UTG ITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Transkript

1 UTG ITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 23. DESEMBER

2 ~ ' ' DESEMBER ÅRGANG AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Norsk fiskeramanakk for Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr. 27. november Redningsskøytenes stasjonering januarfebruar De vanigste boreae og subtropiske haiarter i Nordatanteren (forts.) 790 Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Rådstupass 10 Bergen Teefon: UTKOMMER HVER TORSDAG Fiskerioversikt for uken som endte 18.. desember De feste distrikter medte om devis værhindring i uken som endte 18. desember og dessuten suttet en rekke bruk av driften i anedning av de forestående høytider. Finnmark var fisket godt og der er bra med torsk tistede i VestFinnmark. Det be fisket forhodsvis bra også i Troms, og fra Vesteråen medes det bant annet at skreien er begynt å vise seg. På Møre og for det meste også på Vestandet var været mindre bra, og ukens fiske be ite. Det samme var tifee på Sørandet. Det var ite sid på kysten og ite i Nordsjøen, hvor de feste bruk har suttet av ti over nyttår. Fisk m.v. utenom sid, brising og øyepå. Finnmark: Det medes om devis værhindring bant annet fra Måsøy, men det be i at fisket godt, og mest torsk. Den samete ukefangst kom opp i 3 061,6 tonn mot tonn uken før. Det detok 487 båter, hvorav 448 motorfartøyer, 27 tråere og 12 åpne båter med tisammen 860 mann sammeniknet med tisammen 400 båter og 592 mann uken før. På trå be det tatt 784,9 tonn fisk, på garn og not 278 tonn, ine 990,3 tonn og snøre 8,4 tonn. Det be andet tonn torsk (satet 241 tonn, hengt 74 tonn, fietert 644 tonn og iset 192 tonn), 497,3 tonn hyse, 257,2 tonn sei, 56,2 tonn brosme, 13,4 tonn kveite, 6,2 tonn fyndre, 7, tonn steinbit, 13,6 tonn uer og 2,5 tonn båkveite. Leverutbyttet utgjorde 983 h. Tr01ns: Ukefangsten be på 085,8 tonn mot 441 tonn uken før. Det be innbrakt 553,5 tonn torsk, 368,1 tonn sei, 74,5 tonn brosme, 56,6 tonn hyse, 10,8 tonn kveite, 1,9 tonn båkveite, 1,7 tonn fyndre, 16,4 tonn uer, 0,9 tonn steinbit, tonn ange og 320 kio reke. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69181, eer på bankgirokonto 15152/82 og /84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utand kr. 31,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. 782 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Vesteråen: Fra Bø medes det om fangst av 108,8 tonn sei i siste uke. Av dette be 30,8 tonn tatt på garn og resten på not. Utsiktene for fisket i Ytteregga tegner bra, sies det, og skreien begynner å sige inn. I siste uke be det iandført 5 tonn. Også Andenes meder om godt, men noe ujevnt fiske på garn og også på ine. Ukefangsten oversteg 300 tonn, hvorav 285 tonn sei, 20 tonn torsk, samt noe uer, hyse etc. SørH eigeandsørtrøndeag: I dette distrikt be det 1 uken som endte 11. desember andet 151,6 tonn ferskfisk, hvorav 30,9 tonn torsk, 55,9 tonn sei, 2,0 tonn yr,

3 ~ fisk brakt i and i Finnmark i tiden 1. januar18. des Fisk brakt i and Troms i tiden 1. januar18. des Anvendt ti Fiskesort M Ising og frysing eng.. Herme Oppde Satmg Hengmg tikk maing Rund Fiet tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk Annen torsk Hyse ! 193 Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reke...,.. \ Annen fisk tonn I at ! j «pr.9/1264j47 406j J6 675 J ! «pr.21/1263j J tonn 1 Damptran 7 53 h. Rogn 349 h, herav satet 181 h, fersk 168 h Lever h. 3 Herav 145 tonn ti dyrefor. 4 Herav rotskjær av skrei 5 tonn, av oddetorsk 1287 tonn, av annen torsk 82 tonn, av sei 782 tonn. 5 Damptran O OSS h. Rogn 481 h, hvorav 395 h satet 169 h fersk. 6 Herav 6 tonn ti guano. 11 tonn ange, 6,4 tonn brosme, 28 tonn hyse, 3, 7 tonn kveite, O, 7 tonn rødspette, 2,6 tonn uer, 3,4 tonn pigghå og mindre mengder av andre sag. I uken ti 18. desember var det en god de ruskevær og ikke noe særskit å bemerke om distriktets fiske. 315 Levendefish: Fra Levendefiskagets distrikt be det 1 uken ført ti Trondheim 20 tonn evende torsk. Bergen Inottok fra Rogaand I tonn evende småsei, og Rogaand hadde for sin de samet evendefiskfangst på 25 tonn. Hordaand meder om Møre og R01nsda: På Nordmøre be det i uken som endte 11. desember andet 565,9 tonn ferskfisk, hvorav 14 tonn torsk, 492 tonn sei, 1,9 tonn yr, 9,4 tonn ange, 31,2 tonn brosme, 8,7 tonn hyse, 1,3 tonn kveite,, 7 tonn skate, 2,3 tonn hå samt itt fyndre, uer og annen fisk. I uken som endte 18. desember var aktiviteten på Nordmørsky5ten iten og redusert av dårig vær. Sunnmøre og Romsda meder også om dårig vær og ukeutbytte på bare 7 5,4 tonn, hvorav 23 tonn torsk, 25,5 tonn sei, 2,5 tonn ange,,3 tonn brosme, 8 tonn hyse og mindre mengder av kveite, fyndre, skate, hå m. m. Fiskesort Skrei... Annen torsk. Sei... Lange... B H K B F u s s p rosme... yse... veite... åkveite... yndre... er... teinbit... tørje... igghå... R eke... Anvendt ti evendefiskutbytte på 3 tonn torsk og 7 5 tonn småsei. Mengde bng og ry ing Rund J Fiet Sating Henging tonn j tonn tonn tonn tonn 14273, , I at...,48 127j11124j «pr.9/ «pr~21/1263,48124j Hermetikk tonn Tran 1437 h. Lever 1435 h. Rogn 1503 h, herav 100 h satet og 1403 h fersk og hermetikk. Fjerne farvann: Fra Måøy medes at to Grønandsbåter har evert 440,5 tonn satet torsk der i distriktet. Det ene av disse fartøyer har tidigere vært rapportert fra Åesund, mens det andre, som hadde ca. 200 tonn, ikke har vært nevnt før. Ti Åesund kom det to av de vanige inebåter med 230 og 300 tonn satfisk samt 0,6 og 2 tonn kveite, og dessuten to kombinerte satfisk og frossenfiskbåter. Disse siste hadde henhodsvis 340 tonn satfisk, 32 tonn frossen fiet og tonn frossen kveite samt 350 tonn satfisk, 35 tonn frossen fiet og 50 tonn frossent dyrefor. Ukens satfisktigang fra Grønand utgjorde dermed 420 tonn. Av norske fartøyer er nå bare tråerne «Longva» og «Breivik» på Grønandsfetet. Sogn og Fjordane: Av ferskfisk hadde distriktet i beretningsuken 192 tonn, hvorav 4,6 tonn torsk, 3,1 tonn hyse, 19,4 tonn sei,,9 tonn yr, 11,5 tonn ange, 11,8 tonn brosme, 0,1 tonn kveite, 0,5 tonn fyndre, 0,8 tonn havå, 0,4 tonn uer,,3 tonn skate, 134,2 tonn pigghå og 2 tonn diverse fisk. Hordaand: Ukefangsten ink. omtate 78 tonn evende fisk be på ca. 93 tonn. Det var dårig vær og av død fisk derfor tigang bare på 13 tonn pigghå og 5 tonn diverse fisk. Rogaand: Distriktet hadde uken av evende 783

4 fisk brakt i and i området SørHegeand SørTrøndeag, i tiden 1. januar11. desember Anvendt ti fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden 1. januar U. desember Fiskesort Mengde Ising Her Henog fryting ging Sa sing tikk Fiskeme me og dyreior tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Bros1ne Hyse Kveite... " Rødspette Marefyndre... Å Uer Steinbit Skate og rokke Håbrann... Pigghå Makrestørje Annen fisk Hummer... Reke... Krabbe... Iat I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. 2 Herav 3 tonn satfisk ::>: 5 tonn rå fisk. 3 Lever h. Rogn 1899 h, hvorav 1192 h fersk, 707 h satet. konsumfisk 25 tonn, av død 30 tonn og av pigghå 20 tonn. Skagerakkysten: Av de vanige fiskesorter be det andet 30 tonn og av pigghå 10 tonn. Osofjorden: I Fjordfisks distrikt be ukeutbyttet av fisk 11 tonn og av pigghå 9 tonn. Makre: Det be ikke tatt makrefangster i uken. Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk 2 tonn kokte og 2 tonn rå, Skagerakfisk 3 og 3 tonn, Rogaand Fiskesasag 0,2 tonn kokte og Troms 0,3 tonn. Det er stor etterspørse på hummer, spesiet fra utandet. Sogn og Fjordane everte i siste uke 2,3 tonn, Rogaand 6 tonn og Skagerakkysten 8 tonn. Sid, brising og øyepå. Feitsid og småsidfisket: I NordNorge be det i uken fisket 000 h på Hegeand. Fangsten besto hovedsakeig av mussa, som be evert ti hermetikk. 784 Fiskesort Skrei.... Annen torsk... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.... Marefyndre... Å.... Uer.... Steinbit.... Skate og rokke. Håbrand.... Pigghå.... Makrestørje.. Annen fisk... Anvendt ti Mengde Ising Sa' Hen~1 Her~Fiskeme tonn og. fry me og smg ting tonn to~5 1 ging tikk dyrefor ~ ton: to: tonn ! ' Hummer Reke... / Krabbe I at Herav: Nordmøre O 091 : Sunnmøre og Romsda ' I at2 / , I «14/ j j4 544 j Etter oppgaver fra Norges Råfiskag Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 72%. 2 Lever 7469 h. 3 Herav 3474 tonn satfisk::> :5975 tonn råfisk. 4 Damptran 674 h. kogn 1249 h, herav 111 h satet, 1138 h fersk. 5 Herav 9007 tonn satfisk ::>:15492 tonn råfisk. 6 Herav 59 tonn ti] fiet. Også NordTrøndeag hadde itt mussa men kvantiteten er ukjent. uken, BuhomsråsaStad: Her be ukeutbyttet, som i det vesentige stammet fra Trøndeag, 178 h feitsid og 369 h småsid (mussa). Av feitsiden be 89 h satet og 89 h sogt fersk innenands. Av småsiden (mussa) gikk 331 h ti hermetikk, 44 h ti fabrikk, O h ti innenands bruk og 11 h ti fiskef6r. Sør for Stad be det av småsid tatt 342 h, som gikk ti hermetikk.

5 Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar 11. desember Fiskesort I at Av dette ti Ising og. heng~ her opp. satm... frysmg g mg metikk mamg tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lyr Lange Brosme Hyse Uer Kveite ~ Rødspette Skate Pigghå Makr.størje Å Hummer Reke... Krabbe Annen fisk I at... j j j «pr.12/ ! 136 «pr.14/1263j Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. 2 Herav 380 tonn satfisk :>: 654 tonn råfisk. Brising: I distriktet BuhomsråsaStad be det fisket og evert ti hermetikk 305 h brising. Sør for Stad be det fisket 30 h, som be sogt ti ansjos. Fisket i Nordsjøen: Det be bare en devis fangstdag på fetet ca. 2 timers gange sørvest av Egersund, hvorti også det vesentige av fangsten be iandført. Den utgjorde h, hvorav iset for eksport h, frosset ti konsum 613 h, satet 21 h, ti hermetikk 53 h og ti me og oje 4 78 h. I distriktet be det dessuten tatt h øyepå og annet, hvorav 554 h be evert ti dyrefor og 711 h ti me og oje. Nord for Stad be det fisket og evert ti me og oje h øyepå. Summary. In the week ending December 18th the weather conditions were ess good, and many vesses ended, as usua for the season, the operations and wi not start again unti New Year. Finnmark had considerabe andings,. especiay of cod, amounting to tons incuding Makrefisket. 1 Anvendese i tiden I at 6/1211/12 pr. 11/12 I at tonn tonn tonn Fersk innenands Fersk eksport Frysing, rund Frysing, fietert....! Frysing, søyd Sating Hermetikk Agn F6rme Røking Diverse I at Etter oppgaver fra Norges Makreag SfL. tons of cod, 497 tons of haddock, 257 tons of saithe and minor quatities of other fish species. In Troms 085 tons of fish incuding 554 tons of cod were anded. Møre, Vestandet and Sørandet had sma fish andings from nearer waters. The distant water andings were, however, considerabe. Five vesses arrived from Western Greenand waters with aggregate catches of 420 tons of satet cod, 67 tons of frozen fish fiets, 3,6 tons of frozen haibut and 50 tons of frozen fisk offa for pets anima feeding. The herring fisheries were amost insignificant. About hectoitres of herring were anded from the North Sea off Egersund, and were mainy sod for fresh exports and freezing. Norsk Fiskeramanakk for 1966 «Norsk Fiskaramanakk>> foreigger i disse dager med sin utgave for Amanakken redigeres og utgis av Seskabet for de norske Fiskeriers Fremme, for den samme institusjon som har stått ansvarig for hver utgave i de 64 år Amanakken er utgitt. «Norsk Fiskaramanakk» innehoder b. a. de nautiske tabeer som fiskefåten gjør bruk av, data for maritime fyr, consofyr osv. Forskrifter og andre bestemmeser som gjeder fartøyet og fisket er samet og arrangert oppsagsvis. Det offisiee kaendarium og høyvannstabeene for 1966 er trykt på farget papir for å gjøre det ettere å finne fram under bruk ombord. De nye «Sjøveisreger» er offentiggjort i sin hehet i 1966utgaven. Som kjent ska minst ett eksempar av Sjøveisregene fines ombord i ethvert dekket fartøy. Fiskaramanakken fyer dette krav. 785

6 Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre i uken 13/1218/12 og pr. 18/ Feitsidfiskernes Sagsag, H Harstadkontoret I uken I at Fersk, ising Frysing Brukt ti Sating Herme Dyre og Eksport Innen. Konsum Agn tikk fiskef6r oje Me og H H H H H H H H H (Grense Jakobsev uhomsråsa) Feitsid Småsid B Lodde ~ = = Øyepå og annet... O! I at R eitsi4fiskernes Sasgsag, Trondheims kontoret. _ (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid Feitsid Småsid Øyepå og annet I at s id og brisingsasaget. (Sør for Stad) Nordsjøsid Feitsid Småsid , To bis s I at I at: Nordsjøsid Øyepå og annet Feitsid Småsid Vintersid Isandssid Fjordsid Sid 1 at Lodde... To bis... Øyepå og annet... I at... Brising, skjepper.. Makre, tonn ~, Da summene også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. Sisapakktau Sytråd Sekkesygarn M. STEFFENSEN & CO., Sand bru gt. 11, Bergen Teefon NORSK f'or SIKR INGSAKTIESELSKAf NOTENESGATEN 2 AALESUND Sentrabord : Teegramadresse: T,R Y G P 786 ; ::Jqo Haugesund Ti tjeneste K. & J. SÆTVEIT A.S BERGEN Teefonsentra Tdegramadr. «Kitte» Engrosomsetning og eksport av sid og fisk Spesiaitet i sesongen: Laks og ørret

7 Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr 27. november Distrikter (prissones) Råfisk pr. 27/ Råfisk Fersk Frys ~eng ~at Op~ I at pr. Sjøtivirket fisk pr.27 / Små kva 29/11 Tørr Sat kjøtt mg mg mg mahng 1964 fisk fisk Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av Finnmark fyke (prissone ) Hammerfest og Ata sorenskr. av Finnmark fyke, Lyngen, Maangen og Senja sorenskr. av Troms fyke og den de av Trondenes som igger i Senja (prissoner 23) Resten av Troms fyke og Nordand unntatt Brønnøy sorenskr. (prissoner 456) B rønnøy sorenskr. av Nordand fyke, Trøndeag (prissoner 78) N ordmøre (prissone 9) I I at pr. 27 /I j62 148j j j j j X j 3 36j 688 i at pr. 29/ j3 635j j j j X j j 2 185j 867j 18 1 Oppgitt av Norges Råfiskag. Omfatter ikke b1produkter. Taene er foreøpige. De er basert på ukeoppgaver som kjøperne har sendt inn tiaget innen en uke etter det tidspunkt som gjeder for oppgavene. 2 Herav 1784 tonn dyrefor. Redningsskøytenes stasjonering januarfebruar Stasjoner: Vardø... Båtsfjord Honningsvåg Havøysund... Vestre Sørøy (fra 15. februar) Burøysund.... Tromvik.... Senjehopen/Husøy ti 31. januar Gryefjord, atern. Senjehopen fra. februar Andenes.... Myre/Stø ti 15. januar Myre/Stø 15. januar:15. februar.... Myre/Stø fra 15. februar Straumsjøen ti 15. februar Svovær/Napp/Sørvågen fra 15. februar Henningsvær fra. februar.. Værøy fra 15. februar Røst fra 15. januar.... Feinvær Træna m/ f..... Nordøyan fra 15. februar Lauvsnes ti 15. januar.. Lauvsnes 15. januar15. februar Bessaker ti 15. februar Neset/Stokksund/Kristiansund fra 15. februar, etter fiskets gang.. Mausundvær ti 15. februar Sua/Kya/Humingsvær.... Veidhomen/Vestsmøa/Brattvær Veidhomen/Vestsmøa/Brattvær fra 15. februar.. Vevang fra 15. januar.... Ona.... Fosnavåg 15. januar15. februar Måøy.... Kavåg.... Fedje/Bomvåg Skudesneshavn/Kisund, etter fiskets gang Tananger ti 15. januar Egersund.. Skjernøysund Fekkerøy.. Langesund.. Skj ærhoen.. Fartøyer: R/K «Oav Østensjø jr.» R/K «Therese Kaveness» R/K «Haakon VI» RIS «Gustav B. Buh> RIS «Wiie Wihemsen» R/K «J. M. Johansen» RIS «Oe O. Lian» RIS «Erik Farup» RIS «Ragnhid Schanche» RIS «Tønnes Puntervod>> RIS «Chr. Bugge» RIS «Wiie Wihemsen» RIS «Fredrik Langaard» RIS «Thomas Fearney» RIS «Torungen» RIS «Erik Farup» RIS «Thomas Fearney» RIS «Chr. Bugge» RIS «Biskop Hvosef» RIS «Storebrand'> RIS «Karine Moe» RIS «Wiie Wihemsen» RIS «Karine Moe» RIS «Fredrik Langaard» R/K «Skomvær I» RIS «Uabrand» RIS «Oscar Nibe» RIS «Torungen» RIS «Uabrand» R/K «Speideren» RIS «Idun» R/K «Skomvær I» R/K «Bergen Kreds» RIS «Biskop Hvosef» R/S «Chr. Børs» RIK «Hjamar Bjørge» RIS «Karine Moe» R/K «Ambassador Bay» R/K «Oav Ringda jr.» RIS «Sørandsskøyta» RIS «Ingeborg Patou» RIS «Osokjøpmannen» Førere: Gudm. Fredriksen Danie Daniesen Water Svendsen A. Bix Martinsen Kristoffer Restad Oscar Marthinsen Oddm. Berntsen Sigmund Johansen Hegge Winje Morten Hansen Hans Godvik Kristoffer Restad Ingv. Viksøy Harry Sosem Jar e Skomsøy Sigm. Jo hans en Harry Sosem Hans Godvik Road Havik Oe Johansen Idar Daeng Kristoffer Restad Idar Daeng Ingv. Viksøy Tore Gustad Johs. Bustvik Jørgen Storda J arie Sko ms øy Johs. Bustvik Einar Gje berg Einar Fjørtoft Tore Gustad Nis M. Liseth Frithjof Kaand Ingv. Farstadvod Tor Stenseth Idar Daeng Harad Evensen Kodevin Eingsen Peder Pedersen Ove Osen Brati Bernh. Furda 787

8 Det isandske sidefiske. Sidefisket ved Nord og Austandet fortsatte også i uken som endte 11. desember. Det be satet ytterigere et par hundre tønner, dessuten evert ti frysing h sid og ti me og oje h. Den 11. desember var det under fisket i nevnte område produsert tønner satsid og anneredes tivirket vare samt evert h ti frysing og h ti me og oje. Om fisket på Sørandet oppyses det at dette i uken som endte 27. november ga må (a 1,5 h) og at totautbyttet pr. samme dato av dette fiske utgjorde må. Så vidt vites er det at vesentige av dette kvantum bitt anvendt i me og ojeindustrien. Det isandske torskefiske. Iføge underretning fra Fiskifj eag Isands utgjorde utbyttet av Isands torskefiskeri er i tidsrommet. januar 30. september i at tonn rund fisk med hode sammeniknet med tonn i samme tidsrom av Fisken er bitt anvendt på føgende måte: Iset for eksport tonn (1964: tonn), brukt ti fietering tonn (1964: tonn), hengt tonn (1964: tonn), satet (1964: tonn), ti hermetikk 32 tonn (1964: 24 tonn), ti me og oje tonn (1964: tonn), ti andre anvendeser tonn (1964: tonn). Dansk fiske i oktober. I oktober måned be det i danske havner andet tonn, hvorav tonn fra svenske fartøyer. I forhod ti samme periode i fjor er det en nedgang på tonn, mens det i forhod ti september måned i år er en økning på tonn. Fisket i Engand og Waes januaraugust Det be andet tonn satfisk, hvorav tonn rødspette. Fisket utbrakte 400 tonn mindre enn i oktober Iandbrakte mengder fisk i tonn (ikke medtatt sid, makre og skadyr). August Januaraugust I at Av dette tatt i: Barentshavet.... Bjørnøya og Spitsbergen Norskekysten Isandske farvann.... Torsk i at i disse farvann , Rogaand Fiskesagsag 8 /L Teegramadresse HOVEDKONTOR STAVANGER i fjor, vesentig fordi det gikk tibake med rødspettefisket. Av torsk be det andet tonn, som er 200 tonn mer enn i oktober i fjor. Av torsken be tonn tatt i Nordsjøen, 400 tonn i den østige Østersjø. Månedens samete utbytte av sid på 7 O 000 tonn var tonn større enn i oktober i fjor. Fra Nordsjøen stammet tonn, Skagerak tonn, Kattegat tonn og Bethavet tonn. Ca. 70 prosent av det samete månedsutbytte be anvendt ti fabrikasjon av me og oje. Ti me og oje gikk også månedsutbyttet på tonn av øyepå samt hovedtyngden av månedsutbyttet på 800 tonn av brising. En hadde utbytte av å på 650 tonn, av aks (i Østersjøen) 160 tonn, av krepsdyr 640 tonn og av skje 700 tonn. Fornyet forbud mot drivgarnfiske etter aks i Skotand. «Fish Trades Gazette» (11. desember) oppyser at tre forordninger er bitt framagt for paramentet. De tar sikte på å forenge med et år det nåværende forbud mot aksefiske med drivgarn i skotske farvann samt utfor even Tweed, enn videre bestemmes det på ny at drivgarnfisket utfor Engand og Waes bir gjenstand for isensiering samt bestemmes det at det er forbudt å iandbringe aks fanget med drivgarn i disse and med mindre det foreigger isens. De nåværende bestemmeser utøper 15. februar 1966 og de framagte forordninger vi forenge gydigheten ti 15. februar Bestemmesen vedrørende forbud mot drivgarnfiske etter aks utfor Skottand må godkjenn es av begge hus i paramentet før de trer i kraft. Finnmark Fskeprodusenters Feessag FELLESSALG HAMMERFEST Teefon nr Teex nr Teefon sentrabord Teegramad r. Rogaandsfsk Teex 3059 Avd. Haugesund, tf } Teegramadr. Rogaanddsk., Egersund " Eksport av ae sorter SILD.. FISK Kjøeagere Teefoner: 11192, Teex 2124 Teegr, Hausviko BERGEN 788

9 Utførseen av viktige fisk og fiskeprodukter oktober 1965 og januar/oktober 1965 fordet på and Vare og and Fersk sid og brising. Storbritannia, N.Irand Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Andre and.... I at.... Fersk fisk eers Danmark.... Begia, Luxembourg Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Andre and.... I at.... Fryst sid og brising, untatt fieter. Finand.... Begia, Luxembourg. Bugaria.... Frankrike.... Romania.... Sovjetunionen.... Storbrit. og N.Irand Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... Østerrike.... Andre and.... I at.... Fryst fisk eers, unntatt fieter. Danmark.... BegiaLuxembourg.. Frankrike.... Itaia.... Poen.... Sovjetunionen.... Storbrit. og N.Irand Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Andre and.... I at.... Fryste fieter av sid og fisk. Finand.... Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Sovjetunionen.... Storbrit. og N.Irand Sveits.... Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Israe.... U.S.A.... AustraSambandet... Andre and.... I at.... Satet sid og brising. Begia, Luxembourg.. Sovjetunionen.... VestTyskand.... Israe.... Etter Statistisk Sentrabyrå månedsoppgaver Okt. J ~kt~ Vare og and Okt. J ~kt Tonn Tonn Tonn Tonn o Canada.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Satetfisk eers. Heas.... Itaia.... Spania.... Jamaica.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Tørrfisk. Finand.... Begia, Luxembourg Itaia.... Jugosavia.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand Kamerun.... Nigeria.... AustraSambandet... Andre and.... I at.... Kippfisk. Danmark.... Begia, Luxemburg... Itaia.... Portuga.... Spania.... Port. VestAfrika.... Port. ØstAfrika.... Trinidad Tobago.... Domingorepubikken Mexico.... U.S.A.... Argentina.... Boivia.... Brasi.... Venezuea.... Andre and.... I at.... Røykt sid og fisk. Itaia.... Storbrit. og N.Irand For. Arab. rep., Egypt KongoLeopodvie. Liberia.... Reunion.... Jamaica.... Domingorepubikken Franske Antier.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Krepsdyr og bøtdyr, ikke hermetiske. Danmark.... Begia, Luxembourg.. Nederand.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Andre and.... I at.... Medisintran. Finand o o Vare og and Frankrike.... Heas.... Itaia.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand Tyrkia.... VestTyskand.... U.S.A.... Andre and.... I at..... Fisk, tiberedt eer konservert, herunder kaviar og kaviaretterikn. i ufttett ukte kar. Finand.... Begia, Luxembourg.. Frankrike.... Irand.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... ØstTyskand SørAfrika.... Maaysia.... Canada.... U.S.A.... Austraiasambandet New Zeaand.... Andre and.... I at.... Krepsdyr og bøtdyr, tiberedt eer konservert. Frankrike.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... SørAfrika.... U.S.A.... Austrasambandet... Andre and.... I at.... Sideme. Danmark.... Begia, Luxembourg.. Frankrike.... Heas.... Itaia.... Nederand.... Poen.... Storbrit. og N.Irand Sveits.... VestTyskand.... ØstTyskand Østerrike.... Andre and.... I at.... Annet me av kjøtt og fisk. Danmark.... Finand.... Begia, Luxembourg.. Sveits.... Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Østerrike Andre and I at.... Okt. Jan. okt. Tonn Tonn O o

