Fiskeri oversikt for uken som endte 7. januar 1961

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fiskeri oversikt for uken som endte 7. januar 1961"

Transkript

1 U/gitt av fiskeridirekføren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto 552/82 og 3938/84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 20,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 20,oo pr. år. Øvrige utand kr. 26.oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må badet oppgis som kide. INNHOLD DETTE NR: Fiskerioversikt for uken som endte 7 /a side JANUAR Utandet «26 96 Utførseen fordet på and jan.-sept Korrigert.. << 27 Småtråernes fiske i « ÅRGANG Pigghåundersøkesene << 36 Norges utførse av sjøprod., uken som endte 7/2 960 << 45 Fiskeri oversikt for uken som endte 7. januar 96 Værforhodene i uken som endte 7. januar var bra, og en de fiske var igang angs hee kysten. En de fisk be brakt iand i Finnmark, Troms og Vesteråen, hvor detakesen i fisket var økende. Utenfor Sunnmøre foregikk seifisket med garn. Det ga ujevnt utbytte. Sogn og Fjordane hadde betydeig tiførse av hå og brosme fra fet 60j65 kvartmi av and. De sørige distrikter hadde vanig fiske. Sidefisket so godt ti i de tre nordige fyker. En de fiske hadde også Trøndeag, Nordmøre og Sogn og Fjordane. Fangstene besto overveiende av mussa og mussabanding Osofjorden ga brisingfisket godt utbytte. Tråfisket etter sid og øyepå er kommet igang igjen. Fisk m.v.: utenom ;id og:brising. Finnmark: De iandbrakte kvanta var ikke sær ',Jig store, men vi antakeig stige betrakteig om tværet hoder seg bra og når detakesen når fu ~tørrese. Det be tatt bra fangster i uken og innprakt i at 385,7 tonn, som innbefatter 963,7 tonn ~orsk, 260,9 tonn hyse, 9,9 tonn sei, 9,3 tonn ~rosme, 6 tonn kveite, 4,9 tonn fyndre, 2,3 tonn tteinbit, 3,7 tonn uer, 2,6 tonn båkveite og 2,4 bnn reker. Leverutbyttet be 99 h, tranutbyttet 58 h. Av rogn hadde en 59 h, hvorav satet 26, iset 33 h. Det detok 432 båter ned 394 mann - ingen tråere. Troms: Fisket var ikke komnet ordentig i gang. Ukefangsten be 92,3 tonn, hvorav 3,7 tonn torsk, 0,4 tonn sei, 26,3 tonn brosne, 37,9 tonn hyse, 8,8 tonn kveite,,8 tonn fyndre, 3,6 tonn uer. Vesteråen: Fra Bø nedes det om uke parti på 60 tonn sei og 42,9 tonn skrei. Skreifisket tegnet bra i begynnesen av uken, nen ansees usikkert. Seifisket i Ytteregga betegnes som godt. Det detar 4 7 båter, 258 mann. Andenes meder om ukefangst på 35 tonn og innbefatter 09 tonn sei og 7,6 tonn skrei. Fra trekning den 9. medes om skreifangst på 200 stk. på 7 garn. Skreien var i det hee ekstra stor. Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken tiført Trondheim 25 tonn ev. torsk og Bergen 20 tonn. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 3 tonn ev. torsk og 2 tonn ev. 23

2 Nr. 2, 2. januar 96 fisk brakt i and.i Finnmark i tiden. januar - 7. jan. 96 Fiskesort Skrei.... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse.... Sei.... Brosme.... Kveite.... Båkveite.. Fyndre.... Uer.... Steinbit.... Reker.... I at «pr. 9/-60 «pr.0/-59 Anvendt ti Mengde Isin~ og Sating Henging/ He?e Fis~~me frysmg tikk dyrefor ; - = , , =-~ ni Lever 99 h, tran 58 h, rogn 59 h, hvorav 26 h iset, fersk 33 h. 2 Herav 08 tonn fiet. snåsei samt fra Hordaand 3,5 tonn ev. torsk og tonn ev. småsei. J\IIØre og Romsda: Kristiansund N hadde i uken tigang på 45,6 tonn ferskfisk, hvorav nevnes 7, tonn torsk, 26,4 tonn sei, 9,8 tonn ange, 4,4 tonn hyse, 4 tonn hå, itt yr, annen fisk og uer. Sunnmøre og Romsda: I dette distrikt samer interessen seg nå om seifisket med garn SOi samer betydeig detakese. Fangstene har vært meget u jevne, men på oppti 5 tonn, som også inkuderer en de torsk. Distriktets ukefangst be 570, tonn fisk, hvorav 00,9 tonn torsk, 408,4 tonn sei,,5 tonn yr, 6,5 tonn ange, 9 tonn brosme, 5, tonn hyse,, 7 tonn hå, 3 tonn skate og 4 tonn diverse fisk. Sogn og Fjordane: Under and var det ikke nevneverdig fisk å få, men på et fet om ag kvartmi av and var det godt med hå og samtidig også brosme. Det be iand brakt i at 7 4 tonn, hvorav 6,8 tonn torsk, 0,6 tonn sei, 6,9 tonn ange, 08,6 tonn brosme, 3 tonn hyse, 0,2 tonn kveite, 600,4 tonn hå, 2 tonn skate og 0,4 tonn fyndre. Hordaand: Ukefangsten be 75,5 tonn, SOi inkuderer omtate 68,5 tonn evende fisk og 7 tonn søyd fisk og reker, hvorav bant annet 2,5 tonn yr, itt sei, torsk, ange og brosme samt hå. Rogaand: Det be innbrakt 40 tonn fisz. fisz. Skagerakkysten: Ukefangsten var på 35 tonn fisk. Osofjorden: Fjordfisk mottok i uken 7,5 tonn Skadyr: Av reker hadde Osofjorden 5,5 tonn kokte og 5,5 tonn rå, Skagerakkysten 2 tonn kokte og 6 tonn rå, Rogaand 3 tonn kokte og 0,5 tonn rå, Hordaand 0,5 tonn, Finnmark 2,4 tonn. Av hummer hadde Skagerakkysten 5 tonn, Rogaand tonn og Kristiansund O, tonn. Sid og brising. Feitsid- og småsidfisket: Nord-Norge hadde et ganske betydeig nussafiske nec evering ti!neiindustrien. Ukefangsten kom opp i h, hvorav fisket i Finnmark h. Herav be det tatt på Laksefjord 6200, Snefjord 0 600, Samuessundet 50, Dønnesfjord 6800, Øksfjord 3350, Bergsfjord, Loppa 400 og Frakfjord, Loppa 50 h. Troms hadde 5 60 h, hvorav på Kvenangen 8550, Nordreisa 650, Lyngen 4 450, Kafjord 250, Ersfjord, Hiesøy 2850, Katfjord 3350, Maangen 950, Sifjord 330, Rødsand 90, Stangandseidet i Tranøy 600, Kvernsund 350, Ibestad 500, Grovfjord 9600, Kasfjord 200 og Kvefjord 570. Også Nordand hadde godt fiske ied 32 5 O h, hvorav på Sortandssundet 3550, Eicsfjord 200, Hegeand og Saten h. Fisk brakt :i, and i Troms i tiden. januar - 7. jan. 96 Fiskesort Skrei Anvendt ti Meng , , ,.-- de Ising og Sa- H -- tonn Annen torsk 3 Sei.... Brosme Hyse Kveite Båkveite.. Fyndre Uer... 4 Steinbit... Størje Pigghå.... Annen.... Reker.... = I at 92 «pr. 9/ «pr. 0/ Herav 7 tonn fiet. Henging e;- frysing ting metkk tonn tonn tonn tonn 24

3 Nr. 2, 2. januar 96 Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar - 3. desember 960. Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising Sa-~ Hen- Her-~F~komo og.fry- me og smg tmg gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Å Uer Steinbit Ska te og rokke Håbrann Pigghå Makrestørje Annen fisk Hummer Reker Krabbe Herav: ~I at Nordmøre Sunnmøre og Romsda Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag,Håbrandfiskernes Sasag og Sagsstyret for størjeomsetningen. Omfatter også fisk fra fjerne farvann Satfisk er omregnet ti søyd hodekapet vekt ved å øke satfiskvekten med 72 / 0 2 Lever 8 73 h. 8 Av dette tonn satfisk :>: tonn råfisk. 4 Tran 2 60 h, rogn 2 64 h, hvorav 658 h satet, 53 h ti hermetikk og 353 h fersk. Gjeder fra / - 6 Av dette 0 77 tonn satfisk :>; tonn råfisk. 30 / Nord-Trøndeag: Ukefangsten be 8883 h, hvorav ti hermetikk 780, frysing 788, sidetne og oje 735 h. Buhomsråsa-Stad: Det be i uken i Trøndeag tatt ca h og på Nordtnøre 2400 h. Ukefangsten be 2424 h feitsid og 7838 h småsid, hvorav ti hermetikk henhodsvis 34 og 25 h, me og oje 2233 og 7550 h, ti innandsbruk 57 h feitsid og ti dyrefor 63 h småsid. Søre distrikt: Det be i JVIåØydistriktet fisket 4400 h mussa. Fjordsid: Herav hadde Skagerakkysten 3 tonn og Osofjorden 2,5 tonn. Tråfisket: En de tråere har på ny tatt fatt med tråfisket etter N ordsjøsid, og forekomstene ska være rike. Ti Egersund kom det i uken to partråag med 4,5 og 39,5 tonn nordsjøsid samt et ag tned 25 h fabrikksid. Dessuten tok fåten av småfartøyer - reketråere - opp igjen driften etter øyepå og brakte inn 26 h ti me. Haugesund meder om tigang på 03 h øyepå ti me. Etter 7. januar kmn et par tråere inn med 900 kasser sid ti eksport. SnurjJefiske etter nordsjøsid: Noen snurpere fra Haugesund-Kannøy har rustet seg for fangst av nordsjøsid. Den 0. januar medte Haugesund at et av fartøyene var underveis inn med 400 h for å få reparert not. Den hadde brekket ned to ganger for den. Summary. During the week ending ]anuary 7th the weather conditions were good and the fishing promising. At Finnmark parts 386 tons of groundfish were anded and incuced the foowing more important items: God 964 tons) hadcock 26 tons) saithe 20 tons) haibut 6 tons and paice 5 tons. The TYoms ~ancings wete ony 92 tons incuding 38 tons of haddock) 4 tons of cod and 8)8 tons of haibut. The saithe fishing with nets off Vesteraaen was mosty good. The catches incuded aso same spawning cod (skrei). Off Sunnmøre jjarty good catches of saithe and cod were taken by net boats and the andings were 408 and 0 tons respectivey. The tota andings in Sunnmøre and Romsda during the week were 570 tons of groundfish. The Sogn og Fjordane fishing feet took 600 tons of dogfish) 09 tons of cusk and 32 tons of other fish on deep sea grounds about 60 nautica mies off Stad. The fat and sma hen ing fisheries gave ancings of hectoitres) in North Norway whie the southern distticts had aggregate andings of hectoitres. ExcejJt, for a few thousanc hectoitres sod fot canning the andings were sod for reduction. At sea off the south western N onuegian coast trawers have resuned herring ojjerations. At Egersund two pair-traw outfits using peagic gear anded 54 tons of North Sea hen ing for export. At the same fjort) severa jjrawn trawers anded a tota of 26 hectoi tres of Norway jjout for recuction. 25

4 Nr. 2, 2. januar 96 Fetsid- og småsidfisket. januar- 3. desember 960 Finnmark-Buhområsa Buhområsa- Stad Stad-Rogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h h h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at ~~~a_t~p~r_.~3~/_~2~_95_9 ~ 2_5_8_62~~_2~7~2~4~94~~~~2=5~9~8~36~-L/~3=5~2-~08~o~-L/~9~3~8~7~-Lj3~o~~7~63~Lj ~4~79~5~6~9--~/ Lodde ti fabr. vare h, ti agn 202, og ti dyrefor Herav 39 h krydret 3 Herav 57 h ti dyrefor. Behørig tørket fisk ike hodbar som satet, finner kanadisk professor. Dette er ikke noe nytt for oss i Norge, men vi gjengir ikeve «Canadian Fishemnan»s (desemberutgave) notis om saken: Ferskfisk vi dersom den er behøring tørket være ike hodba.r som satfisk, fremhoder professor D, L. Cooper fra den kjemiske avdeing ved Memoria University, St. John's, Nf. En beretning om professor Coopers eksperimenter be nyig uta:r.beidet av Ed.. Waters for den nyfundandske presse. Forrige sommers.eksperimenter be utført ved Memoria University i en prøve-fisiketørker, og ferskfisk som be tørket ved en ten;peratur av 80 grader Fahrenheit (ca. 2,7 C) og en vindhastighet på meom 800 og 00 fot pr. sekund er fremdees ike god. De beste resutater be oppnådd når fuktighetsgraden i uften var meom 50 og 70 prosent. Den nye kommersiee.fisketørker i Vaeyfied, Bonavista Bay, Newfouhdand som nettopp er fulført, be konstruert overensstemmende med Sipesifikasjoner iføge eksperimentet ved Memoria. Ny WFA undersøkese av kostnader og inntekter "inshore fishng". ky;sthavner og fartøyer fra ae viktigere kystområder i Storbritannia. Verdien av fersk:fiisken disse fartøyer tok, beøp seg ti 36 pst. av den samede kystfiskefangst - hviket er met enn registrert i tidigere år. Av fartøyene andet 40 bunnfisk og 2,65 av dem uteukkende dette. I Skottand dominerte snurrevadfisket. I Engand og '\,Yaes var mange beskjeftiget med tråing og teinefiske (potting), men et betydeig anta drev inefiske eer fo,rskjeige kombinasjoner. Skotske snurrevad- og ring-netfartøyer av gjennomsnittsengder på 50,3 fot, hadde et gjennomsnittig netto-overskudd på :E 76 pr. fartøy, som representemte 3 pst. av den samete inntekt. Mannskapsinntekten be gjennomsnittig :E 732. På bunnen av den skotske tabe i gjennomsnittsoverskudd befant seg ine(snøre)fartøyer av gjennomsnittsengde på 3,3 fot. Hver hadde netto på bare :E 67 (3 pst. av totainnkomsten), mens deres mannskapers årsinntekt be :E 2,6 pr. mann. I Engand og '\,Yaes hadde 46 fots snurrevadbåter høyest nettooverskudd, nemig :E 594 hver eer 7,3 pst. av de samete innkomster, og deres mannskaper hadde :E 675 hver pr. mann pr. år - den høyeste inntekt av samtige. Fartøyer som benyttet drivgarn og teiner av gjennomsnittsstørrese 2,9,7 fot viste gjennomsnittstap på :E 2,3 - en debet på 2, pst, på de samete inntekter, Deres mannskaper hadde :E 357 pr. mann pr. år. SnurrevadfartØyene i undersøkesen for Engand og '\'\Taes var på under 70 fot og beskjeftiget med fisketurer ikke utover ett a to døgns varighet. Gjennomsnittsoverskudd pr. stone beregnet for fartøyer, fra ~ FØgende gjengis fra «The Fishing News» for 6. desember: Britiske «inshore» fiskere andet om. ag 4 pst. mindre ferskfisk i 959 enn i 958. White Fish Authority har nyig offentiggjort detajerte informasjoner vedr, kystfiskernes utgifter og inntekter i 959. Materiaet omfatter 498 fartøyer - 2,56 skotske og 2,42, engeske - samtige bidragsstøttede. Undersøkesen innbefatter 30 ETABL. 868 BERGEN TLF Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. OSKE LLATIONSVERK A/S BER GEN

5 hvike vekoppgaver foreh, beøp seg ti 0y 2 d, pr. stone Skottand og t% d. i Engand og Waes. Det var fortsatt sterk korreasjon meom størresen av fartøyer og nettooverskuddsbeøp, og i de feste tifeer også meom fartøysstørresen og mannskapets inntekt. Skottand, im~idertid, var uenne tendens ikke fut så fremtredende. De høyeste inntekter be erhodt ombord i fartøyer på 40 ti 50 fot, og noe avere for fartøyer over 50 fot. Mann$.apsnedem ombord i skotske fotere tjente L 7 54, mens båtens inntekt var netto L 899, Motsvau:ende ta for båter fra Engand og Waes var L 448 og L 337, fartøyer på fot kunne en skotsk fisker trekke L 709, nlens hans engeske eer waisiske koega fikk L 874. Deres båters netto var henhodsvis L 95 og L 38, Den store uikhet i spesiee fiskerier i forbindese med visse distrikter kom ti syne i det sydige Skottands nettooverskudd pr. fartøy på L 305 (ti mannskapene gjennomsnittig L 80) og Øst Engands i 77 med mannskapsønn på i 432 pr. mann og år. Irsk skipper everer sin sid direkte ti Biingsgate Market. «Fish T,rades Gazette» (3. desember) beretter at skipper Aan Ganvie på fiskebåten «Carina» av Dunm.ore East føy ti London 28. desember for å gjøre forberedeser for ankomst komnende morgen ti Biingsgate Market av en konsignasjon på 25 tonn sid, som hans fartøy hadde fisket. Han hadde sev pakket og iset forsendesen og hadde sendt den direkte ti mavkedet for dermed å denwnstrere overfor andre fiskere at kjøpernes kontro i havnen kmme brytes. «Levert ved kai i Dunmore for O dager siden betate kjøperne fiskerne med i 2,pr, 000 sid. Fisken be i London mnsatt ti i 5 pr Det er kjøperne som drar av sted med profitten», sa han. «Jeg ønsker å bevise, at jeg kan gi dem en ang nese, gjøre noen kroner sev og hode prisen nede for forbrukerne>>. Skipper Ganvies søknad om medemsskap i Dunmore East Fish Trades Association var bitt avsått, hvorfor han ikke fikk anedning ti å gjøre bruk a.v foreningens fraktordning, og måtte betae sh. mer pr. stone i frakt. Forsendesen be i London forhandet av T. Bush (Biingsg ate) Ltd., som tibød de stones kasser ti sags torsdag n.orgen. Da «Fish Ttrades Gazette» skue i trykken, gjensto det å sege 50 kasser. Poens fiskerier. første havår 960 har utbyttet av Poens atvannsfiskerier utgjort føgende: Laks 33,4 tonn, å 226,9 tonn, ØstersjØ-sid 557 tonn, Nordsjøid 8 424,7 tonn, brising 966,9 tonn, torsk ,2 tonn, fatfisk 785,5 tonn, makre 5349,2 tonn og annen satvannsfisk 96,3 tonn. Eksport av ae sorter SILD FISK Kføeagere Etabert A 5 Teefoner: 92, 99 Teegr. Hausviko BERGEN 909 As Hafdan Na.gega.ard ~~~e:~; ::;ci BERGEN Produksjon og eksport av Tørrfisk Satfisk - Sid Rogn Utførseen av fisk og fiskeprodukter i september 960 og januar-september 960 fordet på and. Etter Statistisk Sentrabyrå månedsoppgaver. I nr. 52/960 av «Fiskets Gang» var det for en de produkters vedkommende skjedd forveksing meom eksportta og and. En gir nedenfor korrigerte oppgaver for de produkter hvor sik forveksing har skjedd: Vare og and Frossen fisk eers, unntatt fieter Finnand.... Sverige.... Frankrike.... Itaia.... Storbritannia og Nord-Irand.... Tsjekkosovakia.... Vest-Tyskand.... Øst-Tyskand.... Andre and.... I at Frosne fieter av fisk Sverige.... Poen.... Sovjetsamvedet.... Storbritannia og Nord-Irand.... Sveits.... Tsjekkosovakia.... Vest-Tyskand.... Østerrike.... Israe.... U.S.A.... Andre and.... I at..... Veterinærtran Danmark.... Sverige.... Itaia.... Nederand.... Sveits.... Østerrike.... Hong IZong.... Singapore.... Mexico.... Andre and.... I at..... Sid- og fiskehermetikk Sverige.... Begia-Luxembourg.... Eire.... Frankrike.... Storbritannia og Nord-Irand.... Vest-Tyskand.... Øst-Tyskand.... Nigeria.... Sør-Afrika-Sambandet.... Irak... Canada.... U.S.A.... Austra-Sambandet.... New Zeaand.... Andre and.... I at Sept. Januar. sept. Tonn Tonn

6 Søvet fra de store banker God fangst er avhengig av god redskap, god båt og en driftssikker motor i toppform. Fiskeren må være kar ti fu innsats når fisken er der. En viktig de av hans beredskap er riktig vag av oje og drivstoff. Sjøfok stoer på erfaringen ha ært dem det

7 Nr. 2, 2. januar 96 Nieding fra Fiskeridirektoratets kontor for statistikk og etterretningsvesen. SMÅ TRÅLERNES FISKE I 959 Med «småtråere» mener en fartøyer på innti 300 bruttotonn som benyttes ti tråfiske. Tråere på over 300 bruttotonn kaes gjerne «stortråere», men det er ikke noe kart skie i driftsmåte. Føgende oversikt over fangstresutatene for snåtråerne i 959 er utarbeidet på grunnag av fangstoppgaver som innhentes fra rederiene ned hjemme i ov av 20. apri 95 om fiske med trå. En tisvarende oversikt over stortråernes fiske i 959 be gitt i»fiskets Gang)) nr En utredning om småtråernes ønnsomhet vi bi gitt i en særskit meding fra Kontoret for driftsøkonomiske undersøkeser. Lignende oversikter har vært utarbeidet for hvert år siden 953, og i tabe er det stit samnen en de ta for fangster m. v. for årene Tabeen viser bant annet at det var økning både i detakese og fangst frem ti 956, men i 957 og 958 var det noen nedgang igjen. I 959 Ved førstesekretær Sverre.\II.oestac. var det betydeig nedgang i detakesen, nen fangstnengden økte ikeve noe. Detakese. Tabe. Småtråemesfiske Det be gitt en de nye tråtiateser i 959, men santidig gikk det ut en de som hadde tråtiatese fra før. Tisammen gikk taet på tråtiateser opp fra 456 ved utgangen av 958 ti 473 ved utgangen av 959. En de tråtiateser har vært inndradd, fordi de ikke er bitt benyttet, eer fordi det ikke er gitt fangstoppgaver, men det er fremdees fartøyer med tråtiatese som adri har vært benyttet ti tråfiske og som sannsynigvis heer ikke har utstyr og redskap for sikt fiske. Fordeingen av tråtiateser på fyker og etter fartøyenes størrese for årene fremgår av tabe 2. Oppgaver over fangster m. v. innhentes på særskit skjema direkte fra fiskerne. Det er imidertid vanskeig å få inn ae oppgavene i rett tid og noen Anta fartøyer Gj.snittsstørrese... br. tonn Anta mann Gj.snittig driftstid... uker 8,0 9,3 9,8 2,8 2,2 3,3 4,0 Fangstmengde: Satfisk i at... tonn herav: Satet torsk...» » sei...» O» hyse o o. o.» » uspes. og annet...» Ferskfisk i at » herav: Fersk torsk...» » sei...» » hyse o. o» » uer o o o o o o» » uspes. og annet...» Lever...» Tran o. o o o. o. o» Tota fangstmengde ink biprodukter...» To ta fangstverdi kr Ang. omregningen, se note ti tab

8 Nr. 2, 2. januar 96 er dessuten nangefu t utfyt. Dette forsinker og vanskeiggjør utarbeidesen av statistikken. For 959 har en fått inn fangstoppgaver fra 37 fartøyer mot 69 foregående år. Taet på oppgaver har ikke vært så ite siden 954. For 959 har 262 gitt neding om at fartøyene ikke har vært benyttet ti tråfiske. Det manger ikeve meding fra 7 4 fartøyer, nen bare noen få av disse antas å ha drevet tråfiske. I ikhet med tidigere år kan en ve regne ned at både oppgaven over detakesen og fangstmengden ans] agsvis igger ca. 5- O prosent for avt. Hverken i detakesestaene eer fangsttaene er tråfisket etter sid, brising, tobis, øyepå, eer ignende arter regnet ned her. I «Fiskets Gang» nr er det gitt en tabe som viser detakesen i sikt fiske fordet etter fartøyenes hjeinstedsfyke og etter størresen. I tabe 2 er de fartøyene smn en har fått inn fangstoppgaver for, fordet både etter fyke og etter størresesgrupper. Av tabeen frengår bant annet at detakesen av de ninste fartøyene i de siste 3-4 årene har gått tibake, nens taet på større fartøyer forhodsmessig har gått opp. Gjennomsnittstonnasjen har såedes økt fra 67 bruttotonn i 955 ti 94 bruttotonn i 959. Størresen på de son detok i fisket varierte eers het fra I ti 285 bruttotonn. Tisannen var tonnasjen på bruttotonn not bruttotonn foregående år. På disse fartøyene detok det 62 nann mot 694 mann foregående år. Det gir et gjennmnsnitt på nemn 9 og O mann pr. fartøy. Vannskapets størrese varierte eers fra 3-4 nann på de minste fartøyene ti 23 mann på de største. VIannskapet kan også variere itt fra den ene turen ti den andre. Driftstiden er beregnet ti gjennomsnittig 4,0 uker not 3,3 uker foregående år. Den varierte imidertid sterkt fra båt ti båt. Dette fremgår av tabe 3 hvor spredningen av driftstiden er gitt for Tabe 2. Tråtiateser og fartøyer som drev fiske Fyker: Finnmark 28 Tråtiateser pr. 3/2 Fartøyer som en har mottatt fangstoppgaver fra ji ji ji954 j O Troms o o Nordand O Nord-Trøndeag Sør-Trøndeag o o O Møre og Romsda Sogn og Fjordane Bergen Hordaand.... o Rogaand Vest-Agder Aust-Agder Teemark Vestfod Buskerud Oso - - Østfod Størresesgmpper : Under 25 br.tonn ,9» 50-74,9» 75-99,9» o ,9» ,9» ,9» » I at j Det er her med enkete fartøyer som på grunn av sag eer annet ikke hadde tråtiatese pr. 3/2, men som har drevet tråfiske tidigere i året. 30

9 Nr. 2, 2. januar 96 forskjeige størresesgrupper. Driftstiden er her, beregnet sik at kortere opphod ved and er regnet smn driftstid, nens engre opphod ikke er tatt ned. Taene er derfor devis ansått. Fangst- og avsetm:ngsforhoc. Beregninger over effektiviteten i fisket viser at fangsten pr. tråtime var større i 959 enn i 958, nen den var ikeve nindre enn i 957 og 956. Såedes var gjennmnsnittig fangstnengde pr. tråtine 32 kg i 959, 274 kg i 958, 372 kg i 957 og 40 kg i 956. Dette tyder på at fangstforhodene var noe bedre i 959 enn foregående år, men dårigere enn i 957 og 956. Avsetningsforhodene var gode og det be oppnådd betydeig høyere priser på fisken enn foregående år. Den oppnådde gjennomsnittspris for satet torsk be såedes kr.,59 not kr.,30 foregående år. Gjennomsnittsprisen på fersk torsk gikk opp fra kr. O, 72 i 958 ti kr. O, 79 i 959, for sei fra kr. 0,50 ti kr. 0,57, for hyse fra kr. 0,58 ti kr. 0,65, nens den for uer var kr. 0,44 son foregående år. Gjennmisnittsprisen pr. kg beregnet råfisk inkusive biprodukter gikk opp fra kr. 0,68 i 958 ti kr. 0,75 i 959. Ferskfisk som be brakt i and i VIøre og Ronsda oppnådde betydeig høyere pris enn fisk SOi be brakt i and i Nord-Norge. Dette påvirker gjennomsnittet noe. Disse gjennomsnittsprisene er eers fremkommet ved bare å dividere verdien med nengden for hver fiskesort. En sik gjennomsnittspris vi være infuert både av rene prisbevegeser og av fangstens samnensetning. Småfisken oppnår neiig betydeig avere pris enn den store fisken, og størresesfordeingen kan variere en god de fra år ti år. Beregnede priser for , 958 og 959 er tatt med i tabe 5. Fisket drives teineig forskjeig av de uike fartøyene. De største fartøyene bir ti des drevet omtrent på sanme iåte SOi stortråerne, mens de ninste fartøyene bare benyttes ti fiske nær kysten. De har smn oftest for iten iotor ti å tråe på dypere vann. Det er dessuten atid med i materiaet en de båter smn har drevet så ite at det knapt kan regnes for ordinært fiske, men nærnest må karakteriseres SOi forsøk. \!Iengde- og verciutbytte. Samet fangstmengde gikk noe opp fra 958 ti 959. Satfisknengden gikk imidertid ned fra 2095 tonn i 958 ti bare 786 tonn i 959, iens det smn be brakt i and fersk gikk opp fra 9 97 tonn i 958 ti tonn i 959. I at kmi fangstmengden omregnet ti råfiskvekt opp i tonn mot tonn året før. I disse taene er iedregnet.::: c: o g ~ 20 0 ~ Satet fisk Fersk fisk Fig.. Iandbrakt fangst av småtråerne Tabe 3. Småtråernes driftstid i 959. Anta Herav på: Driftstid fartøyer Under 50 i at br. tonn br. tonn br. tonn br. tonn br. tonn br. tonn ,9 uker o o 4-7,9» o o ,9» 2-5,9» 6-9,9» o. o. o 33 O o o o o. o ,9»... O ,9» o » o o o o ,9» - - o. o o o o. o. o Uoppgitt I at

10 Nr. 2, 2. januar 96 Tabe 4. Småtråernes fangster i 959, fordet på de fykene hvor fangsten er brakt i and. Mengde i tonn Verdi i 000 kr. Møre og Nordand Troms Finnmark Andre og Fiskesort Romsda Uoppgitt I at Mengde\ Verdi Mengde' Verdi Mengde\ Verdi Mengde\ Verdi Mengde\ Verdi Mengde\ Verdi Satet torsk » sei» hyse » annet og usp O 0 Satfisk i at... ] Fersk torsk » sei » hyse » uer » annet og usp Ferskfisk i at j Lever Tran Guano I at » » » » » » Mengdetaene er omregnet ti råfiskvekt (søyd og hodekappet) og med et tiegg for biprodukter. Omregningen erforetatt på føgende måte: Satfiskvekten er økt med 94% for fisk fra Vest-Grønand 72%, for den øvrige satfisken tonn tran er satt ik 2,6 tonn ever. biprodukter. U ten biprodukter var beregnet råfiskmengde tonn i 959. Den sanede fangstmengde og utvikingen av forhodet meom ferskfisk og satfisk for årene er fremstit grafisk i fig.. Av fangstmengden omregnet ti råfiskvekt utgjorde i 959 torsk 7, prosent, sei 3,0, hyse 7,3, Satet torsk Fersk torsk» sei....» hyse....» uer.... Lever.... Tran.... Beregnet råfisk ink. biprod.... Tabe 5. Gjennomsnittspriser. Gj.snitt (.....,29 0,65 0,47 0,50 0,42 0,45,46 0,62 kr. pr. kg,30 0,72 0,50 0,58 0,44 0,37,0 0, ),59 0,79 0,57 0,65 0,44 0,34,2 0,75 uer,0, annet og uspesifisert 2,9 og biprodukter 4,7 prosent. Verdien av fangsten be kroner i 959 not kroner i 958. Verdien gikk opp med 8, prosent i forhod ti foregående år, mens fangstmengden Økte med 7,3 prosent. Tabe 4 viser hvor fangstene be brakt i and. Den største deen av satfisken be som vanig brakt i and i Niøre og Romsda, men da det er satet mindre ombord enn tidigere, er dette fykets ande av de samede fangster gått tibake. Finnmark og Troms får mestedeen av ferskfisken og mengden av tråfisk smn er brakt i and i disse fyker er gått opp år for år. I at be ve 7 prosent av fangstene brakt iand i Finnnark. I tabe 6 er fangstene, mnregnet ti råfiskvekt, fordet både på de måneder de er brakt i and og på fangstfet. En kartskisse som viser inndeingen i fangstfetet er gitt i figur 2. Det viktigste fetet er 32

11 Nr. 2, 2. januar 96 kystfarvannene utenfor Øst-Finnmark. Det beste fisket foregår her under vårtorskefisket i Finnmark. Fisket på dette fetet Økte ytterigere en de i forhod ti foregående år og utgjorde ve 62 prosent av småtråernes samede fangster. Av en samet fangst på tonn under vårtorskefisket be tonn, eer nesten 45 prosent, fisket av stortråerne og småtråerne tisammen. Også fra Bjørnøya be det brakt i and noe mer fisk enn foregående år. Fangstene fra fetene ved kysten be brakt inn ti tivirkningsaneggene i Finnmark i fersk tistand, mens en de av fangstene fra fetene ved Bjørnøya og Spitsbergen be tivirket ombord ti satfisk. Utenfor Møre drev noen få båter et okat fiske som ti des foregikk hee året. I tabe 6 er fangstene også fordet på de måne- der de er brakt i and. Det fremgår av tabeen at en stor de be tatt om våren. I månedene apri, mai og juni be såedes hee 69 prosent av fangstene brakt i and. En viser eers ti tabeen. Brutto fangstinntekt av tråfisket for ae småtråere var gjennomsnittig kroner mot kroner foregående år. Det er imidertid stor forskje på de uike grupper. Brutto fangstinntekt var såedes omkring kroner for båter under 50 bruttotonn, mens den var kroner for båter på bruttotonn. Spredningen av brutto fangstverdi fremgår av tabe 7. Gjennomsnittig fangstinntekt pr. driftsuke var O 407 kroner not 759 kroner foregående år. Det ser ut ti at småtråerne drev mer intens i 959 enn tidigere år. De hadde såedes betydeig engre Tabe6. Småtråernesfiske i 959,jordet på de måneder fangstene er brakt i and og påfangstområder. Torsk Sei Hyse Uer ~~';!~g~ Biprod.'959 95: ~~ Måned (den månedfangsten er (... tonn.... ) brakt i and) Januar Februar Mars o o o Apri Mai. o Juni o Jui o o O August o o o September Oktober November ' Desember Uoppgitt o I at Fangstområde: 02 Murmanskkysten Øst-Finnmark Vest-Finnmark Røstbanken ti Maangsgr Hegeandsbanken o O Mørekysten O Skopenbanken o. o Nordkapp banken Thor Iversensbank Sentrabanken Bjørnøya o o o o o o Vest-Spitsbergen Syd-Spitsbergen o o o o Hopen o. o o o. o Nordvest-Spitsbergen Vest-Grønand o o Uoppgitt o o I at Taene er omregnet ti råfiskvekt, se note ti tabe 4. 2 Lever og tran (omregnet ti ever). 33

12 Nr. 2, 2. januar 96 tråtid pr. døgn, nenig 9,6 tiner i 959 not 7,4 timer i 958. Dessuten hadde de noe enger samet driftstid. En viser eers ti tabe 8 hvor det for hver størresesgruppe er gitt anta fartøyer, sanet tonnasje og mannskap. Det er dessuten beregnet gjennomsnittsta for tonnasje, maskin-hk, mannskap, driftstid, fangstverdi i at og fangstverdi pr. driftsuke for hver gruppe. Som nevnt er ikke de oppgavene en har fått inn fustendige. Legger en ansagsvis ti 5 prosent ti de taene son er gitt før over samet fangst, komner snåtråernes fangster i 959 i at opp i 28 O 4 tonn ti en førstehåndsverdi av kroner. Beregning av tai' for fiskeinnsatsen. De beregningene smn første gang be utført for 956 på grunnag av nye oppgaver over anta dager i sjøen, anta tråtrekk, anvendt tråtid og med nøyaktigere fetinndeing, er fortsatt også for 959. På gtunnag av disse størresene har en videre beregnet gjennmnsnittsta for anta tråtrekk pr. døgn, tråtid pr. døgn, tråtrekkenes varighet, fangstnengde pr. døgn, pr. tråtrekk og pr. tråtine. Taene er gitt i tabe 9. ~!fateriaet omfatter ve 54 prosent av småtråernes samede fangster. Taene viser at det var bedre fiske i 959 enn året før. Gjennomsnittig fangstmengde pr. døgn for ae fartøyer gikk såedes opp fra 2028 kg i 958 ti Fangstnengden pr. tråtrekk var 609 kg not 54 kg foregående år, og fangstnengden pr. tråtime var 38 kg mot 274 kg året før. Det var økning i fangstmengden pr. tråtime for ae fartøygrupper. En viser eers ti tabeen. Tabe 7. Spredningen av brutto fangstverdi. Størresesgrupper Fangstverdi - i 000 kr. Anta fartøyer Under20-~40-~60-~80-~00-~200-~300-~400-~500 og mer Under 50 brutto tonn O » o o » o o o. o » o o o o o » » 2 2 o o o o I at Størresesgrupper Tabe 8. Småtråernes fiske i En de ta for forskjeige størresesgwpper. Anta Br.tonn Mannsk. Gjennomsnitt pr. farkost Fangst- farkoster i at i at Fark. Maskin Driftstid Fangst- verdi pr. størrese I'vannsk. verdi drifts uke br.tonn HK uker kr. kr. Under 50 br.tonn , 3, » o o. o o ,7 2, » 50-99» o ,6 4, ' o o ,5 4, » » o o o o ,0 24, o o o o o ,3 3, I at ,4 4, » ,9 3, » , 2, » ,9 2, » ,7 9, » ,4 9, » ,0 8,

13 Nr. 2, 2. januar 96 Fangstområde : Tabe 9. Fisketid og fangstnwngde fordet etter fangstområder og fartø)'enes størrese. Gjennomsnitt Anta Anta Anta Trå- Fangst Fangst- Fangst- Fangst- Tråfar- dager trå- tid meng- Anta Tråtid mengde mengde mengde trekkenes tøyer i sjøen 2 trekk timer de tråtrekk pr. døgn varighet pr. døgn pr. trå- pr. tråtonn pr. døgn timer i sjøen 2 trekk time mn. kg. kg. kg. Baren tsha vet ,5 0, Bjørnøya og Spitsbergen 3 o ,9 9, Norskehavet ,7 7, StørresesgrupjJer: Under 50 br.tonn ,9 8, » ,5 9, » o o O 50-99» ,2 9, ,8 9, » o , 0, » o ,0, I at s8o o8o ,0 9, , ,2 6, » 958» 957 o 07 7,4 8 \ \ ~» 956 o o ,2 6, Omfatter ca. 54,7% av den totae fangstmengde. 2 For fartøyer i gruppene brutto tonn: fiskedager. 3 Barentshavet omfatter føgende områder: 02, 03, 0, 2, 3, 5, Bjørnøya og Spitsbergen: 20, 2, 22, 23 og 25 og Norskehavet: 04, 05, 06 og 07 (se fig. 2). JO' 35' -<o' -5' 55' --~ TOR8Aii~EN /23 HOPEIJ 5 5 E. NT RA L 8 Ar.~~ [~ f ADt~IRALITYFELT[T '\J 20 BJØRNØYA 2 NORDKAPP BANKEN 3 THOR IVERSEN BANK EN ~ E~ITVINFEL TET /O SI<OLPUI II GÅ~EBANI<;[N i' D' 6o' Fig. 2. Kartskisse som viser fetinndeingen,

14 Nr. 2, 2. januar 96 PIGGHÅ UNDERSØKELSENE Squaus acanthias er en iten haiart som i den senere tid har fått stadig økende betydning for våre fiskerier, særig i vestandsfykene og spesiet i Sogn og Fjordane. På norsk heter den pigghå eer ofte også bare hå. Svenskene kaer den «pigghaj» og danskene «pighaj». På isandsk sier tnan «hafur)), på finsk «pikkihaiji» og på russisk «kojutsjaja akua» eer også bare «akua». Det engeske navnet er «spiny dogfish» eer «spur dog)). Tyskerne bruker navnet «dornhai» og franskmennene «aiguiat» eer «chien de mer». Pigghåen har en verdensmnspennende utbredese, men er ikke en ekte kosmopoitt, idet den manger i de høyarktiske og høyantarktiske områder og bare opptrer sporadisk i tropebetet. Stiehavshåen er forøvrig ofte bitt karakterisert som en egen art Squaus suckeyi. I Nordatanteren, som vi har spesie interesse av, er den ikeedes utbredt i temperert og subarktiske strøk. På vestsiden opptrer den fra North Caroina ti det sydøstige Labrador, og der er også fanget eksemparer på Vest-Grønand så angt nord som ti Sukkertoppen. På Østsiden finnes den fra Senega og Marokko i syd (den går forøvrig også inn i VIiddehavet og Svartehavet) og ti Murmansk i nord. Hovedutbredesen er fra atanterhavskysten av Frankrike, rundt de Britiske øyer og ti de sørige Skandinavia. Østover går den så angt som ti Kattegat, men er sjednere i Østersjøen. Ved Isand er den ahninneig på syd- og vestkysten, sjednere på nord- og Østkysten. Særig tarik er pigghåen ved Orknøyene og Shetand og ved vestkysten av Norge. Dens egentige tihodssted er kystbankene, nen ti tider trenger den også angt inn i fjordene, den er f. eks., aminneig i Lusterfjorden innerst i Sogn på vinterstid. Iføge itteraturen kan håen oppnå en engde på 20. cn. Dette stemtner ikke het, for under fiskeforsøk etter pigghå i Vestandsfjordene i desetnber 960 be der fanget (og tnerket) en hå på 23 cm. Vanigvis veier sike fuvoksne eksetnparer 5-6 kg, men der er rapportert vekter på oppti 9 kg. Vanig kommersiet fanget hå veier 2-2 kg i gjennomsnitt. Dette gjeder gjennmnsnittet av store ta - fere hundretusen fisk. De individuee vekter kan variere betydeig. Håen har parrede brystfinner og bukfinner, men anafinne manger. På ryggen er der 2 finner og i 36 Av Oav Aasen. forkant av hver av disse en karakteristisk pigg som har gitt opphavet ti navnet pigghå. Paseringen av piggene har også systetnatisk interesse og benyttes ti å skie Squaus acanthias fra dens nærmeste sektninger i Nord-atanteren. Piggene har også en videre interesse. I det tynne etnajeaget som igger utenpå piggen. og som gjør den ti et skarpt og farig forsvars-våpen, er der karakteristiske vekstsoner smn sannsynigvis vi kunne benyttes ti adersbestemmeser. Vi ska senere komme tibake ti dette. Håens uktesans er veutviket som hos haiene i aminneighet. Seve ukteorganene er nærmest groper på undersiden av snuten. Innersiden av gropen eer sekken er sterkt fodet, og sanseceene har håriknende utøpere som rager frem i hurommet. Når fisken svømmer kommer der igang en vannstrøm som passerer over uktevevet. Forsøk har vist at pugges «neseborene» ti på en hai, vi den svøtnme forbi utagt agn, mens på den annen side, når puggene fjernes, vi haien finne maten sev om denne er skjut. Det er føgeig tydeig at uktesansen spier en vesentig roe i jakten etter mat, og det er ve hovedgrunnen ti at håen så å si biter viig både natt og dag. Smaksøker finnes rikeig i munnhue og sveg. Ofte er disse omgitt av små grupper av svegtenner av iknende bygning som de små skje som gir huden dens ru overfate. Smaksøkene består av støtteceer og sanseceer. Øyet er stort sett bygget som hos mennesker. Sik som Øynene er pasert kan de ikke begge samtidig rettes mot et bestemt punkt, og pigghåen har derfor et monokuært syn. Linsemuskeen kan forandre insens stiing og ti en viss grad innstie på skarpt syn, men ikke med sik presisjon smn hos nennesker og andre høyere dyr. Hørseen er godt utviket hos pigghåen. Øret tiener, ved siden av hørseen, som baanseorgan og fartsmåer. I nær tiknytning ti høreorganene finner man sideinjeorganene. Disse kan også oppfatte trykkforskjeer og føgeig ydbøger, f.eks. pask i vannet o.. Det er eksperimentet påvist at haier som hverken kan se eer høre, reagerer på sike yd, nen settes også sideinjeorganene ut av funksjon, får man ingen reaksjon. Det fenomen at haien gjerne sames hurtig i store fokker når kjøtt eer bod eer iknende kastes overbord, skydes i første

15 Nr. 2, 2. januar 96 Tabe. Vekstmåing av pigghå. t 0 er beregnet engde av fisken ved kastingen. tv t 2 er beregnet årsvekst. Nest nederste rekke gir de gjennomsnittige verdier. Nederste rekke viser fiskens beregnede engde på de forskjeige aderstrinn. Nr ,3 5,4 4,4 4,2 4,2 4,7 4,2 3,9 5,4 4,9 4,4 4,2 3,9 «2... 2,3 6,2 6,7 6,2 3,7 3,7 3,7 3,7 3,7 2,7 2,5 2,2 2,2 2,2 « ,3 8,4 6,2 5, 5,6 5,3 3, 4,2 2,8 2,8 2,8 4,2 2,8 3,4 5, 2,8 4,2 3,4 2,8 3,7 2,0 « , 8,2 6,0 5,4 4,9 4, 4,4 3,8 4,4 4,9 4,4 4,4 «6... 2, 6,2 3,7 4,2 4,5 4,2 3,7 3,7 3,2 3,5 4,5 4,2 6,2 « , 8,3 4,6 5,5 4,6 4,6 3,7 3,9 5, « ,9 6,2 4,6 4,6 5, 4,4 5, 3,7 3,3 4,6 4,4 «9... 8, 5,3 5,3 4,2 4,2 3,4 3,4 2,7 3,2 4,2 4,2 3,2 4,0 3,6 «0... 9, 7,4 4,3 3,0 3,2 3,4 4,3 3,8 2,6 3,2 3,2 4,3 4,5 3,8 «... 23, 8,5 4,6 5, 3,6 3,6 3,4 3,9 3,6 3,4 3,4 3,6 3,6 2,9 « , 8,4 6,0 4,8 4,8 4,6 3,6 2,9 2,9 4,8 4,8 4, «3... 2,3 5,6 5,6 4,3 3,8 3,2 3,2 2,7 4,3 2,7 2,7 2,5 « ,8 4,5 4,0 5,0 4,0 3,5 4,0 5,0 4,3 3,8 3,8 3,5 3,8 « ,5 5,2 5,4 4,0 3,6 4,3 5,2 5,2 3,6 3, 3, 3,6 3,8 3,8 « ,5 7,4 3,7 4,9 3,7 3,7 3,7 3,5 3,2 3,5 3,5 4,0 2,7 3,5 3,7 « ,2 7,2 6,0 4,5 4,5 3,3 3, 3,8 3,6 2,9 2,9 4,3 3,6 3,8 « ,2 8,2 4,7 3,5 3,5 3,5 4,7 5,8 3,5 3,3 3,3 « ,3 5,7 5,0 3,5 4,7 3,5 4,5 4,7 3,5 3,3 3,3 « ,7 5,2 3,7 3,9 4,2 3,3 3, 3, 3,3 3,5 3,5 2,7 2,5 2, « ,7 5,7 4,5 4,5 4,5 2,5 3,4 2,9 4,5 3,9 3,9 2,9 2,5 « ,8 7,3 5,8 5,5 5,5 4,5 5,5 4,5 4,0 Gj.snitt.. 22,2! 6,9 5,0 4,5 4,2 4,o 3,9 3,9 3,7 3,8 3,6 3,7 3,7, 3,5 Gj.sn. L... 22,229, 34, 38,6 42,8 46,8 50,7, 54,6 58,3 62, 65,7 69,4 73, 76,6 rekke at yden oppfattes øyebikkeig og angveis fra. Luktesansen som jo ikke kan tre i funksjon uten gjennom kontakt med uktestoffer, kan ikke aktivisere fisken særig hurtig over større avstander. At haiene som rege er gtådige fisk er jo en kjent sak, og pigghåen danner intet unntak fra regeen. Den eter sannsynigvis at den kan rå ned, og mageinnhodet viser også en ganske variert neny. En kanadisk undersøkese av over 000 pigghåmager fra Vestatanteren viste forekomst av fisk av forskjeige arter, hyppigst sid. Videre fantes krepsdyr, som reker, krabber og forskjeige amfipoder, bøtdyr som bekksprut og sneger, frittevende børsteonner av forskjeig sag og der forekom både røde, brune og grønne ager i mageinnhodet. Det var forøvrig påfaende at omkring 87 pst. av rna- Fig.. Bakerste pigg av hå nederst. I piggen er der mørke og yse soner som igger i forskjeig høyde, sik at overfaten bir rifet. Dette rifemønster kan overføres ti et papir på samme måte som man får fram mønsteret på en mynt ved å egge denne under et papir og føre den pane ende av en byant frem o.g tibake over papiret. Dreies så papiret (eer piggen) under operasjonen, fremkommer et bide som øverst på figuren. Ved adersbestemmesene hær man gått ut fra at en mørk og en ys sone tisammen utgjør et års vekst. 37

16 :::E ~ a: w a.. C) < _J u u.. o I - <.: z w _J Nr. 2, 2. januar 96 gene var t0nne. Pigghåen har derfor rineigvis en hurtig mnsetning av næringsstoffene, og dette kan ve devis forkare håens forsukenhet. Pigghåen vokser sent og bir sent kjønnsmoden. Nå ska det innrømnes at det er forbundet med store vansker å vekstnåe pigghåen. Den eneste benstruktur smn viser noenunde tydeig sonedannese, er det før mntate emajeaget på piggene (fig. ), nen om disse soner i virkeigheten betegner årsvekst, er enda ukart. Her vi akvarieforsøk ~ 4 u 3 I 2 5 ::J - ::J O o L. I - " 3 _J o - MA TURE FE MALES -IMMATURE FEMALES Fig. 2. KjØnnsmodning hos pigghå (hun). Underste skaa: Lengde i cm. Venstre skaa: Lengde av uterus i cm. Sorte prikker: Umodne fisk. Åpne sirker: Kjønnsmoden fisk. (Etter Tempeman). 4 2 o o...,_s.o'----_,_ 8 -o- IMMATURE - MATURE komne ti hjep. Forsøk har vært gjort både i Russand U.S.A. og Norge på å adersbestemne håen ved hjep av piggene, og resutatene stenmer bra overens. I de anerikanske prøvene er de edste individene 29 år, i de russiske 25 år, nens i de norske prøvene, som mnfatter et forhodsvis ite anta fisk, er det edste individ 22 år. Disse undersøkeser peker såedes i retning av at pigghåen oppnår en høy ader. Veksten ser ut ti å være teinmeig jevn og dreier seg mn 3--4 on årig. (Tabe ). Hunn ene av pigghåen bir i aminneighet kjønnsnodne ved en engde av cn. Dette svarer ti en ader av 2-4 år. Hannene bir forpantningsdyktige ved en engde av cn eer en ader av 9- år (Fig. 2-3). Denne adersforskje i kjønnsnodning er et trekk nan finner igjen i mange fiskearter. Aerede Aristotees var kar over at pigghåen var ovovivipar, d. v. s. at eggene utvikes inne i fisken, og ungene først kastes når de er fut utviket og bommesekken er oppbrukt. Ungekastningen foregår i novenber-januar, og det ser ut ti at hunnen på denne tid søker grunnere vann. Drektighetstiden er ca. 22 måneder, og parringen må derfor finne sted ike etter ungekastningen, men dette spørsnå er ennå ikke avkart. At parring og indre befruktning finner sted er imidertid sikkert, ettersmn ungene utvikes inne i moren. Hannen har dessuten ytre parringsorganer. Disse er pasert ike ved koakken og består av to fingerange, byantstykke utvekster. Eggene er omtrent så store som hønseegg og består av ren bomnemasse. Det sies de ska være gode ti rna taging før fosterutvikingen er kommet så angt at eggene er strøypt. Innti ungene når en engde av 5-7 cm igger de beskyttet i en kitinkapse. Denne sprenges siden, og fostrene igger fritt i uterus. (Fig. 4). Antaet av unger varierer meget, fra 2 ti 3, i aminneighet 6-7. Lengden av s_z._o _z_,_s.3o_j.._s_4_._o_4._s~so.s,_s_6..._o.6s_7..._o,_7s_a..._o_a..._s.g,_o_g..l..s ungene ved fødseen varierer også og igger meom LENGTH Of MALE DOGFISH. CM d d. Fig. 3. Kjønnsmodning hos pigghå (han). Nederste skaa: Lengde og cm, me ~ -,~ C som et mest a ffi.nei cm. Venstre skaa: Lengde av parringsorganer i cm. Sorte prik- ige (Tabe 2) ker: Kjønnsmoden fisk. Åpne sirker: Umoden fisk. Ettersom håen bare kaster unger annet hvert år a: o ~ - z <( (Etter Tempeman). og ovenikjøpet bir sent kjønnsnoden, vi den i YOLK BLASTODERMS EGG CA St Fig. 4. Eggkapse hos pigghå med tre egg. Kimskivene (Bastoderms) 38 er antydet. (Etter Tempeman). aminneighet ikke sette ti verden mer enn unger i øpet av sitt iv. Det er derfor ingen særig grunn ti å anta at det er synderig store svingninger i årskassenes styrke. Derimot er det rineig at pigghåbestanden er sårbar overfor intenst fiske. At den ikeve ikke er så ett å utrydde, viser at kanadisk eksperinent i 938. Eksperinentet gikk ut på å minske «håpesten», som de kate det, i

17 Tabe 2. Fosterutviking hos pigghå. Ungene bryter eggkapsene ved en engde av 5-7 cm (august). Etter ett år er fostrene ca. 7 cm. I de neste 0 måneder vokser ungene ca. 0 cm og kastes i desember. Samtidig begynner et nytt ku å opptre i eggkapsene. (Etter Ford). Embryoner fra ubrutte eggkapser Embryoner fra brutte eggkapser eer fri i uterus 920 Dato Tota Størresene av embryonene Tota Størresen av embryonene i cm grupper anta i cm grupper anta egg- em brykapser < on er Mars Mai « « « (største var cm) « Juni « « I I Jui « Aug « « « Sept « « Okt Nov « « I Des « I 6 « « « Jan z « « I « tv Febr « p « w « "'() ~ tv ~- :J c -s '-...

18 Nr. 2, 2. januar 96 Pacentia Bay ved intenst fiske, fordi håen ødea for de andre fiskerier. Etter at der var bitt fanget ca hå, be eksperimentet oppgitt. Der kunne ikke påvises noen nedgang i fangstene. I Havforskningsinstituttets program inngår også merking av hå. VIerkene består av en gu acathenstrimme av størrese 5 X 4 cn og tykkese som vanig brevpapir. (Fig. 5). På fimen er trykt en tekst smn angir hvor nerket ska sendes hen og hvike oppysninger nan ønsker i forbindese med gjenfangsten. Denne fihnen er ruet opp ti en syinder og varmeforseget. På enden er fimen dobbetperforert for å ette oppsprettingen, og memn perforeringene står det: «Åpnes her)). Syin- V~nntfi&t ~ ~ ut Atkerdirektøtøtw Hovfomning'*Mtit"Utt hr~~y Oppgi tid, $tød og «<dtkøp #Qr f(jrijiit.n. Hvi$ muig, måt.!.~ fm tnnttipiu tf ~~~ ov høhafntwm og ~ med tx.k~m ~~ Acathe fim ($ x 4 om~) Apparate:t fort K~ping og perforering av fim Fremstiing av bøyer og tverrstenger Fig. 5. Fremstiing av pigghåmerke. 40

19 Nr. 2, 2. januar 96 deren har en tykkese på omag Y2 C. I den seneste utgaven av nerkene er fimen ruet opp på en kjerne av bå acathen. Kjernen er fortykket i begge endene som rager ca. Y2 cm frem, og totaengden av merket bir derved 5 cm. I den ene enden er der et hu for merkebøyen. Vekten av merket er knapt gram og da egenvekten av achaten er ca. 0,9, får det en svak oppdrift i vann. Ti å feste merket på fisken brukes en bøye og tversgående streng av rustfri ståtråd, 0,9 nn tykk. Bøyen er formet som en havsirke med en iten søyfe på toppen smn merket tres inn på. De nederste frie ender er ruet opp ti snå «Øyner» som tverr-strengen tres igjennmn. Bøyen veier ca. 0,5 gram og tverrstrengen 0,3 gran. Systemet med hengsebøye er uteksperimentert av fiskerikonsuent Einar Lea. Når en fisk ska merkes og vi har hitti bare nerket inefisket hå, må nan vege sike som ikke har fått for stygge sår av angeen. Ved de senere merkinger, da der har vært arbeidet fra forskningsfartøyer, bir angeen kippet over, og kan derved tres ut uten at agnoren river. Riktignok er pigghåen en robust og seigivet fisk, men det ønner seg atid ved nerkinger å behande fisken skånsont. \erket bir festet på ryggsiden et par tommer foran fremste ryggfinne. De første pigghåmerkingene be foretatt i novenber 958, da to mann fra Havforskningsinstituttet fugte med en inebåt fra \åøy, som enge har vært - og fremdees er - sentret for norsk pigghåfiske. Denne turen gikk ti mnrådene vest av Shetand og sydover mot Hebridene. Der be nerket hå på 3 forskjeige okaiteter, 2 ved Foua og ved Suisker, i at 000 pigghå. (Fig. 6). Det neste merketokt be foretatt i november 959 ned «G. O. Sars» i Nordsjøen og mnrådet Hebridene-Shetand. Det arninneige inntrykk var at forekmnstene av pigghå var snå utenom de vanige fiskefeter, sev mn håen nok fantes i sengeksenparer i hee Nordsjøområdet, der ineforsøk be gjort. I at be der meket 989 hå på denne turen fordet på 2 forskjeige okaiteter med hovedtyngden vest av Orknøyene, Papa-Banken og ved Foua. Det neste nerketokt be foretatt med «Peder Rønnestad» i mnrådet nemn Buandet og Grip 7. ti 24. januar i år. Der be her merket 53 hå på 7 forskjeige okaiteter. VIan hadde ikke inntrykk av at der va.r særig store nengder hå på bankene. Bare et par steder var forekomstene gode, men på den annen side var ingen av ineforsøkene het negative. Profesjonee håfiskere ga uttrykk for sanme erfaring. I apri-mai be der igjen gjort en de ineforsøk ned «Peder Rønnestad» i Vikingbanken-Tampenmnrådet og Aktivnesset, men nå var håen så å si forsvunnet, og bare O stk. be nerket. I jui-august gjordes en de inesetninger med «G. O. Sa,rs» på strekningen fra Irand ti Shetand. Ved Suisker og Foua var håen tarik, eers ikke. I at be der merket 969 hå på 6 forskjeige okaiteter. I at er der såedes merket 3500 hå i områdene Irand-Shetand, i Nordsjøen og ved norskekysten. I at er det hitti gjenfanget 63 hå eer 4,7 % Naturig nok er det de første nerkinger som viser høyest gjenfangstprosent. Av det første merkeeksperiment i november 958 ved Shetand er der gjenfanget 87 merker,eer 8,7 % Av det neste 2'E ',v.,~:' ' :,/ ~al i '.. Fig. 6, Vandringer av merket pigghå (første merking på Shetandsfetene). 4

20 Nr. 2, 2. januar 96 Tabe 3. Oversikt over månedig fordeing av gjenfangete merker fra. n.erke-eksperiment i forskjeige områder. Norske- Nordkysten sjøen NWav De Bri- Tota tiske Øer Nov Des Jan Febr Mars - Apri - o Mai o Juni - * Jui - Aug. - o 3 3 o o o o Sept Okt. -. o Nov. - o Des o o o - - Jan Febr. - o Mars * Thor Iversenbanken, Barentshavet Tabe 4. Oversikt over gjenfangster fra de forskjeige fiskerinasjon er. Land Gjenfangst år Tota Norge o. o o Danmark... Skotand Engand Tyskand o o Frankrike R o u-;'>and Huand o. o. o o Tabe 5. Fordeingen av gjenfangster fra. merke-eksperiment på forskjeige redskapskasser. Not.... Line.... Garn.... Trå.... Ikke spesifisert O % 58.4% 20.8% 2.5% 00, % nerkeeksperitnent ved Shetand november 959 er der gjenfanget 45 merker eer 4,4 <J' 0 Av tnerke- eksperiment nr. 3 er der gjenfanget 29 merker eer 5,4 % og av det siste eksperiment 2 merker eer 0,2 % I desember begynner den høsttnerkede Shetandshåen å opptre i fangstene ved norskekysten. :Men samtidig er den å finne ved Egersundsrevet og også ved Shetand, der det er gjort gjenfangster endog i nars. Dette viser at ikke a Shetandshå vandrer ti våre vanige håfeter otn vinteren. I månedene januar-mars opptrer den reativt tarik i fangstene på norskekysten, men forsvinner igjen i apri, satntidig sotn franske tråere rapporterer gjenfangster i Vikingbanken-Tampen-mnrådet. I mai begynner tnedinger å øpe inn om gjenfangster fra områdene ved Shetand-Orkenøyene, men samtidig er der gjort gjenfangster på Faden Grunn. I sotntnermånedene er håen igjen vanig ved Shetand og ringen er dermed suttet. Ti sutt ska nevnes to gjenfangster utenom det aminneige. I juni tnåned be en tnerket hå fanget på Thor Iversenbanken i Barentshavet (73 N, 37 E). Denne håen (engde 89 nn) var merket ved Suisker i november 958 og har såedes vandret 400 nautiske mi på ca. 7 måneder. I august i år be der gjenfanget i Vestfjorden en hå - (engde 93 cm) tnerket ved Foua i november 959. Også denne hå har tibakeagt en anseig strekning (ca. 800 n. m.) på ca. 9 måneder. Når man ska vurdere gjenfangstene fra et tatnessig synspunkt støter der ti kotnpiserende faktorer. Det er ikke bare nordtnennene som fisker pigg hå, men fangstoppgaver fra utandet manger. Otnag 60 <Jo av de innkomne merker skriver seg fra norske fiskere og eksportører. Forhodet kompiseres ytterigere ved at også en de av de norske gjenfangster skriver seg fra andte redskaper enn pigghåiner. Såedes et det ahninneig å få pigghå på garn under driving etter sid. I at er ca. 20 % av gjenfangstene tatt på garn av forskjeig sag, tuens inefisket har gitt 60 % Resten fordeer seg på not og ttå. Disse oppysninger er for så vidt interessante, idet den høye gjenfangstprosent i gatngruppen skue tyde på at det tnuigens kan være Tegningssvarende å drifte med føytiner etter pigghåen. Forsøk vi bi gjort ti vinteren hvis anedning byr seg. Beskatning. Sammenikner man gjenfangstptosentene innen de forskjeige engdegrupper av den merkede håen, viser det seg at det gjennomgående er fanget forhodsvis tner av den store håen. Benevner man hå oppti 75 ctn som iten og over 75 cm som stor, og regnet ut gjenfangstprosentene for disse to grup- 42

l l l l

l l l l Meding fra Fiskeridirektoratet Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk TRÅLFISKE 969 3.00 SMÅTRÅLERE 3.0 DELTAKING Taet på tråtiateser var uendret fra 968 ti 969, 43 i begge år. Det var også

Detaljer

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

TRÅLERNES FISKE I 1961

TRÅLERNES FISKE I 1961 \eding fra Fisker,idirektoratets kontor for statistikk og etterretningsvesen TRÅLERNES FISKE I 96 Første de av denne meding smn be gitt i «Fiskets Gang)) nr. 48 962, ga foruten en oversikt over stor- og

Detaljer

TRÅLFISKE har for 1964 omtrent samme innhold som hver av de to tilsvarende separate meldinger inneholdt tidligere.

TRÅLFISKE har for 1964 omtrent samme innhold som hver av de to tilsvarende separate meldinger inneholdt tidligere. Meding fra Fiskeridirektoratet Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk Fra og med 953 har det for hvert år vært utarbeidet oversikter i Fiskeridirektoratet over de norske tråeres fiske med oppgaver

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

TRÅLFISKE 1966 TRÅLERNES FISKE

TRÅLFISKE 1966 TRÅLERNES FISKE Meding fra Fiskeridirektoratet Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk TRÅLFISKE Innedning Fra har Fiskeridirektoratet hvert år utarbeidet oversikter over de norske tråeres fiske med oppgaver

Detaljer

Fiskesort. 39 392 7 601 3 542 ' 4 28 249 - - Annen torsk 7

Fiskesort. 39 392 7 601 3 542 ' 4 28 249 - - Annen torsk 7 FISKETS GANG U!gitt av fiskeridirekføren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag 0. november 960 Nr. 45 Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Fiskesort. Skrei... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... --1~ 121810 41203li14%f669s9\460 1692

Fiskesort. Skrei... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... --1~ 121810 41203li14%f669s9\460 1692 FISKETS G Ufgitt dv fiskeridirekføren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang)> tiatt. 45. årg. Bergen, Torsdag 6. november 959 Nr. 48 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 9. november 1

Fiskerioversikt for uken som endte 9. november 1 Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 4. november 957 Nr. 46 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 974 52 26. DESEMBER 974.60. ÅRGANG 52 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: vansker i vegen for fiskere, tivirkere og omsetningsedd. Jeg er imponert over den

Detaljer

8. DESEMBER 1966. 49 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

8. DESEMBER 1966. 49 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. DESEMBER 1966. 49 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Fiskerioversikt for uken som endte 3. desember 1966. 8. DESEMBER 1966-52. ÅRGANG 49 A V N N H O LD ET D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning.................

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. JUNI 97 . JUNI 977. ÅRGANG A V N N H O D E T D E T T E N R.: Side Medinger... Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr. JO. mai 97........................

Detaljer

hl, hvorav 150 hl på Storfjord, Lyngen og 100 hl på Ersfjord i Hillesøy. I Nordland ble det fisket SOO hl på Helgeland.

hl, hvorav 150 hl på Storfjord, Lyngen og 100 hl på Ersfjord i Hillesøy. I Nordland ble det fisket SOO hl på Helgeland. FISKETS GANG Ufgif{ av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 44. årg. Bergen, Torsdag 20. februar 958 Nr. 8 Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 10-17. mai 1979 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 INNHOLD- CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133 PRISTARIFF FOR

Detaljer

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN!

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! 15. A U GUST 1 9 6 8 33 Kystens Forretningsbank TROMSØ TRONDHEIM BERGENSVOLVÆRHONNINGSVÅG BÅTSFJORD VARDØ MEHAMN Kontakt oss for nærmere oppysninger Nå kan vi tiby skattefri banksparing

Detaljer

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse o Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier 9- Nr. Norske fiskefarkosfers ader og størrese Ta beier utarbeidet på grunnag av ufortegnese over merkepiktige norske fiskefarkoster for 90 og 9 Av GERHARD MEIDELL

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. OKTOBER 973 It Fiskerioversikt for uken som 7 oktober 973.. OKTOBER 973-59. ÅRGANG 4 A V N N H O D E T D E TT E N rt. : Side Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter,

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

Fiskesort Mengde I ' 1 l 'Fiskemel. tonn tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei!12079 3 705 5 536 2 838 - - Loddetorsk Annen torsk

Fiskesort Mengde I ' 1 l 'Fiskemel. tonn tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei!12079 3 705 5 536 2 838 - - Loddetorsk Annen torsk GANG Utgitt av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag. desember 960 Nr. 48 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

FISKETS GA. Fiskerioversikt for uken som endte 23. august 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren

FISKETS GA. Fiskerioversikt for uken som endte 23. august 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren FISKETS GA Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 44. årg. Bergen, Torsdag 8. august 958 Nr. 5 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

tonn, da1nptran 41 871 hl 1not i fjor henholdsvis 159 671-77 961-60 776-20 934-71 119.

tonn, da1nptran 41 871 hl 1not i fjor henholdsvis 159 671-77 961-60 776-20 934-71 119. Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 0. juni 957 Nr. 5 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 7. februar.

Fiskerioversikt for uken som endte 7. februar. Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag. februar 948. Nr. 7 A bonn em en f kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae posfansfater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Melding om fisket uke 41/2013

Melding om fisket uke 41/2013 Melding om fisket uke 41/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 11.10.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 18. november.

Fiskerioversikt for uken som endte 18. november. Utgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra,. Fiskets Gang" tiatt. 36. årg. Bergen, Torsdag 23. november 1950. Nr. 7 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra Fiskets Gang tillatt. Fisk ts Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 41. årg. Bergen, Torsdag 9. juni 1955 Nr. 23 Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 19. mars 19~5

Fiskerioversikt for uken som endte 19. mars 19~5 Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide ~ppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag 2. mars 9 Nr. 2 A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser. O - gruppeundersøkelser. FARTØY: "G. O. Sars"

INTERN TOKTRAPPORT. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser. O - gruppeundersøkelser. FARTØY: G. O. Sars HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: "G. O. Sars" AVGANG: Bodø, 27 jui 1990 k. 21.00 ANLØP: Bodø, 6 august (mannskapsskifte) ANKOMST: Tromsø, 20 august OMR~DE:

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 25. ma1 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 25. ma1 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, 'Torsdag 0. mai 957 Nr A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. AUGUST 1971

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. AUGUST 1971 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 6. AUGUST 1971 Fiskerioversikt for uken som endte 1. august 1971. 6. AUGUST 1971 57. ÅRGANG 4 Det har jevnt over vært en roig uke. Sidekvantaene fra Nordsjøen økte en

Detaljer

Melding om fisket uke 24-25/2011

Melding om fisket uke 24-25/2011 Melding om fisket uke 24-25/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. juni 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Fiskerioversikt for tidsrommet 31. mars til 12. april 1952.

Fiskerioversikt for tidsrommet 31. mars til 12. april 1952. U f g if f a v F i s k e ri d ire k fø re n Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 8. årg. Bergen, Torsdag 7. apri Nr. Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

F'iskets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 28. februar. Utgitt av Fiskeridirektøren. 34. årg. Bergen, Torsdag 4. mars 1948. Nr.

F'iskets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 28. februar. Utgitt av Fiskeridirektøren. 34. årg. Bergen, Torsdag 4. mars 1948. Nr. F'iskets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kide oppgis, er eftertrykk fra,,fiskets Gang" tiatt. 34. årg. Bergen, Torsdag 4. mars 1948. Nr. 10 A bonn em en t kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstafer

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 9. SEPTEMBER 97 6 fi~k(t~ GANG 9. SEPTEMBER 97 57. ÅRGANG 6 AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Fiskeriovgivning................. 659 Nye fiskefartøyer................. 659

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. DESEMBER 97 48 . DESEMBER 97 7. ÅRGANG som Værforhodene i uken som endte 7. november var fremdees ustabie, men noe bedre enn i de nærmest foregående uker, og andingene

Detaljer

FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren

FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonement kan tegnes ved ae

Detaljer

TRALFISKE l ,7. l 743. l Størrelsesgrupper

TRALFISKE l ,7. l 743. l Størrelsesgrupper Meding fra Fiskeridirektoratet Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk GENERELT a. INNLEDNING Fra 9 har Fiskeridirektoratet hvert år utarbeidet særskit statistikk over de norske tråeres fiske

Detaljer

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen 1 fjorder på Vestandet 1961-1962 av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVI ORSKNINGSINSTITUTT De merkemetoder som be uteksperimentert for brising i 1958 og 1959 (Gundersen 1959, 1960) er kommet ti

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 15. MARS 1973 11

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 15. MARS 1973 11 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 5. MARS 97 fi~k{~ GANG 5. MARS 97 59. ÅRGANG A V N N H O L D E T D ETT E NR.: Side Fiskeriovgivning... 5 Medinger fra Fiskeridirektøren.. 5 Seundersøkeser i det nordige

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. APRIL 1971 13

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. APRIL 1971 13 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. APRIL 1971 13 Fiskerioversikt for uken som endte 27. mars 1971~~ 1. APRIL 197157. ÅRGANG 13 AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Medinger fra Fiskeridirektøren.. 241 Nye

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 20. juli 1972 29

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 20. juli 1972 29 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. juli 972 29 fi~k(t~ GANG 20. JULI 972 58. ÅRGANG 29 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: Side Fiskeriovgivning................ 59 Medinger fra fiskeridirektøren.. 59

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 6. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. år~. Bergen, Torsdag Il.

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 6. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. år~. Bergen, Torsdag Il. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. år~. Bergen, Torsdag I. jui 957 Nr Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnss ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Melding om fisket uke 45-46/2011

Melding om fisket uke 45-46/2011 Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier 9.. Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier Referansegruppemøte i Torskeprogrammet 7 des. Innledning I dette studien er målet å kople relevant kunnskap om bærekraftig

Detaljer

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 10 SELFANGSTEN Utgitt av. FISKE RI Dl RE KTØ REN. A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 10 SELFANGSTEN Utgitt av. FISKE RI Dl RE KTØ REN. A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1963- Nr. 10 SELFANGSTEN 1963 Utgitt av FISKE RI D RE KTØ REN A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen 1964 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1963 - Nr. 10

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 28. juni 1952.

Fiskerioversikt for uken som endte 28. juni 1952. I Ugiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 38. årg. Bergen, Torsdag 3. jui 9 Nr. 6 A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

AV INNHOLDET l DETTE NR:

AV INNHOLDET l DETTE NR: FISKETS GANG U/gift av fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder,

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2010 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

Fiskeri oversikt uken som 1

Fiskeri oversikt uken som 1 Utgift dv Fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 000. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

FISKETS GANG. Ufgiff av fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

FISKETS GANG. Ufgiff av fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra Fiskets Gang tillatt. FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag. november 955 Nr. 44 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 12. APRIL 1973 15

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 12. APRIL 1973 15 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. APRIL 97 5 fi~k{~ GANG. APRIL 97 59. ÅRGANG 5 Fiskerioversikt for uken som endte 7. apri 97. Det medes om bra værforhod og godt fiske i Finnmark. Lofoten var det også

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2012

Melding om fisket uke 8/2012 Melding om fisket uke 8/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. februar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Småtrålernes lønnsomhet 1961

Småtrålernes lønnsomhet 1961 Nr. 14, 4. apri 1963 Meding fra Fiskeridirekøren, Kontoret for driftsøkonomiske undersøkeser Småtråernes ønnsomhet 1961 Med småtråere menes fartøyer mindre enn 300 som nyttes.ti tråing. Materiaet som denne

Detaljer

B 11 holmsråsa-slad: ~1angerfjorden, Hordaland. Brislingfisket:

B 11 holmsråsa-slad: ~1angerfjorden, Hordaland. Brislingfisket: FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 42. årg. Bergen, Torsdag 26. januar 1956 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

n1ot i fjor henholdsvis: 123 286-63 038-40 017-20 231-55 788-27 947-19 198.

n1ot i fjor henholdsvis: 123 286-63 038-40 017-20 231-55 788-27 947-19 198. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 42. årg. Eergen, Torsdag 2. juni 956 Nr. 25, A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 24. mars 1962. Nr. l J. Utgitt av fiskeridirektøren

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 24. mars 1962. Nr. l J. Utgitt av fiskeridirektøren FISKETS GANG Utgitt av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiske nytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 7 i 2016 (15.-21. februar), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 7 i 2016 (15.-21. februar), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 7/2016 Rapporten skrevet mandag 22.02.2016. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Generelt Omsetningsdata

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2013

Melding om fisket uke 8/2013 Melding om fisket uke 8/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. februar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

12. SEPTEMBER 1968 37 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

12. SEPTEMBER 1968 37 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN . SEPTEMBER 98 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Fiskerioversikt for uken som endte. september 98.. SEPTEMBER 98. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Fiskeri kurs........................ Fiskeforhodene

Detaljer

Melding om fisket uke 13/2014

Melding om fisket uke 13/2014 Melding om fisket uke 13/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 28.03.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 1 2016 (4.-10. januar), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 1 2016 (4.-10. januar), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 1/2016 Rapporten skrevet mandag 11.01.2016. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Generelt Omsetningsdata

Detaljer

TRÅLFISI<.E l , l l 339 l l 047.

TRÅLFISI<.E l , l l 339 l l 047. Meding fra Fiskeridirektoratet Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk TRÅLFISI

Detaljer

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed www.wonderandbeds.com Wonderand 332 DK SE FI NL DE GB Reguerbar seng Reguerbar seng Regerbar säng Säätösänky Verstebaar bed Das justierbare Bett Adjustabe bed Lykke ti med vaget av ditt nye Wonderandprodukt.

Detaljer

FISKETS GA 12. Januar. Fiskerioversikt for uken som endte. Ufgiff av Fiskeridirektøren

FISKETS GA 12. Januar. Fiskerioversikt for uken som endte. Ufgiff av Fiskeridirektøren FISKETS GA Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 7. januar 957 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

Melding om fisket uke 38/2014

Melding om fisket uke 38/2014 Melding om fisket uke 38/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 19.09.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 20 i 2016 (16.- 22. mai 2016), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 20 i 2016 (16.- 22. mai 2016), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 20/2016 Rapporten skrevet mandag 23.05.2016 av Charles Aas og Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 21. april 1962

Fiskerioversikt for uken som endte 21. april 1962 Utgift av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder,

Detaljer

FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren

FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 1. mars 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren. Nr. lo

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 1. mars 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren. Nr. lo FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 44. årg. Bergen, Torsdag 6. mars 958 Nr. O Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY 24 FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY INNHOLDSFORTEGNELSE side. KORT OM VESTVAGØY 2 2. SAMMENDRAG 3 3. SYSSELSETTING 4 3.1. Fiskermanntaet 4 3.2. Syssesetting i foredingseddet 5 3. 3. Syssesetting i oppdrettsnæringen

Detaljer

Vesterålen) Yttersiden:

Vesterålen) Yttersiden: FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 42. årg. Bergen, Onsdag 28. mars 956 Nr. A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

ETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 18. ma1 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. årg. Bergen, Torsdag 23. mai 1957 Nr.

ETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 18. ma1 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. årg. Bergen, Torsdag 23. mai 1957 Nr. ETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 3. mai 957 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

Bruk bank - det gir trygghet

Bruk bank - det gir trygghet UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Forut igger fetet. and venter famiien. Det gir trygghet å ha en reserve å fae tibake på en reserve i banken. Men banken kan også by Dem en rekke praktiske fordeer: Hvorfor

Detaljer

Fisker i oversikt for uken som endte 3. a pr i l 19 5 4

Fisker i oversikt for uken som endte 3. a pr i l 19 5 4 Utgit av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 8. apri 1954 Nr. 14 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK Mar Mar Apr Apr Mai May Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sept Sept Okt Oct Nov Nov Des Dec Norwegian Seafood Export Council Feb Feb EKSPORTUTVALGET FOR FISK Jan Jan Eksportutviklingen i Export trends for Norsk

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 24. ma1 1952.

Fiskerioversikt for uken som endte 24. ma1 1952. Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 8. årg. Bergen, Torsdag 9. mai 95 Nr. A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

i farvannene ved Bergen i årene

i farvannene ved Bergen i årene Undersøkeser av krabbe (Cancer pagurus L.) i farvannene ved Bergen i årene 1959-60 Av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT Fisket etter krabbe drives hovedsakeig i tidsrommet

Detaljer

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk - FISKE I!REKTORATETS JEMIS -TE NIS E FORSKNINGSINSTITUTT Kosters fieteringsmaskin. Rapport fra besøk 27.7.1959 ved Einar Soa. A-ugust 1959; R~nr; 56/59. A. h. 44. BERGEN Konkusjon. Der er ikke tvi om

Detaljer

brosme, 7 tonn kveite, 26,5 tonn steinbit, 93,3 tonn uer, 13 tonn blåkveite. Inklusive torsk ble ukefangsten 5639 tonn mot 4893 tonn uken før.

brosme, 7 tonn kveite, 26,5 tonn steinbit, 93,3 tonn uer, 13 tonn blåkveite. Inklusive torsk ble ukefangsten 5639 tonn mot 4893 tonn uken før. FISKETS GANG Ufgiff av Piskeridirekføren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 2. mai 957 Nr. 8 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 13. juli 1957

Fiskerioversikt for uken som endte 13. juli 1957 U!giff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 8. jui 957 Nr. 29 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

UTG ITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTG ITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTG ITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 23. DESEMBER 1965 51 ~ ' '.. 23. DESEMBER 1965 51. ÅRGANG AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Norsk fiskeramanakk for 1966... 785 Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges

Detaljer

Fisket n. Fiskerioversikt for uken som endte 12. juni 1954

Fisket n. Fiskerioversikt for uken som endte 12. juni 1954 Fisket n Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide Qppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 7, juni 954 Nr. 4 A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

kt for uken som endte 14. januar 1961

kt for uken som endte 14. januar 1961 U/gift av fiskeridirekføren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

Melding om fisket uke 2/2013

Melding om fisket uke 2/2013 Melding om fisket uke 2/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 11. januar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Om De harfarty VESTLANDSBANKEN. Got/ i vest sterk i vekst. som driv kyst- eller bankfiske, fisker på fjerne farvatn eller eig anna farty

Om De harfarty VESTLANDSBANKEN. Got/ i vest sterk i vekst. som driv kyst- eller bankfiske, fisker på fjerne farvatn eller eig anna farty UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN. APRIL 9 5 VESTLANDSBANKEN Got/ i vest sterk i vekst skue det vera oss ei gede å få diskutere eit nærare oppegg. Vi vi gje personeg service ti ae interesserte. Ta kontakt

Detaljer

Fiskeri oversikt for uken som endte 2. oktober 1954

Fiskeri oversikt for uken som endte 2. oktober 1954 Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide ~ppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40, årg. Bergen, Torsdag 7. oktober 54 Nr. 40 A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

VARE FISKERIER SUNNMØRE KREDITBANK A/S. er under omstilling både teknisk, økonomisk og menneskelig.

VARE FISKERIER SUNNMØRE KREDITBANK A/S. er under omstilling både teknisk, økonomisk og menneskelig. . DESEMBER 9 6 8 50 SUNNMØRE KREDITBANK A/S Åesund Voda Ørsta FosnavågStrandaBrattvågLangevågU ste i nvi kstrynspje kav i k Vi innbyr ti samarbeid med rederiene, fiskeriorganisasjonene og den enkete fisker.

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

AV INNHOLDET l DETTE NR:

AV INNHOLDET l DETTE NR: FI Ufgiff av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, R.Å.DSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder

Detaljer

E'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH. Utgitt under Fiskeridirektoratets. "Rapporter og meldinger" 1984 nr. 3

E'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH. Utgitt under Fiskeridirektoratets. Rapporter og meldinger 1984 nr. 3 1984 nr. 3 E'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH Utgitt under Fiskeridirektoratets "Rapporter og meldinger" 1984 nr. 3 FOEK23 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THM F O R O R D Meldingen om småhvalfangsten bygger på fangstdagbgker

Detaljer

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 10 SELFANGSTEN Utgitt av. FISKE RI Dl RE KTØREN. A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 10 SELFANGSTEN Utgitt av. FISKE RI Dl RE KTØREN. A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1961 - Nr. 10 SELFANGSTEN 1961 Utgitt av FISKE RI D RE KTØREN A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen 1962 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1961 - Nr. 10

Detaljer

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra Fiskets Gang tillatt. Fiskets Gang Ufgi av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag. apri 4 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

steinbit, 71,8 tonn uer og 113,5 tonn blåkveite. Inklusive fangsten av torsk blir den satnlede ukefangst 8176 tonn tnot 3960 tonn uken før.

steinbit, 71,8 tonn uer og 113,5 tonn blåkveite. Inklusive fangsten av torsk blir den satnlede ukefangst 8176 tonn tnot 3960 tonn uken før. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Fredag. mai 956 Nr. 9 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer