Fiskerioversikt for uken som endte 23. oktober 1954

Transkript

1 Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide ~ppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 8. oktober 954 Nr. 43 A bonn em e nt 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: T! Danmark, Sverige og Isand 0.00, eers 6.00 pr.år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. Fis~ets Gang s teefoner 693, Postgiro nr Teegramadresse:.Fiskenytt. Fiskerioversikt for uken som endte 3. oktober 954 I uken som endte 3. oktober var det fremdees dårig vær over ~store deer av kysten. De nordige andsdeer dannet en devis unntagese. Fet og småsidfisket synes å ta seg opp. Det fiskes nå både i Finmark, Troms og Nordand, og er i bedring i Trondheimsfjorden. Brisingfisket er ubetydeig. I Finnmark går det godt med bankfisket og drives også titakende inefiske i bakken. Seifisket derimot er i tibakegang. Troms hadde noe bedre fiske enn i forrige uke. I Vesteråen foregikk ende seisnurping i Bø. Tigangen på evende rusetorsk og evende småsei er forhodsvis romneig. Bankfisket og kystfisket fra Nordmøre og sørover var atskiig uværshindret og mindre enn vanig. Måøy hadde imidertid gode pigghåfangster. Ti Åesund innkom en rekke fartøyer fra Vest Grønand. Fet og småsidfisket: Det har nå også satt inn ned en de fiske på Laksefjord i Finnnark, i forskjeige distrikter i NordTroms sant i Hegeandsfarvann i Nordand, men fangstene som fåes består overveiende av snåsidjkribanding, atså uteukkende fabrikkvare. Ukefangsten i NordNorge kom opp i h mot h uken før. Av fangsten be 300 h tatt i Finnnark, nemig på Laksefjord 3000 og på Ryggefjord, VIåsØy 00 h. Troms hadde h, hvorav på Nordreisa 800, Lyngen 700, Usfjord 4500, Kvasund (banding av fet og småsid), VIaangen 800, Mefjord i Senja 4300 (krib.) h. Nordand hadde 450 h, hvorav i Ofoten 990, Eidsfjord 70 og på Hegeand 350 h. Distriktet BuhohnsråsaStad hadde en de fiske i Trondheinsfjorden ved Levanger, dessuten itt fi:ske ved Stoksund. Været hindret imidertid i de ytre områder. Ukefangsten be 409 h fetsid og 48 h småsid, hvorav henhodsvis eksportert 0, satet 4630, ti hermetikk , sidoje og ne 464, agn 5850 innenands 340. Sør for Stad var fisket værhindret. Det be tatt 5 skjepper fetsid ved Seje, 00 skjepper sid 0 j 34 i Nordfjord, 50 skjepper nussa i Sogn. Brisingfisket: I indre Osofjorden be det i uken tatt 00 skjepper ansjosvare. Ved Skagen be det intet tråfiske denne uke heer. Kontinuerig uvær har gjort tråfisket i dette farvann ti intet i år. Nå igger bare 3 norske tråere igjen i Skagen. Fisket i Finnmark: Det oppyses at bankfisket på N ordbanken, Gåsebanken og Skopenbanken so bra ti. Det be tatt oppti 40 kg fisk på 000 anger og innti 40, mest torsk på 50 kasser sid. Dessuten synes fisket i bakken å vie ta seg opp. Seisnurpefisket er av 53

2 Nr. 43, 8/ oktober 954. tagende. Ukefangsten be 888 mot 077 uken før. Av fangsten nevnes 849 torsk, 470 hyse, 487 sei, 4 brosne, 4 kveite, 9 fyndre, 7,7 steinbit, 3,5 uer og 3, båkveite. Det be iset 45 torsk, 345 hyse, 9 sei, og a fisk for Øvrig unntatt brosnen. Det be frosset 4 torsk, 80 hyse, sei, fietert 89 torsk, 6 hyse, 7 sei, satet 46 torsk, hengt 5 torsk, 38 hyse, 4 sei og 4 brosme. Troms: Kystkomnunene i Trmns hadde ukeparti på 48 mot 30 uken før. Av fisken nevnes 53 torsk, 358 sei, 34 hyse, 7 kveite, 3 fyndre, uer 6 brosme. Vesteråen: Fra Andeies oppyses det at strøm. og værforhodene hindret snurping etter sei. Fem seigan båter hadde fangster på 300 ti 000 kg på tonetters garn og fire ine båter fangster på kg ange etc. Det ventes nå større detagese i seigarnfisket. Fra Bø medes det at seisnurpingen var en de hindret av dårig vær. Det be imidertid tatt fangster på oppti 40 og i at i uken 6. Levendefisk: Det er bra tigang på evende rusetorsk i Levendefiskeagets distrikt, derti en de tigang på åssatt smasei. I uken be det fra agets distrikt tiført Trondheim 0 ev. sei og 55 ev. torsk, og tiført Bergen 6 ev. torsk. Bergen be dessuten fra Sogn og Fjordane tiført 4 ev. snåsei og fra Hordaand 0. Bank og kystfisket: Niøre og Romsda meder om dårig vær og ytterst ite Egg afiske. Ukepartiet utgjorde ink. skadyr 63, hvorav nevnes O torsk, 0 sei, 9 ange og brosme, 3 hyse, 7,5 kveite, 6 skate og 6 pigghå. Sogn o.~ Fjordane: :rviåøy og omegn hadde ukefangst på 4, hvorav 0 pigghå,,5 torsk, 7 sei, 3 ange, 4 brosme, hyse. Jf onaand: Det be en ukefangst på 6, hvorav 0 ev. snåsei,,5 søyd sei, ange og brosme, 0,5 hyse, hå. Uogaand: Ukefangsten utgjorde 45 fise Skagerakkysten hadde ukefangst på O fisk og 7 8 sid. Osofjorden hadde i uken 3500 kg fisk og kg sid. Fjerne farvann: I siste uke kmn.føgende fartøyer fra VestGrønand ti Åesund: «FØnann» 50 sattorsk og,5 fersk kveite, «Kirkhohnen» 90 og, «Johan E» 5 og,5, «Grøyven» 80 og,5, «Sjøvik» O og 3, «Anna G» O og 8, «Langvin» 00 og 0, «Tanpen» 00 og 5, «Rundehorn» 4 og 3. Føgende hadde bare sattorsk: «Øyuf» 75, «Ganda!» 85, «Sefisk» 40, «Skaabjørn» 75. Tisanmen hadde disse 3 båter 34 sattorsk og 68,5 fersk kveite. J\!Iakrefishet: U vær hindret fisket, som ga bare O i ukefangst. Fisken var av bandet størrese og be sogt ti innenandsforbruk. Størjefisket må nå på det aer nænneste regnes for å være sutt. Det er ikke nedt om noen fangster i uken som gide Håbrann: Ukefangsten be på 8500, hvorav en større fangst på 5800 kg, eers småfangster fra kystfarvann. Skadyr: U været hindrer både rekefisket og de øvrige skadyrfiskerier. Av reker hadde Osofjorden i siste uke 00 kg kokte og 000 kg rå, Skagerakkysten 5000 kg kokte og 000 kg rå, Rogaand 000 kg kokte, Møre og Rmnsda 500 kg. Av hummer hadde Skagerakkysten 34 i tiførse ti Skagerakfisk, Rogaand hadde 4 (pris 9,40), Møre og Romsda 4500 kg. og MåØy 600 kg. Av krabber hadde \åøy 5000 kg, Møre og Romsda kg. 54

3 Nr. 43, 8. oktober 954. Fetsid og småsidfisket /3/ FinnmarkBuhområsa } BuhområsaS~d StadRogaand ) Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid SmåsiJd h h h h h h h h Fersk eksport Satet... O Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at ) Lodde ti fabrikk h, ti agn 3 50 h. ) Pr. 8 / 8 dessuten O 458 h tråsid Svensk fiskeriattasje i Bonn. ndet. Ti fremme av fiskeeksporten er det i Sverige av særskite mider bitt beviget Bevigningen er ytet under forutsetning, av at den tjenestemann, som har med de eksportfremm.ende titakene å gjøre, får sin stasjon fyttet fra Stockhom ti utandet. Jordbruksnemnden har forordnet Bonn som sted og foresår at tjenestemannen får titeen fiskeriattasje. Nemnden foresår en bevigning i neste budsjettår ansått ti Dansk fiske i september måned. «Fiskeribadet oppyser i sin oktoberutgave, at værforhodene under fisket i september etterhvert be forværret med devis andigge tiføge. Den samete fangst av fisk og skadyr evert i danske havner i september utgjorde iat , hviket er mindre enn i august vesentig som føge av nedgang i fangsten av industrifisk. Sammenignet med gjennomsnittsfangsten for september i årene er der en stigning på.400. I månedens Øp be det av svenske fartøyer evert 400 Eksporten av ferskfisk og skadyr utgjorde ca mot 6000 i september i fjor. Direkte everinger i britiske havner er ikke medregnet. Av musinger be det eksportert 335. Sidefisket ga månedsfangst på 400, son" er noe mere enn i august. Fisket foregikk iær i Nordsjøen og Skagerak med tisammen 800. Fra fangstpasser på Fadengrunn, Doggerbank og i Skagerak og utfor sycvestkysteu av Norge be Skagen, Hirtshas og Esbjerg tiført henhodsvis 300, 700 og 800, og da hest av svenske fartøyer. I den Østige ØstersjØ i farvannet omkring Bornhom be det tatt 600. Fangsten av brising be 0 mot gjennomsnittig i siste ti år 90. Fangsten av fatfisk rødspette, skrubbe og sandfyndre utgjorde 300, hvorav 600 rødspete, hviket er 300 mindre enn i august og 500 mindre enn gjennomsnittig septemberfangst i årene Fra Nordsjøen hc det tiført Esbjerg 000 og Thybor9>n 500, andre havner ;wo ontj. Fisket etter store rødspetter har foregått i Doggerhankomrrtdet og på steder 00 ti 0 sjømi vest ti nord av Vy fyrskip samt etter små og mestore rødspetter på fangstpasser ved Cay Deep. Torskefisket ga 500 eer omtrent som gjennomsnittig i september måned i årene Makrefisket utbrakte 500, som heer ikke avviker nevneverdig fra vanig gjennomsnitt, men er 000 mindre enn i august. Hovedmengden av fagsten be tatt med bunngarn i Kattegatt og Skagerak, nemig 00. Aefisket ga 480 motsvarende gjennomsnittsutbyttet for september i de siste ti år. Fra Bethavet innkom 70 og fra Kattegatt og Limfjorden 00 fra hvert område. Incustrifiskfangsten utgjorde.000 eer mindre enn måneden før. Det be tiført Esbjerg ca og Skagen, Hirtshas og Fredrikshavn i at ca Fisket etter håbrann som hovedsakeig foregikk i Skagerak og på NordsjØen ga en fangsmengde på 50 mot ca. 30 i september i fjor. Fisket etter størje på de samme fet ga godt utbytte i at 580 mot 40 i september 953. Den samede fangst av krepsdyr be ca. 50, hvorav 85 dypvannshummer og 35 dypvannsreker. :Musingfisket i Limfjorden utbrakte ca. 900 mot 600 i samme måned av 953. Færøyanes fiskerigrense. «Fiskeribadets» revue innehoder føgende om denne sak: I ett års tid har det vært ført forhandinger meom den danske og britiske regjering om grensene for sjøområdet omkring Færøyane. Den avtae, som man er nådd frem ti går ut på, at tremisgrensen trekkes omkring Færøyane som et hee og ikke som hitti føger de enkete Øyers kystinje. Herved vi bant annet et betydeig havområde vest for Færøyane bi reservert for færøyisk hjemmefiske. Området betegnes av Grimsbyfiskere som \Vest Bay. Britiske tråerfiskere synes i det store hee å være enige om, at de nye territoriagrenser kan aksepteres som en rimeig øsning på et spørsmå, som nå engang var bitt aktuet. Det færøyske agting har titrådt forsaget, idet man dog forutsetter, at Utenriksministeriet forhander med Engand om en annen avtae, såfremt andre grenseopptrekningsprinsipper måtte bi innført på meomfokeig basis eer ved biateme avtaer, som hvis de hadde vært gjedende i øyebikket, vie 55

4 ging Nr. 43, 8. oktober 954. Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke tiden. januar ~ :.6. oktober 954. Anvendese Fiskesort Mengde Ising Sa~ Her i Hen Fiske Torsk... smg og.fry ting ti;k: me Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette... Marefyndre... Uer Skate og rokke! Annen fisk Håbrann Pigghå Makrestørje.. Hummer Reker Krabbe Herav ti: I at Åesund, Kristiansund N Smøa BudHustad OnaBj ørnsund Bremsnes Haram Søre Sunnmøre Grip Kornstad Leverkvantum 593 h. ha gitt Færøyane større innrømmeser enn den foreiggende overenskomst tiater. Lagtinget går imot at det gis engeske tråere rett ti å reparere fiskeredskaper innenfor Færøyisk sjø territorium. Lagtinget ønsker også at eet skapes en mere effektiv fiskeriinspeksjon ved Færøyane. Det færøyiske Løsrivesesparti, som har to medemmer i agtinget, Ønsket ikke å titre avtaen med Engand. Det ønsker konvensjonen av 90 med Engand oppsagt og territoriagrensen opptrukket uten forhanding etter isandsk f0 biede. Danmark har imidertid ikke Ønsket å føge i Isands kjøvann i denne sak, og det er ve et spørsmå om hvor tifreds isenderne etterhånden egentig er bitt etter deres opptreden overfor Eng and. («Fiskeribadet» oktober 954). Det hoandske sidefiske. I uken som endte 9. oktober be det i hoandske havner iandbrakt tnr. fiskepakket satsid mot tm. i korresponderende uke i fjor. Siden sesongens begynnese er det bitt innbrakt tnr. hvorav tnr. matjessid, 0.37 nr. fusid, 8.i3!J tnr. rundsa!et og.665!nr. tnmsid. fjor pi\ samme ic utgjonk tnaigangcn!j(i~.7!).( r. De oppyses a de i år er bitt eksportert nr. mo tnr. i fjor. East Angiafisket. «The Fishing News» for 5. oktober innehoder føgende: En av de beste dagsfangstene på enge satte mot i sidebransjen, da East Angiafisket kom ordentig igang tirsdag (. oktober). Dagens omsetning i Yannouth kom opp i.540 crans og atskiig qere ventedes utover natten. Inkusive gode fangster også for Lowestoft be cagstotaen.000 crans. De sist innkomne 5 båtene i Yannouth hadde hee 90 crans gjennomsnittig. Det gode fiske i uken ti 5. oktober kom etter en uke preget av bannet he. Det gikk bra først i uken, men i midten av uken satte det inn med en uventet nordvestkuing, som rammet en større de av fåten. Da værvarset var fordeaktig hadde de feste båter redskap i sjøen, og det be en god de skader. Yannouth har pr. 9. oktober hatt 65 fangster på tisammen 7867 crans ti verdi :E mot samtidig i fjor 86 fangster på 808 crans, verdi f Pr. 9. oktober oppyses det å være satet i Great Yannouth 370 tønner, i Lowestoft 580 tønner tisammen 950 tønner mot 835 tønner samtidig i 953. Brising ti mefabrikkene i Engand og Waes. Brising, som fiskerne ikke bir av med på annen måte, oppyser «The Fishing News» 5. oktober, vi bi mottatt ved ae me og ojefabrikker i Engand og 'Waes. Fabrikkene vi betae f 050 pr. veiet ved evering. Fiskerne må sev sørge for everingen. Embaasje kan fås fra fabrikkene. Øket råfiskpris for uer. For en tid siden meddetes det i pressen at eet er oppnådd overenskomst meom den isandske tråersammensutning (Feag is. botnvørpuskipaeigenda) og Fryserienes Sagssentra (SøumicstØc hracfrystihusanna) om at råfiskprisen på uer ska heves fra is. 0,85 ti 0,90 pr. kg. Stigningen vi medføre noen bedring i tråernes Økonomiske stiing, idet en råfiskpris på 0,85 må karakteriseres som av i forhod ti eet innenandske pris og omkostningsnivft. Om fremstiing av "FishSticks". «Die Fischwaren und Feinkostenincustrie» kommer i sin septemberutgave med enkete oppysninger om denne nye meget omtate artikkel Det oppyses bant annet at firma på Newfoundand har sett en gustig anedning ti å gjøre bruk av småtorsk, som er for iten ti sating, ti råemne. Fisken fieteres ved hjep av fieteringsmaskin, bir vasket i en oppøsning og dernest frosset i bokker på yard i kvadrat med tommes tykkese. Bokkene bir saget opp i strimer av tommes bredde og dernest kuttet opp i tykker på 4 tommers engde. De Yeier ea omag y~ ounce. Stykkene bir dernest dyppet i fett og panert med revet brød, hvoretter de enten straks bir "bakt>> og frosset på ny, eer bare frosset i panert tistand. Husmoren bir på denne måte presentert for et fast fiskestykke uten noe avfa. Dessuten bir det av ffbrstekasses kvaitet, ea produktet stadig kontroeres. Er eet også ferdig «bakt» bir det bare å ha det inn i stekeovnen et Øyebikk, og er eet bare panert vi de ta henne i7 minutter å steke det. 56

5 Nr. 43, 8. oktober 954. I sutten av juui i i\r var forbruket i U. S. ;\, oppe i 800 unn på en enket uke uten at omsetningen av andre fiskevarer minket. Esbjerg inn og utskibningshavn for sideme. I «Dansk 'iskeritidende» for. oktober finner vi føgende: \{ens sidojefabrikkene i Esbjerg eksporterer tusener av onn av sideme ti U. S. A. og andre and, importerer Esbjergfirmaet Eriksen & Christensen mere enn 000 sideme fra Isand og Norge, og man oppever det særsyn, at fuastede skip seier ut av havner med sideme fra Esbjerg, mens andre er under innseiing med samme vare fra utandet. Forkaringen er den, at eet danske sideme på grunn av sin fine kvaitet forhandes ti store priser, og fabrikkene har mang e ordrer fra utandet og kan ikke evere tistrekkeig ti hjemmemarkedet. Isandsk og norsk me er en de biigere og ikke så etterspurt. Det importerte me brukes ti hønsefor. Is ands torskefiskerier. IfØge underretning fra F skifjeag Isamh; utgjorde utbyttet av isands torskefiskerier pr. 30. september i at søyd fisk med hode mot i fjor i samme tidsrom onn. Av fisken er eet eksportert iset 83 (i fjor 65':: ), frosset som fiet H7.669 (i fjor ), hengt ti tørrfisk (i fjor ), satet 8.88 (i fjor 79.9 ), evert ti fabrikker 4663 (i fjor 897 ), og evert ti andre anvendeser 630 (i fjor 57 ). Har De ventet på et ekkoodd som er ike godt egnet for ettbåter, sjarker og skøyter? E ATLASLODD! Lite~ son( e_ e bi /odd, krafig som e stor/odd. Nege rimeig pris. Nå er det på markedet! AT y MONOGRAPH 0EOO meter i innti 9 områder. papirhastigheter Automatisk styrkereguerng. (Forsterkningen stier seg inn på et nivå som gir ike god registrering på små og store dyp uten betjening av styrkekontroen). Ingen vibrator ingen separat omformer. Strømforbruk kun 40 watt. Vanntett, Kr , for skøyter 6.900, for ettbåter. (Fritt evert norsk havn, ekskusiv instaasjon). FO R HA N D L E R E O V E R H E L E L A N D ET. Representant for Norge: ~SJESELSKAPET NERA ~PILESTREDET 7S C OS:} andbrakt fisk!:i Må ø y og omegn i tiden. januar 3. oktober 954. Fiskesort Mengde Ising ogj Sating frysing Anvendese / Henging Fiskeme Torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite Rødspette Skate 6 6 Annen fisk. Størje Håbrann Pigghå Hununer I I Reker 8 8 Krabbe 8 8 I at ~~ Japanerne fanger 0 mi. stk. aks og fisker 38 pst. mere enn panagt. I oktoberutgaven av Pacific Fishennan oppyses det at Japan har overskredet sitt må for aksefiske i farvann i det nordige Stiehav med hee 38 pst. Fangsten be stykker eer tre ganger mere enn i 953. Japanerne hadde gjort regning med å fiske stk. nemig: stk. «Red», men de tok 3.8A60 stk. '.8.00 «Chum» «Pink>> «Siver» og fisket dessuten i år stk. «king», som de ikke hadde forutsatt. Etter Japanernes mening skydes Økningen først og fremst at det har vært benyttet bedre redskaper. Samtige i år benyttede garn var forarbeidet av «Amian», som er et nyonignende materiae, som viste seg meget effektivt. Fangsten for hver enket garnbåt utgjorde gjennomsnittig stykker fisk. I fisket detok det 7 moderskipsekspecisjoner med tisammen 05 båter, hvorav 60 fangstbåter og 45 speicingsbåter. Virkningen av utvidet erfaring og oppøving fra tidigere sesonger var tydeig merkbar i avkastningen pr. mann. Benyttesen av speicingsbåter beta te seg også. Disse fartøyer hadde som oppgave først å søke opp de beste fangstområdene for sine ekspedisjoner, og dernest etter at fisken var bitt okaisert sev å deta i fisket. Japansk tråer oppnår ovende resutat Bering Sea. Tråeren «Asama Maru» på 050 tihørende Nippon Suisan K. K. kom august måned tibake fra jomfrutur med 550 bunnfisk tatt i Øpet av 7 fiskedager i den Østige de av Bering Sea. Kaptein Kawasaki oppyste at storparten av fangsten bestod i fatfisk. En guaktig vesmakende variant av 3 punds størrese skue ha best utsikter som sagsvare. Kapteinen var 57

6 N'. 43, 8. oktober 954. Fisk brakt i and ti 3. oktober 954. Fiskesort Mengde Finnmark tiden. januar Anvendese Ising og Sa Heng Fiskefrysing ting ing me )6 64 Torsk... Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit I at Lever 4644 h. Utvunnet damptran: 8 407h. Rogn 888 hj, set 689 h, satet 99 h. ) Herav rotskjær 388. Iandbrakt fisk 3. oktober 954. Fiskesort \ Torsk Skrei ) Sei Brosme Hyse. 539 Kveite Båkveite.. 69 Fyndre Uer Steinbit Mastørje. 45 Annen Reker I at /8 834/ Anvendese Troms tiden. januar Mengde Ising og Sa Henging Herfrysing ting metikk , ) Tran 339 h. Lever h. Rogn 08 hvorav iset 974 h, at et 34 h. skuffet over fangsten av torskearter, og tror ikke eet er store utsikter for den sags fangst i fremtiden. Han tror at tråing i sommersesongen i Bering Sea vi vise at der er rikeig av fisk, og at ignende ekspedisjoner kommer ti å vise seg ønnsomme, når utvidet kjennskap ti fiskebankene gir anedning ti å innkorte turenes varighet. «Asama Maru» everte hee sin fangst av stor fatfisk i frossen stand pakket i trekasser og små fatfisk og torskeartcr i satet stand. (Pacific Fishennan oktober). pa Abonner F"skets Gang'', o Kaifornias størjefiske. De store størjemengder hermetikkfabrikkene i Caifomia mottok i ju i viste seg å bi mindre i a u gust. Jui måned utviste for San Pedro og San Diego 8.454, mens taet for august be 3.9. I ferdig hernetikk utgjorde augustråstoffet kasser. San ~edro og San Diegos snurpere og snørefiskerc mottok i begynnesen av september en pris av $ 330 pr. for «Yeowfin» og ~ 90 for Skipjack. PrisspØn.mået var bitt øst ved kompromiss med tibakevirkning ti. jui, og innebar en reduksjon. Forhandinger om ny kontrakt var igang. Fere hermetikk" fabrikker i San Pedroområdet fremhodt at de hadde kjøpt hee eet størjekvantum de var forpiktet ti i henhod ti kontrakter, og antydet at de ikke tok mere størje nå. Mens hermetikkfabrikantene tate om en mere reaistisk størjepris tok snurpefiskerne et oversyn over sine driftsomkostninger, og hva en prisnedsetting og tap av fangsttid vie bety ) for størjesnurpere med heårsdrift og ) for de som nå stote på størjefisket for den de av årsinntekten som de i tidigere hadde hatt på sardinfisket og makrefisket (dette siste er også misig). En h'eårsdrivende størjesnurper av gjennomsnittsstørrese må ta 5 turer årig med nær ved fu ast eer fu ast for å kunne dekke utgiftene. I\'Iange av båtene som nå fisker størje, gjør det, fordi der ikke finnes sardiner å få og fordi etterspørseen etter makre er iten. Med den nedsatte størjepris vi de feste snurperne tape penger i år, fremhodes eet. Rederne oppgir disse faste utgifter for driften av et gjennomsnittsfartøy: Avskrivning $ Skatt $ 400 ti 500. Trygdepremier (sosiae) $ 000. Assuranse $ ti Fornødenheter ti maskinrom etc. $ tiooo. Reparasjoner, dokking $.000. NØter, bøing $ 7000 ti Disse utgifter er faste uansett det anta turer båten ar og fangstmengden. StØrjesnurperne fremhoder at fabrikantene gjør dem ti ofre for de årig gjenvendende fuktuasjoner i etterspørseen på størje. (Pacific Fishennan oktober). Lov og bestemmeser gitt medhod av ov. Kg. resousjon av 5. okouer 954 om!jruk av jjropei!jeskytter unde; hummerfisket. «< medhod av 5, punkt, i midertidig ov av 6 mai 938 om fredning av satvannsfisk bestemmes: I. Fiskeridirektøren kan for visse distrikter og ti visse tider påby at mortorfartøy som nyttes under nattdraging av hummerteiner ska ha pfunoncrt forsvaig propcheskytter (prope I. Overtredese av et sikt påbud straffes med bøer medhod av ovens ~ ]. i I. Denne resousjon trer kraft straks." 58

7 Nr. 43, 8. oktober 954. Meding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkeser. VIN RSI ISK TS LØNNSOMHET 954. Ved sekretær Kåre Ruud. Med dette egges fram resutatene av direktoratets driftsøkonomiske undersøkese for vintersidfisket 954. Undersøkesen for 954 er en fortsettese av den serie årige undersøkeser son. har vært foretatt for dette sesongfiske fra og med 94, unntatt i årene Undersøkesen er som tidigere basert på friviig innsending av regnskaper direkte ti Fiske;ridirektoratet. Regnskapene avgis på et spesiet oppgjørsskjema son gjennom Noregs Sidesasag sendes ti et større anta farkosteiere. Detakese og representasjon. Vintersidfisket består hvert år av et stort anta økonomiske virksomhetsenheter bruk. Etter formået med nærværende undersøkese, som. er en representativ bruksundersøkese, vi en dee inn vintersidbrukene i føgende kategorier: Garnbvuk. Omfatter bruk med fangstmengde over 00 h som har drevet uteukkende fiske m.ec garn. Bruk med iner eer Inindre hjepevirksomhet (<<bom.sing>>) i tiegg ti seve fisket vi fae utenfor denne gruppe og inn under andre bruk nedenfor. S mwpenotbruk. Omfatter bruk eer det er fisket uteukkende med snurpenot og hvor eet er nyttet bare en hovecfarkost. De såkate samfiskebruk med to hovedfarkoster vi såedes fae utenfor her og inn under andre bruk nedenfor. Andre bruk. Omfatter ae bruk som ikke henføres under en av kategoriene ovenfor, så som bruk med fangstmengde under 00 h, hjeperbruk (<<boms>>), ancnotbruk:, samfiske bruk, tråbruk m.m. Første og annen kategori inndees i underkategorier etter størresen av de farkoster som be nyttet (tisvarende inndeingen i tabe og ). Første kategori garn brukene inndees dessuten i grupper for drivgarn, settegarn og kombinert garnfiske. Undersøkesen omfatter bare bruk av de to første kategorier. Oppstiingen nedenfor viser hvor mange bruk som er kommet med i undersøkesen fordet på garnbruk og snurpenotbruk. Sammenhodt med det totae anta bruk, viser den representasjonsprosenten for de to kategorier. Garnbruk Anta farkoster i at (masse)! 33 Anta bruk i undersøkesen (utvag) 75 H.epresentasjonsprosent Etter oppgaver fra Noregs Sidesasag. SnurpC' uotbruk Driftsresutater. Garnbruk. I tabe, avsnitt D, har en gitt de sentrae driftsresutater driftsinntekter, kostnader og driftsoverskudd fordet på de tre grupper av detakere i virksmnheten, nemig farkosteiere, redskapseiere og arbeidsytere (inannskap). Driftsinntekter (D ), mnfattende verdi av egen fangst og fraktgodtgjørese, varierte fra 8930 for settegarnsbruk ti for drivgarnsbruk med farkoster over 55 fot. Gjennomsnittet for ae garnbruk var som fordete seg ned ti farkosteierne (farkosten), 4.0 ti redskapseierne (redskapen) og 4.50 ti mannskapet (arbeidet). Arbeidsinntekten pr. mann (D 0), smn her tahnessig er ik nannsotten (D ), er beregnet ti 980 for ae garnbruk. Størst var denne for kmnbinert garnfiske ned farkoster over 55 fot, ned Arbeidsinntekten pr. ukeverk (D I) var stf6rst for drivgarnsbruk Jned far kostet over 55 fot ned gjennmnsnittig 450, og minst for settegarnsbruk ned 60. Foruten å være arbeidsyter kan en person onbord væte farkosteier eer recskapseier, og kan såedes også få inntekt i cenne egenskap. I tabe 3 har en gitt en tibakegående oversikt over nannsotten for perioden En gjør oppmerksom på at taene en har komnentert ovenfor gjeder uten fradrag for proviant da denne ikke regnes son kostnad. Ukeverksantaet er basert på den tiden nannskapet var ombord. Som. en vi se av tabeen, har en ikke oppgitt andre av farkostens kostnader enn drivstoff. De øvrige kostnader som bir å beaste vintersidfisket under DS er: Assuranse, vedikehod og avskrivning på farkost, rekvisita og annet. Ansag over disse kostnader be gitt for fjorårsundersøkesen, se Fiskeridirektoratets småskrift nr , tabe 3 med kommentarer. Med forsiktighet vi de samme ta kunne nyttes for 954, og kunne gi en orientering om størresesordenen på disse kostnader. A verter Fiskets Gang! 59

8 Nr. 43, 8. oktober 954. S7turjJenotbruk. Gjennomsnittig fangstmengde pr. bruk var i h. Tisvarende ta for perioden har vært son føger: Ar Fangstmengde h ! Driftsinntektene (bruttofangst.) var i for bruk ned farkoster under 00 fot (gruppe I), og g3.750 for bruk tned farkoster over 00 fot (gruppe I). Gjennmnsnittet for ae bruk (gruppe I) var Hvordan driftsinntektene fordete seg på rederiet og mannskapet frengår nærnere av D, D 3 og D 4, (tabe ). 'vannsotten (D ) be for gruppe I 4570, atså høyere enn for ae garngrupper. For gruppe I be tnannsotten betydeig høyere enn for gruppe I, netnig For ae bruk (gruppe I) be nannsotten gjennmnsnittg At tnannsotten å høyere for de store farkoster enn for de små, var ikke noe særegent for 954. Det sanne har vist seg å være tifee iafa fra 950 da en første gang grupperte farkostene i størresesgrupper på over og under 00 fot. On nannsottene og deres utviking fra 94 7 se forøvrig tabe 3. Arbeidsinntekten pr. tnann (D O) å noe høyere enn nannsotten (D ). At eet kan bi forskje her skydes at bas, skipper og bestnann får arbeidsinntekt smn igger høyere enn en. ott, enten i form av fere otter eer smn prosenter av driftsinntektene. Arbeidsinntekten pr. ukeverk var 665 for gruppe I. Ukeotten vi av ovenfor nevnte grunner igge noe avere, nenig 540. Ukeverksantaene er, smn for garnbruk, basert på den tiden tnannskapet var ombord. Rederiets driftsoverskudd (D 7 og D 8) var ikke særig større for gruppe I enn for gruppe I, netnig henhodsvis og Forhodet meom disse ta er ca. 5 : 4. Den investerte kapita pr. bru}( i de to grupper har en ikke tifredstiende oppgaver over, nen en kan gå ut fra at den for gruppe I angt overstiger G j 4 av gruppe I. Det vi si at driftsoverskuddet regnet i prosent av den investerte kapita (forrentingsprosenten) var større for gruppe I enn for gruppe I. Mens kapitaavkastningen såedes var størst for bruk nec snå farkoster, var tnannsotten størst for bruk ned store farkoster. Taenes nøuaktighet. Garnbruk. Taene i avsnitt A, B og C i tabe bygger het på fiskernes egne oppgaver, og må anses som sikre. Det samme gjeder driftsinntekter (bruttofangst) i avsnitt D. Driftsinntektenes fordeing på farkost, redskap og arbeid (D, D3, og D4) er devis beregnet da ikke ae oppgjør har en sik fustendig fordeing. Redskapsparten omfatter her også vederag ti kaber, stjerter, båser, kaggesag m.m., dvs. sikt redskapsutstyr som normat hodes av farkosten og får part sammen med denne. Dette vederag er ansått ti 5 % av driftsinntektene og overført ti redskapen sik at redskapens ande av driftsinntektene utgjøres av den rene garnpart + 5 % av driftsinntektene som ansått vederag ti redskapen forøvrig. Redskapens kostnader (D6) omfatter foruten kostnadene ved bruken av seve garnene også kostnadene ved bruken av utstyret forøvrig (kaber, stjerter osv.). Taene 7500 for et drivgarnsbruk eer kombinert bruk og 000 for et settegarnsbruk, er ansag gjort under bearbeidingen. Ved ansaget har en ikke tatt hensyn ti den prisstigning på redskap som fant sted fra våren 954. Med redskapskostnader har en forstått bøting, barking og annet vedikehod, samt avskrivning og assuranse. Snurpenotb"uk. Taene i avsnitt A, B, og C i tabe er fremkommet på samme måte son tisvarende ta i tabe og må anses som sikre. Det samme gjeder D driftsinntekter (bruttofangst). Noen fordeing av driftsinntektene på farkost og redskap har en ikke hatt noe grunnag for (D og D3). Farkostens kostnader under vintersidfisket (D5) er gjengitt i overensstemmese med fiskernes egne oppgaver på regnskapsskjemaene. Noen pass for skjønn under bearbeidingen er det derfor ikke bitt. Posten drivstoff er objektiv og sikker. Når det gjeder de øvrige poster (vedikehod, avskrivning og assuranse samt rekvisita og annet) har en i regnskapsskjemaene fått oppgitt de årige beøp. Samtidig har en spurt oppgavegiveren hvor stor ande av disse beøp som kan henregnes ti vintersidfisket. Ansettesen av det årige beøp for vedikehod, og enda mer avskrivning, vi for den enkete oppgavegiver fortone seg sterkt skjønnspreget. Det samme gjeder ansettesen av vintersidfiskets ande av de årig beøp. Betydningen av de tifedigheter som på denne måte vi prege ansettesene for det enkete bruk, vi imidertid bi sterkt redusert ved gjennomsnittsberegningen. Tibake står da spørsmået om opgavegiverne kan tenkes s ysteatisk å gi enten for høye eer for ave ta i skjemaene. Om dette har en ite grunnag for å uttae seg. Hva angår vintersidfiskets ande av de årige beøp, har en funnet at denne prosentvis er noe større enn vintersidfiskets prosentvise ande av årig driftstid for farkostene. Den første prosent er funnet ti 39, og den andre ti 7 (for gruppen ae). Dette kan tyde på at vintersidfiskets ande av årskostnadene systematisk er satt noe for høyt. Men en må her være oppmerksom på at dette fisket ve gir en noe hardere sitasje pr. tidsenhet enn årets øvrige virksomhet. Dette bør medføre en noe større kostnadsbeastning på vintersidfisket enn dettes ande av årig drifts Hyrer, ekstraotter og ønn ti mannskapet som ved det enkete oppgjør er!.!itt toket som rederiets særutgifter, er under bearbeidingen bitt toket inn i (overført ti) mannskapets ande av driftsinntektene (D4) mot at redeiets ande (D t D3) er bitt redusert tisvarende. En sik overføring er også foretatt med eventuee poster som trekkes fra f<jr deing (feesutgifter). Overføringen får ingen innfytese på fordeingen av driftsoverskuddet. SO

9 Nr. 43, 8. oktober 954. ti e skue tisi. Det er også en muighet for at vintersidfiskets ande av årig driftstid faktisk har vært større enn 7 %, nemig dersom spørsmået i skjemaet om varigheten av annen virksomhet enn vintersidfisket systematisk er mistoket og satt høyere enn den tid mannskapet var ombord, sik som en hadde forutsatt. Assuranse og vedikehod på redskap (D6) er gjengitt etter fiskernes egne oppgaver. Vedikehodet omfatter i år foruten vedikehod av nøtene også vedikehod av snurpebåter og ettbåt, som i fjor var ført under vedikehod av farkost. Taene for avskrivning på redskap er sammensatt av poster, nemig. Avskrivning på snurpebåter og ettbåt gitt av oppgavegiverne og. Avskrivning på nøter som en har ansått. Avskrivning på snurpebåter og ettbåt utgjør henhodsvis for gruppe I, I og I, 4500, 6530 og Avskrivning på nøter for de samme grupper henhodsvis 8000, 500 og Ti grunn for ansaget over nøtenes avskrivning har en hatt oppgaver over nøtenes opprinneige anskaffesesverdi og antatte evetid fra skjemaene. Årig avskrivning er så satt ti forhodet n.eom opprinneig anskaffesesverdi og antatt evetid for nøtene. Antatt evetid for nøtene be gjennomsnittig av oppgavegiverne satt ti 4,3 år. En har regnet med at nøtenes anvendese utenfor vintersidfisket er reativt iten, og har henført hee den årige avskrivning ti vintersidfisket. Avskrivningsgrunnaget er opprinneig anskaffesesverdi. En har ikke tatt hensyn ti eventue skrapverdi av nøtene ved evetidens sutt. Utvagets representativitet. I foregående avsnitt kom en inn på det grunnaget en har hatt for ansettesen av de uike ta i tabeene. Derved har en viet gi et inntrykk av hvorvidt taene gir hodbare uttrykk for de uike størreser i det utvaget av bruk en har fått med i undersøkesen. Men sev om taene i denne henseende var het nøyaktige, kan det ikeve tenkes at de gir et skjevt bide av forhodene i hee massen av vintersidbruk. Utvaget kan nemig være ite representativt for massen. Gjennomsnittig driftsinntekter i utvaget kan f.eks. igge høyere eer avere enn gjennomsnittet for ae bruk. Når det gjeder utvaget av notbru.k har en kunnet kontroere representativiteten med hensyn på 3 størreser fangstmengde (C), driftsinntekter (D) og farkostens engde (A). Etter oppgaver fra Noregs Sidesasag kjenner en nemig disse for massen. Gjennomsnitig driftsinntekter for massen var såedes mens det tisvarende ta for utvaget var Farkostens engde var for massen 99,7 fot og for utvaget 04,. Når det gjeder andre størreser, så som mannsott, arbeidsinntekt pr. ukeverk og farkostens driftsoverskudd, er disse ukjent for massen, og en kan derfor ikke direkte kontroere representativiteten. En har imidertid ikke funnet momenter som tyder på at utvagets ta for disse størreser avviker vesentig fra massens ta. En må ikke ut fra det faktum at driftsinntektene (brutto) igger <<for høyt>> i utvaget ubetinget sutte seg ti at det samme forhod også gjør seg gjedende for andre størreser såsom mannsott, arbeidsinntekt pr. ukeverk og farkostens driftsoverskudd. En må være oppmerksom på at utvagets farkoster er større enn massens farkoster, og med dette føger større kostnader, større mannskapsstyrke og større ukeverksanta. Når det gjeder utvaget av garnbruk har en ikke kunnet kontroere representativiteten m.h.t. noen enket størrese, da ingen av disse på det nåværende tidspunkt er nøyaktig kjent for hee massen. Men fere forhod tyder på at det samme gjør seg gjedende som for utvaget av notbruk at farkostene en har fått med i utvaget er noe større enn i hee massen, hviket også henger sammen med større mannskapsstyrke og høyere kostnader. Kanskje er også driftstiden i utvaget gjennomsnittig noe større enn for massen. Tabe. Garnfiske Anta bruk (farkoster) i undersøkesen Gjennomsnitt pr. bruk (farkost): A Farkost, 'edskap og mannskap Farkostens engde i fot Motorens styrke i HK 3 Anta garn 4 Opprinneig ansk.verdi av redsk ,.. 34,3 40 Drivgarnsfiske Under 55 fot 55 fot og over 54 i 35 64, ! Kombinert garnfiske Under 55 fot At Sette garns garn Ae fiske Ae fiske 55 fot og over , 43,4 47,9 60,8 5,3 56,3 66,5 3, 39,7 64, , (garn med utstyr)... o Anta mann med fark. (arb.ytere) 6,8 9,6 8,8 5, 6,7 7,9 7,0 8, B 3 c Fiskets varighet m.m. Anta døgn Derav anta døgn med fangst... Anta ukeverk (mannsukeverk).. Fang st' es u!tater Fangstmengde i h 46,5 7,8 46,4 70 f{egnet fra mannskapet gikk ombord ti det gikk fra bordp ,6 7 0, ,6, 57,4 6,0 58,3 50, 9,8 7,5 9,6,0 0, 9, 63,5 7, 55, 70, 59,

10 Nr. 43, 8. oktober 954. Tabe. Garnfiske (forts.) Under 55 fot Dri vgarnfiske 55 fot! og over Sette Kombinert garnfiske At Ae fiske Under 55 fot 55 fot og over garns garn Ae fiske D Diverse driftsresutate' Driftsinntekter (bruttofangst) i 3070 Herav tifat: Far kosten (far kosteierne) Redskapen (redskapseierne) 4 Arbeidet (mannskapet) Fra dette går: s Farkostens kostnader 70 S80 Drivstoff t 80 Andre kostnader 6 Redskapens kostnader.... Som gir: 7 Farkostens driftsoversk. (D7 DS) 8 Redskapens driftsoversk. (D37 D6) 9 Arbeidets driftsoverskudd (D4).. S80 0 Arbeidets driftsoverskudd (arbeidsinntekt) pr. mann (D4 :AS) Arbeidsinntekt pr. ukeverk (D4:B3) 35 Mannsott (arbeidsott) SOS SS 70 36SS S S SO SO S S080 S S betegner uoppgitt. Tabe. Snurpenotfiske. Tabe (forts.). ~nta bruk (farkoster) i undersøkesen... Gjennomsnitt pr. bruk: A Farkost, 'edsk. og mannsk. Farkostens engde i fot.. Motorens styrke i HK.. 3 An ta nøter... 4 O p pr. anskaffesesverdi av nøtene... 5 Oppr. ansk.v. av snurpebåter og ettbåt... 6 Ant. mann med farkosten (arbeidsytere)... B Fiskets varighet Anta døgn.. Derav anta døgn med fangst... 3 Anta ukeverk (mannsukeverk)... C Fangstresutater Fangstmengde i h... Under 00 fot 00 fot og over 46 88,4 76 3, ,4 67,6 4,S J 7, , ,6 7S,O 7, Regnet fra m:mnskapet gikk ombord ti det gikk fra borde. Ae 00 04, 70 3, , 7,6 6, 06 S960 D Diverse d'ifts'esutater Driftsinnt. (bruttof.) i Herav tifat: Farkosten \ 3 Redskapen j (Rederiet) 4 Arbeidet (mannskapet).. Fra dette går: 5 Farkostens kostnader Drivstoff... Rekvisita... Vedikehod... Assuranse... Avskrivning... Annet... 6 Redskapens kostnader.. Assuranse... Vedikehod... Avskrivning... Som gir: 7 Fark. dr.oversk. (D7 DS) 8 Redsk. driftsoverskudd (D3;D6) 9 Arbeidets dr.oversk.(d4) 0 Arbeidets dr.overskucd (arb.innt.) pr. mann (D4:A6)... Arbeidsinntekt pr. ukeverk (D4 :B3)... Mannsott (arbeidsott) Under 00 fot 650 } 50S S SOO } fot Ae og over S S S535 5

11 Nr. 43, 8. oktober 954. Tabe 3 Mannsott (arbeidsott) 9475tk ~ Drivgarn. Under 45,0 fot. 45,054,9 fot... 55,0 fot og over. Ae ~ } Sette garn. Under 35,0 fot 35,039,9 fot... 40,044,9 fot fot og over... Ae J } } Kombinert. Under 45 fot 45,054,9 55,O fot og over Ae... Ae garnfarkoster under ett , } Snurpenot. Damp far koster VIot.fark. under 00,0 fot '. Mot.fark. 00,0 fot og over... Ae motorfarkoster... Damp og nwtor under ett ~ Asdicjekkoapparatet "Havsøkeren" eer "Sea Sean ar". av fiskerikonsuenf Kaare Hamø. Torsdag den 4. oktober be det i Sandefjord demonstrert det nyinnstaerte «Sea Scanar>> utstyr ombord i hvabåten «Star V» tihørende AjS Rosshavet, Sandefjord. I det føgende vi det bi forsøkt å gi en enke beskrivese av apparatet og dets virkemåte og en vurdering av hviken nytte det kan tenkes å ha i praktisk fiske og navigasjon. Apparatet kan nærmest sammenignes med et ekkoodd med bevegeig stråeretning. Ekkoet bir oppfanget og vist på en raderskjerm og på en avstandsskaa samt forsterket og gjort hørbart ved en høyttaer pasert ved siden av apparatet. Stråen kan arbeide fra streker aktenfor tvers rundt baugen ti streker aktenfor tvers på motsatt side eer i samme horisontae pan som skipets toppanterner. Stråen kan også sties i ae skråretninger nedover ti den arbeider vertikat, som et vanig ekkoodd. Når apparatet står i søkestiing settes det ved hjep av en innstiingsskaa i den Ønskede skråretning f. eks. 0 under horisontaen. Søkestråen svinger så fram og tibake i ovennevnte sektor i denne høyde og hvis en forutsetter at en er i åpen sjø vi intet vises på skjermen før denne treffer fisk, and eer andre faste objekter. HØyttaeren vi så varse ved sitt ydsigna og den som betjener apparatet kan, etter at han har sett objektet på skjermen, dirigere stråen for hånd på og omkring objektet og derved danne seg en mening om utstrekningen av f. eks. en fiskestim. Ved hjep av et diagram hvor en går inn med avstanden p:'\. skjennen og anta graders skråstiing kan en direkte ese av dybde og horisonta avstand. På et avstanddiagram ved siden av skjermen vi dessuten ekkoet vises på ignende måte som i fiskeupen. Apparatet synes særig å være egnet ti bruk under snurpefiske, idet en kan føge eventuee fiskestim uten å pasere over disse. Dekkssnurpere må antas å kunne ha stor nytte av nettopp en sik egenskap. :Men også vanig snurpefartøyer som arbeider i åpen sjø antas å kunne bruke apparatet med forde. Navigasjonsmessig antas det også å kunne være et godt hjepemidde, idet en under innseiing fra sjøen eer større fjordstykker i usiktbart vær, kan stie apparatet på passende dybde og såedes finne seieden. Under forsøkene i Sandefjord viste apparatet tydeig den dype seieden utover fjorden, idet grunnen på begge sider tydeig vistes på skjermen. En stim av småfisk kunne føges i 300 meters avstand og froskemenn som svømte under vann kunne føges på skjermen sik at en ti enhver tid kunne ta ut dybde og avstand. 53

12 y,...,.a::. TOLLSTEiDER Fredrikstad... Oso... Kristiansand S.. Egersund... Stavanger... Kopervik... Haugesund... Bergen... Forø... Måøy... Åesund... Mode... Kristiansund N.. Trondheim... Bodø... Svovær... Tromsø... Hammerfest. V?.rdø... /...,ndre... TOLLSTEDER Frrdrikstad... Oso... Kristiansand S.. Egersund... StaYanger... Kopervik... Haugesund... Bergen... Forø... Måøy... Åesund... Mode... Kristiansund N.. Trondheim... Bodø... Svovær... Tromsø... Hammerfest. Vardø... Andre... Stat.nr , Fersk Fersk,; 7 ~ = og rokke pigghå = _96 Fersk Fersk makn':håbrann størje tonu J 4 \ 4i ~ L 5o3 4 Annen fersk fisk Fersk fiet i at = 30S6 i at fiet ' to= fi6 6 Annen frossen fiet Kippfisk Rundfrossen fisk i at Stat.nr makre Rundfrossen Rundfrossen aks so, 7 Annen Rundfrossen makre rundfrossen fisk Fersk makre Stat.nr Fersk aks Stat. nr Tørrfisk i at i at z :' ~ ~w IV!» o 'u3 =9s'= ;:: 0., C" (!).o!> Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 9. oktober 954 og uken som endte 9. oktober. F k Fersk Fersk Fersk F Frossen Frossen Frossen F k ~~ Fersk Fersk for feit og brising ~ Frossen Frossen for feit og brising t f Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk ~ at storsid vårsid fangst nord og.sat storsid vårsid fangst nord og. ~~ torsk sei hyse ]<veite fyndre ~ sjøsid småsid.!i!~ sjøsid småsid Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr to'j.n,_, ' ' 350 ' 350 6t ' 3, , 4{) j ! : , ' i : , 5os [ _!_77 = _s = ~74 ~0 ~99 _46 = _9~!~ si _ 9~ ~~ ~ = s~ = 9 = = = = = = 6!~ 6 = 4 5 i~~ \ 7 9 I at.~! [ 89 3 m :6 4 ~ : 36 30, s76'~6! 403 ~ I uken*) i 4 7 ") På grnnn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være!rommet inu ved ukesoppgjørets sutt. Utføresen uketaene ikke atid stemte med taene for &i at«. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men ko[!rner bare med i tauene hitti i år. å skate j Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen J Frossen rogn fiet torske seifiet h ysefiet,,, størje ~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.I"Stat.nr. Stat.nr toun ~ 9! ' 434: i 4 38 z: \ z Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr o.~ j i S3 z6o 8 4s6 949 ~~~ ~~i n "3'o8 ;7 Z9 ; ~ ' ;68 ;:6 9os 449[ 5~ = 4 ~: ;83 ~ ' , R: , 0 79~~~~~ \R Z , I at.~ I uke~

13 z :> ~ ~o:.> IV!» o "..... o er CD ~ V ~ TOLLSTEDER Satet Røykt Sa. tet Satet Satet feitsid S~tet Satet _Satet Satet Krydder. Krydder. S~tet Satet sid Andre sid vårsid t id og skjære nord isands brisna satet satet fisk rogn fi k Hummer Reker k.ad i at s ors småsid sid sjøsid sid..., sid brising i at i at or a~ s yr i at Sidmjø Hermetikk Fiskemjø Tangmjø Fredrikstad... Oso..,... Kristiansand S.. Egersund... Stavanger... Kopervik... Haugesund... Bergen... Forø... Måøy... Åesund... Mode... Kristiansund N.. Trondheim... Bodø... Svovær... Tromsø... Hammerfest. Vardø... Andre... Iat~ uke~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.ir. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. S~jinr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.; ' E! ( _\ ~fz4860~547s~ , TOLLSTEDER Annet ) Fredrikstad... Oso... Kristiansand S.. Egersund... Stavanger... Kopervik... Haugesund... Bergen... Forø... Måøy... Åesund... Mode... Kristiansund N.. Trondheim... Bodø... Svovær... Tromsø... Hammerfest. Vardø... Andre... Iat~ I uken*) I O f \ \ z o zs o s g o 6o94 3so 60 o9 _ 47 o ) Stat.nr. 09., , 7 0.., , , 4 0., , , , , , U' U'

14 Nr. 43, 8. oktober 954. Meding ti størjefiskarane. Fiskeridepartementet har fastsett at det i tida 5. november 5. desenber 954 ska hadast avrøysting over spørsmået om koreis den organiserte omsetnad av makrestørje ska ordnast på kystrekkja frå og med Østfod fyke ti og med Romsd'a. Rett ti å røyste har ae fiskarar som i 95, 953 eer 954 har drive reguært fiske etter makrestørje og som står i fiskarmanntaet eer sjømannstrygda. Som fiskar vert også rekna mannskap på fast hjepefarty (fygjar). Røysteføre fiskarar som står i sjømannstrygda må ved frammøte ti avrøystingsmøtet eggje fram fråsegn frå reidaren om at dei sto i sjømannstrygda i 95, 953 eer 954. Rett ti å røyste har ogso eigarar av not sou har vore nytta ti fiske etter tnakrestørje i 95, 953 eer 954, og eigarar av båt som har vore nytta som hovedfarty eer fast hjepefarty (fygjar) under dette fiske i eit av dei nemnde år. Det vert ikkje kravt at sike eigarar ska stå i fiskannanntaet eer sjømannstrygda for å ha røysteret. Ae røyster ska gjevast personeg i vedkommande sin heimstadkommune. Ingen person kan gje meir enn ei røyst. :Forfas røyster vert ikkje godkjende. Eig feire pe'rsonar båt (båter) eer størjenot (størjenøter) i ag kan det berre gjevast ei røyst for båten (båtane) og ei for nota (nøtene). Dersom same person eer same personar eer seskap eig både båt (båtar) og størjenot (størjenøter) kan det berre gjevast ei røyst for båten (båtane) og nota (nøtene) i ag. Når ein aktiv størjefiskar eig b~t (båtar) eer størjenot (størjenøter) åeine fe røysteretten for båten (båtane) eer nota (nøtene) bort. Der feire eig båt eer not i ag ska den som røystar ha fumakt ti det frå medeigarane sine. Dette gjed ikkje aksjeseskap eer andesag der det er tisett disponent. I sike høve kan disponenten eer formannen i styret røyste utan sik fumakt sou er nemnd ovanfor. Når det gjed båt røyster ein i den kommune der båten er førd i merkeregisteret. Dersom ein eer feire personar innan same kommune eig nota ska røysta gjevast i vedkomande kommune. Eig fere personar so er busette i feire kommunar nota, avgjer partavarane kva kommune røysta ska gjevast i. I dei einskide herad (og byar) er det nemnt opp eit vastyre med ensmannen (i byane poitim.eisteren eer den han gjev fumakt ti) som formann. Røysteføre som egg fram for formannen i vastyret på heimstaden ei fugod grunngjeving kvifor dei ikkje kan røyste på det fastsette avrøystingsmøte, kan gje førehandsrøyst ti formannen i vastyret. Ei trykt orientering om avrøystinga kan ein få ved å vende seg ti fiskesasaga, fykesfiskaraga, dei okae fiskaraga, fiskeriinspektøren i distriktet eer FiskeridirektØren, Bergen. Vastyret avgjer tidspunkt og stad for avrøystingsmøtet i dei einskide. herad og byar og syrgjer for kunngjering om dette. Priser på størje og størjeever ti fisker. Sagsstyret for Størjeomsetn ingen ojjjj):ser: Ukegjennomsnittsprisene ti fisker på størje og størjeever er nå utregnet for ukene 8 ti 37 (5. jui ti. september 954). Uke 8 (5j70j7) 9 (j77j7) 30 (9j74j7) 3 (6j73j7) 3 (/87/8) 33 (9j84j8 34 (6j8j8) 35 (3 j88 j8) 36 (30j84j9) 37 (6j9f9).. Størje Pris kvantum pr. kg 383.0, , ,5.0.8, , , , , , ,8 Tota Leverkvantum y y y oo y Pris pr. kg 3,43 3,8 3,5 3,5 '3,30 3,6 3,9 3,47 3,5 3,5 Tota iandbrakte kvanta størje og størjeever i de forskjeige distrikter i dette tidsrom, fordeer seg sik: Råfiskagets Sunnmøre Sogn og disktikt og Romsda Fjordane Hordaand Rogaand 5.:~4.:40 4.H 5mL~4~ størje ~3.47 Y o ~ y.55 ever Fiskerne vi bi utbetat gjennom de sagsag hvor de har evert fangst. Sagsstyret regner med at det ska være muig å få ut prisene for den resterenue de av sesongen innen kort tid. Ovenstaende dekker hovedtynguen av opptiskede kvanta. :For den resterende de av sesongen, aitsa etter j!j, er der kun opptisket mindre kvanta og da kun i SydNorge. Etter den oversikt man nå har, så har sesongen vært bedre enn ~53 m.ed hensyn ti anta kio oppfisket og isærdeeset med hensyn u oppnådde priser. Det er ve verd a egge merke ti at mens kvantummet bade i fjor og i 95~ var størst på Vestandet, var det i år Nordand og Troms som fikk de største iandbrakte kvanta. For første gang er det konunet inn notfangster av betydning i Osofjorden. :For de tå fiskere som fikk fangst der var det av stor betydning, men totat sett var kvantummet ite. Det som imidertid er av interesse for fremtiden er at man nå har fatt øynene opp for muighetene for notfangst også i Osofjorden. Disse store forskyvninger i fisket, som ikke bare vekser fra sesong ti sesong, men også innen samme sesong, stier krav og probemer som man neppe har i de andre sesongfiskerier. I størjefisket må en være forberedt på å ta imot store kvanta hvor som hest på hee kyststrekningen, hvis en ikke ska resikere vanskeigheter med avtaket. Det har så godt som ikke vært fiske de siste par uker, og en må ve nå kunne regne med at fisket er over for denne sesong. Fiskets Gang Hee andets fiskeritidsskrift Det er et bad i vekst STATISTIKK FISKENYTT AKTUELLE ARTIKLER fra inn og utand 56