10 Fortsatt fra nr. 50. DE VANLIGSTE BOREALE OG SUBTROPISKE HAIARTER I NORDATLANTEREN Av OLAV AASEN og SIGMUND MYKLEVOLL Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. Særige kjennetegn BRUNHAI Carcharhinus miberti (MULLER OG HENLE), 1841 Ryggen har angsgående ribbe. Første ryggfinne er stor og sitter angt fremme (begynnesen over festet for brystfinnene). Hodet er svært bredt foran og snuten bredt eggformet. 2. Farge Varierer fra skifergrå ti brungrå eer brun på oversiden, muigens avhengig av bunnfo1:hodene. Undersiden er hvitaktig. 3. Størrese Vanig størrese ved fødseen antas å være omkring 55 cm og vekten omkring,25 kg. Den er kjønnsmoden ved en engde på omkring 1,8 m, og det anføres at den kan bi oppti 2,40 m; 2,39 m er den største en har sikre oppysninger om (der er rapporter om noen få på oppti 2,80 m, men det er meget sannsynig at disse er forveksinger med en annen art). Vekten kan dreie seg om 15 kg ved 1,5 m; 45 kg ved 1,75 m; 70 kg ved 2 m og 100 kg ved 2,25 m. 4. Utvikingsstadier Fostrene igner de voksne. Utvikingen antas å være vivipar. Fra 6 ti 13 fostre er funnet i ett mordyr, vanigst igger antaet på fra 8 ti 12 unger i kuet. Ungene fødes i grunne viker og aguner angs Long Isands strender fra juni ti august. Man har også fanget nyfødte unger i Chesapeakebukten i september, men ingen er rapportert fra Forida sev om en de gravide hunner er fanget der. 5. Levevis Brunhaien er uten tvi den tarikeste av sin sekt på den amerikanske østkysten i sommersesongen, og den bir ofte observert nær under and. Likeve vet en ite om dens vaner, bortsett fra at den synes å foretrekke å føde ungene sine i grunne beskyttede (innenskjærs) farvann heer enn i åpent hav. Den peier å stryke angs strendene, inn i grunne viker og evemunninger og ti og med havneområder. En he de brunhai tas i garn angs kysten, og den jages også med harpun. Om sommeren kommer store fokker av drektige hunner inn i vikene på Long Isand og føder sine unger. Den synes å vandre nokså direkte meom sine sommerbeiter i nord og vinterbeitene i varmere strøk. Brunhaien ever hovedsakeig av fisk, men også bøtdyr og kreps går ned. Nær New York, for eksempe, be fyndre (Pseudopeutonectes sp.) funnet å være hovedinnhodet i undersøkte eksemparer, med itt å og krabbe ibant. Andre undersøkeser, gjort ved W oods Hoe, Massachusetts, avsørte en meny av småkreps (amfipoder) og musinger (Yodia sp.) som det er rikeig av deromkring på 2 ti O favners dyp. Mageinnhodsprøver fra Forida viser at octopus (bekksprut) var hovedføden, også itt fisk og krabbe. ti og med skater og hå er notert. Brunhaien er også i stand ti å fange hurtigsvømmende fisk: bonito, makre og menhaden er inkudert i dietten. Men der er ingen grunn ti å tro at den går øs på større ofre., 6. Utbredese I VestAtanteren finnes bru}haien fra NyEngand (Cape Cod) ti Forida og Louisiana, men en mener at der er ite av den i Mexicogofen. Sørover er den tatt ned ti Rio de Jan eir o, men den går neppe så angt sør vanigvis. Den er også rapportert fra forskjeige områder i Middehavet, fra Kanariøyene og Kapp V er deøyene. Nøyaktig sammenigning meom øst og vestatantiske individer er ikke foretatt, det ser dog ut som det er samme art. 790

11 Prosents kaa o Hodet sett fra undersiden Venstre nesebor Tverrsnitt av ryggen meom 1. og 2. ryggfinne Fjerde og niende tann, overkjeven Tredje og åttende tann, underkjeven Tanngarden venstre side Figur 13. Brunhai Carcharhinus miberti 791

12 . Særige kjennetegn Denne haien kjenn es ettest på første ryggfinne son1 er bredt avrundet på toppen. Nedre haefik er konveks bakti. Snuten er kort og bred og bakkanten av anafinnen rekker nesten ti hakket foran sporen. 2. Farge Varierer fra ys grå ti ys brun (mest vanig) eer skiferbå på ryggsiden og skittenhvit på buksiden. Finnetuppene er ofte hvite, og dette gjør haien ett kjenneig, ti og med i fri sjø. 3. Størrese En regner med at størresen ved fødse er omkring 70 cm, og at kjønnsmodning inntrer ved en engde på omkring,8 m. Den engste en har sikre måedata for er 3,50 m ang, men en regner med at den kan bi atskiig større. Måe og veiedata fra 71 fisk (forsøksfiske våren 1965) antyder føgende vektskaa (omtrentig): 10 kg ved m; 30 kg ved 1,5 m og 75 kg ved 2m. 4. Utvikingsstadier Utvikingen er vivipar. Fostrene har ang navestreng og veutviket pommesekkpacenta som er festet ti ivmorveggen. På figuren ser en at første ryggfinne, nedre haefik og brystfinnene forandrer seg meget fra foster ti voksen. Ku på 2 ti 7 unger er rapportert. 5. Levevis Kvituggehaien i Atanteren hoder ti i det åpne hav. En har ingen rapporter om at den er sett eer KVITUGGEHAI Carcharhinus ongimanus (POEY), 1861 fanget angs strendene. Derimot sies det at den i Middehavet ofte går i tunanøtene tett under and og at den er vanig ikke angt fra kysten. En har ikke nok oppysninger ti å si noe bestemt om hvordan temperatur og sathodighet påvirker dens vandringer. En har hitti ingen sikre rapporter fra Atanterhavet om fangster hvor sjøtemperaturen var under 21 C, mens den oftest tas om vinteren i Middehavet omkring Siciia, hvor sjøtemperaturen på den årstiden er 3 C ti 5 C. At den ikke besøker USA's østige strender kan skydes at den foretrekker høyere sainitet, den synes å opptre hyppigst hvor sathodigheten er over 35,5 promie, ti og med over 36,0 promie, hviket er enestående bant haier. K vituggehaien er fere ganger observert i seskap med gumakre (C oryphaena hippunts). Gumakreen svømmer som rege ved siden av eer bak haien. Åtte ti ti gumakre er sett iføge med en kvituggehai. Det hevdes at den i Middehavet tar grådig for seg av mindre fiskesag. Men den tar også viig store agn, og med sine kraftige kjever og tenner er det sannsynig at den går øs på større fisk og havskipadder ikeså. 6. Utbredese Det tropiske og subtropiske Atanterhav. I øst vekjent i Middehavet. Også tatt ved Kapp Verdeøyene. I vest vanig fra Uruguay og sørige Brasi ti nord av VestIndia, nordover med Gofstrømmen ti sørige NyEngand. Froskemenn rapporterte (1957) kvituggehai omkring vraket av «Andrea Doria» som sank nær Nantucket fyrskip i

13 Prosents kaa o Hodet sett fra undersiden Foster med navestreng og pommesekkpacenta Tanngarden, venstre side Sjette tann, overkjeven Andre og åttende tann, underkjeven Figur 14. Kvituggehai Carcharhinus ongimanus 793

14 MYKLEHAI Carcharhinus facifonnis (MULLER OG HENLE), Særige kjennetegn Ryggen har angsgående ribbe. Som sin nære sektning, sikehaien, har den sterkt forengede bakfiker på andre ryggfinne og anafinnen; men brystfinnene er kortere, øynene større og snuten bredere. 2. Farge Musegrå overside og hvitaktig underside. 3. Størrese Størrese ved fødse er ukjent. Eksemparer ned ti ca. 96 cm er fanget. Kjønnsmodning inntrer ved en engde på omkring 2 m. Forhodet meom engde 'Og" vekt er omtrentig: 8 kg ved m; 30 kg ved 1,5 m; 65 kg ved 2 m og 125 kg ved 2,5 m. 4. Utvikingsstadier En vet ikke om mykehaien er ovov1v1par eer vivipar. Det foreigger bare en rapport om fostre. 5. Levevis Den er tatt angs revene ved Metacumbe Key (sørøstige Forida), men adri meom homene der. De andre fangster som er rapportert er gjort i rom sjø, angs ytterkanten av kontinentasokkeen og utenfor. Den hoder seg fortrinnsvis godt kar av stranden. I apri 1965 be en de mykehai tatt på føytiner ved Virgin Isands og angs østsiden og nord av Bahamaøyene. De be tatt i dybder fra 20 ti 200 m og temperaturen varierte meom 17,5 C og 26 C. Ae fiskestasjoner var i åpen sjø og havdybden var fra 145 m ti fere tusen meter. 6. Utbredese Tropiske områder av Atanteren. I øst rapportert fra Goree i VestAfrika. I vest kjent fra Trinidad, VestIndia nordover ti utenfor Deawarebukten. 794

15 Prosentskaa o Hodet sett fra undersiden Venstre nesebor Andre ryggfinne Femte og niende tann, overkeven Andre og tiende tann, underkjeven Tanngarden, høyre side Figur 15. Mykehai Carcharhinus faciformis 795

16 MØRKHAI Carcharhinus obscurus (LESUEUR), Særige kjennetegn Ryggen har angsgående ribbe. Snuten er bredt avrundet forti. Denne haien forvekses ofte med brunhaien, men den skies fra denne ved mindre første ryggfinne som sitter enger bak enn på brunhaien. Den skies fra mykehaien og sikehaien ved fasongen på annen ryggfinne og anafinnen som hos de sistnevnte har ange frie bakfiker. Fra kvituggehaien skies den ettest ved skapet på første ryggfinne som er sterkt avrundet i toppen hos kvituggehaien. 2. Farge Ryggsiden er båaktig eer bygrå, undersiden hvitaktig. 3. Størrese Funn av fostre på oppti 96,5 cm og knapt større frittevende individer antyder en engde på 95 cm ti 00 cm ved fødse. Det hevdes at den kan nå en engde av 14 fot (ca. 4,30 m), men den engste en har måe data for er 3,55 m. 4. Utvikingsstadier En har ingen beskrivese av fosterutvikingen. Oppti 10 fostre er registrert i ett mordyr. Det største foster en kjenner ti måte 96,5 cm. 5. Levevis Mørkhaien synes å vandre mer enn brunhaien og oksehaien. Den kommer ibant het oppunder and på grunt vann. Om sommeren trekker den nordover angs USA's østkyst og drar sørover igjen når sjøen bir kadere. Den finnes året rundt angs Foridas østkyst, mens den bare forekommer om vinteren sørvest av Forida. På Foridas østkyst er det foretatt en de undersøkeser av mageinnhod, og det ser ut som mørkhaien er en fiskespiser: deer av andre haier og mange sags mindre fisk som ever angs korarevene var hovedinnhodet. 6. Utbredese Tropiske og varmtempererte områder av Atanterhavet, Middehavet. I vest fra Massachusetts og Georges Bank ti Bermuda, Bahama og Forida, Mexicogofen, Trinidad. En usikker rapport fra sørige Brasi. I øst kjent fra Madeira, Senega, Kanari og Kapp V erdeøyene, og videre fra Sierra Leone, St. Heena og Ascencion ti Taffebukten i SørAfrika. 196

17 o Prosents kaa Hodet sett fra undersiden Venstre nesebor Høyre brystfinne Tredje og niende tann underkjeven Fjerde og tiende tann, underkjeven : db~~~~~~~~6h4å Tanngarden, venstre side Figur 16. Mørkhai Carcharhinus obscurus 797

18 OKSEHAI Carcharhinus eztcas (MOLLER OG HENLE), Særige kjennetegn Svært kort og bred, avrundet snute, gatt rygg (uten angsgående ribbe). Første ryggfinne er meget større enn andre ryggfinne, tennene er reguert sagtakket og disse karakterer skier denne haien fra sitronhaien. Fra kvituggehaien skies den ettest ved formen på første ryggfinne som har en forhodsvis spiss topp mot avrundet hos kvituggehaien. 2. Farge Grå overside som varierer fra svært ys ti meget mørk etter bunnforhodene. Undersiden er hvit. 3. Størrese Å dømme etter fostre som er undersøkt skue engden ved fødse være fra 60 cm ti 70 cm. Kjønnsmoden ved ve 2 m engde, og oppnår en maksimumsengde på minst 3 m. Rapporter om eksemparer på over 3,60 m beror troig på forveksing med annen art. En han på 3 m engde (fanget utenfor NordCaroina) be ansått ti ca. 180 kg. Den oppnår en ader på iafa 15 ti 20 år, å dømme etter årringer i rygghvirvene. 4. Utvikingsstadier Oksehaien er sannsynigvis VVpar. Fostrene har reativt fydigere og buttere hode enn de voksne, men eers varierer de ikke særig i formen fra foredrene. Fostrene er, som de voksne gattryggete (uten angsgående ribbe). Fem og seks unger er vanige ku. 5. Levevis Oksehaien er tung og treg i bevegesene. Den hoder seg hest innenskjærs på grunt vann. Den fiskes ofte ved evemunninger og fra bryggekanten. Den synes ikke å ha vansker med å eve i ferskvann, ofte går den mievis opp i evene (observasjoner fra Amerika og SørAfrika). Og den er den eneste haiart som har tipasset seg permanent iv i ferskvann den har utviket en oka stamme i Nicaraguasjøen i MeomAmerika. Den viser seg ikke i overfaten uten at den kommer opp for å ta noe spiseig som fyter. Den er nesten ike rovgrisk som tigerhaien, og går øs på krabbe, småfisk, andre haier og definer. Makre er også funnet i mageinnhodet. Djeverokker (Mobua sp.) og piggrokker hører også med i kosten, og den er en ite kresen åtsespiser: asags avfa sukes. Den tar viig større agn av kjøtt og fisk. Fra mai ti jui samer de gravide hunnene seg og føder ungene sine i det grumsete brakkvannet der de store evene tømmer seg i havet. Mississippimunningen er et av stedene. Dette gjeder nordige farvann. Fra SørAfrika medes det at den kaster ungene i november også der i brakkvann. 6. Utbredese I VestAtanteren fra sørige Brasi ti Nord Caroina, av og ti streifere ti New Yorktraktene. I ØstAtanteren rapportert fra Agerie og tropisk VestAfrika. Vekjent i SørAfrika. 798

19 Prosents kaa o Høyre nesebor Hodet sett fra undersiden Tredje og niende tann, overkjeven Andre og åttende tann, underkjeven Tanngarden, venstre side Figur 17. Oksehai Carcharhinus eucas 799

20 SILKEHAI Carcharhinus foridanus (BIGELOW, SCROEDER OG SPRINGER), Særige kjennetegn Ryggen har angsgående ribbe. Haien skies fra mykehaien ved sine meget engre brystfinner, høyere og bakti tvert avskåret første ryggfinne, meget mindre øyne og spissere snute. 2. Farge Mørkegrå ti svart overside og skittenhvit bukside. 3. Størrese Sikehaien er en av de større artene i sin sekt. De eksemparer som er måt hitti har vært fra 2 m ti noe over 3m. De få måe og veiedata en har samet ti nå antyder et engdevektforhod som for mykehaien. 4. Utvikingsstadier Fostre er rapportert men ikke beskrevet. 5. Levevis Arten be først beskrevet i 1943, og en vet frem dees ite om dens vaner. Erfaring fra fiskefetet utenfor Saerno i Forida viser at den der vanigvis biter best når inene settes i et dyp på 30 m. Et stort eksempar tatt på snaue 14 m dyp over revene ved Metacumbe Key (Forida) synes å ha vært et unntakstifee. Vanigvis hoder den seg bedre kar av grunnene. Den sies å være mest tarik angs kanten av kontinentasokkeen. På strekningen Bahamaøyene Cape Hatte1~as be det tatt en de eksemparer angs 00 favnerskoten under forsøksfiske i apri De feste be tatt på krok i dyp fra 20 m ti 100 m der temperaturen varierte fra 9 C ti 26 C. 6. Utbredese Den er utbredt i VestAtanteren fra sør av Cuba og Puerto Rico nordover angs Forida og Bahamaøyene ti Cape Hatteras. Også kjent fra det tropiske Stiehav. 800