UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. APRIL

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. APRIL

2 Fiskerioversikt for uken som endte 27. mars 1971~~ 1. APRIL ÅRGANG 13 AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Medinger fra Fiskeridirektøren Nye fiskefartøyer Rapport fra Forsøksfiske med trå etter ysing og ange i området fra Mucke Fugga ti Stanton Bank med M js «Feiebas» fra 28. januar16. februar nnhodfortegnese, 1. kvarta Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Postboks 185/ Bergen Teefon: UTKOMMER HVER TORSDAG uken som endte 27. mars var skarp kude ti des hindrende, i sær for mindre båter under torskefiskeriene i Nord Norge, hvor de feste distrikter hadde et noe mindre fiske enn foregående uke. Lofoten be det praktisert regueringer, i det kuden også hindret hengingen og dermed omsetningen. For Trøndeag var torskefisket bedre enn foregående uke, på Møre meget godt. Den samete ukefangst av vårtorsk og skrei var omag tre ganger større enn i tisvarende uke i fjor, som var påskeuke. Det øvrige dypvannsfiske var som normat for årstiden. den peagiske sektor hadde en denne uke en fangst fra farvannet vest av Shetand på nærmere 1000 h sid og 700 h makre. Loddefisket, som foregikk på strekningen Vesteråen Kongsfjord, ga meget stort utbytte. Fisk m. v. utenom sid, brising, øyepå og odde. Vårfisket i Finnmark ga ukeutbytte tonn fisk og 31,4 tonn reke 680 tonn fisk og 6,2 tonn reke mindre enn foregående uke. Det detok 709 båter, hvorav 27 tråere, 611 motorfarkoster og 71 åpne båter med i at mann. På to uker har vårfisket gitt tonn fisk, hvorav med trå 2 833, garn og not 3 266, ine 237 og snøre tonn. Torskeutbyttet i uken be tonn og er på i at tonn mot tonn i fjor. Det er hengt 340, satet 2 558, iset m.m. 554 og fietert tonn. Av de øvrige fiskesag be det andet i uken 63,7 tonn hyse, 187,7 tonn sei, 0,1 tonn brosme, 1,7 tonn kveite, 6,4 tonn steinbit, 12,4 tonn uer og 2,2 tonn båkveite. Skreifisket: Tr01ns hadde en ukeøkning på 692 tonn skrei mot 914 tonn uken før. Fangstene var gode, men med en viss avsakning. Fyket har samet parti på tonn mot tonn i fjor. Det er hengt 709, satet , iset m.v. 695 og fietert tonn. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto , eer på bankgirokonto 8301/08/01462 Bergens Kreditbank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 40,00 pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 40,00 pr. år. Øvrige utand kr. 50,00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Lofotfisket ga ukefangst på tonn mot tonn uken før og tonn samme uke i fjor. Østig vind med streng kude virket hemmende på fisket og tivirkningen av tørrfisk. Det er bra skreityngde fra Kanstadfjorden vestover ti Henningsværfetene, hvor garnfisket ga godt utbytte. Videre vestover er fisket brukbart, men avtakende for Røstfetene. Gyteprosessen er i fu gang. Omsetningsforhodene be vanskeige og Råfiskaget foretok reguerende innskrenkning av fisket. For uken ti 3. apri er det innført kvotetideing pr. mannsenhet. Lofotfisket har nå gitt i at tonn mot og tonn i fjor og i Det er hengt , satet , iset m.m tonn og fietert for frysing tonn. Damp 234 F. G. nr. 13, 1. apri 1971

3 Fisk brakt i and i Finnmar< i tiden 1. januar 27. mars Fiskesort Meng Ising og de frysing Rund Fiet Anvendt ti ting gmg tonn tonn tonn / tonn tonn Skrei Loddetorsk Annen torsk. Hyse O 12 Sei O Brosme Kveite Båkveite Fyndre... O O Uer Steinbit Reke Annen fisk.. Sa ~en Her tonn I at j J491 «pr. 28/ j ; «pr. 29/ ! me tikk Opp ma ing tonn 1 Lever h. 2 Rogn 2399 h, hvorav 460 h satet, 1939 h fersk. Tran 2809 h. 3 Tran h. Rogn 175 h, hvorav satet 149 h, fersk 26 h. tranproduksjonen er på h, det er skarpsatet 2 O 7 9, sukkersatet og anneredes behandet h rogn. Fiskevekten er nå 3 ti 3,8 kg, uken før 3,2 ti 3,9 kg. VesteråenYttersiden: Det be i ukens øp andet 006 tonn mot tonn uken før. Andøy hadde 168, Øksnes 553, Bø 162 og Borge 123 tonn. Man regner med at odden, som i uken sto på Andfjorden og utfor Vesteråen hadde innvirkning, og forøvrig regner en med at skreifiskets topppunkt er bitt passert. Distriktet har i at tonn mot tonn i fjor. Det er hengt 857, satet , iset 964 og fietert tonn. Hegeand hadde uketivekst på 272 og har i at 679 tonn mot 602 tonn i fjor. Det er hengt 384, satet 771, iset 483 og fietert 41 tonn. Viknafisket ga 297 tonn i uken og har i at 703 tonn mot 422 tonn i fjor. Frøyadistriktet hadde 135 tonn og har i at 437 tonn mot 263 tonn i fjor. På Møre be ukeutbyttet 072 tonn med gode fangster på indre såve som ytre fet. I at har fyket 5173 tonn mot 2103 tonn i fjor. Det er hengt Fisk brakt i and i Troms i tiden 1. januar 27. mars Fiskesort Meng Ising og de frysing Anvendt ti Rund Fiet 1 ting ging tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lange Brosme O Hyse Kveite Båkveite Fyndre... Uer Steinbit Annen... Reke Sa Hen Her tonn I at j ! «pr. 28/ j i «pr. 29/371 j In 239J me tikk Dyrefor tonn 1 Tran h. Rogn 9182 h, hvorav satet 6760 h, fersk 2422 h. Lever 1324 h. 2, satet 2 281, fietert 34 og anvendt fersk tonn hvorav 145 tonn ti hermetikk. Utbyttet av Finnmarkstorsk og skrei i uken be tonn mot samme uke i fjor (påskeuke) tonn. Totautbyttet utgjør tonn mot tonn i fjor og tonn i 1969 samtidig. Det er hengt tonn (i fjor ), satet tonn (32 873), iset m.m tonn (10 103), fietert for frysing tonn (29 035). Damptranproduksjonen utgjør h (33 771), det er satet h (4 720), sukkersatet h (11248) og anneredes behandet h rogn (15 516). Det øvrige fiske i T T07ns: Fiskeriinspektøren oppyser at det utenom skrei be andet 468,3 tonn annen fisk og reker i fykets kystkommuner mot 516 tonn uken før. Ukefangsten innbefattet 072,3 tonn annen torsk, 245,5 tonn sei, 5,8 tonn brosme, 54,7 tonn hyse, 0,1 tonn kveite, 4,4 tonn båkveite, 25,5 tonn uer, 0,9 tonn steinbit og 59 tonn reke. SørHegeandSørTrøndeag: Det be i dette distrikt i uken ti 20. mars andet 798,5 tonn fisk, hvorav 555 tonn torsk, 219 tonn sei, 2 tonn yr, 6 tonn ange, 4 tonn brosme, 6 tonn hyse, 2 tonn kveite, 3 tonn uer, tonn annen fisk. I beretnings F. G. nr. 13, 1. apri

4 Fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand 1. januar 13. mars i tiden 1. januar 20. mars tiden Fisk brakt i and i området SørHegeand SørTrøndeag Uken Anvendt ti Mengde Sa Heng Her Fryst tonn! tonn tonn tonn tonn tonn 13/ I at pr. 6/ ~r~i3/3 ' ! h:~ I føge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. 2 Dessuten av sjø tivirket fisk: ting ing 1netikk Opp ma ing tonn pr. 6/3 26 tonn satfisk, 22 tonn tørrfisk. pr. 13/3 26 tonn satfisk, 22 tonn tørrfisk. uken be det, medes det, i Frøyadistriktet andet 36 tonn annen fisk utenom torsk, mest sei. Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken ført ti Trondheim 28 tonn evende torsk og ti Bergen/Hordaand 0,5 tonn. Hordaand mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 4,5 tonn evende torsk og hadde evendefiskfangst innen fyket på 8,5 tonn torsk og tonn småsei. Rogaand hadde 3 tonn diverse evende fisk. Møre og Romsda: På Nordmøre be det i uken som endte 20. mars andet 040 tonn fisk, hvorav 205 tonn torsk, 622 tonn sei, 85 tonn ange, 79 tonn brosme, 33 tonn hyse, 3 tonn kveite, 5 tonn uer, 3 tonn skate, 2 tonn hå og 2 tonn diverse fise I beretningsuken be det b.a. andet 00 tonn tråsei fra Eggakanten. Sunnmøre og Romsda: Utenom skrei be det andet 579 tonn annen fisk, hvorav 217 tonn sei, 170 tonn ange, 25 tonn båange, 111 tonn brosme, 19 tonn hyse, 0,5 tonn kveite, tonn hå, 0,5 tonn skate og 3 tonn diverse fisk. Sogn og Fjordane: Det medes om ukefangst på 615,6 tonn, som også innbefatter 7 50 kg ever og 700 kg rogn. Av fisk be det tiført 106 tonn torsk, 15 tonn sei, 0,8 tonn yr, 6,5 tonn ange, 7,2 tonn brosme, 1,5 tonn hyse, 0,3 tonn kveite, 1,2 tonn skate, 4 70 tonn pigghå og 4,2 tonn diverse fisk. Hordaand: Det be av evendefisk andet 9,5 tonn av død fisk, 65 tonn pigghå, 50 tonn diverse Fiskesort Mengde Anvendt ti tonn tonn tonn ting ging Hen me og Her Fiskeog fry Ising Samesing tikk for Dyre tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre... Uer Steinbit Skate og rokke. 1 1 Håbrann... Pigghå... Makrestørje.. Annen fisk I at I 483 I «21;3 197o «22/ o 1 1o5 1 1 I føge oppgaver fra Norge'> Råfiskag, Trondheim. 2 Lever 498 h. Rogn 334 h. rund fisk samt tonn reke. Tisammen uken 125,5 tonn. Rogaand: Ukens fiskeutbytte be 3 tonn evende og 180 tonn død fisk. Det meste av sistnevnte var torsk og sei. Skagerakkysten hadde tonn fisk. uken andinger på 7 O Osofjorden: Her hadde Fjordfisk tigang på 14 tonn fisk. Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk 7 tonn kokte og 9 tonn rå, Skagerakfisk 18 og 15 tonn og Rogaand Fiskes asag 25 og O tonn. Enn videre hadde Hordaand tonn reke, Troms 59 tonn og Finnmark 31,4 tonn. Sid, brising, øyepå og odde. Feitsid og s1nåsidfisket: Det be i distriktet BuhomsråsaStad tatt en mindre fangst på 36 h feitsid, som be sogt ti agn. 236 F. G. nr. 13, 1. apri11971

5 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden 1. januar 20. mars Fiskesort Mengde Anvendt ti Ising Her Fiske Sa Hen me og og fry meting ging dyresing tikk for tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Båkveite... Kveite Rødspette Marefyndre Å... Uer Steinbit... Skate og rokke Håbrann... Pigghå Makrestørje.. Annen fisk Hummer... Reke... Krabbe I at ' Herav: Nordmøre Sunnmøre og Romsda I at 21/ i «22/ o8s1os 947o11s Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 110%. 2 Lever 785 h. 3 Herav 362 tonn satfisk:>: 760 tonn råfisk. 4 Herav 40 tonn satfisk, :>: 84 tonn råfisk. 5 Tran 1252 h. Rogn 3396 h, herav satet 236 h, fersk 3160 h. 6 Herav 263 tonn fiet. N ordsjøsid: En enket snurper forsøkte seg på fetene vest av Shetand i uken og tok fangster på tisammen 700 h sid og makre. Sideutbyttet på 946 h be frosset ti konsum. Den 30. mars var samme fartøy underveis fra Rana med 450 h sid. Fjordsid: Det be i Fjordfisks distrikt tatt 44 tonn fjordsid og av dette be 32 tonn eksportert iset og 12 tonn omsatt fersk innenands. I Skagerakfisks distrikt be det tatt 8 tonn ti innenandsbruk. Fisk brakt i and Sogn og Fjordane tiden 1. januar 27. mars 1971,1 Fiskesort I at Av dette ti Ising og Sa ~~~~~ He.r +Fiske frysing ting mg metkk me J tonn tonn tonn tonn tqnn to:p.,if Torsk Sei Lyr Lange Brosme Hyse Uer... Kveite 4 4 Fyndre Båkveite... _, Skate Pigghå Lysing ' Å Steinbit... Makrestørje Hummer... ' = Reke Krabbe... Annen fisk I at «pr. 28/370/ «pr. 29/369j Etter oppgave fra Sogn_ og Fjordane Fiskesasag. Brising: Det be på Trondheimsfjorden ved Levanger tatt 500 skjepper, som be evert ti hermetikk. Øyepå: Ukeutbyttet i distriktet Buhomsråsa Stad be 578 h, at ti me og oje. Sør for Stadbe utbyttet h, hvorav 7 7 h be sqgt ti dyrefor og h ti me og oje. Loddefisket har foregått på strekningen VesteråenKongsfjord. Det be i ukens øp innmedt fangster på tisammen h. Det totae utbytte, hvorav h er bitt andet sør for Stad, har nådd h, hvorav h er bitt sogt for eksport i frossen stand, 240 h ti agn og O h ti me og oje. På samme tid i fjor var det andet h odde mens totautbyttet ved årets utgang utgjorde ve 13,4 mi. hektoiter. Summary. Heavy catches of c od and cape in were anded aso in the week ending March 27th. This week aso a catch of about 000 hectoitres herring and 700 hectoitres mackere was taken west of the Shetand Ises. F. G: nr. 13, 1. apri 1971' 237

6 Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre i uken 21/327/3 og pr. 27/ Brukt t1 ' I uken I at, ising Frysing Innen. Eksport Konsum Agn Sating Herme~ Dyre og Me og tikk fiskefor oje Feitsidfiskernes Sagsag, H H H H H H H H H H Harstadkontoret Småsid Lodd~ Øyepa... Poartorsk I at... / / / / / i Feitsidfiskernes Sagsag, Trondheims kontoret (Buhomsråsa Stad) Nordsjøsid... Feitsid Småsid Øyepå Tobis... Komue... _, I at / 233/ 088/ 4911 (Grense Jakobsev Buhomsråsa) Feitsid / / Norges Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid Feitsid Småsid Øyepå = = Lodde , I at / / / I at: Nordsjøsid ! Feitsid Småsid Vintersid Isandssid... Fjordsid Sid 1 at 1....»» pr. 28/370 Lodde %! Øyepå To bis... = Poartorsk... Komue... I at..., / » pr. 28/ = 153~1 = Brising, skjepper » pr. 28/ Makre, tonn = 12~1 = = ~1 _, Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. 2 Ti ansjos. During the week tons of Finmark cod and spawning cod were taken and the tota andings reached a figure of tons compared with tons ast year and tons in The fish has been disposed of in this way: Dried tons (ast year 14187), sated tons (32 873), sod for fresh purjjoses tons (JO 103) and fieted for freezing tons (29 035). The andings of other sjjecies of groundfish in cuding saithe, ing, cusk and dogfish were good to moderate. The cajjein fishery continues with considerabe success and took this week jjace between Vesteraaen in Nordand county and Kongsfjord in Finnnwrk. Gate hes tota ing,6 1niion hectoitres were rejjorted and the tota andings have reached JO hectoitres c01njxtred with hectoitres ast year. 238 F. G. nr. 13, 1. apri 1971

7 Rapport nr. 10 om skreifisket pr. 27. mars Uke Anta Tota fangst Kg fisk pr. Tran fiske Anta fangst Anvendese Lever Rogn Damp ti Distrikt Heng Sa Fie te tran Sa mann h ever prosent far kos ter annen ing ting ring tran ting m.m. tonn tonn tonn tonn tonn tonn h h h h Finnmark, vinterf Finnmark, vårfiske Troms Lofoten opps.d Lofoten for øvrig. } Vesteråen Hegeand, Saten NordTrøndeag SørTrøndeag Møre og Romsda År j1o 87oJ129897I a3o Finnmark Lofoten Møre Fi ete Vin Lofotens for øvrig Sammenikning med tidigere år Tonn søyd torsk Anvendese torsk Hege Nord Sør Vår t 'Troms opps.d. og Vester Roms Tis. j er Saten deag deag and Trøn Trønog Henging Sating ring fiske fiske åen da tonn tonn tonn tonn 1971 ti 27 /a 7 897, / /a ao / / /a /a / / /a Herav rundfrosset294 tonn, hvorav Finnmark vinterfiske 535 tonn, Lofoten 580 tonn og Møre 179 tonn, samt hermetisert 1152 tonn, hvorav SørTrøndeag 7 tonn og Møre 1145 tonn. 2 Leveren er brukt på forskjeige måter, ti des fersk. a Herav sukkersatet h, hvorav Lofoten h, og VesteråenYttersiden 2184 h og Hegeand 9 h. 4 Herav ti hermetikk h, hvorav Lofoten h, VesteråenYttersiden h, Vikna 181 h og Møre 2111 h. 5 Herav ti satfiet 696 tonn. En ikke særig effektiv besetningsstreik i Grimsby. Tråerfiskerne i Grimsby gikk i streik ved midnatt den 4. mars etter at et tibud fra rederne, som vie ha hevet grunnønnen ti i 28 pr. uke, var bitt forkastet, beretter «Fishing News» (12.mars). Men ti tirsdag 9. mars var 9 skip, hvorav 5 distant water tråere, ikeve stukket ti sjøs. Ved ukens utgang fremhodt Barry Cooper, som er TGWU's fiskerirepresentant i havnen, at hans streikevakter hadde en viss suksess med å fraråde muig streikebryteri. Han mente at streiken vie føre frem. «Det bir en angsom jobb, men den begynner å anta styrke». Sev om to skip, nordsjøtråerne «Ross Kastre» og «Ross Tern», stakk ti havs var disse «ottskip», atså skip med en annen ønningsmåte. Mandag gide fire distant water tråere ut. Mannskapene var bitt samet pr. buss samme morgen, oppyste tråerbestyrer Don Lister i Consoidated Fisheries (som eier to av tråerne). De var het gjennom viige ti å seie. Ved ankomsten ti skipene tate streikevaktene og Mr. Cooper med mannskapene uten at noen som hest hindringer be agt i veien, men fokene besuttet seg ikeve ti å gå ut. Tirsdag seite ytterigere et distant water skip og to Nordsjøtråere. Et iknende betaingstibud er forøvrig bitt gitt tråerfiskere i Hu og overveies av fagforeningen. Michae Neve, den stedige TGWUrepresentant, hadde visse innvendinger, men mente at tibudet ga basis for en avtae. Det fremsatte tibud har foregrepet fagforbundets krav. Det gir fiskerne meget høyere grunnønn, sa Mr. D. Herbert (Hu fishing industries director of industria reations). «I enke vendinger innebærer det, hvis vi for eks. tar en 21 dagers tur med brutto på i , at en fisker vie tjene i 136,50 under den nåværende ordning og i 142,85 ifg. de forsag vi har satt frem. Faktisk betyr dette at en dekksmanns grønnønn under det nåværende system er i 57,30, mens den iføge forsaget bir i 84. Professor Dr. Tiews finner ingen grunn ti engstese over DDTinnhodet i fisk. Professor Dr. K. Tiews, som er direktør for Bundesforschniingsanstat fiir Fischerei i Hamburg, er nyig bitt intervjuet av fiskeritidsskriftet «AFZ» (9. mars) om havforurensning gjennom bruk av pantebeskyttesesmider med særskit F. G. nr. 13, 1. apri

8 henvisning ti DDT. Professor Tiews, som var en av deegatene på den nyig stedfunne FAO Romakongress, som befattet s_~g med_ forurensning av havet, har en meget bestemt o.ppfatning i denne sak Prøver, som er bitt gjort ved hans institutt med nordsjøtorsk, har agt for dagen at gjennomsnittsinnhodet av DDT ikke ei' større enn meom 0,004 og 0,002 mg/ kg sammeniknet med toeransegrensen p~c0,4 mg. pr. dag som FAO har etabert. Professor Tiews ar uten reservasjoner den fortsatte bruk av DDT gå upåtat hen. Hans avveiete mening er at DDT DE BESTE VINSJER forbir uunnværig for oppretthodingen av tistrekkeige matforsyninger innti man kommer frem ti mere hurtigvirkende mider for pantebeskyttese og ti arvebekj empese. Itaias fiskerier. Totaantaet av satvannsfiskere, registrert som sike i Itaia, er I 1969 andro andingene ti tonn. Itaia anstrenger seg for tiden kraftig for å modernisere fiskerinæringen med henbikk GIR DET BESTE RESULTAT! på å oppnå fu anerkjennese som ikeverdig partner på området innen EEC. Fiskefåten består av motorfarkoster, hvorav er større og mindre fartøyer (ned ti robåter med utenbordsmotor). For å vurdere disse ta må det skjenes meom kystfiske, Middehavsfiske og Atantisk fiske. I Atanterhavsfisket har Itaia 90 tråere, hvorav havdekn er mindre enn 5 år game. Fangstene av tunfisk har vist markert økning, men et nypanagt tusfisktivirkningsanegg ska også behande tunfisk importert fra Japan. Eksportmarkeder, som er istand ti å absorbere itaienske fiskefabrikata frembyr fristende utsikter, især det franske. Den nåværende årsproduksjon fra den itaienske tivirkningsindustri dreier seg om tonn. Importtaet for 1969 å på omag tonn (AFZ, 9. mars). Vårt produksjonsprogram utvides stadig og omfatter bandt annet: tonn odde på 2 uker ved Isand. Isandske fiskere har i de siste 14 dager kunnet gede seg over rekordartet oddefiske utenfor Isands sydspiss, beretter «Dansk Fiskeritidende» (18. mars). Seksten fartøyer har i øpet av to uker tatt over tonn odde. Fangsten har vært så overvedende at fiskemefabrikkene har vanskeigheter med å opparbeide fisken i det tempo hvori den andes. Det danner seg køer av fartøyer ved osseaneggene. Lodden i form av me ventes å gi Isand eksportinntekter på omag 500 mi. isandske kroner (ve 40 mi. norske). 'J. ' TRALVINS}E.R: 2, 4 og 6 tromige, 430 tonn ~pittet type, 512 tonn på midde tromme. ::~::_ :: Sf; URPE. VI NS} E.R: r2og 3 tromige, 616 tonn Spittet type, 611 tonn pr. vinsj. N ETTRO M M EL V NS J ER, SON DE V NS J ER GILSON OG SVEIPEVINSJER ~ HYDRRULI!j.RRTTVRRG 6270 BRATTVÅG TLF. 29 TLX Mindre nederandsk fiskehermetikkproduksjon. I Nederand finnes det for tiden bare tov fiskehermetikkfabrikker, derunder to store, en middes og fire små, som fremstier spesiaiteter tiikemed fem fabrikker som tivirker skje. De fire små fabrikkene produserte for 2 mi. gyden aks i oje, ever, å i esker etc. Den middes store fabrikken importerer fiskehermetikk, hviket i motsetning ti produksjon fremdees er rentabet. Begge de store, på hvike 90 % av totaproduksjonen faer, tivirker sid, makre, hvitting og hyse. Begge de siste fiskearter bir avsatt utenfor Feesmarkedet ti ave priser. Fra 1966 ti 1969 har det vært tibakegang i de. bearbeidete fiskemengder. I at be det i 1969 bearbeidet forts. side F~ G. nr. 13, 1. apri 1971

9 Utførsesavgift jjå fisk og fiskevarer. Nytt reguativ. Ved kg. resousjon av 5. mars 1971 er det fastsatt nytt reguativ for utførsesavgift på fisk og fiskevarer. Det nye reguativet trer i kraft fra Utførsesavgiften på fisk og fiskevarer ska beregnes på basis av fob.verdien eer varens verdi ved norsk grensestasjon eer ved utenandsk havn når evering skjer direkte ti utandet etter føgende satser: Sideme/fiskeme.... Frossen fiet (av fisk og sid).... Satfisk og kippfisk.... Tørrfisk.... og rundfrossen fisk.... Reker.... Sid, fersk og frossen samt øyepå og annen ikke matnyttig fisk.... Sid, satet.... Rogn, satet.... Hermetikk.... Tran og s.iødyrojer.... Sidoje, rå.... Fettsyrer.... Herdet fett (varenr ).. Varer, eers ikke nevnt.... O, 7 /o O, 7 /o 0,6 /o 0,6 /o 0,5 /o 0,4 /o 0,5 /o 0,5 /o 0,5 /o 0,5 /o 0,5 /o 0,5 /o 0,5 /o 0,4 /o 0,5 /o Finnmark Fiskeprodusenters Teegramadresse FELLES SALG Feessag HAMMER FEST Teefon nr. 084/ Teex nr BYGGING AV FISKE OG FANGSTFARTØY ALT SKIPSREPARASJONER VRIPROPELLERE FRA HK Hekktråeren «Stao» er den siste tivekst ti AS Hammerfest Industrifiske' s fåte, og den femte nybygging i en byggepan på O hekktråere. Sterkoder Mek. Verksted A/S, Kristiansund N har bygget fartøyet, som er konstruert med to gjennomgående dekk og ang bakk. Dimensjonene er disse: Lengde o.a. 4 7,00 m, engde meom pp. 40,20 m, bredde på spant 9,00 m, høyde ti hoveddekk 4,28 m og ti sheterdekk 6,43 m. Med sin bruttotonnasje på 299,7 tonn har fartøyet adgang ti å tråe opp ti 4 misgrensen. Det er bitt agt særskit vekt på god og rasjone fiskebehanding. Såedes er det i arbeidsrommet under trådekket anordnet 6 hydrauiskopererte bødebinger, vaskemaskin og transportbånd. En ismaskin med kapasitet 7 tonn pr. døgn sørger for isforsyningen som everes ti en isbunker og derfra båses direkte i fiskekassene via et spesiet system. Lasterommet er innredet for bruk av paer, hviket reduserer ossetiden betydeig. Rommet er forøvrig isoert og kjøet via kjøeanegg beregnet for å hode en asteromstemperatur av 0 C med et inntak av 15 tonn fisk pr. døgn. Det tas godt vare på fisken forøvrig også, idet det er innebygget særskit evertank og særskit guanotank. Sistnevnte er passert akter under tråsippen og kan osses med grabb. Bekvemmeighetene for mannskapet er hensiktsmessige og komfortabe med pass ti 15 mann, men skipet er beregnet for å kunne operere med 12 manns besetning. Hovedmaskinen er av fabrikat Wichmann, type 8ACAT, og utviker 200 hk. ved 3:50 omdr./min., og er tikn~rttet et Wichmann nropeeranegg med fast dyse.' Farten er 12,7 knop. H1epemaskineriet består av to diesemotorer. hver oå 180 hk. ved 500 nmdr./min.. som driver hver sin 125 KV A 3 faset 9QO V, 50 HZ generator. J forkant av hovedmaskin er det montert fordeings,e:ir for drift av fire hydrauiske pumper for vinsieanegget. Dette består av to spit tråvinsjer med gisontrom F. G. nr. 13, 1. apri

10 er, kombinert anker og sveipevinsj samt capstan og er av fabrikat A/S Hydrauik. Samtige vinsjer kan manøvreres fra styrehuset. De er utstyrt med momentmåere og engdemåere for tråwire. Skipet er også utstyrt med passivt stabiiseringssystem fabrikert av Ustein Trading Ltd. A/S. Dette består av to stabiiseringstanker, den ene passert over den andre. Systemet er beregnet for både fue oi og vann. Den øvre tank kan hvis nødvendig hurtigtømmes ti den underiggende via en trykkuftoperert venti. «Stao»s eektroniske utstyr innbefatter gyrokompass, Kongsberg Decca Navigator med kursskriver, Decca Radar RM 916, Taiyo radiopeier, Simrad radioteefonistasjon, Nera VHF teefoni, Simrad ekkoodd og Atas ekkoodd. Ennvidere er eektrisk bunnogg instaert. Peter Muer fører nybyggingen, hvis hovedoppgave det er å forsyne AS Findus, Hammerfest, med råfisk for fiettivirking. A/S Findus sammen med Finnmarkens Privatbank og Hammerfest Kommune er aksjonærer i rederiet. tonn, i tonn, i tonn og i tonn. Totaen for 1969 var sammensatt av tonn sid, tonn makre og 426 tonn rundfisk mot i 1966 henhodsvis 6 385, og tonn. Den bearbeidete fisks ande er forhodsmessig stigende ti tross for de minkende tiførser. En sammenikning med 1961 viser dette tydeigere, idet det da be innkjøpt tonn sid og tonn makre. Mangeen på skikket råvare er derfor en av hovedårsakene ti produks j onstibakegangen. Da fiskets gang ikke ar seg forutsi, kan man heer neppe stie prognoser for hermetikkindustriens fremtid. De vitenskapeige undersøkeser gir adgang ti visse vurderinger som voder bekymring, da innførseen aerede overstiger utførseen (innførse av fersk sid i tonn og i tonn mot utførse henhodsvis og O 076 tonn, innførse makre tonn og tonn mot utførse henhodsvis og tonn). Tiførsene er forøvrig tibakegående i ae and. Danmark har vansker med å evere sid, og også makre bir sjednere. Fra Japan be det i 1970 innkjøpt makre for f. 1,10 pr. kio mot f. 0,48 og f. 0,4 7 i 1968 og Føgende oppstiing gir et bide av produksjonen av hermetiske skje: Tot.oms. Innen!. oms. Utførs. År tonn tonn tonn sik: Utførseen av fiskehermetikk stiet seg Sid Makre Ann. fisk tonn tonn tonn Oppstiingene viser at den innenandske omsetning var temmeig uforandret, fordi konkurransen der var mindre merkbar. Anneredes stier det seg med utførseen, først og fremst for sid, eksempevis med marinerte fieter, hvis utførse utgjorde tonn ti verdi 3 mi. f. Gjennomsnittsprisene på eksporterte fiskekonserver steg ende år for år, eksempevis for sid fra f. 1,28 i 1965 ti f. 1,65 i 1969 samt for makre fra f. 1,31 ti f. 1,38. Denne stigning har imidertid ikke kunnet utikne de forhøyete produksjonskostnader. Utførseen går hovedsakeig ti Frankrike og ti VestTyskand, i mindre grad ti Itaia hvor prisene igger avere. På ønninger faer 30 prosent av sevkostprisen ike meget på råmateria. Lønningene har steget regemessig 9 % årig, hviket bevirker 3 % økning i sevkostpris. Denne steg meom 1965 og 1969 med 15 %. Høyere priser på esker og høyere renter har forøvrig medvirket ti senking av utbyttet. Overskudd på kapasitet sammen med ugunstig råvarestiing betyr ytterigere en beastning for industrien. Den sveitsiske import av satvannsfisk (fersk og frossen) i netto tonn sv.frs. Norge , Danmark , VestTyskand 301, Frankrike 319,8 I\ Itaia o 488, Nederand 715, Storbritannia 34, Portuga 11, Isand o 20, Spania o 6, Heas o o 2, Tunisia o. o 2, Marokko 9, Senega... 5, Liberia... 2, Kenya o. 0, Ceyon 0, Singapore 0, Japan , Fiippinene o 0, Canada 33, Diverse and 4, Tota , Tota 1969 o 6 618, ,845 Brisingmange fører ti nedskjæring av arbeidsstokk ved fabrikk i Fraserburgh. «Fishing News» (19. mars) oppyser at 160 kvinner, som arbeidet på kvedsskift i British Fish Canners (Fraserburgh) Ltd. på temporær basis, be sagt opp med en ukes varse. Årsaken er knapphet på brising. Sesongen avsuttes denne måned og tiførsene avtar stadig. Mesteparten av den brising British Fish Canners har kjøpt kom fra vestkysten, Firth of Forth og fetene utfor North Shieds. Moray Firth har bare gitt moderate forsyninger. Etterspørseen på brising av god kvaitet var meget ivig. Især var norske kjøpere aktive og ska ha agt besag på 80 % av årets høst. Stor økning i britiske tråerordrer. I en artikke i «Fishing News» (19. mars) oppyses det at over en to års periode meom sutten av 1968 og sutten av 1970 be antaet av fiskefartøyer over 100 tonn i bestiing hos britiske skipsverft mer enn fordobet. Ved utgangen av 1968 hodt verft i UK på med bygging av 17 fiskefartøyer på tisammen b.r.t. Et år deretter viste ordreboken 27 skip på tonn, mens den ved utgangen av 1970 viste 41 skip med samet tonnasje på tonn, som enten var under konstruksjon eer skue kjøstrekkes. 242 F. G. nr. 13, 1. apri 1971

