UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN"

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 0. NOVEMBER 969 t7

2 0. NOVEMBER ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr.. november Tiretteegging av råstoff for videre foreding (forts.) Utførseen av viktige fisk og fiskeprodukter sept. 969 og jan.sept. 969 fordet på and Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Postboks 85/ Bergen Teefon: UTKOMMER HVER TORSDAG Fiskerioversikt for uken som endte november 969. Fiskeforhodene var omtrent de samme i uken som endte 5. november, som i de nærmest foregående.ker. Finnmark og Troms skite seg ut med brukbare forhod og bra fiskeutbytter, denne uke _med.påtakeig økning i torskeutbyttet. Den øvrige kyst hadde. mere og mindre dårige forhod og små fiskeutbytter. For den store snurpefåten, som vokter på muighetene i Nordsjøen og Skagerak, var det ite å utrette. Driftstiden be kort og avbrudt, og ingen større forekomster be funnet hverken av makre eer sid. Fisk m.v. utenom sid,brising og øyepå. Finnm,ark: Det be i ukens øp andet 805,5 tonn fisk og,7 tonn reker mot 508 og,7 tonn uken før. I fisket detok det 500 båter, hvorav 8 tråere, 65 motorfarkoster og 7 andre. båter med tisammen 985 manns besetning. Uken før var båtantaet 50 og besetningen 9 7 mann. Av ukefangsten var 930,7 tonn tatt med trå, 55,9 tonn med garn og not, 5,9 tonn med iner og 76, tonn med snøre. Ukens andinger besto av O tonn torsk, 65,5 tonn hyse, 65, tonn sei, 7 tonn brosme, 0, tonn kveite, 9 tonn fyndre,,8 tonn steinbit, 3,9 tonn uer og en hadde everutbytte på 57 5 h. Det be produsert 58 h tran. Troms: Fiskeriinspektøren meder at andingene i fykets kystkommuner kom opp i 980, tonn mot 333, tonn uken før. I fangsten inngår 8,6 tonn torsk, 33,9 tonn sei, 39, tonn brosme, 35, tonn hyse, 7,3 tonn kveite, 97,8 tonn båkveite, 0, tonn fyndre, 7, tonn uer, 5,5 tonn steinbit, 0, tonn ange og 5, tonn reker. Vesteråen: Fra Bø medes det om fangster av sei i uken på tisammen 0,5 tonn og om værhindring. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto 5 5/8 og 3 938/8 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 5,00 pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 5,00 pr. år. Øvrige utand kr. 3,00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS.SOM KILDE 786 J'. SørHegeandSørTrøndeag: I uken som endte 8. november be det andet 35 tonn fisk i distriktet, nemig 33 tonn torsk, 8 tonn sei, tonn yr, tonn ange, 6 tonn brosme, tonn hyse, 6 tonn kveite, tonn fyndre og tonn uer. I uken ti 5. november be det bant annet tatt seifangster på ca. 70 tonn. Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i ukens øp evert ti Trondheim 5 tonn evende torsk, ti Bergen/Hordaand 0 tonn, mens et fartøy be anagt for Oso/Sørandet med 6 tonn (fremkomst ca. 9. november). F. G. nr. 7, 0. november 969

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar 5. november 969. Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar 5. november 969. Anvendt ti Skrei Fiskesort Meng Ising og Sa Hen HerjOppde frysing ting me ma Rund Fiet gmg tikk ing tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn ~~ Loddetorsk Annen torsk. 966; Hyse Sei so! Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reke Annen fisk.. I at «pr.6/ «pr.8/ Anvendt ti Fiskesort Meng Ising og! Herde frysing ~a ~en~ me Dyre tmg gmg 'kk for Rund Fiet n tonn tonn tonn tonn tonn Skrei , , Annen torsk , Sei ! I 6 Lange... 6! ~5 Brosme I 30 Hyse \ 5 Kveite Båkveite : Fyndre.... ' 9 3 Uer : 567! Steinbit Annen..... / 3 Reke f95 i at ! «pr. 6/ <<pr. 8/673 7j7 568! j0 55j tonn tonn Lever 883 h. Rogn 8 h. Tran 588 h. 3 Tran 5598 Tran 65 h. Lever 09 h. Rogn 89 h, hvorav h. Rogn 9 h, hvorav satet 63 h, fersk 9 h. Herav 5 satet 99 h, fersk 59 h. tonn rotskjær. I Hordaand utgjorde ukens evendefiskfangster 6 tonn småsei, hvorav 8 tonn be ført ti Kristiansund samt tonn torsk. Rogaand hadde av evende fisk andinger på 0 tonn småsei, torsk m. m. Aøre og Rmnsda: På Nordmøre be det i uken som endte 8. november andet 38 tonn fisk, hvorav tonn torsk, 3 tonn sei, tonn yr, 0 tonn ange, 3 tonn båange, 5 tonn brosme, tonn hyse, tonn uer. I uken ti 5. november foregikk det en de tråfiske etter småsei på Eggakanten og Buagrunnen. Det be andet 8 fangster på 50 tonn, i at på 60 tonn. Dessuten medes det om en notfangst på 3 tonn. Sunnmøre og Romsda hadde fisketigang fra kyst og nærmere banker på 8,6 tonn, hvorav,9 tonn torsk, 50 tonn sei, 39, tonn ange, 0,8 tonn båange, 6,7 tonn brosme, 7 tonn hyse, 5 tonn kveite,,5 tonn hå, 0,8 tonn skate og 0,5 tonn diverse fisk. Fjerne farvann: Det ene av to fabrikkskipene, som be nevnt i forrige rapport, har nå evert 30 tonn sattorsk i Åesund, og gikk deretter ti Grimsby med 80 tonn frossen fiet. Prisen på sattorsken be kr. 3,0 pr. kio samfengt. F. G. nr. 7, 0. november 969 Sogn og Fjordane: En de håfangster fra Shetandsfarvann brakte det for øvrig meget beskjedne ukeutbytte opp i 38,3 tonn, som innbefattet 33, tonn pigghå,, tonn torsk,, tonn sei, 5,8 tonn yr, 0,5 tonn ange, 0,6 tonn brosme,,3 tonn hyse, 0, tonn kveite, 0, tonn fyndre, 8,9 tonn skate, 0, tonn havå og tonn diverse fisk. Hordaand: Det be andet tonn torsk og 6 tonn småsei i evende stand samt av død fiske 58 tonn hå fra Shetand, 38 tonn fra kysten, 7 tonn sei og yr, 3 tonn ange og brosme, 6 tonn torsk, tonn diverse fisk og 0, tonn reker = tisammen 76, tonn. Rogaand: Etter forhodene be det andet forhodsvis bra med fisk, nemig 0 tonn i evende og 90 tonn i søyet stand, samt dessuten 0 tonn pigghå. Av oppsamete behodninger av å be det evert 8 tonn, og en regner dermed at en eers ganske god åesesong er forbi. Skagerakkysten hadde fiskeandinger på 55 tonn. Osofjorden hadde tonn. Makre. Det var bare enkete dager fåten kom seg ut, og det yktes den ikke å finne større fore 787

4 Fisk brakt i and i Vesteråen... NordHegeand i tiden. januar. november 969. Anvendt ti M eng Her Opp de Sat Heng Fersk Fryst meing ing tikk ing ma tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Uken f so s I at pr. 5/ I 06 I at pr. / , I 05!~~~t r;~ ! 83 Iføge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Dessuten av sjøtivirket fisk: pr. 5 / tonn tørrfisk, 66 tonn satfisk. Pr. / 05 tonn tørrfisk, 8 tonn satfisk. komster. Det be andet 50 tonn snurpemakre ti bedre anvendeser og noen få hektoiter ti me og oje. :J _" _L.~ Shadyr: Av reker hadde Fjordfisk tonn kokte og tonn rå, Skagerakfisk 6 og tonn og Rogaand Fiskesasag tonn kokte. Enn videre meder Hordaand og 0, tonn reker, Troms om 5, tonn og Finnmark om,7 tonn. Av hummer hadde Sogn og Fjordane O, 7 tonn, Rogaand tonn og Skagerakfisk tonn. Krabbeutbyttet i Levendefiskagets distrikt i uken som endte 8. november be kio ti konsum og I O 000 kio ti hermetikk. I beretningsuken evertes det i Sogn og Fjordane 7 9 stykker krabbe ti hermetikk og i Hordaand 7 98 stykker. Sid, brising og øyepå. ~~J Feitsid og småsidfishet: Det be i NordNorge tatt 856 h, hvorav i Troms 53 h og i Nordand h. I Troms hadde en av feitsid på Kvenangen 00 h, Berg i Senja 300 h og Karsøy 85 h. For øvrig be det tatt en rekke mindre spredte fangster, derunder også itt småsid. I Nordand hadde en av feitsid 990 h på Risøysund, 85 h på Beisfjorden i Ofoten, 55 h i Hamarøyområdet, 5 h på Sjomen, 300 h på Ramsund og 36 h på Hegeand. Av småsid be det tatt 969 h på Eidsfjord, 35 h på Ramsund og 8 59 h på Hegeand. I sistnevnte inkuderes også atskiig hermetikkvare. 788 Fisk brakt i and i området SøraHegeand Sør~Trøndeag i tiden. januar 8. november 969. Fiskesort M eng d e Ising og. fry Anvendt ti Sa Henting ging Her Fiskeme me og smg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Uer Steinbit Skate og rokke. Håbrann... Pigghå... 3 Makrestørje.. Annen fisk I at «9/ «/ ! I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever 58 h. Rogn 888 h. I NordTrøndeag be det tatt opp 30 h feitsid ti sating. BuhomsråsaStad: Det be tatt opp 890 h feitsid og 36 h småsid, hvorav ti sating 738 og 03 h, ti hermetikk 38 og 9 h, samt av feitsid ti agn 57 h og innenandsk bruk 57 h. Av småsid be evert h ti me og oje. Hermetikkvaren stammer for det meste fra Romsda og er ettags vare 3/6 / cm. Sør for Stad be det tatt opp 50 h ti bedre anvendeser og 000 h småsid ti hermetikk. Fjordsid: I Fjordfisks distrikt be utbyttet tonn og i Skagerakfisks 8 tonn, at ti innenandsbruk. N ordsjøsid: Det be fra forskjeige fet andet 5 h nordsjøsid, hvorav h gikk ti me, 00 h ti frysing, 830 h ti ising for eksport og 70 h ti sating. F. G. nr. 7, 0. november 969

5 fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden. januar 8. november 969. Fiskesort Skrei... Annen torsk... Sei... Lyr... Lange... Båange... Brosme... Hyse... Kveite... Båkveite... Rødspette... Marefyndre... Å o Uer... Steinbit... Skate og rokke. Håbrann... Pigghå... I\akrestørje Annen fisk... Hummer... Krabbe I at... Herav: Nordmøre... Sunnmøre og Romsda... Mengde Ising Saog fry ting sing Anvendt ti tonn tonn tonn tonn , , = = ' "39: 35 Henging Her tonn me tikk Fiskeme og dyrefor J tonn I at J «/ Jo 3J o Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7 % Lever 378 h. 3 Tran 93 h. Rogn 685 h. herav 3 h satet. 5 h fersk. Herav 85 t. satfisk J :6 t. råfisk. 5 Herav 57 t. satfisk, J: 6 t. råfisk. BTising: Det be i distriktet BuhomsråsaStad (Trondheimsfjorden) tatt opp ti hermetikk skjepper samt i distriktene sør for Stad tatt opp 6 85 skjepper, hvorav 85 skjepper ti ansjos, det øvrige ti hermetikk. Det medes også om opptak av skjepper brising i Hegeandsområdet. Øyepå: Det medes om andinger nord for Stad av 550 h ti me og oje og 0 h ti f6r og om andinger sør for Stad av h, hvorav ti ne 7 9 h og f6r 80 h. F. G. nr. 7, 0. november 969 Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar 8. november 969, Fiskesort I at Torsk o. o. Av dette ti Ising og. heng~ her opp. satm... frysmg g mg metkk mamg tonn tonn tonn tonn tonn tona Sei o Lyr Lange Brosme o o Hyse Uer Kveite Fyndre... Rødspette.. Båkveite Skate o 0 0 Pigghå Å o Steinbit... Hummer = Komue Makrestørje Krabbe Annen fisk I at... J «pr. 9/ J «pr. /67J Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Herav 05 tonn satfisk, J: 8 tonn råfisk. Summary. The weeh ending November 5th was nuch of a repetition of recent week' s pattern with Te gard to weather and fishing conditions. FinnmaTk had andings of 806 tons groundfish OT 98 tons nwre than ast week, and TToms of 980 tons or 67 tons more. Both districts have a marked increase in theit cod andings, which amounted to 0 and 8 tons respectivey. The g_roundfish andings were on a sma scae in most of the other districts. There is not nzztch to say about the peagic fisheries. The purse seine feet tried areas off the south west coast and Skagerack waters, but was not eft sufficie nt time for a thorough search and ony sma quantities of herring and mackere were anded. 789

6 Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken 9/5/ og pr. 5/ 969 I uken I at Fersk, ising Frysing Brukt ti S Jf Herme Dyre og Me og Ekspo;tfunenL Konsum Agn a mg tikk fiskefor oje Feitsidfiskernes Sagsag, H H H H H H H H H H Harstadkontoret (Grense Jakobsev Buhomsråsa) Feitsid Småsid , ~ Lodde..., Øyepå... Tobis... ~ Poartorsk Komue : 358 I at s 8 ooo Feitsidfiskernes Sagsag, Trondheimskontoret. (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid Feitsid " Småsid Øyepå... 5~ To bis... I at... / Noregs Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid Feitsid Småsid Øyepå To bis... I at O I at: Nordsjøsid Feitsid Småsid Vintersid... Isandssid... Fjordsid... Sid i at»» pr. 668 Lodde... Øyepå... To bis... Poartorsk... Komue... I >~tp;. i6j''~'68. Brising, skjepper.., Makre, tonn» pr. 6/68» pr. 9/ , 88 00'' , ~ ~, = = , ' = = = , = 37 7, Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte ornsetningsag. Pr. 8/69. 3 Herav 5779 skj. ti ansjos. Herav røket h. 6 Herav 0 tonn taggmakre. 790 F. G. nr. 7, 0. november 969

7 Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr.. november 969. Distrikter (prissoner) Varanger, Vardø og Tana sorenskr, av Finnmark fyke (prissone ) Hammerfest og Ata sorenskr. av Finnmark fyke, Lyngen, Maangen og Senja sorenskr. av Troms fyke og den de av Trondenes Fersk Råfisk pr. / 969 Råfisk Frys ~eng Sat Opp I at pr. Sjøtivirket fisk pr. / 969 Små kva 7/0 Tørr Sat kjøtt ing mg ing maing 968 fisk fisk tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn som igger i Senja (prissoner 3) Resten av Troms fyke og Nordand unntatt Brønnøy sorenskr. (prissoner 56) Brønnøy sorenskr. av Nordand fyke, Trøndeag (prissoner 7 8) Nordmøre (prissone 9) I at pr. / ! !36 36 X 590 I at pr. 7/ X Oppgitt av Norges Råfiskag. Omfatter ikke biprodukter. Taene er foreøpige. De er basert på ukeoppg~ver som kjøperne har sendt inn tiaget innen en uke etter det tidspunkt som gjeder for oppgavene. Herav 99 tonn dyrefor miioner kroner investeres fiskeriene i Grønand. «Dansk Fiskeritidende» (3. oktober) skriver at den pessimisme som i de senere år i en viss grad har kjennetegnet stemningen omkring det grønandske torskefiske, synes å være noe på retur. Samtidig med at den største grønandske fiskekutter «Arkauk Egede» på 0 tonn er kommet ti Godthåb frema Grønandsministeriet paner om investeringer i den grønandske fiskerinæring på over 00 mi. kroner. Trass i stigende innsats av fartøyer og andfaste innretninger har det ikke funnet sted noen stigning i innhandingen. I 9557 be det gjennomsnittig fisket ve 000 tonn torsk pr. år. I 96 be det et maksimum på ve tonn for så i 968 på ny å være nede på utgangspunktet fra 95 på 000 tonn. Hvis disse ta bir sammeniknet med hva utenandske fartøyer tar i Davisstredet over tonn bir grønandstaene ennå mindre. Hitti har staten investert i det grønandske fiske i form av bant annet inebåter, som be drevet av Kg. grønandske Hande, og som det be stiet store forventninger ti. Den investeringspan, som nå drøftes i Godthåb meom mi F. G. nr. 7, 0. november 969 nisteriets embetsmenn og Det grønandske Landsråd og de grønandske andsedere, er i virkeighete.n en sags dødsdom over inebåtfisket. Staten setter nå at inn på tråerdrift. I mai i år be den første av seks tråere, som ska fiske i Davisstredet og forsyne de vestgrønandske isfrie byers fiskerianegg med torsk året rundt, tatt i bruk. Siden mai har den første tråer «Nuk» hjemført ca. 500 tonn, hviket anses som tifredsstiende. Det antas at skipet vi kunne prestere en årsfangst på 000 tonn. Bevigningene ti tråere vi trekke andre store utgifter med seg. Foruten 5 mi. kroner ti tråere ska det brukes 5 mi. kroner ti serviceanegg i and først og fremst ti nye fiskerikaier. Endeig regnes det i investeringsutkastet med en ganske betydeig forbedring av andaneggene hovedsakeig for å skape en operasjone bakgrunn for de nye tråere. Aene i det isfrie område ska det anvendes 00 mi. kroner ti fabrikkaneggenes utvidese av kapasiteten. Disse 00 mi. kroner fordees forhodsvis ikt meom Fredrikshåb, Godthåb, Sukkertoppen og Hosteinborg. I hver av disse isfrie havnebyer regnes det med å kunne skaffes beskjeftigese ti 00 mann på fabrikkene og i de fartøyer som ska knyttes ti andanegget. I det isfrie området (eer åpentvannsområdet) skue det dermed være beskjeftigese for i at 000 personer ut av en samet befokning på ca. 000 i de fire byer i 975. I at 85 Ofo av de samete fiskeriinvesteringer er samet i de fire åpentvannsbyer, hvor hovedparten av Grønands befokning etterhånden er bitt konsentrert sev om den offisiee poitikk har spredt befokningskonsentrasjon en over et noe større område. Importens virkninger på den amerikanske bunnfiskindustri. En rapport «The effects of Imports on the United States Groundfish Industry» be nyig offentiggjort av Innenriksdepartementet. Departementets Bureau of Commercia Fisheries rapporterte at «skvisen» meom kostnad og pris, som tiskrives avtkostende import, skader amerikanske bunnfiskfiskere, skjønt det totae amerikanske mq.rked har vært voksende. Det hjemige fiske forsyner nå mindre enn tredjeparten av USmarkedet. Så nyig som i 956 produserte nasjonen over havparten av den bunnfisk den konsumerte. Rapporten oppyser også føgende: United States andinger av bunnfisk utgjorde i 967 i at 7, mi. pund en nedgang på 5 Ofo siden 95. Pro~ duksjonen av «fiets and steaks» hos tivirkerne beøp seg i 967 ti,5 mi. pund Ofo mindre enn gjennomsnittig i årene Det amerikanske konsum av bunnfisk økte fra 35,8 mi. pund i 956 ti 68,8 mi. pund i 967, 79

8 Makrefisket. Anvendese i tiden i at i at /8/ pr. 8/ pr. 9/ tonn tonn tonn Fersk innenands Fersk eksport Frysing, rund Frysing, fietert Frysing, søyd Sating Hermetikk Agn _77 58 Dyre og fiskef6r Røking Me og oje Diverse I at Etter oppgaver fra Norges Makreag SfL. Levert ti sidemeindustrien. eer med 8 Ofo. Importen av bunnfisk steg sterkt i perioden Den var 07 Ofo høyere i 967 enn i 9556 perioden. Byrået pekte på at fish sticks og fish portions forarbeidet av frosne bokker eer pater av forskjeige bunnfisksorter var bitt mer popuære enn fieter og «steaks». Den innenandske industri eer næringsgren er, sier rapporten, ute av stand ti å konkurrere om produsering av frosne bokker og pater, fordi konkurrerende ands fangstomkostninger er mindre. To faktorer som bidrar herti er avere fartøysbyggekostnader samt forskjeige former for statssubsidier ti fiskerne i de konkurrerende and. Canada og nordiske and har vært hovedeverandør ti USA, og i de senere år har Canada tripet sin eksport av ferske (ikke frossen) bunnfiskprodukter. Danmarks fiskerier september. I den offisiee danske fiskeriberetning for september medes det at ustadig vær i sutten av måneden skapte vansker for utøvesen av fisket. I danske havner be det i måndens øp andet tonn fisk, kreps og bøtdyr. Dette er tonn mer enn i samme måned i fjor. Av andingene be tonn sogt ti konsum sammeniknet med tonn i september 968. Fangsten av fatfisk utgjorde tonn, hvorav tonn rødspette og 500 tonn noenunde ikt fordet på skrubbe og sandfyndre. Den samete månedsfangst var omtrent som i fjor. Torskeutbyttet på tonn var 000 tonn mindre enn i september i fjor. Det oppyses at /a av månedsfangsten av torsk be fisket i Nordsjøen, i Østersjøen 600 tonn. Det be ande~ tonn konsumsid mot tonn samme måned i fjor. Ca. 0 Ofo av fangsten be tatt i Nordsjøen og Skagerak. I Kattegat be det tatt tonn, på Bethavet 67 5 tonn og i Østersjøen 350 tonn. Det be også andet tonn forsid, hvorav 80 Ofo fra Nordsjøen og Skagerak. Makrefisket ga 300 tonn eer omtrent samme kvantum som i fjor i september. Tigangen fra Nordsjøen å på 87 5 tonn, hvorav havparten gikk ti konsum. Det medes om åefangst på 570 tonn i september eer 30 Ofo mindre enn i fjor samme måned. Nedgangen skydtes bant annet været og tap av redskaper. Laksefisket med drivgarn, som foregikk ved Gotand og sørøst for denne øy, ga betydeige fangster mot månedens sutt i at 0 tonn eer dobbet så meget som i september i fjor. Totafangsten av f6rfisk nådde opp i tonn og be 000 tonn større enn samme måned i fjor. Utenom sid besto fangsten for det meste av torskeartet fisk, som hovedsakeig be tatt i Nordsjøen, hvorfra det be andet tonn. Ved utøpet av september å de danske f6rfiskfangster på i at 78 9 tonn mot 93 tonn samme periode i fjor. Det medes om fangster av krepsdyr på i at 350 tonn en havering av EKKOLODD, SONAR OG RADIOTELEFONER utbyttet i fjor. I utbyttet inngikk bant annet 5 tonn dypvannsreker. Førstehåndsprisene på de viktigere fiskearter i år og i fjor i danske øre pr. kio og beregnet som gjennomsnitt for måneden var føgende: Rødspette, evende (9) øre, søyete 6 (66) øre, torsk (he fisk) 6 (9) øre, hyse 3 (50) øre, sei 7 (6) øre, ysing 60 (56) øre, aks 788 ( 386) øre, makre (0) øre, konsumsid, dansk 97 (76) øre, utenandsk (77) øre, samt f6rfisk (7) øre. VestTyskand sikret tofri sideinnførse. Den tyske ande i feesskapstokontingenten for sid, oppyser «AFZ» (3. oktober) er nå bitt fastsatt av medemsandene i Feesmarkedet irmenfor rammen av en forhøyese fra tonn ti 7 00 tonn av feestokontingenten. Dermed er den tofrie innførse av sid fra tredjeand sikret innti sutten av tokontingents øpetid den. februar. Dessuten kan Forbundsrepubikken når denne kvote er uttømt fae tibake på feesreserven på tonn. Dårig portugisisk sardinsesong. Den portugisiske presse har en tid berettet om det uhedige forøp av den portugisiske sardinsesong. Fisken er nesten fustendig forsvunnet fra kysten. Sommeren gjennom har de seksti sardintråerne fra Portimao praktisk tat ikke andet et kio sardiner. De fikk bare pichards, små makre og ubetydeige fangster av ansjos. I første havår 969 har Portuga bare utført 3 96 tonn sardinkonserver, eer havparten av eksporten i tisvarende periode i fjor, som heer ikke var stor. Mot sutten av året vi de 79 F. G. nr. 7, 0. november 969

9 agrete varer være så godt som uttømte. Tre spesiainstitutter det hydrografiske, det havbioogiske og fiskeriforskningsinstiuttet forsøker å finne årsakene ti krisen. En er for tiden av den oppfatning at det her dreier seg om et sykisk fenomen og at sardinene vi vise seg på ny. Et bevis på denne råstoffkrise hadde en nyig, i og med ankomsten fra Marokko av den spanske tråer «Simarron», som everte frosne sardiner i Portuga. De portugisiske fiskere har av dette trukket den sutning at de trenger større og bedre utrustete fartøyer, som har fryseanegg. I begynnesen av september ankom ti Lissabon et fryseskip tihørende sardinrederne i Setuba, som hadde 0 tonn frosne sardiner om bord. Disse stammet fra Kanariøyene. Lasten hadde 8 av byens hermetikkfabrikker ande i og den ga dem bare dags beskjeftigese. I 965 utførte Portuga 8 66 tonn konserver, som innbrakte 50,57 mi. US $. I fjor be det bare eksportert tonn ti verdi av,87 US $. Nedgangen fat i særdeeshet på sardiner. I år er stiingen katastrofa, da sardinene synes å ha sviktet ae portugisiske kystområder. Stimene sies å befinne seg i en trekant meom Marokko, Madeira og Kanariøyene. Den portugisiske fåte er ute av stand ti å føge fisken så angt, og Portuga risikerer nå å tape tradisjonee markeder, hvis behov industrien ikke kan dekke. Dessuten bir produksjonskostnadene angt høyere enn hovedkonkurrentenes, nemig Marokko og Spania («La Peche Maritime» september). Boston Group ska bestie seks hekktråere ti sin Lowestoftfåte. Det dreier seg om en ny type hekktråere, som kan komme ti å virke revousjonerende på fiskeindustrien i Lowestoft, skriver «Fishing News» (3. oktober). Det oppyses at det dreier seg om 00 fots fartøyer, og at de første vi bi bestit før årets utgang. Gruppens tekniske stab, dens skippere m. f. og White Fish Authority har tatt de i konstruksjonsarbeidet. Det isandske sidefisket. Avisen «Apydubadid» medte den. november d. å. at det i høst er satet i at tønner sydvestandssid i Isand. Satingen har foregått i 9 havner på syd vestandet og i østfj ordene. Den største mengde sid er satet i Kefavik, 8 77 F. G. nr. 7, 0. november 969 tønner. I Grindavik er det satet 7 68 tønner og i Akranes 6 3 tønner. Den isandske sydvestandssiden er mindre enn siden som fanges på nordandet. Det går meom stykker pr. tønne mot stykker for nordandssiden. Det oppyses videre at det tisammen er satet tønner Shetandssid i sommer, som vesentig er sogt ti Sovjetunionen, Sverige og Finand. Stort nytt irsk fiskeriseskap. Av «Irish Times» for 9. oktober fremgår det at et nystartet seskap (The Irish Internationa Trawer Co.) har paner om etabering av et større integrert fiskeriforetak Kapitainvesteringene er ansått ti f,83 mi. fordet med f,05 på tråere som forutsettes bygget i Poen (det taes om 7 enheter TR7 eer 5 enheter B5 eer en banding av begge typer), f,6 mi. fabrikkanegg og f tomt og kaianegg. Det regnes med en årsproduksjon på ca tonn røkte, marinerte og frosne produkter. Anegget vi omfatte kjøe/fryseagerrom på tisammen 800 tonn, samt fiskemeanegg på 00 tonn råstoffkapasitet pr.. døgn (ca. 5 tonn fiskeme). På et senere tidspunkt kan det også bi tae om hermetikkproduksjon. Produksjonsanegget vi beskjeftige 6 mann og 5 funksjonærer. Seskapet regner med å få 5 /o investeringstiskudd for anskaffese av tråerne og 53 /o av anegg og maskiner. BIM's hodning ti panene er preget av en viss skepsis, men BIM ser ikke bort fra at prosjektet kan være evedyktig forutsatt kompetent edese. En rekke innfytesesrike og kjente irere står bak prosjektet. BIM antar at forhåndspubisiteten tar sikte på å bygge opp tistrekkeig poitisk interesse og press før panene foreegges BIM med henbikk på å oppnå investeringstiskudd. Enighet oppnådd under frossenfiskforhandingene meom Storbritannia og skandinaviske and. «Fish Trades Gazette» beretter føgende om dette i utgaven for. november: De engeskskandinaviske forhandinger om frossen fisk er avsuttet i Oso med enighet om de grove trekk ti et minsteprissystem, som dekker eksporten av frosne fieter ti Storbritannia fra Norge, Sverige, Danmark og Isand. De feste av bestemmesene, innbefattet noen av de minimumspriser som vi bi anvendt, er bitt utarbeidet og ytterigere forhandinger vi bi avhodt i London neste måned i anedning fasteggese av resten av prisstrukturen. De minimumspriser en er bitt enige om vi imidertid ikke bi offentiggjort før EFTArådet og de respektive regjeringer har overveiet dem. Det er i avtaen bitt åpnet adgang ti brede konsutasjoner andene meom, hvis prissystemet skue bryte sammen. Bant det som berettiger ti konsutasj o ner nevnes: En stigning i importen fra Skandinavia, som er så stor at den virker avorig forstyrrende på det britiske marked, import fra tredjeand, som når et nivå som påvirker det skandinaviske sag i Storbritannia, en økning i Storbritannias produksjon av frosne fieter, som er stor nok ti å avbryte norma EFTAhande, samt brudd på minsteprisavtaene. Fiskerinæringen i Angoa. Fisket regnes bant de mest utvikingsdyktige næringsgrener i Angoa. Strukturmanger hemmer imidertid en naturig ekspansjon. En videreutviking hemmes ved at fåten hovedsakeig består bare av kystfiskefartøyer, og derti er bedriftene i fiskeindustrien for det meste små og umoderne utstyrt. Bestrebeser som har vidtgående reformer som må går bare angsomt fremover. Det primære probem er kapitamange. Ved utgangen av 967 hadde Angoa bedrifter for fremstiing av tørrfisk, 8 fiskeme og fiskeojefabrikker, 3 fiskekonservesfabrikker, 5 fryserier og 3 isfabrikker. Sammenstier en disse ta med produksjonen vi det tydeig fremgå at bedriftenes ytesesdyktighet er iten. Fangstfåten besto i 967 av 39 båter over, og 86 under meters engde. Landingene som i 968 utgjorde tonn har i de senere år vært minkende. For det meste fiskes disse arter: Sardin, taggmakre, «charro» og sverdfisk. I de senere år har næringsivet i Angoa stått i en overgangspans tegn. Den omfatter tiden Denne pan er en forøper ti den tredje seksårspan og tjente ti skaping av grunnaget for den videre utviking. Tota innbefattet overgangspanen utgifter på 7, mrd. Esc., hvorav 7,6 mi. Esc. fat på fiskeriene. Av fangsten i 968 på tonn be tonn forbrukt og eksportert 793

10 fersk, 000 tonn be anvendt ti hermetikk, tonn ti sating og tørking samt t8 000 tonn ti me og ojeproduksjon. Det be produsert tonn fiskeme og 3 9 tonn fiskeoje. («Boetim Mensa de Estatistica»). Fisket i Kongo. Farvannet utfor Atanterhavskysten ansees som meget fiskerikt og vi med en økning av fiskefåten muiggjøre en fangstøkning fra tonn ti tonn årig. Kommersie fiskefangst bir for tiden drevet av to seskaper, med moderne tekniske innretninger. Det dreier seg om Societe de 'ndustrie des Peches en Afrique (LIPA), som har rådighet over fem skip med 30 tons fiskekapasitet (omsetting 967 ca. 00 mi. frs. CFA), og årsproduksjon på ca. 000 tonn, tiikemed Etabissements Cotonec (omsetning 0 mi. frs. CFA) med tre skip og fiskeandinger på om ag tonn århg. Begge seskapene eksporterer finfisk og krepsdyr ti Europa. Fiskefangsten i fodene gir årig ca tonn og dambruk ca. 5 tonn ferskvannsfisk Utvidese av fangstfåten er på tae i forbindese med en forutsett oppbygning av en fiskearbeidende industri i Pointe Noire med jugosavisk hjep. Siden 967 har det av regjeringen i Brazzavie vært kunngjort forskjeige fiskerinæringsmessige investeringsforehavender i Pointe Noire, som viser overordentige sterke paneggingsdifferanser. Disse strekker seg fra oppretting av en internasjona fiskeribasis ti bygging av en fiskemefabrikk med årskapasitet på tonn, og fra oppretting av en utenriks orientert tunfis.khermetikkindustri ti store saterier og tørkerier. Paraee forhandinger be ført med Jugosavia, Japan, Storbritannia, USSR, Fokerepubikken Sveits' innførse av fersk og frossen satvannsfisk i september 969. Neden under gis en oppgave over Sveits' innførse av fersk og frossen satvannsfisk i september 969 og i tiden januar/september 969: Norge... Norge 968 Danmark.. VestTyskand Frankrike... Itaia Nederand... Storbritannia.. Isand.. Heas.. Tunisia Marokko Kenya.. Ceyon.. Singapore.. Fiippinene Canada N eder. Anti. Efenbenkysten ØstArabia Thaiand Spania.. Senega Etiopia.. Portuga.. Peru Indonesia.. Diverse and.. Tota 969 Tota 968 September tonn sv.frs. 96, ( 69, , ,3 9 93, , , , ,5 3, ,3 3 60, , ,0 63 0, ,0 73,0 5 0,0 3 0, 36 60, , J anuarseptember tonn sv.frs. 56, ,5 885) 99.3, , , , , , ,5 3, , ,7 3 0, , , , , , , , , , , , , ,0 87 0,0 8 0, , , Kina, Frankrike, UNO og med tyske firmaer. Noen konkretisering av et av disse prosjekter som utføringsmodent kan, sik stiingen er frem ti juni 969, ikke påvises. Ti et av de formodentig mest konkrete prosjekter under regi av BCCO finner en opprettingen av et røykeri i Mossaka, hvor investeringene på om ag 9 mi. frs. CF A uteukkende ska finansieres med innenandske mider. Fabrikken ska de første år røyke meom 500 og 000 tonn fisk årig. I annet utbyggingstrinn forutsettes en kapasitetsutvideise ti tonn. Fagfok har uttat seg ti beste for produksjon av røykt fisk fra satet tørket fisk. Av nyere dato er oppretting av et fiskebearbeidende industrikompeks, hvis totainvesteringes i høyde av 5 mi. frs. CFA ska finansieres med jugosavisk hjep. Dette er på ny kommet på tae. Ti seskapets kapita, som bir oppgitt ti minst 700 mi. frs. CFA, ska den kongoesiske stat ta de med ande på 30 /o, foretakende Madinpex og Rio Le Ga med tisammen 0 0/o, itaienske, amerikanske, japanske og israeske foretakender med tisammen 0 Ofo samt private kongoesiske og franske aksjonærer med tisammen O 0/o. For året 966 angies kongoesiske fiskeandinger av tunfisk å ha vært 3 8 tonn samt av diverse fisk å ha vært 0 06 tonn. De tisvarende resutater i 967 var 9 53 og 83 tonn. Meksikansk fiskemeproduksjon. I henhod ti det meksikanske Handesog Industriministerium vi Mexicos produksjon av fiskeme i 969 utgjøre meom 3 og tusen tonn. Dette utgjør bare meom 5 og 9 prosent av konsumet og resten må atså importeres. I perioden januaraugust 969 importerte Mexico 55,8 tusen tonn fiskeme ti en verdi av 8, miioner doar. Nye sovjetiske fiskefartøyer. Iføge en notis i fagforeningsorganet Trud for. november d. å. ska det i det sovjetiske ministerium for skipsbygging være utarbeidet paner om bygging av nye typer fiskefartøyer. De nye typene innbefatter både fiskebåter, båter som bearbeider fangsten og båter som mottar fangsten og transporterer den i and. Bant de nye fartøyene er frysetråere av typen «Meridian» med fra 000 ti hestekrefter. «Meridian» vi kunne hode en marsjfart på innti 5 knop, 79 F. G. nr. 7, 0. november 969

11 og vi dessuten kunne sette ut og hae inn tråen hurtigere. På den nye fytende fiskehermetikkfabrikken «Erofei Khabarov» er det besuttet å instaere to kraftige fryseaggregat som vi gjøre det muig å forede innti 60 tonn fisk dagig. Dette er havannen gang mer enn det som hitti har vært muig om bord på fytende fiskehermetikkfabrikker. Videre er det utarbeidet paner om bygging av den første sovjetiske fytende fabrikk for fremstiing av fiskeme. Dens produksjon vi bi 000 tonn fiskeme pr. dag. Endeig er det under utarbeidese paner for et nytt kjøetransportskip, «Beringstredet», med en tonnasje på tonn. Skip av denne typen vi kunne ta imot mer ast enn tidigere typer og vi også kunne bringe asten hurtigere ti bestemmeesesstedet. På de nye båtene ska mannskapene bo i tomannsugarer med aircondition. På de største av dem, som vi få et mannskap på mann, vi det bi kafeteriaer, frisørsaonger, vaskerier, bibioteker og idrettssaer og kinosaer for dagers tur. Etterspørseen på fisk var fortsatt stor på mandagsmarkedet (3. november) i Hu, som trakk enger ut enn vanig grunnet forsinkete andinger. Sapt fiske på fjerne feter be gjenspeiet i fangstenes meget begrensete størrese, men J. Marr and Son's «Westea» gjorde det fremragende bra. Dette fartøy hadde vært på en døgns tur ti Kvitsjøbankene og oppnådde i 7 3 for sin fangst på 639 kits, hvorav 587 kits hyse. Sagsutbyttet var var det største i Hu på en tid ( «Fishing News» 7. november). Japanerne vi trekke sine snurpere tibake fra ØstAtanteren. Det japanskenichiro Fishing Company, som i mange år har drevet snurpefiske etter tunfisk i det østige Atanterhav utfor VestAfrika, har besuttet å trekke sin fåte tibake på grunn av uønnsom drift. Tobåtsnurpingen, som firmaets fåte driver (iføge siste rapporter fem parsnurpere og to moderskip) utfor Vest Afrika, har vist seg ite effektiv og resutert i tap år etter år. Nichiro's vansker be større i år gjennom mer intens konkun anse på grunn av amerikansk snurpefiske utfor VestAfrika og eksport av amerikanskfanget yeowfin ti Itaia, som F. G. nr. 7, 0. november 969 hitti har vært et meget betydningsfut marked for japanerne. De effektive amerikanske snurpefartøyene, som benytter seg av heikoptere ti eting etter fiskestimene, medes å ha hatt fangst på 30 ti 50 tonn pr. døgn pr. fartøy. Taiwaneserne, som fisker i ØstAtanteren med samme type snurpere som amerikanerne benytter, meder også å ha gjort det godt. Nichiro har nå paner om å bygge tunasnurpere av amerikansk type for drift i det østige Atanterhav for everanser ti sitt hjemige marked ( «Kanzume Tohuko»,. oktober). Prøvedrift ved ny Findusfabrikk Aberdeen. Findus' nye fisketivirkingsfabrikk ti :f ved Aberdeen Tuos industrieiendom ventes å komme i fu drift tidig på nyåret. Prøvedrift igangsettes denne måned. Mr. Maurice Tayor, firmaets eder i Aberdeen, uttate at det var høyst sannsynig at en utvidese av Tuosanegget vie bi gitt karsigna i 970. Han sa også at Aberdeens utsikt ti videre utbygging kom inn som de av andsomspennende investeringer på i 5 mi., som Findus har panagt for de kommende fire år. Administrerende direktør Mr. A. H. Coburn uttate at seskapet ekspanderte hurtig. Man befant seg i et høyst konkurransepreget marked og måtte hode tritt med det. Arbeidsstyrken ved den nye Aberdeenfabrikk ventes å øke ti 500 neste vår. For tiden beskjeftiges en stab på 70 ved firmaets nåværende North Espanadeokaer, som ska stenges. ( «Fishing News» 7. november). Sagskampanje for Fish Fingers Storbritannia. «Fishing News» (7. november) oppyser at Birds Eye Foods Ltd. har satt i gang en andsomspennende sagskampanje for et nytt frossent fiskeprodukt, kat Battered Fish Fingers. Pakkene, som ska seges i 9 oz. og / oz. størrese, vi innehode samme sort cod stick som benyttes i Birds Eye's vanige fish fingers, men bir dekket med røre istedenfor med brødkrumer. Birds Eye's eksperter har utført markedsundersøkeser, hvorav det er bitt trukket den sutning at det er et åpent rom meom og 6 års aderen når barn vender seg bort fra fish fingers uten ennå å stå rede ti å gå over ti mer substantiee fiskeprodukter. Seskapet føer seg overbevist om at Battered Fish Fingers vi titae barn innenfor denne adersgruppe og dessuten gi voksne et kraftig måtid. Birds Eye akter å fremme sin hensikt bant annet med sin hitti kraftigste TVkampanje og mangt annet i rekameveien. Mr. Moss, Birds Eye's rekame og sagssjef, betrakter det som her ska skje som en hee fiskerinæringen omfattende injeksjon. En kampanje som denne, tror han, vi virke mer stimuerende på fiskekonsumet i andet enn noen annen enket faktor. Intet tomt skryt kanskje, for av a ferskfisk som and es i UK bir fjerdeparten kjøpt av frossenfiskprodusenter og derav 70 prosent av Birds Eye. Det hoandske sidefiske. De senere ukers rapporter vitner om forhodsvis bra tigang på fiskepakket satet sid i hoandske havner, og kvantiteten har etter hvert passert fjorårets. I uken som endte. november utgjorde andingene tønner sammeniknet med tønner samme uke i fjor. Den totae tigang utgjorde samtidig tønner mot tønner i fjor og besto av 9 6 tønner matjessid, 3 09 tønner fusid, 6 85 tønner rundsatet vare og 009 tønner tomsid. Russiske sidetråere utfor Irand. Store russiske tråere arbeider på sidefetene utfor Donega og har skaffet fiskerne fra Bm tonport bekymringer da de tror at utendigene vi «feie opp» a siden. Russerne bir også mistenkt for overskridese av fiskerigrensen etter mørkets frembrudd. Sovj ettråerne understøttes av et fabrikkskip. En irsk fisker beskrev tråerne så store at de kunne ta mer fangst på fjorten dager enn hee fåten av irske båter kunne makte å ande i øpet av hee sesongen. ( «Fishing News» 7. november). Ise of Man hadde rekordmessig sidesesong. Offisiee oppgaver viser at totafangsten på 8 crans å 785 crans høyere enn fjorårsutbyttet, som var det beste siden 956. Verdien av fangsten be i I de siste sju ukene av sesongen be over crans andet i Manxhavnene, hovedsakeig i Dougas, og hovedtyngden herav be satet og krydret og skipet ti Hoand, Norge og enkete andre europeiske and. Gjennomsnittsprisen pr. cran i sesongen be i 36 mot i 503 forrige sesong ( «Fishing News» 7. november). 795

12 TILRETTELEGGING A V RÅSTOFF FOR VIDEREFOREDLING Foredrag hodt ved konferansen Fisker og Forsker, Trondheim. august 969 (Forts. fra f. nr.) EINAR SoLA Av TODDMETODEN FOR LOSSING A V FISK Ved forannevnte firma ]. H. Todd & Sons er metoden med innføring av tanker i systemet atskiig forbedret ved å a tankene veksevis fyes fra båten mens innhodet i den andre trykkes opp ti pro duksjonsanegget. Skjematisk bir da arrangementet som vist i fig. 5. Tankene (5 og 6) er utstyrt med tibakesagsventi (3 og ) i innøp og (7 og 8) i utøp. I hver tank er også en si () i nærheten av utøpet. Fra disse siene () kan en sentrifugapumpe (9) suge vann via en trevegsventi (0) og trykke det inn igjen på tanktopp via en trevegsventi (). Ved start fyes systemet opp med vann ved hjep av vakuum og vanntiførse. Hvis så pumpen (9) startes med ventiene (0) og () i posisjon som vist i fig. 5, vi vann suges fra tank (5) og trykkes inn på tank (6). Venti (8) vi da stenge mens venti () åpner og sipper vann og fisk fra asten () inn i tank ( 5). Samtidig vi vannet som trykkes inn i tank (6) bevirke at venti (3) stenger mens venti (7) åpner og sipper vann over ti sien (3), hvorfra det eventuet kan returneres ti asten (). Tanken (5) vi etter hvert fyes med fisk og etter en passende tid som kan bestemmes erfaringsmessig, sås ventiene (0) og () om sik at pumpen (9) suger fra tank (6) og trykker inn på tank (5). Ventiene () og (7) vi da stenge mens (3) og (8) åpner. Fisken i tank (5) vi da etter hvert trykkes over ti sien (3), mens tank (6) etter hvert vi fyes med fisk fra asten (). Etter passende tid sås ventiene ( O) og () igjen om, og tank (5) fyer seg med fisk fra asten (I) mens fisken i tank ( 6) trykkes over ti sien (3). Ved fortsatt sik veksing av ventiene (0) og (I) vi etter hvert fiskeasten () overføres ti sien (3) eer ti agertank på and. Tankene (5) og (6) i anegget hos J. H. Todd & Sons har hver dimensjonene, m Ø X, m =,7 m 3 Pumpen (9) har en kapasitet på ca /min. Røret () og andre fiskeførende rør har o" diameter. Med dette anegget oppnås en ossekapasitet på 0050 tonn/h (fisk). Om og i hviken grad skader på fisken kan oppstå i ventiene på det anegg det her er tae om, har en ikke kjennskap ti, men sev om skader på fisken kan oppstå, vi skadeprosenten på grunn av de forhodsvis store tankene (5) og (6) bi iten. Om en tenker seg at der ved sik ossing av sid av storsidstørrese vi kunne skade 3 sid i hver venti når de ukker, vi ikke dette utgjøre mer enn ca. 0, /o av samet Fisk og vann. Sugesange (80"). 3 Tibakesagsventi. Tibakesagsventi. 5 Tank. 6 Tank. 7 Tibakesagsventi. 8 Tibakesagsventi. 9 Sentrifugapumpe. O Trevegsventi. Trevegsventi. Si. 3 A vsiingsrist. Fig. 5. Toddmetoden for ossing av fisk 796 F. G, nr. 7, 0. november 969

13 sidemengde. Med større tanker vi skadeprosenten kunn~ reduseres enda mer. I Canada er også gjort forsøk med «mammutpumpe»prinsippet for ossing av fisk. Fig. 6 viser prinsippet for en sik ossemetode. Et 80 bøyet rør (3) senkes med bukten først vertikat ned i sjøen. Het nede ved bukten er der i øfterøret en perforert rørseksjon ( ) hvor der kan båses inn trykkuft. Ved start fyes røret (3) med vann, og ved hjep av trevegsventien (7) og en uftejector (6) suges også rørbuen meom () og (3) fu av vann. Ved omstiing av trevegsventien (7) kan så trykkuft båses inn gjennom (). I øfterøret vi uften bobe opp gjennom vannet og redusere vannmengden sik at vekten av vann pr. m rør bir mindre i øfterøret enn i tiøpsrøret. Dette medfører at baansenivået i øfterøret vi igge en de over nivået i fiskeasten (). Hvis øverste ende på øfterøret igger under baansenivået og ender opp over en si (5) vi der strømme vann fra ti 5, og ved tistrekkeige vannhastigheter i røret () og (3) vi fisken rives med. For å oppnå dette angis at nedsenket dybde av røret (3) under nivået i fiskeasten () må være minst ganger øftehøyden over fiskeasten. Den mest iøynefaende fordeen ved denne ossemetoden er at den ikke innehoder ventier eer andre bevegeige deer som kan skade fisken. Det må derfor antas å bi en meget skånsom ossemetode. Kraftforbruk og hvike kapasiteter som kan oppnås, er der ikke oppyst noe om. Derimot er oppyst om veykkete resutater ved pumping både av små og stor fisk som sid og aks. Benyttet rørdimensjon var da ca. 00 mm Ø. Utenom en forhodsvis stor uftkompressor er det utstyr som kreves meget enket og består vesentig av rør. Om metoden kan få noen utstrakt praktisk anvendese er imidertid usikkert, og årsaken ti dette er at nedsenket rørdybde må være minst ganger øftehøyden. For ossing fra båt ti anegg på and kan øftehøyden være forskjeig, men må ve antas sjeden å være under m. N edseneket dybde bir da minst 8 m, og så stor kaidybde er sjeden ved sike anegg. Ved boring kan sevsagt rørsøyfen senkes ned i sjøbunnen, men sik boring er det ikke atid så enket å få gjennomført. For ossing fra båt ti anegg på and vi metoden derfor bare ha interesse hvis øftehøyden er iten, kaidybden stor og transportengden på and iten. V ed ossing fra not ti båt vi der atid være Fig. 6. Lossemetode for fisk i vann først prøvet i Canada 96. Fisk i vann. Feksibe sugesange. 3 Rør (80"). Perforert rørseksjon for uftinnbåsing. 5 A vsiingsrist. 6 Luftejektor. 7 Trevegsventi. Fig. 7. Lossemetode for fisk v.hj.a. vakuum. Fiskeast. Feksibe sugesange. 3 Roterende vingesuse. A vsiingsrist. 5 Vakuumpumpe. 6 Sykon eer fiter. 7 Transportør. 8 Trevegsventi. F. G. nr. 7, 0. november

14 dybde nok, men det vi bi nokså uhåndterige rørengder å operere med nedsenket meom båt og not i ofte sterk sjøgang. Det er ve derfor ite sannsynig at metoden vi kunne få noen betydning for sikt formå. En ossetnetode som er en de brukt i Amerika og som bygger på oppsuging av fisken gjennom rør ved hjep av vakuum, er skjematisk vist i fig. 7. Ved hjep av en kraftig vakuumpumpe (5) evakueres kammeret over en roterende vingesuse (3). Fisk og eventuet vann vi da fra fiskeasten () stige opp gjennom sangen () som er forbundet med kammeret over susen (3), og fye kamrene i susen (3) etter hvert som denne roterer. V ed den videre rotasjon tømmer susekamrene seg gjennom en underiggende åpning ti sien (), og evakueres igjen før de åpner seg mot det overiggende vakuumkammer. At etter fiskestørrese og råstoffbeskaffenhet brukes mer eer mindre vann i fiskeasten for å ette oppsugingen ti susen (3). Også ved dette pumpesystem må en regne med at skader kan oppstå på fisk som kommer i beknip under vingesusens rotasjon, men dette vi nok i høy grad avhenge av hvordan anegget kjøres. Ved forsiktig kjøring uten å fye kamrene i vingesusen het, vi skadene bi minst. V ed denne ossemetoden øftes bare råstoffet opp ti et visst nivå. Den videre transport innover and og eventuet høyere opp må skje med andre transportmider. Dette er et betydeig minus ved metoden. Når det gjeder ossing av fisk på en praktisk brukbar og rasjone måte, og med minst muig skader på fisken, synes Toddmetoden (fig. 5) å skie seg kart ut bant ae de andre metodene som er nevnt foran. Denne metoden bør derfor utprøves på våre fiskesag ti bedre anvendese, spesiet sid og makre. Det er derfor panagt å sette opp et prøveanegg etter dette prinsippet ved forsøksstasjon i Skåe vik V annstråepumpeprinsippet er også et prinsipp som kan tenkes brukbart ti pumping av fisk med vann. Om en sik metode er brukt eer prøvd ti pumping av fisk har en ikke kunnet konstatere. 798 Fig. 8. Forsag ti astemetode. V ed ae systemer som opererer med suser eer ventier er det kart at der kan oppstå skader på fisken i større eer mindre grad. Det aer beste vi derfor være systemer hvor fisk og vann overføres fra et sted ti et annet i en kontinuerig strøm uten suser eer ventier. Fere sike systemer et tenkeige, men spørsmået er om de er praktisk brukbare. En sik metode er skissert i fig. 8, og er i prinsippet meget enke. Ved hjep av en kraftig vannpumpe suges vann ut fra toppen av den fue og ufttette ukkede tanken. En tisvarende mengde vann og fisk vi da suges inn gjennom sangen fra noten, og en innagt si i tanktoppen vi hindre at fisken suges ut fra tanken igjen. Forutsetningen må da være at inngående varmt sjøvann går mest muig direkte gjennom sien og ut igjen ti pumpen og ikke bander seg med eer fortrenger det kade vannet på tanken. Metoden forutsetter på forhånd fyt tank med nedkjøt sjøvann. Den forutsetter også at tanken kan ukkes ufttett og at den tåer et undertrykk tisvarende høyden meom tanktopp og havfate. Den forutsetter også at fisken synker ned i tanken og ikke stukes for mye opp mot sien, og tetter den igjen. En viss motstrøm mot synkende fisk vi der også bi fra avgående kadt vann. V ed pumping fra not er det evende fisk som kommer inn i tanken og nevnte oppstuking vi derfor muigens ikke bi noe probem. Et annet forhod som bare forsøk kan karegge, er om den brå overføringen av evende fisk fra et reativt høyt trykk i noten ti et visst undertrykk i tanken, vi kunne medføre indre skader ved sprenging av vev og bodårer. Ved å senke avøpet fra pumpen under havnivået vi hevertvirkningen medføre at pumpen ikke enger får noen sugehøyde, hviket igjen vi bety redusert kraftforbruk. En de eksperimentering må sikkert ti for å finne den mest hensiktsmessige utforming og om metoden i det hee tatt er praktisk brukbar. Det kan godt tenkes at metoden aerede er prøvd og i tifee vie det være interessant å få vite det. Dette gjeder for så vidt også de andre nevnte metodene. Hvis metoden kan brukes på båt for å ta inn fra not, kan den også brukes på and for å ta inn fra tank om bord, men høydeforskjeen vi da ettere kunne forstyrre det hee. Høydeforskjeen meom tanktopp på and og tanknivå om bord vi da ikke kunne overstige teor. 0 m = praktisk 78 m, og disse betingeser kan bi vanskeig å oppfye. Om bord vi ettere høyden meom havfate og tanktopp kunne gjøres iten, muigens bare 3 m og kompikasjonene både med hensyn ti tankens styrke og ufttetthet vi da bi mindre. F. G. nr. 7, 0. november 969

15 Hvis en vi starte med tanken på forhånd bare devis fyt med nedkjøt sjøvann og is, eer foran beskrevne metode skue vise seg praktisk ubrukbar, kan et prinsipp som vist i fig. 9 tenkes brukbart. Tanken () som på forhånd er passende fyt med nedkjøt sjøvann, er ufttett forbundet med en ufttett si () som igjen er ufttett forbundet med røret (3) og tanken () som uten vakuumpumpen (8) må ha et voum minst så stort som voumet av røret (3) og den voumforøkese av uften i tank (), sien () og røret (3), som trykksenkingen under driften vi medføre. Ved start av pumpen (5) (uten tibakeøp) vi vann pumpes ti sjøs fra tanken (). Dette medfører trykksenking i,, 3 og, og ti sutt vi vann og fisk fra noten (6) suges gjennom røret (3) ti sien (), hvor vannet vi sies fra og gå ti sjøs via tanken () og pumpen (5), mens den vannfri fisken vi gi fra sien () og ned i tanken (). Hvis tanken () på forhånd er fyt med nedkjøt vann, må der etter hvert som fisken tiføres, fjernes en tisvarende mengde vann fra tanken (). Dette kan skje gjennom et overøp med si (7) ti tanken (). Dette overøpsvannet vi da gå ti sjøs sammen med vann fra sien (), og den kjøeevne overøpsvannet enda måtte ha vi da tapes. Dette tap kan imidertid reduseres ved å a vannavøpet skje i motstrøm med inngående fisk, sik som antydet i fig. 9. Hvis der ønskes en mindre mengde forhåndsfyt nedkjøt vann på tanken (), vi nivået i tanken () stige i takt med inngående fiskemengde. Luftvoumet i tanken () vi da reduseres og uten vakuumpumpen (8) vi dette medføre at uftvoumet i tanken () øker. Tanken () må da være så stor at den ikke tømmes for vann het ti tanken () er fu. Dette medfører at tanken ( ) må gjøres svært stor. For å unngå dette kan der settes inn en vakuumpumpe (8) som suger fra sien () sik som vist i fig. 9. På avøpsrøret fra pumpen (5) må der da settes inn en trevegsventi (9) med tibakeøp ti tanken (), sik at pumpen (5) ved oppstarting kan gå med fut tibakeøp ti tanken (). Med ventien (9) i tibakeøpsstiing og start av vakuumpumpen (8) vi uft suges ut og trykket i,, 3 og synke innti vann suges inn i sien () gjennom røret (3) fra noten (6). Pumpen (5) som er startet på forhånd, vi da tiføres avsit vann som går i retur ti tanken ( ). Som buffer bør tanken ( ) under drift atid innehode en viss vannmengde. Når denne er nådd, sås ventien (9) om sik at vannet pumpes ti sjøs, og en tisvarende mengde trekkes inn sammen med fisk gjennom røret (3). Vakuumpumpen (8) må hodes i drift under hee fyingen for å redusere uftvoumet i tanken () i takt med inngående fiskemengde. Vakuumpumpens kapasitet vi atid være større enn det som er nødvendig for reduksjon av uftvoumet i tanken (). Dette vi resutere i at der vi trekkes inn mer vann ti sien () enn det pumpen (5) tar ut. Luftavsuget må derfor baanseres sik at ikke mer uft suges av en tisvarende reduksjon av uftvoumet i tank (). Dette kan skje ved i tanken () å sette inn en fottør (0) som styrer en venti () i uftavsuget fra sien (), sik at avsuget økes eer minskes ved henhodsvis synkende eer økende nivå i tanken ( ). Metoden synes forhodsvis enke og skue gi en meget skånsom overføring av fisk fra not ti tank i båt. Den er ikke fut så enke som forannevnte metode, men heer ikke særig kompisert, i hvert fa ikke tisyneatende. Begge disse metodene forutsetter sevsagt eget sirkuasjons og kjøesystem for kjøing av tankinnhodet. For enkehets skyd er ikke dette vist i noen av de to figurene. Fig. 9. Metode for overføring av fisk fra not ti tank. Tank som tåer undertrykk. Si..3 Feksibet sugerør. Tank for vann fra. 5 Vannpumpe. G Not. F. G. nr. 7, 0. november Si for siing av overøp fra. 8 Vakuumpumpe. 9 T ovegskr tn. 0 Fottør. Venti. REGULERT UTMATING FRA TANK U ansett hvordan en tank på and fyes så ska den tømmes og fisken hest utmates i takt med produksjonen. Ved en tank som kan ukkes ufttett og som tåer et undertrykk tisvarende høyden på tanken ser det ut ti at en sik utmating kan øses meget enket. Ved Fiskeriaboratoriets forsøksstasjon i Skåevik har vi såedes nyig med godt resutat prøvd et meget enket system for reguert og skånsom utmating av fisk fra en sik agertank. Ideen kom opprinneig fra Bergen Fiskeindustri A/S, som søker etter en sik 799

16 metode i forbindese med sin produksjon med tankført sid og makre. Fig. 0 viser noe skjematisk det arrangement som be brukt ti forsøkene. Lagertanken (I) for fisk og vann er en syindrisk ståtank som vi hadde for hånden og som tar ca. 30 h. Denne er stit opp som vist i ca. 5 vinke. Mannhuet () på toppen av tanken kan ukkes ufttett og brukes ti ifying av vann og fisk. I utøpet fra tanken er satt inn en 00 mm Ø suseventi (3). Den behøver ikke være ufttett, og heer ikke bir det store trykk den utsettes for (maks.,o kg/ cm ). Det kan derfor være en enke og biig type. Utøpet er forenget med et rør () ned mot nettingtransportøren (6) i det vanntette trauet (5). Røret () er skråskåret i enden sik som vist i fig. 0, og får da rommeig åpning oppover i transportretningen for transportøren (6), mens det stenger godt nedover hee transportørbredden. I forsøksarrangementet Skåevik inngår dessuten en vakuumpumpe (7), nærmest for å kunne kompensere for uftekkasjer o.. Ved oppfying av tanken (I) stenges susen (3), uken () åpnes og tanken tiføres den aktuee mengde fisk og vann. Derpå ukkes uken () ufttett og trauet (5) fyes opp med vann ti utøpet av røret () er dekket. Ventiene V og V stenges, og susen (3) åpnes. Luften i røret () vi da stige opp i tanken (I) og røret () vi fyes med fisk og vann. Forsøkene viste at fisk siger ut av røret, men ikke mer enn at rommet meom røret () og transportøren (6) fyes. Når nettingstransportøren (6) startes, tar den fisken med seg, og ny fisk siger jevnt ti fra røret (). Der be gjort forsøk med nordsjøsid av vanig størrese, og makre hvorav en de var oppti ca. 0 cm ang. Forsøket med nordsjøsid gikk meget godt. Etter hvert som siden siger etter og fjernes av transportøren (6), vi voumet av fisk og vann i tanken (I) og trauet (5) sammenagt minke. Nivået i tanken (I) vi imidertid ikke synke uten at der tiføres uft. Dette medfører at nivået i trauet ( 5) synker istedet, innti øverste de av utøpet av røret () bir fri. Luft trekkes da med en gang inn gjennom røret ( ), og nivået i tanken (I) synker innti væskenivået i trauet (5) igjen dekker utøpet av røret (). Ved kontinuerig fjerning av fisk ved hjep av transportøren (6), vi der da gjennom røret ( ) trekkes inn en tisvarende kontinuerig uftstrøm som fører ti at nivået i tanken () synker tisvarende den fiskemengde som fjernes, innti a fisk er fjernet og der er bare vann igjen i tank og trau. Den bobing som innsugingen av uft medfører, I!J.sf!o' vann _ '"_:_ / Snf ia Råstofftank. Lufttett fyeuke. 3 Suseventi, minst 00 mm Ø. Fig. 0. Tømmesystem for råstofftank Rør, minst 00 mm Ø. 5 Transp. trau. 6 N ettingtransportør. 7 Vakuumpumpe. Sn//fJ3.B 800 F. G. nr. 7, 0. november 969

17 skaper bevegese i røret (), og hindrer dermed at fisk bygger seg opp i utøpet på tanken () og tistopper dette. Sik tistopping vi kunne oppstå hvis en forsøker å tømme tanken ved påsipp av uft på tanktoppen gjennom ventien V. Forsøkene med den store makreen viste at uftinnsuging tisvarende fjernet makre er for ite ti å hindre tistopping av tankutøpet. Det viste seg imidertid at ved avsuging av uft fra tanktoppen ved hjep av vakuumpumpen (7) vi uftinnsugingen i røret ( ) ettvint kunne økes så mye at tistopping av tankutøpet ikke vi forekomme, sev med så stor fisk som det her er tae om. Det ska her bemerkes at utøpet fra tanken () ikke er gitt noen spesie utforming, hviket også fremgår tydeig nok av fig. 0. Tanken (I) tømte seg fustendig for fisk ved ae forsøk. Det skue uten videre være kart at dette utmatingsystemet gir svært små muigheter for å skade fisken. Ttmatingshastigheten bestemmes dessuten uteukende av hastigheten for transportøren (6). Stopper denne, stopper også utsiget av fisk fra tanken. Det er dessuten en meget enke metode som ikke krever annen tankutforming enn at fisken siger ti utøpet av seg sev. F. G. nr. 7, 0. november 969 Fig.. Ifyingsåpning på toppen av tanken må imidertid kunne ukkes noenunde ufttett, men dette behøver ikke være noen stor kompikasjon, hverken aneggseer driftsmessig, idet der kan brukes eektrisk eer hydrauisk betjent suseventi. Tanken må imidertid tåe et undetrykk tisvarende væskehøyden meom nivået i tanken og nivået i trauet (5). Ved forsøkene i Skåevik var denne nivåforskje ca.,5 m ved fu tank. Maksima nivåforskje som i det hee tatt kan komme på tae er 89 m. Tanken må dimensjoneres for undertrykk tisvarende den maksimae nivåforskje det bir tae om. Ved en syindrisk tank har dette spesie betydning for avstivningen av tanktoppen. ILANDFØRING A V RÅSTOFF Når det gjeder overføring fra not ti anegg på and av råstoff ti bedre anvendese, kan dette gjøres av snurperne sev sik som nå vanig, eer der kan utrustes egne båter for kjøt tankføring, som så henter råstoffet ved not. Fiskerne vi da unngå at tidstap ved iandføring og ossing, og effektiv fangsttid vi kunne bi betydeig øket, foruten at det eer de produksjonsanegg på and som en sik føringsbåt er tiknyttet vi kunne regne med mer panmessig og jevn drift. Det er muig at et sikt aternativ ikke enger er så aktuet, i og med at en etter hvert har fått så mange tanksnurpere, men for produksjonsaneggene vie det ve fremdees være en forde å kunne hente råstoffet hvor som hest innen rimeige grenser det måtte fanges. Å være avhengig bare av tanksnurpere vi ve ikke kunne gi samme sikkerhet i tiførsene. Enten vi da snurperne stå fritt og everer sevsagt da ti nærmeste anegg som kan ta imot, eer hvis der er snurpere tiknyttet anegget kan en ikke regne med at disse får fangst igjen så snart de har evert en ast. Uansett mener jeg derfor det må ha interesse å se nærmere på føringsaternativet. Et forsøk i den retning var «Ty». At dette prosjektet ikke be så veykket, har mange grunner, ikke minst at seve båten rent driftsmessig viste seg ikke å være så ve egnet ti formået. For sid kan en som før nevnt regne med agring i kjøt sjøvann i oppti 3 døgn uten særig risiko for rødfarget kjøtt. For makre er så vidt jeg forstår samme fenomen ikke observert, så den kan tydeigvis agres enger. Setter en 3 døgn som grense for agringen, har en atså denne frist ti å føre råstoffet i and, osse og videreforede det. Produksjonen vi være bestemt av 80

18 produksjonskapasiteten og vi atid være produktiv. Ved et bestemt produksjonsoppegg vi kapasiteten som rege ikke kunne økes særig utover det anegget er beregnet for. Føringstiden er uproduktiv og reduserer agringsog produksjonsmuigheter på and. Den bør derfor reduseres mest muig. Det har også betydning å få råstoffet hurtigst muig inn i båten og ut av den IgJen. Som nevnt vi en reaistisk kapasitet for et produksjonsanegg kune være 0000 t/d råstoff. Lastekapasiteten for føringsbåten bør da antakeig være h og større fart enn O n. mi/h vi det ve da kanskje være ureaistisk å regne med. I fig. I er vist hvor angt en båt med O mis fart vi kunne rekke i øpet av et døgn med basis f. eks. i Egersund, Haugesund og Bergen. Som en ser dekkes omtrent hee Nordsjøen, og fra Egersund vi en kunne rekke het ti Shetand. V ed så ang føring må en regne med at båten vi trenge ca. 3 døgn på en tur, inkusiv asting og ossing, eer grovt regnet turer i uken. For sid bir da agringsmuigheten i and ca. døgn, og med rundetid 3 døgn for båten vi da anegget være uten råstoff hvert 3. døgn. Dette kan sevsagt avhjepes med båter. Imidertid vi det ve bare periodevis være nødvendig å gå så angt som ett døgn etter råstoffet. Ved f. eks. timers gang vi rundetiden reduseres med ett døgn og bi døgn. Båten vi da kunne gjøre 3 turer/uke, og anegget vi da kunne bi kontinuerig dekket med råstoff, forutsatt at at eers kaffer som vær og fangst, hviket det sevsagt sjeden gjør. Båten bør da ha astekapasitet tisvarende minst døgns produksjon ved anegget. Ved aneggskapasitet 0000 t. råst./ d bør da båtens kapasitet være h. Etter det som tidigere er sagt om råstoffmuigheter skue der teoretisk være grunnag for minst 8 m = minst 3 ukers drift/år, tatt i betraktning både kvaitet og fangstkvantum. Båten vi atså kunne gjøre 6090 turer pr. år og bringe i and: h/år ved astekapasitet.500 h/år h/år ved astekapasitet h/år Båten bør da søkes bygget og utstyrt sik at astingen foregår mest muig automatisk direkte fra noten, f. eks. ved en av nevnte sugemetoder, sik at bemanningen kan reduseres ti det minimae for båtens drift. En har diskutert dette en de med skipskonsuenter og er kommet ti at dette skue a seg gjøre, men båten vi da fordyres en de, antakeig med ca. 0 /o. Hvis der kreves måing eer veiing av 80 Tabe 3. Tankbåt for kjøt sjøvannsføring av fisk. Lastekapasitet h Nybyggkostnad: ans.... kr. Bemanning mann Driftskostnader Proviant... kr.får Dekkrekvisita «Maskinrekvisita «Skips og havneutgifter... «Administrasjon «Reparasjon og vedikehod «Mannskap inkusiv kaptein «Sosiae utg. ink. sykefors. «Assuranse «Ansvarsforsikring «Diverse «Bunkers og smøreoje..... «Tisammen «Avskrivning og forrent. (5% p.a.) «Tisammen «At. I At. I Anta turer pr. år Driftskostnader i kr. /h a) uten avskrivning og forrentning,95,95,83, b) med avsknvnmg og fonentmng,903,30 3,30,0 råstoffet meom not og tankbåt, betyr dette sevsagt en betydeig kompikasjon, men også dette skue a seg øse i forbindese med sugeprinsipp for asting av føringsbåten. Under forutsetning av ite arbeidskrevende asting og ossing, er en etter diskusjon med skipskonsuenter kommet ti at det synes reaistisk å regne med henhodsvis og 5 manns besetning for de to aternative båtstørreser. En er da kommet ti bygge og driftskostnader rent ansagvis som vist i tabe 3. Spesiabygget båt vi bi det mest hensiktsmessige aternativ, men sikkert også det dyreste. Foreøpige oversag for en hensiktsmessig båt viser at den vi koste henhodsvis: ca.,0 miioner kroner for 500 h og ca. 3,0 miioner kroner for h. At etter størrese på båten og driftsmuighetene vi driftskostnadene iføge tabe 3 igge et sted meom, og 5, kr./h. I tifee produsenten betaer dette, vi råstoffet fordyres med 5 øre/kg, men ti gjengjed må antas at råstofftiførseen vi bi sikrere og jevnere og dermed årskvantumet større, hviket F. G. nr. 7, 0. november 969

19 fort vi kunne mer enn kompensere for råstofffor dyresen. I tifee fiskeren dekker føringen må råstoffprisen redusere med 5 kr./h. I betraktning av at sideprisen ti bedre anvendese igger på over det O dobbete (ca. 3, kr./h for tankført) og at henting ved noten av en ast kan bety fangst av en ekstra ast, vi dette ikeve kunne svare seg meget godt for fiskeren, idet han i stedet for en ast ti 3, kr./h vi kunne evere to aster ti minst 38, kr./h. Ved fangster på f. eks. 000 h betyr dette en merinntekt på kr , foruten at man vi spare gangkostnadene ved egen iandføring. Sevsagt kan en ikke regne med fangst av en ekstra ast for hver hentet ast, men en ekstra ast vi kunne betae for føring av minst 67 aster. V e, dette er i høyeste grad teoretiske betraktninger som må tas med ae muige forbehod, men der kan neppe være tvi om at sik føring er et aternativ som vi kunne by på store fordeer både for fisker og produsent, og som derfor bør nærmere utredes og vurderes. F. G. nr. 7, 0. november

20 Hvordan øse distri usj nsprobemet for f rsk fis? Med skumpastembaasje av Styropor! Biedtekst: i Fietering Innpakking 3 Vektkontro Påfying ay is 5 Lasting 6 Transport 5 Hvorfor? 6 Fordi skumpastembaasje av Styropor har en angt bedre isoasjonsevne enn ae andre tradisjonee embaasjemateriaer. Det betyr forhøyet kjøevirkning ved mindre isforbruk. Fordi skumpastembaasje av Styropor ikke gir grobunn for mikroorganismer og derfor er ytterst hygienisk. Fordi skumpast av Styropor er absoutt tett. Det forbrukte smetevannet kan edes sik at det ikke skader fisken. Andre fordeer med skumpastembaasje: av vekt, ave fraktomkostninger, gatt overfate = ingen fare for skader, titaende utseende = sagsappe! Vi gir gjerne oppysninger om firmaer som fremstier embaasje av Styroporskumpast. Badische Aniin & SodaFabrik AG 6700 Ludwigshafen am Rhein Forbundsrepubikken Tyskand Representanter i Norge: B. Bakke A/S Postboks 77, 500 Bergen Petter Endresen Eftf. A/S Postboks 6/ Skøyen, Oso Styropor K 3005n

12. SEPTEMBER 1968 37 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

12. SEPTEMBER 1968 37 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN . SEPTEMBER 98 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Fiskerioversikt for uken som endte. september 98.. SEPTEMBER 98. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Fiskeri kurs........................ Fiskeforhodene

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN 4. SEPTEMBER 969 36 G 4. SEPTEMBER 96955. ÅRGANG 36 A V N N H O L D ET DETT E N R.; Side Fiskeriovgivning:................. 599 Rapport om isandsk, norsk og sovjetrussisk

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. JUNI 97 . JUNI 977. ÅRGANG A V N N H O D E T D E T T E N R.: Side Medinger... Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr. JO. mai 97........................

Detaljer

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN!

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! 15. A U GUST 1 9 6 8 33 Kystens Forretningsbank TROMSØ TRONDHEIM BERGENSVOLVÆRHONNINGSVÅG BÅTSFJORD VARDØ MEHAMN Kontakt oss for nærmere oppysninger Nå kan vi tiby skattefri banksparing

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. DESEMBER 97 48 . DESEMBER 97 7. ÅRGANG som Værforhodene i uken som endte 7. november var fremdees ustabie, men noe bedre enn i de nærmest foregående uker, og andingene

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 974 52 26. DESEMBER 974.60. ÅRGANG 52 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: vansker i vegen for fiskere, tivirkere og omsetningsedd. Jeg er imponert over den

Detaljer

Om De harfarty VESTLANDSBANKEN. Got/ i vest sterk i vekst. som driv kyst- eller bankfiske, fisker på fjerne farvatn eller eig anna farty

Om De harfarty VESTLANDSBANKEN. Got/ i vest sterk i vekst. som driv kyst- eller bankfiske, fisker på fjerne farvatn eller eig anna farty UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN. APRIL 9 5 VESTLANDSBANKEN Got/ i vest sterk i vekst skue det vera oss ei gede å få diskutere eit nærare oppegg. Vi vi gje personeg service ti ae interesserte. Ta kontakt

Detaljer

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen 1 fjorder på Vestandet 1961-1962 av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVI ORSKNINGSINSTITUTT De merkemetoder som be uteksperimentert for brising i 1958 og 1959 (Gundersen 1959, 1960) er kommet ti

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 9. SEPTEMBER 97 6 fi~k(t~ GANG 9. SEPTEMBER 97 57. ÅRGANG 6 AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Fiskeriovgivning................. 659 Nye fiskefartøyer................. 659

Detaljer

Fiskesort. 39 392 7 601 3 542 ' 4 28 249 - - Annen torsk 7

Fiskesort. 39 392 7 601 3 542 ' 4 28 249 - - Annen torsk 7 FISKETS GANG U!gitt av fiskeridirekføren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag 0. november 960 Nr. 45 Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren

FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonement kan tegnes ved ae

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. AUGUST 1971

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. AUGUST 1971 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 6. AUGUST 1971 Fiskerioversikt for uken som endte 1. august 1971. 6. AUGUST 1971 57. ÅRGANG 4 Det har jevnt over vært en roig uke. Sidekvantaene fra Nordsjøen økte en

Detaljer

7. NOVEMBER 1974 lts UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

7. NOVEMBER 1974 lts UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 7. NOVEMBER 974 ts UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 45 A V N N H O L D E T D E T T E N R.: Fiskerioversikt for uken som endte 3. november 974. mere enn to tredjedeer var torsk og hyse, noenunde ikt

Detaljer

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 6. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. år~. Bergen, Torsdag Il.

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 6. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. år~. Bergen, Torsdag Il. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. år~. Bergen, Torsdag I. jui 957 Nr Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnss ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

AV SKATTEN! KLIPP TOPPE. Nå kan vi tilby skattefri banksparing. Kontakt oss for nærmere opplysninger. 15. MAl 1969. Kystens Forretningsbank-

AV SKATTEN! KLIPP TOPPE. Nå kan vi tilby skattefri banksparing. Kontakt oss for nærmere opplysninger. 15. MAl 1969. Kystens Forretningsbank- UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN KLIPP TOPPE AV SKATTEN! Nå kan vi tiby skattefri banksparing Kontakt oss for nærmere oppysninger - Kystens Forretningsbank- TROMSØ-TRONDHEIM-BERGEN-SVOLVÆR-HONNINGSVÅG-BÅTS

Detaljer

AV INNHOLDET l DETTE NR:

AV INNHOLDET l DETTE NR: FISKETS GANG U/gift av fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder,

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. AUGUST 1968 32

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. AUGUST 1968 32 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. AUGUST 968 fi~k

Detaljer

VARE FISKERIER SUNNMØRE KREDITBANK A/S. er under omstilling både teknisk, økonomisk og menneskelig.

VARE FISKERIER SUNNMØRE KREDITBANK A/S. er under omstilling både teknisk, økonomisk og menneskelig. . DESEMBER 9 6 8 50 SUNNMØRE KREDITBANK A/S Åesund Voda Ørsta FosnavågStrandaBrattvågLangevågU ste i nvi kstrynspje kav i k Vi innbyr ti samarbeid med rederiene, fiskeriorganisasjonene og den enkete fisker.

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 23. SEPTEMBER 1971 38 f 23. SEPTEMBER 1971 57. ÅRGANG A V N N H O D E T D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning................. 691 Forskrifter for fangst, behanding, føring,

Detaljer

ETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 18. ma1 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. årg. Bergen, Torsdag 23. mai 1957 Nr.

ETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 18. ma1 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. årg. Bergen, Torsdag 23. mai 1957 Nr. ETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 3. mai 957 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 18. MAl 1972 20

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 18. MAl 1972 20 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. MA 97 0 fi~k(j~ GANG 8. MA 97 58. ÅRGANG 0 A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Reger for god pra

Detaljer

Vesterålen: Levenclefisk:

Vesterålen: Levenclefisk: Fiskets Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag 0. juni 9 Nr. A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Ufgiff av fiskeridirektøren

Ufgiff av fiskeridirektøren ANG Ufgiff av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 0 00. Teegr. adr.: Fiskenytt - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder

Detaljer

Fiskesort Mengde I ' 1 l 'Fiskemel. tonn tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei!12079 3 705 5 536 2 838 - - Loddetorsk Annen torsk

Fiskesort Mengde I ' 1 l 'Fiskemel. tonn tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei!12079 3 705 5 536 2 838 - - Loddetorsk Annen torsk GANG Utgitt av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag. desember 960 Nr. 48 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 21. april 1962

Fiskerioversikt for uken som endte 21. april 1962 Utgift av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder,

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. OKTOBER 973 It Fiskerioversikt for uken som 7 oktober 973.. OKTOBER 973-59. ÅRGANG 4 A V N N H O D E T D E TT E N rt. : Side Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter,

Detaljer

UTG ITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTG ITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTG ITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 23. DESEMBER 1965 51 ~ ' '.. 23. DESEMBER 1965 51. ÅRGANG AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Norsk fiskeramanakk for 1966... 785 Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges

Detaljer

8. DESEMBER 1966. 49 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

8. DESEMBER 1966. 49 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. DESEMBER 1966. 49 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Fiskerioversikt for uken som endte 3. desember 1966. 8. DESEMBER 1966-52. ÅRGANG 49 A V N N H O LD ET D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning.................

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS 1975 12

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS 1975 12 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS 1975 12 12 A V N N H O L D E T D E TT E N R. : Side Medinger...................... 169 Fiskerioversikt for uken som endte 16. maas 1975. for øvrig begrenset

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. JANUAR 97 fi~k{t~ GANG. JANUAR 97 5. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning.................. Medinger fra Fiskeridirektøren.. Utførseen av viktige

Detaljer

tonn, da1nptran 41 871 hl 1not i fjor henholdsvis 159 671-77 961-60 776-20 934-71 119.

tonn, da1nptran 41 871 hl 1not i fjor henholdsvis 159 671-77 961-60 776-20 934-71 119. Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 0. juni 957 Nr. 5 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte.24. november.

Fiskerioversikt for uken som endte.24. november. Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag. november 5. Nr. 48 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Vesterålen: Til Andenes og Bleik ble det i uken brakt i land 93,5 tonn. Av dette var 78 tonn sei, 14 tonn uer og l tonn hyse.

Vesterålen: Til Andenes og Bleik ble det i uken brakt i land 93,5 tonn. Av dette var 78 tonn sei, 14 tonn uer og l tonn hyse. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag. september 957 Nr. 7 Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. APRIL 1971 13

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. APRIL 1971 13 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. APRIL 1971 13 Fiskerioversikt for uken som endte 27. mars 1971~~ 1. APRIL 197157. ÅRGANG 13 AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Medinger fra Fiskeridirektøren.. 241 Nye

Detaljer

Fiskesort. Skrei... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... --1~ 121810 41203li14%f669s9\460 1692

Fiskesort. Skrei... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... --1~ 121810 41203li14%f669s9\460 1692 FISKETS G Ufgitt dv fiskeridirekføren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang)> tiatt. 45. årg. Bergen, Torsdag 6. november 959 Nr. 48 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

FISKETS GA. Fiskerioversikt for uken som endte 23. august 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren

FISKETS GA. Fiskerioversikt for uken som endte 23. august 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren FISKETS GA Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 44. årg. Bergen, Torsdag 8. august 958 Nr. 5 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

~)7 6g7-17 769-49 298.

~)7 6g7-17 769-49 298. FISKETS GANG Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 4. mai 956 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 20. juli 1972 29

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 20. juli 1972 29 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. juli 972 29 fi~k(t~ GANG 20. JULI 972 58. ÅRGANG 29 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: Side Fiskeriovgivning................ 59 Medinger fra fiskeridirektøren.. 59

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 8. april 1961

Fiskerioversikt for uken som endte 8. april 1961 Utgift av Fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

Fiskeri oversikt for uken som endte 2. oktober 1954

Fiskeri oversikt for uken som endte 2. oktober 1954 Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide ~ppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40, årg. Bergen, Torsdag 7. oktober 54 Nr. 40 A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra Fiskets Gang tillatt. Fiskets Gang Ufgi av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag. apri 4 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 13. juli 1957

Fiskerioversikt for uken som endte 13. juli 1957 U!giff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 8. jui 957 Nr. 29 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Fisker i oversikt for uken som endte 3. a pr i l 19 5 4

Fisker i oversikt for uken som endte 3. a pr i l 19 5 4 Utgit av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 8. apri 1954 Nr. 14 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea i ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 25/26 21. DESEMBER 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 27. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirekrøren. 43. årg. Bergen, Torsdag l. august 1957 Nr.

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 27. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirekrøren. 43. årg. Bergen, Torsdag l. august 1957 Nr. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirekrøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag. august 957 Nr. 3 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

AV INNHOLDET l DETTE NR:

AV INNHOLDET l DETTE NR: FI Ufgiff av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, R.Å.DSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 15. MARS 1973 11

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 15. MARS 1973 11 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 5. MARS 97 fi~k{~ GANG 5. MARS 97 59. ÅRGANG A V N N H O L D E T D ETT E NR.: Side Fiskeriovgivning... 5 Medinger fra Fiskeridirektøren.. 5 Seundersøkeser i det nordige

Detaljer

~1<:yndet en dag på 'grunn av helgen.

~1<:yndet en dag på 'grunn av helgen. Fiskets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra Fiskets Gang tiatt. 39. årg. Bergen, Torsdag 28. mai 1953 Nr. 21 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse o Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier 9- Nr. Norske fiskefarkosfers ader og størrese Ta beier utarbeidet på grunnag av ufortegnese over merkepiktige norske fiskefarkoster for 90 og 9 Av GERHARD MEIDELL

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 27. DESEMBER 1973 52

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 27. DESEMBER 1973 52 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 7. DESEMBER 197 5 7. DESEMBER 19759. ÅRGANG 5 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: Side Medinger fra Fiskeridirektøren.. 99 Nye fiskefartøyer............... 99 Pub. utgitt

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 17. august 1963

Fiskerioversikt for uken som endte 17. august 1963 Utgift av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORA ret, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder,

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 30. mai 1953

Fiskerioversikt for uken som endte 30. mai 1953 Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.fiskets GangH tiatt. 39. årg. Bergen, Torsdag 4. juni 93 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Fiskerioversikt for tidsrommet 31. mars til 12. april 1952.

Fiskerioversikt for tidsrommet 31. mars til 12. april 1952. U f g if f a v F i s k e ri d ire k fø re n Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 8. årg. Bergen, Torsdag 7. apri Nr. Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 12. APRIL 1973 15

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 12. APRIL 1973 15 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. APRIL 97 5 fi~k{~ GANG. APRIL 97 59. ÅRGANG 5 Fiskerioversikt for uken som endte 7. apri 97. Det medes om bra værforhod og godt fiske i Finnmark. Lofoten var det også

Detaljer

4. DESEMBER UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

4. DESEMBER UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 4. DESEMBER 969 49 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN fi~k(t~ GANG 4. DESEMBER 969 55. ÅRGANG 49 A V N N H O D ET D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning... 835 Medinger fra Fiskeridirektøren... 836 Fiskeriinspektørenes

Detaljer

Melding om fisket uke 2/2014

Melding om fisket uke 2/2014 Melding om fisket uke 2/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 10.01.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4 Fis.kets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.fiskets Gang tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 21. januar 1954 Nr. 3 A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved ie postanstater

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 4. APRIL 1974 14

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 4. APRIL 1974 14 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 4. APRIL 974 4 4 A V N N H O L D E T D E TT E NR.: Side Fiskerioversikt for uken som endte 3. mars 974. gode driftsforhod fra Vesteråen og sørover. visse distrikter

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN (jøng NR. 13 30. JUNI 1977 Side: INNHOLD: 355 Lossing av industrifisk. (Unoading methods of fish for the mea and oi factories). 369 Lover og forskrifter. 371 Nye fiskefartøyer.

Detaljer

It l NORE GS SILDE SALS LAG. llovedkontor 11ergen. Telegramadre sse «Samhald». Sentralbord: 16 650 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

It l NORE GS SILDE SALS LAG. llovedkontor 11ergen. Telegramadre sse «Samhald». Sentralbord: 16 650 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN NORE GS SILDE SALS LAG ovedkontor ergen Teegramadre sse «Samhad». Sentrabord: 6 60. OKTOBER 966 It Fiskerioversikt for uken som endte. oktober 966.. OKTOBER 9662. ÅRGANG

Detaljer

B 11 holmsråsa-slad: ~1angerfjorden, Hordaland. Brislingfisket:

B 11 holmsråsa-slad: ~1angerfjorden, Hordaland. Brislingfisket: FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 42. årg. Bergen, Torsdag 26. januar 1956 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren

FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae

Detaljer

n1ot i fjor henholdsvis: 123 286-63 038-40 017-20 231-55 788-27 947-19 198.

n1ot i fjor henholdsvis: 123 286-63 038-40 017-20 231-55 788-27 947-19 198. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 42. årg. Eergen, Torsdag 2. juni 956 Nr. 25, A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

FOR FARTØY- FANGST- UTSTYR- ANSVAR VE~ TA .~:~- UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN REPRESENTANTER LANGS HELE KYSTEN 2.

FOR FARTØY- FANGST- UTSTYR- ANSVAR VE~ TA .~:~- UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN REPRESENTANTER LANGS HELE KYSTEN 2. FOR FARTØY FANGST UTSTYR ANSVAR REPRESENTANTER LANGS HELE KYSTEN \ 2. DESEMBER 965 48 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN.~:~ \_i

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 21. september 1957

Fiskerioversikt for uken som endte 21. september 1957 Ufgiff av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 6. september 957 Nr. 9 Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Fiskeri oversikt uken som 1

Fiskeri oversikt uken som 1 Utgift dv Fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 000. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 5. februar 1955

Fiskerioversikt for uken som endte 5. februar 1955 Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide. Qppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag O. februar 9 Nr. A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

F'iskets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 28. februar. Utgitt av Fiskeridirektøren. 34. årg. Bergen, Torsdag 4. mars 1948. Nr.

F'iskets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 28. februar. Utgitt av Fiskeridirektøren. 34. årg. Bergen, Torsdag 4. mars 1948. Nr. F'iskets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kide oppgis, er eftertrykk fra,,fiskets Gang" tiatt. 34. årg. Bergen, Torsdag 4. mars 1948. Nr. 10 A bonn em en t kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstafer

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIRKETØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIRKETØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIRKETØREN, BERGEN. FEBRUAR 974 8 . FEBRUAR 974.60. ÅRGANG A V N N H O L D E T D E T T E N R. : Side Medinger fra Fiskeridirektøren.. 47 Loddefisket på Grand Banks, Newfoundand 973 (Nordgobaekspedisjonen)................

Detaljer

23. NOV EM BER UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

23. NOV EM BER UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN . NOV EM BER 97 7 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Fiskerioversikt for uken som endte 8. november 97.. NOVEMBER 97 5. ÅRGANG 7 A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av

Detaljer

~fiskernes Bonh. Tromsø, Bergen, Storebø, Trondheim, Kyrksæterøra, Sistranda, Svolvær, Honningsvåg, Mehamn, Båtsfjord, Vardø, Kiberg og Vadsø

~fiskernes Bonh. Tromsø, Bergen, Storebø, Trondheim, Kyrksæterøra, Sistranda, Svolvær, Honningsvåg, Mehamn, Båtsfjord, Vardø, Kiberg og Vadsø 8. MARS 19 1 ~fiskernes Bonh KYSTENS BANK Tromsø, Bergen, Storebø, Trondheim, Kyrksæterøra, Sistranda, Svovær, Honningsvåg, Mehamn, Båtsfjord, Vardø, Kiberg og Vadsø UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 20. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. årg. Bergen, Torsdag 25. juli 1957 Nr.

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 20. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. årg. Bergen, Torsdag 25. juli 1957 Nr. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra.,fiskets Gang.. tiatt, 43. årg. Bergen, Torsdag 25. jui 957 Nr. 30 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Om De arfarty som driv kyst eer bankfiske, fiskar på fjerne farvatn eer eig anna farty skue det vera oss ei gede å få diskutere eit nærare oppegg. Vi vi gje personeg

Detaljer

UTG ITT AV FISKERIDIREKTØRE N. BERGEN

UTG ITT AV FISKERIDIREKTØRE N. BERGEN UTG ITT AV FISKERIDIREKTØRE N. BERGEN Måing av maktehai ved A z orene Foto: Oav Aasen 16. DESEMBER 1965 50 f~ 16. DESEMBER 1965 51. ÅRGANG 50 AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Pubikasjoner utgitt av Fiskeridirektøren

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 24 1. DESEMBER 1977 for besutningene. krav om rasjonaisering. Dette har vært tifee ved Fiskeridii'ektoratet 63. ARGANG Utgis hver 14.

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte ls. mars 1961. Nr. li. U/gift av Fiskeridirektøren

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte ls. mars 1961. Nr. li. U/gift av Fiskeridirektøren FISKETS GANG U/gift av Fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 000, Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved

Detaljer

KYSTENS BANK. Hard u ikke fått brosjyren? Kom innom oss. Eller skriv, og vi sender den omgående. Opplysninger, råd og veiledning koster ingenting.

KYSTENS BANK. Hard u ikke fått brosjyren? Kom innom oss. Eller skriv, og vi sender den omgående. Opplysninger, råd og veiledning koster ingenting. UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Fiskernes Bank en rådgiver i spørsmå om penger og økonomi. Foruten de tjenester vi kan yte deg som fisker og privatmann, gir brosjyren en oversikt over ånetibud, skattemessige

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 15. september 1956. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 42. årg. Bergen, Torsdag 20. september 1956 Nr.

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 15. september 1956. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 42. årg. Bergen, Torsdag 20. september 1956 Nr. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag 0. september 956 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 1. mars 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren. Nr. lo

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 1. mars 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren. Nr. lo FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 44. årg. Bergen, Torsdag 6. mars 958 Nr. O Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

Fiskesort. Skrei... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... Blåkveite.. Flyndre... Uer... Steinbit... Reker...

Fiskesort. Skrei... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... Blåkveite.. Flyndre... Uer... Steinbit... Reker... FISKETS GANG Ufgiff av Piskeridirekføren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag 21. januar 1960 Nr. 3 Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2011 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

steinbit, 71,8 tonn uer og 113,5 tonn blåkveite. Inklusive fangsten av torsk blir den satnlede ukefangst 8176 tonn tnot 3960 tonn uken før.

steinbit, 71,8 tonn uer og 113,5 tonn blåkveite. Inklusive fangsten av torsk blir den satnlede ukefangst 8176 tonn tnot 3960 tonn uken før. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Fredag. mai 956 Nr. 9 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

son1 er pen, ble on1 lag tredjeparten tatt på garn, 1nesteparten ellers på snurpenot. For Bø foregår det for tiden så vidt vites ikke noe seifiske.

son1 er pen, ble on1 lag tredjeparten tatt på garn, 1nesteparten ellers på snurpenot. For Bø foregår det for tiden så vidt vites ikke noe seifiske. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 30. august 956 Nr. 35 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk - FISKE I!REKTORATETS JEMIS -TE NIS E FORSKNINGSINSTITUTT Kosters fieteringsmaskin. Rapport fra besøk 27.7.1959 ved Einar Soa. A-ugust 1959; R~nr; 56/59. A. h. 44. BERGEN Konkusjon. Der er ikke tvi om

Detaljer

Fiskeri oversikt for uken som endte 7. januar 1961

Fiskeri oversikt for uken som endte 7. januar 1961 U/gitt av fiskeridirekføren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 28. JUNI 1973 26

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 28. JUNI 1973 26 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 28. JUNI 973 26 Fiskerioversikt for uken som endte 23. juni 973. 28. JUNI 973 59. ÅRGANG 26 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: Side Medinger...................... 48 Fiskeriovgivning................

Detaljer

Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra Fiskets Gang tillatt. Fisk ts Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 41. årg. Bergen, Torsdag 9. juni 1955 Nr. 23 Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Melding om fisket uke 27-28/2011

Melding om fisket uke 27-28/2011 Melding om fisket uke 27-28/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 15. juli 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 24. juli.

Fiskerioversikt for uken som endte 24. juli. ng Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kide oppgis, er eftertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 34. årg. Bergen, Torsdag 9. jui 1948. Nr. 30 A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

FISKETS GANG. Ufgiff av fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

FISKETS GANG. Ufgiff av fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra Fiskets Gang tillatt. FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag. november 955 Nr. 44 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

FISKETS GA Ufgiff av Fiskeridirektøren

FISKETS GA Ufgiff av Fiskeridirektøren FISKETS GA Ufgiff av Fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN O. FEBRUAR 966 fi~k{t~ GANG 0. FEBRUAR 966. ÅRGANG AV INNHOLDET DETTE NR.: 6 Rapport nr. om Vintersidfisket Side pr. 6. februar 966........... 0 Pubikasjoner utgitt

Detaljer

Melding om fisket uke 45-46/2011

Melding om fisket uke 45-46/2011 Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.

Detaljer

Melding om fisket uke 48/2013

Melding om fisket uke 48/2013 Melding om fisket uke 48/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 29.11.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer