryse og kjøeager T'gr. Norwis Teex Te. North Skids ) Smøa Fiskeindustri får eit nytt fryseagerrom på kbm, og med ein frysekapasitet på 600 tonn. Ti saman bir då frysekapasiteten på 800 tonn, med andre ord ei firdobing. Anegget får også ein ny uftfrysar med kapasitet på 15 tonn i døgnet, nye arbeidsokae på 550 kvm, og ei ny kai på 25 m. Veidhomen Fiskesamvirke A/S på Nordmøre er i gang med utvidingar av anegga. Begge reknar med å få nyanegga ferdige kring årsskiftet. miitære personeet kjem sjøvsagt i tiegg ti dei faste mannskapa på «Sørfod» vart seid ti den nåværande eigaren Oddvar Johansen Majaa, Havøysund, i «Sørfod» har konsesjonskapasitet h, og har vore i aktivt fiske. Dette er Smøa Fiskeindustri A/S sik anegget ser ut etter utvidinga. Både Smøa Fiskeindustri A/S og Dei fi re fiskefartøya som Forsvaret nå har eigd ti oppsynsteneste, ska ha ein offiser og seks andre frå Sjøforsvaret om bord. Det UTVIDINGAR FISKEINDUSTRIEN PÅ SMØLA OG VEIDHOLMEN fietproduksjon satsar Smøa Fiskeindustri også på produksjon av for ti oppdrettsfisk. Det nye anegget er kostnadsrekna ti 2,5 mi. kroner. bir tatt ut seinare, trueg når Marinens Rekruttskoe «KNM Harad Hårfagre, Stavanger, er ferdig med det kuet som er inne nå, rundt friviige ti tenesta på dei eigde Veidhomen Fiskesamvirke var ferdig med den første utbygginga Det er om ag 1 O år si dan den første utbygginga skjedde, og utvidingane nå gjer at anegget au<ar oppsynsfartøya, og dei første femten artieristane tok ti med utdanninga på Sjøforsvarets Artieriskoe ved KNM Tordenskjod/Haakonsvern 15. november. Dei ska gå to vekers kurs på Artieriskoen, og ei veke på Havariskoen. Kuet er ferdig på Haakonsvern fredag 3. desember. Det ska vera tre artieristar på kvart av dei nye oppsynsfartøya. Resten av det miitære mannskapet kapasiteten monaeg. tiegg ti På Veidhomen dei fire båtane. Sjøforsvaret tar ut Det ska eigast feire fartøy ti F. G. nr. 40, 25. november for fem år sidan. Nå får dette anegget ei ny kippfisktørke med ein kapasitet på 1 O tonn i døgnet. Dette er ei fordobing av kapasiteten. Vidare bir det bygt eit kjøerom for ei kai på 50 m. Også dette anegget ska stå ferdig omkring årsskiftet, bortsett frå kippfisktørka. Aneggskostnader er rekna ti 1,5 mi. kroner. satfisk på 175 kvm, mottaks og produksjonsokae på 850 kvm, og

8 Etter det «Fiskets Gang» kjenner ti er det nå panar om å bygge eit nytt and i Fiskeridirektoratet som formann. Denne gruppa ska innan 15. en hovedsakeig fisket på 1973årskassen. 1974årskassen er meget svak. Det danske nordsjøsidfisket viser for øvrig sterk nedgang i år. Ved utgangen av august hadde Danmark fisket bare en fjerdede 744 F. G. nr. 40, 25. november 1976 Regueringsutvaget mener fortsatt at Norge bør støtte Det nternasjonae Havforskningsrådets tiråding om å forby et direkte sidefiske i Nordsjøen i Saken kommer opp på møtet i NEAFC (Kommisjonen for fiske i det nordøstige Atanterhav) i sutten av november. Det er ite troig at et forsag om forbud får ferta i kommisjonen, og da bør Norge gå inn for en så av totakvote som muig, og vesentig mindre enn årets kvote som er tonn. På møtet i Regueringsutvaget sa havforskerne at utsiktene for nordsjøsidbestanden neste år er enda dårigere enn i år. år har Nytt forsag om forbud mot nord sjøs i dfiske Regueringsutvaget går inn for at den endeige avgjøresen om et eventuet fiske etter atantoskandisk sid neste år bir utsatt ti NEAFCkommisjonens årsmøte på forsommeren så fa må kommisjonen på møtet nå i november vedta et forbud mot fiske fram ti utgangen av jui neste år, men med adgang ti å fiske et begrenset kvantum ti agn og eget konsum sik som i år. Havforskningsinstituttet gransker for tiden bestanden av atantoskandisk sid med tanke på å vurdere virkningen av et begrenset fiske i Undersøkesene omfatter også gytingen ti vinteren. Ti å bestemme størresen av bestanden bruker havforskerne b.a. systematiske merkeforsøk. For å få tibake et tistrekkeig anta merker, er det nødvendig med et prøvefiske på de viktigste gytefeta ti vinteren. Det er noe usikkert hvor mye en da må fiske, men det kan dreie seg om ca h. Havforskningsinstituttet arbeider nå med en merkedetektor som mer eer mindre automatisk vi pukke ut merket sid. Dette systemet panegger en å utprøve aerede i vinter. På regueringsutvagets møte oppyste forskningssjef Johs. Hamre at undersøkesene av badsid, dvs. 1årig sid, har gitt noe skuffende resutater hitti i høst. Det er funnet mindre badsid enn ventet. Larveundersøkesene i høst tyder på omtrent samme mengde arver som i 1975 og år har en imidertid observert mussa utenfor Vest Finnmark, og dette er et positivt trekk. Mussaundersøkesene starter for øvrig om kort tid, og fortsetter fram ti midten av desember. Muighetene for sidefiske neste år hodes åpen farty som ska drive forsøks og eiteteneste i regi av «Fondet Jor fiskeeiting og forsøk». dag bir forsøks og eitetenesta basert på eige av ei rekke farty. Dersom Fondet får sitt eige farty, vi ein bi mindre avhengig av sik eige. Det er sett ned ei prosjekteringsgruppe med overingeniør John Aar januar neste år egge fram forsag ti eit nytt farty. Forsaget vi trueg omfatte to aternativ, eit farty på ve 150 fot, og eit farty på fot. Prosjektet ska deretter behandast i Fondet for fiskeeiting og forsøk, før det eventuet bir agt fram for styresmaktene. Nytt farty ti forsøks og eiteteneste? 24 av de 26 bruksvaktskøytene i NordNorge er nå i drift utenfor kysten av NordNorge, får vi oppyst hos Sjøforsvarets Fiskerioppsyn. Bruksvakthodet trengs nå når skreien er på innsig, og det kommer ti å fortsette ti februar/mars. Bruksvaktskøytene er i sving midten av november ska det vesttyske forskingsfartyet «Soea» drive tråforsøk i Trondheimsfjorden og på Hatenbanken. Forsøka bir utført i samarbeid med Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt. Tyske tråforsøk på Hatenbanken og i Trondheimsfjorden Regueringsutvaget går inn for at Norge på kommende møte i NEAFCkommisjonen egger fram forsag om en egen norsk tråerkvote i fisket etter norskarktisk torsk neste år. Utvaget foresår at denne kvoten bir på tonn. Forutsetningen er at passive redskaper fortsatt ska få fiske fritt etter at totakvoten er nådd. Tråerkvoten ska fordees meom de tre tråergruppene, ferskfisktråerne, satfisktråerne og fabrikkskipene. Av omsyn ti syssesettingen i fietindustrien foresår Regueringsutvaget at det b i r reservert et minstekvantum av ferskfisktråernes kvote ti perioden septemberdesember. Egen tråerkvote for torsk neste år? av kvantumet som var tatt ti samme tid i fjor. For sidefisket vest av 4 grader vest tirår havforskerne en totakvote på tonn neste år. Arets kvote er tonn. Regueringsutvagets støtter havforskernes råd. Reduksjon av totakvoten vi i tifee også føre ti redusert norsk kvote i dette sidefisket.

9 SILDETØNNER O. C. AXELSENS FABRIKKER As Teef FL E K K E F J O R D ker Kaare R. Gundersen har tidigere gått sterkt inn for at en må få andre ovreger dersom hummerbestanden igjen ska komme opp på godt gammet nivå. Et poeng som både havforskere og fiskere har agt merke ti, er at krabbebestanden vokser samtidig som det b ir mindre hummer. Det er næriggende å tro at det er en på andsmøtet i Norges Fiskarag om fiskerigrensespørsmået. Arsmøtet vi så sterkt det kan oppmode dei som tingar om gjensidige avtaar om å ta spesiet omsyn ti dei norske fiskarane sine interesser ved å kreve varige avtaar som kan sikre norske fiskerettar i framtida. Forsøksfiske med iner på Finnmarkskysten Fiskeridirektoratet har eid m/s «Sidøy» ti å drive forsøksfiske med iner i kyst og bankfarvatn utenfor Finnmark. Fisket starta i begynnesen av november og kan fortsette innti 30 døgn, får «Fiskets Gang» oppyst. Både Finnmark Fiskarag og fiskeristyret i Finnmark har gått inn for dette forsøksfisket. Fødevigen om hummerbestanden. Tveite konstaterte at rekrutteringa fjorden som gjekk av for adersgrensa. Lyder Nisen, Stongandseidet vart ny nestformann. Den nye formannen, Arne Stensen, har vore nestformann i styret dei siste tre åra. vad inn i styret i staden for Hans Eriksen, Kamøyvær. Knut Furø, Henda på Nordmøre, vart vad ti nytt styremedem etter Sivert Hatbakk. Norges Råfiskag hadde i rekneskapsåret ein totaomsetnad på miionar kroner. Aret før var omsetnaden 809 miionar kroner. Det er både betre prisar og større kvantum som igg ti grunn fra Statens Bioogiske Stasjon i Sørandsfiskerne er meget bekymret for hvordan det ska gå med hummerbestanden. Det er et faktum at det har bitt mindre og Rekna etter verdi var omsetnadsauken så stor i dei uike gruppene: mindre hummer de seinere åra. På årsmøtet i Østandske Fiskeriseskap orienterte havforsker Tveite ikke er tifredsstiende, og havfors På Norges Råfiskags representantskapsmøte i Trondheim i dagane 4. og 5. november, vart Arne Stensen, Bastad vad ti ny styreformann etter Sivert Hatbakk, Fod Norges Råfiskag passerer1 miiard kroner omsetnad. Arne Stensen, Bastad Over ein miiard kroner i omsetnad. Forsvinner hummeren het om noen år? for den sterke auken i omsetnaden. Birger Osen, Havøysund, vart ny styreformann hummerfisket har gått kraftig tibake tok Skagerakfisk mot ca. 220 tonn, i fjor var kvantumet bare en femtepart, nemig ca. 40 tonn. prosent. Utanom dette kom kvakjøtt som sto for 0,6 prosent av den totae verdiauken. kvantum var auken: Råfisk 18,1 prosent, sjøvtivirka tørrfisk 21,5 prosent, sjøvtivirka satfisk 52,4 prosent, og skadyr 18,9 prosent. Årsmøtet i Sogn og Fjordane Fiskarag har attvat Svein Torvanger, Bremanger, ti formann. Årsmøtet vart hade i Måøy. Ti stades i Måøy var både havrettsminister Evensen og statssekretær Trehot. Dei orienterte om fiskerigrensesaka og om drøftingane med andre and om gjensidige fiskeretter. Også formannen i Norges Fiskarag Johan Attva i Sogn og Fjordane Fiskarag sammenheng her. Statistikken viser også tydeig at tørrfisk 27,3 prosent, sjøvtivirka satfisk 37,1 prosent, og skadyr 23 Årsmøtet i Sogn og Fjordane Fiskarag sutter seg ti vedtaket J. Toft, var ti stad es. Råfisk 31,4 prosent, sjøvtivirka F. G. nr. 40, 25. november Sogn og Fjordane ønskjer opptrappa forskningsinnsats Varangerfjorden bare for fjordfiskerne? det vere behov for å trappe opp ressursbruken i denne forskinga i ein de år frametter, uttate årsmøtet. som fisker med garn i Varangerfjorden, og på denne bakgrunn mener ordfører Johansen at fjordfiskerne må prioriteres. Fiskarag orienterte havforskartore Jakobsen om ressurssituasjonen. samband med dette vedtok årsmøtet ei fråsegn der det heiter at ein er nøgd med den opptakten som er gjort av Havforskningsinstituttet i forskinga på ange, båange, brosme og pigghå i Men dersom ein ska oppnå praktiske resutat innan rimeeg tid, vi Ska fjordfiskerne få enerett ti fiske i indre deer av Varangerfjorden? Ordfører Einar Johansen i trangt om passen aerede for de Nesseby mener at dette spørsmået må tas opp og behandes så snart råd. Ordføreren er redd for at de store båtene ska ta eksistensgrunnaget fra fjordfiskerne. Det er På årsmøtet i Sogn og Fjordane

