Fiskerioversikt for uken som endte 28. juni 1952.

Transkript

1 I Ugiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 38. årg. Bergen, Torsdag 3. jui 9 Nr. 6 A bonn em e nt kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr. år. Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor... Fiskets Gang" s teefoner 6 93, Postgiro nr Teegramadresse: HFiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 8. juni 9. Værforhodene i uken som endte 8. juni var noe variabe. V årfisket i Finnmark er nå avsuttet og dermed også torskesesongen. Utbyttet av torsk under vårfisket er større enn i noen av årene tibake ti 936 og andets totakvantum godt over middes de 0 siste år. Seifisket i Vesteråen har vært noe hemmet av værforhodene i siste uke. For Nordmøre-Trøndeag er det bra seifiske,--men ite sei av høveig størrese for evendefiskomsetningen. Imidertid er det rikeig utbud av passende småsei fra Sogn og Fjordane for tiden. Bankfisket fra Møre og Romsda og kysfiskeriene forøvrig var for~ hodsvis bra. Makrefisket med garn er nå avtakende, men det fiskes tides bra med dorg. SidefisketJ Nord~Norge var mindre omfattende~ men det be fisket bra enger sør. Brisingfisket var forhodsvis bra i H vaerdistriktet og i Hardanger. Vårfisket i Fiutzark. Oppsynet med fisket be hevet 8. juni og suttoppgaven viser et torskekvantum på mot meom og hver av de foregående 3 år. En må tibake ti 936~ med kvantum på 6 000, for å finne større fiske enn årets. Av fangsten er eet hengt 3 9 (eer av rotskj ær 88), satet 98, iset etc. 939 (derav fietert 666), produsert 6 O 6 h campb an, som inkuderer 3 h annen torsketran, 3 h hysetran og 46 h seitran. Det er satet 9 h og iset h rogn under vårfisket. Toppcetakesen i fisket utgjorde 09 båter med 0 00 mann. Fisken har vært forhodsvis stor og everhodig. Av annen fisk er eet under vårfisket iand brakt tisammen 63 mot 6396 i fjor. Av fisken nevnes 09 hyse (i fjor 430), 3 sei, 38 båkveite, 64 brosme, 3 kveite (i fjor 4.0), fyndre og 39 steinbit (i fjot 9) samt 04 uer. Det er bitt hengt 68 hyse, 8 sei, 43 brosme og satet 3 sei, 3 brosme og 0 uer. Landets torskefiske viser et suttkvantum på 6 3 mot ton i fjor og i 90. Gjennomsnittsfangsten i de foregående 0 år var I år et eet hengt 469, satet 80 83, iset etc. 3 09, produsert 90 h d'amptran, anvendt 3 h ever ti annen tran, satet av rogn 34 h, iset etc. 63 h mot i fjor henhodsvis: 3

2 Nr. 6, 3. jui Se ifiscet: Fra BØ i V csteråen medes eet at eet ikke foregikk noe seifis(je i uken, bortsett fra 8. juni, da det be tatt 000 kg. Det var ugunstige værfo,rhoc. Under seifisket for N orcmøre og grensedish iktene ti sør-trønc eag fås eet både stor sei og banding a V mo:rt og småsei. Det vesentige har innti eet siste vært sogt ti hengning og ite har vært åssatt for evendeomsetning. De seistørreser son har vært å {å har dessuten ite passet for evenceomsetningen, idet varen enten har vær:t for stor eer små. Samtidig har rnan et ganske betydeig overskudd på sm?t: sci (pae) i Sogn og Fjor dane. Levendcfish: Fra evencefiskagets distrikt har det i uken vært ført ti Trondheim ca. 000 kg evende småsei og ti Bergen 8000 kg. Banhfishet og kystfishet: Fra Åesund medes det om en de ti des gode fangster fra Egga, Tampen og Shetand. III øre og Romsda hadde ukeparti på 3, hvorav 0 torsk,.04 sei, 6 ange, 3 båange, 4 brosme, hyse, 3 tom skate, kveite, hå etc. Sogn og Fjordane: VIåØy og omegn hadde tiførser på tisammen 66,8 tom. Det er hovedsakeig pigghå fra Shetancsfetet, nemig 30, derti 4 torsk, tom ange, brosme, 3 hyse,, tom kveite + skadyr. Hordaand: Det be iand brakt 39 evende fisk, hvorav,6 torsk, 33 yr,,9 fatfisk og,6 'Steinbit. Av søyd hsk be eet iancbra(\t,3, hvorav,9 ange og, brosme. Rogaand: Ukefangsten utgjorde 90, hvorav evende: 8 yt, sei og død: 6 torsk, 3 sei, 30 yr, hyse, diverse. Skagerakk)Jsten:.U:<:efangsten be på kg, hovedsakeig yr og sei. Jid'akref'isket: Det foreigger ikke fustendig oversikt over ukens makrefiske. I dagene fra og med. juni ti og mtec 6. juni be eet tatt dagsfangster på 8 ti tom - tisammen 6. Det er nå tibakeo ano i garnfisket, mens corgefisket er be~tyceig. Det tas også en de notfisk. b b Fis het ved Isand: I uken kom eet et :fiskefartøy fra Isand ti Åesund ec fersk kveite, 3 fersk rund fisk, 3 satet torsk. V cst-crønand: M/s»Smaragd«er innkommet ti )\ esunc med satfisk tatt på!,0 døgn. FartØyet fikk aksebrudc og er bitt sept hjem. I- åbnmn: Ukefangsten utgjorde 000 kg håbrann det på fangster i størresen 600 ti 6000 kg. Swdjw: Av reker hadde Skagerakkysten og Rogaand i siste uke ca. kokte og 3 rå. MåØy hadde 000 kg og j\iiøre og Romsda 600 kg. Fra Usofj orden medes eet om fangst av 000 kg reker. Det ebber ut med!zwnmer-sesongen. Rogaand hadde siste uke 900 kg, MåØy 600 kg og MØre og Romsda 4300 kg. S idefishet: I de to norcigs>te fyker er eet nå ite sidefiske, hovedsakeig fordi en de av fab-rikkene hoder på med oppusning. Jkefa~gsten i N 0 c-n orge be h mot 0 h uken før. Av fangsten be 900 h tatt på PO>rsanger i Finnmark og resten i N orcanc, nemig på Vestfjorden og i Lofoten 680 h og på Fiegeanc 600 h - tisammen i Nordand 8 80 h. I distriktet Buhomsråsa-Stad tas eet mest småsid i Romsda og i SØr-TrØndeag (Tarvahavet) og noe forfangstsic på SunnnmØre. Det be opptatt h småsid, hvorav ti hermetikk 60 h, sidoje h, agn 849 h, innenandsbrnk 39 h og opptatt av forfangstsid 43 h, hvorav henhodsvis : o SØr for Stad bet,egnes fisket som meget godt. Det har vært satt nange pene steng i Øygaren utfor Bergen. Ukefangsten oppgis ti skjepper i distriktene nord for SebjØrnsfjorc og skjep- per sør for. Det er småsid som fiskes og fm fangstsicfisket er nå uvesentig. Det et nå annect oppfisket 49 h forfangst- sic ( fetsic) og h småsid mot henhodsvis 06 og 846 h samtidig i fjor. Anven- desen fordeer' seg såedes, henhodsvis : Eksport, fersk , hermetikk , fabrikk , agn Forts. s

3 ~ Siste rapporf. Distrikt søyd Rapport nr. om torskefisket pr Tota- Anvendese Fisket i 9. Hengt Satet Fersk ink. tran Lever fangst Dampti annen tran Satet Nr. 6, 3. jui 9 Rogn Fersk og torsk iset og fiet h ti herm. h h h Finnm. vinterfiske Finnmark, vårfisk ) )606-9 Troms. ' 60 Lofotens opps.d. 4 )86344 )4083 Lofoten forøvrigt ) ) )34 49 Vesteråen.... f 0 )96 )4033 Hegeand-Saten Nord-Trøndeag )- 83 8)4 Sør-Trøndeag )63 8 ) - 93 Møre og Romsda ) )68 4 )3 Tis Sammenikning med tidigere år. ) - - Tonn søyd torsk År Finnmark Møre Troms Lofotens[ Lofoten St. Vinterf. Vårf. distr. V esterå ecren- Hege.- Nord- Sør- Len- Tisamoppsyns-,forøvr. og: Of t Saten Trond e. Trønde. 0 og en Romsda gersør men O sos Ar Hengt ti Anvendese, tota Vårtorskefisket i Finnmark Råfisk Biprodukter Anvendese råfisk Fersk Rogn Hengt ti_.;...;,:4 -< Damp- Lever ti Fersk og,:4 -< +' r-i ~~ ~.;:) q.~p Satet ink. ftet tran annen Satet ti her".~ q.~~ P,,:ei ~cj~ <I.,-; s ~ -< V ~ ~ +-(c C. q ~ '+-<p,.!:!q n.n. '-< ~,,. q V~..: 0 C'i C'i ;... ~ C'i $ U o h tran, h h metikk 'go en o 6+> +' +' ~ :: h ::J+' o -< -< -<..., 9.. '. )',8! ~+" ~~..j.j Q..t: :3rot C):) 3 34 RS, J ' ' ! QC) 94ti MS U L~4 ' fi 'i s 4? t<JI 09: Q ) Ti og med 9 korrigerte og endeige oppgaver. I-ierav 3 rotskjær. 8 ) Herav tung:->r.tct..?6 h, sukkersatet 984 h. 4 ) Herav ti hermetikk 3 h, ferskrogn :094 h og ti frysing 6 h. frcsset i.i revelr. ) Herav rotskjær. 