Stortrålernes Lønnsomhet

Transkript

1 VIeding fra Fiske!iidirektoratet. Ko111toret for driftsøkonomiske undersøkeser. Stortråernes Lønnsomhet Fra og 1ned årene har det i Fiskeridirektoratet vært foretatt årige ønnsomhetsundersøkeser for stortråerne. Resutatene av disse undersøkeser har vært pub,isert i «Fiskets Gang» og i særtrykk utgitt av Fiskeridirektøren. I denne 1neding ska en behande stortråernes ønnsmnhet i Det statistiske grunnaget for undersøkesene er de årsregnskaper som rederne sender.inn ti F~iske11idirektoratet hvert år. I et særskit hovedavsnitt sist i medingen har en gjengjt:t en de fangstresutater m. v. for vest-tyske og engeske tråere i årene , og forsøkt å gi en sa1nmenikning med de norske tråeres resutater er det siste året en har tigjengeig statistikk for den utenandske tråerfåten. Denne meding er utarbeidet av konsuent Arthur Hom. Tota fangstmende og fangstverdi Som det går fra1n i tabe og figur, steg stortråernes totafangst sterkt fra 1949 ti og 1ned Den totae fangstmengden be,i denne perioden nesten tredobet - fra tonn ti tonn - og fangstverdien nesten firedobet - fra 6, ti 24, miioner kroner. Imens Økte taet på stortråere fra 12 ti 2 3. Gjennomsnittsfangstene pr. fartøy var også stigende i disse årene, men aerede.fra opphørte stigningen, og i 1956 var gjennmnsnittsfang "' /.2. /O 8. "" "",.,f' 6 "" M/11/oner o o /9?.9 /.9.5'0 195/ / '! /.9.5i!J / Fig.. Ae stortråere. Fangstmengde og -verdi ? 12 /0 6 Tabe. Fangstmengde og -verdi Ae stortråere. År Anta fartøyer i drift Fangstmengde, fersk tonn Fangstmengde, sat O Fangstmengde, omregnet i Fangstverdi, eksk. biprod. mi kr Fangstverdi, ink. biprod. mi. kr Omregnet ti ferksfiskvekt, - satfiskvekt økt med 94 prosent for fangst fra Vest-Grønand, og med 72 prosent for de øvrige feter. Taene omfatter også biprodukter. Herti kommer en tråer som uteukkende be nyttet ti fiske etter sid og tobis. I at hadde 30 fartøyer på over 300 br. tonn tiatese ti å drive tråfiske i 1957, og 32 fartøyer i 1958 og Herti kommer en tråer som en manger oppgave for, og 2 tråere som uteukkende be nyttet ti fiske etter sid og tobis. I at hadde 31 fartøyer på over 300 br.tonn tiatese ti å drive tråfiske i

2 stene på nedadgående (se fig. 2). I 1957 fikk en et kraftig fa både i totafangsten og gjennomsnittsfangsten, sorn 1i årene fram ti 1960 ikke er bitt gjenopprettet. I 1960 var den totae fangstmengde kommet ned i tonn (omregnet i ferskvekt), og taet på tråere i virksomhet var da 26. (Herti kommer en tråer som ikke har evert fangstoppgave). En må tibake ti 1953 for å finne et avere totakvantum. I det året var fangstkvantumet godt og ve tonn, og taet på tråere 15. Nå har fåten gjennomgått en betydeig forandr:ing i samme periode, idet de nye fartøyene gjennomgående har vært mindre og har færre mann om bord. I 1953 var gjennmnsnittsstørresen på.fartøyene brutto tonn og mannskapsstyrken 28,2 mann, mot i 1960 henhodsvis 398 og 24,8. Likeve v.iser taene kart at fangstforhodene for de norske tråerne har vært svært dårige 1i årene Det er for øvrig en utviking som ikke bare gjeder norske stortråere. Som en ska se senere har utvikingen vært iknende både for tyske og engeske tråere. Betrakter en smnmensetningen av fangstmengden, ser en at satfiskkvantumet hadde en jamn, men reativ svak økning fra 1949 fram ti I de fire etterføgende år gikk det imidertid raskt tjiabek (se figur). I 1959 og 1960 var satfiskkvantutn henhodsvis 3200 tonn og 1000 tonn, hviket var betydeig avere enn i noe annet år i hee perioden Fangs1?7engden //95.2 = 100 /20, IO /00...,,, \ \ \ 90 \ fea'rsa'~~sorråere /Ie.storr&/ere 'O.;o /O O o o /.9f..9 / /.95., /955 / / Fig. 2. Gjennomsnittig fangstmengde pr. tråer. \ IO 100 Ferskfiskkvantutnet hadde en tneget sterk stigning fra 1949 ti 1956, be noe redusert i 1957, men steg så sterkt igjen både i 1958 og I 1960 gikk fangsten av torsk sterkt tibake, og det-te ramtnet også ferskfisktråerne. Det totae ferskfiskkvantutn gikk derfor også tibake - fra tonn i 1959 ti tonn i En kan Si at satntidig med den generee sv~ikten i tråernes fangster etter 1956 fortsatte utvikingen henitnot stadig tnindre safisktrå,ing og mer ferskfisktråing. Nens ferskfiisken før 1954 utgjorde mindre enn 20 prosent av tråernes.fangst, var den såedes i 1960 kmntnet opp i godt og ve 85 prosent av totafangsten. Taet på tråere sotn uteukkende tivirket satfisk har gått sterkt tibake i de senere år. Mens det i var hee 16 tråere som nesten i sin hehet tivirket satfisk, var det i 1959 bare og i 1960 ingen. Det be utført 63 satfiskturer i 1957, 46 i 1958, 21 i 1959 og 7 i Av de uttaeser som be innhentet fra rederne i samband med 1960-regnskapene gikk det fram at 1960 generet sett var et dårig fangstår - kanskje det dårigste etter krigen. Spesiet nevnes at vårfisket var svært dårig, mens høstfisket var noe bedre. Avsetn~ngsforhodene var gode i hee I tiknytning ti de generee uttaesene om fangstforhodene som er gjengitt ovenfor, kan det være av interesse å gjengi noen fangstta for de uike fangstfet: Totakvantumet.fra Øst-Finntnark utgjorde om ag tonn, hviket var },itt tner enn i 1956 og 1957, men vesentig tnindre enn i 1958 og 1959, da rhengden å på om ag I 000 tonn. Ved Bjørnøya be det tatt om ag 2800 tonn -ike ite som i bunnåret T,i sammenikning kan nevnes at det i 1956 be tatt tonn fisk ved Bjørnøya. Også ved Grønand var kvantun1et ite i bare 7 54 tonn. Det be oppnådd noe høyere priser enn i 1959 på Tabe2. Fangstmengde 1 i gjennomsnitt pr. fartøy Heårsdrevne tråere. Fartøyer i størresen 300/ / /699 br. tonn br. tonn br. tonn Ae... tonn Omregnet ti ferskfiskvekt. Ekskusive biprodukter. 784

3 , ! I6j Ae fartøyer , , I4j 1960 Fartøyer i størresen b.t , i b.t , z ~ ~ ~ c. ~ (') 3 er., (')... -.o ~ Tabe 3. Driftsresutater for heårsdrevne stortråere Gjennomsnitt pr. fartøy Driftsinntekter i at kr. Herav ti: 2. Mannskapet Rederiet Rederiets kostnader Herav utgjorde a. Drivstoff og maskinrekvisita b. Is, sat og embaasje c. Leid arbeidshjep d. Assuransen av fartøyet e. Vedikehod og avskrivning på tråutstyret... - f. Vedikehod av fartøyet... - g. Administrasjon h. Sosiae utgifter i. Diverse uspesifisert Renteutgifter Punk 3 -:-- punk Mannskapets inntekter pr. ukeverk Dette gir en årig inntekt pr. mann på Ti dette svarer en fu årsott for en fisker Anta mann pr. fartøy Anta døgn i sjøen Anta døgn under fiske Fangstmengde satfisk tonn 14. Fangstmengde ferskfisk Fangstmengde i at, omregnet ti ferskfiskvekt Fartøystørrese... br.tonn 17. Fartøystørrese fot 18. Motorstyrke HK 19. Fartøyader år 20. Ombygningsader Anta fartøyer med i undersøkesen Ekskusive biprodukter , j , / j , / 7~1 = I4j , I9j , j , Isj... = U'

4 ae fiskesorter unntatt fersk torsk smn gikk ned fra kr. 0,78 ti 0,77 pr. kg, og uer som gikk ned fra kr. 0,49 ti kr. 0,43. Gjennomsnittsprisen pr. kg beregnet råfisk i at inkusiv biprodukter gikk ned fra kr. 0,77 i 1959 ti kr. 0,72 i 1960, dvs. med om ag G-7 prosent. At gjennmnsnittspr,isen er gått så vidt mye ned ti tross for oppgang i de feste enketpriser, henger sammen med at det har vært reativt sterkest kvantumsnedgang i de best betate fiskesorter, SOi fersk og satet torsk. Gjennomsnittsfangster i Figur 2 viser de gjennomsnittige fangstmengder pr. tråer i perioden Gjennmnsnittstaene for ae tråerne er regne ut ved at den iandbrakte fangstmengde, omregnet i ferskfiskvekt, er div,idert med det samete anta stortråere som har vært i drift i hvert av årene (hee streker i figuren). Disse gjennomsnittsfangster vi være påvirket bant annet av i hviken grad tråerne har hatt fu virksomhet i året. Imidertid viser gjennomsnittstaene for de heårsdrevne tråere (brutte streker i figuren) stort sett samme bevegese, når unntas det aer siste året. Hovedinntrykket av figur 2 er st~igende gjennomsnittsfangster pr. tråer innti årene Deretter føger en betydeig nedgang i fangsttaene i de tre årene Først i 1959 viste gjennomsnittsfangstene igjen en svak oppgang. I 1960 gikk gjennomsnittsfangsten for de heårsdrevne tråerne ubetydeig opp, 1nens gjennomsnittet for samtige tråere som var i drift gikk noe ned. Gjennomsnitts~fangsten for ae stortråere var dermed komnet avere enn noen gang tidigere i hee perioden I 1960 var det reativt mange fartøyer med kort driftstid og iten fangstmengde. Såedes var den gjennomsnittige driftstid for ae tråere bare 28 uker 1not 31 året før. Videre hadde hee 50 prosent av tråerne inntekter under kr i 1960 mot bare 32 prosent i Tabe 2 viser at gjennomsnittsfangstene - med få unntak - har vært synkende for ae tre størresesgrupper av heårsdrevne tråere i årene I 1960 steg fangsten i gruppen brutto tonn betydeig, iens gruppen brutto tonn fortsatt viste nedgang. Når en tar i betraktning at avsetningsforhodene har vært gode i de senere år, må hovedårsaken ti den betydeige nedgang i fangstmengden ti stortråerne søkes i svikt i seve naturgtunnaget. Med dette menes at små fiskeforekomster og/ eer dår- ige værforhod 1nå ha væi't hovedårsaken ti de dårige fangstresutater i de senere år. Driftsresutatene i I det etter føgende ska en se nænnere på hvoredes driftsresutatene be for de heårsdrevne tråerne under de fangst-, avsetnings- og kostnadsforhod som rådet i Det vises ti tabe 3, der en for sa1n1nenikningens skyd har tatt med regnskapsta for hvert av årene fra og 1ned Beøpene i tabeen er avrundet ti nærmeste hundre kroner. Regnskapstaene for 1960 bygger på oppgave fra de 14 fartøyer SOi hadde fu virksomhet i året. Driftsinntekter. De heårsdrevne stortråeres gjennmnsnittige driftsinntekter utgjorde i 1960 kr pr. fartøy.dette var om ag kr avere enn i toppåret 1955 og - med unntak av året den aveste driftsinntekten i hee perioden Dr.i:Etsinntektene omfatter verdien av sadfisk, fersk fisk og biprodukter. Avgift ti omsetningsag er trukket fra. InntektsfordeJ.ingen så sik ut sammeniknet 1ned toppåret 1955: Driftsinntekt Anta tråere 1000 hr I at I 1960 var det, som det går fram av tabeen ovenfor, bare 4 av de 14 tråerne som hadde miion kroner eer mer i driftsinntekter. I 1955 hadde ae 14 heårsdrevne tråere miion kroner eer mer i dri:etsjinntekter, og hee 6 av de 14 oppnådde mer enn 1,4 miioner kroner. "A 1 annskapets inntekter. Av d1~iftsinntektene tifat det iannskapet i at kr i gjennmnsnitt pr. fartøy i Dette beøp mnfatter at vederag ti arbeidet i form av ott-inntekter, faste hyrer, ekstraotter, og proviant ti den deen av mannskapet smn hadde fri kost. Mannskapsstyrken varierte fra 21 ti 29 1nann på de uike fartøyer og virksomheter, gjennomsnittig bemanning var 24,3 mann. Betrakter en punkt O, 786

5 tabe 3, ser en at mannskapsstyrken har gått gradvis nedover år for år, - fra gjennomsn]ttig 29,2 tnann i 1953 ti 24,3 mann i Dette henger des sammen med at fartøyene gjennomgående er bitt mindre - gjennmnsnittsstørresene er gåjtt ned fra 500 tonn ti 406 tonn - des skydes det at dri,ften er agt om fra satfiskproduksjon ti ferskfiskproduksjon. D1~iftstiden var betydeig enger i 1960 enn året før. Gjennmnsnittig hadde de heårsdrevne tråerne 270 døgn i sjøen i 1960, 1not 248 året før. Fiskerotten) det vi si den ott som be utbetat ti den vanige fisker for samtige turer i øpet av året, var i 1960 kr i gjennomsnitt. Dette var et par hundre kroner 1nindre enn året før. Fordeingen i ott-inntektene så sik ut i 19'60 og 1955: Fisheott Anta tråere 1000 kr I at Sev mn gjennomsnittso:tten å bare godt og ve 20 prosent avere i 1960 enn i 1955, viser spredningstabeen ovenfor at inntek tsforhodene var vesentig forandret fra 1955 ti Mens i av de 14 1tråerne ga otter på mindre enn kr , var det i 1955 ingen. På den annen side ga hee 6 av de 14 tråerne i 1955 otter på kr og mer, 1nens det i 1960 be oppnådd så høy ott på bare ett fartøy. I tabe 3 er det i tiegg ti fiskerotten gitt opp et annet innteksbegrep, nemig årig inntekt pr. mann (punkt 8). Dette svarer ti de totae mannskap&inntekter (punkt 2) dividert med anta mann i at (punkt 10). Denne størrese inkuderer såedes de faste hyrer og ekstraottene. I 1960 var den årige inntekt pr. mann kr , et par hundre kroner mer enn i Mannskapets inntekter!tregnet pr. ukeverk be i 1960 kr. 41 O i gjennomsnitt, - det samme som året før. 1\fannskapets totae ukeverk er da regnet sik: For de faste mannskapene er det regnet med fu syssesetting på fartøyene hee året. For de øvrige av 1nannskapet har en regnet med den tid disse ikke har kunnet ta annet innte(tsg.ivende arbeid, det vi si den tid fartøyet har vært i sjøen puss kortere opphod ved and for ossing og utrustning ti ny tur. Proviantutgiftene varierte fra mn ag kr. 8 ti kr. I pr. mann pr. døgn. Disse utgifter kommer ti fradrag i fiskernes ott. De øvrige av mannskapet har fri proviant. Rederiets inntekter og kostnader. Rederiets ande av driftså.nntektene utgjorde i 1960 kr i gjennomsnitt pr. fartøy. Rederiets kostnader - unnta1tt avskrivninger på fartøyet- beøp seg ti kr , og drirtsunderskottet be dermed kr pr. fartøy. Det var med andre ord ikke dekning for avskrivningskostnadene på fartøyet, og føgdig da ikke noe ti forrentning av kapi1taen. Imidertid var det som vanig s tore avvik fra fartøy ti fartøy, hviket skue gå frmn av tabeen nedenfor: Driftsoverswtt før avskrivning og forrentning av wjjitaen 1000 kr o I at A nnta fartøyer Det var bare en eneste av de 14 heårsdrevne stortråerne i 1960 som greidde å dekke ae sine driftskostnader og som dessuten hadde over kr ti dekning av avskrivninger på fartøyet. rre av far.tøyene hadde kr ti dekning av avkskrivningene, men dette må ansees i knappeste aget. I 1955 hadde, som det går frmn av oppstiingen ovenfor, hee 9 av de 14 fartøyene fra kr :ti kr ti dekning av avskrivninger og forrentning,mens ytterigere 3 hadde fra kr t.i kr Å regne ut den nøyaktige forrentningsprosenten på tråerne er vanskeig, da en manger sikkert grunnag for å bedømme såve avskrivningenes størrese som kaphainnsatsen i fa11t.øy og utstyr. Både avskrivningsprosenten og avskrivningsgrunnaget vi nemig i stor utstrekning bero på skjønn. Det er

6 f.eks. høyst sannsynig at den ~tekniske eveader gjennomgående igger på 20 år (5 prosent avskrivning pr. år) og enda mer. På den annen side kan utvikingen av stadig nye og bedre fantøytyper føre ti at den økonomiske eveader i enkete tifeer bir avere, kanskje bare år (avskrivningspro'" sent 7-10). Det kan i denne sammenheng være av interesse å gjengi hva«rejjort of the Comitee of nqui1-y in to the Fishing Incustry») den såkate «Feck-rapporten» sier om disse spørsmå for de engeske tråernes vedkom1nende. Betraktningene nedenfor er knyttet ti noen tabeer i rapporten som beyser ønnsomheten for de engeske stortråere (cistant water trawers) og yder sik i oversettese (rapporten side 37): «Avskrivningene i de regnskaper som er samet i ovennevnte tc!jbeer bygger noen ganger på 10 prosent av assu:ranseverdien og noen ganger på 6% prosent av historisk kostpris, og vi er bitt oppyst at i begge tifeer fører det ti at båtens historiske kostpris bir avskrevet i Øpet av ikke mer enn 15 år, og noen ganger mindre. For mange fartøyers vedkommende vi avskrivninger av en sik størresesorden i Øpet av båtens virkeige evetid dekke angt mer enn den historiske kostp:ris. De kufyrte båtene i Engand og ''\Taes f. eks. omfatter bare fire båter under 20 år ved sutten av det året regnskapene gjeder fm, og må for mes-teparten være het avskrevet i eiernes bøker for mange å1r siden - enda om de gjennomsnittige avskrivningene i de regnskaper vi mottok fra British Trawer's Federation var skåret ned ti i 900 pr. fartøy for de kufytte fartøyene i near- og middewaterfåten. Moderne båter med ettere konstruksjon og mer uviket n1askineri kan en ikke vente vi vare i tredve, førti og femti år og mer, sik som de game kufyrte båtene har vart. Men det synes for oss å være overdrevet pessimistisk å ansette deres evetid ti ikke mer enn 15 år og det er ikke urimeig å vente at en tråer kan yte god innsats i 20 ti 25 år.» Videre heter det i samme forbindese: «<kke desto mindre må en ta i betraktning det faktum at den tekniske utviking kan gjøre en båt foredet innen en betrakteig kortere tid, og at byggekostnadene kan Øke. Man kan i tifee betrakte avskrivningskostnadene som mider ti å gjenanskaffe en ny båt av samme type og se bort fra at den bir økonomisk umoderne,men det vie etter vår oppfatning være ureaistisk ikke å ta omsyn ti de øpende byggekostnader når en ska anså den avskrivningssats som en båt med rimeighet kan vzere i stand ti å bære.» Det ser etter dette ut som man i Feck-kmniteen vi regne det forsvarig med avskrivninger på 4-5 prosent av gjenanskaffesesverdien ti fartøyet. I de tidigere medinger om de norske stortråernes ønnsomhet har en uttat at at i at kommer en ve ti de mest hodbare resutater ved å nyt:jte gjenska~fesesverdien som avskrivningsgrunnag. Det er for øv1~ig gjenanskaffesesprinsippet som er nyttet også i Fiske:ddirektoratets andre driftsøkonomiske undersøkeser, idet denne metoden teor,etisk anses som den beste. På den annen s:ide må en regne med at det ikke er aktuet å gjrenskaffe fartøyer nøyaktig ik de game og med smn1ne tekniske standard som disse. Nye fartøyer vi være av en annen og forbedret type, med mer og bedre utstyr smn betinger høyere verdi. Om det f. eks. i de nye fartøyene investeres store beøp i eektronisk uts,tyr som i dag er nødvendig for å gi de nye fartøyene større fangstevne enn de game, synes det ikke 1~ineig å ta også denne deen av kapitaen 1ned i det verdigrunnag som ska nyttes som avskrivningsgrunnag for de game fartøyene. En kan med andre ord neppe si at de game fartøyene først kan anses ønnsomme når avskrivningene dekker også denne deen av gjenanskaffesesverdien. Som det vi gå fra1n av ovenstående, bir det uhyre vanskeig å kom1ne fram ti et sikkert avskrivningsgrunnag for de game fartøyene. Ansettesen må i stor utstrekning bero på skjønn. For de het nye fartøyene v,i imidertid avviket meom anskaffesesverdi og gjenanskaffesesverdi være ite. På grunnag av tråerredernes eget skjønn vedrørende gjenanskaffesesverdien av deres fartøyer i 1958, kmn en ti at fattøyene i størresen hrutto tonn vie ha en gjenanskaffesesverdi på ansagsvis 2-3 miioner kroner. Det er muig at disse beøp er noe ovenrurdert under hensyntaken ti det smn er sagt ovenfor om utvikingen i den tekniske standard. Hvis en ti gjengjed ikke regner 1ned en a for ko11t økonomisk evetid på fa.,tøyene, f. eks. ansagsvis 20 år (5 prosent avskrivninger pr. år), kom1ner en ti avskrivningsbeøp pr. år varierende fra kr ti kr pr. fartøy. \!Ied de nevnte avskrivninger vie bare en av de 14 tråerne i 1960 ha fu kostnadsdekning og et ite driftsunderskott. De andre vie ha større eer mindre driftsunderskott. Ti sammenikning kan nevnes at av de 14 heårsdrevne tråerne i 1955 vie hee 12 oppnå kostnadsdekning, og en god de av dem vie få ti des betyde] ige drifitsoverskott etter fratrekk av de avskrivningsbeøp som er nevnt ovenfor. Dersmn en vi studere nærmere utvikingen i inntektene sammenhodt med kostnadsutvikingen, er det best å ta for seg de sam1ne fartøyene fra år ti år. Det:Jte gir ikke tabe 3 muigheter for, idet utvaget av fartøyer her varierer fra år ti annet. Det er f. eks. bare O av de 14 stortråerne i undersøkesen som også går igjen i 1959 og For disse 10 tråerne har en trukket ut visse hovedta smn er gjengitt i tabe 4. Det går fram av denne opps1tiing at sev om resutatene var dårige i 1960, var de ikke fut så dårige som i Dette gjadt såve bruttoinnektene som rederiets nettoresutat og fiskernes inntekter. De totae driftskostnader gikk en de ned fra 788

