INNHOLD- CONTENTS Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea"

Transkript

1

2 i ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 25/ DESEMBER ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE PRISTARIFF FOR ANNONSER: Tekstsider: 1/1 kr /2 kr /3 kr. 300 Omsagets 4. side 1/4 kr /6kr.150 1/8kr.125 (1/3 s.) kr Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr pr. år. Denne pris gjeder også for Danmark, Finand, Isand og Sverige. Øvrige utand kr pr. år. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto , på konto nr Norges Bank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassa kontor. Trykk: A.s John Grieg Fiskets Gangs adresse: Fiskeri di rektoratet Postboks 185, 5001 Bergen Tef.: (05) Redaksjon: SIGBJØRN LOMELDE BERIT MARCUSSEN KNUT ANDREAS SKOGSTAD Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef ffiishets (iøng Forsidefoto: S. Lomede Mengde og verdiutbytte av det norske fisket jan.desember 1977 Quantity and vaue of the Norw. Fisheries JanuaryDecember 1977 Mengde og verdiutbytte av det norske fisket jan.sept 1978 Quantity and vaue of the Norw. Fisheries Jan.Sept Kjøp og sag av fiskefartøyer over 100 brt. i juinovember 1978 Buying and seiing of fishing vesses over 100 gr.t. JuyNovember Seinotfiske på Vestandet øydeegg ikkje seistammen West Coast purse seine fishing for saithe does not destray the stock Portuga enda en tradisjonsrik fiskerinasjon i ressurskrise Portuga another traditione fishery nation in resourcecrisis Søkeys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea Norges fiskerier 1978 Norwegian fisheries in 1978 Et tibakebikk på 1978 A retrospect on

3 «A fordee de ressurser som står ti disposisjon, vi bii en av hovedoppgavene i 1978», sik uttrykte daværende fiskeridirektør det i sin eder på denne p'ass i Fiskets Gang ved årsskiftet Erfaringene fra året 1978 viser ti fue å stemme overens med Vartdas fremtidsvyer for et års tid siden. vises en sterk vije ti å finne nye fiskefet eer andre utnyttbare bestander som kan kompensere sviktende fangster av «konvensjonee>> fiskesag. denne forbindese er det to forhod som trer særig sterkt inn i bidet, nemig de nye Det er bare det at vanskene med å gjennomføre disse oppgavene kanskje har vært større enn vi kunne forutse den gangen. Såedes førte uoverensstemmesene innenfor EF's egne rekker når det gjeder feesskapets fiskeripoitikk ti at et endeig vedtak vedrørende rammeavtaen NorgeEF fremdees henger i uften. Vi fikk riktignok i februar avtae om totakvoter i de norske soner og i EFsonene med tonn kontra tonn (herti komue på begge kvoter), eer tonn i FF's favør, dog med det må at det skue gjennomføres baanse i det gjensidige fiske innen utgangen av dette fremtidsmå er imidertid innebygget en probemstiing om hvike måereger som ska brukes for å kunne fastså en ikevektssituasjon. Eers var det å forenge tidigere kvoteavtaer utvegen som i stor grad kjennetegnet resutatene av drøftingene. Storfiske av sid, brising og makre i Nordsjøen er det ange utsikter med å få oppeve på ny, om i det hee tatt. Våre havforskere har enge forta't oss om avtagende bestander. Dessuten neste år 1979 bir totakvoten av odde mindre enn i 1978, og den norskarktiske torskebestand har vist seg å være angt mindre enn antatt tidigere. Ved utgangen av fjoråret var der såedes en viss optimisme ti stede. Da het det seg at skreiforekomstene var økende. Heer ikke gir mengdene av atantoskandisk sid grunn ti noen optimisme om et snarig tifredssti'ende fiske. Men oppmuntrende er det at det bant næringens utøvere F. G. nr. 25/ desember oppmuntrende muigheter for oddefiske ved Jan Mayen, og det grunneggende arbeid som pågår for å bygge opp et konsumfiske i Nordsjøen. På det internasjonae pan har vi fere saker som ikke er avkaret: Den nevnte rammeavtae med EF, «gråsone» kompekset i Barentshavet og en avkaring med Sovjetunionen om fiskevernsonen ved Svabard, internasjona enighet om «havets fokerett» og som utenriksminister Frydenund har uttrykt det i badet Nordisk kontakt nr. 15/78 behov for avtaeøsninger vi imidertid også oppstå for avgrensning mot isands myndighetsområde og mot farvannene ved Grønand, særig dersom det bir aktuet å etabere en økonomisk sone ved Jan Mayen. At dette har betydning for oppretthodese og fremme av våre fiskebestander. Men det er også av viktighet at vi ikke forårsaker så store skadeige mijøendringer at dette reduserer størresene av de forskjeige fiskebestander. Svikt i fisket og høyere priser på utgiftssiden gjorde at året 1978 ikke be et ett år økonomisk sett for store deer av kystbefokningen. Et ite 'yspunkt var det det dog at forhodene på eksportmarkeder viste tegn ti bedring. Utvisomt har vi et spennende år foran oss. Vi håper på at det vi så ut i en bedring av økonomiske og sosiae forhod bant fiskerne og fiskerinæringens fok eers. Vi ser også frem ti en riktig fordeing av fiskebestandene meom andene og en hensiktsmessig reguering av fisket. Fiskets Gangs redaksjon takker eserne for interesse og forståese i året som gikk, og håper på at 1979 vi bi et godt år for hee næringen. H. A.

4 ger som vie ha tifredsstiet ae interesser. Oppysningene er for det meste gitt i kortfattet <<teegramsti>>. itikk. ET TILBAKEBLIKK PÅ 1978 særig makrekvotene som be diskutert. EF's ministerråd tok i sitt møte 27. september opp spørsmået om rammeavtaen med Norge. Men forhandingene i rådet kjørte seg fast. På høstparten hadde Norge 4 Eers Forhodene i ICNAF området be diskutert av kommisjonen på møtet som be hodt i Bonn i dagene 30. mai6. juni, med 125 representanter fra de 17 medemsand. Møtet diskuterte titak for å bevare ressursene i området, kvotespørsmå og hvoredes regueringstitak skue settes ut i ivet. ICNAF's fremtid var en viktig post på sakisten tibake å ønske. Dette skydtes vesentig at fiskeforekomster, foruten å vise tegn på å være overbeskattet, ikke har noen entydig nasjona soner, men beveger seg soner imeom etter visse mønstre. Dette tibakebikket på 1978 er ikke ment å gi fustendige oppysninger. Dette vie heer ikke være muig i en reativ kort oversikt som denne. Heer Ikke har det vært muig å gi oppysnin tinger om gjensidige fiskerettigheter, og hvor hensynet ti en fornuftig bruk av fiskeressursene spite en fremtredende roe. Det første møtet be hodt i Bergen i dagene 7.9. februar, og det neste i Brusse s.m. Resutatet be en kvoteavtae med samet tihørighet ti bestemte økonomiske Ved inngangen ti året 1978 var etaberingene av 200 mis soner et faktum i ae de havområder hvor Norge driver sitt ordinære fiske. Enighet om reger, kvoter etc. for det gjensidige fiske andene imeom i sonene var det derimot meget tonn fisk + fritt fiske av komue, brugde og håbrann. EF's fiske i Mange internasjonae drøftinger Norge og EF. Vi hadde diverse fiskerikonsutasjoner med representanter for EF. Gjennom året 1978 hadde Norge derfor mange internasjonae drøf norsk kvote i EFsonen på F. G. nr. 25/ desember 1978 der var et voksende håp om å få undertegnet en rammeavtae med EF. En sik undertegning hadde imidertid som forutsetning at EF fikk avkaret sin interne fiskeripo norsk sone be satt ti tonn + fritt komuefiske. Det må man satte seg var å oppnå baanse i det gjensidige fiske ved utgangen av Det undertegnede dokument var en midertidig avtae, og Når det gjadt forhodene for fisket i Barentshavet be avtae om resutatøse møter med EF om fisket i hverandres soner i Det siste møte i 1978 ska hodes i Brusse 19. desember. Det som spesiet gjør forhandingene vanskeige er spørsmået om Norges NorgeSovjetunionen med henhodsvis 60 prosent og 40 prosent. Torskekvoten be totat satt ti torskekvote nord for 62 n.br. hvor torske og oddebestandens i Barentshavet be drøftet. Loddekvoten på 1,8 mi. tonn be fordet rekekvote ved Grønand og EF's totakvoten. Den 21. november møttes man så i Moskva for 3 dagers forhandinger om forhodene midertidig fiskeriordning, «gråsoneavtaen», undertegnet i Oso kan nevnes at Norge på høstparten hadde møter med henhodsvis ØstTyskand og Poen om disse ands fiske i norsk økonomisk sone. i Barenshavet måned be det så forhandet meom Norge og Sovjetunionen om fisket i Svabardsonen. Den 30. oktober åpnet den norsksovjetiske 11. januar. Avtaen be vedtatt av Stortinget 9. mars. midten av mars NorgeSovjetunionen og fisket Det be hodt et nytt møte i Brusse 23. juni. Resutatet be en forengese av de norske fiskerettighetene i EFsonen ti utgangen av jui måned. Også 3. august be det hodt møte i Brusse. Da var det fiskerikommisjon et 5 dagers møte tonn tonn kyst/ Tredjeand fikk tonn i at av murmansktorsk på hvert and. omkring vernesonen ved Svabard. tydeig nedgang i odde og makrefangstene som angt oversteg økningen i fangstene av mindre ringnotfåten. Fangstene av øyepå og. to bis økte noe fra året før, men torskeartet fisk hadde gjennomgående dårigere år i 1978 enn i Mindre økninger i førstehåndsverdien av en de fiskesag fra 1977 ti 1978 utignet sannsynigvis ikke for økte kostnader i samme tidsrom. sies at 1978 var et dårigere år enn Ringnotfåten hadde i 1978 et dårig år. Dette skydtes en be økonomisk viktige fiskesag for og m/s Børvåg på årskontrakt. Disse to fartøyene gjennomførte i at 25 toktoppdrag i Nordsjøen, vest av Storbritannia, Norskehavet, Barentshavet og angs norskekysten. Foruten fiskeforsøk og veiedningstjeneste detok fartøyene også i overvåkingen av atantoskandisk sid, fiskemerking og innsaming av dårig år i ikke så godt økonomisk sett det er uvisst om økningen kompenserte for de økte kostnader for industritråerfåten som hadde et For fiskeforsøk og veiedningstjenetste i fisket i 1978 eiet Fiskeridirektoratet fartøyene m/s Havdrøn Fiskeforsøk og vei ed ni ngst j eneste Økonomisk sett må det kunne Også fartøyer som drev etter