11 Bant de nye skip som vi bi evert i år og i 1972 er det 30 tråere for dyphavsfåten, de feste bestit i øpet av Loyd's statistiske oppgaver viser at verdens fiskefåte av fartøyer over 100 b.r.t. i 1970 tate enheter på 5,3 mi. tonn og hadde øket fra enheter og 4,9 mi. tonn siden Streik bant tråeroffiserer på Isand. Isandske tråeroffiserer gjenopptok arbeidet 2. mars etter å ha vært i streik siden 7. januar. Under streiken å 22 tråere uvirksomme. Iføge en ny avtae kommer tråeroffiserene ti å få større bonus når deres fartøyer ander fangsten i utenandske havner. Avtaen forutsetter også en bedring med hensyn ti sykepenger og større pensjon. (Fishing News 19. mars). Tvisomme forhod i statsfiskeribedrift på Ceyon. Ceyon Fisheries Corporation, som er en statsbedrift og som har ansvar for en de av øyas fiskeribedrifter, er gjenstand for poitietterforskning. Dette er en føge av beskydninger mot seskapets fiskeomsetningsdirektør og hans disponent som går ut på at disse kontroerte nedgraving av usogt fisk, noe som har foregått i hemmeighet om natten. En deputasjon fra seskapet sa at en fåte av dens tråere å fortøyet og uvirksomme, ennvidere at en stor arbeidsstyrke, som eksperimenterte med gassfiber og ferro cementbåter, rett og sett stempet seg inn om morgenen og gikk hjem. Et stort pengebeøp var bitt brukt, men besøkende fikk ikke tiatese ti å ta deres arbeide i øyensyn. Båtene be ødeagt. (Fishing News.) Vintersidfisket ved Pribiof øyene. Dette japanske fiske be avsuttet i midten av februar med fangst på tonn, hvorav tonn be eksportert fra fetet ti VestTyskand og tonn be hjemført ti Japan og sogt der for konsum. Saget gikk ett da det var små forsynnnger av frossen fisk forøvrig fra nordige farvann og små fangster under det japanske makre og sardinfiske. På grunn av den gode etterspørse hevet firmaene prisene fere ganger. Nichiro's seneste noteringer pr. kasse frossen sid med innhod 12,2 kg var: Ekstra stor sid 400 yen ($ 3,89,) stor 250 yen ($ 3,47), middes 950 yen ($ 2,63), små 700 yen ($ 1,94), ekstra små 600 yen ($ 1,67) (Suisan Tsushin, mars 13. via US NOAA). Den japanske antarktiske hva sesong. Tre japanske hvafangsfåter detok i den antarktiske hvasesong i 1970/71. De nådde sitt tidete må på 493 båhvaenheter. Operasjonene som be avsuttet 8. mars ga 607 finnhva, seihva, som motsvarer 493 båhvaenheter. Det be dessuten tatt 334 spermhva. Ekspedisjonenes produksjon utgjorde tonn finnhvaoje, tonn frosne produkter, 468,7 tonn satede produkter samt 4 237,6 tonn me, soubes og annet. Derti kommer tonn spermhvaprodukter. (Suisan Tsushin, 15. mars via US NOAA). Tråerfiskerstreiken bryter sammen. Grimsby «Fish Trades Gazette» (20. mars) er kiden ti etterføgende: Den to uker game uoffisiee tråerfiskestreik i Grimsby brøt sammen onsdag etter at det be sagt ti mannskapene at å fortsette, var det samme som å utkjempet et aerede tapt sag. Tidigere møtte streikekomiteen to av statens mekingsmenn som uttate at de vie prøve å gjenåpne forhandingene med rederne under sitt ederskap. I de 14 dagene streiken varte, karte 30 tråere, hvorav fere distant water skip, å seie fra havnen. «Skriften på veggen» kom fram aerede onsdag forrige uke da David Shinton (nasjona fiskerieder i Transport and Genera W orkers Union) på et møte hvor bare 80 fiskere var tistede, oppfordret fokene ti å gå tibake ti arbeidet og egge sine krav fram ti vodgift. Men fokene avso å forhande og besuttet å fortsette streiken. Shinton uttate senere at fokene hadde tatt «en tåpeig besutning>> og han hadde ingen tro på at offisie backing vie bi skaffet ti streiken, hovedsakeig fordi fokene ved to anedninger hadde avvist hans oppfordringer om å avbåse den. På spørsmå om hvorfor det var sik iten støtte for streiken bant tråerfok, sa Barry Cooper, sekretæren i Grimsbyavdeingen TGWU, ti Fish Trades Gazette: «Tråerfokene be gitt adgang ti å avgi sine stemmer i en demokratisk avstemning. Avstemningen resuterte i en ti mot en støtte for aksjon, hvis det be nødvendig, og da det be nødvendig, sto at for mange beredt ti å øpe fra sin besutning. Så enket er det. Jeg er meget skuffet over at de ikke var beredt ti å støtte opp under sin stemmegiving». Han fortsatte: «Vi må se situasjonen ti ende. Den er ikke over ennå. Vi har nå panagt å gå tibake ti forhandingsbordet under presidium av Department of Empoyment and Productivity. Vi får se hva som kommer ut av det og egge det fram for medemmene nok en gang». På spørsmå om hvorfor streiken ikke be gjort offisie, svarte Mr. Cooper at streiken vie ha bitt gjort offisie hvis den hadde bitt soid fra begynnesen av. Fagforbundet hodt en offisie streik i Hu i fjor, og Humedemmene øp fra den. Man tåte ikke en gjentakese av en sik situasjon. «Vi sa ti karene våre at vi vie hode avstemning, og at vi hvis stemmegivningen støttet streiken, vie gjøre den offisie. Men tre dager etter at den begynte seite fire distant water skip». Utvidet britisk aksefiskeforbud. Et forbud mot drivgarnsfiske etter aks og sjøaure utfor kysten av Skottand og i munningen av River Tweed bir utvidet ti å innbefatte tråredskap, not (seine net), dorg og ine. I tiegg bir det et nytt forbud mot fangst av aks og sjøaure innbefattende ae fangstmåter utfor fiskerigrensen ved de britiske øyer. Proposisjon herom er bitt fremagt i paramentet. Forbudet mot fiske utenfor fiskerigrensen fremkommer etter anbefainger fra North East Atantic Fischeries Commission, som går ut på at fredningsforhodsreger bør bi satt i kraft i 1971 og 1972 for å reguere aksefisket i kommisjonens område. Det nye ovfremegg, som var gjenstand for paramentsbesutning, er utferdiget i feesskap av Secretary of State for Scotand, Minister of Agricuture, Fisheries and Food og the Home Secretary. (Fishing News). F. G. nr. 13, 1. apri