6 ) Herav h hysetran. ) Herav iset 39 og hermetisert 84 h rogn. 8 ) Herav ti hermetikk 48 tcmn. 0 ) Herav ti hermetikk 64 h. 0 ) Herav sukkersatet 8 h. ) Dessuten h fersk ever. ) Herav ti s8t:'id. 3 ) 4 h ever anvendt fersk. 4 ) Herav fisket med g:un 66, ine 86, juksa 96, not 4t,3 tmm. ) Herav ti hermetikk. 6 ) Der er fremmøtt 0 fiskekjøpere og er i drift 4+ trancampeder og 6 tranmeinier. ) Herav 0 h surtran. 8 ) Herav ti henn~tikk 4 0 h. 9 ) 3 h ever er bitt fraført distriktet i fersk tistand. J) Herav 88 som, rotskjær. ) Innkuderer 3 h hysedamptran, 46 h seiecamptran og 3 h annen torsketran. ' 3

4 Nr. 6, 3. jui 9 Fersk eksport... - Fefsid- og småsidfisket /-8/6 9. Finnmark-Buhområsa Buhområsa- Stad Fetsid h Satet... 8 Hermetikk... - Fabrikksid Agn Fersk innenands I at 6 Småsid Fetsid h h Stad- Rogaand Samet fangst Småsid Fetsid Småsid Fet sid - Småsid h h h h h Det isandske tråerfisket. Utandet IfØge en avismeding av /6 cr.iver for tiden 0 isandske trå ere fang~t for necising i GrØnands.ke faryann. Fangsten ska være god. I enkete spesiee områder ska ce t vær.e så meget fisk at bearbeidingen og agringen ikke kan hode tritt med fiskemengden som bir tatt ombord. Herti kommer at fisken er iten, hviket sinker bearbeidingen. andre tråere driver fangst ved B j arnarey og i Hvitehayet. Ae de andre isandske tråere driver for tiden fangst i isandske farvann for necsating eher for fryseriene. EektrisJ~ krokfangst av størje. Dr. Conradin Kreutz,er i Institut fi.ir Kiisten- unc Binnenfischerei eer Buncesanstat fiir Fischerei i Hamburg har skrevet nedenstående artikke oktobernummeret 9 av Fischereiwet:»A erece i mange år har vitenskapsmenn fra forskj eigc and beskjeftiget seg med S tørj efiske med krok ved hje p <tv eektrisitet. Innti nå har nemig størj efisket vært hemmet av at omtrent 0 r;~ av de fiskene som går på kroken ar revet seg Øs igjen. StØrjen, hvorav enkete arter når en.størrese av 30 kg, er o-verordentig muskuøs og river seg i ikhet med gjedden og samonidene meget ett av angeen. Når eet ti i dag ikke har vært funnet noen metode ti å forkorte den ofte 30 minutter ange kamp med de fangete dyr og dermed også ti å forhindre at fisken river seg Øs, så skydes eet vesentig at man under forsøkene med eektrisitet trodde, at virkningen vie bi den samme som overfor mennesker, som ved berøring av en eektrisk spen.ningsførence edning enten bir drept eer bedøvet. Her foreigger eet imidertid en feisutning. Fra menneskehånden som berører edningen fyter nemig :strømmen gjennom hee egemet ti jorden. Når eet gjeder fisk i satvann fyter strømmen fra berørings stedet, atså i foreiggende tifee fra den egemsde hvor kroken Jar fått feste og direkte tib~ke i vannet. Arsaken er føgende: Havvannet har en edningsevne som er omag 000 ganger bedre enn fiskekroppen - uften derimot er en mange tusen ganger dårigere eder enn menneskeegemet. (Med de sedvanige tekniske strømmer er eet derfor omtrent uteukket å sette størjen i fare. Oppfatter man derimot angeen som norma anode over hviken strømmen sendes i vannet, kan man regne med resutater. Ganske visst må det dreie seg om en så kraftig strøm, at fisken i det vannområde som omgir den bir angrepet av en så sterk spenning, som eet er nødvendig for å oppnå en eektronarkose. Angeen nå iføge disse nye betraktningsmåter ikke mere som hitti være sterkt isoert for å unngå strømtap i vannet, men dens overfate m,'. forstørres s å meget som muig, eer eet må anbringes særige eektroder på kroksnøret. Med normae ik,e- og; ve:ksestrømmer ar eet seg ikke gjøre å overføre tistrekkeig strøm gjennom fortømmen - den må som bekjent være meget.tynn. Ved anvendese av impuser er eet imidertid muig. Den av meg konstruerte eektriske tunfiskkrok benytter seg av fysioogisk høyvirksomme Leducske strømmer og beviste straks sin brukbarhet under fere kutterturer. Aggregatet består av en impusgiver (A), som avgir strømimpusene ti vannet, en trykknappstyreinnretning 38