5 bioogisk materiae for Havforskningsinstituttet samt i redskapsforsøk. Det be også gjennomført konsumfiskeforsøk for Nordsjøutvaget. De enkete toktoppdrag be gjennomført under edese av Fiskeridirektoratets kontor for fiskeforsøk og båter, Havforskningsinstituttet og FTFI, Fangstseksjonen. tiegg ti ovennevnte arbeid engasjerte Fiskeridirektoratet i at 34 fartøyer ti spesiee og kortere oppdrag. Av disse var noen fartøyer disponert av Havforskningsinstituttet og FTFI ti undersøkeser og forsøk av betydning for fiskeriene et vanskeig år for fiskeeksportnæringene Når det gjeder eksportforhodene for fiskevarer i 1978 har Fiskeridepartementet oppyst fø gende: 1978 var generet sett et vanskeigere år for fiskeeksportnæringene enn Tørrfisknæringen var også i 1978 sterkt hemmet av store agerbehodninger og treg avsetning ti Nigeria. Det be nå i den senere tid suttet en større kontrakt for evering av tonn tørrfisk ti Nigeria gjennom et sveitsisk firma som forestår større bytteforretninger med Nigeria. Kontrakten innebærer at det i øpet av første havår 1979 vi bi evert tonn tørrfisk. P.g.a. den ave kontraktspris vi staten yte et tiskudd i form av evering av ca tonn tørrfisk fra statens ag re. Bakgrunnen for dette er at utsiktene for reguær eksport ti Nigeria er dårige som føge av andets vautamange som medførte sterke importbegrensninger for enkete varer, b.a. tørrfisk. Når denne forretningen er gjennomført regner man med at der kan oppnås baanse i tørrfisknæringen i forhodet meom nødvendig produksjon og muig avsetning. Forretningen gir ikke grunnag for å sette i gang ny produksjon av tørrfisk i et sikt omfang som man tidigere var vant ti. Det er het nødvendig at produksjonen innti videre hodes på omtrent samme nivå som vi har hatt de to siste årene. En sik produksjon vi finne naturig avsetning. Eksporten av primafisk forøp tifredssti Iende, og eksportkvantumet viste økning sammenignet med Utsiktene for eksporten av primafisk i 1979 synes gode. Det var en viss økning i satfiskeksporten i 1978, mens eksporten av kippfisk vi bi betydeig avere enn den var i Arets eksport antas å vi'e bi ve tonn, noe som normat vie bi sett på som et meget tifredsstiende resutat kvantumsmessig sett. Sev om produksjonen av satfisk/ k ippfisk var itt avere i 1978 enn året før, førte det reduserte eksportvoum ti at agerbehodningene be noe høyere enn de var ved forrige årsskifte. Eksporten av kippfisk ti Brasi er fortsatt hemmet av importrestriksjoner, men Brasi er ikeve vårt største marked. Da a eksport t i markedene i Syd og Meom Amerika skjer mot oppgjør i U.S.doar, var den faende og for øvrig ustabie doarkurs en beastning_ for eksportørene. Etter at kippfiskeksporten sommeren 1978 var oppe i visse vanskeigheter, utviket eksporten utover høsten seg tifredsstiende. Det er grunn ti å frykte for at eksporten ti Portuga vi b i ytterigere redusert som føge av andets vanskeige vautastiing, og at utsiktene for eksport av ryggbensei ti Zaire i 1979 er dårige. For øvrig burde eksporten av satfisk og kippfisk i 1979 kunne avvikes tifredssti Iende. Etterspørseen etter frossen fiet var i hee 1978 stort sett god, og det hadde vært muig å eksportere et angt større kvantum om råstofftigangen ti fryseriene hadde vært bedre. På vårt hovedmarked USA var prisene stabie gjennom hee det siste året, og da ae sag suttes i U.S.doar førte den synkende doarkurs ti prisnedgang i norske kroner. Ti vårt annet hovedmarked, Storbritannia, gikk eksporten stort sett ti tifredsstiende priser, og dette gjeder også de feste av de øvrige markeder i VestEuropa. Det var derimot ikke muig å gjennomføre eksport ti ØstEuropa uten tiskudd. Lønnsomheten i fietindustrien var i 1978 svak, og utsiktene ti en ree bedring er ikke særig store sett på bakgrunn av ressurssituasjonen. Det er muig at det på nyåret kan bi en økning i prisene på torskebokk i USA, sik at fietprisene generet kan begynne å bevege seg oppover. Eksporten av fersk og rundfrossen fisk samt skadyr er fortsatt i fremgang, med en verdiøkning på ca. 20 prosent fra 1977 ti Ferskfiskeksporten aene økte fra ca tonn i 1977 ti tonn i Hermetikkeksporte rv, er fortsatt svak, og eksportvoumet be omtrent uendret i forhod ti Industriens økonomiske vanskeigheter er betydeige. 1978års produksjon av sideme er i det vesentige sogt. Markedet var ti fredssti Iende frem ti sommeren 1978, men etter den tid var det et markert prisfa. Markedsprisene igger nå på et avt nivå. Arets produksjon av oje er sogt, men også for oje fant det sted et betydeig prisfa. Eksportverdien av me og oje antas i 1978 å bi ca. 870 mi. kroner mot mi. kroner i 1977, atså en reduksjon med ca. 483 mi. kroner. Fremtidsutsiktene for me og oje er noe usikre. A erfaring fra tidigere år viser at svingningene i markedsprisene kan være store. Den samede verdi av fiskevareeksporten var i 1977 ca. 4,5 miarder kroner, mens eksportverdien i 1978 antas å bi ca. 200 mi. kroner avere. Dette viser at eksportverdien for andre produkter enn me og oje har økt med ca. 9 prosent. Da eksportvoumet for disse produkter er itt avere enn i 1977, vi dette bety at det har vært en gjennomsnittig prisøkning for andre produkter enn me og oje på ansagsvis 11 prosent. Viktige fangstregueringstitak i 1978 De internasjonae forhandinger om fangstkvoter etc. i de forskjeige økonomiske soner medførte en ganske omfattende reguering av norsk fiske. Lover og forskrifter for fisket be sevsagt også satt i kraft på isoert norsk grunnag, men mesteparten skydes nok de nye sammensatte forhod som be skapt ved opprettesene av de forskjeige ands 200 mis soner. Oversikten nedenfor over fangstregueringer er ikke uttømmende. Den tar F. G. nr. 25/ desember

6 bare med, og i korthet, viktigere regueringstitak. De forskjeige kunngjøringer gjennom året fra fiskeridirektøren vi kunne gi de nødvendige detajoppysninger. For den norskarktiske torsken gikk året 1978 inn med de vedtakene om regueringer som det var enighet om på møtet i Oso oktober 1977 i Den bandede norsk sovjetiske fiskerikommisjon. Her var det enighet om en anbefaing av totat tiatt fangst av norskarktisk torsk på 81 O 000 tonn med tiegg av tonn kysttorsk ti Norge og tonn murmansktorsk ti Sovjetunionen. Av totakvantumet skue tonn settes av ti tredjeand. Norsk fangst med garn, ine og håndredskap kunne fortsette etter at norsk kvote var oppfisket. henhod ti dette vedtok norske myndigheter at ae tråere som aktet å deta i fisket etter torsk nord for 62 i 1978 skue sende inn søknadsskjema for registrering av detakese innen 28. november Samet fangstmengde for tråere over 250 brt. be satt ti tonn fordet på ferskfisktråere, kombinasjonsfartøyer, satfisk og rundfrysetråere (disse over 400 brt.) samt fabrikktråere. Ferskfisktråerne skue avsette minst tonn rund vekt for fiske i tiden etter 1. august. Strengere reguering av oddefisket Aerede i desember måned 1977 gjorde fiskeridirektøren oppmerksom på at han regnet med kvotereguering for fisket etter odde i 1978, og at det derfor var nødvendig å registrere de ringnotfartøyer og tråere som vie deta i oddefisket. Etter at fisket etter odde var åpnet 12. januar med områdebegrensning var det tiatt å fiske ti sammen 11,5 mi. h, hvorav 9,5 mi. h på snurpenotfisket og 2 mi. h på tråfiske. Det be bestemt fangstkvoter på fartøystørreser etter nærmere fastsatte fordeingsreger. Denne kvotefordeingen be opphevet 24. februar, men totakvantumet på 11,5 mi. h var fortsatt gjedende. Snurpenotfiske i sovjetisk område i Barentshavet innenfor nærmere oppgitte posisjoner be tiatt i henhod i me ding fra fiskeridirektøren av 21. mars. Den 13. februar og 7. apri medte fiskeridirektøren at oddefiske nord for nærmere angitte posisjoner var forbudt. Fra 2. juni k be det forbudt å fiske odde i det nordøstige Atanterhav øst for 5 o.. Sommeroddefiske be tiatt fra 25. august for Omeridianen, med unntak av fartøyer som først hadde vært på makrefiske. Disse sistnevnte kunne starte sitt oddefiske først 15. oktober. Ae oddefartøyer måtte mede seg inn hos de respektive sagsag, og fartøykvoter be fastsatt etter visse fordeingsnøker. Norske fiskere kunne i at fiske 3,5 mi. h sommerodde. Fremdees generet forbud mot fiske av atantos kandisk sid Forbudet fra 1977 mot fiske av atantoskandisk sid nord for 62 og med adgang ti fiske for eget konsum og agnforbruk, og etter tiatese fra fiskeridirektøren, be gjort gjedende også for Konsum og agnforbrukfisket tiot fiskeridirektøren fra 12. mai. Nærmere forskrifter for fisket be fastsatt. Ved Kg. res. av 9. juni be det imidertid, etter bestemte reger og kvoteringer, tiatt å fiske h atantoskandisk sid med garn og h med not nord for 62. Landnotfisket kunne ta ti 21. august, og snurpenotfisket kunne foregå 15. september t.o.m. 18. november. Med garn kunne det fiskes i dagene 2.4. oktober. Garnkvoten fikk en fykesvis fordeing. Feitsidfiskernes Sagsag kunne fastsette senere åpnings og suttdatoer for fisket. Etter vedtak av Fiskeridepartementet kan Fiskeridirektøren gi i at 42 tiateser ti notfiske etter en nærmere bestemt fykesvis fordeing. Forbud også mot fiske av nordsjøsid Det var ikke adgang ti fiske av nordsjøsid, men unntak be også gjort for dette fiske. Såedes kunne fiskeridirektøren tiate et begrenset fiske ti konsum og agn, herunder et fiske innenfor grunninjene på strekningen Lindesnes 62 n.br. Konsum og agnfisket be tiatt innenfor 2 n.mi fra grunninjen. Derti kom et kvantum på tonn sid, inkusive bifangster, innenfor 4 n.mi. Sideforbudet eers i EF og norsk sone be forenget innti videre utover den ti da gjedende frist, 1. februar. Vest for 4 v.. og nord for 56 30' hadde Norge fått en kvote på tonn sid. Fra og med 6. jui stoppet imidertid den britiske regjering sidefisket i dette område. Også brisingfisket be strengt reguert. Riktignok bestemte fiskeridepartementet at også for 1978 kunne fiskeridirektøren uten hinder av forbudet mot brisingfisket i Skagerrak og Kattegat tiate et brisingfiske i disse områder innti tonn. Nordsjøen eers utenfor 12 n.mi av grunninjen kunne fiskeridirektøren sette forbud mot fiske. Han kunne også fastsette reguerende bestemmeser i områder utenfor Norges økonomiske sone. Likeedes kunne han fastsette turkvotereguering. EFavtaen tiot norske fiskere å ta i at tonn brising i Nordsjøen ti oppmaing. at for hee året omfattet avtaen med EF en norsk kvote på tonn brising, ti både konsum og oppmaing. Fisket be stoppet på grunn av at kvoten var oppbrukt. Mange regueringer når det gjeder makreen Det var i 1978 forbud mot fiske av makre i Skagerrak og Kattegat. Fiskeridirektøren kunne dog tiate at det be fisket tonn. Nordsjøen var det forbud mot fiske av makre ti oppmaing. Det var ikke i strid med makreforskriftene om det i sid og brisingfangster var innbandet innti 20 prosent av samet fangstkvantum pr. tur. Vest av 4 v.. var den norske makre kvoten for januar og februar ca tonn, som kunne brukes både ti oppmaing og ti konsum. Totakvoten for at makrefiske i Nordsjøen var satt ti tonn. Av dette fikk Norge tonn tredjeand i norsk sone. Kvoteavtaen med EF i områdene vest av fire grader var på tonn. EFavtaen ga Norge en kvote på tonn øst av 4 v.. ; tonn som Norge overot ti tredjeand. Ringnotkvantumet be fastsatt ti h ( tonn) rna 81 O F. G. nr. 25/ desember de tonn som Norge ga ti