12 ' RAPPORT FRA FORSØKSFISKE MED TRÅL ETTER LYSING OG LANGE I OMRÅDET FRA \1UCKLE FLUGGA TIL STANTON BANK MED MjS «FEIEBAS» FRA 28/116/ av Hans Edvard Osen T oktbeskrivese. En begynte forsøkene ved Mucde Fugga og fugte bakkekanten sydvestover ti Rona. På grunn av dårig vær seite en derfra sydover øst av Hebridene og fortsatte på Stanton bank og videre ti vest av Barra Head og St. Kida. Videre fortsatte en nordøstover angs bakkekanten ti vest av Suisker. Her fikk en propeskade og måtte avsutte toktet uten at en fikk gjort en grundig undersøkese av området SuiskerRona. Tisammen var en værhindret i 8 døgn. Materiae og metoder. En brukte bunntrå med bobbins og 650 kios danske trådører. Maskevidden i posen var 80 og 130 mm. Fra og med tråstasjon nr. 13 brukte en finnett i posen for identifikasjon av registreringer og innsaming av materiae. Fig. 2 viser engdefordeingene av sei, pigghå og hyse i fangstene..~,62 ~ ~ () Fig. 2 Lengdetordei n9er A Sei 1 fanget ved St. Kida B Piggh C Hys@ 2 " " Muckte Ftugga nord av Rana syd av St. Kida med 130 mm mask~vidde i posen c 110 CM En brukte Simrad EH2E ekkoodd uten fast innstiing. Overfatetemperaturene be registrert med sjøtermograf. Resutater. Kartet fig. viser ae tråstasjonene og fangstene i kg av sat fisk og frossen vare. Lysing og ange. En fikk ikke nevneverdige fangster av ysing og ange. ;,;u; P~1 iji Fig. 1 M.s... FEIE BAS" 30/1 G/2 71. O Under 50 kg tr~time () e Over 200 Sei.. i ]\fordvest av Rona fikk en en fangst på 833 kg/ tråtime sat sei. V ed St. Ki da var beste fangst f; G.. nr. 13, 1. apri11971

13 St Nr. Dato Tid Fangster kg av sat fisk og frossen vare Fangst Sted Posisjon Dyp ~:g s <I.,..!4<1) Fvn ~ :;: s Lange Sei Lysing Vikingbk. N60 7 E O 5 Noen hyse, torsk og hå Unstbk. N61 14 W « No en hyse og torsk Nav Rona N59 35 W «10 10 Sprengte tråen, berget 500 kg hå i 34% under 73 cm. Noen torsk NWav Rana N59 39 W Noen argentina sius, serranus cabrea og havmus. 5 «I945 «N59 27 W06 27 I25 «1000 I I600 Stanton bk. N56o I 8 W08 20 IOO «20 2 Noen torsk og hyse «2330 W av Barra Hd. N56 32 W «15 I skjebrosme og I sandfyndre. 07IO W av St. Kida N57 I2 W «30 3 I I skjebrosme, noen sandfyndre, breifabb og bekksprut. I345 I90 9 «I645 «N57 35 W «60 10 Noen sandfyndre, bekksprut og skoest O «2300 «N57 52 W « kg hå, noen torsk, hyse og rødknurr, Zeus faber. Registreringer kun på 80 fvn. Mye hå fast i maskene. I2 «1655 S av St. Kida N57 19 W09 I5 75 «2 163 stk. hyse, 40 kg yr, båhai og noen a. sphyraena. I I700 W av St. Kida N57 37 W m/fin. IO 300 kg hyse, 50 kg bekksprut noen «N57 46 W09 22 IOO «50 50 kg hå, noen torsk og hyse og breifabb «knurr og skate m.m. 14 «2225 NW av St. N58 04 W «400 3 Noen torsk, hyse, øyepå, knurr, Ki da sandfyndre, hå og småfekket rødhai. Torsk og hyse MHGR. I, Sei 1740 MHGR. II, mageinnh. øyepå N av St. Kida N58 23 W IO « brosme, sko1est og noen sandfyndre og breifabb. I W av Suisker N59 00 W «20 3 stk. hå, I breifabb, noen bekksprut I «N59 I3 W «3 3 3 stk. torsk, noen øyepå og bekksprut I8 «I535 «N59 06 W «6 4 stk. torsk, noen øyepå og bekksprut. Fast i bunn. F. G. nr. 13,.1. apri

14 kg/tråtime og ved Mucke Fugga 7 5 kg/tråtime sat sei. For øvrig forekom det stor gytemoden sei i ae tråforsøkene. Pigghå. Nord av Rona sprengte en tråen på grunn av tyngden av pigghå og en berget derfor bare 500 kg. Ved St. Kida var stør~te fangst 93 kg/tråtime fenset pigghå. Andre arter. Som det går fram av iste over tråstasjonene, forekom det bant annet itt torsk, hyse, bekksprut og øyepå i fangstene. Sanunendrag. Nord vest av Rona fant en drivverdige forekom 3ter av sei og pigghå. Området ved St. Kida var interessant da en her på omkring 80 favner hadde ti des gode registreringer. V ed tråforsøk fikk en ende sei og pigghå og itt torsk, hyse, øyepå, yr og bekksprut. Det er muig at det er perioder hvor en i dette området kan få drivverdige fangster. I hee det undersøkte området fikk en de beste fangstene i dyp fra 80 ti 125 favner, og i dette \ybdeområdet hadde en også de beste registreringene. Dypere enn 140 favner hadde en mindre eer ingen registreringer. 246 F. G. nr. 13, 1. apri11971

15 ;n G :: :s...!'' :" c Ø) ::::!.... o ~ ~ TOLLSTEDER 06 Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund Mode Kristiansund.... TOLLSTEDER 06 Oso Kristiansand Egersund Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund Mode Kristiansund Trondheim Vardø Måøy Andre.... storsid vårsid 1102 sid og sid og brising brising eers i at aks kveite 1202 rødspette hyse 1204 torsk 1205 yr og sei 1206 ange 1207 makremakre størje Jskate og pigghå håbrann rekke å 1213 Annen fersk fisk fisk i at ' 2 29 i Frossen ' Frossen ~torsid vårsid Stat. nr. Stat. nr~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr.istat. nr. Sto~otr istat. nr. Stat. nr. Stat. nr: Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.. Stat. nr. Stat. nr. Stat.~ = 1 = sid sid frossen frossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt hyse torske sei steinbit uer si d fiet fiet torskeeers og i at aks kveite makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers i at fisk i at brising størje fisk hyse eers Norges utførse av sjøprodukter fra 1. januar ti 6. mars og uken som endte 6. mars Tonn Stat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.i'stat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr Q 9 ~ i ~ i~~ 2! 9 ~ ~' ~~ = = 43 Trondheim... ~ ~ Bodø Svovær Tromsø i = 6 = = = = = = 4 = ' Hammerfest Vadsø _ 1 58 Vardø Måøy Andre = = 457 = = O I at ~~ I uken i MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utforseen av de spesifiserte varesag cver et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegrupper over tostedet. Frossen J Frossen Rund Rund Rund Rund Rund 'i Rund Annen Rund Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Satet X 15 X 2 i X o3ot. o3ol o3ol o3o1. o3ol o3o1. o3ot. o3ol o3o1. o3ol o3o o _ 599 = = _: = 4~i = _: = 2 4~i = o3ol o3o1. o3oi. o3ol o3ol o3o1. o3o1. o3o2. o3o o o 1o11o9 = = = ~ ~ Stavanger ~ = = = = ; Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vadsø O ~ ;_ I at I 038 O j I uken O ~ 258

