FOR FARTØY- FANGST- UTSTYR- ANSVAR

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN SAMMENSLUTTET MED ~LUSoG~~ FOR FARTØY FANGST UTSTYR ANSVAR REPRESENTANTER LANGS HELE KYSTEN 4. JUL

2 f 4. tul ÅRGANG 7 A V NN HO LD ET DETTE NR..: Side Fiskernes årsinntekter Fiskerioversikt for uken som 9. juni Det var forhodsvis bra værforhod på kysten nordover i uken som endte 9. juni, mens det i den sydige de, og da særig på Skagerakkysten var kuing og ti des andigge. Finnmark be kvantumet noe mindre enn i uken før. Troms be det fisket bra, Vesteråen meder fremdees om ubetydeig drift. På Nordmøre be fisket noe bedre og på Sunnmøre betegnes fisket som megelbra. Sørover be fisket heer smått. Feitsidfisket og fisket etter sid i Nordsjøen er fortsatt godt, mens brisingfisket er smått. Fisk m.v. utenom sid, brising, øyepå, tobis og odde. I uken som endte 9. juni be det i Finnmark andet.67 5, tonn fisk og 1,3 tonn reker mot 3.9, 7 tonn fisk og 15,3 tonn reker uken før. Det detok 579 båter, hvorav 560 motorfarkoster og 19 tråere, med en samet besetning på mann. Fiskepartiet fordeer seg på bruksartene sik: på trå 553,3 tonn garn og not 15,4 tonn, ine 1.513,8 tonn og håndsnøre 455,7 tonn. Kvantumet fordete seg på torsk med 87 5,6 tonn, sei 7,4 tonn, hyse 1.404,7 tonn, brosme 4,3 tonn, kveite 7 tonn, steinbit 77,0 tonn, uer,5 tonn og båkveite 61,8 tonn. Leverutbyttet var 91 h og det be dampet 140 h tran. Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Rådstupass 1 O Bergen Teefon: UTKOMMER HVER TORSDAG Troms: I kystkommunene i Troms be det i henhod ti Fiskeriinspektørens oppgaver andet 1.18 tonn fisk og 7 tonn reke, 1not 986 tonn tisammen uken før. Kvantumet besto av 317 tonn torsk, 61 tonn sei, tonn ange, 7 tonn brosme, 1 tonn hyse, 783 tonn båkveite, 10 tonn uer, 7 tonn steinbit og 7 tonn reke. Vesteråen: Andenes meder om dårig vær og dårig fiske. Ukefangsten be bare 94 tonn, hvorav 5 tonn torsk, 8 tonn sei, 6 tonn hyse, 7 tonn uer, 19 tonn båkveite og tonn diverse fisk, mest ange og brosme. Abonnt~ment kan tegnes ved ae poststeder ved Innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69181, eer på bankgirokonto 1515/8 og 1 938/84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementprisen på Fiskets Gang er kr. 5,oo pr. r. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 5,oo pr. r. Øvrige utand kr. 31,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. 486 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE SørHegeandSørTrøndeag: I dette distrikt be det i uken som endte juni andet 30 tonn ferskfisk hvorav 4 7 tonn torsk, 97 tonn sei, 3 tonn yr, 0 tonn ange, tonn båange, 133 tonn brosme, 4 tonn hyse, 7 tonn kveite, 6 tonn uer og tonn steinbit. Levendefisk: Ti Trondheim be det i uken evert 5 tonn evende sei. Bergen og Hordaand mottok fra Sogn og Fjordane 9 tonn evende småsei, fra Hordaand 3 tonn evende småsei og tonn torsk. Rogaand hadde 6 tonn evende fisk. F. G. nr. 7, 4. jui 1968

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden 1. januar 9. juni Fiskesort Meng Ising og frysing Rund Fiet Anvendt ti ting ging Sa Hende Her tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk.. ' Annen torsk Hyse Sei Brosme Kveite... no Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reke Annen fisk.. me tikk Opp rna ing tonn I at «pr. 1/ «pr. / Lever h. Tran 1065 h, rogn 50 h hvorav satet 70 h og fersk 180 h. 3 Tran 6788 h. Rogn 97 h, herav 86 h satet, 11 h fersk. 4 Herav 693 tonn rotskjær. fisk brakt i and i Troms i tiden 1. januar 9. juni Fiskesort Meng Ising og Sa Hende frysing Rund Fiet Anvendt ti ting ging tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre... Uer Steinbit r Annen... Reke [ Her tonn 98 I at i me tikk Dyrefor tonn «pr. 1/ «pr. / Tran h, ever 730 h, rogn h, hvorav satet 97 h, fersk 319 h. Møre og Rmnsda: I uken som endte. juni hadde en på Nordmøre 543 tonn fisk, hvorav 3 7 tonn torsk, 353 tonn sei, tonn yr, 4 7 tonn ange, tonn båange, 6 tonn brosme, 4 tonn hyse, tonn kveite, tonn rødspette, 1 tonn uer, tonn skate og tonn diverse annen fisk. Sunnmøre og Romsda meder om godt fiske. Ukekvantumet be 1.480,5 tonn som fordete seg på 89 tonn torsk, 4 tonn sei, 7 68 tonn ange, 141 tonn båange, 91 tonn brosme, 9,5 tonn hyse, 1,5 tonn kveite, 0,5 tonn fyndre, 115 tonn skate og 1 tonn diverse annen fisk. Fjerne farvann: Ti Åesund kom det inn 5 inebåter fra Grønand og N ewfoundandsfetene med fra 400 ti 450 tonn satfisk, i at.11 O tonn samt ca. O tonn kveite. Sogn og Fjordane: Fisket be noe bedre denne uke. Ukekvantumet utgjorde 375,4 tonn hvorav 5,7 tonn torsk, tonn hyse, 48,9 tonn sei, 3, 7 tonn yr, 4,1 tonn ange, 5,1 tonn brosme, 4,5 tonn kveite, O, 7 tonn fyndre, 19,6 tonn skate, 9,3 tonn pigghå og 5,8 tonn diverse fisk. F. G. nr. 7, 4. jui 1968 Hordaand. Ukefangsten ink. evende fisk be 5 tonn. Av død fisk hadde en 3 tonn sei og yr, ange og brosme 7 tonn, torsk 3 tonn, pigghå 4 tonn og diverse fisk 4 tonn. Dessuten 4 tonn reke. Rogaand: Det medes om ukefangst på 6 tonn evende fisk og 30 tonn død fisk. Skagerakkysten meder om ukefangst på 35 to1;1n fisk og 8 tonn evende å. Åen be evert ti Danmark. Osofjorden: Fjordfisk meder om kuing og andigge og ingen fangster i denne uken. Makre: Ukefangsten be 434 tonn i uken som at gikk ti bedre anvendese. Skadyr: Av reker hadde Fjordfisk O tonn, Skagerakkysten tonn kokte og tonn rå reker, Rogaand Fiskesagsag 6 tonn kokte og 8 tonn produksjonsreke, Hordafisk 4 tonn. Dessuten hadde Finnmark 1,3 tonn og Troms 7 tonn. 487