7 tonn. De fartøyer som hadde fisket makre øst for 4 v.. måtte vente ti 20. september før de kunne gå over ti å fiske odde. Og de som hadde fisket minst 50 tonn makre fikk en oddekvote som bare var 50 prosent av vanig kvote. Makrefisket øst for 4 v.. og nord for 60 n.br. be tiatt fra 17. jui. Sør for 60 n.br. kunne ringnotfartøyene fiske innti tonn makre i norsk sone i tiden august. Sør for 59 måtte fartøyene imidertid fiske utenfor fisket i 1978 i sesongen 1978 be det, på samme måte som for sesongen 1977, utferdiget forskrifter og tieggsoppysninger for fangsten av diss dyr. For se og kappmyssfangsten med EF gikk ut på en norsk seikvote på tonn hvorav tonn be fordet ti tredjeand. Norsk ande be atså på tonn. For fartøyer mindre enn 11 O fots engde be snurpenotfisket etter sei bare tiatt når det be ansett forsvarig for naturgrunnaget og når søkeren hadde begrensede driftsmuigheter og når seinotfiske var en naturig driftsform for vedkommende. Det be gitt frist ti 1. mai for registrering av fartøy på 90 fot eer mer som hadde vært knyttet ti seisnurpefiske og som fortsatt skue brukes ti dette fiske. Fiskeridepartementet bestemte 27. september at sei fanget nord for 62 n.br. skue ha et minstemå på 35 cm. Fiskeridirektøren kunne dog dispensere for fangst av sei meom 32 og 35 cm i området meom 64 n.br. og 62 n.br. Den 31. oktober be det, etter at det hadde vært sterk motstand og demonstrasjoner mot 32 cmbestemmesen, gitt dispensasjon av fiskeridirektøren innti 31. desember, sik at minstemået på 32 cm be endret ti 30 cm. Seiavtaen 40 n.mi av grunninjen. Ringnotfisket sør for 60 n.br. be stoppet 25. august. kre, og det samede kvantum ti oppmaing måtte ikke overstige F. G. nr. 25/ desember For fiskeforsøk og veiedningstjeneste i fisket i 1978, eiet Fiskeridirektoratet fartøyene m/s Havdrøn og m/s Børvåg på årskontrakt. Disse to fartøyene gjennomførte i at 25 toktoppdrag i Nordsjøen, vest av Storbritannia, Norskehavet, Barentshavet og angs norskekysten. Foruten fiskeforsøk og veiedningstjeneste ti fiskerne detok fartøyene også i overvåkingen av atantoskandisk sid, fiskemerking og innsaming av materiae for Havforskningsinstituttet samt når det gjadt redskapsforsøk. Det be også gjennomført konsumfiskeforsøk for Nordsjøutvaget. De enkete toktoppdrag be gjennomført under edese av Fiskeridirektoratets kontor for fiskeforsøk og båter, Havforskningsim?tituttet og FTFI's fangstseksjon. tiegg ti at dette engasjerte Fiskeridirektoratet i at 34 fartøyer ti spesiee og kortere oppdrag. Av disse var noen fartøyer disponert av Havforskningsinstituttet og FTFI ti undersøkeser og forsøk av betydning for fiskeriene. Noe av hovedbegivenhetene eers fiskerinæringen 1978 de aer første dagene av året fikk vi den nye fiskeriavtaen. Den hadde en totaramme på 430 mi. kroner + 5 mi 11. kroner fra 1977 og 18 mi. i ikviditetsån. Videre be det ovet skatteetteser for 19,5 mi. Bant sine kommentarer ti avtaen fremhevet generasekretæren i Norges Fiskarag b.a. at aget for fremtiden i prisforhandingene måtte egge større vekt på fiskernes reee arbeidstid. øpet av januar be det, spesiet fra Havforskningsinstituttets side, startet en ovende aksjon for økt konsum av akkar. Den 11. januar gikk f/s Nordg!oba ti fetene ved Isand De første oddefangstene i Barentshavet be innmedt 22. januar. øpet av måneden be man også enige om prisene i 1978 på industriråstoff. Statens Fiskarbank begynte januar måned med å øke rentesatsene med 1 prosent ti 7,5 prosent på 1. prioritetsån og ti 6 prosent på 2. prioritetsån. Banken fikk adgang ti å åne ut i første havde av året 50 prosent av årets utånskvote. Byggeånene fikk en rentesats på 8,5 prosent og driftsånene på 8 prosent. Den 27. januar be førstekonsuent ved Norges fiskeriforskningsråd Road Vaage utnevnt ti statssekretær i Fiskeridepartementet. Lofotoppsynet be satt 30. januar. Februar. Den 2. februar avsuttet Stortingets sjøfarts og fiskerikomite et tre dagers besøk i Bergen og Austevo. sosiasektoren er det verdt å merke seg at Eigersund kommune tisatte andets første fiskerivikar. Midt i måneden reiste en deegasjon ti Lagos for å drøfte eksport av tørrfisk ti Nigeria. Sjøfarts og fiskeri komiteen besøker Norges Fiskarag i Trondheim. Spørsmået om stabiiteten av fiskebåter og spørsmået om fast havarikommisjon be sterkt aktuaisert ved tragisk fiskebåtforis. Mars. Den 3. mars kom Kg. res. om statsgaranti for ønnskrav ved konkurs m.v. for arbeidstakere på norske fiske og fangstfartøyer. Det kom meding om særs godt torskefiske ved Grønand, Norge ikke med i fisket. Undervannsinstituttet i Bergen åpnet 30. mars. Apri. Landsstyret i Norges Fiskarag vedtok forsag ti sin uttaese vedrørende angtidspanen for fiskerinæringen. Loddefisket suttet 14. apri med et fangstresutat på omkring 8 mi. h. Statsrådet forbyr at fiske, unntatt rekefisket, i fredningssonen ved Svabard og Bjørnøya f.o.m. 15. mai. Lofotoppsynet be hevet 22. apri med et suttkvantum på tonn skrei. Mai. Nye råfiskpriser f.o.m. 1. mai. Utvaget for reguering av ringnotfisket a frem sin foreøpige innstiing. Den maritime høyskoe i NordNorge be agt ti Tromsø. Langtidspanen for fiskerinæringen be diskutert i Stortinget som var ferdig med behandingen av saken 29. mai. Fiskeforsøk og vei ed ni ngstjenesten for å produsere av oddefangstene.

8 Juni. Jørn Krog assisterende generasekretær i Norges Fiskarag juni markerer Finnmark Fiskarag sitt 50 års jubieum. 29. juni drøfter Norges Fiskarag satfiskprobemene i Fiskeridepartementet. jui be det inngått samarbeidsavtae meom B. Heide Ltd. A/S og Romsda Havprodukter A/S. Det sistnevnte anegg bygges ut. Heides fabrikk på Bentneset egges ned, unntatt fryseriet. August. Måneden går inn med Stortinget om forhøyese av grunnfondet i Statens Fiskarbank med 75 mi. kroner, sik at fondet kommer opp i 200 mi. kroner. Fiskeridepartementet stite ytterigere 4 mi. kroner ti disposisjon for kondemnering av industritråerfartøyer. Åpent møte i Fitjar om minstemå for pae. Statssekretær Vaage ti stede. Minstemået for sei sør for 30 cm. November. Norges Råfiskag 40 års jubieum 9. november. Arne M. Bredesen ny direktør for Fiskeriteknoogisk forskningsinstitutt fra kefiske ved Grønand, sei og forskjeige andre fiskerier. (Avsuttet ) H. A. J. 139/78 REGULERING AV FISKE ETTER ATLANTOSKANDISK SILD , 8 og 10 i ov av 16. juni 1972 om reguering av detakesen i fisket, og endringer:. 3, femte edd ska yde: teser som fordees fykesvis som føger: Finnmark 7 Troms 7 Nordand 6 NordTrøndeag 4 SørTrøndeag 6 Møre og Romsda 6 Sogn og Fjordane 3 Hordaand Rogaand AgderØstfod J. 138/78 medhod av 37 i ov av 25. juni 1937 om sid og brisingfiskeriene og kongeig resousjon av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 4. desember 1978 bestemt: 1. er fiske som er nødvendig for vitenskapeige undersøkeser. nuar 1979 og gjeder innti 31. desember tober. Fiskeridepartementet anbefate nedsatt et utvag for vurdering av nødvendigheten av å drive sefangst angs kysten, Jan Mayen og Svabard innbefattet. Nordsidme gjør kjent at praktisk tat hee 1978produksjonen av sideme er sogt. Statens Fiskarbanks innvigningsramme for utån be fastsatt ti 300 mi. kroner for 1978 og at åneinvesteringene i 1978 ska reduseres med 10 prosent ti 306 mi. kroner. Fiskeridepartementet oppnevnte et utvag ti å utrede konsesjonsordningen i fiskeriene. Havforskningsfartøyet «Noruega» be overevert ti Portuga 21. oktober. Sidefisket i Nordand be medingen om at fiskeridirektør Vartda ikke søker ny åremåsperiode som direktør for Fiskeridirektoratet. Senere i måneden kom «Meøyvær» inn ti Bodø med h odde fra Jan Mayenfetet. den etterføgende uke (som endte 27/8) var det aerede medt inn ti sammen fra fetene ved Jan Mayen. Samarbeidsutvaget (Noregs Sidesasag, Feitsidfiskernes Sagsag og Makreaget) be på møte ikke enige i spørsmået om sammensutning meom de 3 agene. tember so fisket ved Jan Mayen 812 F. G. nr. 25/ des em ber 1978 Oktober. Hastein Rasmussen overtok som fiskeridirektør 1. ok i måneden møte meom norske og nigerianske representanter om bygging av 6 fiskefartøyer for Nigeria ved norske verft. Akvakuturstasjonen i Austevo høytideig åpnet ti for fut. Jørn Krog tisatt som ny generasekretær i Norges Fiskarag fra Landsmøtet i Norges Fiskarag åpnet 6.9. i Trondheim. Fredag be Hastein Rasmussen utnevnt ti ny fiskeridirektør for 5 år fra Midt September. Omkring månedsskiftet og de første dagene av sep Wichmann Motorfabrik A/S konkurs. 62 n.br. be 30. oktober endret ti november be NorFishing 78 åpnet av fiskeriministeren. Fiskeridirektøren gikk inn for to nye tråfrie soner innenfor 200 mis sonen, Storegga og Fugøybanken, samt endringer for bestående soner Innstiingen om rettedningstjenesten i fiskeriene offentiggjort i Norges offentige utredninger (NOU) 1978: 37. Mandag 20. stoppet 27. oktober. Byggestopp for ringnotfartøyer. Proposisjon ti med at Statsråd vedtok å foreså støtte ti fiskerinæringen på 640 mi. kroner, hvorav 252 mi. i pristiskudd. Meteoroogisk institutt oppyste at det sutter med værvarser for utror i vintermånedene. Kåre Ankjær Jensen tisatt som adm. direktør i Noregs Sidesasag. Regueringsutvaget for fiskeriene hadde møte 13. og Sakisten omfattet mest regueringsti tak for året 1979, og gjadt norskarkitsk torsk, hyse, vinterodde, re Desember. Måneden be innedet Det er forbudt å drive sidefiske i Hopavågen, Agdenes kommune, Sør Trøndeag fyke. Unntatt fra forbudet FORBUD MOT SILDEFISKE HOPAVAGEN, AGDENES KOMMUNE, SØRTRØNDELAG FYLKE medhod av 37 i ov av 25. juni 1937 om sid og brisingfiskeriene, forskrifter om fiske etter atantoskandisk sid i 1978, fastsatt ved Kg. O i forskrifter om fiske etter atantoskandisk sid i 1978 fastsatt ved Kg. Uten hensyn ti kravet i tredje edd kan Fiskeridirektøren gi i at 42 tia res. av 9. juni 1978 (J. 62/78) har Fiskeridepartementet bestemt: res. av 9. juni 1978, gjøres føgende Denne forskrift trer i kraft den. ja Disse forskrifter trer i kraft straks

9 Fiskesorter Kvantum Verdi Quantity Vaue Species Tonn Tonn Tonn Tonn 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Tons Tons Tons Tons Sid, makre, odde, etc. Herring, mackere, capein etc F. G. nr. 25/ desember I at Tota Is j I / Foreøpige ta «Fiskets Gang» vi i neste nr. bringe kommentarer ti det norske fisket i 1978 Annet Various J Tang og tare Seaweed dried Skadyr Crustaceans Reke Deep water prawn Sjøkreps Norway obster Hummer Lobster Krabbe Crab o Andre fiskesorter Various fis hes o. o o. o o o o o Torsk God Hyse Haddock Sei Saithe Lyr Poack Lange Ling Båange Bue ing o. o o I Brosme Torsk Båkveite Greenand haibut Steinbit Catfish Pigghå Picked dogfish U er Red fisz Makrestørje Tuna o Håbrann Porbeage Kveite Haibut I Fyndre Paice o o o o o o Skate Skate Breifabb Monk Torskefisk o.. Gadoids etc Vintersid Winter herring Feitsid Fat herring I Småsid Sma hen ing Nordsjøsid North Sea herring Fjordsid Fjord herring Strøm og vassid Siver smet Makre og pir Mackere and young mackere Lodde Capein Øyepå Norway pout Tobis Sandee o o o o. o Brising Sprat Poartorsk Poar cod Komue Bue whiting o. o I Sardinea Sardinea Hestmakre Horse mackere.. I NORGES FISKERIER 1978 Mengde og verdi av de viktigste fiskesorter. Quantities and vaues of main fish species.

10 Søkeys på norsk konsumfiske denne artikkeen, skrevet av fiskerisjefen i Hordaand, Magne Bjørnerem, rettes søkeyset mot de muigheter vi har for å øke det norske konsumfisket i Nordsjøen. Artikkeen er i hovedsak basert på et innegg som Bjørnerem hodt på årsmøtet i Hordaand Fiskarag. Bakgrunnpotensia Som de feste vet har norske fiskere hitti bare i svært beskjeden grad detatt i fisket etter bunnav fiskerisjef Magne Bjørnerem fisk i Nordsjøen. Av de totae fangster av torsk, hyse og hvitting i Nordsjøen i 1977 på ca tonn be bare tonn tatt av Norge, dvs. ca. 1,4 prosent, og mesteparten av dette be tatt som bifangster i industritråfisket. Og av det totae mengdeutbytte av seifisket i Nordsjøen og Skagerrak 1977 på ca tonn be ca , dvs. 11 prosent tatt av Nordsjøen peagiske arter er sterkt redusert. tiegg kommer de indikasjoner som nå er fremkommet m.h.t. en reduksjon i fangstpotensiaet for norskarktisk torsk. Ved innføring av 200mis sonen har Norge fått ikke ti å gå særig hverken i dybden eer bredden av ae reevante og tides kompiserte spørsmå som reiser seg i denne forbindese, men håper ikeve å kunne bidra med impuser ti videre diskusjon. Utenandske fiskere tar det aer meste av konsumfisken i Nordsjøen, b.a. har britiske snurrevadbåter i en årrekke drevet et betydeig konsumfiske. Jeg vi her forsøke å skissere bakgrunnen for å ta opp noen få aktuee probemstiinger i forbindese med utvikingen av et konsumfiske i Nordsjøen og, i den sammenheng, behovet for fiskemottak i Hordaand. Jeg kommer 814 F. G. nr. 25/ desember 1978 norske fiskere. Andre ands fiskere har utnyttet konsumressursene i Nordsjøen mens norske fiskere ikke har vist særig interesse for dette fisket. Forkaringene på dette kan være mange, men etter min mening igger den viktigste på det økonomiske pan. Norske fiskere har ganske enket funnet det mer ønnsomt å sette innsatsen inn i andre fiskerier og jeg tenker her sevføgeig på notfisket etter peagiske arter og industritråfisket. Hva er det så som har gjort at utviking av et konsumfiske i Nordsjøen nå er bitt så aktuet? Forkaringene kan igjen være fere, men jeg tror de viktigste kan tibakeføres ti to nokså dramatiske siste år, nemig etaberingen av 200mis fiskerisoner og det faktum at ressursgrunnaget for de endringer som har funnet sted de for en de andre and som tradisjonet har fisket i norske farvann. disse prognosene be den forventede norske fangst i torskefiskeriene i Skagerrak og Nordsjøen ansått å kunne øke med ca. 11 O 000 tonn innen det for norske fiskere be igjen tonn. Ut fra den fangstinnsats som Norge normat har hatt på disse ressurser vi vi imidertid ikke være i stand ti å ta mer enn meom tonn inkusiv bifangster i industritråfiske. Dette betyr at Norge på kort sikt sev etter tideing av kvoter ti Sovjet og andre 3. and utenom EF, kunne øke sine fangster av sei, torsk, hyse og hvitting i Nordsjøen, innenfor rammen av kvoteavtaene med EF 1978, med meom 70 nivå. i tiegg ti dette kommer så, på noe engre sikt, en muig økning som føge av regueringer og optima beskatning, gradvis utfasing av kvoter t i 3. and og, i kon tonn ti sammen av sei, torsk, hyse og hvitting. Av dette be Ser vi konkret på situasjonen i dag, på de avtate kvoter med EF disposisjonsrettigheter over betydeige ressurser som vi hitti ikke har utnyttet. Dette, sammen med det forhod at muighetene for ønnsom drift i aternative fiskerier er redusert, forkarer etter min vurdering en vesentig de av den interessen som nå er ti stede for utvikingen av et konsumfiske i Nordsjøen. Hvor stort er så det forventede norske fangspotensiae i Nordsjøen forbindese med arbeidet med angtidspanen be det utarbeidet prognoser hvor en b.a. tok hensyn ti konsekvensene av etaberingen av 200mis fiskerisoner, kravene ti gjensidige fiskerettigheter med andre and og overgangsrettigheter tonn tidet 3. and, sik at for 1978, fikk Norge ti disposisjon tonn i forhod ti dagens