7 Tabe 4. Driftsresutater for JO heårsdrevne stortråe1'e 1 i Gjennomsnitt pr. fartøy Driftsinntekter i at.... kr Herav ti mannskapet Driftskostnader i at Herav: Drivstoff, maskinrekvisita Assuranse Redskapskostnader Vedikehod av fartøy Administrasjon, sosiae utgifter Annet, uspesifisert Driftsoverskott før avskrivninger på fartøy ; Fu årsott ti fisker Anta mann pr. fartøy... 25,8 25,3 24,7 Anta døgn i sjøen Fangstmengde, tonn tre år. 1 Omfatter de fartøyer som går igjen i undersøkesen i ae 1958 ti vesentig smn føge av avere driv Sitoffkostnader. I 1960 gikk drivstoffkostnadene ytterigere itt ned, tnen ti gjengjed var det andre poster - som vedikehod på fartøy, administrasjon og sosiae utgifter - som gikk opp. Smnet å derfor driftskostnadene nesten på samtne høyde son1 i Driftsresutatene for uike størresesgrujjper. I tabe 3 er tnateriaet for de 14 heårdsdrevne stortråerne også fordet på 2 størresesgrupper: brut,to tonn og brutto tonn. Bedømt etter den gjennomsnittige fangstmengde (omregnet i fersk vekt) å de tninste 1 tråerne gunstigst an i et forhod smn for øvrig gikk igjen også i de tre foregående år. Også fangstinn- tektene å gjennmngående betydeig høyete på de n1inste far,tøyene i Ti gjengjed hadde de tninste tråerne også større dtiftskostnader enn de største. Særig å postene dr,ivstoffer, vedikehod av far.tøyer, adtninistrasjon og sosiae utgifter høyere. De tninste fattøyene hadde betydeig enger dtifts:tid,hviket devis forkarer skinaden i drivstoffkostnadene. Itnidertid vi forhodet meom tnotordrift og ojefyrt dampdrift her spie en viss roe, idet tnotortråerne gjennomgående har avere drivstoffutgifter enn de ojefyrte datnptråerne. De 6 tråerne i gruppen bntto tonn vat ae ojefyrte damptråere, mens 2 av de 8 i gruppen brutto tonn var motottråere. Hoder en de to motortråerne utenfor vi drivstoffutgirtene fot de resterende - damptråerne -,i gruppen brutto ~tonn gå opp tned nesten kr. O 000 i gjennomsnitt. Likeve ser det ut for at det var den mer intense driften på de minste favtøyene som førte ti de høyere drivstoffutgiftet. Ti tross for de høyere kostnader på de minste favtøyene, viste denne gruppen det minst ugunstige resutat for rederiet. Underskottet før avskrivninger var her kr pr. fartøy mot kr på de største. Etter de avskrivninger som er mntat foran får begge grupper betydeige underskott- og reativ størst på de største fartøyene. Denne enetråeren som be omtat foran som en kunne vente fu kostnadsdekning på befant seg da også i gruppen brutto tonn. Også når det gjeder avønning ti mannskapet finner en at de minste tråerne å best an. Fiskerotten å på kr , som er hee kr mer enn på de største tråerne. Og enda om driftstiden var O prosent enger på de minste tråerne var også tnannskaps.inntekten utregnet jjr. uke betydeig høyere, nemig 13 prosent. Den gjennomsnittige Tabe 5. Norske stortråeresfangsmengde på uike fet tonn. Norskekysten, Øst-Finnm Norskekysten, resten av k ysten... - ark... Sum Norskekysten.... Barentshavet... Bjørnøya... Spitsbergen... Grønand... Uoppgitt... Sum ae fet.... J ,4 6,6 10,4 6,5 5,7 11' 11,1 7,5 4,9 5,7 4,0 3,6 2,6 6,8 3,3 3,4 11,3 12,3 14,4 10,1 8,3 17,9 14,4 10,9 2,6 5,2 7,2 1,7 0,3 0,2 1,0 2,3 3,0 2,6 4,8 10,0 4,9 2,9 4,1 2,8 5,4 6,9 0,9 3,5 0,4 3,5 7,2 2,3 ' ' 2,0 0,7 0,8 0,9-0,0 6,5 5,5 1,8 4,3 5,1 21,3 27,3 28,7 34,8 27,0 25,7 28,0 22,3 789

