Fiskerioversikt for tiden desember 1954

Transkript

1 Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide Qppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 6. jan u ar 9 Nr. A bonn em e nt kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr.år. An non se pris: Pristarif fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. Fiskets Gang s teefoner 6 9, Postgiro nr Teegramadresse:.Fiskenytt", Fiskerioversikt for tiden.-. desember 94 Fisket i uken meom ju og nyttår be av heer ringe omfang. Sideog brisingfiske av betydning foregikk det såedes ikke. I Finnmark var driften innskrenket og været noe uroig. I Vesteråen var fangstene på seigarn tides små. Av rusetorsk fandtes det forsyninger, som ikke var bitt benyttet før ju. Møre og Romsda hadde ende snurrevadfiske og ende fangster av snøresei tneom ju og nyttår. For Måøy var det et par utseiingsdager med tides bra håfangster. Eers hadde distriktene sørover ti Skagerakkysten omtrent sitt vanige fiske, også med tigang på ende reke og hummer. Det be også tatt et par bra håbrannfangster. Fet- og småsidfisket: Det eneste distrikt, hvorfra det er nedt 0 sidefiske nemn ju og nyttår, var Trmns. Der be det i uken på Jøkefjord, Kvenangen fisket 00 h og på Kåfjord i Lyngen 00 h- tisannen 00 h. Brisingfisket: Det var ingen utseiing for brisingtråerne nemn ju og nyttår. Den. og 4. januar be driften gjenopptatt ned fangst den. på 0 skjepper og den 4. på skj. (00 + skj.). Ca. ag er i sving ned fisket. Det regnes ned at avsetning ska være sikret den første tid frenover, idet en de av de større ansjosfabrikkene vi pakke ytterigere et par ukers tid, Likeedes ska det prøvepakkes et parti såkat «vinterbrising» smn sardiner. Storsz:dfi.sket: Utrustningen ti årets storsidfiske pågår nå. N ordfra stikker de første brukene sørover i disse dager. Fishet i Finnmark: I årets to siste uker be det i Finnnark iandbrakt 4 fisk. Detakesen var skrumpet betrakteig inn i anedning hegedagene og været var periodevis nindre bra. Av fisken nevnes 0 6 torsk, hyse, 6, sei, 8,8 brosne,, kveite, 0,4 fyndre, 0,6 steinbit, 4,6 uer og O, båkveite. Det er i 94 i Finnnark bitt iandbrakt 9,0 fisk mot 9 i 9. Sammensetningen av fangsten var føgende: Torsk 0 80 (66 4), hyse 4:46 (4 48), sei 69 ( 09), brosme 9 (80), kveite 94 (9), båkveite 98 (606), fyndre 4 (), uer 09 (669), steinbit. (80). Seifisket i Vesteråen: Fra Andenes nedes det at seifangstene på garn i uken ti nyttår heer var små. Det regnes med et kvanttun de to siste ukene av året på ca. 00

2 Nr., 6. januar 9 sei og 8-0 torsk (skrei). Fra BØ nedes det on en de seifangster i uken, nen at været var mindre bra. Partiet vai' på 000 kg og usiktene anses smn bra. Lcvendefisk: På grunn av uværet og de herav føgende transportvansker be ikke ae behodninger av rusetorsk uttønt før høytiden. I uken er det devis av sådan overiggende fisk bitt transportert ti Trondheim 000 kg ev. torsk. Bergen nottok ingen fisk fra Levendefiskagets distrikt, nen fra Sogn og Fjordane 000 kg ev. snåsei og 4 søyd storsei (snøresei). Fra -Iordaand mottok Bergen 0, ev. torsk og, ev. snåsei. Banhfishet) kystfisket: NIØre og Romsda: På kysten foregikk det en de sn urrevadfiske og dess u ten en de seifiske med snøre. Ukefangsten utgjør 6, fisk, hvorav nevnes 4 torsk, 9 sei, 6 brosne, 4 ange, 8 hyse. Skadyr: Av eker hadde Osofjorden 00 kg kokte og 00 kg rå, Skagerakkysten 6000 og 000 kg, Rogaand 8000 og 000 kg. Av hummer mottok Skagerakfisk 000 kg og Rogaand ikeedes 000 kg. Trygdetakarane sitt eige trygde ag sidan 6. - Premiar ca. mi. og fonds ca. 0 miionar. SKADETRYGD mot brann og annan skade på hus og heim, ausøyre og varer - hus ogå i byggjetida -. Rim.eege vikår og åge prem.iar. Eigen avdeing i Bergen for Vestandet. - Representant i anddistrikter: Lensmannen. Sogn og; Fjordane: Etter et par ukers andigge hadde :WiåØy og mnegn tiførser på fisk i uken ti nyttår. Av denne nevnes torsk, ange, brosne, hyse og 4S hå. I- onaand: Ukefangsten be 900 kg, hvorav 0, ev. torsk,, ev. snåsei,, søyd sei (snørefisk) og 0, torsk. Uogaand: Det be i ukens Øp iandb~ akt ca.. fise S'wgerahhysten: Her be ukefangsten ca. L0 nest hyse, torsk og noe sei og yr. Osofjorden: Det nedes 0 00 kg fisk og 00 kg fjordsid. Håbrann: Tre båter var ute i uken nemn ju og nyttår og fikk hurtig bra med fisk - tis. 000 kg. Over nyttår gikk 6-8 båter ut. Afs Hammerfest Fiskeindustri og Fietfabrikk Hammerfest Teegramadresse: «HEIDEXPORT» Eneprodusent av F ND US dypfryste fiskefieter FILETFABRIKK FLAKISANLEGG EGET FRYSESKIP FISKEMELFABRIKK TITANANLEGG TRÅ LER REDER Gjennomført kvaitetskontro

3 Nr., 6. januar 9 Det portugisiske tråfiske. Utandet. Den nyig utkomne årsberetning for 9 fra Portugas Industriforbund innehoder en oversikt over det portugisiske tråfiske, hvorav fremgår at den fornyede tråerfåte, som består av 9 enheter med en samet bruttoasje på 9 4, nærmer seg den produksjonskapasitet på som beregnes tistrekkeig ti å dekke det årige behov for tiden. Tråer-rederne har imidertid sine vanskeigheter å kjempe med, i første rekke driftens ønnsomhet på grunn av d!=!t prisfa som har gjort seg gjedende i de senere år. I 949 var fangstens gjennomsnittspris Esc.,80 pr. kg og gikk i 90 ned ti Esc. 4,68 titross for de finansiee byrder som tråerfåtens fornyese påa næringen. I 9 fugte en bedring ti Esc. 4,8, men gjennomsnittsprisen har siden fat ti Esc. 4,8 pr. kg. I 9 og Esc. 4, i 9. Sev om den samede fangstmengde er øket, er den muige fortjeneste~argin på den derved Økede virksomhet bitt redusert. Tråfiskets driftsomkostninger er derimot ikke gått ned, tvertimot er en mengde driftsmateriaer dyrere nå enn for og år siden, og intet tyder på noen reduksjon av de meget store sosiae og fiskae byrder i fremtiden. Redernes stiing ti arbeidskraften er fortsatt preget av de generøse prinsipper som de enge har vært kjent for. En sunn ikevekt for næringens drift kan kun oppretthodes hvis materiaomkostningene og skattebyrdene går ned, men ea dette neppe er tenkeig, må det forutsees at stiingen for denne betydeige gren av portugisisk næringsiv vi bi vanskeig. Stiingen forverres ytterigere ved den tendens som har vist seg ti overbeskatning eer devis overbeskatning av fiskefetene ved kysten. Tråerne må med derav føgende større omkostninger søke fiskestimene stadig engre ute og etingen etter de ønskede fiskesorter er av bioogiske eer meteoroogiske grunner bitt stadig vanskeigere. I mange tifeer kan fangstmengden. kun oppretthodes ved ant;kaffese av stadig mer moderne og kostbare redskaper og andre driftsmider, ti forde for et reativt stabit avsetningsmarked, men ti føeig Økonomisk påkjenning for driftens ønnsomhet. Disse forhod har nyig gitt seg utsag i at enkete fartøyer har måttet gå i oppag som føge av driftstap, mens andre redere kun hoder driften vedike i håp om bedre tider. Hvis disse ikke meder seg kan tråfisket ikke oppretthodes i den utstrekning som det takket være fåtens modernisering og utviking har nådd, og såve det økende behov for ferskfisk som nasjonaøkonomien i sin hehet vi bi avorig berørt. Ikke desto mindre viste produksjonen i 9 en fortsatt omenn berg-enset fremgang. Unntatt 948 var fangsten i dette år den største som hitti er oppnådd, og da den fordeer seg på 88 fisketurer viser taene kart at redernes anstrengeser i de senere år for å Øke produktiviteten har båret frukt. Utvikingen av tråerfåtens produksjon i de senere år vi sees av føgende tabe: fartøyer 94 i ! !) ' 84 Det bør fremheves at økningen i de siste år er oppnådd med et minsket anta båter, men dette betyr bare at tråerfåtens virkeige kapasitet ikke bir fut utnyttet, hviket igjen skydes utifredsstiende økonomiske betingeser for fiskens avsetning. Den portugisiske tråerfåte for ferskfiskproduksjon består som foran nevnt av 9 enheter, hvorav 48 for havfiske og 4 for kystfiske. Havfisket foregår vesentig utenfor Afrikakysten ved Cabo Branco på omkr.. breddegrad. Siden 94 er tråerfåten bitt tiført 40 nye enheter. Utstyrt med «diese»-motorer og annet moderne utstyr byr disse båter betingeser for et større utbytte. Tråeren «ha de S. Vicente» som vi bi satt i drift i 94 bir den fornyede tråerfåtes mest kompett utstyrte enhet med førstekasses kjøeanegg og eers moderne utstyr som kan måe seg med det beste utenandske, stor fart og utmerkede innredninger for mannskapet etc. Det er panagt ytterigere økning og modernisering av ferskfisk-tråerfåten, men med sikte på å unngå at fåten bir uthygget i en større måestokk enn hva det beregnede ferskfiskbehov tisier, vi det innti 9 kun bi gitt isens for bygging av innti 8 nye enheter. Den nevnte tråer «<ha de Såo Vicente>> har en største engde på, meter, 4, meter meom perpendikuærene, StfJrste bredde 8,4 meter, måer 4 brutto og gjør mis fart. Lasterommene for fisken måer 0 kubikkm_eter, tankene for brensesoje tar 0, smøroje 6 og ferskvannstankene 0. Dessuten er den dobbete bunn inndet i tanker for ferskvann og baast. Driftsmaskinen er en MAK-motor på 000 HK med 00 omdreininger pr. minutt, 8 syindret. Tråervinsjen er bygget av VI. Acheis-Sohne og drives av en -MAK-motor på 60 HK og båten er dessuten utstyrt med hjepemotorer på henhodsvis 6, 0 og HK og med ekkoodd av typene Atas-"\Verke og Bendix. KjØeanegget består av kompressorer på HK, IIO vots, hver, og har føgende anvendesesmuigheter: ) kompressor kan hode en temperatur av minus O grader C i de 4 kjøerom, ) kompressor kan nedkjøe, fisk fra 0 ti O grader C pr. time, ) kompressor kan hode en temperatur av minus grader C i de midtre kjøerom, 4) kompressorer kan hode en tempratur av minus I!J grader C i av rommene og minus grader C i de andre. Det bemerkes at disse muigheter sjeden utnyttes, idet det normat ikke er behov for avere temperatur enn omkring min us grader C.

4 Nr., 6. januar 9 Verdien av utførseen av fisk- og fiskeprodukter, hvafangst og andre produkter av fangst i okt. 94 og januar/oktober 94. Fisk og fiskeprodukter: Sid og fisk Hermetikk.,.... Dyriske f6rstoffer, unntatt hvakj øttme.... Sjødyrever, unntatt hva.. Rå sidoje...,. Tran i at.... Poymisert og raffinert sjø- dyroje ti matbruk (også hva og se).... Sjødyroje, annen.... Maeroje av sjødyroje.... Sufonert sjødyroje... Fiskeim.... Rogn, satet.... Meke, siderisp o. a. prod. Hvafangst: I at Hva- og kobbekjøtt.... H vakj øttme.... Hvaever.... Hva, sperm. og bottenoseoje. rå.... Produkter av sperm- og botenoseoj e Herdet fett Degras.... Hva barder.... A n d r e p r o d. a v fangst: I at Seoje, rå.... Skinn av se, kobbe og kappmyss.... Hu derav hvaross og hvitfisk H varosstenner I at Isands torskefiskerier. Verdi kr. 000 Oktober ! Verdi kr. 000 I at Iføge underretning fra Fiskifjeag Isands utgjorde tota produksjonen under Isands torskefiskerier i tiden. januar- 0. november tis. 86 søyd fisk med hode, hvorav eksportert iset 60, fietert '0, anvendt ti tørr fisk 49, ti sating 8 86, ti mefabrikker!j og ti andre anvendeser 044. Hoands sidefiskerier. Pr. 8. desember var eet i hoancske havner i sesongen iandbrakt 0 tønner fiskepakket satsid, hvorav 66!nr. matjcs. JIR~ tnr. fujsid, rj.jfgo tm. nmcsa]tct og ~fi 0 tnr. tomsid. I fjor på samme tidspunkt var det i a innbrakt 09 tnr. Det oppyses at det i år er eksportert tnr. satsid mot 9 6 tnr. i fjor. Dansk fiske i november måned. Av <<Fiskeribadet<<S cesemberutgave fremgår det, at v~crforhodene under november måneds fiskerier var dårige. I danske havner be det i månedens Øp evert 9 GOO fisk, hvorav 00 av svenske fartøyer. Utbyttet igger 900 tibake for oktober, men er 400 større enn gjennomsnittig i november i årene Eksporten av ferskfisk og skadyr utgjorde 000 og av musinger 00. Deri er ikke medregnet fisk evert direkte fra fiskefartøy ti utenandsk havn. Av torsk be det fisket 900, som er 600 mindre enn gjennomsnittig i november i årene Av fangsten be 000 fisket i Nordsjøen. Av fatfisk be eet innbrakt 900, hvorav 900 rød spette. Fangsten viser ikke nevneverdig forskje fra gjennom snittsutbyttet i sammenigningsperiocen, men det var en nedgang på 00 i forhod ti oktober måned. Av fang sten be '00 innbrakt fra NordsjØen. Sidefisket ga 00 eer 00 mer enn i oktober, og om ag dobbet så meget som i november gjennomsnittig i fu-ene Det meste av fangsten - ca. 000 be tat mcu fytetrå i Skagerak og den nordige de av Kattegat. Brisingfisket ga 800 eer omtrent som gjennmnsnittig i november 9<4-. Det be fisket mest i Skagerak og Kattegat. Av å be det fisket noe mindre enn ncrrmat. Laksefisket i Østersjøen be drevet over store områder, men mest syd og Øst for Gotand. I fisket, som be utøvet med driviner, be utbyttet forhodsvis godt, men som i foregående måned var en stor prosent av den iandbrakte aks småfaen. I at be det iandbrakt kg mot kg i november 9. Av fangsten be 4 evert direkte i KjØbenhavn. Utbyttet av industrifisk be 9000, som er 00 mindre enn i forrige nånec. I Esbjerg be det evert 00 fra fangstpasser 90 a 0 sjømi nordvest for Vy fyrskip. Håb;rannHsket, son hovedsakeig foregikk i Skagerak og NordsjØen, ga 0 mot 0 i november i fjor. Fangsten av skadyr utgjorde ca. 9 for det meste dypvannshummer. Lite utefisk i Sverige. «Svensk Fiskhandeh skriver i nr., at det var ing en råd med eet, men det be smått med utefisk i år. Våre egne fangster av ange for spining be utistrekkeige, og fra Norge ykkes det heer ikke ti rimeige priser ft komme over tistrekkeig med råvarer ti å kunne dekke mangeen. Underskuddet har fra visse hod vært ansått ti 40 pst., og det er sevsagt bekageig, særskit fotci utefisken synes å vinne terreng bant annet i Norrand, hvor fok tidigere i vesentig utstrekning hodt seg ti annen tørrfisk, fremfor at norsk sei, men nå for avor synes å ha fått smaken for den i kvaitets- og smakshenseende vidt overegne svenske spiangen. Nå må man sf godt som muig forsøke å utfye spiangemangeen med for eks. tørket sei. Mange handende betrakter med fu rett forhanding av utefisk, som en ren servishanding ti kundenes forde. Marginaen på bare 0 pst. motsvarer nemig ikke de omkostninger og den risiko, som er forenet med anstrengesene med å fremegge for kundene en virkeig førstekasses kvaitet. 4

5 ~ i offentige bidrag og ån ti nybygning av fiskefartøyer i Storbritannia. I henhod ti «The Fishing News» av. desember har ''Vhite Fish. Authority nå gitt bidrag ti nybygging av tråere for fiske i nære- og middesfjerne farvann. Dessuten er det gitt bidrag ti bygging av 0 nye kystfiskefartøyer og ti anskaffese av 86 nye maskiner ti sådanne fartøyer. De innrømmede bidrag beøper seg ti i at ::E Dessuten er det i samme anedning bitt [mt ut :E Snurrevadfartøyer spier økende roe britisk fiskeriøkonomi. «The Fishing News» skriver. desember føgende: En ordre fra Grimsby ti et skipsbyggeri i vvhitby p[t to nye :murrevadfartøyer bringer den stødige utvikingen, som foregår med snurrevadfisket, frem i dagen. Dette fiske spier n en 9kende betydningsfu roe for britisk fiskerin,ering. :Med unntakese av snurrevacfisket fra Skottand er Grinisby den eneste havn i United Kingdom, hvorfra snurrevadfisket drives i større sti. Sekstifem snurrevadfartøyer drives nå regemessig av medemmer av Grimsby Seiners' Association. Et bide av hvor omfattende utvikingen har vært vi fremkomme, når eet oppyses at det ved krigens sutt bare var 6 fartøyer som drev denne sags fiske. Dett.: er det samme som at Grimsbys snurrevaciåte har mutipisert seg med ti i øpet av 9 år. I samme tidsrom har antaet av Nordsjøtråere vist tibakegang. F9jr krigen besto byens fåte av 400 fartøyer for fiske i nære farvann. Nå er bare om ag 00 nordsjøtråere i drift. Hvis ikke snurrevadfartøyene hadde dukket opp vie deune nedgang i fangstkapasitet fått en meget kjedeig virkning for Grimsbys rykte som stedet for prima-fisk. Det er nemig fisk av førstekasses kvaitet snurrevacfiskerne er interessert i. Rikignok er eer noen få uker hvert år, hvori snurrevadfftten uteukkende fisker torsk, men stort sett består mesteparten av snurrevadfangstene, sev om det ikke foreigger noen statistikk, av fyndre. snurrevacfisket egges a vekten på kvaitet. Fiskerne påstår nok ikke at deres fisk er ferskere enn tråfisk, men de tror at deres fangstmetode er meget mer effektiv. Grimsbys snurrevacfåte har en stor forde fremfor tro"terfftten. FartØyene er nemig ae reativt nye motorbåter, som driver året rundt, mens tråerfåten også teer mange game uønnsomme skip innen sin midte. Vanigvis tar et snurrevadfartøy G ti 0 turer om året sammenignet med 0 for tråerne, og fangstene er praktisk tat sikret et godt marked fordi de utgjør en vesentig de av havnens primafisk. tiegg ti de G skip som medemmer av Grimsby Seiners' Association eier, bruker også andre fartøyer havnen som basis under årets beste fiskeperiocer. De feste av disse er av dansk opprinnese og eies ofte av skipperen. Mannskapsprobem: Hitti er snurrevadfåtens største probem mannskapsmangeen, som de deer med nordsjøtråerne. Dette overvinnes ti en viss grad av de meget gode penger en dyktig fisker kan tjene. Det foreigger ikke offisiee oppgaver for snurrevadfisket ike etter krigen, men i Øpet av de 0 første månedene i 9!>"! be det av disse små skip ian<brakt over cwts. ti en verdi av over ::E Utbyttet for 9 på cwts. ti Nr., 6. januar 9 :E vi såedes bi betydeig overskredet i 94. Når eet tas i betraktning at størresen av snurrevacfangsten i 90 var 000 cwts. og verdien ;t; og at taene for mengden bare øket ti 000 cwts. og verdien ti ::E i 9, er det ett å få øye på, hvor hurtig bedringen i fangstmengde har vært de to siste årene. Snurrevadfartøyene er rimeigere å bygge og å drive enn gjennomsnittstråeren, og det synes derfor å være ennå større behov for dem i fremtiden ikke bare for Grimsby men også for andre havner. Det bør bemerkes at en betydeig de av den danske fiskefangst, hvorav meget importeres ti Storbritannia over Grimsby og London, tas av danske snurrevadfartøyer. Noe annet er ikke ~ vente av andet, som ga verden snurrevadfisket. Her i andet be metoden ikke innført før i 90-årene. Det er ikke tvi om at snurrevacfartøyene nå spier en økende betydningsfu roe i fiskerinæringen, og at i s<crdeeshet Grimsby-markedet vie tape meget uten dem. Offisiet oversyn over den nyfundandske kippfisksituasjon. Fra desemberutgaven av «Canadian Fisherman» gjengis føgende: Representanter for handes- og fiskerorganisasjonene og embetsmenn fra Forbundsregjeringen har avsuttet en de møter, som har vært hodt i St. John's for å gjennomgå ordningen vedkommende fordeing av eet markedene har gitt for kippfisken. Med hensyn ti 94-procuksjonen be det på mai-møtene i komiteen besuttet å anbefae en forskuttering av mininmm.$ 0 pr. quinta for Sma Madeira, basis eksportstec. Denne sats skue opptas ti nærmere vurdering ettersom sagssesongen skred frem. Denne vurdering er nå bitt foretatt. En viktig faktor, som måtte tas med i betraktning, var at satesesongen i 94 var fire ti seks uker senere enn vanig. Visse markedsforhod var dessuten vanskeig å bedømme. Besutningen be derfor, at bestemmesene fra mai måned fremdees skue stå ved makt innti situasjonen avkaret seg. Ordningen for deing av eet markedet gir for 94-procuksjonen vi bi revidert. En meding fra Ottawa via Canadian Press oppyser at Forbundsregjeringen ska utrede ca. $ av den samede kostnad pa $ i prisstøtte ti nyfuncancsk kippfisk i 9- sesongen. Forbundsregjeringens utbetainger vi skje på basis av en grunnpris av $ 0,8 pr. quinta a pouncs. Den gjennomsnittige sagspris for fangsten på ve quintaer var$ 9,6. StatsstØtten utover sagsprisen vit i henhod ti denne nyhetsmeding utgjøre $, pr. quinta. Newfoundands regjering har aerede att $,0 utbetaes ti fiskerne, hvorfor Federa Treasury's $, vi bi betat ti den provinsiee regjering. Det går bra med sidesesongen British Coumbia. Både desemberutgaven av «Canadian Fisherman» og no\ emberutgaven av «Commercia Fishennan - oppyser at det går bra med ovennevnte fiske. I midten av november var fangsten kommet opp i , som er mer enn i noe annet av de senere Fortsettes side.

6 Nr., 6. januar 9 Meding fra Fiskeridirektoratets driftøkonomiske undersøkeser. Lønnsomhefsundersøkeser basert fiskefa rkosfers å rsd rift. Noen hovedresufafer fra årene 9-. Ved sekretær Arthur Hom. pa o I denne meding ska en egge fram noen hovedresutater fra den Ønnsomhetsundersøkese <;om ved 'iskeridirektoratet foretas for å beyse fiskefarkosters årsdrift. Det statistiske materiae er innhentet av Statens Fiskarbank fra bankens debitorer, og er bearbeidet ved direktoratet. Denne ønnsomhets undersøkese har vært drevet siden 90. Når det gjeder undersøkesesresutatene for årene 90-, vise ti meding i «Fiskets Gang>> nr., 9. Der er også beskrevet hvike skjemaer som har vært nyttet ved innhentingen av det statistiske materiae. Regnskapsmateriaet for 9 er bearbeidet på en noe annen måe enn for årene Ved bearbeidingen av regnskapsmateriaet for årene 90-- fugte en stort sett gangen i oppgjørene sik den var i praksis for de enkete fiskerier. En opererte derfor med to hovedtabeer, nemig en tabe for båtagets regnskap og en tabe for farkostens regnskap. Ved bearbeidingen av 9-regnskapene har en betraktet hee den virksomhet som farkosten har vært engasjert i under ett, uten å gjøre skie meom båtagets regnskap og farkostens regnskap. Ae inntekter og ae kostnader er samet i i~n oppstiing, (se tab. ). Dette oppegget har betinget en de omregninger og beregninger for å komme fram ti en standardfonn. Disse omregninger og beregninger har en også gjort for 9-regnskapene, sik at en har fått et ensartet sammenigningsgrunnag for årene 9 og 9. Ved det nye oppegget har en kommet fram ti farkostens driftsoverskott. Dessuten er mannskapets inntektsfmhod beyst. Når det gjeder redskapene, har en bare kunnet gi inntektsta. En manger dessverre staistiske oppgaver over redskapenes kostnadsforhod. Om undersøkesesmateriaet. Av tabt går det fram hvor stutt undersøkesesmateriaet var i bvert av årene 9~ 0g 9. I 9 omfattet unuersøkesen egnskape fra farkoster i størresen 0 fot og over, :ret etter var taet 09. Dette utgjør h.h.v. 4 og prosent av ae farkoster i størresen 0 fot og over son var registrert pr.. jui 9 i «Register over merkepiktige norske fiskefarkoster>>. Tabe viser også fordeingen av farkostene på de uike størresesgrupper, 0-9,9 fot, 60-4,9 fot, -99,0 fot og 00 fot og over, og etter farkostens hjemsted. Nord-Norge omfatter Finnmark, Troms og Nordand fyker, Sør-Norge resten av kysten. I de etterføgende tabeer er bare oppg itt romerta for de respektive størresesgrupper. Fra tabe ser en at utvaget av farkoster gir et ganske godt tversnitt av denne de av hee fiskefåten - massen - med omsyn ti farkostenes størresesfordeing i 9. Det samme kan en si om 9-utvaget. I 9-uvaget var de største nordnorske farkostene rett nok noe svakt representert i forhod ti massen, men i 9-ntvaget bedret dette seg. Om undersøkesesutvaget er ike bra rcpresentaivt m. o. L driftstid, fiskerikombinasjoner og andre faktorer, har en ikke Tab.. Anta farkoster undersøkesen 9 og 9. Farkoster i størreses Farkoster gruppe hjemme År horende i I I ' I IV - 00'- Nord-Norge Sør-Norge Riket Ae farkoster hatt noen muighet for å kontroere. Når det gjeder det førstnevnte ska en merke seg, at sev om det enkete farkostregnskap omfatter a virksomhet som er drevet med farkosten i Øpet av et år, betyr det ikke at ae uudersøkdsesfarkostene har hatt sammenhengende drift gjennom hee året. Den totae driftstiden i året avvek ti des sterkt fra farkost ti farkost. Gjennomsnittet for ae farkostene i utvaget å på om ag 0 uker. Driftstiden er her definert som summen av den tid som har vært anvendt på de uike fiskerier (sesonger) samt på fraktfart og borteie. Ae forhod tatt i betraktning er det imidertid grunn ti å tro at dersom regnskapstaene vurderes med forsiktighet, - dette gjeder særig ta som referer seg ti de undergrupper som materiaet er spittet opp i -, beskriver de også forhodene sik de har vært generet for fiske med farwster av denne størrese og type. Tab.. Fm-kostenes storresesfordeing 9. Utvagogmasse Storr. i fot Nord-Norge: Ae Utvag% L!. 00 Masse % ' L~ O O Sør-Norge Utvag% Masse % Farhosens inntehter og wsnader. En ska først se itt på farkostens driftsregnskap sik det kommer ti uttrykk i tabe. Tabeen innehoder regnskapsab for driftsåret 9 for hver av størresesgruppene I-IV, noru-norske og sør-norske farkoster behandet under ett. Når samegruppen bare omfatter farkoster under 00 fot, gruppene 6

7 Nr., 6. janua ~ ~ Driftsinn tektcr... Herav ti: Arbeidet (mannskapet).... Redskapen.... Farkosten.... Farkostens kostnader.... a. Drivstoffer.... b. Agn.... c. Is, sat, embaasje.... d. Leid arbeidshjep.... e. Assuranse fangst, eff f. Teefon, fim o g. Havnepenger, sagsutg h. Sosiae utgifter.... i. Assuranse farkost.... j. Rekvisita.... k. V edikehoc farkost..... Diverse uspesifisert.... m. Avskrivning på farkost.... FCtrkostens criftsoverskott.... Gjedsrenter.... Farkostens engde, fot... i Farkostens driftstid, dager.... Tab.. Driftsresutater 9. Gjennomsnitt pr. farkost. Farkoster størresesgru ppe I----~-----I-I------~ ~ ~ kr L~ kr III I--III kr. kr } IV kr I-I, er det fordi et par størreser er ukjent for gr. IV. Det gjeder redskapsinntektene og avskrivning på farkosten, størreser som en ikke har funnet grunnag for å beregne. Dermed har en heer ikke kunnet beregne driftsoverskottet ti farkostene i denne gruppe. Som en ser opptrer redskaps- og farkostinntektene i en sum for farkostene i gruppe IV. Driftsinntektene varierte som rimeig er sterkt fra farkostgruppe ti farkostgruppe. Forhodet meom driftsinntektene for de uike grupper fra I ti IV kan uttrykkes ved taene : : 6: 0. Disse forhodsta er bemerkesesverdig konstant over en rekke år. åedes gjeder de også for de gjennomsnittige driftsinntekter i perioden 90-. (Se tab. 4). Driftsinntektene omfatter verdi av fangst, - etter fradrag av avgift ti omsetningsag -, fra de enkete fiskerier som farkosten detok i i Øpet av driftsåret, samt fraktinntekter og eventuee eieinntekter. Av driftsinntektene tifaer farkosten gjennomgående pst. Det er da en forutsetning at farkosten bærer ae driftsutgifter, unntatt utgifter på redskapen. I praksis er det ikke atid sik at det ved de enkete oppgjør gis egen part ti mannskap, redskap og farkost hver for seg. For de mindre farkostene er Tab. 4. Driftsinntekter Gj.snitt pr. farkost. Farkoster i størresesgruppe Ae I II III IV farkoster kr. kr. kr. kr. kr. 90/ /9 / \49.0 \ 6. hyppig nyttet oppgjørsmetoden mannskap med redskap d. v. s. mannskapet eier redskapen og får arbeidsinntekt og redskapsinntekt under ett. På de større farkostene opptrer gjerne oppgjørsmetoden: farkost med redskap. I tiegg ti dette kommer så oppgjørene hvor mannskap, redskap og farkost får sevstendige parter av deingsfangst. Oppgjørsmetoden avhenger ikke bare av farkoststørresen, men også av hviket fiske som drives. Dessuten varierer oppgjørsmetodene fra kyststrøk ti kyststrøk. Med oppgjørsmetode tenker en her ikke bare på seve fordeingen av inntektene, men også på hvordan driftsutgiftene på det enkete fiske ska bæres. Driftsutgiftene kan dekkes som feesutgifter, d. v. s. de kommer ti fradrag av bruttofangst før deing, eer de kan bæres som særutgifter på farkost eer redskap. Det er sjøsagt nøye sammenheng meom fordeing av inntektene og dekningsmåten av driftsutgiftene. Som det går fram av tabe, og de føgende tabeer, har en bearbeidet regnskapsmateriaet etter en standardfonn. En ska ikke her i detaj komme inn på hvoredes dette er gjort, men ska bare nevne at det har vært nødvendig å beregne et vederag ti redskapen i de tifeer redskapen ved oppgjøret ikke har fått sevstendig pa t. Dessuten er ae hyrer og ekstraotter samt de proviantutgifter som har vært dekket som feesutgift, sått sammen med ottinntektene under posten «arbeid». Endeig er ae kostnader, med unntak av redskapskostnader, samet i farkostregnskapet, sev om de ved oppgjøret har vært dekket som feesutgift eer særutgift på redskapen. I de tifeer en har måttet beregne redskapsinntektene, har en basert beregningene på andre oppgjør for samme eer iknende fiskeri der redskapspart har vært utskit. Likeve kan jo ikke en sik beregning bi het sikker. En må her være merk-

8 Nr., 6. januar 9 sam på at dersom redskapsinntekten er ansatt for høyt, Yi det medføre for av farkostinntekt eer eventuet for av mannskapsinntekt, og omvendt når redskapsinntekten ansettes for avt. Imidertid er det ikke grunn ti å tro at denne feien kan være stor. Det kan se ut som at redskapsinntektene for farkostene i gr. I i 9-regnskapet noe høyt i forhod ti farkostinntekten. Når derfor farkostens driftsoverskott be negativt for denne gruppe bør en kanskje ta dette ta med forbehod. Samme reservasjon bør gjf')res for %-regnskapet (se tab. ). I dette tifee var ikke driftsoverskottct negativt for farkostene i gruppe I, men dog mindre enn driftsoverskottet for farkostene i gr. i. Når det gjeder farkostene i gr. I er recskapsinntektn i de feste tifeer utskit fra mannskapsparten, for farkostene i gr. i såve fra mannskapsparten som fra farkostparten. For farkostene i disse grupper mener en imidertid at eventuee fei ved beregningen av redskapsinnt:'ktene er reativt små. Farkostens wsnader i at varierer noenunde i takt med driftsinntektene fra farkostgruppe for farkostgruppe ti farkostgruppe. Såedes kan også forhodet meom kostnadene for farkostene i gr. I-I tinærmesesvis uttrykkes ved forhodstaene,, 6. Av de enkete kostnadsarter er dpt som venteig drivstoffer, Yedikehod og avskrivning på farkosten sont var de dominerende. Drivstoffene utgjorde om ag fjerdeparten av ae kostnader for farkostene i gr. og I, og om ag femteparten for farkostene i gr. I. Vedikehod og avskrivninger p[t farkost u tgjordc tisammen nærmere tee 0 pst. av farkostens kostnader i at. Ti disse størreser ska en gjøre føgende kommentarer: Vedikehodstaene i tabeen bygg er direkte p[l de innhentete regnskapsoppgaver. Sjøsagt kan det i mange tifeer bero på skjf')nn hva sorn ska betraktes som vedikehod og hya som ska betraktes som nyanskaffeser som ska aktiveres og gjøres ti gjenstand for avskrivninger. Sammenhodt med de avskrivningsbeøp som en har x~regnet for de uike farkostgrupper, syns imidertid YedikehodsbeØpene rimeige. Beregningen ay avskrivningene er gjort ut fra et kostnadssynspunkt og avskrivningene er basert på nåpriser. De avskrivningsbcøp en på denne måten kommer fram ti, igger noe over de faktisk bokførte avskrivninger, gjennomgående om ag 000 kroner. :Men dette er naturig, da de bokførte a vskri Yninger vesentig bygger på opprinneig anskaffesesverdi. Dessuten avviker de avskrivningssatsene som er nyttet ved de bokførte avkrivninger, ti des sterkt fra dem en har nyttet ved den nevnte beregning på basis av nåpriser. En har nyttet de samme avskrivningsbe9>p i 9-regnskapene som 9-regnskapene. }'arwstens driftsovershott i 9 var ikke stort hverken for farkostene i gruppe I eer i. For gruppe III viser tabeen enda ti underskott. Som nevnt ovenfor bør særig dette ta taes med forbehod, men heer ikke netto-taene for de to øvrige grupper hør vurderes innenfor for snevre grenser. Dette på gtunn av de usikkerhetsmomenter som igger i enkete beregninger. Taene syns imidertid å styrke det generee inntrykk at 9 ikke va;: et godt år sik som driftsforhodene ea var i fisket. Og dersom feimarginen i de foreiggende regnskapsta ikke er for stor, syns det rimeig å dra den konkusjon at farkostens driftsoverskott eet året gjennomgående ikke var tisttekkeig ti å forrente den investerte kapita. I året før, 9, var derimot forhodene atskiig bedre. Betrakter en tabe, ser en at de gjennomsnittige driftsinntekter for ae farkoster i undersøkesesmateriaet i 9, å på Tab.. Driftsinntektene To ta -tva g. I(r. i gj.snitt pr. fark. I nceksta utvaget. Kr. i gj.snitt pr. fark. Indeksta ,_ '8. ss 00 -,-.94,9-8) Førstehåndsverdi av ct fangst iriket,indeks !-0 kroner, e. v. s. om ag som i 9, men 0 pst. høyere enn i 90 og J 8 pst. høyere enn i 9. Nå er ikke farkostutvaget det samme fra år ti år, sik at en ikke uten videre kan sammenikne direkte inntektstaene fra år ti år. Imidertid viser 8-utvaget, - som er et utvag som omfatter de samme 8 farkoster i hvert av årene 90- -, om ag den samme bevegese i inntektstaene som de totae utvag av farkoster. Rekken over indeksta for verdien av a iancbrakt fisk i hee riket, viser også de høyeste ta for 9 og 9!). Fu korrespondanse meom denne rekken og rekken for de gjennomsnittige driftsinntekter i undersøkesesmateriaet er ikke ti stede, noe en heer ikke kan vente, da undersøkesesmateriaet bare omfattet farkoster over 0 fot, mens den iandbrakte fangst skriver seg fra ae farkoster såve over som under 0 fot. I tabe 6 er stiet sammen noen hovedresutater fra driftsregnskapene i 9 og 9. Som en ser, å driftsinntektene på de enkete grupper vesentig høyere i 9 enn i 9, mens kostnadene derimot viste iten forskje i de to årene. At gjennomsnittskostnadene for samegruppen I-I var høyere i 9 enn i 9, mens eet motsatte var tifee for de enkete undergrupper, kommer av at farkostutvaget i de to år har noe uike representasjon på de enkete størresesgrupper. Tabeen viser at i 9 be det igjen ti forrentning av farkostkapitaen (driftsoverskottet) om ag kr..000 på farkostene i gr., om ag kr..000 i gr. I og kr på farkostene i gr. I. Som nevnt tidigere knyttet det seg en viss usikkerhet ti dette sistnevnte nettotaet. Det er muig at driftsoverskottet for farkostene i gr. I å heer noe over driftsoverskottet for farkostene i gr. i. På eet gjennomsnittige driftsoverskott for ae farkoster under 00 fot, gr. -III, vi imidertid denne usikkerhet i driftsoverskotet for gr. I aene, få iten innfytese. Tab. 6. Driftsresutater 9 og 9. Gj.snitt pr. farkost. I Farkoster i størresesgruppe I I I-III IV kr. kr. kr. kr. kr. Driftsinn tekter Herav ti 9 4.9~ farkost 9.9 ": L9... Fark kostn L: Driftsover skott

9 Nyyaktigc kakyer over hvike forretningsprosent disse driftsoverskott gir, er sv<ttt vanskeig å stie opp. Etter visse oversag en har gjort, skue det imidertid va::re grunn ti å anta at forrentningsprosentcn på farkostkapitaen for ae farkoster under 00 fot betraktet under ett (gr. -III), igger et sted meom [', og 0 prosent i 9. Hvoredes forrentningen av redskapskapitaen har vært, savner en statistisk grunnag ti å si noe om. MannswjJets inntekter. I tabe har en gitt opp to størreser ti beysning av mannskapets inntektsforhod i årene 9 og 9. Begge størreser gjeder rene arbeidsinntekter, d. v. s. redskapsinntekter er skit ut. Som nevnt tidigere er det først og fremst for farkostene i størresesgruppe I og I en har hatt oppgjørsmetoden «nunn ~kap med redskap» sik at det har vært nødvendig å beregne et 'ederag ti redskapen for å komme fram ti en ren arbeidsinntekt. På de større farkostene har redskapen i at overveiende grad enten fått egen part eer part sammen med farkosten. Uke/otten er framkommet sik: Summen av ae otter (med unntak av hyrer og ekstraotter) som er oppebåret av ott-takerne på de uike grupper av farkoster i øpet av driftsåret, er dividert med summen av anta ukeverk som disse ott-takere har hatt. Når en ska vurdere den absoutte størrese av ukeotten, må en være merksam på at den driftstid som igger ti grunn for utregningen stort sett ikke omfatter den tid som er gått med ti forberedning og avsutning av de enkete sesonger. En har dessverre ikke spesiee oppgaver over hvor ang tid som er gått med ti forberedning og avsutning av de enkete sesonger. En har derfor ikke kunnet regne ut den fue tid soin otttakerne har vært syssesatt i denne virksomhet, d. v. s. den tid da de ikke har kunnet ta annet Ønnet arbeid. Imidertid skue ikke denne reservasjon bety noe for f. eks. sammenikninger meorn de uike farkostgrupper. Det går fram av tabeen at ukeotten i begge år var angt høyere på de store farkoster enn på de små. Trekker en også inn i bidet ekstraotter og faste hyrer, bir denne forskje meom store og små farkoster ytterigere forsterket. Beregner en f. eks. det en kan kae «arbeidsinn tekt pr. ukeverk>>, definert som ae inntekter som~ er oppebåret av hee mannskapet (atså ikke bare ott-takerne) dividert med mannskapets totae anta ukeverk, finner en at denne størrese for farkostene i gr. I og IV, igger ti des betydeig over ukeotten. For farkostene i gr. I utgjør denne forskje om ag 0-60 kroner, for farkostene i gruppe IV om ag 0-00 kroner. For farkostene i gruppe I og I er denne forskjeen ubetydeig. Dette forhod at «arbeidsinntekten pr. ukeverb igger høyere enn <<ukeotten» kommer av at på de store farkostene har en de av mannskapet ekstrainntekter utover den vanige ott, prosent eer faste hyre. Både ekstraottene og hyrene kommer med i størresen <<arbeidsinntekter pr. ukevcrk». Tab.. Mannskapets inntekter 9-. Gjennomsnitt pr. farkost. Farkoster i størresesgr. Ae _ ~I~-~-~ :~~~_!~~- ~a_:-_ Okeott, kr ~- 6 ~H 69 -:f.c:. 9 6" 00 R 98 0 Maksima årsott kr R G , 6.() Nr., 6. januar 9 Jiiaisimn årso er beregnet på frbgende måte: For den enkete farkost har en regnet ut hvor store ott-inntekter en ott-taker har hat dersom han har vært med på ae de virksomheter som farkosten har drevet i øpet av året. Dette er summen av ottene som er oppnådd på de enkete fiskerier samt på fraktfart og borteie. Disse to siste størreser, ott-inntekter på fraktfart og borteie, har en måttet beregne i forhod ti den tid farkosten har vært nyttet i sik virksomhet. På denne måten er eet atså regnet ut en årsott for hver av undersøkesesfarkostene. Tabeen gjengir gjennomsnittet av disse otter for farkostene i de uike størresesgrupper. Denne årsotten er en maksimumsott i den fmstand at den er bare oppnådd av de av mannskapet som har vært med på farkostens hee virksomhet. En annen sak er det at ikke ae farkoster i utvaget har hatt sammenhengende drift hee året. Som nevnt tidigere å den gjennomsnittige driftstiden for farkostene gjennomgående på 0 uker. På dette viset gir ikke den maksimae årsotten uttrykk for den inntekt en fisker vie ha hatt dersom han hadde vært fut beskeftiget med fiske hee året. Som en ser av tabe å den maksimae årsott i gjennomsnitt for ae undersøkesesfarkostene på om ag sju tusen kroner i 9 og på ve seks tusen kroner i 9. Herav utgjyh de beregnete beøp for fraktfart og borteie ikke fut tusen kroner. I ikhet med ukeotten var den maksimae årsott betydeig høyere på de store farkostene enn på de sm~t i begge år. Driftstiden ' ar også gjennomgående noe enger på de store farkostene enn på de små. I gjennomsnitt for 9- var farkostenes driftstid 0, 8, 0 og 08 døgn, h. h. v. for gruppe I, I, I og IV. Om virhsomieten. Ti sutt ska en gi en kort oversikt over den virksomhet som har vært drevet med undersøkesesfarkostene. Et karakteristisk trekk er den store ande som vintersidfisket og sidefiskeriene for øvrig har i den samete virksomhet. I 9 hadde såedes hee 8 av de farkoster i gruppe I drevet vintersidfiske og vintersidfiskets ande av de 'totae driftsinntekter for disse farkoster utgjorde prosent. I<eit- og småsidfiske og brisingfiske var drevet av farkoster med en ande av de totae driftsinntekter på prosent. Tisvarende ta for de 9 farkoster i gruppe I var: vintersidfiske: farkoster med 6 pst. av driftsinntektene, feit- og smasidfiske: farkoster med pst. For de 4 farkostene i gruppe III var taene: vintersidfisket: farkoster med 6 pst. av driftsinntekten, feit- og småsicfisket: farkoster med 9 pst. og derti Isandssidfisket med 6 farkoster og O pst. av driftsinntektene. Av de farkostene i gruppe IV hadde ae drevet vintersidfiske som ga 46 pst. av driftsinntekten, hadde drevet Isancssicfiske som ga 6 pst. av driftsinntekten og endeig hadde 6 farkoster drevet torskefiske ved Isand og Grønand. pst. av driftsinntekten skrev seg fra denne virksomhet. Sidefiskerienes ande av de totae driftsinntektene utgjorde atså i 9 om ag 8, 4, 8 og 6 prosent for farkostene i h.h. v.gruppe I, I, III og IV. Av farkostene i gruppe I, var det de sørnorske farkostene som fikk den største ande av sidefiskeriene, om ag!}0 pst., mens prosenten for de nord-norske å på under det have. Av de øvrige fiskerier som be drevet av farkostene i gruppe I, ska nevnes: Lofotfisket som ga!> pst. av driftsinntekten, Fortsettes side. 9

10 o TOLLSTBDER uke~ TOLLSTEDER Kristiansund N.. Fersk å Fersk størje rogn 9' _8 8! 48, 8 Annen fersk fisk Fersk fiet _9 4 9, Stat.nr fisk i at Stat.nr makre 8 64 Rundfrossen Rundfrossen aks Stat.nr., Stat.nr Rundfrossen makre- Stat.nr \ 9 6 Annen Stat.nr Stat.nr 0 () z ~ Rundfrossen -- ::-!" -;;; ::: c ~ -o V V Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 8. desember 94 og uken som endte 8. desember. Fersk Fersk Fersk Fersk F Frossen Frossen Frost;n F rsk sid Fersk Fersk for- feit- og brising ~en Frossen Frossen for- feit- og brising f~! Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk. at storsid vårsid fangst- nord- og. at storsid vårsid fangst- nord- og "at torsk sei hyse Jcveite fyndre makre aks ~ sjøsid småsid ~ sjøsid småsid Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr J Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. on æ on on ro j ' ' to'd. -,, ' = = = = = = = = = = = = ~~! -66 8~ ~~ ~~ = ~ ~ 9 ~ ~~ -8 \ i 4 ~~ ~ ~.~~~0~ ~~~~ ~ ) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av pos;tsteder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utføresen uketaene ikke atid stemme med taene for i ate. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir i sike tiiee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. skate Fersk Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen frossen og rokke pigghå håbrann makre- Fersk i at Annen fiet to~ke- seifiet hysefiet fiet i at fiet frossen i at fisk rund- Tørrfisk Kippfisk i at,,,,, størje Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr. Stat nr ' 86 i i-: 44: 6 8--{- s i : : J : , 9 8 \ : Stat.nr. Stat.Dr ! H ' \ ' ~ -= ~ 68 Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... V?,rdø.... /... ndre.... I at.~ Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Trondheim. ;.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... I at.~ I uke~

11 z :-s sjødyrstoffer Brun tran ::- '' -;;; ::J c ~...0 J J TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... Iat~ I uke~ Satet, Røykt ~tet Satet Satet feitsid S~tet Satet _Satet Satet Krydd«. Krydder. S~tet Satet sid Andre H~e-.. Fiske- Tang- sid vårsid st id og SkJære nord- JSands- b. ing satet satet fisk rogn f" k Hummer Reker kad tikk Sidm)ø. i at 0' småsid sid SjiJSid sid rjs sid brising i at i at or a~ S yr i at IDJØ IDJØ Stat.nr. --- Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 0 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr ' i 6 44 : ~~~ !_ O TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... I at:-:--:~ I uken*).. Andre Sperm- Høyvit.- Håkjerr. D p- B B Avfa Po.,raff. A. Herdet Herdet Oein, Se-, kobbe-. oje, pa.~ nne~ff Sidoje, spisefett tekn. fettsyre og og. rå av sjø- fett av av sjø- kappm.- Annet!) noseoje, oje haioje an an og 0 Je matbruk SJ yro Je dyroje sjødyr- dyroje skinn 08 rå oje _ --- Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. --- Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr I O O tod.n : ~ ~-- ~ J 86 6 ) Stat.n.r. 09., , 0.., :9 0..4, , 4 0., ' , 4 04., ,

12 Nr., 6. januar 9 Fisk brakt i and ti. desember 94. Fiskesort Mengde Torsk Hyse Sei Brosme... 9 Kveite Båkveite Fyndre... 4 Uer Steinbit... 4 I at 9 0 Finnmark tiden. januar Anvendese Ising og Sa Heng- Fiskefrysing ting ing me ) \ Lever 6 4 h. Utvunnet damptran: 99h. Rogn 90 hj, iset h, satet 6 h. ) Herav rotskjær 88. Utandet, Forts. s.. :n med unntakese av 9. Produksjonen av sideme var nådd opp i O 000, av sidoje gaons, mens hermetikkfabrikkene hadde produsert 000 kasser henn. vare. Kritikk over fiskeriutvikingen på Newfoundand..Max Lane, generasekretær i Newfoundand Feceration of Fishennen har iføge cesemberutgaven av «Canacian Fisherman» Yette kritikk mot de nye fisketivirkingsanegg, som bygges med hjep av :Fisheries Deveopment Auhorty. De nye aneggene er for små ti å bi ti Yirkeig hjep for fiskerne, mener mr. Lane. Fiskerne, tiføyer han, bør at annet enn forhaste seg med å egge ned sine private anegg, fordi om et ite tivirkeranegg setter i gang drift i deres område. På visse ider av sesongen vi aneggene ikke være stor nok ti å be~ hande hee on.tåde-fangsten med den føge at overskytende mengder må styrtes, hvis fiskerne samtidig har att sine egne Haker (for tørring av fisken) og agre bi Ødeagt. Ved anegget ti Bo.navista Coc Storage Co., Ltd. for eksempe, understreker mr. Lane, kan bedriften bare behande et.jegrenset kvantum av fisk, sik at de inebåtene som forsyner eet, n~t bare hodes ti tre dages ukentig produksjon, hviket resuterer i driftstap. En de av de nye aneggene i y av fiskeriutbyggingspanen er beregnet på å ta bare pounds fisk pr. dag, sa mr. Lane. Det er det samme som 0 inebåters eer 40 fiskeres produksjon. Hvis det gjøres forsøk pii å ta produksjonen fra to ti tre ganger fere fiskere, vi det være ensbetydende med at ingen kan tjene ti evebrødet ved fiske. Et anegg, som er i stand ti tte ganger så stor produksjon som disse små anegg koster bare 60 pst. mer å bygge, sa mr. Lane. Driftsomkostningene er proporsjonat mindre, fordi amortiserings- og forringesesomkostningene bir mindre i forhod ti investeringen. Grimsbys første Nordsjøtråer siden 90. «Fish Trades Gazette» (8. desember) ofrer megen oppmerksomhet på den første NordsjØtråeren som bygges for Grimsbyredere siden 90, som samtidig er eet første <<near-water»-far- tøyet som evers ti Grimsby i y av white Fish Authority's bidrags- og ånepan. Den nye tråeren er også den første motordrevne Grimsbytråer siden 99. I'artøyet heter <<Oivean» og er bygget av Messrs. Cochrane and Sons, Ltd., Seby. Lengden er fot, bredden fot og maskinen en Poar Diese på hk. Den nye tråeren er et vakkert skip, som en miniatyr av de store moderne tråerne for arktiske farvann, og har et meget vakkert spring. Den har kostet :E en smn som er en sående kontrast ti den sist bygde NordsjØtTåer «<VIaayan», som i 90 kostet :E H 000. e.oivean» er beregnet på et mannskap på, som samtige har bekvemmeigheter midtskips eer akterut i enketugarer eer ugarer med 4 køyer. Bakken er innrettet som agerrom og redskapsrom. Mannskapet har enhver hjemig komfort. Skipet er utsyrt med dusjbad og sentrah'anueanegg. For å imøtekomme redernes (VIessrs. Sir Thomas Robinson and Son (Grimsby td.)) krav, er varmeanegget særskit pasert på akterdekket. Mr. Frank Robinson ønsket at dette ikke skue være i maskinrommet av hensyn ti eventue brannfare. P[L en norma fangsttur i NordsjØfarvann på O eer dager vi bunkerskonsumet bi 0 oje. Med fu utnyttese av bunkerskapasiteten på 0 kan turer av dages engde [0 etas. Dette er ensbetydende mec at skipet kan fiske ikke bare i Nordsjøen men også i Færøyfarvann, på bankene vest for Skottand, ja ti og mec ved Isand. Det er muig at eet vi bi tatt en forsøksmessig tur ti Isnd etter at man har fått nærmere kjennskap ti skipets egenskaper. Navigasjons- og fiskeriutstyret er meget kompett. Fartøyet har Kevin Hughes «Kingfisher» og Marconi «Graphette» ekkoodd, Marconi «Abatross» racioteefonanegg, Iviarconi «Quo Vadis» radar samt Decca Navigator. Et teefonisystem (uten mikrofoner) er instaert meom broen og ae deer av skipet. J'vir. Frank Robinson, rederiets administrerende direktør, uttate at eet ikke var tvi om at O skip av denne type vie ha ike stor fangstkapasitet, son. hee rederiets nåværende fåte på ~ skip. Han håpet å være i stand ti snarig å bygge fere skip av samme kasse. «Oivean»s søsterskip «Thessaonian>> ska everes om ukers tid. «Oivean>>sprøvetur foregikk på Humber den 4. desember. Den oppni'tdce gjennomsnittsfart var pft knob. Forts. fra s. 9. seifisket som ga 9 pst., størjefiske som ga B pst., vårtorskefisket som ga pst. og bankfisket som ga 6 pst. av driftsinntekten. Av de fiskerier som be drevet av farkostene i gruppe I i tiegg ti sidefiskeriene, ska nevnes: Lofotfiske med 9 pst. av driftsinntekten, fiske på fjerne farvann med pst., bankfiske med 8 pst., seifiske nied 6 pst., størjefiske med 6 pst. og tråfiske med pst. Som nevnt ga sidefiskeriene hee 8 pst. av driftsinntekten ti farkostene i gruppe I. I tiegg ti denne virksomhet drev disse farkoster fiske på fjerne fawann som ga 6 pst. og bankfiske som ga om ag pst. av driftsinntekten. At i at ser en at virksomheten var mer konsentrert på de store farkostene, e. v. s. farkostene i disse grupper detok ti sammen i angt færre fiskerier enn de små farkostene. Abonner på "Fiskets Gang"'