11 Sev bant disse synes imidertid den vanige oppfatning å være at der er muigheter for partråing i Nordsjøen og at de vi forsøke seg igjen. Man trenger bare tid ti å ære teknikken, tipasse redskap, båt og bemanning og ikke minst å bi fortroig med fetene i Nordsjøen. For garnbåter ser det for meg ut ti å ha vært en ubetinget suksess, både de forsøk som var gjort i vår og driften i sommer og i høst. Et Hvor mye kan vi fange? Gitt disse forhod bir det interessante spørsmå hvor mye av disse fiskesag Norge i virkeigheten vi være i stand ti å fange og ande som konsumkvaitet, og videre hvor mye en tar sikte på å motta og bearbeide i Norge, Disse spørsmå er av både poitisk, økonomisk og teknoogisk karakter og etter min vurdering pr. i dag vanskeig å svare på. Gjennom angtidspanen kan en få forståesen av at det er poitisk ønskeig å høste og forede disse ressursene på norsk hånd, men det synes høyst ukart hvike og hvor sterke virkemider en er viig ti å ta i bruk for å oppnå et sikt må. Det mest konkrete som pr. i dag er kommet ti uttrykk i så måte må sies å være oppnevningen av «Nordsjøutvaget» og tideing av mider ti dette utvagets virksomhet. Nordsjøutvaget er som kjent et rådgivende arbeidsutvag Status høsten 1978 øpet av i sommer og i høst har i at 16 båter forsøkt seg med partrå og 9 med garn. Av disse har 4 av partråerne og 4 av garnbåtene i perioder operert i samarbeid med og med støtte fra Nordsjøutvaget mens resten har drevet for egen regning. Jeg vi her påpeke det etter min mening nedsående faktum at av de i at 25 båter som har vist interesse og initiativ for dette fiske, er det ingen fra Hordaand. Det engste vi er kommet her i fyket er anskaffese av en mindre snurrevadbåt som ennå ikke er kommet i skikkeig drift. Av de nevnte 25 båter er 12 fra Møre, 4 fra Sogn og Fjordane, 5 fra Rogaand og 4 fra Skagerrakkysten. Positive resu1tat Når det gjeder det resutat som disse båtene har oppnådq har det vært noe negativt, men mest posit ivt. Av partråerne ser det ut ti at 3 av agene, dvs. 6 båter har hatt noenunde regningssvarende utbytte med et økonomisk resutat som er på høyde med eer bedre enn sammenignbare industritråere. De andre har ae i større eer mindre grad hatt typiske begynnerprobemer og direkte uhe. sumfisksammenheng, anvendese av bifangstene i industritråfisket ti konsum. med mandat ti å koordinere de offentige aktiviteter under et 3års aksjonsprogram for utviking av konsumfisket etter torskefisk i Nordsjøen. Utvaget har sett det som sin hovedoppgave å komme i gang med praktisk orienterte titak. øpet av 1978 er det b.a. gitt økonomisk støtte og veiedning ti forsøk med garn og partrå og personig vi jeg gi dette initiativ fra Nordsjøutvaget en stor de av æren for den interesse som nå er vakt bant fiskerne når det gjeder konsumfiske i Nordsjøen. 1 Nordsjøen og Skagerrak be det i 1977 totat tatt om ag tonn sei, men av dette sto norske fiskere for bare ca tonn. F. G. nr. 25/ desember Et skår i geden, i ae fa for foredingssektoren i SørNorge, er at en vesentig de av fangstene som nå er tatt i Nordsjøen, er iandført i Danmark. Arsaken ti dette igger i høyere priser, raskere oppgjør og ti des bedre everingsforhod. Hvor enge og i hviken grad en sik kanaisering av andingene vi finne sted, er vanskeig å vurdere. Det vi bant annet være avhengig av føgende forhod: den mengde som ska andes okaiseringer av fangstfetene hviken grad det vi oppfattes som fiskeripoitisk akseptabet og Iandføring i Danmark ter min vurdering tyder at på at det er grunnag for et ønnsomt heårsdrevet garnfiske etter torsk og sei i Nordsjøen. Ser vi igjen på prognosene for det norske fangstpotensiaet av torsk og sei i Nordsjøen er det reevant å reise spørsmået om vi i vår eksisterende fåte har fangstkapasitet ti å høste de kvanta det her er snakk om uten å redusere fangstene på andre ressurser i særig grad. Etter min vurdering er svaret nei. Vi kan nok øke andingene en de ved en omegging av industritråfåten, men øyepå og tobisressursene ska også fiskes. Det er derfor begrensninger på hvor mye en kan oppnå ved en sik omegging. Samme argument vi gjede for bankinefåten og den eksisterende fisketråfåten. Ska vi imidertid nå opp i de kvanta det er snakk om i angtidspanen må det forventes behov for både en viss nybygging og en eventue omegging av fangstkapasitet fra sidesektoren. Hvor hurtig en sik omegging og ekspansjon bør skje er imidertid et annet spørsmå som jeg ikke ska komme inn på her.

12 sike priser. ti mandat å «med utgangspunkt i muighetene for ønnsom drift, gjennomføre en nærmere vurdering av behovet for utbygging av kapasiteten i foredingsindustrien, hvor dette i ti fee bør skje, samt beregne kredittbehov i denne forbindese. Ved en utbygging bør det i vurderingen b.a. egges vekt på syssesettingsbehovet i distriktene og at aneggene bir basert på så asidig virksomhet at det så angt råd er bir muig å oppretthode heårsdrift.» Jeg vi driste meg ti å antyde noen få probemstiinger i denne forbindese, og gi noen få kommentarer ti de faktiske forhod. eer ska man satse på nye enheter 816 F. G. nr. 25/ desember 1978 Disse forhod bringer meg også inn på et annet tema, nemig behovet for fiskemottak i Hordaand i forbindese med et økt konsumfiske i Nordsjøen. Jeg er i den forbindese fristet ti å gjøre som poitikerne når de ikke vet riktig hva de ska si, nemig å henvise ti et utvag som ska utrede saken. Ved Kg. res. 17. nov be det oppnevnt et utvag for utredning og vurdering av kapasiteten i fiskeforedingsindustrien i Sør totakvantumet kunne omsettes ti hvike virkemider man er viig ti å ta i bruk for å forhindre eer stimuere ti anding i Norge. Personig vurderer jeg situasjonen sik at dersom økningen i kvantum bir sik som en håper, vi dette medføre at prisene også i Danmark vi synke, og at førstehåndsprisene for anvendese ti sating og fiet i Norge vi bi retningsgivende. Prisene i Danmark vi nok i kortere perioder med knapp tigang på råstoff ti fersk anvendese kunne igge noe høyere enn i Norge. Men vurderer man året under ett, vi bare en mindre de av For garnbåtene har konsumfisket i Nordsjøen vært en suksess, men også partråerne har ti des hatt gode resutater. etter sei, torsk og hyse i Nordsjøen vurderes isoert, men må sees i sammenheng med de totae kapasiteter i SørNorge. Det vi kart være fut muig å tifredsstie et har sett, være et spørsmå om i hviken grad et økt fiske vi gi seg utsag i økte andinger i Norge i det hee tatt. 2. For det andre kan ikke behovet for fiskemottak i Hordaand i forbindese med en økning i fisket Norge. Dette utvag har b.a. fått 1. For det første vi det, som vi kippfisk eer fiet. Kapasitetssituasjonen i Hordaand når det gjeder disse anvendeser er kort og godt at ingen pr. i dag kan ta kvanta av betydning av fisk av denne type og størrese ti fiet, vi har ingen kippfisktørke og bare Austevo Fiske 3. Og for det tredje, dersom fisket øker som en håper og dersom den ska andes i Norge og dersom Hordaand ska være med på denne utviking på mottaks og foredingssiden, så reiser spørsmået seg om hvor og hvordan dette mottaket og denne fordeingen ska finne sted i fyket. Ska man utvide kapasitetene ved de eksisterende anegg og i så fa i hviken grad, og okaiseringer? tiegg må det fremtidige kapasitetsbehovet på mottaks og foredingssiden sees i sammenheng med den forventede økning i sidesektoren. Jeg tenker ikke på i dag eer i morgen, men på 35 års sikt. Seien, torsken og hysa fra Nordsjøen må etter det vi vet i dag og med det kvanta som her er på tae, hovedsakeig anvendes ti satfisk/ økt kapasitetsbehov ved utbygging i andre fyker enn Hordaand.

13 dig mottakskapasitet i Hordaand med hensyn ti sei, torsk og hyse fra Nordsjøen er derfor etter min vurdering pr. i dag neppe større enn tonn. Behov for betydeig kapasitetsøkning På frysesiden er det etter det jeg kjenner ti en viss edig kapasitet ved Austevo Fiskeindustri og Bergen Fiskeindustri m.h.t. agring og m.h.t. innfrysing, i tiegg ti disse, også ved Fedje Fryseri. Kon Tråverksted A/ s 4371 EGERSUND TAUWIRENOT OG TRAL Teefon: Verkstedet (044) (044) 91 SO Kontor : (044) Kontinuerig produktutviking er en viktig de av vår hverdag. Våre redskapskon suenter med teknisk innsikt og praktisk fiskerierfaring utviker stadig, i samarbeid med erfarne fiskere, nye og bedre fiskeredskaper. Dette for at fiskerne ska få riktigere og bedre redskaper. Produktutviking er en viktig de av vårt kvaitetsstempe. Vi har også et godt utbygget service og forsyningsnett med fagfok og ekspertise som betjener våre kunder enten de trenger råd og veiedning, reparasjoner eer overhaing på redskapen, ny redskap o.s.v. Dette er en de av de fordeer du får som NOFIkunde. Ta derfor kontakt med nærmeste NOFIstasjon når det er behov for oss. NOFI Damsgårdsvei 77f79 Postboks Bergen T f. (05) A/ S NOFI PRODUKTUTVIKLING ER EN DEL AV VÅRT KVALITETSSTEMPEL kusjon må derfor bi at det på kort sikt, det vi si ett ti to år, ikke er behov for noen vesentig økning eer omegging av mottakskapasitetene i Hordaand, men at det kan være aktuet med utbygging av kippfisktørking og fietproduksjon. Dersom en imidertid tinærmesesvis karer å høste og iandføre i Norge det eksisterende ressurspotensiae for konsumfisk i Nordsjøen (og da tenker jeg både på bunnfisk og den forventede økning i sidesektoren), og ska Hordaand ta de i denne utvikingen, så vi det bi behov for betydeig økning av både mottaks, fryse og foredingskapasiteten. hviken grad Hordaand ska ta de og hvordan og hvor en eventue kapasitetsøkning bør skje, er som nevnt både et poitisk og økonomisk spørsmå. Jeg vi i samme forbindese si et par ord om det omdiskuterte anegget i Øygarden. Gjennom fiskerikapitet i fykespanen har Fiskeristyret i Hordaand gått inn for at det må arbeides for at et større anegg for mottak av sid, makre og bunnfisk fra Nordsjøen i Øygarden må reaiseres i øpet av panperioden, dvs. innen Jeg vi her presisere for det første at dette er tae om paner med et tidsperspektiv på 3 ti 5 år og for det andre at forusetningen for et sikt anegg er at Hordaand får øket sine tiførser av sid og bunnfiskråstoff i forhod ti de prognoser som be presentert gjennom angtidspa industri kan på kort sikt ta imot fisk ti sating av noe omfang. Le EGERSUND F. G. nr. 25/ desember Fiskeridirektørens forskrifter av 17. apri 1978 med endring av 24. apri 1978 om konservering om bord i fiskefartøyer av råstoff ti sidoje og sideme oppheves med virkning fra mandag 4. desember Fra denne dato er det såedes forbudt å anvende kjemiske konserveringsmider om bord i fiskefartøyer på råstoff fra Nordsjøen og tigrensede områder som ska tivirkes ti me og oje. FORSKRIFTER OM KONSERVERING OM BORD FISKEFARTØYER AV RASTOFF TIL SILDOLJE OG SILDEMEL, FASTSATT AV FISKERI DIREKTØREN 1. DESEMBER 1978 J. 136/78 nen, dvs. i størresesorden tonn for Hordaand. Fiskeristyret i Hordaand har adri ment at en sik utbygging ska skje på bekostning av utnyttesen av de eksisterende kapasiteter. På den annen side vi Hordaand uten en utbygging av kapasitetene i fiskemottak, frysing og foreding ikke kunne ta naturig de i den antatte utviking av fiske etter bunnfisk og sid i Nordsjøen.

14 Vi er i fiskar og turistbyen Nazare i Portuga. Byen er ei pere for turistar som vi sikke so på den feire kiometer ange sandstranda: Meom sanddynene i enden av stranda står dei om ag 180 fiskebåtane som høyrer heime i Nazare. Det finst ikkje noko hamneanegg her. Båtane bir dregne opp på stranda av ein traktor, tidegare vart det brukt oksar ti dette. A få båtane på sjøen igjen er eit heit skodespe i seg sjøv, og ikkje atid utan dramatikk. Det gjed å ri ressu rs<rise Tekst og foto: Knut Andreas Skogstad gjer sitt beste for å skubbe båten 818 F. G. nr. 25/ desember 1978 Portuga enda ein tradisjonsri< fis<eri nasjon «Skuffese» kunne vi kanskje kae bidet av desse to som nett har drege i and nota på den vakre sandstranda i Nazare. Resutatet vart heer magert. seg ein hamn. avgarde. På uversdager er dette farefut. Når bøgjene bir for store og det hender ofte må både båt og mannskap bi verande på and. Såeis har båtane i Nazare berre kring 80 fiskedagar i året. kkje rart at fiskarane der ønskjer på dønningane i rette augnebinken. Bøgjene som sær inn på stranda øfter dei små båtane i veret, og mannskapet ror at dei kan samstundes som ein mann gir ikkje overvettes fangst. Likeve, Båtane i Nazare høyrer ti «artesenafåten», små båtar med eit mannskap frå 210 som driftar med garn, ine, snøre eer teiner. Men også på sjøve stranda vert det drive fiske. Dette skjer med ein reiskap som iknar snurrevad. Den bir sett ut med båt, men bir dregen inn igjen med handemakt. Då er heie famiien med, frå bestemor ti dei yngste. to rekker står dei og haar reiskapen inn igjen. Det er hardt arbeid, og kvart kast

15 ein storfamiie kantene opp i kroner i året på denne måten, og det er ikkje dåreg i Portuga. Når fisken kjem i and i Nazare går turen ti fiskeauksjonen i byen. Der er det kring 1 O store fiskekjøparar, men i tiegg kjem dei kvinnene som møter fram for å kjøpe mindre kvanta fisk som dei se vidare ti meir eer mindre faste kundar. Ofte er dette kvinner som er gift med fiskarar, og dermed kan det hende at konene kjøper fisken som mannen har tatt. Kokka fem om ettermiddagen startar auksjonen. Då sit kjøparane og vaktar på auksjonarius som startar med ein topppris og går så nedover innti nokon avbryt med «chui». Ofte kjem det to eer feire «chui» på same tid, og auksjonarius får nok med å roe gemyttene ti dei som ikkje fekk tisaget, men som meinte dei var først. Høge prisar Sviktande tiførser av fisk gjer at førstehandsprisane ti fiskar er utrueg høge samanikna med prisnivået ees i Portuga. Ved fiskeauksjonen i Nazare kunne vi sjå at ein «simpe» yr vart betat med 20 kroner kioen ti fiskar. dag er fisk bitt så dyrt i Portuga at fok fest knapt har råd ti å kjøpe den, i ae fa i kkje den beste. Før var det nesten uråd å eve av fiske, forte! Jacinto de Casto Meca, eiaren for fiskeauksjonen i Nazare. Fiskarane var meom dei fattigaste, ja, vi måtte stee ved frå skogeigarane for å berge oss, seier Meca. dag er det anneis på grunn av de i høge prisane. For 1 O år sidan vart ysingen betat med 1015 escudos kioen, i dag er prisen 20doba. Vi få også fortat om ein rekordfangst med sardiner som ga mannskapet nesten ike mykje i øn på ein dag som minimumsøna ti ein industriarbeidar for ein hei månad. Men sikt er unntak. Bidet er portugisisk fiske er prega av at anna enn vestand om vi ser nøyare etter. Redusert fiske På de i 1 O siste åra er Portuga sitt fiske på fjerne farvatn redusert ti det have. Fisket innafor det som no er Portugas 200 mis sone, Før i tida måtte fiskarane stee ved for å ivberge seg, men nå er det betre tider, forte Jacinto de Casto Meca (ti h.) ti Arne Nore. februar er Nore tibake som fiskerisjef i Sogn og Fjordane. Heie famiien er med når nota ska dragast i and på stranda i Nazare. F. G. nr. 25/ desember

16 Havforskingsdirektør Jorge Correia kan gjerne smie etter at han har fått havforskingsskipet «Noruega» å arbeide med. duksjonen av frosne varer 3doba. Derimot går det stadig nedover medr tørrfiskproduksjonen, nettopp på, grunn av ite råstoff..,. Svikten i Portugas fiske er avoreg vart det tatt i at tonn, i 1978 vert det trueg tatt meom tonn. Er det da ingen ressursar i reserve, Nore? Det einaste er trompetfisken som i dag bir ite utnytta,_ berre eit mindre kvantum ti mjø og oje. Her igg det bra muigheiter for auka fiske, men båtane som bir nytta i dag er ite brukande dersom dei ikkje bir ombygde. Eg tenkjer på at båtane astar store mengder av denne fisken på dekk, noko som i høg grad går utover stabiiteten og faren for foris aukar monaeg. Reiskapsteknikar Fernando Lima er noko skuffa over dei åge fangstane under forsøksfisket med ine med «Edorado». er på same tid redusert med ein Trompetfisk ti konsum? fjerdede, og frå 1965 ti 1975 gjekk taet på fiskarar ned frå ti Trompetfisken kan med tida bi Lite har vare gjort for å ta brukt ti konsum. Dette er siktevare på fiskestammane, og resu mået i eit prosjetkt vi no arbeider tatet er at dei aer feste viktige med, oppyser Luis Manue de fiskesaga er overfiska. Matos, eiar for næringsmidde Dette er noko Portuga må gjere forskinga ved Havforskingsinstinoko med om fiskarane ska ha eit tuttet i Lisboa. Han forte! at eit næringsgrunnag også i framtida. norsk maskinfirma er kontakta med Styresmaktene i andet har da også sikte på å utvike agege maskiner skjønt at tida er inne ti eit medvite for konsumproduksjon. Liknande forskings og paneggingsarbid prosjekt er i gang også for kofor å sikre ein viktig næringsveg. mue. Dette er siktemået for eit omfat Men trompetfisken, berre 1015 tande fiskerisamarbeid med Noreg. cm ang og med ang spiss snute, Fiskerisjefen i Sogn og Fjordane, kan ikkje berge fiskeria aeine. Arne Nore, er ein av dei som på ein «miniangtidspan» har Nore oppdrag for NORAD arbeider som peika på ein de titak som han rådgjevar for dei portugisiske fis meiner er heit nødvendige. For det kerimyndigheitene. Vi møtte Nore første må Portuga få ei ov som i Lisboa, og det var ite godt nytt reguerer fisket innafor 200 mis han kunn forteje om fiskeressur sona, og fisket etter sardiner, hestsane i portugisiske farvatn: makre og ysing må strengt reg u Dei viktigaste fiskesaga her erast. Dessutan bør det opprettast er sardiner, hestmakre og ysing. eit rådgjevande utva for å gje råd Ae er overfiska, og i fisket etter ti styresmaktene om kor stort fishestmakre er fangstinnsatsen ket bør vere og koreis det bør dobbe så stor som den burde vere. reguerast. Forskingsinnsatsen må Eit anna probem er det omfattande aukast, og Portuga må aktivt forutenandske fisket av sardiner og hande med andre and om fiskeysing, særeg frå Spania, seier 'rettar. Ved øyane, Madeira og Nore. Azorane, kan det peagiske fisket Svikten i sardinfisket får særeg og artesenafisket utvikast betre. negative konsekvensar for herme Dette er nokre titak som saman tikkindustrien som har over 100 fa med titak innafor omsetnad og tibrikker med tisette. Dette er verking kan hjepe ti å sikre fisket frameis den viktigaste deen av som næringsveg, og gje eit åreg fiskeindustrien i Portuga, men pro utbytte på ang sikt på duksjonen av frossenfisk er sterkt tonn, går det fram av «miniangaukande. Frå 1970 ti 1975 vart pro tidspanen. Auka forsking Forskingsinnsatsen er at i ferd med å bi auka. Direktør ved Havforskingsinstituttet i Lisboa, Jorge Correia, seier dette: Det trengst verkeeg strenge titak for å reguere det portugisiske fisket. Ae viktige bestandar, utanom trompetfisken, er overfiska. Regueringar og kontro med fisket er såeis heit nødvendig. Direktør Correia er svært nøgd med å ha fått forskingsskipet «Noruega» frå Noreg nå i haust. Vi har dyktige forskarar, men ti denne tid har dei manga det viktigaste, nemeg eit moderne forskingsfartøy, seier Correia. sommer var snurparen «Libas» på vitskapeg tokt i Portuga. Correia meiner dette var eit svært viktig tokt. For første gong fekk vi eit sama oversyn over koreis det stod ti med dei viktigaste fiskeressursane, seiar han. Mørebåtert «Edorado» har også vare på tokt i portugisiske farvatn. Føremået var forsøksfiske med ine, men reiskapsteknikaren Fernando Lima er itt skuffa fordi fangstresutata ikkje vart så gode som ønska. Men enno er det for tideg å dra sikre konkusjonar av dette, seier Lima. Kjøe og fryseager Med norsk stønad er det bygd to kjøe og fryseager i Portuga, og det er vidare panar for anegg på Azorane. Anegga i Portuga igg i Peniche og i Matosinhos ved 820 F. G. nr. 25/ desember 1978

17 Porto, men nokon stor suksess er dei ikkje bitt, i ae fa ikkje enno. Det har vare probem med å gjera anegga ferdige, men ein annan ting er at fiskarane ikkje har synt så stor interesse for å evere fisk ti anegga. Leiaren for fiskeauksjonen i Matosinhos, Joao Grio, forkarer dette sik: Ideen med fryseager var nok god, men den må føgjast betre opp, og tipassast okae tihøve. For å få fisk ti agera er det nødvendig med avtaer med fiskarane. Dei vi ikkje forata eit gammat system før dei er overtydd om fo r deane ved eit anna. Matosinhos er eit senter for sardinfisket, i fjor tok auksjonen der imot ve 31 mi. kg sardiner og Joao Grio er ein av dei som frameis ser yst på situasjonen: Eg trur det er råd å auke utbyttet i dei komande åra. Med betre fiskemetodar, betre instrument, modernisering av båtane og feire fiskedagar i året, tru r eg dette er mogeeg, seier Grio. Ringnot og avgrensa tråøyve ti «Kavhom» eg astekapasitet vert sett ti h. Det er også gitt avgrensa øyve ti å fiske med trå med fa rtøyet. Dispensasjonane for tråfiske i områda meom 4 og 12 n.mi gjed ikkje for «Kavhom» i fisket etter torsk, sei, hyse og uer i om råda nord for 67 20' nord. Løyvet gjev ikkje rett ti kvote av norskarktisk torsk. Ringnotøyve for mjs «U ran» Fiskeridepartementet har gitt Edv. And reassen & Sønn, Bodø, øyve ti å cji ive fiske med ringnot med m/s «Uran» T2H. Den ovege astekapasiteten vert sett ti h. Sejarane av fartøyet, A/S Harstad Dampskipsseskap, kan ikkje rekne med å få ringnotøyve fo r eit anna fartøy ti erstatning for «Uran». A/S Kavhom, Vedavågen, har fått øyve ti å drive ringnotfiske med m/s «Kavhom» R411K. Lovffiishets (iøng UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN Postboks 185/ BERGEN TELEFON (05) Fiskets Gang er det eneste offisiee bad for norsk fiskerinæring, og bir utgitt hver 14. dag. Fiskets Gang vi en finne variert stoff om norske fiskerier, reportasjer og intervju, detajert statistikk over iandbrakte fiskekvanta og eksport av fiskeprodukter. Fiskets gang innehoder ae nye over og bestemmeser i forbindese med norske fiskerier, medinger fra Fiskeridirektøren og andre medinger av interesse i forbindese med fisket. Rapporter fra Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt om utvikingen av fiskebestandene og resutater fra forsøksfiske finnes også i Fiskets Gang. den faste spaten «Fiskerinytt fra utandet>> fra hee verden. presenteres fiskerinyheter Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 90, pr. år for de skandinaviske and og kr. 110, for andre and, med tiegg for uftpost. Ti FISKETS GANG, Fiskeridirektoratet, Postboks 185/186, 5001 Bergen Jeg ønsker å abonnere på FISKETS GANG: Navn: Adresse : F. G. rir. 25/ desember

18 Dersom det frameis vert fiska med Seinotfisket på Vestandet øydeegg ikkje seistammen Det var formannen i Hordaand Fiskarag, Simon Øvretveit, som sa dette på aget sitt årsmøte. Øvretveit kom inn på minstemået på sei på 30 cm, eit minstemå som i føgje Øvretveit fører ti fu stans i paefisket vestpå. Eg vonar det ska a seg gjera å få i stand regar som gjev ei øysing på dette spørsmået, når no Fiskeridepartementet er merksam på kva saka gjed, sa Øvretveit. Øvretveit peika på at utvikinga i seinotfisket har vore heit anneis nord i andet. Der er ein gått over ti å bruke større og djupare ringnøter, og fangstane har kome opp i hundrevis av tonn i eitt kast. Dette gjer at seien som vert fanga på mange som meder inn fangst dei ikkje har og så hed dei fram med fisket. Formannen i Horda'and Fiskarag, Simon Øvretveit, åtvarar mot sooutspe og gruppeaksjonar. Dette er frå hamna i Bergen der makrefåten aksjonerte sist sommar. 822 F. G. nr. 25/ desember 1978 små nøter sik som no, vi ikkje seibestanden bi nedfiska av den grunn. Paefiske er ikkje noko nytt i Horda and. Det har vore kasta pae med små nøter innaskjers angt tibake i tida, og seistammen er ikkje utrydda for det. djupt vatn ikkje er evedyktig for åssetting sik at den kan gå åta av seg. Sike store fangstar vert heer ikkje bøgga, heer ikkje vert den fort nok søyd, og fisken vert i stor mon av simpe kvaitet, hevda Øvretveit, og tok ti orde for at djupna på nøtene må bi mindre sik at ein ikkje når ned ti fisken på djupare vatn en at han er godt evedyktig og kan setjast i mærar. Juks med makreinnmedingar Øvretveit tok også føre seg makrefisket og hevda at det har vore mykje juks med innmeding av fangstane under stoppordrane frå Makreaget. Makreaget må endra den praksisen som er nytta i 1978 med stopp i kastinga k 16 og innmeding k. 18. Kastestopp bør vera k. 22 og innmeding k. 24, sa Øvretveit, og so fast at det no er Sterke særinteresser Me har sterke særinteresser i norsk fiskerinæring, men eg trur vi må vera varsame med sooutspe og gruppeaksjonar. Den sags vi i engda svekke oss ae saman, sa Simon Øvretveit. Har ein medt seg som medem av ein feesorganisasjon, får ein ta konsekvensen av det, og ikkje prøva å dobbegardera seg ved å gå ti feesorganisasjonen, dvs. Norges Fiskarag, når ein synest det passar, og direkte ti myndighetene når ein trur det passar. Det må vera kare injer og konsekvens i den fiskeripoitikk vi fører. Det kan vera grunn ti å minna om sike sjøvsagde ting nett no, fordi me i desse dagar er i ferd med å drøfta oss inn i ein bekageeg inkonsekvens i vårt forhod ti andre and, sa Simon Øvretveit. Simon Øvretveit, formann Hordaand Fiskarag:

19 Kjøp og sag av fiskefartøyer over 100 brt. juinov Nybygg: Jui: August: Levert 18/8. ved Thor B. Mehus M32VD «Arctic» 144,4/137,1 fot, Grønnevet), Vartda, Rekefrysetråer. Levert 19/8. September: T87BG «J. M. Berntsen» 80,2/73,9 fot, 114 brt, LFZT, 550 bhk Apha motor. Byggenr. 8 ved Liaset Mek. Verksted A/S, Hjørungavåg for Jan Mika Kåre Mikasen, Senjahopen. «Stig Bjørnar» her under utrustning ved Kopervik Sip AS, be i september overevert ti Ivar & Werner Johannesen, Myre i Vesteråen. (Foto: Th.B.M.) N230A «Andøytind» 152,4/142,5 fot, 299 brt, LHFO, bhk MaK motor. Bygenr. 85 ved A/S Storvik Mek. Verksted, Kristiansund for H16B «John Erik» 77,9/73,1 fot, 115 brt, LHAG, 810 bhk Grenaa motor. Byggenr. 2 ved Rabben Mek. Verksted, Bekkjarvik, utrustet ved Espevær Mek. Verksted, Espevær og Johs. Mæhe Mek. Verksted, Espevær, for Gunnar Strand PIR, Bømo. ndustrifisktråer. Levert 29/7. F555M «Majaa» 194,9/179,6 fot, brt, LHIJ, bhk MaK motor. Byggenr. 30 ved Ejnar S. Niesen Mek. Verksted A/S, Harstad, jaa, Havøysund. Ringnotsnurper. «Edborgtrå» er et kombinert trå og garnfartøy evert ti Roar Wostad P/R, E1 Levert 19/8. ingsøy. (Foto: Lars Pedersen) 22/7. Hekktråer. Ytterfisk A/S, Nordmjee. Levert skroget bygd ved Noroff, Sandnessjøen, for Oddvar Johansen Ma T20K «Varøy» 84,0/77,3 fot, 120 brt, LHGM, 565 bhk Caterpiar motor. Byggenr. 3 ved Hoens Mek. Verksted, Langevåg (opprinneig kontrahert ved Liaset Mek. Verksted A/S, Hjørungavåg) for Levad Karsen P/R, Karsøy i Troms. Kombinert seinot/snurrevad/garnfartøy. F. G. nr. 25/ desember brt, LHKO, bhk MaK motor. Byggenr. 61 ved Smedvik Mek. Verksted A/S, Tjørvåg for Johs. Bjarne Eggesbø P/R, Eggesbønes. Ringnotsnurper. Levert 22/9. R100ES «Varberg» 199,7/190,4 fot brt, LHJP, bhk Wichmann motor. Byggenr ved Fekkefjord Sip & Motorfabrikk, Fekkefjord, skroget bygd ved Kvina Verft, Kvinesda, for PIR Varberg (Tore Usund), Egersund. Ringnotsnurper. Levert 29/9. N7HR «Sture Gøran» 80,4/74,2 fot, LHIW, 500 bhk Grenaa motor. Byggenr. 378 ved Johan Drage A/S, Rognan, for Stein Karsen P/R, Brasøy i Hegeand. Komb. garn/ ine og tråfartøy. 456 brt, LHIY, bhk Wichmann motor. Byggenr. 68 ved Sterkoder Mek. Verksted A/S, Kristiansund for K/S A/S Granit & Co. (Leiduv M17 HØ «Eros» 184,3/169,0 fot,

20 Sogt innenands : Jui: T 481T «Kongsøy» 123,41114,5 fot, 211 brt, JWWR, 825 bhk Wichmann motor fra Byggenr. 1 ved Ejnar S. Niesen Mek. Verksted AS, Harstad. Levert ti Victor Lorentzen, Kvaøysetta i Tromsø. Forenget Ringnotsnurper. Sogt 1978 ti Age Andersen, Kvaøysetta. N7H «Hekktind» 151,41137,8 fot, 445 brt, LKDU, bhk Werk 824 F. G. nr. 25/ desember 1978 November: M3HØ «Leinebjørn» 157,61147,5 fot, 650 brt, LHRE bhk motor. Byggenr. 7 ved Mykebust Mek. «Eidjarn» fra Austevo er so'gt ti PIR Sæviking, Leinøy, og har fått navnet «Sæ Verksted AS, Gurskebotn for An viking». Oktober: M290A «Edborgtrå» 110,01 fot, 284 brt, LHOO, bhk Normo motor. Byggenr. 43 ved Tomren Verft AS, Tomrefjorden for Roar Wastad PIR, Eingsøy. Komb. tråog garnfartøy. Levert 2811 O. F2VS «Vadsøjenta» 152,71142,5 fot, 299 brt, LHNX, bhk MaK motor. Byggenr. 87 ved AS Storvik Mek. Verksted, Kristiansund for Vadsøfisk AS (Brødrene Aarsæther AS, Aesund), Vadsø, Hekktråer. Levert 3111 O. «Lars Nyvo» er nå bitt omdøpt og sogt ti KIS A/S Jan Mayen & Co., Leinøy. Siden båten be bygd i 1942 er den bitt ombygd fere ganger. Båtens nye navn er «Jan Mayen». N1BØ «Bøtrå IV» 166,51156,4 fot, 466 brt, LHLU, bhk Wichmann motor. Byggenr. 79 ved AS Storvik Mek. Verksted, Kristiansund for AS Bø Havfiskeseskap, Straumsjøen i Bø. Frysehekktråer. Levert N26Ø «Stig Bjørnar» 90,6184,6 fot 191 brt, LHKJ, bhk Normo motor. Byggenr. 6 ved Kopervik Sip AS, Kopervik, skroget bygd ved Manda Sip & Mek. Verksted AS, Manda, for Ivar & Werner Johannessen, Myre i Vesteråen. Komb. garn og tråfartøy. Levert 919. ton & Kar Leine, Leinøy. Ringnotsnurper. Levert Sogt ti utandet: Oktober: NT55V «Hierø» 154,01144,4 fot, 439 brt, LGGB, bhk Apha motor fra Byggenr. 102 ved AS Hommevik Mek. Verksted, Hommevik. Levert ti Christian Usund, Austafjord i Vikna. Ringnotsnurper. Forenget Sogt 1978 ti Engand. N15H «Vågtind» 151,41137,8 fot, 457 brt, LCUZ, bhk werkspoor motor. Byggenr. 441 ved Bergens Mek. Verksteder, Bergen. Levert ti AS Mebutrå, Mebu. Opprinneig bygd for verkstedets egen regning. Overtatt 1978 av AS Havfisk, Mebu. Hekktråer. August: T21T «Norse» 165,21152,2 fot, 546 brt, bhk MaK motor fra 1958 innsatt Byggenr. 122 ved Kadnes Mek. Verksted, Tønsberg. Sjøsatt som tysk sepebåtskrog. Overtatt 1945 av den norske stat.. Skroget sogt 1948 ti SkipsAS Nordfisk (Brødr. Jacobsen), Tromsø. Ombygd ti spoor motor. Byggenr. 439 ved Bergens Mek. Verksteder, Bergen. Levert ti AS Mebutrå, Mebu. Overtatt 1978 av AS Havfisk, Meibu. Hektråer.

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 26 29. DESEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 752 Norges fiskerier 1977. 753 Ny rekord i førstehåndsomsetningen. 756 Fiskerimessen

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 10-17. mai 1979 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 INNHOLD- CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133 PRISTARIFF FOR

Detaljer

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren.

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 11-1. JUNI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag Ryfyke ti Nord-Norge. 6 Lover og forskrifter. 7 Medinger fra Fiskeridirektøren. Forsidefoto: Susan Meri Stavøstrand. Motivet

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN (jøng NR. 13 30. JUNI 1977 Side: INNHOLD: 355 Lossing av industrifisk. (Unoading methods of fish for the mea and oi factories). 369 Lover og forskrifter. 371 Nye fiskefartøyer.

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 974 52 26. DESEMBER 974.60. ÅRGANG 52 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: vansker i vegen for fiskere, tivirkere og omsetningsedd. Jeg er imponert over den

Detaljer

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l 00 ARSMELDIING. FISKERIRETTLEDEREN FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. 1993 ~~?~. ~~ ~ '... :;:;;;:':~:x:::.;~!~~ ''.i;;.: : :)::. :;t':;\:.~ ;:.!,;:;.:: ::\: ~;:~;!:?.~n:ir: }~~i.i~;;~!::r:~t ~~:.:::

Detaljer

nz. Ob2. ~g~ KVOTEAVTALEN FOR 1987 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESKAP.

nz. Ob2. ~g~ KVOTEAVTALEN FOR 1987 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESKAP. nz. Ob2. ~g~ MELDING FRA FIS~RIDIREKNREN r;t;l :~,~~~~~~::~!~~:~ J - 2 4-8 7 ~ Telex 42 151 Telefaic (05) 20 00 61 Tlf. (05) 20 00 70 Bergen, 8.5.1987 EE/ EW KVOTEAVTALEN FOR 1987 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE

Detaljer

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1968 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016 Brukerundersøkese for Aktivitetsskoen 2015/ 2016 Fakta om undersøkesen - Undersøkesen be hodt høsten 2015 på bestiing fra (UDE) - Samtige kommunae barneskoer med AKS er med i undersøkesen (99 stk.) - 56%

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiishets (jøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22 3. NOVEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 614 Havforskningsinstituttet og Nordnesareaet. 615

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN , UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiiskets Gøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 16. 11. AUGUST 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 454 Teknoogisk utviking i fiskeindustrien. 460 Funn

Detaljer

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen 1 fjorder på Vestandet 1961-1962 av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVI ORSKNINGSINSTITUTT De merkemetoder som be uteksperimentert for brising i 1958 og 1959 (Gundersen 1959, 1960) er kommet ti

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ff"""""""""""""'"'""""""""""""" J. 10/ 85. KVOTEAVTALEN FOR 1985 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP.

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ff'' J. 10/ 85. KVOTEAVTALEN FOR 1985 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP. FSKER Dl REKTØ REN MELDNG FRA FSKERDREKTØREN ff"""""""""""""'"'""""""""""""" J. 10/ 85. Bergen, 2.1. 1985 LG/TBR KVOTEAVTALEN FOR 1985 MELLOM NORGE OG DET EUROPESKE FELLESSKAP. Denne meldingen gir en oversikt

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. tf tt"""" """ tt '"'" tt"" "" "tt "" ft" "'"'"" J. 21/82

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. tf tt  tt '' tt  tt  ft '' J. 21/82 FISKERIDIREKTØREN 1 Bergen, 19.3.1982 LG/AN MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN tf tt"""" """ tt '"'" tt"" "" "tt "" ft" "'"'"" J. 21/82 KVOTEAVTALEN FOR 1982 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP. Denne

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-198-2002 (J-195-2002 UTGÅR) Bergen, 24.09.2002 THÆW

Detaljer

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske?

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske? Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 8 8. OKT. 1976 6. ARGANG Utgis hver 14. dag 694 Nye fiskefartøyer «Øyannes». 694 Smånytt. 695 Fiskerinytt fra utandet. 700 Medinger fra Fiskeridirektøren. 700 Lover og Forskrifter.

Detaljer

ffiishets (iøng Nordsjøen gir oss muligheter NR. 9-4. MAl 1978 64. ARGANG Utgitt av Fiskeridirektøren Utgis hver 14. dag Forsidefoto: Kari Kvalheim.

ffiishets (iøng Nordsjøen gir oss muligheter NR. 9-4. MAl 1978 64. ARGANG Utgitt av Fiskeridirektøren Utgis hver 14. dag Forsidefoto: Kari Kvalheim. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 9-4. MA 1978 64. ARGANG 254 Godt samarbeid er avgjerande for veukka partråing. 254 Kan det norske botnfisket i Nordsjøen dobast innan 1985? 256 Fisket etter nordsjømakre

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. JANUAR 97 fi~k{t~ GANG. JANUAR 97 5. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning.................. Medinger fra Fiskeridirektøren.. Utførseen av viktige

Detaljer

INNHOLD - CONTENTS. Store framskritt i lossinga av kolmule, - lossetempoet er fordobla Pumping halves the discharging speed of blue whiting

INNHOLD - CONTENTS. Store framskritt i lossinga av kolmule, - lossetempoet er fordobla Pumping halves the discharging speed of blue whiting ) 11 31. MA 1979 / ~ ~ NR. 11 31. mai 1979 65. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS 315 317 319 321 SIGBJØRN LOMELDE KNUT ANDREAS SKOGSTAD ffiisrets Postboks 185, 5001 Bergen Tef.:

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS FORSKNINGSVIRKSOMHET Havforskningsingstituttet utforsker økosystemet i havområdet fra Nordsjøen ti Nordishavet (se kartet).

Detaljer

SÆRTRYKK FRA FISKETS GANG APRIL-JUNI 1972 FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1972

SÆRTRYKK FRA FISKETS GANG APRIL-JUNI 1972 FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1972 SÆRTRYKK FRA FISKETS GANG APRIL-JUNI 1972 FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1972 INNHOLD I. FISKE OG FANGST BESTEiUMELSER OM U T 0 VELSE A V FISKE OG FANGST Side Regulering av makrellfisket... 35 Forbud om snurpenotfiske

Detaljer

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø. Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o

Detaljer

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse o Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier 9- Nr. Norske fiskefarkosfers ader og størrese Ta beier utarbeidet på grunnag av ufortegnese over merkepiktige norske fiskefarkoster for 90 og 9 Av GERHARD MEIDELL

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 20. OKT.

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 20. OKT. 1977 UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 0. OKT. 1 Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 1 0. OKTOBER 1977 63. ÅRGANG Utgis hver 14. dag 593 Lover og forskrifter. 594 Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 24 1. DESEMBER 1977 for besutningene. krav om rasjonaisering. Dette har vært tifee ved Fiskeridii'ektoratet 63. ARGANG Utgis hver 14.

Detaljer

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk - FISKE I!REKTORATETS JEMIS -TE NIS E FORSKNINGSINSTITUTT Kosters fieteringsmaskin. Rapport fra besøk 27.7.1959 ved Einar Soa. A-ugust 1959; R~nr; 56/59. A. h. 44. BERGEN Konkusjon. Der er ikke tvi om

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

J. 1/80 KVOTEAVTALEN FOR 1980 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP.

J. 1/80 KVOTEAVTALEN FOR 1980 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP. FSKERDREKTØREN 1 MELDNG FRA FSKERDREKTØREN H tf H fl tt H 11 ft titt ti H Hit fl li i lf t H li ff fl 11 li titt t tr JURDSK JOBB D Bergen, 17.1.198 TF/BMe J. 1/8 KVOTEAVTALEN FOR 198 MELLOM NORGE OG DET

Detaljer

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN!

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! 15. A U GUST 1 9 6 8 33 Kystens Forretningsbank TROMSØ TRONDHEIM BERGENSVOLVÆRHONNINGSVÅG BÅTSFJORD VARDØ MEHAMN Kontakt oss for nærmere oppysninger Nå kan vi tiby skattefri banksparing

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 20. juli 1972 29

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 20. juli 1972 29 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. juli 972 29 fi~k(t~ GANG 20. JULI 972 58. ÅRGANG 29 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: Side Fiskeriovgivning................ 59 Medinger fra fiskeridirektøren.. 59

Detaljer

[i] FISKERIDIREKTORATET

[i] FISKERIDIREKTORATET [i] FISKERIDIREKTORATET Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tif. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-174-2002 (J-170-2002 UTGÅR) Bergen, 22.08.2002 FSU/EWI FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN """"""""""""""""""""""""""""" J. 85/84. (Jfr. J. 77/ 84)

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN  J. 85/84. (Jfr. J. 77/ 84) FISKERIDIREKTØREN -{1} s- /arie Bergen, 25.4.1984 TLØ/ VJ MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN """"""""""""""""""""""""""""" J. 85/84 (Jfr. J. 77/ 84) ENDRING I FORSKRIFT AV 15. DESEMBER b983 NR. 1827 OM REGULERING

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-258-2001 (J-253-2001 UTGÅR) Bergen, 13.12.2001 HØ/EW

Detaljer

Forskrift om endring i forskrifter som følge av overgang til lasteromsvolum som størrelsesbegrensning for store kystfartøy

Forskrift om endring i forskrifter som følge av overgang til lasteromsvolum som størrelsesbegrensning for store kystfartøy Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 BERGEN Deres ref Vår ref Dato 200700532- /DSO Forskrift om endring i forskrifter som følge av overgang til lasteromsvolum som størrelsesbegrensning for store

Detaljer

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY 24 FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY INNHOLDSFORTEGNELSE side. KORT OM VESTVAGØY 2 2. SAMMENDRAG 3 3. SYSSELSETTING 4 3.1. Fiskermanntaet 4 3.2. Syssesetting i foredingseddet 5 3. 3. Syssesetting i oppdrettsnæringen

Detaljer

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4 Fis.kets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.fiskets Gang tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 21. januar 1954 Nr. 3 A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved ie postanstater

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf FISKERIDIREKTORATET MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-254-2001 (J-183-2001 UTGÅR) 4 Bergen, 13.12.2001 FMS/EWI FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV TRÅLFISKE ETTER TORSK OG HYSE NORD FOR 62

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

ljl ~~~~.=~~~~:~~:.J.~

ljl ~~~~.=~~~~:~~:.J.~ DLDIHG ru r ISDIUDIUlt'l'ØUH J- 35-91 (J-61-90 O'fcå.R) ljl ~~~~.=~~~~:~~:.J.~ L:!J Telex 42 151 Telefax 105) 23 80 90 Tlf.(05! 23 80 00 Bergen, 21. 02.1991 SÅ.J/TAa KVOTEAVTALEN FOR 1991 MELLOM NORGE

Detaljer

Side: INNHOLD: 166 Om kvikksølvforekomster i fisk.

Side: INNHOLD: 166 Om kvikksølvforekomster i fisk. Utgitt av Fiskeridirektøren Nr. 6-30. MARS 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag 167 Loddefisket på Grand Bank ved Newfoundand. 169 Gytebestanden av norsk-arktisk sei er havert på fire år. 170 Kontroen må

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

12. SEPTEMBER 1968 37 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

12. SEPTEMBER 1968 37 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN . SEPTEMBER 98 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Fiskerioversikt for uken som endte. september 98.. SEPTEMBER 98. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Fiskeri kurs........................ Fiskeforhodene

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. OKTOBER 973 It Fiskerioversikt for uken som 7 oktober 973.. OKTOBER 973-59. ÅRGANG 4 A V N N H O D E T D E TT E N rt. : Side Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter,

Detaljer

Fisk. l Mengde Verdi Megnde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi. l l 859 799 2 546 1 050 7 216 2 549. N O R G E S F l S K E R l E R 1 9 4 7.

Fisk. l Mengde Verdi Megnde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi. l l 859 799 2 546 1 050 7 216 2 549. N O R G E S F l S K E R l E R 1 9 4 7. Fisk Ufgitt av Fiskeridirekføren. Kun hvis kide oppgis, er eftertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 34. årg. Bergen, Torsdag 1. januar 1948. Nr. 1 A bonn em en t kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

FORSKRJFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM REGULERINGA V FISKET ETTER SEI NORD FOR 62 N I 1999

FORSKRJFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM REGULERINGA V FISKET ETTER SEI NORD FOR 62 N I 1999 i FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Postboks 185, 5002 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 TI!. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J--121-99 (J-79-99 UTGÅR) Bergen, 25.6. 1999 JTSTIHB FORSKRJFT

Detaljer

FISKERI DI RE KTO RATET

FISKERI DI RE KTO RATET FISKERI DI RE KTO RATET Strandgaten 229, Pb. 209, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90' Tlf. 55 23 80 00 5 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-235-2004 (J-231-2004 UTGÅR) Bergen, 2004 MK/EW Forskri.tt om

Detaljer

FISKERIDIREKTØREN Bergen, 24.11.81 LG/TSL MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN """"""""""""""""""""""""""""" J. 149/81 Endring av forskrifter om Regulering av trålfisket etter 0 torsk og hyse nord for 62 n.br.

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 1 A Ressursbruk og effektivisering i kommunesektoren NHO 24. okt 1996 I Samf.sjef Arid Bøhn

Detaljer

EKSPBt>tRT 1 1 ~'1002

EKSPBt>tRT 1 1 ~'1002 FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42!Sl Telem 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-47-2002 (J-273-2001 UTGÅR) EKSPBt>tRT 1 1 ~'1002 Bergen,.11.3.2002

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. desember 2017 kl. 15.35 PDF-versjon 3. januar 2018 13.12.2017 nr. 2192 Forskrift om

Detaljer

Side: INNHOLD : 370 Sydhavet og krillen. 371 374

Side: INNHOLD : 370 Sydhavet og krillen. 371 374 for tiden. ffiishets ffj0? ~' Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 13-29. JUNI 1978 Side: INNHOLD : 370 Sydhavet og krien. 371 374 Over 1 500 har fått innviget erstatning på i at 11,4 mi. kroner. Fiskeridirektoratet

Detaljer

[i] FISKERIDIREKTORATET

[i] FISKERIDIREKTORATET [i] FISKERIDIREKTORATET Telex 42 Bl Telefax 55 23 80 90 Tif. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-53-2000 (J-025-2000 UTGÅR) Bergen, 8.3.2000 TM/IMS FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM REGULERINGA

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN 4. SEPTEMBER 969 36 G 4. SEPTEMBER 96955. ÅRGANG 36 A V N N H O L D ET DETT E N R.; Side Fiskeriovgivning:................. 599 Rapport om isandsk, norsk og sovjetrussisk

Detaljer

ffiiskets ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren Kapasitetsbehovet i fiskeforedlingsindustrien INNHOLD: (Jøng Side:

ffiiskets ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren Kapasitetsbehovet i fiskeforedlingsindustrien INNHOLD: (Jøng Side: ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 14 13. JULI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag 403 Portuga et and med mange fiskere og mangefue ressurser. 409 Escoa Profissiona de Pesca Portugas fiskarfagskoe. 412

Detaljer

[j] FISKERIDIREKTORATET

[j] FISKERIDIREKTORATET [j] FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 "'I Telefax 55 23 80 90 llf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-081-2000 (J-053-2000 UTGÅR) Bergen, 05.04.2000 AFJ/TL

Detaljer

UTGITT AV FISKE RIM DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKE RIM DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKE RIM DIREKTØREN, BERGEN ffiishets (iøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 11 2. JUNI 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 306 Statig informasjon. 307 Situasjonen for b åkveitebestanden

Detaljer

(iøng. ~is hets ØKONOMISKE SONER INNHOLD: Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40-25. NOV. 1976. 62. ARGANG Utgis hver 14. dag

(iøng. ~is hets ØKONOMISKE SONER INNHOLD: Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40-25. NOV. 1976. 62. ARGANG Utgis hver 14. dag DIREKTØREN, BERGEN ~is hets (iøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40 25. NOV. 1976 Side: INNHOLD: 739 «Bien Dong" frå Nordsjøen ti Tongkinbukta. 741 Sverige får tiårig avtae om fiske i norsk 200 mi sone.

Detaljer

l f UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

l f UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN f UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 4 24. FEBR. 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 103 Økning i fiskemengde krever intensivert forskning på fangst og fartøysektoren.

Detaljer

r-.-i E~~~r;~Bl0Ps1 1 ~s~t~m~2 ~~!ET

r-.-i E~~~r;~Bl0Ps1 1 ~s~t~m~2 ~~!ET r-.-i E~~~r;~Bl0Ps1 1 ~s~t~m~2 ~~!ET ~ Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tif. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-196-2001 (J-195-2001 UTGÅR) Bergen, 4.10.2001 TH/EWI FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT

Detaljer

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats H E H E L T I D I H S Y R K K E H U U S E N E L G A R B E F I A D G S L T V I I G D K L E Sammen for fere hetidsstiinger - en offensiv innsats Innhod: E L T I D I S Y K E H U S E N E H 4-5 E K S E M P

Detaljer

ffiiskets (i ang NYTT <> Ansvarlig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef

ffiiskets (i ang NYTT <<FISKETS GANG>> Ansvarlig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef NR. 32-5. AUG.1976 62. ARGANG Utgis hver 14. dag Fiskets Gangs adresse: Fiskeri di rektoratet Postboks 185, 5001 Bergen Tet.: (05) 23 03 00 Trykk: A.s John Grieg NYTT 511 Omfattande fiske

Detaljer

Fiskesort Mengde I ' 1 l 'Fiskemel. tonn tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei!12079 3 705 5 536 2 838 - - Loddetorsk Annen torsk

Fiskesort Mengde I ' 1 l 'Fiskemel. tonn tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei!12079 3 705 5 536 2 838 - - Loddetorsk Annen torsk GANG Utgitt av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag. desember 960 Nr. 48 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. AUGUST 1968 32

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. AUGUST 1968 32 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. AUGUST 968 fi~k

Detaljer

~ Telefax: (05) Telefon : (05) KVOTEAVTALEN FOR 1989 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP.

~ Telefax: (05) Telefon : (05) KVOTEAVTALEN FOR 1989 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP. (J-36-88 UTGÅR) r;i;i ~'~~~.=~~ e~~=~~o~!~ / 4 zk.1i 0 1 l9~ 3 '81- Berg e n, 30. 03. 89 SÅJ/ TAa KVOTEAVTALEN FOR 1989 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP. Denne me l ding gir en oversikt over de

Detaljer

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Ok ~ ; fltb ~D~~ . {;kv r~ (l.lf~h..- MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for plan og utvikling

Ok ~ ; fltb ~D~~ . {;kv r~ (l.lf~h..- MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for plan og utvikling MØTEPROTOKOLL Hovedutvag for pan og utviking Møtedato: 26.11.2013 Tid: 18.30 Forfa:!Juod.. ku vj, Av n e.. S o~ he~ Varamedemmer: Gv VH'CN ~~ 'IUA, Tj :NV\ f'u?r Jvv'rr Andre: 1 -

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

---------------- ------- JUU KRISTIANSUND. Fiskerirettleder Arvid Slettvåg, Langøyneset * * * * * * * * * F R A

---------------- ------- JUU KRISTIANSUND. Fiskerirettleder Arvid Slettvåg, Langøyneset * * * * * * * * * F R A JUU A R S M E L D I N G F O R 9 9 3. F R A FISKERIRETTLEDEREN I AVERØY, KRISTIANSUND OG FREI. * * * * * * * * * FISKERINBMNDENES SAMMENSETNING I PERIODEN 1992-1995. AVERØY: ------- Medemmer. OLE HUSBY,

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS. Trålfrie soner Trawlfree zones. Vellykket akkartokt langs norskekysten Successful squid-survey along the norwegian coast

INNHOLD- CONTENTS. Trålfrie soner Trawlfree zones. Vellykket akkartokt langs norskekysten Successful squid-survey along the norwegian coast Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 24-30. NOVEMBER 1978 Redaktør: 64. ARGANG Utgis hver 14. dag JSSN 0015 3133 HÅVARD ANGERMAN, kontorsjef Redaksjon: Trykk: A.s John Grieg Abonnement kan tegnes ved ae poststeder

Detaljer

I i I ~~~~.:~~~~:~o~~~;.~

I i I ~~~~.:~~~~:~o~~~;.~ DLDIRG l'ra l'isdridirbxtørbr J-143-90 (J-118-90 U'l'cWl) I i I ~~~~.:~~~~:~o~~~;.~ Telex 42 151 Telefax (05l 23 80 90 Tlf.(05) 23 80 00 Bergen, 23. oktober 1990 TK/EWS FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J. 42/78

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J. 42/78 FSKERDREKTØREN MELDNG FRA FSKERDREKTØREN Bergen 3.mai 1978 TF/BHo J. 42/78 Kvoteavtalen for 1978 mellom Norge og Det Eu:copeiske Fellesskap~. /. --------------------------~-- ---~------------~e~-.----~-~-

Detaljer

VARE FISKERIER SUNNMØRE KREDITBANK A/S. er under omstilling både teknisk, økonomisk og menneskelig.

VARE FISKERIER SUNNMØRE KREDITBANK A/S. er under omstilling både teknisk, økonomisk og menneskelig. . DESEMBER 9 6 8 50 SUNNMØRE KREDITBANK A/S Åesund Voda Ørsta FosnavågStrandaBrattvågLangevågU ste i nvi kstrynspje kav i k Vi innbyr ti samarbeid med rederiene, fiskeriorganisasjonene og den enkete fisker.

Detaljer

L/C/So.~oo /J.5. Det er forbudt for norske fartøy å fiske og levere sei nord for 62 N i 2001.

L/C/So.~oo /J.5. Det er forbudt for norske fartøy å fiske og levere sei nord for 62 N i 2001. MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-236-2000 (J-195-2000 UTGÅR) L/C/So.~oo /J.5 3 s~ Bergen,.22.12.2000 TH/SIR FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE ETTER SEI NORD FOR 62 N I 2001. Fiskeridepartementet har den.20.

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM REGULERINGA V TRÅLFISKE ETTER TORSK OG HYSE NORD FOR 62 NI 1997.

FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM REGULERINGA V TRÅLFISKE ETTER TORSK OG HYSE NORD FOR 62 NI 1997. MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-49-97 (J-228-96 UTGÅR) Bergen, 24.3.1997 THÆW FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM REGULERINGA V TRÅLFISKE ETTER TORSK OG HYSE NORD FOR 62 NI 1997. Fiskeridepartementet

Detaljer

[i] FISKERIDIREKTORATET

[i] FISKERIDIREKTORATET [i] FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 15 I Telefax 55 23 80 90 Tif. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-204-2001 (J-196-2001 UTGÅR) Bergen, 23.10.2001

Detaljer

26. JULI 1979 l. i ~ !* \ ' l. l t ! 1'

26. JULI 1979 l. i ~ !* \ ' l. l t ! 1' ... 15 26. JULI 1979 j \!* \ ' i ~ j \ ') t '! 1' ~ ~ 65. ÅRGANG NR. 15. - 26. jui 1979 Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 INNHOLD - CONTENTS 427 431 434 440 443 444 445 SIGBJØRN LOMELDE KNUT ANDREAS SKOGSTAD

Detaljer

ETTER SILD I NORDSJØEN, INNENFOR GRUNNLINJENE PA

ETTER SILD I NORDSJØEN, INNENFOR GRUNNLINJENE PA MBLDIHG FRA FI SDRIDIRBKTØRBH J-103-91 (J-66-91 utgir) Bergen, 01.07.1991 HRa/ TBR FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER SILD I NORDSJØEN, INNENFOR GRUNNLINJENE PA KYSTSTREKNINGEN

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-253-2001 (J-226-2001 UTGÅR) q Bergen, 12.12.2001 THA/SIR

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. DESEMBER 97 48 . DESEMBER 97 7. ÅRGANG som Værforhodene i uken som endte 7. november var fremdees ustabie, men noe bedre enn i de nærmest foregående uker, og andingene

Detaljer

MELDING FFA FISRERIDIREKTØREN J.55/78

MELDING FFA FISRERIDIREKTØREN J.55/78 Bergen, 11.5. 1978 WJ/HHa MELDING FFA FISRERIDIREKTØREN J.55/78 Midlertidige forskrifter om tildeling av tillatelse til å drive fi.ske med trål fastsatt ved kongelig resolusjon av 28.april 1978 i medhold

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-272-2002 3 Bergen, 16.12.2002 TO/EW FORSKRIFT OM REGULERINGA V VINTERLODDEFISKET I BARENTSHAVET I 2003

Detaljer

ttlltttttttttttttttttttttttttt FORSKRIFT OM REGULERING AV VINfERLODDEFISKET I BARENTSHAVET I

ttlltttttttttttttttttttttttttt FORSKRIFT OM REGULERING AV VINfERLODDEFISKET I BARENTSHAVET I MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-56-92 (J-54-92 UTGÅR) Bergen, 06.04. 1992 GKK/EWS FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIIT OM REGULERING AV VIN'IERLODDEFISKET I BARENTSHAVET I 1992. Fiskeridepartementet har 27.

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS 1975 12

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS 1975 12 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS 1975 12 12 A V N N H O L D E T D E TT E N R. : Side Medinger...................... 169 Fiskerioversikt for uken som endte 16. maas 1975. for øvrig begrenset

Detaljer

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFTA V 21.DESEMBER 1998 OM REGULERING AV TRÅLFISKE ETTER TORSK OG HYSE NORD FOR 62 N I 1999.

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFTA V 21.DESEMBER 1998 OM REGULERING AV TRÅLFISKE ETTER TORSK OG HYSE NORD FOR 62 N I 1999. Telex 42 151 Telefax 55 23 ao 90 Tif. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-95-99 (J-209-98 UTGÅR) Bergen,26.5. 1998 THÆB FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFTA V 21.DESEMBER 1998 OM REGULERING AV TRÅLFISKE

Detaljer

r:- ::;.-;-s-1 1_r _ İ.,J((h. . I Jood-/&f).(OC,S ;i_ I-A rkiv-~

r:- ::;.-;-s-1 1_r _ İ.,J((h. . I Jood-/&f).(OC,S ;i_ I-A rkiv-~ FISKERIDIREKTORATET Strandgatcn 229, Bok.! 185 Sentrum, 5804 BERGEN 'felex 42 IS I Telefax 55 23 80 90 Tir. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-291-2002 (J-250-2001 UTGÅR) İ.,J((h. r:- ::;.-;-s-1

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J (J UTGÅR) Bergen, HØ/EWI

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J (J UTGÅR) Bergen, HØ/EWI MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-226-2001 (J-204-2001 UTGÅR) Bergen, 21.11.2001 HØ/EWI FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER SEI NORD FOR 62 NI 2001. Fiskeridirektøren har den 19.

Detaljer

ljl :~~~,:.~!?.~:~!~~"~!

ljl :~~~,:.~!?.~:~!~~~! , MELDING FRA FISKERIDIREI

Detaljer

/ Vask av eiendommer i Landbruksregisteret mot matrikkelen

/ Vask av eiendommer i Landbruksregisteret mot matrikkelen I Fykesmannen i Sør-Trøndeag Postboks 4710 Suppen, 7468 Trondheim Sentrabord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahs g. 10 Saksbehander Trine Gevingås Landbruk og bygdeutviking Innvagsteefon Vår dato Vår

Detaljer

Anslått bestand på 4,4 mill tonn Dobbelt så mye som i 2008 Største bestandsestimat siden 1992

Anslått bestand på 4,4 mill tonn Dobbelt så mye som i 2008 Største bestandsestimat siden 1992 Loddefisket 009 John R. Isaksen 1. mai 009 Referansegruppemøte i Oslo 1 ICES-råd (primo oktober 008) Anslått bestand på 4,4 mill tonn Dobbelt så mye som i 008 Største bestandsestimat siden 199 For første

Detaljer