8 mannskapsstyrken var on1 ag den sa1n1ne på de to grupper av 'tråere. I 1959 var det 6 heårsdrevne stortråere som drev kombinasjonen tråfiske - sidefiske. I 1960 var det bare to som hadde en sik kombinasjon. (Disse to er.ikke 1ned bant de 14 heårsdrevne tråere som er omtat foran). Den ene av de to hadde uvesentige inntekter fra vintersidfiske i tiegg ti tråfiske, den andre hadde over 60 prosent av årsinntektt:ne fra vintersidfiske og isandssidfiske. Det førstnt:vnte fartøyet fikk et betydeig driftsunderskott, og ga bare ca. kr. I 000 på ott ti fiskerne. Det sistnevnte hadde angt bedre resutater, men ikeve ikke fu kostnadsdekning. Fiskerotten be her mn ag kr Norske stortråeres fangst fordet på fet. Senere ska en se itt på de engeske og tyske tråeres driftsresuta,ter i årene N[en først ska en gi en oversikt over de norske stort:råeres totafangster og fangsteffekti~itet på de uike fangstfet i de senere år. Det går fram av tabe 5 at med unntak av 1956 og 1957 ~tok de norske tråerne i årene havparten eer 1ner av sin fangst i norske kystmnråder, ne1nig Øst-Finn1nark, Vest-Finnmark, Røstbanken ti 1\!Iaangsgrunnen, Hegeandsbanken og Mørekysten. Fangstene i Øst-Finnmark har vært særig betydeig - i 1955, 1958 og 1959 var fangstkvantumet her hee O-i 000 tonn. Barentshavet, smn i 1954 og 1955 var et viktig fangstmnråde, har i de senere år bare gitt s1nå fangstkvanta. Ved Bjørnøya be det i 1956 tatt hee O 000 tonn. I de senere år har fangsten på dette fet igget på tonn. Også ved Spitsbergen har fangstene gåt>t sterkt tibake i de siste tre årene. Når det gjeder Grønand 1nå en het tibake ti 1954 for å finne et betydeig fangstkvanttun. Nå er fangs,tmengden beste1nt av detakesen ti enhver t1id, og nedgangen i de totae fangstkvanta Tabe 6..Norske stortråere. Fangstmengde pr. fiskedag. Tonn Norskekysten, eksk. Ø.-/ Finnmark ,4 5,9 7,5 6,6 5,4 Barentshavet, ink. Ø.Finnmark... 8,8 7,8 7,1 7,7 5,2 Bjørnøya og Spitsbergen 10,3 7,8 4,8 5,7 5,8 Grønand... 14,7 9,7 5,4 5,2 7,0 Ae fet... 9,4 7,5 6,5 6,6 5,5 kan de1æor ikke uten videre tas smn uttrykk for nedgang i fangst~effektiviteten. hnidertid viser tabe 6 kart at det har vært en betydeig nedgang også i fangsteffektiviteten på de feste fet. Fangs'tnengden pr. fiskedag viser såedes en betydeig nedgang fra 1956 ti 1960 for Grønands og Bjørn ØyajSpitsbergens vedkmn1nende. Na.r det gjeder Barentshavet kan en gå ut fra at også her har fangs,teffektiviteten gått betydeig tibake, sev om dette ikke går fram av tabe 6. I tabeen omfatter nemig Barentshavet også Øst-Finn1nark. Effektivitetstaene foreigger ikke for disse to o1nråder hver for seg. 1\!Ien smn det vi gå fram av totafangstene i tabe 5, har disse fet hatt en svært u1ik fangstutviking i de senere år. De reativt store fangster i Øst-Finnmark i de siste tre årene vi nødvendigvis påvirke kraftig effektivitetstaene for fangstområdet Barentshavet inkusive Øst-Finn1nark. Norskekysten ekskusiv Øst-Finnmark viser ingen kar tendens i de senere år hva angår fangsteffektiviteten. Vest-tyske og engeske stortråeres fangstresutater m.v sammeniknet med de norske. På bakgrunn av den ugunstige utviking de norske stortråerne har gjennomgått i de siste 5 årene, faer det naturig å s1tie spørs1nået om det er et særnorsk fenomen, eer om også andre nasjoners stortråerfåte har væ11t utsatt for iknende tibakegang. Det s1tatistiske materiaet ti beysning av disse spørsn1å er begrenset. Det innskrenker seg vesentig - for de vest-tyske og engeske tråeres vedkommende - ti den offis,iee fiskeristatistikken, ne1nig «Jahresbericht iber die Deutsche Fischwi1tschaft» og «Sea Fisheries Statistica Tabes». Dessuten gir den ovenfor omtate «Feckrappo,ten» en de oppysninger om den engeske s tortråerfåjten. Når det gjeder de norske stortråerne har en smn nevnt tidigere kmn1net ti at hovedårsaken ti de dårige drihsresutater i de senere år er å finne i svikten i naturgrunnaget. Da engeske og tyske stortråere for en stor de har fisket på de sam1ne fet som de norske, må en kunne vente å finne igjen en iknende utviking i disses fangstresutater. Det gjør en da også, son1 det vi fra1ngå av ta heene Vest-tyshe tråere. De tyske tråerne son1 fisket på fetene Norskekysten, Barentshavet og Grønand hadde gjennomgående stigende fangster og Økt detaking i årene , deret:jter kom en ahninneig tibake- 790

9 gang i årene Dette var stort sett samme fangstutviking son1 for de norske tråerne i samme periode. I 1958 og 1959 ~tok ~tyskerne opp uerfiske ved Ne w Foundand og Labrador - ve som et forsøk på å kmnpensere nedgangen på de tradisjonee fangstfet. Det kan i denne sa1n1nenheng nevnes at både tyske og engeske tråere har fått sine <tradisjonee fiskefet en de innsnevret på grunn av andre ands utvidese av sine fiskerigrenser. Virkningen av dette er kon1met i tiegg ti den amin- neige reduksjon i fangstene som føge av sv,ik,ten i naturgrunnaget i de gjenstående fangstområder. En sammenikning meom effektivi<tetstaene for de tyske og norske tråerne viser at årene å fangstmengden pr. fiskedag på de tyske tråerne som fisket på fetene Norskekysten, Barentshavet, Bjørnøya/Spitsbergen og Grønand på henhodsvis 21,8-19,2-15,2 og 16,6 <tonn, mot på de norske henhodsvis 9,4-7,5-6,5 og 6,6 tonn. Smn en ser, er bevegesen i effektivitetstaene Fangstfet Tabe 7. Vest-tyske tråeres fangst i Fangstens prosentvise fordeing jjå fiskesag i Fangstmengde tonn Prosentvis fordeing 1959 på: Sid Torsk Hyse Sei Uer Annet! Sum Nordsjøen Kanaen Isand Færøyene Sum Norskekysten Barentshavet 29 Bjørnøya ~ Spitsbergen Grønand ! Sum New Foundand Labrador Andre fet Aefet sosj 460 sogj j Isj o I Kide: «J ahresbericht u ber die Deutsche Fischwirtschaft», Bundesministerium fur Ernahrung, Landwirtschaft und Forsten, Bonn. Tabe 8. Vest-tyske tråere. Fangstmengde pr. fiskedag - tonn Fangstfet Nordsjøen 16,5 17,7 16,2 16,8 13, 15,5 12,4 I<.anaen... 14,5 23,2 14,5 14,1 11,7 9,0 9,0 11,2 Isand... 15,7 16,4 14,4 14,5 15,1 13,0 13,3 13,5 Færøyene ,6 15,2 13,8 9,7 9,2 Norskekysten 16,2 14,1 17,7 17,2 18,4 16,7 15,5 14,4 Barentshavet... 22,0 21,5 16,6 16,5 18,1 15,6 15,2 - Bjørnøya 15,6 28,8 33,4 20,3 22,2 20,4 15,9 14,6 Spitsbergen... ' , Grønand ,5 20,3 34,6 26,1 22,0 20,3 22, Disse 5 fet i at ,8 16,7 17,5 22,1 21,8 19,2 15,2 16,6 14,3 ' New Foundand ,5 24,7 Labrador ,2 41,5 Andre fet... 14,4 16,4 13,2 16,1 13,5 11,5 12,6 Ae fet... 16,1 17,4 15,3 16,8 15,9 14,8 13,7 15,0 Kide: Se tabe 7. 16,7 791

10 nokså ik. Fangstnivået,igger derimot betydeig avere på de norske tråerne. Imidertid bør samn1.enikningen n1.er gjede bevegesen i effektivitetstaene enn deres absoutte nivå. En kjenner ikke den nøyaktige sa1nmensetning av den fåten son1. inngår i de tyske effektivitetstaene, 1nen en kan gå ut fra at den har en ganske annen sa1n1nensetning enn den norske både når det gjeder fartøystørrese, fartøyader, fordeing på henhodsv;is motor og da1np osv. Dette er forhod so1n en 1nå ta i betraktning ved en nænnere vurdering av effektivitetstaene. Derti kmnmer at fangstenes smnnensetning også spier en viss roe ved sanmenikning av effektivit:etstaene. I 1959 besto hee 80 prosent av de norske tråernes fangst1nengde fra fetene Norskekysten, Barentshavet, Bjørnøya og Grønand av torsk - i de tyske tråernes fangster utgjorde torsken ikke fut 30 prosent. Ti gjengjed fisket de tyske tråerne store kvanta uer - hee 46 prosent av totaen -- og også betydeige kvanta sei ( 13 prosent). De norske uer- og seifangstene utgjorde bare 8 prosent tisa1n1nen. Som kjent er både uer og sei fiskeso11ter som oppnår avere priser enn torsken. Endeig vi fiskeintens.iteten, det vi si anta fisketiner pr. fiskedøgn virke inn på effektivitetstaene. (Jfr. det som er sagt mn dette nedenfor under mntaen av de engeske tråerne). For å skaffe ti veie generee og aktuee oppgaver over den vest-tyske havfiskefåtes inntek:ts- og kostnadsforhod, satte de tyske myndigheter i gang en undersøkese for årene 1957 og 1958 smn mnfattet 80 prosent av tråerrederiene. Resutatene av denne undersøkese har vært en de kommentert i den tyske fiskeripresse. I en artikke av dr.jur. D. Bafanz, Bre1nerhaven, i Agemeine Fisch wirtschaftszeitung, nr. 25, 1961, heter det b. a. (side 30) at kostnads- og inntektsforhodene er utifredsstiende. En enquete utført av Bundes'ivirtschaftsninisterium på grunnag av oppgaver fra 80 prosent av rederiene viste at i 1957 arbeidet 18 av 20 rederier 1ned tap og i 1958 fremdees 8. Aret 1960 har vis't seg å gi nesten ike katastrofat utfa som Videreførte beregninger viser at inntekten i 1960 faktisk å 25 1niioner D\II under det nødvendige. Der,ti kommer at kostnadene er steget i øpet av året. Smn årsaker ti de sette driftsforhod i havfiskefåten i sin hehet oppgis det i en betenkning fra Verband der deutschen Hochseefischereien: a. Reduser,t fangstnengde på grunn av bioogiske forhod og so1n føge av tap av tradisjonee fiskefet ved sjøgrenseutvideser, b. for Task forandring av fåtens struktur - dern1.ed forbundet reduksjon av egenskapi,taen og økning i frem1nedkapitaen, c. ens.idig tysk iberaisering sa1ntidig 1ned d. skjerpet konkurranse gjennom subsidiering av den konkurrerende utenandske fåten, e. sa1n1nenbrudd i prisene på fiske1ne - en viktig inntektsfaktor - forårsaket av priskonkurransen fra Peru. Engeshe tråere. I tabeene er gjengitt fangstta for engeske deejj sea traw ers svarende ti de1n som be gjengitt for de tyske tråerne. For de engeske finner en igjen en iknende utviking som be påvist for de tyske tråere, bortsett fra en noe annen fangstutviking fra 1958 ti 1959 på fetene Barentshavet Tabe 9. Vest-tyske tråere. Taet på turer ti uike fangstfet i Fangstfet Kanaen, Nordsjøen og Færøyene Isand Sum Norskekysten Barentshavet, Bjørnøya og Spitsbergen Grønand Sum New Foundand og Labrador Andre fet i Ae fet Kide: Se tab. 7.

11 og Bjørnøya/Spitsbergen. Som det går frmn av tabe 9 foretok de tyske tråerne bare 3 turer ti disse fet i not 212 turer i Den engeske detakingen på disse fet gikk tibake i 1957 og 1958, men økte igjen i Også fangs 1 tmengden fra disse fet økte i Denne utvikingen gjorde seg for øvrig også gjedende for de norske tråernes vedkommende. I den engeske fiskeristatistikken er det oppgitt bare anta fisketimer på de uike fet - ikke anta fiskedager sik som i den tyske og norske stati- stikken. For sammen,izningens skyd har en i tabe 12 regnet ut de engeske fangstene pr. fiskedøgn a 24 tiner, sev O dette ikke gir et het korrekt bide. hnidertid tyder de statistiske oppysninger som foreigger på at de engeske tråerne fisker meget intenst når de først er kmnmet på fetet, og at den effektive.fisket.iden pr. døgn ikke kan Egge så angt fra 2 4 timer i gj ennmnsni tt. Iføge den engeske fiskeristatistikken for 1959 var varigheten av turene ti Barentshavet, Norskekysten og Bjørn Øya gjennomgående mn ag døgn. Det var ut- Tabe 10. Engeske tråere 1 Fangstmengde i årene tonn Nordsjøen Isand Færøyene Sum Norskekysten Barentshavet Bjørnøya/Spitsbergen Grønand Sum New Foundand Labrador Andre fet Ae fangstfet Deep Sea V esses, Ekskusiv peagisk fiske. Kide: «Sea Fisheries Statistica Tabes», Ministry of Agricuture, Fisheries and Food, London. Tabe 11. Engeske tråere. Fangstmengde pr. fiskedøgn (24 timer). Tomz Nordsjøen..., 7 1,9 1,8 2,0 1,9 2,0 2,0.~ Isand... 15,9 18,2 17,6 18,5 18,2 15,5 15,5 14,3 J Færøyene... 6,9 8,2 8,7 9,5 8,5 8,0 7,3 6,6 ~ Sum... 4,4 6,0 6,3 6,2 6,1 6,6 6,5 5,6 Norskekysten... 22,4 22,0 22,9 27,4 29,6 20,0 22,5 20,0 Barentshavet... 17,6 20,0 22,6 24,7 23,2 18,3 15,7 16,5 Bjørnøya/Spitsbergen... 24,5 24,3 27,7 34,0 33,0 20,4 18,0 17,6 Grønand... 57,0 32,8 34,0 28,4 37,0 36,4 26,8 38,6 Sum ,7 22,6 24,8 28,4 28,8 20,0 18,2 18,2 N L A ew Foundand... - abrador... 60,8 ndre fet... Ae fangsfet... 1 Deep Sea Vesses. Ekskusiv peagisk fiske. Kide: Se tabe O. 2,5 6,7 42,5 30,8 24,2 19, ,5 2,7 2,9 6,6 7,1 8,0 21,5 65,8 25,5 35,5,j ,4 :A 3,6 3,8 3,4 3,0 9,0 8,0 7,5 7,3, :.. \d _

12 . ført i at ~turer og den sa1nete fisketid var ti1ner. Dette gir fisketi1ner 1i gjennmnsnitt pr. tur. Regner en med at reisen fram og tibake fra fetet gjennomgående tar dager, har en igjen 7 dager ti fiske og stean~ing på fetet. En får dermed gjennomsnittig mn ag 21 fisketimer pr. døgn i dette tids.rom. En oppysning i «Feck-rappoNen» mn at 40 prosent av fangstene fra fjerne farvann var mer enn ti dag er ga1ne ved iandbringesen støtter disse beregninger. Smn føge av den intense drieten kmn1ner de engeske fangstene pr. fiskedag å igge høyt, - særig i forhod ti de norske tråerne. I årene var fangs'tnengden pr. fiskedag (a 24 timer) på fetene Norskekysten, Barentshavet, Bjørnøya og Grønand henhodsvis 28,8-20,0-18,3 og 18,2 tonn på de engeske tråerne, mot de på de norske henhodsvis 9,4-7_,5-6,5 og 6,6 tonn. Bevegesen i effektivitetstaene er, som en ser, stort sett ens, 1nen nivået igger mer enn dobbet så høyt på de engeske tråerne smn på de norske. Nå har de norske tråerne reativt få fisketimer pr. fiskedøgn, - mn ag -12 ti1ner i gjennomsnitt. Denne store forskje i fisketid pr. døgn er hovedårsaken ti forskjeen i fangst1nengde pr. fiskedag. Om en regner ut fangstmengden pr. fisketime, bir det fortsatt forskje meom de engeske og norske fangstta1, men på angt nær så stor som de gjengitte taene pr. fiskedag. I årene 1957, 1958 og 1959 var såedes fangstmengden pr. fisketi1ne på de engeske tråerne som fisket i de før nevnte mnråder henhodsvis 835 kg, 760 kg og 757 kg, mot på de norske tråerne henhodsvis 671 kg, 579 kg og 557 kg. ImideTtid 1nå en - smn nevnt.i sa1nband 1ned effektiv.itetstaene for de tyske tråerne - ved vurderingen av taene ha i erindring at det er gjennomsnitjtsta for to tråerfåter av uike struktur og sa1nmensetning en her har med å gjøre. En nærnere anayse av disse fangsttekniske forhod vie kreve en mer detajert og inngående behanding enn det er 1nuig å gjøre i denne meding. I den tidigere omtate «Feck-rappovten» er tråernes ønnso1nhet behandet i et par tabeer. Den ene Viser inntekter og kostnader i 1957, den andre viser gj ennmnsnittig overskott eer underskott i årene 1957, 1958 og I den føntnevnte tabeen er det bare gitt opp prosentta. Etter omregning ti absoutte ta i kroner, kommer en for 1957 fra1n ti de ta som er gjengi'tt i tabe 14. For sa1nmenikningens skyd har en tatt med ta for de norske stortråerne i samme tabe. Som tabeen viser, hadde de engeske stortråerne et gjennomsnittig tap på ve kr i I «Feck-rapporten» er det videre oppyst at stortråerne oprererte 1ned underskott også i de to etterføgende år, nemig gjennomsnittig kr i 1958 og kr i I sistnevnte året arbeidet 141 av 248 stortråere med tap. Også de norske stortråerne hadde bedre resutat i 1958 og særig i 1959 etm i 1957, men det var fremdees betydeig underskott etter avskrivning er. Når en sammenikner ønnsomhetstaene for de engeske og norske stortråerne, 1nå en være oppmerksmn på at de engeske tråerne er gjennomgående større. Gjennomsn~ttsstørresen på de tråere som inngår i den tabeen som er hentet fra Tabe 12. Engeske tråere. Anta tråturer ti uikefet Nordsjøen Isand Færøyene Sum Norskekysten Barentshavet Bjørnøya/Spitsbergen Grønand Sum New Foundand ~ Labrador Andre fet Ae fangstfet Kide: Se tabe 10. Deep Sea Vesses,

13 Tabe 13. Engeske tråere. Fangstmengde i 1959 prosentvis fordet på fiskesorter. Sid, makre,, Torsk Hyse Sei Uer brising etc.! Annet I at Nordsjøen... 0,5 29,0 8,8 8,7-53,0 100 Isand ,8 16,9 4,7 3,6 11,0 100 Færøyene ,6 22,3 24,4 0,2 12,5 100 Norskekysten... '. - 55,8 24,7 7,1 8,3 4,1 100 Barentshavet ,9 15,6 3,0 4,4 6,1 100 Bjørnøya/Spitsbergen ,4 2,0 1,0 2,8 2,8 100 Grønand , ,0 2,8 100 Disse 4 fet i at... 79,0 10,0 3,0 4,0 4,0 100 New Foundand ,9 6,7 18,1 1,5 5,8 100 Labrador... 92, ,8 4,4 100 Andre fet... 3,2 12,6 7,3 17,2-59,7 100 Ae fangstfet.... 0,3 60,6 12,2 6,3 3,0 17,6 100 Kide: Se tabe O. Tabe 14. Driftsresutater for engeske og norske stortråere i Gjennomsnitt pr. fartø)' Engeske tråere 1 Norske heårsdrevne tråere Koonne Kroner 1(3) i pst. av Prosent Kroner Prosent - ko. () () (2) (3) (4). Driftsinntekt er Andre inntekter Inntekter i at :Mannskapets inntekt Rederiets inntekt t Rederiets kostnader i at Herav: a. Drivstoffer b. Assuranser c. Vedikehod fartøy d. Administrasjon e. Redskaper, rekvisita, etc Rederiets driftsoverskott før avskrivn. på fartøy Avskrivninger O Driftsoverskott... -; ; ; Anta tråere Kide: «Report of the Committee of Inquiry into the Fishing Industry», London «Feck-rappovten» er ikke oppgitt direkte. Imidertid er det oppyst at undersøkesen mnfat1ter 242 distant water trawers) og i den engeske fiskeristatistikken for 1957 er det oppgi~tt 245 fartøyer på over 140 fot med en samet brutto-tonnasje på tonn. Da den vanige definisjon på distant water traw ers er 1fartøyer SJtØrre enn 140 fot, kan en gå ut fra at det er de samme fartøyene en her har med å gjøre, det vi si fartøyer med en gjennomsnittsstørrese på om ag 590 brutto tonn. De norske stortråernes gjennomsniutstonnasje i 1957 var bare 433 brutto tonn. Dessuten vi en nevne at enkdte av kostnadspostene i tabe 14 kanskje ikke har nøyaktig det samme innhod.i den engeske og norske undersøkese. Det er f. eks. sannsynig at post 6 e, RedskajJer) rekvisita etc. i de engeske undersøkesene innehoder proviantutgifter ti hee mannskapet, sik at tnannskapet ikke har noen prov:iantutg.ifter å dekke av beøpet under post 4, J\!Iannskapets innekter-. I den norske undersøkesen inngår deritnot ingen proviantutgifter i kostnadspost 6 a, - disse itgifter må dekkes av mannskapsinntektene i post 4. Hadde en kjent proviantbeøpets størrese i den 795

14 engeske undersøkesen, kunne en for de engeske 1nannskapsinntektene få fram ta som er mer sanmeniknbare 1ned de norske ved å over1føre proviantbeøpet ti post 4, \!Iannskapets inntekt. Denne post vie da utgjot mer enn 29 prosent av bruttoinntekten. På de norske storstråere utgjorde som en ser av tabeen mannskapsinntektene 45 prosent av bruttoinntekten. I den engeske undersøkesen er ikke oppyst hvor stor fangst1nengde de 242 tråerne hadde i gjennomsnitt. Iføge den engeske fiskeristatistikken hadde imide 1 tid stortråerne som i 1957 fisket på fetene Isand, Barentshavet, Norskekysten, Bjørnøya, Grønand og New Foundand et totat fangstkvantum på i at tonn, smn ga en samet verdi på 415 miioner kroner. Dette g~ir en gjennornsnittspris på kr., 15 pr. kg. De gjennomsnittige driftsinntekter ti de engeske undersøkesesfartøyene var kr pr.fartøy, dvs. at fangstkvantumet må ha vært om ag 1540 tonn dersmn prisen pr. kg også for disse fartøyer å på kr. 1,15. De norske stortråerne hadde i 1957 en fangst1nengde på 1187 tonn pr. fa11tøy. I n1otsetning ti de 1nindre engeske tråerne har ikke de engeske stortråerne væ!it subsidiert i årene I kommentarene ti de resutater som er gjengitt i tabe 14 heter det b. a.i «Feck-rappo11ten» (side 35): «Gjennomsnittstaene skjuer store variasjoner fra fartøy ti fartøy, men de siste og mest omfattende oppgaver som er tigjengeige viser at underskottene frameis er meget hyppige. Da Duncan-komiteen undersøkte de finansiee beretninger for fra tråereierne i Hu, Grimsby, Aberdeen, Feetwood og Miford Haven, kom de ti den konkusjon at kapitaen nesten ikke fikk beønning, vedikehodet be fo1rsømt og foretaksomhet hemmet. I 1934 viste stortråerne en fortjeneste på 10 prosent av bruttoinntekten, og near- og middewater-tråerne viste 2 prosent uten hjep av subsidier. Det kan ikke v<ere tvi om at fåtens stiing er en god de verre enn den gang. Der er imideritd en stor de kufyrte fartøyer i fåten ti tross for deres store tap og nye motorskip bir bygd ti tross fm den store ande av motortråere og snurpere som driver med tap. Dette fører ti spørsmået om hvordan det kan ha seg at game fartøyer fo,rtsatt er i fiske og nye bygges under sike nedsående Økonomiske forhod. Hvorfor foretak innenfor en næring fortsetter å bestå etter at de øyensynig har suttet å gi utbytte er et kompisert spørsmå sont vi ikke kan håpe på å gi noen fugod forkaring på for fiskefåtens vedkommende. En faktor kan kanskje være mange eieres motvije mot å skjære ned sine tap. En annen er at et seskap som er i ferd med å modernisere en temmeig stor fåte, ikke er i stand ti å sette ae sine game båter ut av drift med en gang og foretrekker derfor å bremse itt med å innføre nye båter. Vi vi også henede oppmerksomheten på to punkter som synes å kunne gi devis forkaring på hvordan det har seg at mange eiere faktisk ikke gjør eet het så eendig som de ovennevnte oppgavene viser. Det første av disse punkter vedrører avskrivningene... " Dette spøs1nå be mntat foran i sa1nband med avskrivningsberegningene for de norske tråerne. «Det andre punktet gjeder de interesser som mange trårederier har i besektet virksomhet. Pubiserte regnskaper antyder at i hvert fa noen av seskapene har temmeig stor fortjeneste på tivirkning, engros- og detajhande i fisk. De finner uten tvi forde i å fo;rtsette med å eie og vedikehode sin egen fåte, da de oppnår henimot kompensasjon for de tap som gjøres på fiskefartøyene betraktet isoert. FartØyeierne er også ofte interessert i seskaper som driver med skipshande, redskaper, assuranser, r~parasjoner osseinnretninger, ku, brenseoje, is, fiskeme og everoje. Våre tregnskapsfok har undersøkt regnskapene ti et anta av disse seskaper for å fastså om deres forretninger med fartøyeierne var basert på rimeige priser. Våre regnskapsfok har funnet at de fortjenester som gjøres synes å være de sa.n"lme som de som vie bitt oppnådd dersom vederaget hadde vært basert på no:rmae omsetningspriser, og at fortjenestene er utdet ti båteierne (sammen med annen fortjeneste utenfra) i form av bonus og rabatter. Disse rabatter og bonuser er med ett viktig unntak - sag av ever og oje fra white fish-tråere - inkudert i de framagte fartøyregnskaper. Som vederag for saget av ever og oje mottar tråeierne fra kjøpeme et forskottsoppgjør som senere forhøyes med en raffineringsbetaing. Forskottet er inkude11t i regnskapene, mens raffineringsbetaingen er hodt utenfor regnsk~pene for de feste av stortråerne og noen av near- og midde-water-tråe11ne. SkjØnt våre regnskapsfok ikke hadde autoritet ti å avdekke for oss det totae raffineringsbeøp som var hodt utenfor, ater det ti å være stort nok ti å dekke en stor de av de tap som stortråerne har pådratt seg.» Som en konkusjon sier rappovten føgende: «Disse gnmner kan kanskje hjepe med å forkare hvorfor det har tatt så ang tid for den kufyrte de av fåten ti å dø ut, og viser kanskje at fattigdommen i denne og andre deer av fåten ikke er så akutt som en mer urefektert esning av regnskapene kan gi im1trykk av. De kan imidertid ikke gi håp om at kyst-, near- og midde-water-fåten kan ha noen utsikter ti å bi sjøherget og effektiv i nærmeste framtid uten finansie støtte, heer ikke gir de grunn ti tifredshet med den situasjon som stortråerfåten (dis tant water feet) befinner seg i.» Sammendrag. Ska en su1n1nere opp det inntrykk en får ved å studere fangststa,tistikken og de begrensete driftsøkonmniske oppysninger for de tyske og engeske sto11tråere sammeniknet 1ned tisvarende oppgaver for de norske, kan en si:. Tendensen i fangstutvik1ingen de fees fangstområder - Barentshavet, Bjørnøya og Spitsbergen, Grønand og Norskekysten - har SJtort sett vært den samme for de tre ands Sitartråere. Både fangstmengde i at og fangstmengde pr. fiskedag steg fra 1952 fra1n t~i 1955 j 1956, siden har de begge gått sterkt tibake. 2. En karakjteristisk forskje 1neom engeske og norske trålere på den ene Siden og de tyske på den andre, er den uike smn1nensetning av fangstene. I 1959 besto hee 80 prosent av de 796