4 Fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand i tiden 1. januar 8. juni Anvendt ti Heng ~~Meng de Fersk Sat Her Opp Fryst me maing ing tikk ing tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn ~:e~9~~;1_1_3_54;1 08: 661 so 4311 ~~ ~~~t1~~~ 1' I at pr. 8/ Iføge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. 46 Dessuten av sjøtivirket fisk: pr. /6 45 tonn tørrfisk, 46 tonn satfisk. Pr. 8/6 47 tonn tørrfisk, 63 tonn satfisk. Sid, brising, øyepå, tobis og odde. Feitsi og småsidfisket. I Finnmark be det i områdene VarangerKidinbankenØstbanken tatt h sid av gruppe. I Troms be det på Astafjorden tatt 300 h, på Skjomen i Nordand be det tatt 50 h og på Hegeand.736 h, at gruppe. sid. I at i NordNorge h. Rørvikdistriktet meder om 441 h evert ti frysing og sating og 804 h ti sidoje. BuhområsaStad: Det be her tatt 3A h feitsid og h småsid, hvorav ti fabrikk henhodsvis.98 og h, ti agn 41 og 18 h, ti innenands bruk 188 og 57 h, ti hermetikk O og h og ti fiskefor 79 h småsid. Fisk brakt i and i området SørHegeand SørTrøndeag i tiden 1. januar. juni Anvendt ti ~ Skrei... Annen torsk... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.... Marefyndre... Uer.... Steinbit.... Skate og rokke. Håbrann.... Pigghå.... Makrestørje.., Annen fisk... tonn Fiskesort Mengde Ising Sa Hen Herog fry mesing ting ging tikk tonn tonn tonn tonn Fiskerne og dyrefor tonn I at «17/ «18/ I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever 638 h. Rogn 1119 h. Sør for Stad be det andet 33 h feitsid og 511 h småsid i uken. Fjordsid: Det be ikke andet fjordsid Fjordfisks distrikt i denne uken. Nordsjøen: Sør for Stad be det andet h Nordsjøsid og Nord for Stad h. Brising: Sør for Stad be det tatt opp skjepper og Nord for Stad 155 h, som at gikk ti hermetikk. T obis og ØyefJå: Det medes om andinger Sør for Stad av h tobis og 9.35 h øyepå. Av dette gikk h øyepå ti for, og resten ti me. Nord for Stad be det evert.041 h øyepå ti me. 488 p R I V A T B A N K E N Afs AALESUND TELEFON 311 TELEGRAMADR.: PRIVATBANK TELEX 38 AALESUND FILIALER: SYKKYLVEN og SPJELKAVIK Lodde: Feitsidfiskernes Sagsag, Harstad meder om 850 h odde tatt i Porsanger og h i Bjørnøyaområdet. Isandssid: Det medes om h isandssid fra Bjørnøyfetet. F. G. nr. 7, 4. jui 1968

5 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden 1. januar. juni Anvendt ti Ising Her Fiske Fiskesort Mengde Sa Hen me og og fryting ging me dyresing tikk for tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk... O Sei Lyr O Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre... Å... Uer Steinbit Skate og rokke Håbrann... Pigghå Makrestørje... Annen fisk Hummer Krabbe I at Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar. juni Fiskesort I at Av dette ti Ising og. heng~. satm. her. oppfrysmg g mg metikk. 1 mahng tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lyr Lange Brosme Hyse. Uer... Kveite Rødspette Skate Pigghå Makrestørje Å... Havå Hummer Krabbe... Annenfisk I at ! «pr. 4/ «pr. 5/ Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Lever 48 h, 393 h rogn. Herav: Nordmøre Sunnmøre og Romsda I at 4/ «5/ s oo s 1 Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten Makrefisket. 1 med 7%. Lever 445 h. 3 Rogn 1444 h. Herav 464 h satet 980 fersk. Tran 839 h. 4 Herav 449 tonn satfisk ::>: 773 tonn råfisk. 5 Herav 5830 tonn satfisk,:>: 7164 tonn råfisk. Anvendese Sunnmøre og Romsda Fiskesasag ÅLESUND TELEFON 1585 TE LEG R.ADR.: «BANKFISK» i tiden i at i at 15/6 pr. /6 pr. 4/6 tonn tonn tonn Fersk innenands Fersk eksport Frysing, rund Frysing, fietert Frysing, søyd Sating Hermetikk Agn Dyre og fiskef6r Røking... Me og oje Diverse... 1 I at Etter oppgaver fra Norges Makreag SfL. Levert ti sidemeindustrien. F. G. nr. 7, 4. jui

6 Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken /69 j6 og pr. 9/ I uken I at Fersk, ising Ftysing Brukt ti S It" Herme~ Dyre og Me og Ekspmt Innen!. Konsum Agn a mg tikk fiskef6r j oje Feitsidfiskernes Sagsag, H H H H H H H H H H Harstadkontoret (Grense Jakobsev Buhomsråsa) Feitsid Småsid Lodde Øyepå... Tobis... I at Feitsidfiskernes Sagsag, Trondheimskontoret. (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid Feitsid Småsid Øyepå ~1 = ~ Tobis... I at... / Noregs Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid Feitsid Småsid ~i Øyepå = Tobis I at... / s I at: Nordsjøsid ! Feitsid oss, Småsid Vintersid ~1 77~1 '37 3~1 18~1 Isandssid... Sid i at i Fjordsid ' 86»» pr. 1/ ~~e ~1 = = =i = = = J , Øyepå... o. o Tobis... o o o o I >~tp;.. ii7'.:_(h' = = = = Brising, skjepper » pr. 1/ Makre, tonn ! » pr. 1/ , Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. Ti ansjos. 3 Pr. /6. 4 Herav 1 40 h røket. 490 F. G. nr. 7, 4. jui 1968

7 Isands eksport av fiskeprodukter ti de enkete and i tiden januar KijJjJfisk: Tota Brasi Panama.. Satfisk} utivirket: Tota Damnark Heas VestTyskand Spania.. Tørrfisk: Tota Storbritannia Itaia..... Kamerun Nigeria.. Iset fisk: Tota S t01 bri tannia VestTyskand.. Fmssen fiskefiet: Tota U.S.A. Storbritannia Frankrike Sovjet.. Nederand Fiskehermetikk: Tota Storbritannia Frankrike.. ØstTyskand Fiskeme: Tota Sverige.. VestTyskand Irand.. Storbritannia Kypros.. Sveits Sideme: Tota Begia.. Storbritannia Danmark Finnand Heas Irand Tonn Tonn Poen Sverige VestTyskand Frankrike Nederand Jugosavia U erme : Tota Danmark VestTyskand Torsketran: Tota Andre and.. Brasi Sidoje: Tota Danmark Nederand Sverige.. VestTyskand Storbritannia Poen Iset sid: Tota... VestTyskand Frossensid: Tota.. Storbritannia Begia.. Frankrike.. Nederand.. Tsjekkosovakia ØstTyskand Sovjet.. Satet sid: Tota U.S.A. Poen Rundfrossen fisk: Tota U.S.A... Begia.. Storbritannia Sverige.. Nederand Sovjet Tonn En sen start for den skotske som mers i dsesong. Tonn Fraserburgh og Aberdeen har begge 1967 hatt svært små tiførser. I Peterhead håper en på økte tiførser. Der har Crosse and Backwes hermetikkfabrikk 300 utvidet med et kvedsskift i sommersid ~~~ sesongen. En setter sin it ti at utvidesen av fåten nå også med en de snurpefartøyer vi skaffe et bedret forsynings 343 grunnag. Peterheads nyeste snurper, foteren «Caben», andet sin første tur i Aberdeen og oppnådde i 00 for 00 crans. Peterheadsnurperen «Vigiant» e 101 verte 350 crans i Fraserburgh På Shetand be det i uken ti. juni andet 6 fangster på 36 crans, som oppnådde i at i Siden sesongens begynnese har Shetand hatt 576 crans, hvorav evert ti hjemmemarkedet 019, frysing 705, hermetikk 40, «pet food» 191 og me og oje 60. Situasjonen i den isandske 44 fryseriindustri Tidigere sesonger har det vært andet pene fangster av skotsk sommersid i mai, men i år har fangstene hitti vært skuffende, skriver «Fishing News» 7. juni. De privateide isandske fryseriet s sagssentra Soumicstod Hradfrystihusanna (SH) hodt generaforsaming i Reykjavik 9. 1nai. I en pressemeding som er sendt ut gis ende oppysninger om situasjonen i den isandske fryseriindustri, som gjengis i det føgende: Totaproduksjonen av frossenæiskprodukter i de fryserier som e' tisuttet sentraen var i tonn, sammeniknet med tonn i Produksjonen var såedes tonn mindre enn foregående år og ca tonn mindre enn i Produksjonen av frosne fiskefieter, bokker og hefrossen fisk utenom fatfisk var i tonn eei tonn mer enn i Produksjonen av frossensid var imidertid bare 8.04 tonn mot tonn i Det har i Øpet av de siste 3 år vært sterk nedgang i produksjonen av hefrossen sid innen SH, fra tonn i 1965 ti ve tonn i Det har videre vært nedgang i produksjonen av frossen fatfisk, rogn, dyrefur, hmnmer m.f. Sagssentraen omfattet i fryserier. Det største fryseri hadde en produksjon på 3.13 tonn. LEIRVIK SKJBSBYGGERI SVEIS ODD P. BJELLAND & CO. TELEFON: 363 STORD F. G. nr jui

8 Isands eksport av frosne fiskeprodukter i 1967 beøp seg ti mi. is. kr. SH's eksport utgjorde tonn ti en veridi av mi. is. kr..fob, hviket betyr en nedgang på 9 Ofo i forhod ti verdien for året før. Dette er første år siden 1961 at sentraens eksport viser nedgang. Fra 1961 ti 1966 steg sentraens eksport fra 633 mi. ti mi. is. kr., som er hittid1ig rekord. Både mengde og verdi gikk ned i Verdien av sentraens eksport av frosne fiskeprodukter utgjorde 78 Ofo av hee den isandske eksport av disse varer i De viktigste markedsand var som før USA og Sovjetunionen. De viktigste markeder for frosne fiskefieter, fiskebokker og hefrossen fisk er USA, Sovjetunionen og Storbritannia og for frossen sid de Østeuropeiske and. For frossen hmnmer er USA og Itaia de viktigste tnarkeder og avtok 80 O/o av denne eksport. Ende frossen hummer seges også ti Storbritannia og Sveits. Prisene på frosne fiskeprodukter hodt seg stort sett uendret på det avmå som de har igget på siste år. På enkete markeder kunne man spore en ubetydeig prisøkning, men på andre ma''jkeder var det prisfa på mange av de viktigste produkter. Sags og markedsutsiktene for frosne fiskeprodukter er ikke gode. SH's datterseskap i USA (Cod Water Sea.food Corporation) har hatt stor betydning fo oppretthodesen av sentraens posisjon på dette betydeige marked for frosne fiskeprodukter fra Isand, heter det b.a. i medingen. Mexicos fiskeriindustri. Under en femdagers tur ti «E Sureste», den sørvestige de av Mexico, besøkte president Gustavo Diaz Ordaz b.a. den kai.biske øy Cozume, hvor han prokamerte et nytt fiskeriprogram som ska Øke produksjonen med Ofo via en regjeringskreditt på ca. kr. 5,75 miioner. (Hvor stor produksjonen er i dag fremgår ikke av pressemedingene).,programmet tar sikte på Øket eksport ti USA av de forskjeige dypfrosne og hermetiserte fiskesorter og produkter. Presidenten oppfordret de okae forretningsmenn ti også å Øke sine investeringer i fiskeri industrien. For hee andets vedkommende gjeder det at ae aktiviteter som_ har tiknytning ti denne industri, må støttes og fremmes ti forde for utvikingen av Mexicos økonomi sik at andet får en mere baansert økonomisk stabiitet, sa presidenten. President Diaz Ordaz besøkte også Yucatan havøya, hvor han innviet den nye «Sheter»havn Yucapeten, som det har kostet US $ 4,63 miioner å bygge. Havnen vi kunne huse og beskytte nabobyen Progresos ca. 00 fiskebåter under de ofte foreko1ende stormer og orkaner. Der er aget en 975foot ang dokk for dette formå, med et kjøeanegg med en kapasitet på 150 tonn fisk. Taet er ikke stort i seg sev, men sammenignet med det ytterst ie man hadde på forhånd, vi anegget utvisomt kunne bi av merkbar Økonomisk betydning for den okae fiskeriind us tri. Også for ProgresofYucapeten er det meningen at de bedrede muigheter ti markedsføring som skapes av en god havn med kjøeanegg, skue resutere i en øket eksport ti USA av fisk og ferske reker enten direkte med skip da den geografiske avstand ikke er mer enn ca. 100 mies, eer med fy over byen Merida som bare igger 30 mies fra Yucapeten. Nyig er det for øvrig bitt funnet nye rike rekebanker straks utenfor Yucatan, som fiskekooperativene setter store forhåpninger ti. Imidertid, det er ikke bare for eksporten av fisk og reker at Yucapetenhavnen vi kunne få betydning for Yucatanhavøya. F.eks. skier Yucatans dyrkningsperioder seg nok fra Foridas ti at Mexico mener å kunne fye en de av USA's vin ter behov for frisk frukt og grønnsaker når det gjeder markedet på USA's Østog sørkyst. Fra Yucatan sendes det for Øvrig aerede ti USA i kjøeskip forskjeige frukter. Havnemyndighetene SørIrand, Kinsae, har gjort de norske myndigheter kjent med at norske fiskebåter som detar i haifisket utenfor sørkysten av Irand i år kan bruke Kinsae som forsyningsbase. Havneavgiften er 10/ for hvert anøp, eer :E for året. Oje og vann kan fåes ved kaien. Der er ennvidere kino, kafeer etc. ForespØrser kan sendes ti Kinsae Harbour Commisioners, Kinsae, Ireand. Det hoandske sidefiske. Sesongens første fangster av matjessid er bitt hjemført ti Hoand. I ukene ti. juni og 8. juni nådde disse tiførser opp i tisa1en 3861 tønner, at matjessid. Ifjor på samme tid utgjorde tigangen 741 tønner. Kreditter ti Mexicos fiskeriindustri. I Øpet av 1967 ytet Banco Naciona de Fomento Cooperativo den meksikanske utvikingsbank kreditter for pesos 104 miioner (ca. kr. 60 miioner) ti Mexicos fiskerikooperativer. Kredittene, som ska forrentes med 6 Ofo pr. år, be gitt ti 10 kooperativer. Meste parten be brukt ti å dekke de s.k. operasjonsutgifter. Men omtrent pesos 5 miioner (ca. kr. 14,3 miioner) gikk ti innkjøp av nye båter for rekefiskere, fabrikker for produksjon av is og ti kjøp av fy for transport av hummer. Av midene be en de benyttet ti investeringer i anegg for fiskeriindustrien, f.eks. ca. pesos 7 miioner (ca. kr. 4 miioner) for utvikingen av en bestemt havn, Avarado, og ignende summer andre steder. Derti overtok banken aksjemajoriteten eer kontroen i en rekke fiskerikooperativer angs Mexicos Vestkyst med en samet kapita av ca. pesos 150 miioner (ca. kr. 8,58 miioner). Fiskets Gang Ukentig tidsskrift fra STATISTIKK FISKENYTT Fiskeridirektøren fra inn og utand AKTUELLE ARTIKLER 49 F. G. nr. 7, 4. jui 1968

9 Meding fra Fiskeridirektoratet. Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk Fiskernes årsinntekter i 1966 En undersøkese på grunnag av ikningsoppgaver Formå. Utvaget i undersøkesen. I denne meding egger en fram resutatene av inntektsundersøkesen for fiskere i Medingen er utarbeidet av førstesekretær Rof Eriksen. Inntektsstatistikken be første gang utarbeidet for inntektsåret 1958, og Fiskeridirektoratet har senere pubisert årige inntektsstatistikker. Formået med inntektsstatistikken er å få beyst fiskernes inntektsnivå, inntektens sammensetning og struktur, og videre få karagt hovedtendensen i inntektsutvidingen. Statistikken offentiggjøres hvert år i en meding i «Fiskets Gang». Medingen utgis også som særtrykk En har vagt å basere inntektsstatistikken på utskrifter fra ikningsoppgavene for fiskere. Utskriftene, som med Skattedirektørens tiatese bir oversendt Fiskeridirektoratet fra ikningskontorene, innehoder kun de inntekts og kostnadsta m.v. som er nødvendig for statistikken, ikke den enkete fiskers navn. I stedet for å bygge statistikken på oppgaver fra samtige fiskere i hee andet, noe som av praktiske grunner vanskeig vie att seg gjennomføre, har en vagt å begrense innhentingen av ikningutskrifter ti et mindre anta kystkommuner, vagt ut på en sik måte at de ti sammen antas å gi et representativt tverrsnitt av fiskerinæringen. Likningsoppgavene er innhentet fra et tifedig utvag av fiskere i disse kommuner. Det nåværende (fra og med inntektsåret 1964) utvag av kommuner er en kommet fram ti i samarbeid med Statistisk Sentrabyrå. Fra disse kommuner er innhentet ikningsutskrifter for en fjerdede (fra tre kommuner en åttendede) av samtige fiskere som i 1966 oppfyte føgende to krav samtidig:. Hadde drevet fiske i minst måneder i øpet av Var meom 15 og 69 år i I medingen for 1964 er det gjort nærmere rede for framgangsmåten ved utvegingen av kommuner og uttrekkingen av fiskere. Her nøyer en seg med å nevne at en kom fram ti føgende utvag på 67 kommuner: I NordNorge (Finnmark, Troms og Nordand): F. G. nr. 7, 4. Jui 1968 Vadsø, Båtsfjord, Nordkapp, Kvasund, Måsøy, Ata, Kvænangen, Skjervøy, Basfjord, Torsken, Dyrøy, Bjarkøy, Tromsø, Sortand, Bø, Vågan, Moskenes, Røst, Lødingen, Sørfod, Gideskå, Lurøy, Nesna, Dønna, Herøy og Brønnøy. I Trøndeag: Vikna, Fatanger, Namsos, Roan, Åfjord, Frøya og Snifjord. I Møre og Romsda: Averøy, Fræna, Sandøy, Haram, Ørskog, Ørsta, Hareid, Herøy, Sande og Kristiansund. På Vestandet (Sogn og Fjordane, Hordaand og Rogaand): Seje, Bremanger, Fora, Sound, Fje, Sund, Fitjar, Kvinnherad, Karmøy, Tysvær, Bokn, Finnøy, Soa, Hå, Soknda og Haugesund. Fra Skagerakkysten (kyststrekningen ÅnaSira Svenskegrensen): Lyngda, Lindesnes, Manda, Tvedestrand, Liesand, Risør, Onsøy og Hvaer. Oppysninger som be innhentet. De nødvendige oppysninger for hver fisker ga ikningsmyndighetene på et spesiet skjema. Det be der spurt om bant annet føgende: ) Netto inntekt av manns og redskapsotter. ) Nett o inntekt av fiske som ikke be drevet på deing med andre. 3) Verdien av fisk ti husbruk 4) Netto inntekt av part i båter og nøter (for andeseiere). 5) Netto inntekt av båts og nototter (for eneeiere). På skjemaet be det også spurt om fast ønn, pensjon og annen arbeidsinntekt fra fiske. I fiskeriintekten skue tas med eventuee beøp som fiskeren hadde fått utbetat fra garantikassene. Inntektene utenom fiske be spesifisert i netto inntekt av jord og skogbruk, fast ønn, pensjon, annen arbeidsinntekt, inntekt av håndverk og hande, renter av obigasjoner, renter av bankinnskott, utbytte av aksjer og annen inntekt. Dessuten be det spurt om fiskeren hadde hatt sjømannsinntekt i 1966, og i tifee hvor mye den utgjorde iføge Sentratrekkontoret for sjømenn. For å komme fram ti nettoinntekten be det også spurt om eventuee underskott i fiske, jord og skogbruk og annen næring. Videre skue det føres 493

10 opp renter av gjed som ikke kunne fordees på næring, og kostnader vedrørende fiske hvis de ikke aerede var fratrukket i inntektspostene. Ae disse kostnader og korreksjoner er fratrukket inntekten under bearbeidesen av materiaet. I de nettoinntektsta statistikken viser, er såedes ae fradragsberettigede kostnader, avskrivninger inkusive, som knytter seg ti opptjening av inntekten trukket fra. Av gjedsrenter er også sike som ikke knytter seg ti opptjeningen tatt med, da det ofte er vanskeig å foreta en utskiing på dette punkt. Endeig er utgiftene ti fees kosthod, og egenpremie ti syketrygd, yrkesskadetrygd og pensjonstrygd m.v. trukket fra. Andre fradragsberettigede poster, for eksempe ivsforsikringspremie og særfradrag for inntekter opptjent på fiske og fangst i fjerne farvann, er derimot ikke fratrukket. Overfor ikningssjefen i de utvagte kommuner be det understreket at oppgavene skue bygge på den ordinære ikning, uten hensyn ti eventuee korreksjoner ved kagebehandingen. Hvis inntektseer utgiftspostene var ansatt ved skjønn, skue de skjønnsmessig ansatte beøp føres opp. Dersom det var foretatt skattefrie avsetninger ti fonds for senere investering, skue inntektene oppgis før eventuee avsetninger var trukket fra. For fiskere som be iknet sammen med ektefee, er bare de ta som gjeder fiskeren notert på utskriften. Videre be det spurt om fiskerens ader og om hvor ang tid han drev fiske i Som nevnt foran er fiskere som var over 69 år eer under 15 år i 1966, og fiskere som drev fiske i mindre enn måneder, hodt utenfor utvaget. I tiegg har en så angt det har vært muig på grunnag av oppysningene i oppgaveskjemaene forsøkt å pukke ut og uteukke fiskere som i engre perioder av året har vært arbeidsuføre eer forhindret fra å deta i arbeidsivet på vanig måte på grunn av skoegang, miitærtjeneste og iknende. Representasjon. Av praktiske grunner måtte en sette en øvre grense for hvor mange kommuner som kunne være med i utvaget, og ved kommuneutvegesen var en derfor på forhånd nødt ti å avgjøre hvike ansagsverdier i undersøkesen som skue være de primære. Å komme fram ti et kommuneutvag som en kunne garantere vie bi representativt både for hvert fyke og for hver andsde ot seg vanskeig gjøre innenfor den gitte ramme, og utvagspanen be derfor fastagt med sikte på å gi en brukbar 494 Tabe. REPRESENTASJON 1966 Anta Anta ik Reprefiskere Herav nings sen taifg. i de ut opp sjon Fiskeri vagte gaver (ko. 3 i sta ti kom sta ti prosent stikken muner stikken av 1966 bygger ko. ) på 3 4 NordNorge: Eneyrkesfiskere ,3 Hoved yrkesfiskere ,3 Biyrkesfiskere , Fiskere i at I ,0 Trøndeag: Eneyrkesfiskere ,4 Hoved yrkesfiskere ,6 Biyrkesfiskere ,6 Fiskere i at ,0 Møre og Romsda: Eneyrkesfiskere ,7 Hoved yrkesfiskere ,6 Biyrkesfiskere ,7 Fiskere i at ,5 Vestandet : Eneyrkesfiskere , Hoved yrkesfiskere ,7 Biyrkesfiskere ,8 Fiskere i at , Skagerakk)JSten : Eneyrkesfiskere ,1 Hoved yrkesfiskere.... i ' 57 1,1 Biyrkesfiskere ,0 Fiskere i at ,3 Riket: Eneyrkesfiskere ,0 Hoved yrkesfiskere ,7 Biyrkesfiskere ,0 Fiskere i at ,1 presisjon i gjennomsnittsinntekten for ene, hovedog biyrkesfiskere for NordNorge, Trøndeag, Møre og Romsda, Vestandet og Skagerakkysten. Presisjonen i taene for «Riket» og «Fiskere i at» er sannsynigvis bedre enn for komponentene. En kan da si at taene som er gitt i tabe og tabe 4 er de mest utsagnskraftige. I de finere oppdeinger av materiaet (tabeene 3, 5 og 6) får en bare den presisjon som de ovenfor nevnte betingeser impisitt fører ti. Det er imidertid ingen grunn ti å tro at taene i tabe 3, 5 og 6 i inn F. G. nr. 7, 4. jui 1968

11 tektsundersøkesen for 1966 er mindre utsagnskraftige enn i tidigere år. Inntektsstatistikken for 1966 bygger, som tabe viser, på ikningsutskrifter for i at 4.19 fiskere. Sammenhoder en taet på fiskere i inntektsstatistikken for 1966 med det totae anta fiskere iføge den offisiee fiskeristatistikk for 1966, finner en at 8,1 prosent av ae andets fiskere var med i statistikken. (Det er nøyaktig den samme prosent som i 1964 og i 1965). Fiskeristatistikken omfatter imidertid ae fiskere uten sik avgrensning etter ader og tid på fiske som er foretatt for utvaget. Hadde en kunnet foreta den samme avgrensning i fiskeristatistikken som i inntektsundersøkesen, vie representasjonsprosenten ha igget noe høyere, muigens nær 10. Den faktiske representasjon igger derfor noe høyere enn angitt i tabe. De innkomne ikningsutgifter er som tidigere bearbeidet særskit for hvert av 5 større geografiske områder: NordNorge, Trøndeag, Møre og Romsda, Vestandet og Skagerakkysten. På grunnag av fiskerinntektens reative ande av den totae inntekt for hver fisker, har en gruppert fiskerne i utvaget i ene, hoved og biyrkesfiskere. De fiskere i utvaget som hadde en fiskeriinntekt på mer enn 90 prosent av tota inntekt, regnes her som eneyrkesfiskere, og de son1 hadde en fiskeriinntekt på mindre enn 50 prosent av tota inntekt regnes som biyrkesfiskere. Den meomiggende gruppe har en rubrisert som hovedyrkesfiskere. En gjør oppmerksom på at denne inndeingen i ene, hovedog biyrkesfiskere avviker noe fra den inndeing som brukes i fiskeristatistikken. I fiskeristatistikken regnes som eney'kesfiskere personer som uteukkende har drevet fiske. Som hovedyrkesfiskere regnes personer som også har hatt inntekt av annet arbeid ved siden av fiske, og som biyrkesfiskere regnes personer som har hatt annet arbeid enn fiske som hovedyrke. Å gi eksakte retningsinjer for en sik gruppering er meget vanskeig. Skjønnet vi her atid spie inn. Sammenikner en den reative fordeing på ene, hoved og biyrkesfiskere av samtige fiskere iføge fiskeristatistikken 1966 (henhodsvis 44,7, 7,6 og 7,7 prosent) med den tisvarende fordeing av utvaget (henhodsvis 49,7, 9,7 og 0,6 prosent), kan det synes som om ene og hovedyrkesfiskere er noe overrepresentert i utvaget og biyrkesfiskere tisvarende underrepresentert. En vesentig de av forkaringen igger nok i at en i utvaget har hodt utenfor fiskere over 69 år og under 15 år, og fiskere som i 1966 fisket mindre enn måneder. Det er a grunn ti å tro at disse kategorier fiskere i første F. G. nr. 7, 4. jui 1968 rekke vie vært å finne bant biyrkesfiskerne. Ti des skydes imidertid avviket at de 67 kommunene i utvaget i virkeigheten har reativt færre biyrkesfiskere og tisvarende fere ene og hovedyrkesfisære enn andet som hehet. Dessuten kan noe av avviket skydes ren tifedighet. Før 1964 foretok en en «veiing» av taene i tabeene, men med det utvag en tok i bruk i 1964 har en ikke enger funnet dette nødvendig. Kommentarer titabeene. Enkete hovedresutater. I tabe, som gir hovedtaene i statistikken for 1966, er gjennomsnittsinntekten pr. fisker spesifisert på netto fiskeriinntekt, netto jord og skogbruksinntekt og inntekt fra andre inntektskider. I en særskit koonne i tabeen er det som fradragspost ført opp gjedsrenter som ikke kan fordees på næring. Tabeen gir også ta for samet nettoinntekt pr. fisker i Ae taene i tabeen er spesifisert på de før omtate geografiske områder, og det er gitt inntektsta særskit for ene, hoved og biyrkesfiskere. I de to første koonnene i tabeen er det gitt gjennomsnittsta for tiden på fiske og for fiskernes ader. Ti taene for tiden på fiske er det å bemerke at disse i mange tifeer har vært oppgitt som skjønnsmessige ansag. Disse gjennomsnittstaene bygger dessuten ikke på oppgaver for samt~ge fiskere i statistikken. Dette skydes at ikningskontorene ikke atid har kunnet oppgi sev ansagsvise ta for tiden på fiske. Tabe viser at gjennomsnittig tota nettoinntekt for ae fiskere i utvaget utgjorde kr i 1966, en inntektsstigning på prosent sammeniknet med året før. Netto fiskeriinntekt (koonne 3) var 7 prosent høyere enn året før. Netto jord og skogbruksinntekt og inntekt fra andre inntektskider hodt seg på samme nivå som året før. For eneyrkesfiskere steg den totae nettoinntekt av fiske og annet med 9 prosent, sik at den i 1966 gjennomsnittig utgjorde kr Netto fiskeriinntekt for eneyrkesfiskere steg med 30 prosent ti kr Som i tidigere år varierte fiskernes nettoinntekter sterkt fra område ti område. Lavest å i 1966 Skagerakkysten, hvor fiskernes totae nettoinntekter gjennomsnittig å 6 prosent avere enn i andet sett under ett. Høyest å Møre og Romsda hvor gjennomsnittet å 44 prosent høyere enn gjennomsnittet for riket. 495

12 Tabe. FISKERNES INNTEKTER I 1966 OG SAMLET NETTOINNTEKT I 1965 IFLG. LIKNINGSOPPGAVER FOR ET UTVALG A V FISKERE I HENHOLDSVIS 67 OG 66 KOMMUNER NordNorge: Eneyrkesfiskere... 8, Hoved yrkesfiskere... 6, Biyrkesfiskere... 3, Fiskere i at 7, Gjennomsnitt pr. fisker Fradrag Netto for gjeds Netto Driftstid Netto jord og Inntekt renter inntekt Netto på fiske, Ader, fiskeri skog fra andre Sum ko. som ikke i at i inntekt mnd. år inntekt bruks inntekts 35 kan for inntekt kider dees på (ko. 6 ; næring ko. 7) (... kr....) Trøndeag: Eneyrkesfiskere... 10, Hoved yrkesfiskere 7, Bi yrkesfiskere... 5, Fiskere i at... 8, Møre og Romsda: Eneyrkesfiskere... 8, Hoved yrkesfiskere... 6, Biyrkesfiskere... 4, Fiske i at... 7, Vestandet: Eneyrkesfiskere... 10, Hoved yrkesfiskere... 7, Biyrkesfiskere... 4, Fiskere i at 8, Skagerakkysten : Eneyrkesfiskere... 10, Hoved yrkesfiskere... 8, Bi yrkesfiskere... 5, Fiskere i at... 8, Riket: Eneyrkesfiskere... 9, Hoved yrkesfiskere 6, Biyrkesfiskere... 4, Fiskere i at... 7, Tendensen de siste årene har vært at fiskerne i Møre og Romsda og ti des også på Vestandet har økt inntektene reativt mer enn fiskerne i resten av andet. Særig for Møre og Romsdas vedkommende forkares dette av det rike ringnotfiske i årene For ae fiskere i riket under ett skrev 84,5 prosent av nettoinntekten i 1966 seg fra fiske, 3,5 prosent fra jord og skogbruk og 1 prosent fra andre inntektskider. De tisvarende prosenter var i 1965 henhodsvis 81,4, 4,4 og 14,. Utvikingen de senere 496 år har vært at fiskeriintektens ande av den samede inntekt har vært stigende, mens jord og skogbruksinntekt og inntekt fra andre inntektskider har vist reativ tibakegang. Den de av nettoinntekten som skrev seg fra fiske varierte fra 91 prosent (Møre og Romsda) ti 71 prosent (Skagerakkysten). Netto fiskeriinntekt steg fra 1965 ti 1966 i ae områder. Reativt størst var stigningen i Møre og Romsda, Trøndeag og Vestandet hvor den gjennomsnittige fiskeriintekt økte med henhodsvis 41, 30 og 9 prosent. Deretter kom NordNorge med F. G. nr. 7, 4. jui 1968

13 Tabe 3. FISKERNES INNTEKTER I 1966 I ULIKE FYLKER, OG NETTO INNTEKT I ALT I Finnmark , Troms , Nordand , NordTrøndeag , SørTrøndeag , Møre og Romsda , Sogn og Fjordane , Hordaand , Rogaand... ' 36 9, Skagerakkysten 164 Gjennomsnitt pr. fisker Anta Fradrag iknings Repre Netto for gjeds Netto oppgaver sent a Netto jord og Inntekt Sum ko. renter inntekt Netto sta ti sjonspro fiskeri skog fra andre 35 som ikke i at i inntekt stikken senter inntekt bruks inntekts kan for 1966 i at i bygger på inntekt kider dees på (ko næring ko. 7) , Riket i at , (... kr... ) og Skagerakkysten med 5 prosent. For riket var økningen i netto fiskeriinntekt 7 prosent i gjennomsnitt. Det kan være av interesse å se den reative endring i den gjennomsnittige netto fiskeriinntekt fra 1965 ti 1966 i inntektsundersøkesen i sammenheng med den reative endring i det totae verdiutbytte av de norske fiskerier i samme tidsrom og i bruttoog nettota iføge totaregnskapsberegninger. Som før nevnt viser inntektsstatistikken en økning i den gjennomsnittige netto fiskeriinntekt pr. fisker på 7 prosent. Det samede verdiutbytte (brutto) gikk iføge fiskeristatistikken samtidig opp med 18 prosent. Sum inntekter (brutto) iføge totaregnskapsberegningen steg med 0 prosent, mens fiskets nettoprodukt steg med 6,5 prosent. Netto jord og skogbruksinntekt og inntekter fra andre inntektskider regnet i gjennomsnitt pr. fisker i riket under ett, steg iføge inntektsundersøkesen med prosent fra 1965 ti Fiskerne i Trøndeag og Møre og Romsda hadde gjennomsnittig en nedgang fra året før i disse inntekter, og i Nord Norge var det ingen endring, mens en på Vestandet og Skagerakkysten fant økning på henhodsvis 18 og 6 prosent. I at for riket var det som ventet eneyrkesfiskerne som hadde den største totae nettoinntekt av fiske og annet i 1966 med kr Dernest kom hovedyrkesfiskerne med kr og biyrkesfiskerne med kr Denne innbyrdes rekkeføge finner en i ae geografiske områder unntatt på Skagerakkysten hvor biyrkesfiskerne hadde en noe høyere inntekt F. G. nr. 7, 4. jui 1968 enn hovedyrkesfiskerne. I 1965 fant en et sikt unntak for Vestandet. I riket under ett hadde eneyrkesfiskerne størst gjennomsnittig inntektsøkning fra 1965 ti Økningen utgjorde som før nevnt 9 prosent. Hoved yrkesfiskerne hadde en inntektsøkning på 1 prosent og biyrkesfiskerne 7 prosent. Den største inntektsøkning hadde eneyrkesfiskerne i Møre og Romsda og Vestandet med henhodsvis kr og kr det vi si en økning på henhodsvis 38 og 37 prosent. Minst reativ økning i inntekten hadde biyrkesfiskerne i NordNorge og i Trøndeag med 3 prosent og på Vestandet med 4 prosent. Den gjennomsnittige nettoinntekt økte fra 1965 ti 1966 for ae kategorier av fiskere i ae områder. I tabe 3 gis inntektsta for de enkete fyker. I NordNorge hadde fiskerne i Finnmark høyest tota nettoinntekt, mens fiskerne i Nordand å avest. Møre og Romsda og Hordaand skier seg ut med høye gjennomsnittsinntekter, mens Skagerakkysten viste avere gjennomsnittsinntekter enn ae de øvrige fykene. Spesiet om fiskeriinntektens sammensetning. Tabe 4 gir en nærmere spesifikasjon av fiskeriinntekten. Dessuten viser tabeen størresen av avskrivninger som er trukket fra i fiskeriinntekten. Ser en på taene for riket i at, framgår det at den angt betydeigste de av fiskeriinntekten skriver seg fra det som i tabeen er betegnet «Netto inntekt ved ottfiske og fiske aene». Dette gjeder for ae tre kategorier av fiskere. For fiskere i at utgjorde 497

14 NOJ dnorge: Tabe 4. SPESIFIKASJON AV FISKERINNTEKTEN 1966 Utgifter inntekt Netto annen fiskeri Netto Fast ønn, «Brutto» og under Sum I innskott som ikke er netto tekt en. ved ott inntekt Fisk ti arbeids inntekt inntekt er det ket i av fiske trukket fratrukfiske og av båter husbruk inntekt (Sum fiske og nøter m.v. fra \ koonne inntekts (ko. 5 + avskrivn. aene 1 fiske 14) ko. 6) med postene foran (... Gj.snitt pr. fisker i kroner... ) Eneyrkesfiskere Hovedyrkesfiskere Biyrkesfiskere Fiskere i at Trøndeag : Eneyrkesfiskere Hovedyrkesfiskere Biyrkesfiskere Fiskere i at vføre og Romsda : Eneyrkesfiskere Hovedyrkesfiskere Biyrkesfiskere Fiskere i at Vestandet: Eneyrkesfiskere Hovedyrkesfiskere Biyrkesfiskere Fiskere i at Skagerakkysten : Eneyrkesfiskere Hovedyrkesfiskere Biyrkesfiskere Fiskere i at Riket: Eneyrkesfiskere Hovedyrkesfiskere Biyrkesfiskere Fiskere i at Taene omfatter manns og redskapsotter fra fiske som er drevet på deing med andre, og inntekter ved småbåtfiske (enmannsfiske). Taene omfatter inntekt av part i båter og nøter for andeseiere, og inntekt av båt og nototter for eneeiere. denne posten 84 prosent av brutto fiskeriintekt i 1966, mot 86 prosent i 1965 og 87 prosent i For ene, hoved og biyrkesfiskere var prosenttaene henhodsvis 84, 86 og 76. De tisvarende ta for 1965 var 86, 87 og 80. «Netto inntekt av båter og nøter» er en ren kapitainntekt, og spier som en ser en angt mindre roe gjennomsnittig sett. For fiskere i at utgjorde denne post ca. 13 prosent av samet fiskeriintekt. 498 For ene, hoved og biyrkesfiskere var prosenttaene henhodsvis 16, 8 og 3. «Fast ønn og annen arbeidsinntekt m.v. fra fiske» utgjorde bare en ubetydeig de av eneyrkesfiskernes inntekt. For hoved og biyrkesfiskerne utgjorde den henhodsvis 5 og 18 prosent av brutto fiskeriinntekt. Inntektsposten «Fisk ti husbruk» er den av ikningsmyndighetene ansåtte inntekt av forbruket av F. G. nr. 7, 4. jui 1968

15 Tabe 5. ALLE FISKERE I UNDERSØKELSEN PROSENTVIST FORDELT ETTER ALDER OG SAMLET NETTOINN TEKT I GJENNOMSNITTSINNTEKTEN I ULIKE ALDRE I KRONER OG I PROSENT AV GJENNOMSNITTS INNTEKTEN I ALT FOR ALLE I UNDERSØKELSEN Ae Adersgrupper 15:19,0:415:9130:34135:39140:44145:49150:541' 55:59160:64165:69 ar 1 ar ar ar ar ar ar ar ar ar ar ( Prosent... ) Under 000 kr... 1,5 1,0 1,0, 0,8 0, ,8 6,4,3,0 0,6, ,1 8,6 8,3 3,1,5 3, ,1 1,1 6,8 6, 4,8 4, ,3 10, 7,3 7,6 5,1 6,1 o ,0 10,5 8,1 7,0 5,9 6, ,3 9,9 8,8 5,6 7,0 7, ,3 9,3 7,8 7,3 7,9 5, ,1 5,8 4,9 7,0 7,6 6, ,5 4, 6,0 7,0 5,4 6, kr og over... 36,0,0 38,7 46,1 5,4 51,1,8 1,9 3, 3, 4,1 3,6 5,5 7,6 6,6 5,9 10,3 6,6 6,3 7,9 7,8 9,7 11,7 9,9 7,5 8,8 8,9 6,3 5,3 5,7 6,5 6,4 1,31 5,1 4,9 6,7 41,4 41,3 9,4,,3 7,0 6,6 5,8 1, 9,4 14,9 11,3 11, 9,9 1,9 7,5 8,9 9,4 5,0 5,5 5,6 5,8 5,0 6,4 15,5 1,0 7,3 10,5 14,1 19, 100,01 100,01 100,01 100,01 100,01 100,01 100,01 100,01 100,01 100,01 100,01 100,0 Gj.sn. inntekt kr Gj.sn. inntekt i uike adre i prosent av gj.sn. inntekt i at 100,0 71,6 94, 110,7 13,8 1,3 87,11 63,1 61,9 for ae fiskere i undersøkesen 18,71 115,71 85, , 11,5 8,9 3,7, 6 1,6 Tabe 6. TALL FOR GJENNOMSNITTSINNTEKTEN I ULIKE ALDERSGRUPPER 1966 Adersgrupper Ae 15;191 o: 41 5;9130;3413 5;3 9140;44145;49150;54155;59160;64165;69 ar ar ar ar ar ar ar ar ar ar ar (... kr....) Eneyrkesfiskere Hovedyrkesfiskere Bi yrkesfiskere Ae fiskere Fiskere i NordNorge Fiskere i andet for øvrig egen fangst. Posten er for ae kategorier fiskere av nærmest ubetydeig størresesorden. Inntekt og ader. I tabe 5 er ae fiskere i statistikken fordet prosentvis etter inntekt og ader. Dessuten er gjennomsnittsinntekten i de uike adersgrupper regnet ut. I tabe 6 er gjennomsnittsinntekten i de uike adersgrupper gjengitt særskit for ene, hoved og biyrkesfiskere og særskit for fiskere i NordNorge og andet for øvrig. En minner om at en så fin oppdeing av materiaet som en har foretatt i tabe 5 og 6 reduserer taenes utsagnskraft. I tabe 5 og 6 ser en at den gjennomsnittige totae nettoinntekt for ae fiskere under ett steg fra kr i adersgruppen 1519 år ti et maksimum på kr i adersgruppen 3539 år. Lavest inntekt hadde adersgruppen 6569 år med kr. F. G. nr:. 7, 4, jui Adersgruppen 4549 år hadde høyere inntekt enn gruppen 4044 år, mens tendensen i tidigere år har vært mer jevnt avtakende inntekter med stigende ader utover adersgruppen 3539 år. Inntektsfordeingen for 1966 viser at 19,5 prosent av ae fiskerne i statistikken hadde en tota nettoinntekt på under kr , 17,3 prosent hadde fra kr ti kr , 1,7 prosent fra kr ti kr og 41,5 prosent hadde over kr I 1965 var de samme prosenttaene henhodsvis 5,5, 0,0, 4,1 og 30,4. Det har såedes vært en tydeig forskyvning mot høyere inntekter. Av tabe 6 og figur framgår det at bant eneyrkesfiskerne var det adersgruppen 4549 år som gj eniwmsnittig oppnådde høyest tota nettoinntekt, bant hovedyrkesfiskerne adersgruppen 3034 år, og bant biyrkesfiskerne adersgruppen 3539 år. Eneyrkesfiskerne hadde gjennomsnittig avest inntekt i adersgruppen 6064 år, mot hovedyrkesfis 499

16 ti}sn. nettoinntekt pr. fisker (r, J'R.ooo E6.ooo c~ooo :{)()0 /C.OOO 1aooo CXJO tp.ooo Ene.frkesjisker;: fon:d'!rkesjt:skere oo.8(!/rkesji:skere ;.; o s 3o a.; 4o 4S.so.ss 6o~ 65 Ader Norge og i andet for øvrig var gjennomgående noe større i 1966 enn i Sammenfatning. Inntektsstatistikken for 1966 bygger på ikningsutskrifter for i at 4.19 fiskere som er tifedig trukket ut fra 67 kommuner som skue gi et representativt tverrsnitt av fiskerinæringen. Utvaget er trukket sik at en får størst presisjon i taene i tabe og 4 som en anser som de viktigste. Fiskerne i utvaget var ae i aderen 1569 år og hadde vært minst måneder på fiske i Utvaget omfatter 8,1 prosent av ae fiskere i andet iføge fiskeristatistikken f S' år tekten med 7 prosent. Fig.. Gjennomsnittig nettoinntekt for fiskere i uike aders u;.sn. og yrkesgrupper Riket..ne,!tot I statistikken er tatt med fiskernes nettoinntekt av såve fiske som annen virksomhet. I nettoinntektstaene er trukket fra samtige kostnader som knytter seg ti opptjeningen av inntekten, inkusive avskrivninger, samtige gjedsrenter og utgifter ti fees kosthod. Statistikken viser en tota gjennomsnittig nettoinntekt pr. fisker på kr Herav var kr netto fiskeriinntekt. I forhod ti 1965 økte den totae nettoinntekten med prosent og fiskeriinn nn,ek pr.ft".sker kerne i den yngste adersgruppen 1519 år, og bi.;jaooo yrkesfiskerne i den edste adersgruppen, 6569 år. tp8.ooo Av tabeen og figuren framgår det eers at eneyrkesfiskerne i ae adersgrupper oppnådde høyere 6000 tota nettoinntekt enn hoved og biyrkesfiskerne, og c?i.ooo at forskjeen i enkete grupper var meget stor. I ct?.ooo samtige adersgrupper hadde hovedyrkesfiskerne c>aooo høyere inntekt enn biyrkesfiskerne. Ser en på de enkete kurver i figur, finner en tides nokså store og uventede sprang i inntekten Kr. /8.000 Ujevnhetene skydes troig i første rekke at materi aet innenfor de enkete adersgrupper ikke er het IC.OOO representativt. En må derfor være varsom med å trekke konkusjoner på basis av de gjengitte kurver. /aooo Kurvene ska bare vise hovedtendensen i samvaria 8.ooo sjonen meom inntekt og ader, og det tinærmede 6000 nivå for inntekten for de uike kategorier av fiskere.?.ooo Figur viser gjennomsnittsinntekten for de uike adersgrupper i NordNorge og i andet forøvrig. tp.ooo Av denne figuren ser en at bortsett fra adersgruppene 4549 år og 6569 år var gjennomsnitts inntekten avere i NordNorge enn i andet for øvrig. Forskjeen meom fiskernes inntekter i Nord F!:Skere NordIVo.rge Fi:.Skerei0'11de/ for ØYng IS 0.PS 3o 3S 40 4S' so.5'.1" /1/a'er ,..,. f.9.1'4.sg 6f 69 c;,... Fig.. Gjennomsnittig nettoinntekt for fiskere i uike adersgrupper i NordNorge og riket for øvrig. soo F. G. nr. 7, 4. jui 1968

17 Av de uike andsdeer hadde Møre og Romsda størst tota gjennomsnittig nettoinntekt pr. fisker med kr Laveste gjennomsnittsinntekt hadde Skagerakkysten med kr For riket i at var det eneyrkesfiskerne som oppnådde størst tota nettoinntekt pr. fisker med gjennomsnittig kr , deretter kom hovedyrkesfiskerne med kr og biyrkesfiskerne med kr Sammeniknet med 1965 hadde eneyrkesfiskerne en inntektsøkning på 9 prosent. Inntektsøkningen for hoved og biyrkesfiskere var henhodsvis 1 og 7 prosent. Fiskerne sett under ett oppnådde størst tota nettoinntekt i adersgruppen 3539 år med gjennomsnittig kr , mens fiskerne i edste adersgruppe, 6569 år hadde avest inntekt med gjennomsnittig kr Inntektsfordeingen for ae fiskere i undersøkesen viser at 19,5 prosent hadde en inntekt på under kr , 17,3 prosent hadde fra kr ti kr , 1,7 prosent fra kr ti kr og 41,5 prosent hadde over kr i inntekt. For ae fiskere i riket sett under ett skrev 84,5 prosent av nettoinntekten i 1966 seg fra fiske, 3,5 prosent fra jord og skogbruk og 1 prosent fra andre inntektskider. Netto arbeidsinntekt utgjorde 87 prosent av den gjennomsnittige fiskeriinntekt, mens kapitainntekten av båter og nøter utgjorde 13 prosent. Summary in Engish. The Fishermen's Annua Income Inquiry for 1966 is bas ed on income data suppied by the Norwegian tax authorities. A stratified random sampe drawn from 67 municipaities incudes 419 fishermen. The sampe is designed and drawn in such a way that one obtains highest reiabity in the figures of tabe and tabe 4, which are considered the most important ones. The fishermen in the sampe were a between 15 and 69 years od and had been engaged in fishing at east two months during The sampe incudes 8.1 per cent of a fishermen according to the Officia Fishery Statistics of The net income concept used in the inquiry comprises wages and shares from net proceeds in fishery and abour and capita! income from other sources. Depreciation costs, interest on borrowed capita!, food expenditures and some other minor items reated to the earning of the income, are deducted. According to the inquiry, the net income per fisherman averaged N. kr. 0,06 out of which N. kr. 17,03 was deri ved from fishing. Compared with 1965 this was an increase of per cent and 7 per cent respectivey. The highest average income was obtained by fishermen from Møre og Romsda district, viz. N. kr. 33,155, whie the owest was obtained by fishermen on the Skagerak coast, viz. N. kr. 17,030. Of the various categories of fishing, soe occupation gave the highest average income per man, N. kr. 6,013, foowed by main occupation, N. kr. 16,311, and subsidary occupation, N. kr. 1,546. Compared with 1965 this represents an increase of 9 per cent for soe occupation, 1 per cent for main occupation and 7 per cent for subsidary occupation. Fishermen in the age group 3539 years obtained the highest net income, N. kr. 5,815, and the odest fishermen, age group 6569 years, obtained the owest income, N. kr. 1,411. The in come distribution shows that 19.5 per cent of a fishermen earned ess than N. kr. 8,000, 17.3 per cent earned N. kr. 8,0001,000, 1.7 per cent N. kr. 1,00018,000 and 41.5 per cent more than N. kr. 18,000. Of the tota net income 84.5 per cent was drawn from fishing operation, 3.5 per cent from agricuture and forestry, and 1 per cent from other sources of 1ncome. The average net income from fishing was made up of 87 per cent abour income and 13 per cent capita! surpus on vesse and gear. F. G. nr. 7, 4. Jui

18 Norges utførse av sjøprodukter fra 1. januar ti 8. juni og uken som endte 8. juni Tonn. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen Fersk Fersk Fersk sid og sid og Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk makre Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen Frossen storsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre størje pigghå håbrann rokke å fisk i at storsid vårsid eers i at TOLLSTEDER Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 5tat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat, nr. Stat. nr O Fredrikstad Oso O Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund O Bergen Forø 40 Åesund: : : : : : : : : : Mode ~ Kristiansund Trondheim O Bodø Svovær Tromsø O Hammerfest Vardø Måøy Andre ' , I at... I I I uken... j ! MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi su=en av utførseen over de enkete tosteder ikke atid ste=e med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet. TOLLSTEDER Frossen sid eers og brising 1303 Frossen sid i at 13 Rundfrossen aks 1401 Rundfrossen kveite 140 Rund Rund Rund~ Rund Annen Rtmd Fersk Fersk frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet størje fisk hyse eers X 15 X Frossen hysefiet 1601 Frossen torskefiet 160 Fros.sen Fr'?sse;:t Frossen sei stemb1t uerfiet fiet fiet F:ossen Frossen Frossen Satet sid fiet fiet torskefiet eers i at fisk i at x 03 Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Ha1.1gesund Bergen Forø.... Stat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.ist~~(nnr.istat. 5 nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr o3o1. o3o1. o3oj. o3ot. o3ot. o3ot. o3o1. o3o. o3o z'_ o3ot. o3o. o3o1. o3o. o3ot. o3ot. o3ot. o3ot. o3ot. o3ot. o3o ; 5 ' Åesund I Mode ~ 6 4 Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Måøy j O Andre ,, I at j I 3 106! I uken s U' :n 0 :: :'~' IV,:1 :..,. c:....o ~ co

19 1 1 Veteristorsid bank isands sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt Hum Reker Seoje, Sid og høgv. Medi.!:in næ:rog sid sid eers i at fisk torsk sei eers torsk ange eers sid mer rå oje, hod. tran tran vårsid i at tran, oje TOLLSTEDER X 19x 19x3 19x4 19x5 19 x6 19 x7 19x8 0x 0x 0x3 0x Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. S Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , Su<. "' SUt m. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , , , ,40, , ,50, H~u.n~ Satet Satet Satet Satet Satet Annen Kipp Kipp Kipp Stat. nr. Stat. nr tat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , , , Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund: : : : : : : : : : Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø = Måøy Andre I at I s s s o I uken =f9o_i_s17o TOLLSTEDER 03 Fredrikstad. 06 Oso Kristiansand Egersund.... Industri Raff. etc. Herme~ Herme Annen Mid Annen Fiske Fisk, sid Spesia O)...;; ~ Skadyr Fiske Annet Tang ~o~ tran, b. '!~ sjødyr tisk tisk Kippers sid Meke dags fiske herme i hav be _:;a ~. herme Side ever fiske og ~tjenig Ri_ seog avf. 1 t og fiske brising småsid herme herme herme tikk konserv. handet!:; ~ d tikk me me me tareme ni men skinn tran, oje ojer røykt tikk tikk tikk i at sid J; >:< ~:;:; neske ~_1_~~~~~~~~3~~~~it~~~~ 5x7 f;~e8 5x9 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. S~J04nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. S;~ xz Sti~05nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr.jstat. nr. I5o4. t5o ~ o o ot : ' Stavanger Forø.... 6~3 35 Kopervik Haugesund Bergen.... _ _ I Åesund Mode Kristiansund Trondheim 51 Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Måøy Andre.... = = = ~ 97 6 = = = ~ ~ ~~~; = = 35 = = i 3 54; n ~ I at J7 088 I I uken :n 0 :s : IV,:.1!' c:... o a. CIO U"' o w