5 Nr. 6, 3.ju 9 (C) med hviken man kan drive samtidig med 4 anger samt og så av en transformator (B). Gjennom en sjater ( D) settes apparatet i drift. Det everes for ikestrømsspenning på 0, 0 og 4 vot. Produksjonen av første sene er takket være Siemens-Schuckert-V erkens herr O be ring Fickens handekraft aerede satt i fabrikasjon uten tidstap, sik at ce kan benyttes ombord i kutterne aerede i denne størjesesong. Utvikingen og prøvningen av det eektriske størjeangeutstyr be muiggjort gjennom støtte frct Bundesministers,fi.ir Ernahrung, Lancwirtschait und Fm sten, Fischereireferat Hamburg, des Staat i c hen Fischereiamtes Hamburg og Itaia Fischexport v/ herr \V i y Simonsen. Som ovenfor antydet består fordeene med dette eekh iske angeutstyr i føgende:. Da samtige de størjer som biter på angeen bir tektrisk bedøvet, kan utbyttet av krokfiske etter størje pk es med 00 %.. Mens kampen med den krokete størje hitti har krevet 3 ti 4 mann krever fangsten nvec eet nye ntstyr ikke mere enn a manns innsats. 3. Da eet hitti har yært fare for sammenfoking av de yanig i bruk værende 4 snører, dersom to eer tre st9rjer bet samtidig kan det nå uten besvær tas -3 fisk av gangen. BedØ vingen av størjen inntrer straks trykknappsjateren bir satt i funksjon. BedØvesen v~wer i 0 ti 40 sekunder, og kan dersom dyret kommer ti bevissthet igjen forenges ved hjep av nye impuser. Riktignok må en være merksam på, at den eektrisk bccøvete sty)rje etter narkosen er nteget ivigere og sår kraftigere om seg enn den i Øpet av en 0-30 minutters kamp fangete styn j e. ForsØkene har vist at det er hensiktsmessigst å drepe s.tørj en ved et stikk i hjertet eer hoceskucc aerede under innhivningen. StØrjefisket har hitti uteukkende yært drevet av kuttere. Dampere har ikke drevet, fordi styirj efisket satte fartfjyets vanige fiske i fare på grunn av utsiktene ti recskapssammcnfok.ing. Nå kan størjefisket drives med etthet under hviket.som hest fiske. For eks. kan sicetråcrc bruke metoden når størjen kommer tisyne under innhivingen av tråen. Det er av særskit interesse at størjen når den bir eektrisk bedy)vet skifter farge. Vanigvis går den båsorte farge på rygg og sider over i ysebått. Kommer den ti bevissthet igjen antar den påny den opprineige farge. Det forhoder seg ikedan med ferskvannsfisk når den bedøves med dektrisitet«. Svens~ fiskerioversikt. I fiskerioversikten i»sven:::ka Vztstkustfisk~trcn«for :. juni skrives eet, at samtige _storbacke (ine) fiskere nå har avsuttet f~9rste fisketur ti farvannet ved Sh~tbcsØyene iår. Fere av fartøyene har iår vært angt ute i Atanteren. De båter som kont først frem ti fang,;tfdtr::ne har i aminneighet gjort best fiske, mens resutaten~ er betrakteig dårigere for de som kom sent avsted. Det':c: skydtes for en stor de ugunstigere værforhod. Ikke :_:t eneste båtag har nådd opp ti den av Storsj Øfiskernes Fi',rs~ijningsforening fastsatte kvote sev om enkete har nådd oppti ferskange. De feste har imicerti: fangster på under 0, og i enkete få tifeer nede i 0, Fisk brakt i and i JVI øre og Roms da, fyke i tiden. januar-. juni 9. Fiskesort Mengde Anvendese Iset tet Herme- tgt Fiske- me tikk Torsk Sei Lyr Lange Båange t Brosme Hyse Kveite Guf.. mdsp Smørfyndre Uer Skate og rokke Annen fisk Håbrand Pigghå Makrestørje Hummer Reker Krabbe ~ I at Herav ti: Åesund Kristiansund N Smoa Du e - Hu stad Ooa-Bjørnsunc Bremsnes ' Haram Søre Sunn more Grip o Kornstad Le\ e kvantu ' 4 h. Makrefisket med garn har gitt middemådige fangokr itti sett under ett. I visse tifeer har fangstene v~crt gocl:...tenfor kysten av Nordre BohusEin har forekomstene vært gfjce, enger.s~;)r har eet også vært tifredsstiende, men fangstene eer bar vært ujevne. Under de siste netter:o drift har ende fiskeag vært ende paget av maneter i g:arnene, hviket man har v~crt forskånet for ticiig er~. J;,"'t går mot sutten av dette fiske, som i aminneigh d hdt opphrjrer med junis utgang-. Dorgefiske etter makre har vcert på)egynt mange steder bngs kysten. Det har vært best for midtre Bomsbn. Dorgefi:-J::erncs fangster har bestfttt i stor fin makre - Letyckig større enn garnfiskcn. Tr;t- og snurrevadfisket beskjeftiger en he de båtag, men fangstene har i det siste ikke vært særig god~, hverktn i N orcsj Øen eer i nærmere farvann. Et unctak danner ysig<.'n, som eet iår har vært tettt forhodsvis megt:t av især i N orcsj )Jen utenfor Norges sycvestkyst. I de siste ukene har tråerne også fått ende ysing nord for Hansthomen. 39

6 Nr. 6, 3. jui 9 Iandbrakt fisk ti VI å ø y og omegn i tiden. januar. juni 9. Fiskesort Mengde Iset Satetj Anvendese Hermetikk jhengtj Fiske~ me tenn Torsk Sei ) Lange Brm:me Hyse Kveite... O Gufyndre Skate Annen fisk Størje Håbrand Pigghå Hummer Reker Krabbe I at ) Herav evende 6. Som vanig på årstiden med rikeig tigang både pi fersk- og satvannsfisk er eet ofte vanskeig å finne avsetning for de fangster.som bringes inn. Hedigvis har ende Jisk, især ysing, kunnet paseres på eksportmarkedene, sik at avorigere avsetningsprobemer har vært uncgått. Rekefisket utenfor Sveriges kyst har i eet siste gitt ganske snrå fangster, hv.ike:t har bevirket be.tyceig prisstigning på auksjonene. Disse prisstigninger har imidertid ikke kompensert for de små fangster. Ende fiskeag, især fra det nordigste Bohusån har også i det siste trået etter reker utfor Egersund i NordsjØen. Dansk fiske i mai måned. Værforhodene i mai var gjennomgående gode. Den samede fangst av fisk og skadyr evert i danske havner i månedens Øp utgjorde 0 00 to.nn, hvorav.iand bragt av svenske fartøyer ca. 0. Fangstmengden igger itt avere enn i apr-i, mens eet er en stigning på 400 i forhod ti gj.ennomsnittsutbyttet for mai 94-. Dette skydes især eet sterkt Økde utbytte av indnstrifisk. Ekspor.ten av fersk fisk og skadyr utgjorde ca. 00 mot 6800 i mai 9. Direkte everanser i britiske havner er ikke medregnet. Av fatfisk (rødspette skrubbe og sandfyndre) be det i mai iandhrakt 400 (hvorav 300 to.nn rødspette) som er ca. 400 mere enn.håce.i apri iår og 'mai ifjor. Sammenignet med gj ennomsnittsutbyttet for mai 94- er eet en mindre tibakegang. Det meste av fangst-en - ca be tatt i N orcsj Øen. Fisket etter tungefyndre med garn og trå, som forc [ikk ved Jyands vestkyst ga tifr.ecsstiende utbytte. Det be ti Esberg, ThyborØen og Hvice Sande innbrakt 00. Av tors.k be det fisket mindre enn i apri og 300 mindre enn gjennomsnittig i mcti 94-. Fisket var stprst i den ~o)sdige de av ØstersjØen. Fangsten av sid av ste og nen sortering ga 00 eer 000 mindre enn i apri. Av makre be eet tatt 00 mot 00 i nni ifjor. Sett i forhod ti gjennomsnittsfangsten for mai i siste tiår var utbyttet normat. Fisket bar især foregått Skagerakk og eet nordige Kattegat. Av hornfisk be eet tatt mere enn i mai ifjor og gjennomsnittig.i mai 94-. Av å be eet fisket 0. I aksefisket med drivgarn i den Østige de av ØstersjØen detok utenom bornhomske fartøyer 40 båter fra andet for Øvrig. Fisket var godt v.ec månedens begynnese, men avtok sterkt. Iat be eet tiført ca. mot 90 i apri. Incustrifiskfangsten utgjorde 800 mot 8600 i a p ri. Utbyttet be 300 større enn gjennomsnittig i mai i tiåret 94-. Den samede fangst av.skadyr be på 80, worav 00. cyphavsreker og am. reker. Fisket etter ~åbranc i NordsjØen,.som såvidt er begynt, ga 000 kg. (Fiskeribadet - juniutgaven). Fesk med fiskesmak. Vi gjen gir nedenstående artikke fra»fiskeribacets<< j uniutgave: «Dansk Bacon er berømt for sin kvaitet, som er utviket gjennom mere enn en menneskeaders må bevist arbeide. Det har vært agt særig vekt på.svinenes oppforing som hitti atic har vært basert på kron og skummetmek. I årene etter krigen er man imidertid i stigenc~ utstrekning gått i gang med å ers tat,te skummetmeken med andre proteinhocige foringsmicer, og eet_ dreier seg her særig om fisk eer fiskeprodukter, ats å rå fisk, fiskeme eer fiskeensiag.e. Det hevdes at dette har ført ti en faktisk forringese av baconkvaite,ten. Av de nevnte foringsmider ansees fiskemeet for å være det minst farige ~, anvende, fordi eet er forhodsvis fettfattig. Om rå fisk sies eet at den hurtig går i forråtnese, og den innehoder ea giftstoffer, som kan være direkte dødbringende eer i andre tifeer forårsaker kasting hos drektige soer. Fiskeensiage fremsties.som kjent av rå fisk med ti ~etning av syre, som rege svovesyre. Hvis fiskeensiag~ ikke ska være skadeig for dyrene, må den være :fremstiet av absout fersk fisk, og den ti ensiagen anvendte syre må være fustendig neutraisert før ensiagen anvendes ti oppforing. Det hevdes at meget av den fiskeensiagc som utbys tisag er fremstiet r ent tifecig og uten noe.n virkeig kontro, men den kjøp es aikeve av by)ncer ti oppforing av svin, hviket kan ha meget avorige føge<. Hvis fiskeprodukter av den ene eer annen art anvendes i visse mengder i svinefor, får fesket smak av fisk og eet bir dermed praktisk,tat uspiseig. Det hevdes at fiskesmak i fesket forekommer i angt større utstrekning enn man iaminneighet er tibøyeig ti å anta. Det har vært mange kager på hj emmemarkecet, og en dag resiker es eet,t eet at eet også innøper kager fra kundene i utandet. Det vi naturigvis være noe av en katastrofe, hvis for eks. dansk bacons renome i Enganc skue ide s-mee. Det sties derfor krav om en neget n~~yaktig kontro med anvendesen av fisk ti oppforing av svin. I og for.seg er fisk et sunct for, og små mengder av fisk eer fiskeprodukter i svineforet Ødeegger ikke smaken, når eet bare brukes ti mindre gris er. J\.Ten faren igger i at fiskeforet brukes for 330

7 Nr. 6, 3. jui 9 enge og 'i :for store mengder. Hvis en gris bare over en kortere periode har.fått for meget fisk i foret sev i ung ader, forsvincer fiskesmaken i fesket adri. Det samme gjeder soer, som jo også engang ska saktes. Det hevdes forøvrig at eet er fei, når man antar at eet er biigere å fore med f.iskeensiage enn med skummetmek. Med de nåværende priser ska en forenhet i skummetmek koste 84 )6re, mens en forenhet i fiskeensiage koster 0 Øre. Tross at vi formodentig fiskee.nsiagen under behørig kontro bevare sin anvendeighet.som formicce <<. Dansk fiske ved Grønand i god gjenge. Fra eet grønandske fiskerikompagni er eet kommet medinger, som tyder.på at fisket ved GrØnand hoder på å komme i fast gjenge og at eet innbringer betydeige be9.p. På grunnag av de fangster, som aerede er bitt tatt regner kompagniet med at eet aerede i inneværende år vi bi eksportert fisk.for 3 mi. kroner ti U.S.A. Det er hensikten i sommer å chartre et st)6rre norsk kj Øes.k:ip, som ska besørge transportene fra Gr9nand ti U. S. A. (Dansk Fiskeriticende 0/6). God begynnese for kveitefisket utfor British Coumbia. IfØge juniutgaven av»canadian Fisherman«har kveitefisket fra British Coumbia gjort en god begynnese med med betydeig st)6rre fangster i Øpet av de,første fangstdager enn ifjor. Gode værforhod gjorde at ae sags båttyper kunne fiske på bankene i engere tid, derti var det rikeig med fisk og store fangster be brakt inn ti I'rinoe Rupert B. C. Sesongen begynte onsdag 4. mai. Mandagen etter kom de første førefartøyer med fisk direkte fra fiskefåten på fetet ti Vancouver. Kveiten var å få kjøpt i detaj påføgende dag. I Prince Rupert everte 6 fiskefartøyer samme dag. De samede fangster utgjorde da pounds eer ve så meget som på samme tidspunkt ifjor. Prisen på åpent marked i Prince Rupert å omkring cent avere pr. pound enn ifjor. De feste båtene sogte sine fangster ti kooperative sagsag og fikk utbetat ende av prisen straks og vi få restoppgj Ør senere hen. Fisk brakt i and ti 8. juni 9. Fiskesort Mengde Torsk Hyse Sei Brosme Kveite... 3 Båkveite.. 38 Fyndre Uer... 9 Steinbit I at 6 8 Finnmark i tiden. januar Anvendese Fersk og Fiet SatetJHengtJFiskefrosset me ) Utvunnet damptran: h, rogn 94 h, herav satet 36, iset 68. )Herav ti rotskjær 90. Oversikt, forts. fra s. 36. Br-istz:ngfisket: I uken er det i Osofjordområdet fisket ca. 000 skjepper brising otnkring SingeØy i Hva er, derti ca. 000 skjepper fordet på Indre Osofjord, Homestrands- og Kråkstacfj ord. I Hordaand er eet fisket 9 skjepper brising og 0 skjepper banding, i Hardanger vesentig, og i Sogn og Fjor dane fisket skj,epper brising og 40 skjepper banding. Hernetikkfabrikkene oppgir pr.. juni å ha mottatt av prima brising 6 30 skjepper, Y-vare 4664 skjepper og av prima banding skjepper (prima). Vi everer inndampingtianegg (System Fadmark) i ett eer fere trin. Send oppgave over fabrikkens kapasitet og imvannmengde, så sender vi forsag med pristibud. A.S. MYRENS VERKSTED ~ok< 400 OSLO Tee!. 38 o j Gang! 33

8 ::" "" _æ ~ c ED (3 ro Norges uttørsei av fiskeprodukter for 3. desember 9 og fra. januar ti juni 9 og uken som endte 4. juni TOLLSTEDER Fersk Fersk Fersk sid i at vårsid Storsid Fersk f ~rsk t brising Frossen Frossen Frossen Frossen ~ossent brising Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk fetsid 0 Fersk Frossen ~~gs og små- sid i at vårsid storsid fetsid 0 ~~gs og fisk i at torsk ange sei hyse makre _s ~-----s småsid _ Fersk kveite Fersk fyndre " , 40~ 40 40" 40 4Uti_. 406, Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... \j:åøy.... Aesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... I at.~ I uken*).. \ODD o = =. = ~ -- ~ ~ s~ = = = IS = ~ w = ~ ~--=---=---=-~ --4--rn 3 ---gg-=- 0--=---f = n------s3 4 *) På grunn av korre,sjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utføresen uketaene ikke atid stemme med taene fcr»i at«. :Cessuten vi oppgahne fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år O Frossen Rund- Rund- Frossen Rund-~ F:rsk Fersk ~ersi<; Fersk Fersk F~rs~ Fersk Anne;n fersk ~ro~sen torske- frossen Fr?~sen frossen hyse- frossen Frossen Frossen Frosse;n T~isk.Ki:ppa brosme pggha håbrand aks Stembt rogn fsk fisk at fiet torsk seifiet sei fiet hyse makre aks annen fsk at fisk a TOLLSTEDER ~--- Stat. nr ,.6. 6, ~ 40~ 4a 40a ? S. 6 G ~----~------~----~----~----~------~-----~~8~.9~.~ j.- Fredrikstad Oso Kristiansand S Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø \j:åøy Aesund O 69 Mode Kristiansund N Trondheim Bodø Svovær Tromsø O Hammerfest Vardø Andre I at r4--= ut ~ I_u_æn_*_) _--_--_- _ _- --_?_-_~~ _.-_ ~ -u- 48 -s -r _ ~-'? _ _8 w w tv

9 z... \) _OJ ~ c 0 OI \) TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... Iat~ I uken*).. Satet sid i at Satet Satet Satet vårsid Storsid fetsid Satet Satet Satet Krydderi Satet skjære- Nordsjø- isands- bs~fet Kh~der satet fisk sid sid sid ns mg s brising i at Satet rogn R:Jdkt!Hummer! Reker Andre skadyr i at Fiskeme Sideme (Herund. ITangme tørrfiskme),,,,,,,, J---,,,,,,,,, 444n : 444a " n O O ! ! 9 I ~ ~ 3 99 TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... Iat~ I uken*).. Andre Hermetikk Damp ' ' ' ' B Høyvita- Botte- Po y- Avfas- F t Se-, Råmedi- Bank- b= Brun- Hå minhod. Seoje nose og merisert tran og Herdet Stearin et- Fiske- kobbe- forstoffer oje m.v. settoje sjødyr- grakse og 0 em kappm. - Annet ) medisin tran sintran tran tran tran tran Kveite- rå sperma- og raff. tran fett m. v. syr~r. im Guano) skinn og ---~ ~ rå oje Stat. nr _ n ' ' ' ' ' -- kg _ I 08! I 894 _ I _ 86 O 6 8 _ } Av stat. nr benme er bare hvabenme tatt med. ) Av stat. nr. er bare hvakjøtt-ekstrakt tatt med. S w w w

10 Nr. 6, 8. jui 9 Utførseen av fisk og fiskeriprodukter apri 9 fordet på nd. Etter Statistisk Sentrabyrås månedsoppgaver. Vare og and Apri Jan.-apri Mengde Mengde Verdi Vare og and Apri Jan.-apri \Iengde Mengde Verdi Vare og and Apri Jan.-apri Mengde Mengde Verdi Fersk og iset sid i at.... Begia og Luxemb. Frankrike.... Nederand Storbritannia og N. Irand.... Sverige.... Tsjekkosovakia. Vest-Tyskand Øst-tyskand.... Østerrike.... Andre and i Eur. Frossen sid i at.. Begia og Luxemb. Finnand.... Frankrike Nederand Portuga.... Storbritannia og N. Irand.... Tsjekkosovakia. Sverige..., Vest-Tyskand... Øst-Tyskand Østerrike.... Andre and i Eur. Israe.... Andre and.... Fersk og iset fisk i at BegiaogLuxemb. Danmark.... Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Storbritannia og N. Irand.... Vest-Tyskand Andre and i Eur. Andre and.... Frossen fiet i at. Itaia.... Nederand.... Sveits.... Vest-Tyskand Østerrike.... Andre and i Eur. Sambandsstatene. Israe.... Andre and.... Rundfrossen fisk i at...,.... Itaia.... Storbritannia og N. Irand..., Sverige..., Vest-Tvskand.. Andre -and i Eur. Sambandsstatene. Canada...,.... Andre and.... Tonn Tonn 000 kr f 0 69 Tørrfisk i at... BegiaogLuxemb. Itaia.... Nederand.... Sverige.... Andre and i Eur. Brit. Vest-Afrika. Fransk Ekvatoria-Afrika Sam bandssta te ne. Andre and.... Kippfisk i a:.... Itaia.... Portuga.... Spania.... Andre and i Eur. Egypt.... Portugis. Afrika. Cuba.... Mexico.... Nederandsk Vest-India.... Brasi.... Uruguay.... Venezuea.... Andre and.... Tonn Tenn 000 kr Satet sid : at Danmark.... Finnand.... Frankrike.... Sovj et-samved.. Sverige.... Vest-Tyskand Øst-Tyskand.... Østerrike.... Andre and i Eur. Sambandsstatene. Andre and Satet fisk i at bourg.... Itaia.... Andre and i Eur. Andre and.... Fiskehermetikk i at BegiaogLuxemb. Eire.... Finnand.... Frankrike Itaia.... Storbr. og N. Ir.. Sverige.... Vest-Tyskand.. Øst-Tyskand.... Østerike.... Andre and i Eur. Begia og Luxen.- Sør-Afrika- Sambandet... Britisk Vest- Afrika.... Sambandsstatene. Canada.... Israe.... A ustra-sambandet.,.... New Zeaand.... Andre and.... Side- og fiskeme hertt. tørr f.m.e i at Begia og Luxemb. Danmark Finnand.... Frankrike.... Storbr. og N. IrL Sveits.... Vest-Tyskand... Øst-Tyskand... Andre and i Eur. Sambandsstatene. Israe.... Andre and Da.mpmedisintran i at Danmark Eire Finnand.... Frankrike.... Itaia.... Jugosavia.... Nederand.... Storbr, og N. Ir.. Poen.... Tsjekkosovakia. Øst-Tyskand.... Østerrike.... Andre and i Eur.. Sam bandssta te ne. Canada.... Brasi. _.... Coumbia.... China... _.... Indonesias Foren. Stater Tyrkia... - Hong {ong.. 4, 9 Andre and A m~en tran i at.. Begia ogluxemb. Danmark.... Finnand.... Frankrike.... Heas.,.,.... Itaia Nederand.... Storbr. og N Ir. Sveits.... Tsjekkosovakia. Vest-Tyskand.. Østerrike.... Andre and i Eur. Sam bandssta te ne Andre and... Tonn Tonn 000 kr O ~30 ~