10 Formå. Utvaget i undersøkesen denne meding egger en fram resutatene av inntektsundersøkesen for fiskere i Medingen undersøkesene før 1973 var den øvre adersgrense 69 år. medingen for 1964 er det gjort nærmere rede for framgangsmåten ved utvegingen av kommuner og fiskeriinntekten skue tas med eventuee beøp som fiskeren hadde fått utbetat fra garanti kassene. Inntektene utenom fiske be spesifisert i netto inntekt av jord og skogbruk, fast ønn, pensjon, annen 746 F. G. nr. 40, 25. november Hadde drevet fiske i minst to måneder i øpet av Var meom 15 og 67 år i er utarbeidet av "førstekonsuent Georg Oppeda. nntektsstatisti kken be gang utarbeidet for inntektsåret stikker. Formået med inntektsstatistikken nere pubisert årige inntektsstatistikker. 1958, og Fiskeridirektoratet har senere første er å få beyst fiskernes inntektsnivå, inntektens sammensetning og struktur, og videre få karagt hovedtrekk i inntektsutvikingen. Statistikken offentiggjøres hvert år i en meding i «Fiskets Gang». Medingen utgis også som særtrykk. En har vagt å basere inntektsstatistikken på utskriher fra ikningsoppgavene for fiskere. Utskriftene, som med Skattedirektørens tiatese bir oversendt Fiskeridirektoratet fra ikningskontorene, innehoder kun de inntekts og kostnadsta m.v. som er nødvendig for statistikken, ikke den enkete fiskers navn. stedet for å bygge statistikken på oppgaver fra samtige fiskere i hee andet, noe som av praktiske grunner vanskeig vie att seg gjennomføre, har en vagt å begrense innhentingen av ikningsutskrifter ti et mindre anta kystkommuner, vagt ut på en sik måte at de ti sammen antas å gi et representativt tverrsnitt av fiskerinæringen. Likningsoppgavene er innhentet fra et tifedig utvag av fiskere i disse kommunene. Det nåværende (fra og med inntektsåret 1964) utvag av kommuner er en kommet fram ti i samarbeid med Statistisk Sentrabyrå. Fra disse kommuner er innhentet ikningsutskrifter for en fjerdede (fra tre kommuner en åttendede) av samtige fiskere som i 1974 oppfyte føgende to krav samtidig: Meding fra Fiskeridirektoratet Fiskeriøkonomisk avdeing. På skjemaet be det også spurt om fast ønn, pensjon og annen arbeidsinntekt fra fiske. 1) Netto inntekt av manns og redskapspotter. 2) Netto inntekt av fiske som ikke be drevet på deing med andre. 3) Verdien av fisk ti husbruk. 4) Netto inntekt av parti i båter og nøter (for andeseiere). 5) Netto inntekt av båt og nototter (for eneeiere). Oppysninger som be innhentet De nødvendige oppysninger for hver fisker ga ikningsmyndighetene på et spesiet skjema. Det be der spurt om bant annet føgende: uttrekkingen av fiskere. Her nøyer en seg med å nevne at en kom fram ti føgende utvag på 67 kommuner: NordNorge (Finnmark, Troms og Nordand): Vadsø, Båtsfjord, Nordkapp, Kvasund, Måsøy, Ata, Kvænangen, Skjervøy, Basfjord, Torsken, Dyrøy, Bjarkøy, Tromsø, Sortand, Bø, Vågan, Moskenes, Røst, Lødingen, Sørfod, Gideskå, Lurøy, Nesna, Dønna, Herøy og Brønnøy. Trøndeag: Vikna, Fatanger, Namsos, Roan, Åfjord, Frøya og Snifjord. Møre og Romsda: Averøy, Fræna, Sandøy, Haram, Ørskog, Ørsta, Hareid, Herøy, Sande og Kristiansund. På Vestandet (Sogn og Fjordane, Hordaand og Rogaand): Seje, Bremanger, Fora, Sound, Fje, Sund, Kvinnherad, Fitjar, Tysvær, Bokn, Finnøy, Soa, Karmøy, Hå, Soknda og Haugesund. Fra Skagerrakkysten (kyststrekningen ÅnaSiraSvenskegrensen): Lyngda, Lindesnes, Manda, Liesand, Tvedestrand, Risør, Onsøy og Hvaer. arbeidsinntekt, inntekt av håndverk og hande, renter av obigasjoner og bankinnskott, utbytte av aksjer og annen inntekt. Dessuten be det spurt om fiskeren hadde hatt sjømannsinntekt i 1974, og i tifee hvor mye den utgjord e iføge Sentratrekkontoret for sjømenn. For å komme fram ti nettoinntekten be det også spurt om eventuee underskott i fiske, jord og skogbruk og annen næring. Videre skue det føres opp renter av gjed som ikke ku,nne fordees på næring, og kostnader vedrørende fiske hvis de ikke aerede var fratrukket inntektspostene. Ae disse kostnader og korreksjoner er fratrukket inntekten under bearbeidesen av materiaet. de nettoinntektsta statistikken viser, er såedes ae fradragsberettigede kostnader, avskrivninger inkusive, som knytter seg ti opptjening av inntekten trukket fra. Av gjedsrenter er også sike som ikke knytter seg ti opptjeningen tatt med, da det ofte er vanskeig å foreta en utskiing på dette punkt. Endeig er utgiftene ti fees kosthod, og egenpremie ti pensjonstrygd for fiskere og egen pensjonsforsikring trukket fra. Andre fradragsberettigede poster, for eksempe ivsforsikringspremie og særfradrag for inntekter opptjent på fiske og fangst i fjerne farvann, er derimot ikke fratrukket. Overfor ikningssjefen i de utvagte kommuner be det understreket at oppgavene skue bygge på den ordinære ikning, uten hensyn ti eventuee korreksjoner ved kagebehandingen. Hvis inntekts eer utgiftspostene var antatt ved skjønn, skue de skjønnsmessige antatte beøp føres opp. Dersom det var foretatt skattefrie avsetninger ti fonds for senere investering, skue inntektene oppgis før eventuee avsetninger var trukket fra. Fis<ernes årsinnte<ter 1974 En undersøkese på grunnag av ikningsoppgaver

11 NordNorge: Tabe 1. REPRESENTASJON 1974 Anta fiskere ifg. Fiskeristatistikken 1974 Hoved yrkesfiskere o. o Trøndeag: Eneyrkesfiskere Biyrkesfiskere Møre og Romsda: Vestandet: Skagerrakkysten: Hovedyrkesfiskere Riket: Representasjon o 1 o kommuner stikken bygger på Anta ik Representa utvagte gaver statisjon (ko. 3 i prosent av ko. 1) , , , , ,9 ingen grunn ti å tro at taene i tabe 4, 6 og 7 i inntektsundersøkesen for 1974 er mindre utsagnskraftige enn i tidigere år. Inntektsstatistikken for 1974 bygger som tabe 1 viser, på ikningsutskrifter for i at fiskere. Sammenhoder en taet på fiskere i inntektsstatistikken for 1974 med det totae anta fiskere iføge fiskeristatistikken 1974, finner en at yrkesfiskere er noe underrepresentert. De innkomne ikningsutskrifter er F. G. nr. 40, 25. november For fiskere som be iknet sammen med ektefee, er bare de ta som gjeder fiskeren notert på utskriften. fiske i Som nevnt foran er fiskere som var over 67 år eer en så angt det har vært muig på grunn av oppysningene i oppgaveskjemaene forsøkt å pukke ut og eer forhindret fra å deta i arbeidsivet på vanig måte på grunn av skoegang, miitærtjeneste og iknende. Av praktiske grunner måtte en sette en øvre grense for hvor mange kommuner som kunne være med i utvaget og ved kommuneut Hovedyrkesfiskere o o 791 Fiskere i at o Eneyrkesfiskere Hovedyrkesfiskere o 891 Biyrkesfiskere o Eneyrkesfiskere Fiskere i at Biyrkesfiskere o o o Fiskere i at o o Eneyrkesfiskere Eneyrkesfiskere Fiskere i at o o Biyrkesfiskere o Biyrkesfiskere o. o o Eneyrkesfiskere Fiskere i at o Biyrkesfiskere o o 589 Hovedyrkesfiskere o ader og om hvor ang tid han drev Hovedyrkesfiskere drev fiske i mindre enn 2 måneder, under 15 år i 1974, og fiskere som Fiskere i at o o hodt utenfor utvaget. tiegg har uteukke fiskere som i engre perioder av året har vært arbeidsuføre Videre be det spurt om fiskerens være de primære. A komme fram ti et kommuneutvag som en kunne nomsnittsinntekten for ene, hovedog biyrkefiskere for NordNorge, Trøndeag, Møre og Romsda, Vestandet og Skagerrakkysten. Presisjonen i taene for «Riket» og «Fiskere i at» er sannsynigvis bedre enn for komponentene. 4, 6 og 7) få r en bare den presisjon som de ovenfor nevnte betingeser vegesen var en derfor på forhånd nødt ti å avgjøre hvike ansagsverdier i undersøkesen som skue garantere vi Ie b i representativt både for hvert fyke og for hver andsde ot seg vanskeiggjøre innenfor den gitte ramme, og utvagspanen be derfor fastagt med sikte på å gi en brukbar presisjon i gjen gitt i tabe 2, 3 og 5 er de mest utsagnskraftige. de finere oppdeinger av materiaet (tabeene impisitt fører ti. Det er imidertid Herav i de ningsoppgaver , , , , , ,5 En kan da si at taene som er , , , , , , , , , , , , ,3 Møre og Romsda, Vestandet og Skagerrakkysten. På grunnag av fiskerinntektens reative ande av den totae inntekt hoved og biyrkesfiskere. Hovedrege har vært at fiskere i utvaget som har en fiskeriinntekt på mer enn 90 prosent av tota inntekt og fiske, regnes som eneyrkesfiskere, og de som har en fiskeriinntekt på deing som brukes i fiskeristatistikken. fiskeristatistikken regnes som eneyrkesfiskere personer som som tidigere bearbeidet særskit for hvert av 5 større geografiske har hatt annet arbeid enn fiske som hovedyrke. som også har hatt inntekt av annet arbeid ved siden av fiske, og som uteukkende har drevet fiske. Som hovedyrkesfiskere regnes personer områder: NordNorge, Trøndeag, gruppert fiskerne i utvag i ene, for hver fisker, og devis på grunnag av fiskernes tid på fiske, har en omiggende gruppe har en rubrisert som hovedyrkesfiskere. En ikke annen næringsinntekt enn fra deing i ene, hoved og biyrkesfiskere avviker noe fra den inn mindre enn 50 prosent av tota inntekt som biyrkesfiskere. Den me gjør oppmerksom på at denne inn biyrkesfiskere regnes personer som fordeing på ene, hoved og biyrkesfiskere av samtige fiskere iføge fiskeristatistikken 1974 (henhodsvis 51, 3, 21, 2 og 27,5 prosent) med den tisvarende fordeing av utvaget (henhodsvis 48,3, 30,0 og 21,7 prosent), kan det synes som om hovedyrkesfiskere er overrepresentert i utvaget og ene og bi 7,5 prosent av ae andets fiskere var med i statistikken. Fiskeristatisti kkens ta over anta fiskere antas å igge noe for høyt, og omfatter ae fiskere uten sik avgrensning etter ader og tid på fiske som er foretatt for utvaget, og den faktiske representasjon er derfor noe større enn angitt i tabe 1. Sammenikner en den reative

12 N E H B F ordnorge: neyrkesfiskere ovedyrkesfiskere... iyrkesfiskere iskere i at Driftstid på fiske, mnd. 1 9,4 6,2 3,6 6,8 Ader, Netto Netto jord og Gjennomsnitt pr. fisker år inntekts 3 5 ikke kan inntekt brukskider focde?' på inntekt ko. 7) nænng at i 1974 inntekt (ko. 6 : ( kroner ) : o F. G. nr. 40, 25. november o Ene Hoved ~ Bi Ae År yrkes yrkes yrkes fiskere fiskere fiskere fiskere kr. 1 kr. kr. kr. Tabe 3. GJENNOMSNITTLIG SAMLET NETTOINNTEKT PR. FISKER Samme fordeing på de uike kategorier av fiskere i utvaget som for ae fiskere kan en imidertid ikke vente å finne. Dette forhod har særig sammenheng med at en i utvaget har hodt utenfor fiskere over 67 år og under 15 år og fiskere som i 1974 fisket mindre enn 2 R E H B F iket: neyrkesfiskere o ovedyrkesfiskere... iyrkesfiskere... iskere i at... 9,7 6,4 3,7 7,4 V E H B F s E H B F estandet: neyrkesfiskere... ovedyrkesfiskere... iyrkesfiskere iskere i at kagerrakkysten: neyrkesfiskere o o. ovedyrkesfiskere..... iyrkesfiskere iskere i at ,7 7,6 4,5 8,7 11,0 8,4 5,4 9,3 M E H B F øre og Romsda: neyrkesfiskere o o o o ovedyrkesfiskere iyrkesfiskere iskere i at... 9,3 6,0 3,2 7,6 T E H B F røndeag: neyrkesfiskere o o o ovedyrkesfiskere... iyrkesfiskere iskere i at ,0 7,2 3,8 7,7 Kommentarer ti tabeene Enkete hovedresutater. tabe 2, som gir hovedtaene i statistikken for 1974, er gjennomsnittsinntekten pr. fisker spesifisert på netto fiskeriinntekt, netto jordog skogbruksinntekt og inntekt fra andre inntektskider. en særskit koonne i tabeen er det som fradragspost ført opp gjedsrenter som ikke kan fordees på næring. Tabeen gir også ta for samet nettoinntekt pr. fisker i Ae taene i tabeen er spesifisert på de før omtate geografiske områder, og det er gitt inntektsta særskit måneder. Det er a grunn ti å tro at disse kategorier fiskere i første rekke vie vært å finne bant biyrkesfiskere. De 67 kommuner i utvaget har dessuten også reativt noe færre biyr<esfiskere enn andet som hehet : : : Tabe2. FISKERNES NETTOINNTEKTER OG SAMLET NETTOINNTEKT IFLG. LIKNINGSOPPGAVER FOR ET UTVALG AV FISKERE 67 KOMMUNER for ene, hoved og biyrkesfiskere. de to første koonnene i tabeen er det gitt gjennomsnittsta for tiden på fiske og for fiskernes ader. Tiden på fiske er i mange tifeer oppgitt som skjønnsmessige ansag og foreigger heer ikke for samtige fiskere i statistikken. Dette skydes at ikningskontoret ikke atid har kunnet oppgi sev ansagsvise ta for tiden på fiske. Tabe 2 viser at gjennomsnittig tota nettoinntekt for ae fiskere i utvaget utgjorde kr i 1974, en oppgang i inntekten på 17,0 prosent sammeniknet med året før som var det tidigere toppår. Netto fiskeriinntekt (koonne 3) var i ,7 prosent høyere enn året før. Netto jord og skogbruksinntekt gikk opp med 9,5 prosent og inntekt fra and re inntektskider økte med 28,1 prose.nt sammeniknet med Fradrag for Netto fiskeri skogfra andre Sum ko. ter som Inntekt gjedsreninntekt i Netto

13 Tabe 4. FYLKESVISE TALL OVER FISKERNES INNTEKTER 1974 OG NETTO INNTEKTEN ALT 1973 Anta Fyke sta ti Skagerrakkysten o. o '18000 't'iooo ' ' / Kr. stikken iknings Represen prosenter tasjons fiskeri inntekt Gjennomsnitt pr. fisker (kroner) Fradrag for og skog fra andre Sum ko. ter som tekt i at inntekt bruks inntekts 3 5 ikke kan i 1974 (ko. i at i på næring , Ni U bi JI i / / / )(. )< / ;>( / / / / i i / 'i / / '{. / / / ' /BO 160 /50 /'O /30 /20 IO /00 Lavest å biyrkesfiskerne med kr i gjennomsnittig nettoinntekt. Dette innebærer en netto og annet opp med 16,7 prosent, kr Dernest kom hovedyrkesfiskerne med en gjennomsnittig sik at den i 1974 utgjorde For eneyrkesfiskere, som å høyest i inntekt, gikk den totae gjennomsnittige nettoinntekt av fiske rer ti en oppgang i samet nettoinntekt fra 1973 på 17,6 prosent. nettoinntekt på kr som sva gjennomsnitt, og indeks for førstehåndsverdien av norsk fiske i årene Fig. 1. Gjennomsnittig nettoinntekt i kroner for fiskere i uike yrkesgrupper, totat 1964 = 100. Finnmark , Troms o ' 442 7, Nordand , NordTrøndeag , SørTrøndeag o 113 5, Møre og Romsda o " Hordaand , ; 809 O " " fiskere i a Y Fi>'rsfehåndsverd/ av norsk f iske. 1.96'1= 100 i ;>( ++++~' GJ.sn.nefo inrrekt i kr. pr: eneyrkesfisker......, hoved_"_ i Sogn og Fjordane , , Rogaand , Riket i at , oppgaver Netto nettoinntekt, dernest kom biyrkesfiskerne, og avest inntekt hadde eneyrkesfiskerne. Som i tidigere år varierte fiskernes nettoinntekter fra område ti fra 1973 på 20,8 prosent. samme innbyrdes rekkeføge for inntekt etter yrkesstatus, som omtat ovenfor. På Skagerrakkysten finner en i de uike regioner den inntektsøking for biyrkesfiskerne hadde hovedyrkesfiskerne høyest Med unntak for Skagerrak<ysten bygger på inntekt kider fordees 6 ; ko 7) y Rr /!70 F. G. nr. 40, 25. november område, og forskjeen områdene i meom var ti des betydeig. Lavest gjennomsnittsinntekten å 32,8 prosent høyere enn gjennomsnittet for riket. NordNorge, på Vestandet, i Møre og Romsda og i Trøndeag var det en betydeig oppgang i tabe 3 og figur 1 er det vist hvoredes gjennomsnittsinntekten i at pr. fisker har utviket seg i årene fra 1964 fram ti 1974 for de 1974 var den ikeve, bortsett fra i NordNorge, ikke så sterk som år. Av figuren vi en se at bevegesene i samet førstehåndsverdi totae gjennomsnittige nettoinntekt å 17,4 prosent avere enn i andet sett under ett. Høyest å inntekten i Møre og Romsda, hvor fra 1973 ti 1974, henhodsvis 19,3, inntekt viste Trøndeag, hvor den 18,0, 13,1 og 11,2 prosent. På Skagerrakkysten var oppgangen vesentig avere, 3,.6 prosent. Ti tross for den gjennomgående gunstige inntektsutvikingen fra 1973 ti gjennomsnittsinntekten pr. fisker for fiskere i at. figur 1 er det fra 1972 ti dessuten tegnet inn en kurve som viser variasjonene i førstehåndsverdien av norsk fiske i de samme uike yrkesgrupper av fiskere og gjenspeies i fiskernes nettoinntekter. De uike yrkesgrupper av fiskere viser varierende inntektsutviking gikk såedes inntekten for eneyr fra 1973 ti Også innen samme yrkesgruppe av fiskere var det ti des betydeig forskje i inntektsutvikingen andsdeene imeom. NordNorge og på Vestandet Netto jord Inntekt gjedsren Netto i.nn 1 Netto

14 NordNorge: Utgifter og Netto Netto Fast ønn, «Brutto» underskott Sum netto inntekten inntekt ved inntekt Fisk ti annen ar fiskeri inntekt som ikke er inntekt av er det ottfiske og av båter husbruk beidsi n ntekt (Sum koonne fratrukket i fiske (ko. trukket avfiske aene 1 og nøter 2 m.v. fra fiske 1 4) inntektspos 5 : ko. 6) skrivn. med tene foran Eneyrkesfiskere Hovedyrkesfiskere Biyrkesfiskere Fiskere i at Trøndeag: Eneyrkesfiskere Hovedyrkesfiskere Biyrkesfiskere ! 750 F. G. nr. 40, 25. november 1976 kesfiskere opp med ve 19 prosent fra 1973 ti 197 4, mot ca. 11 prosent i Møre og Romsda, mens inntekten for eneyrkesfiskere i Trøndeag og på Skagerrakkysten forbe om ag uendret fra For hovedyrkesfiskere var inntektsutvikingen fra 1973 ti 1974 gjennomgående noe gunstigere enn for eneyrkesfiskere. Størst inntektsøking oppnådde hovedyrkesfiskerne på Skagerrakkysten med en oppgang på ca. 41 prosent. Trøndeag, NordNorge, Vestandet og Møre og Romsda gikk inntekten for hovedyrkesfiskere opp med henhodsvis ca. 25, ca. 21, ca. 19 og ca. 1 O prosent. Også for biyrkesfiskere var inntektsutvikingen gunstig i de feste andsdeer. På Skagerrakkysten økte såedes inntekten for biyrkesfiskere med 31 prosent, i Nord Norge med ca. 29 prosent, i Trøn deag med ca. 18 prosent og på Vestandet med ca. 13 prosent. Møre og Romsda var inntektsøkingen for biyrkesfiskere vesentig avere, ca. 6 prosent. For ae fiskere i riket under ett skrev 84,4 prosent av nettoinntekten i seg fra fiske, 1, 7 prosent fra jord og skogbruk og 13,9 prosent fra andre inntektskider. De tisvarende prosenter var i 1973 henhodsvis 85,4, 1,9 og 12,7. Inntekt fra fiske og fra jord og skogbruk utgjorde såedes en noe mindre ande av den samede inntekt i 1974 enn året før, mens inntekt fra andre inntektskider viste reativ oppgang. Den ande av nettoinntekten som skrev seg fra fiske varierte fra 90,5 prosent (Møre og Romsda) ti 76,9 prosent (Skagerrakkysten). Netto fiskeriinntekt pr. fisker økte fra 1973 ti 1974 i ae andsdeer bortsett fra på Skagerrakkysten, der fiskeriinntekten praktisk tat var uendret i de to år. Oppgangen var størst på Vestandet (17,6 prosent), dernest i NordNorge (15,8 prosent), i Trøndeag (14,7 prosent) og i Møre og Romsda (13,0 prosent). For riket under ett var det en oppgang på 15,7 prosent i gjennomsnitt. Fra 1972 ti 1973 var det en oppgang i netto fiskeriinntekt for riket på 19 prosent. Hovedårsaken ti at fiskeriinntekten på Skagerrakkysten stagnerte i 1974, var ugunstig utviking av makrefisket og nordsjøsidfisket. Den forhodsvis gunstige utvikingen av fiskeriinntektene i de øvrige andsdeer i 1974 var særig en føge av et totat sett godt utbytte av torskefiskeriene. Betydeig økt fangst av ungtorsk mer enn oppveide et atskiig mindre fangstkvantum fra skreifiskeriene. Høyere Fiskere i at o Møre og Romsda: Eneyrkesfiskere Hovedyrkesfiskere Biyrkesfiskere Fiskere i at Vestandet: Eneyrkesfiskere Hovedyrkesfiskere Biyrkesfiskere Fiskere i at Skagerrakkysten: Eneyrkesfiskere Hovedyrkesfiskere Biyrkesfiskere Fiskere i at Riket: Eneyrkesfiskere Hovedyrkesfiskere Biyrkesfiskere o Fiskere i at Taene omfatter netto manns og redskapsotter fra fiske som er drevet på deing med andre og inntekter ved småbåtfiske (enmannsfiske). 2 Taene omfatter inntekt av part i båter og nøter for andeseiere, og inntekt av båt og nototter for eneeiere. Tabe 5. SPESIFIKASJON AV FISKERINNTEKTEN KRONER

15 o «o o Tabe 6. ALLE FISKERE UNDERSØKELSEN PROSENTVIS FORDELT ETTER ALDER OG NETTOINNTEKT ALT GJENNOMSNITTSINNTEKTEN ULIKE ALDERSGRUPPER Nettoinntekt i at 1 Ae Under kr «o o o «o o «o o o «o o «o o «o o o «o o 8 O 000 kr. og over.. G j.sn. inntekt kr.... høyere priser. 2,6 6,6 4,3 8,6 7,1 9,9 9,0 10,5 8,9 10,5 8,8 10,5 8,5 10,5 7,3 9,9 6,4 2,0 5,3 4,6 5,2 3,9 4,0 3,3 4,1 3,3 3,2 0,7 2,8 0,7 1,8 2,0 10,7 2, Ae Adersgrupper 15 :; :; 24 i 25 :; :; :; 39 1' 40 :; :; :; :; :; :; 67 ar ar ar ar ar ar ar ar ar ar ar ar ar 2,0 2,8 2,2 0,8 1,6 4,8 6,6 7,6 7,6 5,5 ter i ar 1 førstehåndspriser ti fisker bidro også ti større fangstverdi for torsk. Seifis<eriene ga om ag uendret fangstmengde fra 1973, men bedre » o o 1 o «o o priser fø rte også her ti høyere fangstverdi. Det be større verdiutbytte også av bankfiske etter brosme og ange. rekefiske var det betydeig oppgang i fangstkvantum og i fangstverdi. ndustritråfiske etter øye på og to bis ga vesentig større fan gstutbytte, først og fremst so m fø ge av betydeig økte fangstkvanta, men også på grunn av Ovenfor er nevnt at den gjennomsnittige netto fiskeri inntekt pr. fisker i inntektsundersøkesen økte med 15,7 prosent fra 1973 ti Ser en på den reative endring i samme tidsrom av den totae førstehåndsverdi av de norske fiskerier finner en at denne økte med 13,7 prosent. Iføge totaregnskapsberegninger for sektoren fiske og fangst var det oppgang også i fiskerisektorens totainntekt. Oppgangen var på 14,0 prosent. Ovenstående endringsprosenter viser at endringene i tota førstehåndsverdi og i fiskerisektorens totainntekt ikke avviker meget fra inntektsutvikingen iføge inntektsstatistikkens ta for gjennomsnittig netto fiskeriinntekt pr. fisker. Netto jord og skogbruksinntekt, som utgjorde kr. 776 regnet i gjennomsnitt pr. fisker i riket under ett, gikk iføge inntektsundersøkesen opp med 9,5 prosent fra 1973 ti Trøndeag, Møre og Romsda og på Vestandet var det imidertid nedgang i disse inntek Inntekter fra andre inntektskider for riket under ett gikk opp med 1 Definert som i tabe 2, koon ne 8. ndeks ' '1 94,3 112, ,9 120,4 116, «o o o «o o «o o o «o o «o o 11,2 5,6 3,6 4,5 9,4 8,2 5,9 4,0 7,6 9,8 10,2 6,9 10,9 9,1 7,1 8,5 7,2 5,1 7,2 8,7 9,2 6,3 6,9 6,4 4,3 4,8 7,8 7,6 5,7 5,1 8,5 6,6 5,8 4,9 4,7 3,3 3,9 4,3 6,5 4,5 7,4 7,1 10,7 9,8 20,5 10,0 8,5 11,o 15,4 22,7 9,4 11,7 11,O 11,7 14,8 11,O 8,9 10,3 12,6 11,4 4,7 10,3 10,0 8,9 2,3 5,4 7,4 10,3 4,7 5,7 8,4 7,1 6,4 5,6 3,4 4,3 3,9 3,9 4,7 4,5 5,4 4,6 2,5 4,7 3,4 4,0 3,5 2,8 3,7 0,0 2,7 2,8 2,8 1,9 1 '1 3,3 2,8 1,8 1,4 0, F. G. nr. 40, 25. november ; ;24 i 25: ; :39 40; ; ; : ; ;67 4,1 3,4 6,5 4,9 4,3 5,8 6,6 4,0 7,6 3,9 3,7 4,1 4,0 4,9 4,3 3,7 3,4 4,7 3,0 3,5 1,4 2,8 2,5 1,9 0,8 4,8 14,4 20,4 15,2 16,1 3,7 5,0 1,8 4,9 2,8 5,4 4,7 2,2 3,8 7,9 ar ar j ar ar ar ar ar ar Eneyrkesfiskere Hovedyrkesfiskere Ae fiskere Fiskere i NordNorge Fiskere i andet for Biyrkesfiskere Definert som i tabe 2, koonne 8. Tabe 7. TALL FOR GJENNOMSNITTSINNTEKTEN 1 ULIKE ALDERSGRUPPER 1974, KRONER Adersgrupper øvrig ,4 9,2 5,7 2,8 3,4 ca. 28 prosent fra 1973 ti1974. Fra 1972 ti 1973 økte disse inntekter med ca. 7 prosent. Størst oppgang var det i 1974 i NordNorge og på Vestandet med henhodsvis ca. Romsda og i Hordaand var gjennomsnittsinntekten høy med henhodsvis knapt og ca kroner. fykene Troms, Finnmark og Sogn og Fjordane å netto gjennomsnittsinntekten på fra ve ti ve kroner. Lavest netto 2,0 2,5 1,4 0,9 0,0 103,5 92,3 81,2 73,7 66,2 38 og ca. 26 prosent, mot ca kroner. Også i Møre og gjennomsnittsinntekt pr. fisker hadde Trøndeagsfykene, Skager hadde fiskerne i Rogaand med ve prosent på Skagerrakkysten, 15 prosent i Trøndeag og ca. 13 prosent i Møre og Romsda. tabe 4 gis inntektsta for de enkete fyker. Høyest tota gjennomsnittig nettoinntekt i ,3 1,8 1,4 1,4 1 '1 ( Prosent ) 2,0 3,9 3,6 3,3 1 '1

16 6' '18000 '!OOO '10000 //\. / \ \ \ tekt m.v. fra fiske» utgjorde for fis<ere i at 3 prosent av fiskeriinntektene, det samme som i For ene, hoved og biyrkesfiskere var prosenttaene henhodsvis 2,4, 3,2 og 10,5. Inntektsposten «Fisk ti husbruk» er den av ikningsmyndighetene ansåtte inntekt av forbruket av egen fangst. Posten er for ae kategorier av fiskere av nærmest ubetydeig størresesorden. 752 F. G. nr. 40, 25. november 1976 rakkysten og Nordand med fra ve ti knapt kroner. En understreker at tabeen og kommentarene ovenfor refererer ti fiskere i at. Særskit for f.eks. eneyrkesfiskere vie en kanskje fått andre reasjoner fykene imeom. de aer feste fyker var inntektsutvikingen forhodsvis gunstig i To områder skier seg imidertid ut med en mindre hedig utviking. På Skagerrakkysten var det såedes bare en moderat øking i gjennomsnittsinntekten pr. fisker i 1974, og i NordTrøndeag var det endog en nedgang. Spesiet om fiskeriinntektens sammensetning Tabe 5 gir en nærmere spesifikasjon av fiskeriintekten. Dessuten viser tabeen størresen av avskrivningene som er trukket fra i fiskeri inntekten. Ser en på taene for riket i at, framgår det at den angt betydeigste de av fiskeriinntekten skriver seg fra det som i tabeen er betegnet «Netto inntekt ved ottfiske og fiske aene». Dette gjeder for ae kategorier av fiskere. For fiskere i at utgjorde denne posten 87 prosent av «brutto» fiskeriinntekt i 1974, mot 86 prosent foregående år. For ene, hoved og biyrkesfiskere var prosenttaene henhodsvis 87, 88 og 83. De tisvarende ta for 1973 var 88, 83 og 75. «Netto inntekt av båter og nøter» er en ren kapitainntekt, og spier som en ser angt mindre roe gjennomsnittig sett. For fiskere i at utgjorde denne post 9,4 prosent av samet fiskeriinntekt mot 10 prosent i For ene, hoved og biyrkesfiskere var prosenttaene henhodsvis ca. 1 O, 8 og 6. «Fast ønn og annen arbeidsinn 0~~~~~L~~~~~L~L~ S 20 25' 'O 'ts 5' /9 2/f 29 3'1 39 '.Y 't'9 S' S Ader Fig. 2. Gjennomsnittig nettoinntekt for fiskere i uike aders og yrkesgrupper Riket. cjr / '/000.. \ ',, ' ~. ',. ',. ',~ Eoeyrkesf/skere... Hovedyrkes fiskere B/yrkesfiskere. J<r. Av tabe 7 og figur 2 framgår det at både bant ene og biyrkesfiskere var det adersgruppen år som gjennomsnittig oppnådde høyest tota nettoinntekt. For Ar: Ar: Pro Prosent sent Inntekt under kr ,9 10,1 «kr. 1 O ,1 20,8 «kr ,7 21,1 «< r ,8 14,6 «<r ,7 11,O «kr ,2 6,4 «over ,6 16,0 at ,0 100,0 tabe 6 er ae fiskere i undersøkesen fordet prosentvis etter inntekt og ader. Dessuten er gjennomsnittsinntekten i de uike adersgrupper regnet ut. tabe 7 er gjennomsnittsinntekten i de uike adersgrupper gjengitt særskit for ene, hoved og biyrkesfiskere og. særskit for fiskere i NordNorge og andet for øvrig. En minner om at en så fin oppdeing av materiaet som en har foretatt i tabe 6 og 7 reduserer taenes utsagnskraft. tabe 6 og 7 ser en at den gjennomsnittige totae nettoinntekt for ae fiskere under ett steg fra kr i adersgruppen 1519 år ti et maksimum på kr i adersgruppen 3034 år. Over 34 år sank inntekten fra adersgruppe ti adersgruppe fram ti gruppen 6567 år, som hadde en tota netto gjennomsnittsinntekt pr. fisker på kr teksttabeen nedenfor er i grove trekk gjengitt inntektsfordeingen for 1974 sammenhodt med tisvarende fordeing for ( tabe 6 er det gitt et mer detajert bide av inntektsspredningen): Inntekt og ader

17 680 6' S6ooo 3539 år høyest gjennomsnittsinntekt. <r. / / / 1', \...". \ \ "" \ \ ' " ' " ', ' " Sammenfatning Inntektsstatistikken for 1974 bygger på ikningsutskrifter for i at fiskerinæringen. Utvaget er trukket i aderen 1567 år og hadde vært minst 2 måneder på fiske i Fig. 3. Gjennomsnittig nettoinntekt for fiskere i uike adersgrupper Nord Norge og riket for øvrig. sprang i inntekten. Ujevnheten skydes troig i første rekke at utvaget ae adersgrupper oppnådde vesentig høyere tota nettoinntekt enn hovedyrkesfiskere viser gruppen nomsnittig avest inntekt i adersgruppen 6064 år, og hoved og Eneyrkesfiskerne hadde gjen hoved og biyrkesfiskerne. Hovedyrkesfiskerne hadde på sin side i det eers at eneyrkesfiskerne i år. Av tabeen og figuren framgår biyrkes'i skerne i gruppen 1519 figur 2 finner en enkete uventede forhodsvis iten. meom de to grupper imidertid gruppen 6064 år var forskjeen ae adersgrupper høyere gjennomsnittsinntekt enn biyrkesfiskerne. Se r en på de en kete ku rver i 0~~~~~~~~~~LL~~~ 19 2'1 29 3LI 39 i'.y9 5"1 59 6~ 6'1 &r IS 20 2S 'o 'IS StJ 55" /Ider Fiskere/!onde for O'vrig F/skere i Nord Norge de enkete adersgrupper bir het representativt. En må derfor være varsom med å trekke konkusjoner på basis av de gjengitte kurver. Kurvene ska bare vise hovedtendensen i samvariasjonen meom i NordNorge i 1974 ca. 72 prosent av gjennomsnittsinntekten for fiskere i andet for øvrig var i NordNorge enn i andet for øvrig i ae adersgrupper. gjennomsnitt er for ite ti at materiaet innenfor nivå for inntekten for de uike kategorier av fiskere. for ae grupper utgjorde inntekten inntekt og ader, og det tinærmede for øvrig. Det framgår at gjennomsnittsinntekten var markert avere Tabe 7 og figur 3 viser gjennomsnittsinntekten for de uike adersgrupper i NordNorge og i andet den ti svarende prosent da var 71. forskjeen om ag den samme, idet F. G. nr. 40, 25. november på kr Herav var kr netto fiskeriinntekt. forhod ti i fiskere som er tifedig trukket ut fra 67 kommuner som skue gi et representativt tverrsnitt av at fiskeristatistikkens ta over anta fiskere antas å igge noe for høyt, og at denne statistikk omfatter ae fiskere uten sik avgrensning etter ader og tid på fiske som nader som knytter seg ti opptjening av inntekten, inkusive avskrivninger, samtige gjedsrenter og utgifter ti fees kosthod. sik at en får størst presisjon i tabe 2, 3 og 5, som en anser som de viktigste. Fiskerne i utvaget var er foretatt for utvaget, vi den faktiske representasjon være noe høyere. statistikken er tatt med fiskernes nettoinntekt av så ve fiske som annen virksomhet. nettoinntektstaene er trukket fra samtige kost 1973 gikk den totae nettoinntekt Statistikken viser en tota gjennomsnittig nettoinntekt pr. fisker avest inntekt med gjennomsnittig kr opp med 17,0 prosent. Utvaget omfatter 7,5 prosent av ae fiskere i andet iføge fiskeristatistikken for På grunn av Inntektsfordeingen for ae fiskere i undersøkesen viser at 6,9 prosent hadde en inntekt under For riket i at var det eneyrkesfiskerne som oppnådde størst tota Av de uike andsdeer hadde Møre og Romsda størst tota gjennomsnittig nettoinntekt pr. fisker med Lavest gjennomsnittsinntekt hadde Trøndeag med kr. meniknet med 1973 hadde eneyreksfiskerne en inntektsøking på for biyrkesfiskerne. kesfiskerne med kr og biyrkesfiskerne med kr Sam kr , deretter kom hovedyr 16,7 prosent mot 17,6 prosent for hovedyrkesfiskerne og 20,8 prosent nettoinntekt med gjennomsnitt! ig gruppen 3034 år med gjennomsnittig kr , mens fiskerne i Fiskerne sett under ett oppnådde størst tota nettoinntekt i aders adersgruppen 6567 år hadde

18 prosent fra kr ti kr , 11,7 prosent fra kr ti kr og 31,8 prosent hadde over kr i inntekt. For ae fiskere i riket i sett under ett skrev 84,4 prosent av nettoinntekte i 1974 seg fra fiske, 1,7 prosent fra jord og skogbruk og 13,9 prosent fra andre inntektski Ider. Netto arbeidsinntekt utgjorde ve 90 prosent av den gjennomsnittige fiskeriinntekt, mens kapitainntekter av båter og nøter utgjorde knapt 1 O prosent. other sources. Depreciation costs, interest on borrow capita, food expenditures and some other minor items reated to the earning of the income, are deducted. According to the inquiry, the net occupation; 17.6 per cent for main occupation! and 20.8 per cent for subsidiary occupation. Fishermen in the age group years obtained the highest average net income, N.kr. 54,839. The group 6567 obtained the owest 754 F. G. nr. 40, 25. november 1976 Feire nederandske fiskarar har fått bot for å ha fiska meir enn kvoten sin, medar «De Visserijwered>>. førstninga Bot for å ha overfiska kvoten Første veka i denne månaden vart det sendt tønner satsid frå Nederand ti Poen. Femtenhundre tønner av dette partiet var ettsata matjesid pakka i boksar. Grunnen er at ein vi sjå koreis dei poske forbrukarane ikar dette produktet. Nederandske eksportørar har og fått kontrakt på evering av tønner steurharing (rundsata sid) ti Poen. Femten tusen tønner ska everast før 10. desember. Resten ska everast i januar og februar neste år, meder det nederandske fiskeritidsskriftet «De Visserijwered». Nederandsk sid ti Poen Summary in Engish The Fishermen's Annua ncome nquiry for 1974 is based on income data suppied by the Norwegian tax authorities. A stratified random sampe drawn from 67 municipaities incudes 2,723 fishermen. The sampe is designed and drawn in such away that one obtains highest reiabiity in the figures of tabe 2, 3 and tabe 5, which are considered the most important ones. The fishermen in the sampe were a bet kr , 16,1 prosent hadde fra kr. 1 O 000 ti kr , 17,7 prosent fra kr ti kr , 15,8 «Austraia har store nok fiskeressurser angs egne kyster ti å dekke andets behov, men austraiere ser ut ti å foretrekke å spise fisk andre steder fra >>, har an Sincair, statsråd for primærnæringene uttat på et seminar i Mt. Isa, Queensand. Sincair sa også, Spis mer autrask fisk! EFkommisjonen og USA tingar nå om den retten eigne fiskarar eventuet ska ha ti fiske i motpartens 200mis økonomiske sone. Tingingane tok ti i midten av november. EFkommisjonen ska og ha tingingar med Noreg (18. og 19. november), Isand, Canada, Poen, DDR, Spania, Finand, Sverige og Sovjetsamvedet, oppyser «De Visserijwered>>. Fiskeritingingar EFUSA av november hadde fire fiskarar frå Voendam saka si føre i Amsterdam, og vart iagt bøter frå 250 ti gyden. Dei hadde fiska over kvoten sin av sjøtunge i månadane august og september i fjor. Arnhem og Zwoe har andre fiskarar fått bøter frå 100 ti 500 gyden. income per fishermen average N.kr. 42,867 out of which N.kr. 37,623 was derived from fishing. Compared with 1973 this was an increase of 17 per cent and 15.7 per cent respectivey. The highest average income was obtained by fishermen from Møre og Romsda district, viz. N.kr. 56,931, whie the owest was obtained by fishermen from Trøndeag viz. N.kr. 31,541. Of the various categories of fishing, soe occupation gave the highest average income per man, ween 15 and 67 years od and had been engaged in fishing at east two months during The sampe incudes 7,5 per cent of a fishermen according to the Officia Fishery Statistics of The net income concent used in the inquiry comprises wages and shares from net proceeds in fishery, and abour and capita income from Ti og med 6. november i år var det ført i and tønner (kantjes) sid i nederandske hamner. Dette er ein god de mindre enn i fjor. Ti same tid i fjor var det ført i and tønner. Produksjonen ti nå i år fordeer seg sik på dei uike sortane: matjesid , fusid , steurharing , og ije haring 76 tønner (kantjes). <<De Visserijwered >>. Nederand: mindre sid i år enn i fjor iføge «Austraian Fisheries>>, at saget av austrask fanget fisk kunne dobes i verdi dersom befokningen kunne vennes av med å spise importert fisk. Han så det som en nøkkeoppgave å øke forbruket av fisk fanget i Austraia. Statsråd Sincair understreket på seminaret at den austraske regjeringen forbereder fere titak for å øke interessen for å investere i fiskerinæringen. En offentig kommisjon, Industries Assistance Commission har gransket fiskerinæringen i Austraia, Sincair uttate at regjeringen ventet i spenning på at kommisjonen skue få utarbeidet sin rapport. income, N.kr. 28,358. The income distribution shows that 6.9 per cent of a fishermen earned ess than N.kr. 10,000; 16.1 per cent earned N.kr ; 17.7 per cent N.kr. 20,000 30,000; 15.8 per cent N.kr. 30,000 40,000; 11.7 per cent N.kr. 40,000 50,000; and 31.8 per cent more than N.kr. 50,000. Of the tota net income 84.4 per cent was drawn from fishing operation; 1.7 per cent from agricuture and forestry; and 13.9 per cent from other sources of income. The average net income from fishing was made up of about 90 per cent abour income and near 10 per cent capita! surpus on vesse and gear. N.kr. 55,620, foowed by main occupation N.kr. 33,638 and subsidiary occupation, N.kr. 27,287. Compared with 1973 this represents an increase of 16.7 per cent for soe

19 «The Andean Report»: Saget av Pescaperus fiskefåte går uventet godt «The Andean Report skriver i oktobernummeret at saget av Pescaperus fiskefåte ti private, går uventet godt. Anchovetafisket har gått sterkt tibake bi sogt? (pichard) var angt mindre i år enn utenfor kysten har endret retning. F ei re fiskebåtar ved pastkassar Svakt anchovetafiske and re havår i år? ti private. Det bir antydet at regjeringen i Peru er fut oppmerksom på tap. Man regner derfor med at Pescaperu om ikke at for enge vi være må regjeringen se praktisk på det, og må kunne sette i verk titak som ikke sjonen som gir regjeringen i Peru vitenskapeige råd i fiskerispørsmå, har sagt at anchovetafisket i år ikke må nstituto de Mar, forskningsinstitu Andean Report» hevder at fisket neppe overstige 4,5 miioner tonn. Men <<The Andean Report» har vært i kontakt med, overtatt ved nasjonaiseringen. Utsiktene for anchovetafisket i årene som Pescaperu har i dag 45 fiskemefabrikker igjen av de hundre som be Vi fabrikkene også skue få sege fiskebåtene ti mindre denne muigheten, og ikke har noe hevder at fabrikkene må drives med økonomiske situasjonen man er oppe i, en pressekonferanse der fagforeningene vie protestere mot saget. Fra fagforeningsedere be for noen måneder siden arrestert i forbindese med de siste årene, og dette har ført ti at Pescaperu har idd store tap, og nå er i en meget vanskeig økonomisk situasjon. Dette var årsaken ti at fiskeriministeren i Peru vedtok at seskapet imot en sik hande når den tid kommer. interessert i også å sege fabrikkene kommer synes svake, og kider <<The reaksjoner i fagforreningene, og fere private seskaper og fiskere. Dette vedtaket be møtt med sterke regjeringen er det sagt at i den kritiske regnet som kostpris for framstiing av ett tonn fiskeme. anchovetafåten forstyrreser i fiskerinæringen som tidsskriftet tror vi føre ti svakt fiske. Det bir oppyst i artikkeen at fiskerne får betat en pris tisvarende 8 ti midten av jui da sesongen ebbet ut. For noen år siden var det vanig å fiske 1012 miioner tonn på en sesong. Men det står atså igjen å fiske verdi. Skipsrederne Staubo, Oso, og Koppernes, Åesund, eide tidigere fis<emefabrikk, båter og utstyr i Peru. Men disse har ikke fått utbetat erstatning etter nasjonaiseringen. De er for neppe vi bi fisket mer enn ca tonn i andre havår i år. Dette bir så angt det i dag er muig å se. het stemmer med revousjonsprinsippene. Båtene og utstyret om bord, ska, fiskemeindustrien med fabrikker, båter, vi nå dette kvantum. Det be fisket 3 etter det <<The Andean Report» får oppyst, være i dårig forfatning etter tre års statsdrift. Men det ser ikeve ut ti å være mange som er interessert i å kjøpe. Obigasjonene som be utstedt som vederag ti de tidigere eierne da sogt for rundt 65 prosent av nomine år siden, kan brukes som betaing av har studert framtidsutsiktene for anchovetafisket, og har konkudert med at der er små muigheter for at anchovetafisket vi bedre seg, angt prosent av $ 240 for hvert tonn anchoveta evert ti fabrikk. $ 240 bir ite ovende. Dessuten skaper saget av og det hee, be nasjonaisert for tre tiden engasjert i en rettssak om størresen på erstatnignsbeøpet. grunngitt med at havforskerne, etter det badet kjenner ti, mener utsiktene er mindre komme tibake ti gammet nivå, brukt opp. Tidsskriftet hevder at det 1,5 miioner tonn før årets kvote er miioner tonn i første havår i år, fram de som nå vi kjøpe båter. Båtene bir En forskergruppe fra Duke University F. G. nr. 40, 25. november desse var reketråarar frå Spania, Sovjetsamvedet, Storbritannia, Frankrike og Japan. Færøyane har hatt 16 moderne pastfirmaet Aibert. Gruppa var i fiskehamnene i Bouogne, Lorient og Concarneau. Etter turen sa sjefen for Scottish Fishermen's Organisation, James Lovie at ae i gruppa var samde om at det nå hasta med å skifta over ti pastkassar i skotsk fiskerinæring. Det vi bi sett fart i dette arbeidet i tida framover. skotske fiskehamner vi det bi sett fart i utskiftinga av trekassar ti forde fiskere har sett store makrestimer på vestkysten av Skotand. sutten av Mye makre på vestkysten av Skotand tråa rar fiska i området utanfor Agmans. saik. Dei har trueg drive uerfis<e. på utanandske fis<ebåtar har auko. kraftig ved Grønand i år. Grønands for pastkassar, oppyser << Fishing oktober be det fisket over tonn Grønand i år Svakt anchovetafiske også SørAfrika makre på en uke i dette området. «Fi nancia Times» oppys :on at anchovetafisket utenfor SørAfrika har vært svakt i år. årets sesong som suttet i august, er det produsert tonn fi skeme fra anchoveta be det produsert tonn. Forekomstene av både anchoveta og sardin andre frå fiskerinæringa har vore i Skottane skifter ti vanig. Men man vet foreøpig ikke hva som er grunnen ti dette. Det har vært kastet fram man ge teorier. En av dem er at de kade og varme havstrømmene reketråarar ved Grønand i år. der. Turen var betat av det franske News». Ei gruppe skotske fiskarar og reketråarar utanfor vestkysten. Meom Kommando har tat opp 70 framande Frankrike og har sett på fiskemottak På austkysten har 43 store sovjetiske << Fishing News» oppyser at skotske << Søvernsorientering» oppyser at taet

20 En de av fangstene be tatt i The Minch der skotske båter å og ventet på at sidefisket skue ta ti. New Zeaand interessert brukte fiskefartøy Fiskeriministeren i New Zeaand, Duncan Macntyre, seier ti «Fishing News» at andet er interessert i brukte fiskefartøy. Kor mange båtar det vi bi produkt for 62,9 miionar kroner i september. år ti og med september var eksportverdien 458 miionar kroner, mot 313 miionar i det same tidsrommet i Mesteparten av eksporten gjekk ti Danmark med 15,4 miionar kroner, så kom Itaia 14,4 mi., Storbritannia 12,1 mi., og USA med 11,1 miionar danske kroner. Bi rds Eye kjøper russisk torsk Svenske fiskarar krev grenseutviding i Østersjøen Østersjøanda har drøfta fisket i Østersjøen på eit møte i Warszawa, og svenske fiskarar er angt frå nøgde med dei kvotane det vart gjort framegg om å tidea dei uike anda. Svenske fiskeritidsskrift skriv at nå vi fiskarane ha utvida fiskerigrense i Østersjøen, og soner der berre svenske fiskarar ska få fiska. Sverige er det andet som har engst kystine i Østersjøen, og svenskane har fiska i området i uminneege tider. Men dei siste åra har austbokkanda utvida fisket sitt sterkt i Østersjøen, og på møtet i Warszawa 756 F. G. nr. 40, 25. november 1976 Dei viktigste eksportprodukta var : frasen fiskefiet tonn ti ein verdi av 15,9 miionar danske kroner, satfisk tonn/14,6 mi. kroner, reker 949 tonn/8,6 mi. kroner, sidemjø tonn/5,9 mi. kroner, makre ti konsum tonn/5,0 mi. kroner, matsid tonn/4,9 mi. kroner, fiskemjø tonn/2,0 mi. kroner og makre ti opp Fiskeeksporten frå Færøyane i september Danskane har ein eigen måte å unngå fiskestopp på; når kvotane er oppbrukte, er det berre å utvida dei itt! Frå «Dansk Fiskeritidende» har vi saksa den offisiee kunngjeringa om utviding av kvotane av torsk og hyse for danske fiskarar i Nordsjøen. «Regjeringen har den 12. oktober 1976 efter forhanding med fiskerierhvervet truffet besutning om, at de danske kvoter for torsk og kuier i Nordsøen for 1976 forhøjes med henhodsvis tons og 1 O 000 tons. Denne forhøjese har været muiggjort, fordi de i NEAFC vedtagne kvoter for disse fiskearter ikke er titrådt af Danmark. For de kvoter, som Danmark har titrådt, vi der ikke ske forhøjeser, sev om de danske kvoter skue bive fudt udnyttet inden årets udgang og det måtte medføre stop at fiskeriet i Nordsøen af enkete at de pågædende fiskearter. Det drejer sig om kvoterne på rødspætte, søtunge, brising og sid». Danmark sår ti igjen! importert er avhengig av kor mange fiske"fartøy verft i New Zeaand fc3.n bygga ti konku rransedyktige prisar. New Zeaand satsar på å bygga ut fiskerinæringa og reknar med å ha trang for minst 70 store tråarar ti, dersom andet innfører 200mis økonomisk sone. Havparten be eksportert ti kontinentet, og den andre havparten gikk ti me og oje. Den sovjetiske tråaren «Beomorye" som vart tatt for tjuvfiske av eit irsk marinefartøy i førstninga av oktober, er nå i fiske att. Men først måtte russarane betaa f for å hindra inndraging av fangst og fiskeutstyr, meder «Fishing News». Kaptein Shinkaruk fekk f 100 i bot for uoveg fiske. Det er det meste han kan få etter irsk ov. Det tok ni dagar før distriktsdomstoen i Cork kom fram ti dommen i saka. Men for russarane var det sikkert verd tida. Tenestemenn frå det irske fiskeridepartementet hadde verdsett fangst og utstyr om bord i «Beomorye" ti f Men domstoen endra denne summen ti f , som atså vart det russarane måtte betaa for å få gå frå Cork med fangst og utstyr om bord i bot og inndraging for russisk tråer Birds Eye som er Storbritannias største produsent av frosne matvarer, kjøper nå skipsaster med rundfrosen torsk frå Sovjetsamvedet. Den tørsta asta på rundt 250 tonn vart evert i Grimsby i midten av førre månaden. Firmaet kjøper rundfrosen russisk torsk fordi tiførsene frå britiske fiskefartøy har vare for små i det siste. Dessutan har prisane på torsk i britiske fis<ehamner stige sterkt i haust. «Fishing News >> hevdar at prisen på torsk har gått opp med meir enn 50 prosent sidan sist vinter. Birds Eye tar sikte på å bygga opp ager av rundfrosen russisk torsk, sik at dei har råstoff og kan hada fis<eforedingsverksemdene sine i gang i vinter. Ved sida av den importerte frosne torsken, kj øper firmaet frameis store mengder ferskfisk på dei britiske fiskeauksjonanz. maing 2 51 O tonn ti ein verdi av 1,6 miionar danske kroner. Færøyane eksporterte fisk og fiske << Svensk Fiskhande» oppyser at det svenske fiskegrossistfirmaet Joint Trawer Ltd Sweden AB i Hesingborg har inngått avtae med det sovjetiske fiskeridepartementet om å skipa eit nytt seskap på 5050 basis. Det nye svensksovjetiske firmaet ska starta opp om eit havt års tid med kontor i Moskva og Hesingborg. Det bir rundt tretti tisette på kvart av kontora, bir det medt. Det er ikkje avgjort kven som ska eia det nye seskapet. Joint Trawer Ltd er eit nytt firma. Det vart skipa i Storbritannia for fire år sidan av ein svenske som frameis har eiinga i firmaet. Det bir oppyst i << Svensk Fiskhande» at firmaet er Sovjets største handespartnar i fisk og fiskeprodukt i Europa. Firmaet har kontor i Hesingborg, London, Aberdeen, Oso og Lisboa. fjor hadde seskapet ein omsetnad på over 250 miionar svenske kroner. Eigaren av firmaet, den 32 år game Nis Wargården, oppyser at dei har ein SvenskSovjetisk handesseskap vende dei ryggen ti dei svenske krava ti fiskekvotar for svenske fiskarar, skriv << Svensk Fiskhande». Badet egg ti at dersom austbokkanda pressar igjennom krava sine, vi det føra ti at Sverige berre får utnytta ein brøkde av ressursane, ressursar som svenske fiskarar har hevd på. På konferansen i Warszawa kravde Sverige kvotar på minimum tonn sid og tonn torsk for året, og fekk tibad om maksimum tonn sid og tonn torsk. Dette er angt under det Sverige kan godta, skriv badet, og oppyser at så små kvotar vie føra ti at vestkystfiskarane ikkje kunne få fiska i Østersjøen i det heie.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen 1 fjorder på Vestandet 1961-1962 av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVI ORSKNINGSINSTITUTT De merkemetoder som be uteksperimentert for brising i 1958 og 1959 (Gundersen 1959, 1960) er kommet ti

Detaljer

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse o Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier 9- Nr. Norske fiskefarkosfers ader og størrese Ta beier utarbeidet på grunnag av ufortegnese over merkepiktige norske fiskefarkoster for 90 og 9 Av GERHARD MEIDELL

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. OKTOBER 973 It Fiskerioversikt for uken som 7 oktober 973.. OKTOBER 973-59. ÅRGANG 4 A V N N H O D E T D E TT E N rt. : Side Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter,

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1968 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

Detaljer

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 10-17. mai 1979 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 INNHOLD- CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133 PRISTARIFF FOR

Detaljer

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l 00 ARSMELDIING. FISKERIRETTLEDEREN FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. 1993 ~~?~. ~~ ~ '... :;:;;;:':~:x:::.;~!~~ ''.i;;.: : :)::. :;t':;\:.~ ;:.!,;:;.:: ::\: ~;:~;!:?.~n:ir: }~~i.i~;;~!::r:~t ~~:.:::

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø. Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o

Detaljer

ffiiskets (i ang NYTT <<FISKETS GANG>> Ansvarlig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef

ffiiskets (i ang NYTT <<FISKETS GANG>> Ansvarlig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef NR. 32-5. AUG.1976 62. ARGANG Utgis hver 14. dag Fiskets Gangs adresse: Fiskeri di rektoratet Postboks 185, 5001 Bergen Tet.: (05) 23 03 00 Trykk: A.s John Grieg NYTT 511 Omfattande fiske

Detaljer

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL

Detaljer

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske?

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske? Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 8 8. OKT. 1976 6. ARGANG Utgis hver 14. dag 694 Nye fiskefartøyer «Øyannes». 694 Smånytt. 695 Fiskerinytt fra utandet. 700 Medinger fra Fiskeridirektøren. 700 Lover og Forskrifter.

Detaljer

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN , UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiiskets Gøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 16. 11. AUGUST 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 454 Teknoogisk utviking i fiskeindustrien. 460 Funn

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område Veiedning for montasje av måerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område RETNINGSINJER FOR MÅERINSTAASJON 1. GENERET 1.1 Formå Retningsinjer er aget for at instaatører og montører sa unne bygge anegg

Detaljer

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

;3i?;; f:ii gee"" W {WA} 32/ 3/bag""s1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport

;3i?;; f:ii gee W {WA} 32/ 3/bags1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEIEÅENTfM_, _ i Å Statens havarikommisj on for transport 2001Liestrøm V 3/bag""s1;$? W V* fiosfief/cteuiafeew...ff< Deres ref Vår ref Dato 200804241/T HP 06.01.2011

Detaljer

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS FORSKNINGSVIRKSOMHET Havforskningsingstituttet utforsker økosystemet i havområdet fra Nordsjøen ti Nordishavet (se kartet).

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 26 29. DESEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 752 Norges fiskerier 1977. 753 Ny rekord i førstehåndsomsetningen. 756 Fiskerimessen

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY 24 FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY INNHOLDSFORTEGNELSE side. KORT OM VESTVAGØY 2 2. SAMMENDRAG 3 3. SYSSELSETTING 4 3.1. Fiskermanntaet 4 3.2. Syssesetting i foredingseddet 5 3. 3. Syssesetting i oppdrettsnæringen

Detaljer

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014 Oppgaver MAT500 Fredrik Meyer 0. september 04 Oppgave. Bruk forrige oppgave ti å vise at hvis m er orienteringsreverserende, så er m en transasjon. (merk: forrige oppgave sa at ae isometrier er på formen

Detaljer

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016 Brukerundersøkese for Aktivitetsskoen 2015/ 2016 Fakta om undersøkesen - Undersøkesen be hodt høsten 2015 på bestiing fra (UDE) - Samtige kommunae barneskoer med AKS er med i undersøkesen (99 stk.) - 56%

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN (jøng NR. 13 30. JUNI 1977 Side: INNHOLD: 355 Lossing av industrifisk. (Unoading methods of fish for the mea and oi factories). 369 Lover og forskrifter. 371 Nye fiskefartøyer.

Detaljer

l f UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

l f UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN f UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 4 24. FEBR. 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 103 Økning i fiskemengde krever intensivert forskning på fangst og fartøysektoren.

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiishets (jøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22 3. NOVEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 614 Havforskningsinstituttet og Nordnesareaet. 615

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea i ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 25/26 21. DESEMBER 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 Finans Norge og Forbrukerombudet har utarbeidet dette heftet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken,

Detaljer

ffiiskets ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren Kapasitetsbehovet i fiskeforedlingsindustrien INNHOLD: (Jøng Side:

ffiiskets ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren Kapasitetsbehovet i fiskeforedlingsindustrien INNHOLD: (Jøng Side: ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 14 13. JULI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag 403 Portuga et and med mange fiskere og mangefue ressurser. 409 Escoa Profissiona de Pesca Portugas fiskarfagskoe. 412

Detaljer

Skannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030

Skannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030 Skannede høringsuttaeser ti boigbyggeprogram for Uensaker 2016-2030 Nr. Avsender Dato Offentige myndigheter 1 Jernbaneverket 4.1.16 2 Statens vegvesen region øst 1.2.16 3 Fykesmannen i Oso og Akershus

Detaljer

Tillysing. ... - -4:'- - - -"[ e (vi. til eigedomen vert kart- og oppmælingslorretning måte helde. den. i 19 i I kl. over Gr. nr... Br. nr...

Tillysing. ... - -4:'- - - -[ e (vi. til eigedomen vert kart- og oppmælingslorretning måte helde. den. i 19 i I kl. over Gr. nr... Br. nr... Tiysing Etter krav rå som har grunnboksheime - -4:'- - - -[ e (vi ti eigedomen vert kart- og oppmæingsorretning måte hede den i 19 i k Gr nr Br nr med skyd mark i Kvinnherad herad Ti å niøta på staden

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtedato: Forfa: Varamedemmer: Andre: 22.09.2014 Tid: 18:30-21:15 Arne Sohaug (H), Inge Herman Rydand (KrF), Siri Dingstad Johansen (H) Aeksander Abotnes, Anne Karine Grarnen

Detaljer

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren.

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 11-1. JUNI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag Ryfyke ti Nord-Norge. 6 Lover og forskrifter. 7 Medinger fra Fiskeridirektøren. Forsidefoto: Susan Meri Stavøstrand. Motivet

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY AVGANG ANKOMST: OMRADE FORMAL PERSONELL: "ELDJARN 11 Bergen, 29. jui 1986. Tromsø, 19. august. Jan Mayen, Poarfronten. Kartegging av

Detaljer

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen OPQ Profi OPQ Utfyende rapport for edesen Navn Sampe Candidate Dato 25. september 2013 www.ceb.sh.com INNLEDNING Denne rapporten er beregnet på injeedere og ansatte i personaavdeingen. Den innehoder informasjon

Detaljer

NR. 6/1989. LBFJFISOHHETCWNQERS0KEtSER HELARCOREVNE FICKEFARTOYER I. BUPSJETTN MhcUA FOR FISKENÆRISJGEN STORRELSEN 8,Q - 72,9 H S.L.

NR. 6/1989. LBFJFISOHHETCWNQERS0KEtSER HELARCOREVNE FICKEFARTOYER I. BUPSJETTN MhcUA FOR FISKENÆRISJGEN STORRELSEN 8,Q - 72,9 H S.L. NR. 6/1989 BUPSJETTN MhcUA FOR FSKENÆRSJGEN LBFJFSOHHETCWNQERS0KEtSER HELARCOREVNE FCKEFARTOYER STORRELSEN 8,Q - 72,9 H S.L. 1988 NR. 6/1989 BUDSJETTNEMNOA FOR FSKENÆRNGEN L0NNSOMffETSUNDERSOKELSER HELÅRSDREVNE

Detaljer

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983 Rapport om 0-skjeprosjekt på Domøy - 1983 - utprøving og kartegging av forekomstene - vurdering av høstemetoder og utstyr - mottak og foreding - markedstest. Domøy Titaksag Forord Fra 0-skjeprosjektet

Detaljer

Obligasjonsavtale. Trondheim kommune NOOO1O,660988. Utstederen har forpliktet seg til å emittere Obligasj onene på de vilkår som følger av Avtalen.

Obligasjonsavtale. Trondheim kommune NOOO1O,660988. Utstederen har forpliktet seg til å emittere Obligasj onene på de vilkår som følger av Avtalen. Norsk -riitsmaon Obigasjonsavtae nngått: 26_. september 2012 meom Utstederen: Trondheim kommune medorg.nr: 942 110464 og TiUitsrrtanne'u: Norsk Tiitsmann med org nr; 963342624 på vegne av Obigasjonseierne

Detaljer

Melding om fisket uke 45-46/2011

Melding om fisket uke 45-46/2011 Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.

Detaljer

Oppgave 1: Blanda drops

Oppgave 1: Blanda drops Fysikkprøve-0402-f.nb Oppgave : Banda drops a) En avgrenset mengde oksygen-gass HO 2 L ar temperaturen T = 300 K, trykket p = 0 kpa og voum V =0,00 m 3. Beregn massen ti den avgrensede gassen. Vi bruker

Detaljer

i farvannene ved Bergen i årene

i farvannene ved Bergen i årene Undersøkeser av krabbe (Cancer pagurus L.) i farvannene ved Bergen i årene 1959-60 Av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT Fisket etter krabbe drives hovedsakeig i tidsrommet

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. l. Kort om tjenestedistriktet. 2. Sammendrag

INNHOLDSFORTEGNELSE. l. Kort om tjenestedistriktet. 2. Sammendrag INNHOLDSFORTEGNELSE. Kort om tjenestedistriktet 2. Sammendrag 3. Syssesetting 3.1. Fiskermanntaet 3..a. Fiskermanntaet i Brønnøy 3..b. Fiskermanntaet i Sørnna 3..c. Fiskermanntaet i Vevestad 3..d. Fiskermanntaet

Detaljer

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk - FISKE I!REKTORATETS JEMIS -TE NIS E FORSKNINGSINSTITUTT Kosters fieteringsmaskin. Rapport fra besøk 27.7.1959 ved Einar Soa. A-ugust 1959; R~nr; 56/59. A. h. 44. BERGEN Konkusjon. Der er ikke tvi om

Detaljer

Side: INNHOLD: 166 Om kvikksølvforekomster i fisk.

Side: INNHOLD: 166 Om kvikksølvforekomster i fisk. Utgitt av Fiskeridirektøren Nr. 6-30. MARS 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag 167 Loddefisket på Grand Bank ved Newfoundand. 169 Gytebestanden av norsk-arktisk sei er havert på fire år. 170 Kontroen må

Detaljer

.. -- Arlieideravisene er uten sammenligning dem pressegruppe i Norge som har fått sine trykkerier mest odelagt._ Av 16 delvis

.. -- Arlieideravisene er uten sammenligning dem pressegruppe i Norge som har fått sine trykkerier mest odelagt._ Av 16 delvis , frykkeristuasjond I ARBEIDERPRESSEN I... tiinc ti apresseko t.en Så angt det har v=ert muig på grunnag av de oppysninger som foreigger har jeg i tid.igere innstiinger ti ttpressekomiteentt gjort rede

Detaljer

Melding om fisket uke 13/2014

Melding om fisket uke 13/2014 Melding om fisket uke 13/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 28.03.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN!

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! 15. A U GUST 1 9 6 8 33 Kystens Forretningsbank TROMSØ TRONDHEIM BERGENSVOLVÆRHONNINGSVÅG BÅTSFJORD VARDØ MEHAMN Kontakt oss for nærmere oppysninger Nå kan vi tiby skattefri banksparing

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wielgården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00

Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wielgården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00 Haden kommune Møteinnkaing Utvag: Vit- og innandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wiegården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00 Eventuet forfa må medes snarest på tf. 69 17 45 00 eer ti ps@haden.kommune.no.

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 FNO og Forbrukerombudet har utarbeidet dette notatet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken, uavhengig

Detaljer

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske.

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske. 1 5.1 GEERELL MAGETSME - MAGETFELT Det skies meom to typer magnetisme: Permanentmagneter - av stå med konstant magnetisme. Eektromagneter- består av en spoe som må tikopes en spenning for å bi magnetiske.

Detaljer

9!ishets. (Jøng. MILJØPROBLEMER OG BEHOV FOR STANDARDHEVING l FISKEINDUSTRIEN NR. 5-10. MARS 1977 63. ARGANG

9!ishets. (Jøng. MILJØPROBLEMER OG BEHOV FOR STANDARDHEVING l FISKEINDUSTRIEN NR. 5-10. MARS 1977 63. ARGANG 1977 Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 5-10. MARS 1977 6. ARGANG Utgis hver 14. dag 11 Industrie tining av frossen fisk. 14 Vitamininstituttet presenterer fere resutater fra ernæringsundersøkeser. 16 Fisk

Detaljer

Melding om fisket uke 24-25/2011

Melding om fisket uke 24-25/2011 Melding om fisket uke 24-25/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. juni 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed www.wonderandbeds.com Wonderand 332 DK SE FI NL DE GB Reguerbar seng Reguerbar seng Regerbar säng Säätösänky Verstebaar bed Das justierbare Bett Adjustabe bed Lykke ti med vaget av ditt nye Wonderandprodukt.

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 9. november 1

Fiskerioversikt for uken som endte 9. november 1 Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 4. november 957 Nr. 46 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo Nye kurs starter nå! 2 2016 UTGAVE 12 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Ring for å sikre deg pass! Har fått hjep av Morten både ti å gå ned 16 og 26 kio Jeg må bare berømme innehaveren av Kristiansand

Detaljer

Resultatbaserte. lønnssystemer. i bilbransjen

Resultatbaserte. lønnssystemer. i bilbransjen Resutatbaserte ønnssystemer i bibransjen Rapport fra N.B.F.s servicekontor mai 2001 Innhodsfortegnese Kap. 1 Kap. 2 Kap. 3 Kap. 4 Kap. 5 Forord Innedning Kort om ønn som strategisk virkemidde Lønn ederoppgave

Detaljer

/ Vask av eiendommer i Landbruksregisteret mot matrikkelen

/ Vask av eiendommer i Landbruksregisteret mot matrikkelen I Fykesmannen i Sør-Trøndeag Postboks 4710 Suppen, 7468 Trondheim Sentrabord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahs g. 10 Saksbehander Trine Gevingås Landbruk og bygdeutviking Innvagsteefon Vår dato Vår

Detaljer

Fiskeri oversikt for uken som endte 7. januar 1961

Fiskeri oversikt for uken som endte 7. januar 1961 U/gitt av fiskeridirekføren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

Vitamin A. i innvoller av torsk og sei. l 9 5 7 FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER

Vitamin A. i innvoller av torsk og sei. l 9 5 7 FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER Serie Teknoogiske undersøkeser ( Reports on Technoogica Research concerning Norwegian Fish Industry) Vo. I. No. 1. Pubished by the Director of Fisheries Vitamin A i innvoer

Detaljer

~~ r;;jorafløv. r~ p~~~~- 5 dl; fil~, - ". MØTEPROTOKOLL. Eldrerådet. Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfall: Varamedlemmer: Andre: {d'd tl1 cn'"'

~~ r;;jorafløv. r~ p~~~~- 5 dl; fil~, - . MØTEPROTOKOLL. Eldrerådet. Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfall: Varamedlemmer: Andre: {d'd tl1 cn'' MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfa: Varamedemmer: Andre: {d'd t1 cn'"' Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 13/13 13/261 GODKJENNING A V PROTOKOLL 13/14 13/254 IDRETTSHALL/FLERBRUKSHALL-

Detaljer

Søknad om bygging av landbruksveg

Søknad om bygging av landbruksveg versjon 1 1-09 012015 Landbruksdirektoratet L i Eanandoaodirektoráhtta I, 'å.:i~ it' 'i.,,. Søknad om bygging av andbruksveg Søknad sendast kommunen Journanummer Ar 2015 Fyke Hordaand Kommune Kvinnherad

Detaljer

ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING

ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING 1. INNLEDNING Bemanningen varierer mye både mellom fartøygrupper og etter fartøystørrelse. For å kunne sammenligne arbeidsgodtgjørelse og lottutbetaling mellom forskjellige

Detaljer

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet NOTAT Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet 1 Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Innledning For

Detaljer

SKREI UNDERSØKELSENE OG SKREIFISKET l 1959

SKREI UNDERSØKELSENE OG SKREIFISKET l 1959 SKREI UNDERSØKELSENE OG SKREIFISKET 959 POPULÆRE RAPPORTER OG MELDINGER FRA FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT BERGEN NR. - DESEMBER 959 SKREI UNDERSØKELSENE OG SKREIFISKET I 959 AV GUNNAR SÆTERSDAL

Detaljer

ffiishets (iøng Nordsjøen gir oss muligheter NR. 9-4. MAl 1978 64. ARGANG Utgitt av Fiskeridirektøren Utgis hver 14. dag Forsidefoto: Kari Kvalheim.

ffiishets (iøng Nordsjøen gir oss muligheter NR. 9-4. MAl 1978 64. ARGANG Utgitt av Fiskeridirektøren Utgis hver 14. dag Forsidefoto: Kari Kvalheim. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 9-4. MA 1978 64. ARGANG 254 Godt samarbeid er avgjerande for veukka partråing. 254 Kan det norske botnfisket i Nordsjøen dobast innan 1985? 256 Fisket etter nordsjømakre

Detaljer

16x H~~~ s=~ - ~?( fts- 2Ø9. N v-: {ps--l 'l 16- f8i. - fk&e 9-~. (ptj X. ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f. ~r Ttrt~ ' (?~ x \ \ ..' 50 - (;; tf - \ {~.

16x H~~~ s=~ - ~?( fts- 2Ø9. N v-: {ps--l 'l 16- f8i. - fk&e 9-~. (ptj X. ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f. ~r Ttrt~ ' (?~ x \ \ ..' 50 - (;; tf - \ {~. - \ {~. j, H~~~ Ko ~r Ttrt~ ' N v-: \ \ 16x..' 50 - (;; tf $O 70 x X i j i {ps-- ' 16- f8i s=~ - ~?( fts- 2Ø9 ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f (?~ x - fk&e 9-~. (ptj X DIREKTIV TIL DS Ved denne sendinga føger en

Detaljer

Fiskesort Mengde I ' 1 l 'Fiskemel. tonn tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei!12079 3 705 5 536 2 838 - - Loddetorsk Annen torsk

Fiskesort Mengde I ' 1 l 'Fiskemel. tonn tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei!12079 3 705 5 536 2 838 - - Loddetorsk Annen torsk GANG Utgitt av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag. desember 960 Nr. 48 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudet Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder Deres ref-i Saksbehander: Ei Marie Gotteberg Direkte teefon: 37017491 js/bzl Vår ref; 15/2144-3 Dato: 10.02.2015 Årsmeding 2014 fra Pasient-

Detaljer

asplan viak Brutorget Hønefoss AS Kryssing av Arnemannsveien

asplan viak Brutorget Hønefoss AS Kryssing av Arnemannsveien aspan viak Foto: Ove Mork, SG Arkitektur Brutorget Hønefoss AS Kryssing av Arnemannsveien Utgave: 5 Dato: 2014-05-21 Skrevet av: Margit Opsah, Hans Oa Fritzen, Kristin Stand Amundsen og Lise Carsen www.asponviak.no

Detaljer

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet Rapport Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet INNHOLD 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for analysen 1.2. Omlastingsregler 1.3. Hva er undersøkt 1.4. Kvoter 2. Analysen 2.1. Rammer

Detaljer

FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

FISKERI DIREKTØREN, BERGEN FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 14 14. JULI 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 391 Komuefiske i fjordane kan bi eit godt aternativ 392 Brising har vi i ae fa nok av 394 Uvan

Detaljer

3.9 Symmetri GEOMETRI

3.9 Symmetri GEOMETRI rektange der den ene siden er ik radius og den andre siden ik have omkretsen av sirkeen. Areaet kan da finnes ved å mutipisere sidekantene, noe som gir: A = r πr = πr 2. Oppgave 3.41 a) Konstruer en trekant

Detaljer

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER C:\ProBygg AS\0076.6010.doc TOPPEN BORETTSLAG BALKONGER Forprosjekt UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER DESEMBER 2011 Oso, 01.12.2011 / IH Side 2 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 GENERELT OM BALKONGER I TOPPEN

Detaljer

Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra Fiskets Gang tillatt. Fisk ts Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 41. årg. Bergen, Torsdag 9. juni 1955 Nr. 23 Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 974 52 26. DESEMBER 974.60. ÅRGANG 52 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: vansker i vegen for fiskere, tivirkere og omsetningsedd. Jeg er imponert over den

Detaljer

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats H E H E L T I D I H S Y R K K E H U U S E N E L G A R B E F I A D G S L T V I I G D K L E Sammen for fere hetidsstiinger - en offensiv innsats Innhod: E L T I D I S Y K E H U S E N E H 4-5 E K S E M P

Detaljer

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 1 A Ressursbruk og effektivisering i kommunesektoren NHO 24. okt 1996 I Samf.sjef Arid Bøhn

Detaljer

B4 TEMPERATURER, KRYP OG SVINN

B4 TEMPERATURER, KRYP OG SVINN 4.4 BEREGNING AV HORISONTAKREFTER I BJEKER OG DEKKER FRA TEMPERATUR, KRYP OG SVINN Summen av bevegeser fra temperaturendringer, kryp og svinn kaes kort for voumendringer. I dette kapitteet beregnes horisontae

Detaljer

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo DRAMMEN SENTER GRATIS AVIS Treningssenter for vektreduksjon! 32 69 90 09 www.drammen.easyife.no 2 2016 UTGAVE 46 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Eisabeth fra Lier gikk ned 6 kio Og karte å egge om

Detaljer

- l - INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 : Røst kommune l Sammendrag. Side 3 : Kvantum og verdi l Kart over fiskebruk. Side 4 : Kart over Røst.

- l - INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 : Røst kommune l Sammendrag. Side 3 : Kvantum og verdi l Kart over fiskebruk. Side 4 : Kart over Røst. - - INNHOLDSFORTEGNELSE Side : Innhdsfrtegnese. Side 2 : Røst kmmune Sammendrag. Side 3 : Kvantum g verdi Kart ver fiskebruk Side 4 : Kart ver Røst. Side 5 : Syssesetting (manntaet). Side 6 : Syssesetting

Detaljer

RAPPORTER nr. 1-2 1995

RAPPORTER nr. 1-2 1995 OR:R~~.;I:NGEN MED FISKEFORSØK OG VEILEDNINGSTJENESTE RAPPORTER nr. 1-2 1995 FISKERIDIREKTORATET BERGEN Oktober 1995 INNHOLD. Sekjøtt fra Ishavet fangstsesongen 1995 med detakese av M/S "Harmoni", M/S

Detaljer

1958-1959. FISKERI- UN DERVISN l NG EN. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1959- Nr. 8. FISKE RI Dl REK TØ REN

1958-1959. FISKERI- UN DERVISN l NG EN. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1959- Nr. 8. FISKE RI Dl REK TØ REN Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1959- Nr. 8 FISKERI- UN DERVISN NG EN 1958-1959 Utgitt av FISKE RI D REK TØ REN A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen 1959 / Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22-2. NOVEMBER 1978. 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133. Offentlig informasjon

INNHOLD- CONTENTS. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22-2. NOVEMBER 1978. 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133. Offentlig informasjon Utgitt av Fiskeridirektøren NR. -. NOVEMBER 1978 Redaktør: kontorsjef Redaksjon: kassakontor. Tekstsider: 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 1/1 kr. 800 1/ kr. 400 1/3 kr. 300 1/4 kr. 5 1/6kr.

Detaljer

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig:

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig: Foredreskjema Skjemaet ska eses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke bå eer sort kuepenn og skrive tydeig: I de små avkrysningsboksene setter du et kryss inni boksen for det svaret som du mener passer

Detaljer

FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

FISKERI DIREKTØREN, BERGEN FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiishets på føgende: (i ang Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 7/8 21. APRIL 1977 fiskerinæringen. Side: INNHOLD: 197 «Lofotgeneraen. 217 Norsk fiskerinæring har fått sin angtidspan.

Detaljer

M/S NYBAKK SI HISTORIE

M/S NYBAKK SI HISTORIE M/S NYBAKK SI HISTORIE M/S Nybakk vart bygd på Vaagland Båtbyggeri, rett nord for Kristiansund N, i 1961. Nybygget vart tildelt kallesignalet JXPH då kjølen vart strekt. Bueland Det var brødrene Jakob,

Detaljer

Blant de mange undersøkelser Håkon Christie har gjort i norske kirker er også

Blant de mange undersøkelser Håkon Christie har gjort i norske kirker er også Trp stavkirke Må g frhd i paneggingen JØRGEN H. JENSENIUS Bant de mange undersøkeser Håkn Christie har gjrt i nrske kirker er gså en undersøkese av Trp stavkirke (Christie 1981:116-145). Ved siden av ppmåing

Detaljer

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti Vag 2011 Hurda Arbeiderparti Les dette før du bestemmer deg: Hurda Arbeiderparti har som overordnet føring at ae har ikt menneskeverd. Ae har ik rett ti utdanning, arbeid, boig og sosia trygghet. Derfor

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Ståle Skarsgård Eggestøl (Nes Høyre), Gerd Eli Berge (Nes Senterparti), Alf Majormoen (Nes Bygdeliste), Wenche Marie Sæbø Ulsaker (Nes

Ståle Skarsgård Eggestøl (Nes Høyre), Gerd Eli Berge (Nes Senterparti), Alf Majormoen (Nes Bygdeliste), Wenche Marie Sæbø Ulsaker (Nes MØTEPROTOKO LL f suja of» rec; Teknisk utvag Dato: Sted: Arkivsak: 08.09.2015 k. 9:00-12:30 Nes kommunehus 12/00152 L' _, «fi/ã a: Møtende medemmer: Ståe Skarsgård Eggestø (Nes Høyre), Gerd Ei Berge (Nes

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT. Tromsø 5. januar Hammerfest 3. februar 1991

INTERN TOKTRAPPORT. Tromsø 5. januar Hammerfest 3. februar 1991 IT VIII-91 INTERN TOKTRAPPORT FARTØY AVGANG ANKOMST PERSONELL INSTRUMENTPERSONELL FORMÅL F/F "G.O. Sars" Tromsø 5. januar 1991 Hammerfest 3. februar 1991 V. Anthonypiai, J. Hamre, R. Korneiussen (ti 17/1),

Detaljer