16 TOLLSTEDER 06 Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vadsø Vardø Måøy Andre.... I at.. I uken... Satet storsid og vårsid 1801 Satet banksid 1802 Satet isandssid 1803 Satet sid eers 1804 Satet sid i at 18 Annen satet fisk i at 19x ~~~Stat. nr. Stat. nr J Stat. nr i Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , , , , _ ' ITs Tørrfisk) Tørrfisk torsk sei 19x2 19x Tørrhsk fisk fisk Kipp~ Kippeers torsk ange 19x4 19x5 19x6 Stat. nr., Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr ~ ! O Kippfisk Røykt Humeers sid mer 19x7 19x8 20x1 S~j0tr. 1 Haitran Veteri Reker Seoje, ~id og høgv.' Medsn nærrå oje, hod. tran tran tran, oje 20 x2 20x3 20x Stat. nr.istat. nr. ~~~ts 3rgj1Stat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr ' i : : 203 ~~~ 401, ! 340! f n i 7 _, ' =i = = O 23o 11 ogo TOLLSTEDER 06 Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vadsø Vardø Måøy Andre.... Industri Raff.etc. Herme Herme Annen,.!o~ S Annen Fiske ' Andre )Spesia Sukker Skadyr Fiske~ Annet Tang Rogn tran, b. ~ri sjødyr tisk tisk Kippers sid Meke ~:;':! i) fiske herme fiske. be satet og herme Side ever fiske og utjenig Rå se tran, oje ojer tikk :9 :.....: o tikk i at sid sat rogn neske 1 og avf. a t og fiske brising småsid herme. ~..c: ~ herme tikk produkt handet annen tikk me me me tareme ti men skinn x :;g~, x1 25x 25x2 25x3 25x4 25x5 25x6 25x7 føde 25x9... ~25x8 Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr.jst t 1604 Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr \ f 604 nr. 320 _ _ _ o _ , , ; , _ [ = 19 = = 71 = = = 34 ~ ~ = 15 3 ~~~ = = 565 = = I at I J5 075 J 374 J J57130I I I uken J 333 J ' ~ = :n p ::J ;'1...!U :" p> o :::!.....o ~

17 Innhodsfortegnese. kvarta 1971 Artiker Rapport vedrørende makreundersøkeser i Nordsjøen og Skagerak i tiden 19. november ti 3. desem Side ber Komueundersøkeser med F/F «G. O. Sars» ti Norskehavet juni Undersøkeser av fiskeforekomster i området vest av De britiske øyer i oktober Undersøkeser av fiskeforekomster i Nordsjøen og Skagerak i september Brising i fjordene meom Stavanger og Trondheim høsten Toktprogram Forsøk med strømfasker i Nord Norge i Registrering av egg og arver av fisk i NordNorske kyst og bankfarvann med F/F «Asterias» våren Fiskeriundersøkeser med F/F «G. O. Sars» i Irmingersjøen og Norskehavet 28. jui21. august Rapport om forsøksfiske og kartegging av snurrevadfeter fra Orskjærene ti Fedje Fiskeriovgivning Forbud mot bruk av notredskaper i Kvænangen i Troms Forbud mot bruk av reketrå i Nord Trøndeag Forbud mot bruk av reketrå om natten i Finnmark, Troms og Nordand Forbud mot bruk av snurpenot og snurrevad i Nordmøre Forbud mot bruk av snurpenot i NordTrøndeag Lov om prisutjevning i sidenæringen. Vedtekter for Prisregueringsfondet for sid Lov av 18. desember 1970 om endring i ov av 14. desember 1951 om fangst av se. Kontroavgift.. 39 Forskrifter om fangstbegrensning av atantoskandisk sid Utvidese av virkeområdet for 37 i ov av 25. juni 1937 om sid og brisingfiskeriene Side Lov av 18. desember 1970 om endring i ov av 7. juni 1955 om satvannsfiskeriene og ov av 25. juni 1937 om sid og brisingfiskeriene 40 Korrigering av forshifter om fangstbegrensning av atantoskandisk sid 59 Lov av 18. desember 1970 om omsetning av fisk fra tivirker Lov av 18. desember 1970 om endring i ov av 6. mars 1964 om aksefiske og innandsfiske Forbud mot bruk av sprengstoff under fiskeriene Regueringsbestemmeser for fangst av se og kappmyss i Fastsettese av seavgifter Forbud mot snurpenotfiske i Bjugnfjorden, SørTrøndeag fyke Forbud mot bruk av snurpenot og andre notredskaper i Troms Forskrifter om fredningstider for nordsjøsid Forskrifter om aksefiske utenfor fiskerigrensen i det nordaustige Atanterhav Heigdagsfredningen b.a. under oddefisket Forskrifter om minsteeksportpriser og sagsvikår for frossen fiet ti Finand Forskrifter om snurrevadfiske i Lofoten oppsynsdistrikt Lov av 29. januar 1971 om endring av ov av 30. juni om utførsesavgift på fisk og fiskevarer Lov av 29. januar 1971 om endring i ov av 25. juni 1948 om kommunae fiskenemnder Bruk av teiner og andre red.skaper ti fangst av krabbe i hummerfredningstiden Forskrifter om aksefiske utenfor fiskerigrensen i det nord austige Atanterhav Meding fra Fiskeridirektøren Forskrifter om evering av årsoppgaver i fiske Forskrifter om merverdiavgift m.v. ved omsetning og innførse av fiskefartøyer under 25 bruttoregistertonn Forskrifter om fritak for investeringsavgift av forbruksvarer ti fartøy som driver fiske eer fangst i visse fjerne farvann Side Forskrifter om reguering av tørrfiskeksporten Forskrifter om oppheving av prisforskrifter for fiskeredskaper.. 21 Lov om vern mot ojeskader Forskrifter om avgrensing av området for investeringsavgift etter ov om avgift på investeringer m.v. i fiske Forskrift om nye minsteeksportpriser for frossen pigghå Lov om vern mot vannforurensing.. 81 Lov av 28. juni 1957 om pensjonstrygd for fiskere Forskrift om piktig og friviig trygd etter ov om pensjonstrygd for fiskere Forskrifter om midertidig dispensasjon for eksport av tørrfisk ti Nigeria og samtidig innføring av minsteeksportpriser Forskrifter om fastsetting av minste arbeidsinntekt for fiskere, fangstmenn m.v Justering av forbudte områder for dykking, ankring og fiske i Grøtsund og Gisund, Troms fyke Fiske og ankringsforbud i Ramsundet, Nordand fyke Forankret havforskningsbøye vest av Utsira Forskrifter om minsteeksportpriser for satet vintersid av 1971 års pro: duksjon Forskrifter om rett for fiskere og fangstmenn ti å få sykepenger beregnet etter minste arbeidsinntekt på kr Endringer i forskrifter for radioanegg og radiotjeneste i fiske og fangstfartøyer av hensyn ti sikkerheten ti sjøs Loddefisket Meding om utegging av bøyer i Vestfjorden Fiskeriteing pr.. oktober Medinger Prisindekser pr. 15. november 1970 Statistisk Sentrabyrå Prisindekser pr. 15. desember 1970 Statistisk Sentrabyrå Prisindekser pr. 15. januar 1971 Statistisk Sentrabyrå Sotra bro sjøkart nr. 21 f artsrestriksjoner F. G. nr. 13, 1. apri

18 Side Side Side Stortingstrykksaker Fiskerinytt fra utandet: Grønand Mottatt i desember Mottatt i januar Mottatt i februar Fiskeriinspektørenes Kvartasberetninger Beretning for 4. kvarta 1970 fra fiskeriinspektøren i Møre og Trøndeag Beretning for 4. kvarta 1970 fra fiskeriinspektøren i Finnmark Beretning for 1970 fra fiskeriinspektøren på Skagerakkysten Beretning {or 1970 fra Fiskeriinspektøren i Troms Nye fiskefartøyer «Persfjord» «Joan Patricia» «Bøtrå I» Tabeer Verdi av utførse av fis og fiskeprodukter, hvafangstjjrodukter og produkter av sefangst. Januarnovember Januardesember Mengde og verdiutbyttet av det norske fiske. Nov. 1970jan.mai 1969 og Des. 1970jan.des og Utførseen av viktige fisk og fiske. produkter fordet på and. Januaroktober Januarnovember Januardesember Januar Foreøp ige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag. Pr. 27. desember Pr. 31. januar Pr. 28. februar Andre tabeer Første vintersidtabe Rapport nr. om skreifisket 1971 Diverse Redningsskøytenes stasjonering apri/ mai Canada Behodningen av frossen fisk og skadyr i Canada Canadas fiskerier jan.okt Dårige hyseutsikter på Georges Bank 42 Bruk av oson i fiskerinæringen Chie Chies fiskemeproduksj on Danmark De danske fiskerier i novehber Den 7. nternasj onae Fiskerimesse i Fredrikshavn mai Tre års arbeidsro i dansk fiskeri. Avtae undertegnet mi. kr. b.a. ti avøsning av Danmarks game forskningsfartøy «Dana» Danmarks fiskeriminister positivt innstit ti en kondemneringsordning 63 Andessidojefabrikken i Esbjerg gir 5 øre pr. kg evert råstoff i etterbetaing Dansk fiskeskipper akter å drive forsøksfiske etter reke ved Nord Norge Den danske fiskeeksport i Dansk Fiskeriforenings representantskap gikk inn for overenskomsten med fagforbundet Danmarks fiskerier i desember Makretiførse ti Thyboron Fisk for 7 mi. kroner i Hirtshas i januar Dansk kondemneringsordning Danmarks fiskerier i Norsk sid på auksjon i Skagen 189 Fiskeindustrien i Hirtshas manger arbeidskraft Danmarks utførse av fisk, kreps og bøtdyr samt tivirkede produkter Danmarks fiskerier i januar måned Danmarks fiskerier i Økt rekeproduksjon i Discobukten Færøyane Fiskemefabrikk ti 11. mi. kroner ved Torshavn Tråere ti Grønandske Hande Tibake med torsken i Grønand Utvidet fiskerivakthod ved Kap Farve Heas Greske fiskefartøyer i farvann Isand argentinske Isands eksport av frosne fiskefieter januaroktober Oppfisket kvantum fisk på Isand i Isandske minstepriser på rundfisk.. 02 Isandske minstepriser på reke Isandske minstepriser for fiskeben og fiskeinnvoer...., Isands eksport av frosne fiskefieter januarnovember Isands eksport av kippfisk, satfisk og tørrfisk Tidsbegrensete forbud mot isendernes side og oddefiske Isandske minstepriser for odde frem ti 15. mai Isands fiskeeksport i Itaia Itaias innførse av enkete fiskevarer, januarseptember Itaias innførse av enkete ferske, kjøte, frosne fiskevarer, januarseptember Itaias innførse av enkete fiskevarer, januaroktober Itaias innførse av enkete fiskevarer, januarnovember Japan Fiskekonsumet pr. innbygger i Japan 9 Tredje japanske tonns hekktråer Japan seger sid fra Beringshavet ti VestTyskand Det japanske sidefiske i det østige Beringshav Japans regjering uttaer seg om tunfiskeproduktets uskadeighet Den japanske trådrift i det østige Beringshav Bedring for japansk tråfiske utfor US' øskyst Pristendensen for japansk saury F. G. nr. 13, 1. apri 1971

19 Side Feesforetakende i fisk meom Japan og Gambia be det gitt godkjenning for bygging av 812 fiskefartøyer i Japan Japansk bunnfiskfangst nådde rekordhøyde i Beringshavet i fjor Japan stpr importør av frossen reke 206 Japan og Mauretania forenger fiskeriavtae Det japanske sidefiske ved Pribiofføyene midertidig avsuttet Grunnag for japansk tråfiske på årsbasis utfor US' østkyst Nederand Nederandske fiskerier Peru Tirådinger vedrørende Perus anchovetafangst Fiskeme truet av eggehvite fra jordoje Peruanske fiskerier Perus fiskemeproduksjon steg 124 Sovjetunionen Russisk katamarantråer ed havari 63 Den sovjetiske fiskefåte Den sovjetiske Nordfåte tar opp produksjonen av fiskeme Spania Spanske fiskerier i Sidefiske ved den katabriske kyst Storbritannia Nytt britisk seskap har kontrahert Side God start for industrifisket etter brising fra North Shieds Mindre ferskfisk, men høyere sagsutbytte i Humberhavnene i British United Trawers bestier to fabrikktråere Skotsk snurrevadbåt med i: i årsinntekt British Trawer's Federation justerer minsteprisnivået for fisk Høye torskepriser i Hu, og høye bruttoinntekter ti tråerne 63 Fiskeriutstiing i Dubin Den største mukt fots forskningsfartøy ti Aberdeen Sveits Sveits' innførse av fersk og frossen satvannsfisk i november Sveits' innførse av fersk og frossen satvannsfisk i desember Sveits' innførse av fersk og frossen satvannsfisk i januar Sveits' utenrikshande i Innførseen av fisk og fiskeprodukter Sverige Svenske fiskere ønsker kompensasjon for sidestopp i Nordsjøen Svensk forbud mot bruk av torskeever fra Østersjøen Maskin sorterer bort småreke uten at reken dør SørAfri<a 228 to fryserifabrikkskip i Norge.. 24 Britisk sidefangst i 1970 opp med 17 prosent og verdien med 41 prosent K votef astsetting for SørvestAfrikas og SørAfrikas peagiske sesong.. Et av fabrikkskipene tibake på hjemige fet Hvordan redder man SørvestAfrikas pichardfiskeri? «Wiem Barendz» ska arbeide utfor hjemige kyster, «Suiderkruis» utfor VestAfrika Tyskand Tysk fiskeriforskningsskip ti Sør Side Amerika Japan seger sid fra Beringshavet ti VestTyskand Premiere for satvannsoppaet regnbueørret i Hamburg Grønt ys for vesttysk tråernybyggingsprogram For tiden oppti 300 kurver makre pr. haing på Georges Bank Kommer Kie ti å miste sine 14 tråere? Det vesttyske nybyggingsprogram Ny søyemaskin Bevigning gitt ti nytt vesttysk fiskeriforskningsskip Bonn beviger i år 46 mi. DM ti fremme av fisket 205 Supertråere U.S. A. Mexico, fiskeriproprammet USov øker mukten for uovig fiske ti $ Hva kan man trygt spise? Definen viser veien ti store fiskestimer US import av ferske eer frosne fieter av bankfisk, uer og steinbit 148 US betrakter de feste hvaarter å være i faresonen Svær fåte på tunfiskjakt 186 Overraskende konstatering 204 Langtidsagring av fisk Andre and Nigeria kontraherer 24 fiskekuttere 25 Verdens største tunfisksnurper fuføres i Tacoma Cuba akter å sette igang rekefiske i fu skaa Stigende kostnadsnivå gjør portugisisk fiskehermetikk dyrere 205 F. G. nr. 13, 1. apri

20 A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen