UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN"

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 23. SEPTEMBER

2 f 23. SEPTEMBER ÅRGANG A V N N H O D E T D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning Forskrifter for fangst, behanding, føring, tivirking, oppbevaring, pakking og transport av reker Mengde og verdiutbytte av det nors~e fsk~t jan.mjuni Ansvar! ig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse; Fiskeridirektoratet Postboks 185/ Bergen Teefon: (05) UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto , e,er på bankgirokonto 8301/08/01474 Bergens Kreditbank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 40,00 pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 40,00 pr. år. Øvrige utand kr. 50,00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Fiskerioversikt for uken som endte 18. september Værforhodene, spesiet utfor de nordige fyker var ti des mindre bra i uken som endte 18. september og i Finnmark og Troms var tigangen på torsk og hyse heer iten. Seifisket med not i kystfarvann hodt seg imidertid bra oppe. Fra Møre og sørover var fisket så omtrent av vanig omfang. En merker seg betydeig pigghåtigang på Vestandet og godt makrefiske med dorg og harp i kystfarvann, smått ti havs for snurperne både med hensyn ti konsumeveranser og everanser ti me og oje. De peagiske fiskerier tforøvrig var av ite omfang med _unntakese for en de feitsidfiske i Hegeandsområdet og fjordsidfisket sør og østpå. Fisk m. v. utenom sid, brising og øyepå. Finnnzark: Under en uke med dehnis væf1hindf1ing be det andet 2 389,4 tonn Hsk og 7,2 tonn reke mot og 7,2 tonn foregående uke. I 'Hsket ddtok de t 446 farmster, hvorav 22 tråere, 416 motorfarkaster og 8 åpne båter med i at 467 mann, mens detakdsen uken før tate i at 699 båter med mann. Av fangsten be. 376,7 tonn tatt med trå, 573 tonn med not og garn, 312,9 tonn med ine og 126,8 tonn med snøre. Det gikrk ti~ba!ke med andingene av torsk og hyse, son1 be 392,2 og 253,4 tonn mot 785 og 524 tonn uken før. Seifi,sket øket med om1ag 400 tonn ,1 tonn. Ennvidere be det andet: 7 tonn brosme, 3 tonn kveite, 5 tonn fyndre, 5, 7 tonn steinbit, 6,9 tonn uer, 34,2 tonn båkveite samt 02 h ever. Troms: I fykets kystkommuner be det i uken 'i henhod ti Fiskeriinspektørens oppgave andet 373,2 tonn fisk og n~:ke mot 376 tonn uken før. Fangsten bes,tod av 105,4 tonn torsk, 190,9 tonn sei, 14,3 tonn brosme, 24,5 tonn hyse, 0,8 tonn kveite, 21,3 tonn bå!kveite, 6,1 tonn uer, 0,2 tonn steinbit og 9,9 tonn reke. Andenes: Det var dårig vær og bare he sjøværsdag med andinger av 23 tonn båkveite og 11 tonn sei. Det er storsei tatt med garn det dreier seg om. Det be tatt oppti 100 ~stk (3 500 kg) og det regnes med at seifisket med garn vi så ti nå. To av stedets tråere er,på verk sted. SørHegeandSørTrøndeag: Distriktet hadde i uken som endte 11. sept. :fisketigang på 249 tonn betra kte Iig mindre enn vani<g i det siste. I uketaet inngikk 46 tonn torsk, 134 tonn sei, tonn yr, 12 tonn ange, tonn hå:~ange, 31 tonn bro'sme, 2 tonn hyse, 2 tonn kveite, tonn rødspette, 8 tonn uer, 2 tonn hå og 9 tonn annen frsk. I u~en ti 18. sept. foreg~\!k s'om før en de seif:its'ke med not. Det be å!s1satt 63 og håvet 8 tonn. 686 F. G. nr. 38, 23. september 1971

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden 1. januar 18. september Fiskesort Meng Ising og de frysing Rund Fiet Anvendt ti ting ging tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk Annen torsk Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reke [ 586 Annen fisk.. Sa Hen Her tonn I at j «pr. 19j jO «pr. 20/ me tikk Opp ma ing tonn 1 Lever h. 2 Rogn 2399 h, hvorav 460 h satet, 1939 h fersk. Tran h. 3 Tran h. Rogn 397 h, hvorav satet 358 h, fersk 39 h. 4 Herav 164_ tonn rotskjær. Fisk brakt i and i Troms i tiden 1. januar 18. september Fiskerott Anvendt ti Meng Ising og de frysing Rund Fiet ting ging tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre... Uer Steinbit Annen... 1 Reke Sa Hen Her tonn 48 I at ! o «pr. 19/ «pr. 20/ me tikk Dyrefor tonn 1 Tran h. Rogn 9299 h, hvorav satet 6871 h, fersk 2458 h. Lever 1622 h. Levendefisk: F ra Levendefrskagets distrikt be det denne uke evert 44 tonn evende rusetors'k ti Trondheim og 8 tonn ti Bergen/Ho' daand. Innen HordaLand be det andet 25 tonn evende småsei og i Rogaand andet 7 tonn diverse evende fisk. Møre og Romsda: Nordmøre hadde i uken ti 11. september tigang på 238 tonn fisk, hvorav 17 tonn torsk, 186 tonn sei, tonn yr, 12 tonn ange, 9 tonn brasme, O tonn hyse, tonn kveite, tonn uer og tonn annen fisk. I beretningsuken bedret nothsket etter sei seg noe og det be åssatt 18 fangster på 520, i at 245 tonn ~samt håvet ~ti sating 11 fangster på 230, i a!t 115 tonn. Det oppyses også at det nå er noe større fisk en får. I uken tri 18. sept. kom det dessuten inn to Hnebå:ter fra Færøyane med 55 og 65 tonn samt 4 inebåter fra Egga og,.haten med tisammen 65 tonn, samtige mest ange og brosme. Sunnmøre og Romsda mdder om fisketigang på 424 tonn, hvo 1 av 4 tonn torsk, 72 tonn sei, 223 ~tonn ange, 31 tonn båange, 7 7 tonn brosme, 6 tonn hyse, 6 tonn kveite, tonn guhhyndre, 2,2 tonn hå, 1,3 tonn skate og 0,5 tonn diverse. Sogn og Fjordane: Uken merker seg ut med stor hå!tigang fra Daggerhankområdet. Fi,sketigangen utgj'o,de 812 tonn, hvorav 1,8 tonn to11sk, 25 tonn sei, 2,5 tonn yr, 30,6 tonn ange, 4,7 tonn brosme, 2,3 tonn ysing, 0,6 tonn kveite, 740 tonn pigghå og 4,5 tonn diverse fisk. Hordaand: Her hadde man av evende f:usk 25 tonn og av søyd f isk 20 tonn. Dessuten be det andet 90 tonn pigghå. Rogaand: Det be i ukens øp andet 7 tonn evende fisk og 60 tonn søyd fisk. Dessuten be det evert 6 tonn å. Skagerakkysten: Av fisk be det her andet 30 tonn og av å evert 5 tonn. Osofjorden: I Fjordfi,sk',s di,s tri'kt beøp ukens fiskdandinger seg ti 9 tonn. Makrefisket: Fisket ti havs med snurpenot etter mnsumma:krd sør for 59 N og etter industrifisk nord f'or denne breddegrad be ingen suksess denne uke. Landingene ti konsum utgjorde 03 tonn det på en rekke små tankhførser. Kys'tfisket med F. G. nr. 38, 23. september

4 Fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand tiden 1. januar 4. september Uken 4/9 I at pr. 28/8 I at pr. 4/9 I at pr. 5/ Mengde tonn Fersk Fryst tonn tonn Anvendt ti Sa Hengting ing tonn tonn I føge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. 2 Dessuten av sjøtivirket fisk: Her Oppme matikk ing tonn tonn pr. 28/8 322 tonn satfisk, 383 tonn tørrfisk. pr. 4/9 322 tonn satfisk, 390 tonn tørrfisk. harp og dorg m.m. var derimo't hva og ga 125 tonn konsumva'e. Ti me og oje be det i di's'triktene nord for Stwd andet h nordsjømak~re og h taggmakre samt sør for Stad andet ca h makrei og h taggma!kre. Årets andinger sør for Stad ti1 me og oje beøper seg ti h majkre og h! taggmajkre. Størjefisket ga intet utbytte i uken. Skadyr: Av reke hadde Fj,ordHs 1 k 12 tonn kok~te og I tonn rå, Skagerakfirsk 16 og 12 tonn og Rogaand Fi~skesasag O og 4 tonn. Enn videre medte Hordaand om 1,5 tonn reke, Tvoms om 9,9 ~tonn og Finnmark om 7,2 tonn. Om krabbefisket meder Levenddiskaget at detakesen er.stor og fangstene h11a. Nærmere oppgaver over utbyttet vi foreigge kommende uke. Sid, brising og øyepå. Feitsid og S7nåsidfisket: I NordN~orge hadde man opptajk på h fdtsid (gruppe ) 1 uken. Det be på K veuord i T~rom's tatt opp 69 h, i Sortand i Nordand 900 h, Steigen 431 h og på Hegeand h. En de sid står i ås og det går fm1tsatt noe tregt med avsetningen. I No11dTrøndeag (Vikna, Le~a) be det tatt opp 384 h, hvorav ti 1Sa1ting 870, frysing 348 og innenandsbruk 166 h. Fisk brakt i and i området SørHegeand SørTrøndeag i tiden 1. januar 11. september Anvendt ti Fiske Fiskesort Mengde Ising Sa Heri og. fry Skrei..... o. tonn tonn Hen me me og ting ging Dyresmg tikk for to~~ to~~ tonn tonn.... Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Bros1ne Hyse Kveite Rødspette Marefyndre... Uer Steinbit... O O Skate og rokke. 4 4 Håbrann... Pigghå Makrestørje.. Annen fisk I at / «12/9 197o 1 1o 93o 11 1s ss1 1 21s «13/ s7 16 6oo 11 o I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. 2 Lever h. Rogn h. BuhomsråJs:aStad: D'et be opptatt 681 h feitsid og 71 h ~småsid, sistnevnte ti hermetikk Av fehsiden gi'<'k 423 h ti sating, 34 h,ti hermetikk, 224 h ti innenandsbruk. Sør for Stad be det opptatt 118 h småsid ti hermetikk. Fjordsidfisket: Ukeutbyttet be på 166 tonn, hvorav 91 tonn i FJord:Fisks og 7 5 tonn i Skagerak\S di's1trtkt. I førstnevnte be 7 4 tonn eksportert og 7 tonn so~t fei~sk innenands og i Skagerakfisros distpikt 18 tonn satet, 33 tonn eksportert fersk og 24 tonn sogt fersk innenands. N ordsjøsid: Et par snurpere f.ovsøkte seg vest for 4. engdegrad og tak h sid, hvorav 700 h be satet og h evert ti me. Brisingfisket er smått. Nurd f.or Stad be det tatt opp 17 5 skjepper, hvor,a:v 60 skjepper ti krydring og 115 skj1epper ti 1 hermehkk. Sør for Srt:ad utgjor,de opptaket skjepper, hvovav 777 skjepper ti ansj~os og 748 skjepper H hermetidc 688 F. G. nr. 38, 23. september 1971

5 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden 1. januar 11. september Anvendt ti Skrei Ising Her Fiske Fiskesort Mengde og fry Sa Hen me og me ging sing tikk for ting dyre tonn tonn tonn tonn tonn tonn Annen torsk Sei Lyr Lange Båange , Brosme Hyse Båkveite Kveite Rødspette Marefyndre Å Uer Steinbit Skate og rokke Håbrann Pigghå Makrestørje.. Annen fisk Hummer Reke 1 Krabbe... I at ' Herav: Nordmøre Sunnmøre og Romsda , I at 12/ ! «13/ oo: Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 110%. 2 Lever 4652 h. 3 Herav 784 tonn satfisk ::>: 1645 tonn råfisk. 4 Herav 6718 tonn satfisk, ::>: tonn råfisk. 5 Tran 2370 h, Rogn 5290 h, herav satet 394 h, fersk 4896 h. 6 Herav 1106 tonn fiet. ØyejJå: Landingene nord for Stad på 430 h fo1 deer seg på 55 h ti ørretfor og h t 1 11 me og oje. Sør for Stad be det andet h, hvorav 78 h ti f or og h ti me og oje. Summary. Pm ty adverse weather reduced the cod and haddock andings off Finmnark, whie the saithe fishing with purse seine was good in Finnnwrk coasta i Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane tiden 1. januar~ 18. september 1971,1 Fiskesort I at Av dette ti Ising og Sa Heng~ Her~ Fiske frysing ting ing metikk me J tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lyr Lange Brosme Hyse Uer Kveite Fyndre... O 10 Båkveite Skate Pigghå Lysing Komue Steinbit... 1 Makrestørje Hummer Reke. 241 Krabbe... Annen fisk I at «pr. 19/970/ «pr. 20/ Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. 2 Herav 213 tonn satfisk, ::>: 448 tonn råfisk. 3 Herav 564 tonn ti fiet. waters during the week ending SejJtember 18th. The Finmnark groundfish andings amounted to tons comjjared with tons the preceeding week and incuded 392 tons cod, 253 tons haddock, 682 tons saithe and 1ninor quantities of other sjjecies. The T rmns andings of 37 3 tons were on the same eve as ast week's. Anwng the andings in western Norway are dogfish the nwst notabe for the time being. The catches amounted to 740 tons in Sogn og Fjordane and 90 tons in Hordaand. The mackere fishing is good on the south west and south coasts and anwunted to 125 tons this week. The purse seiners have a ean jjeriod. The jjeagic andings were confined to smaer quantities of fat herring, fjord herring and sprat taken in coasta waters and to hectoitres North Sea hen ing taken west of the 4th western ongitude and as o to about hectoitres Norway jjout taken by traw on North Sea grounds. F. G. nr. 38, 23. september

6 Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre i uken 12/918/9 og pr. 18/ I uken I at Brukt ti Fersk, ising Frysing S. Hermer Dyre og Me og Eksp_o_r_t,II_n_n_en1. Konsum ~ a tmg tikk fiskefor oje Feitsidfiskernes Sagsag Harstadkontoret (Grense Jakobsev Buhomsråsa) Feitsid.... Småsid.... Lodde.... Øyepå Poartorsk.... I at... Feitsidfiskernes Sagsag, Trondheims kontoret (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid Feitsid... Småsid Øyepå... To bis. Komue o H H / ~ H H H H ~ J H H H H I at o Norges Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid Feitsid Småsid Øyepå Lodde To bis o I at... J I at: Nordsjøsid... Feitsid... Småsid o o vintersid... Isandssid... Fjordsid... Sid 1 at J»»pr. 19/970 Lodde.. Øyepå... To bis o. Poartorsk. Komue o o o o. I at...,» pr. 19/ Makre (tonn).. Norges Makreag SjL, Feitsid.fiskernes Sagsag ~ , i = 265~ ! = 562J 170, J _, = = = = = =i I ! Makret at, tonn 11/9 r 6 2~1, J » pr. 12/ : Brising, skj~pper ~~ ~ = J 20J» pr ~==~~=,~~~~~~~~~=~~~~ ~ 150 Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdenr under de oppførte omsetningsag. 2 Ti ansjos. 3 Herav 648 h ti røking. 4 Herav tonn taggmakre 690 F. G. nr. 38, 23. september 1971

7 sjon av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 14. september 1971 bestemt: Forskrifter for fangst, behanding, føring, tivirking, ojjjjbevaring, jxtkking og transjjort av reker. I medhod av ov av 28. mai 1959 om kvaitetskontro med fisk og fiskevarer o.a., og kg. res. av 8. apri 1960 har Fiskeridepartementet den 6. september 1971 fa~ts att f opskrifter for fangst, behanding, føring, tirvid<,ing, oppbevaring, pakking og transport av reker: For skrifitene er tartt inn på sidene i dette nummer av Frs 1 kets Gang.. På kyststrekningen fra ÅnaSira ti grensen med Sverige er det på 'Søn eer heigdager under sportsfiske forbudt å sette eer trekke teiner ti fangst av hummer. 2. Denne forskrift trer i kraft straks. Forbud uwt at ikkeyrkesfiskere driver fiske etter hununer fjå søn og heigdager fxt Skagerakkysten og i Ytre Osofjorden. I medhod av 6, punkt 4, annet edd, i ov av 7. juni 1955 om satvannsfiskeriene og kg. resou PARTNER Uunnværig ved jordske.. ~ Danmarks fiskeeksport første havår. I henhod ti en artikke i «Dansk Fiskeritidende» (2. sept.) har fiskeeksporten fra Danmark i første havår hatt vekt og verdimessig fremgang på henhodsvis tonn og 135 mi. d.kr. Eksporten av de for.skjeige fiskeprodukter utgjorde tonn sammenignet med tonn i samme tidsrom i fjor og verdien 669,4 mi. kroner mot 534,5 mi. kroner. Nytt kanadisk frysesystem for skipsbruk og stasjonært bruk. Augustutgaven av «Canadian Fisherman & Ocean Science» innehoder en femsiders beskrivese av et nytt frysesystem som er oppfunnet av Centra Design & Drafting Limited (D. ]. Doust & Associates), 1\!Iontrea. Det nye Confreeze System sies å ha vesentige fordeer og det oppyses at åtte europeiske tråere og over 15 tunasnurpere ska utstyres med det. Firmaet be startet for tre år siden av den internasjonat kjente skipskonstruktør og maritime konsuent Dr. D. ]. Doust. Det har gjort en hurtig og betrakteig inntreden i fiskeribedriften. I et intervju med Canadian Fisherman gir Dr. Doust uttrykk for sin utstrakte tro på Confreeze systemets store muigheter. De frysetråere som nå bir utstyrt med systemet er 223 fot ange skip og såedes større enn de feste kanadiske fiskefartøyer. Men størresen er ingen hindring for instaasjon, da systemet everes som kompakte enheter. Også et 7 5 fots fartøy kan derfor gjøre seg nytte av Confreeze systemets passbesparende og automatiserte fordeer. Fere og fere havgående fiskefartøyer tivirker og fryser fangsten ombord. De feste gjør bruk av fryseutstyr som består i vertikae eer horisontae patefrysere. Instaeringene krever forhodsvis stor pass, hviket begrenser antaet av fryseinstaasjoner og dermed også produksjonen. Dr. Doust og medoppfinneren Adrien Peuvion var oppmerksom på dette og utarbeidet derfor en fustendig ny instaasjon, som både økte fryseproduksjonen, reduserte instaasjons og driftskostnadene og frigjorde et betydeig område på fabrikkdekket. Systemet som de kate Confreeze system bygger på den vekjente kasium korid akefrysingsprosess, hvorunder fisken som ska fryses nedsenkes i ake. Denne aken har et avt eutetisk punkt, nemig minus 49 C, og dessuten den forde at den ikke korroderer metaer og andre stoffer. Det unike ved systemet er at fiskebokkene bir pakket i vakumforsegete poyteen sekker eer i varmeforsegete pastik behodere før disse kommer i kontakt med aken. To typer systemer er utviket, nemig et for kontinuerig frysing beregnet for tråere og et for frysing og oppbevaring i tunafartøyer. Systemet er også veskikket for stasjonære anegg, idet kapasiteter på 200 ti 400 tonn pr. døgn er muig med Confreezeenheter hver på 60 tonn pr. døgn. For tråere finnes tre modeer mad kapasitetter på henhodsvis 30, 40 og 60 tonn pr. døgn. Kort beskrevet består Confreeze systemet av en frysetank, som strekker seg tvers over skipets bredde ved bunnen av rommet. Fisken i dens behodere fires ned og inn i denne frysetank ved hjep av et F. G. nr. 38, 23. september

8 sinnrikt «fork ift/conveyor system» og traverserer angsomt skipets bredde med en hastighet beregnet på produktets frysing i øpet av traverserigen av skipsbredden. Behoderne øftes dernest opp av frysetanken for agring. En tegning som føger med atrikkeen viser hviken iten pass Confreeze systemet krever (under fabrikkdekk), og man vi merke seg at fabrikkareaet bir angt rommeigere enn vanig. Nok en forde som fremgår av generaarransjementet, er at Confreezerommet (og instaasjonene) overveiende igger under vanninjen og dermed bidrar ti bedret stabiitet og sjødyktighet. Behoderne som brukes meom fabrikkdekk~t og asterommet danner en rekke av transportører. Disse er aget av auminium og h<j,r fra 30 ti 40 horisontae skuffer, hver.med kapasitet for 5, 10 eer 20 kg rund eer fietert fisk. Størresen av fiskebokken som dannes, er 60 X 30 X 10 cm, og en fyttbar vegg kan settes inn i skuffen ti 5 eer O kios bokker. Når hver transportør er fyt med fisk, senkes den og innføres i akefrysetanken ved minus 29 C og vandrer gjennom denne i omag tre timer før den osses og innhodet overføres ti fiskerommet (minus 25 C). Passasjen av frysetanken eer fryseoperasjonen, ska vi her nøye oss med å beskrive som automatisert. Frysingen foregår som aerede antydet angs Confreezerommets bunn, for eks. fra styrbord ti babord. Bredden tiater 5 eer 6 transportører i kjeden. Fremdrivingen er tidsinnstiet med fytning ut av rekken av en transportør hvert 30., 33. eer 44. minutt, beroende på systemets døgnkapasitet. Tømmingen av transportøren for skuffer foregår med en uftstøte innretning ti en vasketunne, hvor fiskebokkene vaskes og befries for gjenværende ake, hvoretter disse går ti fiskerommet. Om systemet uttaer Dr. Doust at de frosne bokker som er aget av he eer fietert fisk, aerede er sortert, veiet og hermetisk forseget. A risiko for dehydrering, harskning, forsmussing og vekttap er fjernet sik at det dreier seg om fisk ferdig for direkte sag ti kunder. «Teknisk er effektiviteten ved frysing gjennom nedsenkning meget høyere enn ved patekontaktfrysing eer fi ysing ved kaduftinnbåsing. Dessuten har komert kasium koridake rustøse og korrosjonsfrie egenskaper, som tiater bruk av biig konvensjonet utstyr i kondensatorer, pumper, røredninger og tibehør. Regenereringen av aken bir i motsetning ti bruken av satake også redusert 692 F. G. nr. 38, 23. september 1971 ti et minimum, fordi fisken ikke kommer i direkte kontakt med vesken sik at bod og annet kan forurense aken og sirkuasjonsutstyret. Produksjons og arbeidskostnadene reduseres betrakteig fordi automasjon sørger for mating, videreføring og ossing gjennom hee operasjonen. Sev ikke voumet som medgår ti akefrysingtanken går tapt, fordi siste adning av bokker kan forbi i denne ti skipet ska utosses. Pa fabrikkdekket egger Confreezesystemet besag på 160 kvadratfot mindre enn 10% av den pass som konvensjonee frysesystemer krever. Den frigjorte pass kan benyttes ti instaasjon av mer tivirmingsmaskineri, hviket gir adgang ti utvidet produktspredning og dermed oppnåes større konkurranseevne», sier Dr. Doust. Tisutt i artikkeen oppyses det at de åtte hekkfrysetråerne, som bygges opp omkring Confreezesystemet er bestit av europeiske redere. Det dreier seg om 323 fots fartøyer med fiskerom på mb. fot og 30 tons frysekapasitet pr. døgn. Isands eksport av frosne fiskefieter januarjuni Som føgende oppgave viser, eksporterte Isand i perioden januarjuni 1971 ti sammen ,2 tonn frosne fiskefieter ti en samet sagsverdi av is. kr ,.* Nkr. ca. 185 mi. ::>: nesten kr. 6, pr. kg. Oppysningene er hentet fra Hagtidindi nr. 7/71 som utgis av Isands Statistiske Sentrabyrå. Tonn 1000 kr. Frosne fiskefieter , Begia.. o. o. 102, Storbritannia o. o. 832, Frankrike o 4,1 327 Hoand... 5,1 252 Itaia... 7,9 301 Sovjet , Tsjekkosovakia.. 377, VestTyskand , U.S.A , Israe , Austraia o o 41, srands eksport av kippfisk satfisk og tørrfisk. Føgende viser en oversikt over Isands eksport av kippfisk, satfisk og tørrfisk for perioden januarjuni Oppysningene er hentet fra pubika <>janen Hagtidindi nr. 7/71 som utgis av Isands Statistiske Sentrabyrå. Kippfisk.... Storbritannia.... Heas.... Itaia.... Portuga.... Bra:,i.... Panan1a.... Kongo.... S.Vietnam.... Satfisk, ubearbeidet Danmark.... Sverige.... Storbritannia.... Heas.... Itaia.... Portuga.... Spania.... VestTyskand.... U.S.A.... Austraia.... Satjiskfieter.... VestTyskand.... U.S.A.... Satet, avskåret avjasbukjisk.... Itaia.... I(ongo.... Tørrfisk.... Danmark.... Færøyene.... Storbritannia.... Frankrike.... Heas.... Hoand.... Itaia.... Kanada.... Dahomey.... Gabon.... Kamerun.... Austraia.... *) dårig pris. Tonn 3 036,6 70,0 4,7 8,0 252,2 438,8 108,9 140,0 14, ,5 10,0 15,0 19,5 800, , , ,0 2,3 12,1 20,0 882,5 859,1 23,4 76,6 76,0 0,6 1102,8 0,1 0,6 0,0 1,5 2,5 1, 046,8 0,3 0,9 4,5 28,5 16,0 Amerikanske ørretfarmers produksjon kr * En undersøkese i 1959 anso produksjonen i amerikanske ørretfarmer ti 5 mi. pund årig et ta som i 1965 etter en rundspøring bant farmerne be revidert ti 7,5 mi. pund. Nå har det vært foretatt en ny undersøkese og denne har gitt som resutat en produksjon på 16 mi. pund. Resutatet er forbausende, oppyser «Fishing Gazette» (juiutg.) og det kan ve være at årsproduksjonen faktisk er et par fiioner pund større, fordi en ang rekke dameiere har unnatt å svare på forespør

9 seen. De minste av fannene, som har avgitt oppgave, produserer meom 300 og 1000 pund årig, de største meom og pund, de feste meom og pund årig. Om ag 11 ti 12 1ni. pund avsettes i søyd stand ti restauranter, hoteer og detajforretninger, mens ca. 5 mi. pund seges ti reuesjonsm_essige Ei,skedammer og innsjøer. Godt aksefiske ved Grønand. ForeØpige medin19er fra danske kuttere, som for tiden driver aksefiske ved Grønand, går ut på at det er fanget uvanig meget aks, først og fremst grunnet gode driftsforhod. Kutterne er i år også utstyrt for rekefiske, men dette begynner de først med etter aksefi.skets avsutning. (Dansk Fiskeritidendende 2. sept.). Japan: Sardinene tibake igjen. «The swaows return to Capistrano» og sardinene ti Niigate prefekturatet i Japan. Men der er en viss forskje. IfØge sangen vender svaene tibake hvert år, men sardinene vender nå tibake ti japanske farvann etter å ha vært borte i 15 år. Havnen IgamsJ:uma i Niigata er et bide på travehet; fiskerne kommer inn med store ha Unger. I midten av n1.ai hadde 15 båter andet en betydeig totafangst og de ykkeige fiskere hadde ikke sett sike fangster siden den annen verdenskrig. Spania akter å investere i fiskemefabrikkskip og tunafiskefartøyer. «Fishing News Internationa's» medarbeider Harry Barrett har besøkt Spania som i 1969 var nr. 9 bant verdens fiskerinasjoner og hadde en fangstmengde på tonn. I artiker i tidsskriftets augustutgave, hvorfra springende punkter gjengis, peker han på at Spania i det siste tiår har foretatt en stor utviding av andets fåte av fryseritråere. Dette har ført ti overforsyning av det spanske marked med prisfa ti føge. Samtidig har andets import av fiskeme stadig økt og det har også utviket seg et behov for en økt tunfiskproduksjon. Regjeringen har av disse grunner omagt sin kreditpoitikk og retter den nå mot oppbygging av fiskemefabrikkskip og en utvidese av tunf iskfå ten. Overprodu\sjonen av frossen fisk, først og fremst ysing, og det derav føgende prisfa, har også virket derhen at prisene på en av hovedstøttene i spansk fiskekonsum bacaao = satet torsk også har fat. Noen av fartøyene har vært i stand ti å endre metode for dermed å motvirke de faende torskepriser, mens fryserifåten hvis operasjoner mest har funnet sted på søratantiske ysingbanker, har funnet det vanskeig å omjustere seg. Fra vest og sørafrikanske farvann andet denne fåte tonn ysing i 1970, som med tiegg av annen fisk fra fjerne farvann utgjorde 40 prosent av andets samede 1970fangst på tonn. En viss bedring i frossenfiskprisene hadde man i 1970, idet man sørget for å evere frossenfisken i mere attraktive former samtidig med at etterspørseen på ysingfie,t økte. Nå akter man imidertid å redusere investeringene i fryseritråere ti forde for de ovenfor nevnte måsettinger. Kvegavsprogrammet ekspanderer hurtig i Spania og har edet ti en økning i importen av fiskeme fra tonn i 1961 ti tonn i TunHskfangsten på sin side har i de senere år hodt seg fortøpende meom 60 og tonn. Fø'Stehåndsprisen på yeowfin i Spanias edende tunfiskhavn Bermeo steg fra 28 peseta~s pr. kio i 1965 ti 44 pesetas i år. Likedan steg prisen på skipjack. Sammen med finansiee mider ti utbygging av tunfiskfåten ytes det nå også kreditter ti utviking av fere hermetikkfabrikker. En de redere i Spania tror at frossenfiskesi tuas j on en i Spania vi rette seg opp av seg sev og adm. direktør Ja vier Sensat i MARseskapet i Vigo uttate: «Våre fryseritråeres andinger er bitt mindre og ysingen viser progressivt størresesfa. Denne situasjon sammen med reduserte investeringer i fryseritråerfåten kommer hurtig ti å skjære ned på de store behodninger av frossen fisk som har hopet seg opp». Direktør Sensat, som har ang erfaring fra fiskerinæringen bak seg, sa også at næringen adri før hadde hatt det så vanskeig. Også seskapets store fåte av kystfiskefartøyer hadde en tøff tid. «Det er ikke noe fisk på kysten mer», forkarte han. «Båtene må gå meget enger ut og det er grunnen ti at vi nå ombygger 30 meters sardinbåter ti frysebåter». MARseskapet har en betydeig eksport av frossen torsk og ysing. En de redere stier seg,skeptisk ti spørsmået om bygging av fiskemefabrikkskip, som de ikke tror kan drives ønnsomt. Pescanova S. A. i Viggo er imidertid ikke av denne mening. De har aerede panene rede for bygging av fire sike fabrikkskip 70 meters fartøyer som ska kunne produsere 120 tonn fiskeme pr. døgn. Dersom panene godkjennes, bygges dis~se skip av Astieros Construcciones og Factorias Vucano i Vigo. Sammen med MARseskapet gikk Pescanova i spissen for spansk fryseritråerdrift. I øpet av de fire siste år har dette resutert i forming av en ny standard i vestaeuropeisk fryseritråerdrift, nemig gjennom innføringen av en ny kasse supertråere. Disse fartøyer er av over 100 meters engde. MARseskapets «Mar de Vigo» på 185 meter, bygget av Astiems Construcciones, var da den be evert i 1967 den største tråer i VestEuropa. Det er en rundfiscfryser med kapasitet for 850 tonn frossen fisk og 500 tonn fiskeme. Senere har skipet vært reutstyrt og produserer nå en de av fangsten som fiet. MARseskapet driver i Vigo også en hypermoderne fiskeredskapsfabrikk, som beskjeftiger 300 personer, og går døgnet rundt. Fabrikkens årsomsetning dreier seg om 200 mi. pesetas. Det forarbeides partrånøter, vanige trånøter, garn og snurpenøter. Et annet notfabrikerende firma er J amie Ribo i Barceona, som har spesiaisert seg på store snurpenøter og har en fremtredende pass som everandør ti andets store tunfiskfåte. Den nåværende tunfiskfåte består av fartøyer av tre på meom 29 og 32 meters engde. De feste av dem opererer fra havnen Bermeo på nordkysten. Hitti har ikke spanske redere fugt franske rederes eksempe i bygging i Spania av store oseangående snurpere med kapasitet for tonn frossen tunfisk Men med eet kredittsystem for ekspansjon av tunfiskfåten som nå er etabert, er det tegn ti at også Spania kommer med i gigantsnurperigaen for dermed å øke forsyningene. Fra Bermeo opererer aerede 18 tunfiskfryseskip det første be bygget i Den nyeste bant dem er «Beti Aai», som med s in kapasitet på 000 tonn for tiden er Europas største i sitt sag. Skipet er tegnet av det spanske skipskonstruktørfirma CINTRA S.A. og er bygget i Bibao av Maritima de Muse og Maritima de Axpe. Skipet er utstyrt med diesemaskin på hk, som er passert forut. Det har 22 manns besetning. Skipet arbeider på vestafrikanske F. G. nr. 38, 23. september

10 fet sammen med to andre større ignende fartøyer, hver med 600 tonns kapasitet. I Bermeo har 136 tunfiskbåter sin basis sammen med 110 andre mindre fartøyer for ysingfiske. Havnen, som er bitt for knapp, utvides nå. I Spania har antaet av skipsbyggerier fordobet seg i siste tiår. Der finnes nå 40 verksteder som kan bygge båter på over 100 tonn. Ikke minst har den store fiskeritonnasje som Spania har skaffet seg bidratt ti denne vekst. For tiden er 120 fiskefartøyer med tonnasje på tonn under bygging i Spania. Den spanske fiskefåte nådde i 1970 sin hitti høyeste tonnasje med tonn og er verdens tredje største. I øpet av de to neste år vi kreditter som beøper seg ti peseta:s bringe 4 7 nye fartøyer i drift og føye nye tonn ti fåten. Da kredittgivingen som medt har tatt en annen retning bort fra fryseritråere, er det i verkstedsindustrien oppstått en situasjon fu av motsetninger. Verkstedene må nå sannsynigvis konkurrere på det internasjonae marked for å hode sine ordrebøker fue. Bibao har gjort seg sterkt gjedende og devis forbiføyet Vigo i denne henseende. De to forenete skipsbyggerier Maritima de Axpe og Maritima de Muse viser hvor hurtig Europa kommer i «super snurper stien» i tunfiskfangsten, som USA innførte i og med «Apoo», som be bygget tidigere i år og er verdens største. Disse to verksteder har nå under bygging 28 tunasnurpere med tota kapasitet på over tonn. Inkudert heri er to tunasnurpere for Frankrike, hver med tonns kapasitet, hviket gjør dem ti «Apoo»s ikemenn. Den første av to med 800 tonns kapasitet for Brasii skue everes i august i år. Ennvidere ska b.a. en på 000 og tre på 700 tonn everes ti Mexico og en på 600 tonn ti Cuba. Fiskemefabrikkskipene, som ska bygges for Pescanova S. A., Vigo, og som inneder regjeringspanen om å skjære ned importen, er bitt tegnet av skipskonstruktørfirmaet SENER i Bibao og ska kunne operere med fere redskapstyper bunn og fytetråing samt snurping. To av disse skip bygges av F<hourias Vucano og to av Astieros Construcciones, samtige i Vigo. Romkapasitetene bir: 000 m 3 fiskeme, 250 m 3 fiskeoje og 500 m 3 brenseoje. Fiskemeaneggene med imvannsanegg bir av fabrikat Schotterhose og kan produsere F. G. nr. 38, 23. september 1971 tonn me pr. døgn. Fartøyenes engde o.a. bir 72 m, engde m/pp. 63 m, bredde 12 m, høyde ti øvre dekk 7,35 m, ti tweendekk 5,1 m og dypgående 4,75 m. Hvert skip utstyres med to MAN 16 cy. maskiner med maksima ytese på hk Mannskapsbekvemmeighetene er beregnet for 27 mann. (Fishing News Internationa augustutg.). Isand bygger fire ferskfisktråere i Spania. Fire 68 meters hekktråere for ferskfiskfangst er under bygging for Isand i Pasajes ved Astieros Luzuriaga S.A. De første to fartøyene er beregnet kar ti overevering i juni 1972 og de to andre i desember samme år. Dette er de første isandske skip som b[r bygget i Spania. De fire skip bir identiske og hvert bir utstyrt med to MAN 400 hk maskiner, som driver faste propeere gjennom et Brevo reduksjonsgir. Fartøyenes øvrige dimensjoner er disse: Lengde m. pp. 59 m, bredde i riss 11,6 m, dypgående 4,8 m, dybde ti annet dekk 5,0 m og ti første 7,5 m. (Fishting News Internationa august). Amerikansk senator fremsetter ovforsag som vi stanse forurensningen fra påhengsmotorer. I «Nationa Fisherman's» septemberutgave oppyses det i en artikke at senator Gayord Neson (Dem. Wisc.) har fremagt ovforsag (S.2096) som krever brenseutsipps~bestemmeser for fremtidige og eksisterende totakts påhengsmaskiner, som benyttes på ae seibare farvann i United States. Økende erkjennese av påhengsmotorens drift som en betydeig og andsomspennende forurensningskide gjør sike bestemmes/er høyst påkrevde. Neson siterte fra en rapport utarbeidet av Engish i 1961, som viser at eksosen fra to takts påhengsmotorer påvirker smaken av fisken. Med henvisning ti rapport av september 1970 fra Federa Water Quaity Administra.tion (nå W<JJter Quaity Office innen Environmenta Protection Agency) samt Stiwe & Gaddingrapporten uttate Wisconsinsenatoren: «Mengden av utsipp fra påhengsmotorer er sjokkerende. Eksosavedningen ti vannet er bitt ansått ti å igge meom mindre enn 10 prosent og oppti mere enn 50 prosent av brensesmengden som sippes inn i en totakts påhengsmaskin. Innenfor den miiard gaons påhengsmotorbrensesoj e, som seges årig i U.S., beregnes det at 100 ti 160 miioner gaons bir spit. Sammenigningsvis», sa Neson, «resuterte «Torrey Canyon»katastrofen i et ojeutsipp på bare 15 ti 30 miioner gaon. Dessuten koster denne ubenyttede og spite oje båteierne meom 50 og 100 miioner doar pr. år i bortkastet utgift. Probemet», fortsatte han, «er forhodsvis enket og burde vært rettet på for enge siden. På grunn av konstruksjonen bir maskindeene totakts motoren smurt ved hjep av en banding av oje og bensin. Under inntaket av denne brensesbanding i eksposjonskammeret kondenseres en de av brensesdampen og oppsames i veivhuset. Det ubenyttede brense uttømmes fra veivhuset av ventier som åpner seg opp og sipper brenseet inn i eksossystemet og derfra i sjøen. Iføge en undersøkese, som be foretatt i 1969 av Stiwe & Gadding Inc., er totaktsmaskinens åpne veivhus eer «veivhus,spyings»konstruksjon høyig ineffektivt». I artikkeen oppyses det ennvidere at Outboard Marine Corp. fra sommeren 1971 i sine J ohnson og Evinrude påhengsmotorer anserer uttømmingsfrie modeer, som mere og mindre eiminerer utsipp av brensesoje og oje forøvrig. Det oppyses også at det i 1970 i USA var påhengsmotorer i bruk, hvorav over 98 prosent totakts. Det viser seg også at disse motorers evetid dreier seg om oppti fere tiår og at de dermed må betraktes som forurensningskider ennå i ang tid. Seve ovforsaget siteres også. Det forordner b.a. at samtige aktuee påhengsmotorer innen 30. juni 1972 må bi utstyrt eer modifisert på en sik måte at de siste teknoogiske forbedringer taes i bruk og hindrer vannforurensningen. Etter nevnte dato vi det bi uovig å benytte påhengsmotorer som krenker ovens bestemmeser. Krenkese medfører en mukt på oppti $ 500. Dessuten innehoder ovforsaget bestemmeser om gjennomføringen og utøvesen av forordningen. Det hoandske sidefiske. Landingene av fiskepakket satsid i hoandske havner i uken som endte 4. september var på tønner ca tønner mindre enn samme uke

11 i fjor. Totatigangen pr. 4. sept. utgjorde tønner sammenignet med tønner i fjor og innbefattet tønner matjessid, tønner fusid, tønner rundsatet sid og O tønner tomsid. Austraias eksport av fisk og skadyr. I henhod ti juniutgaven av «Austraian Fisheries» ventet man at Austraias eksport av marine produkter i budsjettåret , som be avsuttet 30. juni, vie nå en verdi av $ 50 mi. Etter ni måneder beøp verdien seg ti $ 38 mi. eer bare $ 4 mi. mindre enn rekordtaet for Med produksjonen av hummer, reke og skje på et betrakteig høyere nivå enn i fjor etter ni måneder er det ti og med sannsynig at $ 50 mi. vi bi passert. Austra ias årsfangst av fisk, skadyr og skje i vekt betyr ikke noe større og ruver ikke i verdensstatistikken, men når det gjeder verdien av eksporten markerer den seg meget tydeig. Iføge F AO's Y earbook of Fisheries Statistics å Austraia i 1969 på. 13. pass bant de fiskeeksporterende nasjoner angt bak Japan på første pass, men foran UK. Austraia forbedrer muigens sin pos,isjon i «Red Tide» dreper miioner av fisk på Foridas vestkyst. «Red tide» er et naturfenomen som har vært kjent i et par tusen år. De første beretninger om den stammer fra 208 f.kr.. Red Tide forvodes av en mikroorganisme Gymnodinium breve kassifisert som dinofageat. Av en de vitenskapsmenn er den kassifisert hverken som pante eer dyr, men en kombinasjon av begge deer. Den har den egenskap å produsere surstoff om dagen, når den utsettes for soys. Mikroorganismen absorberer imidertid surstoffet igjen om natten og driver surstoffinnhodet i sjøen avt nok ned ti at fisk kvees. Anfaet man nå oppevet var det kraftigste i Mexico gufen siden Det feiet inn i Guffarvann over et område ansagsvis på 500 kvadratmies i midten av jui og begynte å fyte sørover fra Tampa Bay området mot Lee og Coierdistriktene. Fra utbruddet tidig i juni i nedre Gufkystfarvann ti midten av ju i be 300 tonn dødt marint iv skufet opp og kjørt innenands for nedgraving. Først døde mindre fisk av ae sag, krabber, skje, østers og bunndyr. Også moden fisk fikk unngjede inn ti munningen av Tampa Bay, hvor strender var strødd og sjøen var fu og en grusom stank bredte seg. Byen Tampa satte inn renovasjonsvesenet i oppsamingen, som kostet den doar dagen. Bekymrete borgere organiserte seg i grupper og hjap ti med rengjøringen. Kommersiee fiskere gikk ut i Gufen og samet død fisk i garn og not. Fy overvåket situasjon en og utvikingen fra uften. En dykkerkubb i Sarasota dykket ved de næriggende Venicerevene og medte at seks rev fra 1 /2 ti 6 mies fra and overhode ikke enger rommet noe evende fiskeiv. Vanigvis vrimer det av fisk der. Utenfor 7 mies på ca. 45 fots dyp var det imidertid gode forekomster. Vannprøver, som be tatt på Tampa Bay viste 3,8 miioner Red Tideorganismer pr. iter, mens et nivå på vanig betraktes som dødeig for fisk og andre sjødyr. Under angrepets høydepunkt foretok Marine Patro avsperringer med ojebommer tvers over munningene av større innøp og bukter for å ta fisken som føt inn og ut med tidevannet. Oj ebommene, som vanig benyttes ti å demme opp for ojespi, viste seg effektive også ti det nye bruk En av de stedige biooger uttate at kraftig vind og tordenbyger av utstrakt varighet kunne fortrenge organismene, piske mere surstoff inn i sjøen og forhindre formeringen. (Fra Nationa Fisherman septemberutgaven). F. G. nr. 38, 23. september

12 Viktig medin De kan no nt oi avesning P.å 2 hee kys Essoinitiativ.. en' e gir resutater: Norge nå første and i verden for økt sikkerhet på sjøen med nett av kontropunkter for Decca Navigator. Måepunktene på føgende Esso kyststasjoner er nøye vurdert og avest av Norsk Seskap ti Skibbrudnes Redning og godkjent av A/S Kongsberg Våpenfabrikk:

13 D CCA Mi PUNKT s Decca Navigatør for riktig ~ner angs 1. Langesund Hans Jac. Hansen 2. Arenda A/S Norske Esso, Tro nes 3. Egersund Jakob Arntzen, Egerøy 4. Stavanger B. Finnestad, Gresshomen 5. Skudeneshavn Peder Næss 6. Haugesund A/S Norske Esso, Skagen 7. Bergen AS Norske Esso, Skåevik ' 8. Måøy O. Ski benes & Sønn 9. Fosnavåg Petter Myrvod 10. Aesund A/S Norske Esso, Oshomen 11. Kristiansund N AS Norske Esso, Dae 12. Rørvik Johan G. Hansen 13. Sandnessjøen Noraf Meø Homen 14. Sesøyvik Finn Osen 15. Bodø A/S Norske Esso, Kvavika 16. Værøy AS Røstnesvåg Fiskevær 17. Svovær L. Bergs Sønner A/S 18. Myre A/L ØksnesLangenes Fiskeindustri 19. Harstad A/S Norske Esso, Sama 20. Tromsø A/S Norske Esso 21. Hammerfest A/S Norske Esso, Rypekubben 22. Honningsvåg A/S Norske Esso, Kobbhuet 23. Mehamn Joh. Rockman 24. Båtsfjord Båtsfjord Sidojeindustri A/S 25. Vardø ngv. Vae På disse kyststasjonene finner De posisjonstaene for korrekt avesning av Deres Decca Navigator på skitet merket «Decca måepunkt». Skitet er godt synig fra styrehuset. Dessuten gir bunkersbetjeningen ut veiedning i hvordan De ska gå frem. Fremtidige tiføyeser i anta Esso kyststasjoner for kontro av Decca Navigasjonsutstyr vi bi kunngjort i dagspressen og i Esso Kysthåndbok.

14 FORSKRIFTER FOR FANGST, BEHANDLING, FØRING, TILVIRKING, OPPBEVARING, PAKKING OG TRANSPORT AV REKER. Disse forskrifter omfatter ferske og frosne, kokte og rå reker ti fokemat bestemt for omsetning innenands eer for eksport. Bestemmesene gjdder også for importerte reker og reker ti hermetisk nedegging. 2. Det ska bare nyttes reker som er behandet og tivirket i samsvar med disse fors krifter og som tifredsstier forskriftenes krav ti størrese og kvaitet. Rekene ska være friske og rene. 3. Den som driver eer akter å drive med pakking av ferske og/ eer H virkning og pakking av frosne reker ti fokemat, S'ka ha arbeidsokaer og utstyr som kan godkjennes av Fiskeridirektoratets kontroverk (senere kat Kontroverket). Søknad om godkjenning på fastagt skjema ska innsendes ti Kontroverket. Sik søknad ska også innsendes når anegget/pihestasjonen overgår ti ny eier eer eier. Før virksomheten tas opp, ska søkeren ha mottatt Kontroverkets skriftige godkjenning. Kontroverket fører register over de godkjente anegg/phesta:sjoner som thdees registernummer. Registernummeret ska nyttes ti merking av arbeidsaka'er og ska merkes på a embaasje som nyttes ti pakking a:v reker. Meddet godkjenning kan trekkes tibake når anegg, arbeidsoicaer eer utstyr ikke enger tifredsstier de fastsatte krav. Kontroverkets avgjørese kan innankes for Fiskeridirektøren innen 4 uker etter at skriftig meddeese om avgjøresen er mottat. Garnering, skott, bingebord, rister i binger i rom og på dekk og for øvrig an innredning og at utstyr av tre ska være av høvet materiae og mat med sjøsterk hvit akk eer pastmaing. Fartøyer hvor reker kokes ombord ska være utstyrt med:. Tifredsstiende rekekoker av rustfritt stå: eer sjøvannshestandig auminium med avskummingsseiv. Det bør også nyttes kokekurv for å få ens koketid for ae reker i hver koking. Varmebusset ska være så effektivt at det s~crer hurtig og jevn koking. Nyttes ojebrenner, ska montering av rør og tank være s'ik at spioje ikke forekommer. 2. Spieso, sorteringsmaskin d er annet utstyr som kan mu>iggjøre jevn størresessortering av reker som ska kokes ombord. Rekesortereren må være av en sik konstruksjon at den ikke skader rekene. 3. Gjennomhuede stå eer auminiumskasser for uftavkjøing av satkokte reker etter koking. 4. Oppbevaringskasser med innvendig høyde ikke over O cm. Det ska nyttes kasser som ett kan hodes rene og behandes med kokende vann. Kassene ska være av rustfritt stå, auminium eer past. Fiskeridirektøren kan godkjenne annet materiae. 5. Spyepumpe. 6. Satmå og egen tidekket satbehoder ti oppbevaring av rent, ubrukt sat. 7. Pøser, koster og annet materie for å få gjennomført efferktivt renhod. 4. Fiskere og enhver som ska tivirke, pakke, agre, transportere, føre, omsette ti handende innenands, importere eer eksportere reker ti fokemat er piktige ti å rette seg etter de anvisninger og påegg som gis av Kontroverket med hjemme i disse forskrifter. 5. Fartøyer som driver rekefis'ke, s'ka ha veegnet og renskrubbet rom og dekk for oppbevjaring a:v reker. Mindre båter (dvs. under 40 fot) som kun driver dags fiske etter reker ska oppbevare rekene i rene past eer a1uminiumskasser i rom eer på dekk 8. Fartøyer som satkoker og pajktker reker om bord, må ha fis'kebåtsedde påført fiskedato for nedegging i pakkingen. For anegg i and som koker reker, gjeder bestemmesene i punktene, 2, 3, 4, 6 og Reker for piing som kokes ombord, ska kokes i rent sjøvann og benevnes sjøkokte. Reker som ska seges med skah ti forbruker, ska kokes i rent sjøvann tisatt rent ubrukt sat i overensstemmese med markedets krav ti rekenes sathodighet. Jo større sathodighet vannet har, jo høyere koketemperatur medfører det. SHke reker be 698 F. G. nr. 38, 23. september 1971

15 nevnes satkokte. For hver ny koking påfyes tistrekkeig sat sik at sathodigheten hodes jevn. 7. Trå eer fisketid må avpasses etter fiskeforekomstene, dog ikke utover 3 timer, og sik at der ikke tas om bord større rekemengde enn at rekene kommer «evende» i kokekaret (~dvs. at rekene 'n ummer seg under koking). Når fangstene innehoder ujevn rekestørrese, må de forskjeige størresesgrupper kokes adskit for å sikre et jevnt produkt. Dette gjeder særig satkokte re1ker. For å gi ens koking for ens størrese ska de evende rekene soes så fremt dette er gjør'ig under de rådende fangsfo1 1 hod. Som eksempe angis føgende størresesgrupper: E>kstra: Innti 100 stykker pr. kg Stor: stykker pr. kg Middes: stykker pr. kg Små: stykker pr. kg Bestemmesen om so'ing i størresesgrupper gjeder også ved koking av reker på anegg i and. 8. Før rekene has i kokekaret, ska 'de være heh rengjorte. Bunnsam, eire og annen forurensning ska være het avspyt og at uvedkommende fjernet. Reker som oppbevares ukokte om bord 'ska være rengjorte på samme måte. Det ska påses at kokeaken ti en hver tid er tistrekkeig ren. Under kokingen ska skummet fjernes. Skummingen må ikke dempes ved påfying av kadt vann under kokingen. Samme kokevann bør imce brukes mer enn ti 34 kokinger, og kokekaret ska rengjøres hver gang det bir s'kiftet vann. Kokekaret ska tømmes og rengjøres hver dag etter bruk. Etter hver tur ska ae redskaper, f.eks. sod, avkjøingsbretter, kar og oppbevaringskasser m. v. om bord i reketråeren skrubbes og avspyes og deretter vaskes med desinfeksjonsmidde som er godkjent av Fiskeridirektøren. Før Hsket gjenopptas ska redskapene spyes igjen. Det spyes med rent ferskvann fra sange fra anegg i and. Dersom spyingen foregår mens fartøyet er i åpen sjø, ska det nyttes spyepumpe. Det må adri nyttes overfatevann. Det er forbudt å bruke vann fra havnebassenget. Kokes rekene i and må dette skje på samme måte s om om bord dog kan kun ferskvann nyttes ti rengjøring. 9. Rekene må ikke has i kokekaret før vannet fosskoker, dvs. over 100 C, at etter satinnhodet i vannet. Det ska ikke fyes mer reker i kokekaret enn at 'de Hyter fritt i kokevannet (ma!csimum 15 kg reker pr iter vann). Rekene omrøres forsiktig og skyves ned i kokevannet. Det er av største viktighet for kvaiteten at rekene bir het gjennomkokte på kortest muig Hd dvs. at kokevannets temperatur bir 'Over 100 C (23 minutter effektiv ko'ketid). ~ejkene ska etter koking være pent krummet og banke på skaet. Reker som ikke er krummet, ska ikke pakkes for omsetning med ska. V ed satkoking ska svart eer grønnhodede samt bøtskaede reker fjernes. Ovenstående gjeder også koking av reker på anegg i and. 10. Når satkokte reker er ferdigkokt, ska de egges i tynt ag (67 cm) i rene avkjøingskasser for uftkjøing (jfr. 5, punkt 3). I varmt vær må nedkjøing foretas ved p'assering av pastposer fy't med is i avkjøingskassene. De satkokte rekene ska ikke spyes eer overhees med vann eer sjø eer overøses med is for å påskynde avkjøingen. Sjøm'de reker bør fortrinnsvis uftavkjøes, dog kan rekene dersom kjøper ønsker det over strøs med ren i's for nedkjøing: Nyttes sjøvann ti avkiøing, må det skje ved spyepumpe. Det er forbudt å bruke overfatevann eer vann i havnebas.geng. Reker under avkjøing ska ikke utsettes for so, regn eer frost. Ovenstående gjeder også for reker som kakes og avkjøes på anegg i and. Her kan kun anvendes rent ferskvann som er i overensstemmese med gjedende hdseforskrifter jfr. kg. resousjon av , 24, 2. edd. 11. Når de kakte reker er nedkjøt (avdampet), pakkes de i oppbevarings~ka:sser, jfr. 5, punkt 4. I hver kasse ska egges en sedde påført fartøyets reg.nr. og rekenes fangstdato. For oppbevaring om bord i fiskefartøyet av reker som ikke fryses, gjeder føgende bestemmeser: a) I tiden. apri31. oktober: Det er forbudt å oppbevare om bord rå, sjøkokte F. G. nr. 38, 23. september

16 eer satkokte reker utover 2 døgn regnet fra første trekk er tatt over rekken. Dersom ikke rekene everes i and samme dag de er fisket, eer dersom ufttemperaturen er over + 10 C, ska fiskefartøyene være forsynt med tistre~keig is ti avkjøing av oppbevaringsrommet. Sjøkokte reker som oppbevares omhord utover døgn eer når ufttemperaturen er over + 10 C; ska hodes nedkjø1t med is. Dette kan skje ved passering av oppbevaringskasser me okk i iskasser eer containere eer ved is i pastposer. Sjøkokte reker kan også på1ses direkte. Sa!tkokte reker som oppbevares om bord utover døgn eer når ufttemperaturen er over + O C, ska hodes nedkjøt på en s'ik måte at kjøemidet ikke kommer i berøring med rekene. Råreker ska atid hodes nedkjøt i ren i1s. b) i tiden. november31. mars: Det er forbudt å oppbevare mnbord rå og sjø kokte reker utover 2 døgn ug satkokte reker utover 3 døgn fra første trekk er tatt over rekken. SjøkO'kte reker som oppbev ares ombord utover døgn eer når ufttemperaturen er over + 10 o C, ska hodes nedkjøt med is. Satkokte reker som oppbevares ombord utover 2 døgn eer når ufttemperaturen er over + 10 C, ska ho'des nedkjøt på en sik måte at kjøemidet ikke kommer i direkte berøring med rekene. Rå reker ska a tid hodes nedkjøt i ren is. pikter å forvisse seg om at rekene er nedkjøt ti 0 C før de everes ti transportmidet. Under føringen/transporten ska rekene være nedkjøt med i s eer ved mekanisk kjøing sik at rekenes temperatur ti enhy;er tid er ikke avere enn 0 C og 1Mce høyere (varmere) enn + 3 C. 15. Tiden fra rekene kokes om bord ti de er ferdigpiet, innsatt i fryser og gjennomfrosset ska ikke overstige 00 timer. 16. Iandføring og om setning av reker under 70 mm måt fra forkant av øyet H haens ytterste stråer er forbudt. 17. Anegg som pakker reker for forbrukermarked ska ha føgende utstyr for å kunne godkjennes av kontroen: a) Kai med godt tihott for fi.skebåt. Dette gjeder anegg som Hgger ved sjøen og mottar reker fra reketråere. b) Pakkerom hvor ajt m~beid med pakking av reker ska foregå. c) Pre 1 s enninger i tij.strekke1ig anta ti dekning av ferdigpakket vare. 12. Rekene må ikke utsettes for soys, regn eer frost hverken før koking, under avkjøing eer under oppbevaring og transport. Når oppbevaringskassene ikke er nedsatt i containere med is, ska de stabes sik at det kommer kad uft ti hver kasse. Reker som føres på dekk ska hudes tidek«et. 13. Ti føring/transport fra iandbringesessted ti produksjonssted må bare anvendes mindre embaa~sjeenheter dog ikke utover et voum på 64 iter. Det ska fortrinnsvis brukes kasser av past eer auminium. Fiskeridirektøren kan også godta annet materiae. FøringsembaHasjen ska være ren. Derson desinfeksjonsmidde er anvendt, må kcussene være avspyt med rent ferskvann. Rekene må i kke utsettes for soys, regn eer frost. d) Tistrekkeig anta stemper eer sjabonger ti merking av embaasje. e) Anegget ska ha innagt rennende ferskvann ( dri'kkevann) i tihtrekik:dig mengde ti å dekke behovet ti produksjon og renhod. Vannets kva itet må være i overensstemmese med gjedende heseforskrifter jfr. kg. resousjon av , 24, 2. edd. Fartøyer som paktker reker om bo11d for forbrukermadced, ska også ha nødvendig utstyr for dette arbeid. Når pakkingen foregår på sjøen, kan ti produksjon og renhod brukes sjøvann, men ikke overfatevann. Når fartøyet igger i havn, ska brukes ferskvann fra vannsange på anegg i and, jfr. punkt e) ovenfor. Det er forbudt å bruke vann fra havnebassenget. 18..Ærbeidsokaer og utstyr for piing av reker ska være som føger for å kunne godkjennes av kontroen: 14. Arbei dst~ommene for piing av reker s~ka 'være Fisker eer den som har rekene sin besittese, sanitære og ha hensiktsmessig utstyr, som er ett å 700 F. G. nr. 38, 23. september 1971

17 hode rent. Der ska ikke forekomme gjenstander som ikke nyttes i seve produksjonen. Rom.met må være rensig oppvarmet, og varmeanegget montert sik at varen ikke unødig utsettes for varme. V egger og tak ska være mat med minst 2 strøk ys maing som fornyes hvert år eer så ofte som kontroen finner det påkrevet. V eggene ska være gatte og tåe damp og kokende vann. Guvet ska! være av gattpusset betong uten sår og ha en hening som gir god ~avrenning mot suk Umat treverk må ikke forekomme i rommet. Ae arbeidsbord ska være enten av rustfritt stå eer sjøvannsbestandig auminium eer annet materiae som kan godkjennes av kontroen. De ska ha gatt overfate og svak hening mot midten th dreneringshu. V eie og pakkebord for pihede reker utføres i samme materiae som arbeidsbordene. Brett, boer, skåer m.v. som brukes ti oppbevaring av reker under arbeidet, ska væi'e av rustfritt stå, auminium eer annet veegnet materiae som kan godkjennes av mntrohen. Dette utstyr ska! skyes under rinnende vann etter hver tømming. Anegget ska ti enhver tid under arbeidet ha tistrekkeig varmt vann. Vannets kvaitet må være i overensstemmese med gjddende heseforskrifter jfr. kg. resousjon av , 24, 2. edd. Overa!t i arbeidsokaet ska det være godt arbeidsys. I forhod ti den arbeidsstydæ anegget har kapasitet ti å hode, ska det være et tistrekkeig anta vannkosetter og vaskerom med varmt og kadt vann og med nødvendig vaskeutstyr. I seve piehaen ska være instaert håndvask av rustfritt stå (vaskerenne) med varmt og kadt vann. Det ska nyttes fytende såpe fra behoder på vegg over hver vask. Vannkranen ska være fot eer abuebetjent. 19. Frysing av reker ska foregå i hensiktsmessige okaer/rom med utstyr som at ska være godkjent av kontroen. Likeedes ska aneggets frysemåte og reken es pakning være godkjent av kontroen. Dette gjeder også fartøyer som fryser reker om bord. 20. Ae som arbeider med piing, fm akking, veiing og pakking ska vi se den strengeste rensighet med seg sev og og sine kær. De ska umiddebart før arbeidet påbegynnes og ved avbrekk i arbeidet, vaske hendene i rinnende, temperert vann etter at de er kommet inn i arbeidsrommet. De ska ha rene, yse kapper som het dekker den øvrig e bekedning, og uer, eventuet yse skaut. Håret ska hodes het tidekket. Det er ikke tiatt for uvedkommende å opphode seg i disse okaer uten å være Hørt nevnte kær. Bedriftens arbeidere ska vise heseattest som fornyes minst en gang for året. A1,beidere med infiserte sår (svu1efinger, kong etc.) ska ikke deta i piingen. Forkjøte personer som hoster og nyser ska ha munnmaske. Hvis ikke ska de permitteres. Røking og spytting i arbeids og agerrom er forbudt. Det ska være egen garderobe for_ arbeidernes tøy og rent oppvarmet spiserom. 21. AvfaHet ska under produksjonen fjernes etter hvert, i takt med det øvrige arbeid. APbeidsdommet utuftes 3 ganger,pr. time, og i spisepausene ska guv og arbeidsbord rengjøres. Etter endt apbeidsdag ska arbeidsrom, bord, dørhåndtak og redskaper spyes med kadt vann, hvoretter at vaskes grundig i varmt vann tisatt vaskemrdde. Det ska enten benyttes et kombinert vaskeog desinfeksjonsmidde, eer at utstyr dusjes med desinfeksjonsmidde etter Viasking. Desinfeksjonsmidet spyes av etter en hav time eer umiddebart før neste dags produksjon tar ti. Ti denne avspying benyttes rikeig med rent ferskvann. Det desinfeksjonsmidde som brukes ska være godkjent av Fiskeridirektøren. 22. Reker som ska fryses med ska (upiede), ska fryses strak s de er mottatt. De fryses enketvis (individue frysing) der i derti egnet apparatur i bokk med eer uten embaasje (bokkfrysing). Ved innfrysing i bakk ska rekene være gjennomfrosset i patefryser ti 7 20 C innen 2 1 /2 time. Rekeag/bokktykkese ska ikke være over 8 cm. Ved individue innfrysing ti1ates også skapfrysing eer innfrysing på tunne, på samme betingeser som ovenfor. Benyttes annen frysemåte som for eksempe bringer rekene i direkte kontakt med frysemediet (overrising med fytende gajss) må sike prosesser førs 1 t være godkjent av Fiskeridirektøren. F. G. nr. 38, 23. september t

18 23. Etter innfrysing ska rekene straks pakkes og settes inn på fryserom på rist O cm fra guv. De ska ikke stues ti vegg eer kjøeeement. Lagertemperaturen ska være: Lagring innti 4 måneder ; 20 C eer kadere Lagring innti 6 måneder ; 24 o C eer kadere Lagring innti 9 måneder ; 28 C eer kadere Pakningen ska godkjenn es av Fiskeridirektøren som kan fastsette nærmere bestemmese om den embaasje ~som ska nyttes ti frosne reker. 24. Reker som fryses i piet stand, ska forsiktig av skyes i dusj med ferkvann og deretter eventudt forakes hvis kjøper krever det. Når piede reker forwkes, bør aken (rent ddkkevann tisatt sat) være nedkjøt ti 0 C. Den ska skiftes sik at den atid er ren. Laken ska være rent godt av rekene før de veies, pakkes 'Og settes inn for frysing. 25. Etter at rekene er piet, skyet og eventuet forake,t, ska de hurtigst innsettes i fryser. Innti så skjer, ska de hodes nedkjøt på ca. 0 C jfr. 14, 2. avsnitt. Også reker S'Om p11es uten~or fryseri (eiepiing), ska hodes nedkjøt på ca. 0 C i pastposer med is, kjøeskap eer ignende såve under føring ti og fra som under m,beidet. Rekene må ikke utsettes for noen forurensning. F~or piede reker gjeder samme bestemmeser for innfrysing og agring som i henhodsvis 22 'Og 23. Ovenstående gjeder 'Også tint råstoff for dobbe frysing jfr Anegg som driver med pi'ing og frysing av reker, pikter å sette rekene i produksjon straks etter mottak. Rekene ska senest innen døgn fra mottak som råstoff på produksjonsanegget være innsatt i fryser i ferdig piet stand jfr Ved ftysing av reker S'om senere ska tines, pies og fryses på ny (dobbefryses), må rekene fryses snarest og senest innen 24 timer f11a de er kommet om bord. Tiningen må skje på en sik måte at intet av rekebokken får en høyere (varmere) temperatur enn + 10 C, og tining og ny innfrysing må gjennomføres i øpet av maksimum 8 timer. Innenfor denne frist ska rekene etter opptining hodes nedkjøt med is innti innfrysing igjen finner sted. Kravene ved både f01~ste og annen gangs innfrysing og agring ska være som angitt i 22 og Reker med ska som omsettes for forbruk innenands eer eksporteres, ska være sortert i størreser avpasset etter produksjonsforhodene og markedets krav jfr. 16. So11teringer f.or reker med s'kah ska!,være: Ekstra: Innti 100 stykker pr. kg Stor: stykker pr. kg Middes: stymcer pr. kg Små: stykker pr. kg Ti sorteringen ska nyttes spieso, sorteringsmaskin eer annen innretning som muiggjør adskiese av de forskjeige størreser. S'Oingen ska foretas varsomt sik at rekene ikke skades. 29. For satkokte (~ikke frosne) reker med skah ska embaasjen være som føger for ferdig pakket vare: a) I tiden. apri31. oktober:. Ved oppbevaring på kjøeager og ved forsendese med transporttid maksimum 24 timer kan rekene pakkes øs i nye, yse kas ser av høvet materiae i ikke større pakning enn 20 kg nettovekt (20,5 kg innveiet vekt). Ka:ssenes innvendige høyde ska ikke overstige 15 cm. Temperaturen i rekene ska igge på C. Ved forsendehe bør det 1egges pastposer med i s i hver \a:sse og nettovekt reker bør da ikke være mer enn 15 kg pr. kas'se. 2. Ved forsenddse fra pakkested ti forbrukermarked med transporttid utover 24 timer ska det nyttes spann. Spannet ska pakkes med 3,5 kg innveiet vekt og passeres i kasser passende for 6 spann. Ka:s'sene ska merkes med vekt 20,4 kg. Det ska nyttes nye, rene, ikke værsitte k<a:sser. KaS'senes størrese ska være 63,5 x 42 x 27,5 cm innvendig må. V ed avsendesen ~ska kassene være strampakket med is. Temperaturen i rekene ska igge på C. b) I tiden!.november 31. ma1:1s: Ved oppbevaring på kjøeager og ved forsendese 702 F. G. nr. 38, 23. september.1971

19 ti forbrukermarked kan reken pakkes øs i nye, yse kasser av høvet materiae, og med nettovekt maksimum 20 kg (20,5 kg innveiet vekt) og med innvendig kas'sehøyde mak!simum 15 cm. Tempe11atm,en ' rekene 1s 1 roæ 1,igge på c. F 1 iskeridirektøren ~kan godkjenne annen embaasje enn den som ovenf,or er nevnt og kan treffe nærmere bestemme se om embaasje for pa!kking av reker. 30. Kassene ska i begge endegaver være påført «Reker» (på eksportkasser den kommersiee benevnese for reker som nyttes i vedmmmende importand), registernummer der annet sendingsmerke, anta spann og netto fremkomstvekt. Datome'king bør anvendes for satkokte reker. Dersom registernummer ikke nyttes som sendingsmerke, ska registernummeret være påført angsidene øverst H venstre., Embawsjen for frosne reker ska dessuten merkes sik at det hemgår at varen er fros~set, og når den er frosset (i kode). Embaasjen for norske reker 'Ska være merket med «Norsk produkt» eer tisvarende benevnese på importandets språk Når det gjeder importerte reker som omsettes i Norge, ska den embaasje som benyttes ved sag ti forbruker være merket med opprinnesesandets navn. 31. Behanding, oppbevaring, asting, ossing og transpo11t av ferdigpakkede fe'ske og frosne reker ska foregå på samme måte som fastsatt for ferske og frosne fiskevarer, jfr. ferskfi.skfo1,skrifter fastsatt av Fiskeridepartementet Disse forskrifters g~s ti~s~varende anvendese f.or reker. Reker s 1 ka dog under agring og transport atid hodes adskit fra fiskevarer pakket fersk i is hvis der er fare for forurensning av isvann og ukt. 32. Ved detaj,sag må ferske reker ikke utsettes f,or so eer regn og t~emperatur~en i rekene må ikke overskride + 3 C. Der kan anvendes nedkjøt ståpanne som utstihingstkas~se hvor kjøedisk manger forutsatt at nevnte temperatur hoder. Frosne reker ska seges fra frysedi:sk 33. Det er f~orbudt å utføre eer omsette innenands:. Reker som i{ike er behandet, oppbevart og transportert i samsvar med disse forskrifter. 2. R:eker som ikke kan anses som sund og fri,sk vare, vesmakende og veegnet ti fokemat. I tvistifee er kontroens skjønnsmessige vurdering avgjørende. Dette gjeder også importerte reker. 3. Reker som ikke kan påregnes å komme frem ti bestemmesesstedet 'Som vesmakende og veegnet fokemat sik kontroen er kjent med mottaksstedets markedskrav. 34. De'Som reker, pakning, embaasje og/eer transport ikke er i samsvar med disse forskrifter, kan partiet stoppes av kontroen, som kan avgjøre hva som ska gjøres med varen. Etterkontro av tidigere stoppede partier må ikke komme ti fortrengse for den øpende kontro av andre partier. 35. Den som får varen stoppet av kontroen, ska underrettes herom og gis en passende frist ti å ta hånd om partiet eer ti å utbedre mangende hvis det er gjørig. Det er tistrekkeig at underretning gis den som disponerer over varen, eventuet den som har varen i 'Sin bes,idddse. Kontroen ska påse at varen ikke disponeres i strid med kontroens avgjørese og kan påegge den som disponerer varen å avgi skriftig erkæring om hvoredes varen bir disponert. Disponeres ikke varen i samsvar med kontroens avgjørese innen den fastsatte frist, kan kontronen besørge varen sogt ti inntekt for statskassen eventuet besørge den kondemnert og kan kreve eventuee ekstraomkostninger dekket. 36. Kontroen med overhodese av di,sse forskrifter edes av Fiskeridirektøren og utøves av Kontroverket. Instruks for Kontroverket utferdiges av Fiskeridirektøren. 37. Kontroen har under sitt arbeid adgang ti reketråere, før,ingshåter, ae transportmider og a!e ~steder hvor det pakkes, oppbevares, sendes, fryses eer omsettes reker. Kontroen har rett ti å åpne embaasje som inneho'der reker og ti å utta kontroprøver. F. G. nr. 38, 23. september

20 På forangene ska ae papirer som kan ha betydning for kontroharbeide, f.e<'s. fiskeseder, føgebrev, frysejournaer o.. forevises eer uteveres ti kontroen. 38. K:ontroverket har adgang ti på nærmere vikår fastsatt av Fiskeridirektøren å utstede attest for at forskriftsmes 1 sig tivirkning har foregått og at varen i det øyebikk den be konh::oert var i overensstemmese med disse forskrifter. 39. Fiskeridirektøren kan dispensere fra disse forskrifter. 40. Disse forskrifter ska være agt frem på et iøynefaende sted i ethvert rom hvor reker tiv1rkes eer pakkes. Likeså sk a et utdrag av forskriftene forefinnes om bord i ethvert fartøy som fisker etter reker samt føringsbåter for reker. 41. Overtredese av disse forskrifter straffes med bøter. 42. D1sse forskrifter trer i kraft 'Straks. Fra samme tid oppheves rekeforsuifter fastsatt ved kg. resousjon av _ F, <:;. nr~ 38, 23. september 197t

12. SEPTEMBER 1968 37 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

12. SEPTEMBER 1968 37 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN . SEPTEMBER 98 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Fiskerioversikt for uken som endte. september 98.. SEPTEMBER 98. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Fiskeri kurs........................ Fiskeforhodene

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 9. SEPTEMBER 97 6 fi~k(t~ GANG 9. SEPTEMBER 97 57. ÅRGANG 6 AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Fiskeriovgivning................. 659 Nye fiskefartøyer................. 659

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN 4. SEPTEMBER 969 36 G 4. SEPTEMBER 96955. ÅRGANG 36 A V N N H O L D ET DETT E N R.; Side Fiskeriovgivning:................. 599 Rapport om isandsk, norsk og sovjetrussisk

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 0. NOVEMBER 969 t7 0. NOVEMBER 96955. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr.. november 969... 79 Tiretteegging

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. JUNI 97 . JUNI 977. ÅRGANG A V N N H O D E T D E T T E N R.: Side Medinger... Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr. JO. mai 97........................

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. DESEMBER 97 48 . DESEMBER 97 7. ÅRGANG som Værforhodene i uken som endte 7. november var fremdees ustabie, men noe bedre enn i de nærmest foregående uker, og andingene

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. AUGUST 1971

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. AUGUST 1971 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 6. AUGUST 1971 Fiskerioversikt for uken som endte 1. august 1971. 6. AUGUST 1971 57. ÅRGANG 4 Det har jevnt over vært en roig uke. Sidekvantaene fra Nordsjøen økte en

Detaljer

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN!

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! 15. A U GUST 1 9 6 8 33 Kystens Forretningsbank TROMSØ TRONDHEIM BERGENSVOLVÆRHONNINGSVÅG BÅTSFJORD VARDØ MEHAMN Kontakt oss for nærmere oppysninger Nå kan vi tiby skattefri banksparing

Detaljer

Om De harfarty VESTLANDSBANKEN. Got/ i vest sterk i vekst. som driv kyst- eller bankfiske, fisker på fjerne farvatn eller eig anna farty

Om De harfarty VESTLANDSBANKEN. Got/ i vest sterk i vekst. som driv kyst- eller bankfiske, fisker på fjerne farvatn eller eig anna farty UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN. APRIL 9 5 VESTLANDSBANKEN Got/ i vest sterk i vekst skue det vera oss ei gede å få diskutere eit nærare oppegg. Vi vi gje personeg service ti ae interesserte. Ta kontakt

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 974 52 26. DESEMBER 974.60. ÅRGANG 52 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: vansker i vegen for fiskere, tivirkere og omsetningsedd. Jeg er imponert over den

Detaljer

Fiskesort. 39 392 7 601 3 542 ' 4 28 249 - - Annen torsk 7

Fiskesort. 39 392 7 601 3 542 ' 4 28 249 - - Annen torsk 7 FISKETS GANG U!gitt av fiskeridirekføren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag 0. november 960 Nr. 45 Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

AV INNHOLDET l DETTE NR:

AV INNHOLDET l DETTE NR: FISKETS GANG U/gift av fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder,

Detaljer

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen 1 fjorder på Vestandet 1961-1962 av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVI ORSKNINGSINSTITUTT De merkemetoder som be uteksperimentert for brising i 1958 og 1959 (Gundersen 1959, 1960) er kommet ti

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. JANUAR 97 fi~k{t~ GANG. JANUAR 97 5. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning.................. Medinger fra Fiskeridirektøren.. Utførseen av viktige

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 6. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. år~. Bergen, Torsdag Il.

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 6. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. år~. Bergen, Torsdag Il. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. år~. Bergen, Torsdag I. jui 957 Nr Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnss ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4 Fis.kets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.fiskets Gang tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 21. januar 1954 Nr. 3 A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved ie postanstater

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

ETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 18. ma1 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. årg. Bergen, Torsdag 23. mai 1957 Nr.

ETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 18. ma1 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. årg. Bergen, Torsdag 23. mai 1957 Nr. ETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 3. mai 957 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse o Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier 9- Nr. Norske fiskefarkosfers ader og størrese Ta beier utarbeidet på grunnag av ufortegnese over merkepiktige norske fiskefarkoster for 90 og 9 Av GERHARD MEIDELL

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 20. juli 1972 29

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 20. juli 1972 29 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. juli 972 29 fi~k(t~ GANG 20. JULI 972 58. ÅRGANG 29 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: Side Fiskeriovgivning................ 59 Medinger fra fiskeridirektøren.. 59

Detaljer

Vesterålen: Levenclefisk:

Vesterålen: Levenclefisk: Fiskets Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag 0. juni 9 Nr. A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

VARE FISKERIER SUNNMØRE KREDITBANK A/S. er under omstilling både teknisk, økonomisk og menneskelig.

VARE FISKERIER SUNNMØRE KREDITBANK A/S. er under omstilling både teknisk, økonomisk og menneskelig. . DESEMBER 9 6 8 50 SUNNMØRE KREDITBANK A/S Åesund Voda Ørsta FosnavågStrandaBrattvågLangevågU ste i nvi kstrynspje kav i k Vi innbyr ti samarbeid med rederiene, fiskeriorganisasjonene og den enkete fisker.

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 18. MAl 1972 20

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 18. MAl 1972 20 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. MA 97 0 fi~k(j~ GANG 8. MA 97 58. ÅRGANG 0 A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Reger for god pra

Detaljer

AV SKATTEN! KLIPP TOPPE. Nå kan vi tilby skattefri banksparing. Kontakt oss for nærmere opplysninger. 15. MAl 1969. Kystens Forretningsbank-

AV SKATTEN! KLIPP TOPPE. Nå kan vi tilby skattefri banksparing. Kontakt oss for nærmere opplysninger. 15. MAl 1969. Kystens Forretningsbank- UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN KLIPP TOPPE AV SKATTEN! Nå kan vi tiby skattefri banksparing Kontakt oss for nærmere oppysninger - Kystens Forretningsbank- TROMSØ-TRONDHEIM-BERGEN-SVOLVÆR-HONNINGSVÅG-BÅTS

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 13. juli 1957

Fiskerioversikt for uken som endte 13. juli 1957 U!giff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 8. jui 957 Nr. 29 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren

FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonement kan tegnes ved ae

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 21. april 1962

Fiskerioversikt for uken som endte 21. april 1962 Utgift av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder,

Detaljer

AV INNHOLDET l DETTE NR:

AV INNHOLDET l DETTE NR: FI Ufgiff av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, R.Å.DSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 27. DESEMBER 1973 52

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 27. DESEMBER 1973 52 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 7. DESEMBER 197 5 7. DESEMBER 19759. ÅRGANG 5 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: Side Medinger fra Fiskeridirektøren.. 99 Nye fiskefartøyer............... 99 Pub. utgitt

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. AUGUST 1968 32

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. AUGUST 1968 32 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. AUGUST 968 fi~k

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 17. august 1963

Fiskerioversikt for uken som endte 17. august 1963 Utgift av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORA ret, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder,

Detaljer

Fiskesort. Skrei... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... --1~ 121810 41203li14%f669s9\460 1692

Fiskesort. Skrei... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... --1~ 121810 41203li14%f669s9\460 1692 FISKETS G Ufgitt dv fiskeridirekføren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang)> tiatt. 45. årg. Bergen, Torsdag 6. november 959 Nr. 48 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Vesterålen: Til Andenes og Bleik ble det i uken brakt i land 93,5 tonn. Av dette var 78 tonn sei, 14 tonn uer og l tonn hyse.

Vesterålen: Til Andenes og Bleik ble det i uken brakt i land 93,5 tonn. Av dette var 78 tonn sei, 14 tonn uer og l tonn hyse. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag. september 957 Nr. 7 Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk - FISKE I!REKTORATETS JEMIS -TE NIS E FORSKNINGSINSTITUTT Kosters fieteringsmaskin. Rapport fra besøk 27.7.1959 ved Einar Soa. A-ugust 1959; R~nr; 56/59. A. h. 44. BERGEN Konkusjon. Der er ikke tvi om

Detaljer

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

7. NOVEMBER 1974 lts UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

7. NOVEMBER 1974 lts UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 7. NOVEMBER 974 ts UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 45 A V N N H O L D E T D E T T E N R.: Fiskerioversikt for uken som endte 3. november 974. mere enn to tredjedeer var torsk og hyse, noenunde ikt

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS 1975 12

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS 1975 12 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS 1975 12 12 A V N N H O L D E T D E TT E N R. : Side Medinger...................... 169 Fiskerioversikt for uken som endte 16. maas 1975. for øvrig begrenset

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 8. april 1961

Fiskerioversikt for uken som endte 8. april 1961 Utgift av Fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

FISKETS GA. Fiskerioversikt for uken som endte 23. august 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren

FISKETS GA. Fiskerioversikt for uken som endte 23. august 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren FISKETS GA Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 44. årg. Bergen, Torsdag 8. august 958 Nr. 5 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

UTG ITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTG ITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTG ITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 23. DESEMBER 1965 51 ~ ' '.. 23. DESEMBER 1965 51. ÅRGANG AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Norsk fiskeramanakk for 1966... 785 Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. APRIL 1971 13

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. APRIL 1971 13 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. APRIL 1971 13 Fiskerioversikt for uken som endte 27. mars 1971~~ 1. APRIL 197157. ÅRGANG 13 AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Medinger fra Fiskeridirektøren.. 241 Nye

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 27. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirekrøren. 43. årg. Bergen, Torsdag l. august 1957 Nr.

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 27. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirekrøren. 43. årg. Bergen, Torsdag l. august 1957 Nr. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirekrøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag. august 957 Nr. 3 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. DESEMBER 6 0 . DESEMBER 6. ÅRGANG A V N N H O LD ET D ETT E N R.: Fiskeriovgivning ang. fangstforbud og innskrenkninger i fisket på fjerne farvann og i fisket med Side

Detaljer

FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren

FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae

Detaljer

B 11 holmsråsa-slad: ~1angerfjorden, Hordaland. Brislingfisket:

B 11 holmsråsa-slad: ~1angerfjorden, Hordaland. Brislingfisket: FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 42. årg. Bergen, Torsdag 26. januar 1956 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 21. september 1957

Fiskerioversikt for uken som endte 21. september 1957 Ufgiff av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 6. september 957 Nr. 9 Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIRKETØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIRKETØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIRKETØREN, BERGEN. FEBRUAR 974 8 . FEBRUAR 974.60. ÅRGANG A V N N H O L D E T D E T T E N R. : Side Medinger fra Fiskeridirektøren.. 47 Loddefisket på Grand Banks, Newfoundand 973 (Nordgobaekspedisjonen)................

Detaljer

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra Fiskets Gang tillatt. Fiskets Gang Ufgi av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag. apri 4 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 10-17. mai 1979 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 INNHOLD- CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133 PRISTARIFF FOR

Detaljer

~)7 6g7-17 769-49 298.

~)7 6g7-17 769-49 298. FISKETS GANG Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 4. mai 956 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

KYSTENS BANK. Hard u ikke fått brosjyren? Kom innom oss. Eller skriv, og vi sender den omgående. Opplysninger, råd og veiledning koster ingenting.

KYSTENS BANK. Hard u ikke fått brosjyren? Kom innom oss. Eller skriv, og vi sender den omgående. Opplysninger, råd og veiledning koster ingenting. UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Fiskernes Bank en rådgiver i spørsmå om penger og økonomi. Foruten de tjenester vi kan yte deg som fisker og privatmann, gir brosjyren en oversikt over ånetibud, skattemessige

Detaljer

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

Fiskesort. Skrei... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... Blåkveite.. Flyndre... Uer... Steinbit... Reker...

Fiskesort. Skrei... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... Blåkveite.. Flyndre... Uer... Steinbit... Reker... FISKETS GANG Ufgiff av Piskeridirekføren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag 21. januar 1960 Nr. 3 Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

8. DESEMBER 1966. 49 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

8. DESEMBER 1966. 49 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. DESEMBER 1966. 49 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Fiskerioversikt for uken som endte 3. desember 1966. 8. DESEMBER 1966-52. ÅRGANG 49 A V N N H O LD ET D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning.................

Detaljer

Ufgiff av fiskeridirektøren

Ufgiff av fiskeridirektøren ANG Ufgiff av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 0 00. Teegr. adr.: Fiskenytt - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

UTG ITT AV FISKERIDIREKTØRE N. BERGEN

UTG ITT AV FISKERIDIREKTØRE N. BERGEN UTG ITT AV FISKERIDIREKTØRE N. BERGEN Måing av maktehai ved A z orene Foto: Oav Aasen 16. DESEMBER 1965 50 f~ 16. DESEMBER 1965 51. ÅRGANG 50 AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Pubikasjoner utgitt av Fiskeridirektøren

Detaljer

Melding om fisket uke 48/2013

Melding om fisket uke 48/2013 Melding om fisket uke 48/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 29.11.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 24-25/2011

Melding om fisket uke 24-25/2011 Melding om fisket uke 24-25/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. juni 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 15. MARS 1973 11

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 15. MARS 1973 11 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 5. MARS 97 fi~k{~ GANG 5. MARS 97 59. ÅRGANG A V N N H O L D E T D ETT E NR.: Side Fiskeriovgivning... 5 Medinger fra Fiskeridirektøren.. 5 Seundersøkeser i det nordige

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 4. APRIL 1974 14

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 4. APRIL 1974 14 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 4. APRIL 974 4 4 A V N N H O L D E T D E TT E NR.: Side Fiskerioversikt for uken som endte 3. mars 974. gode driftsforhod fra Vesteråen og sørover. visse distrikter

Detaljer

Fiskeri oversikt for uken som endte 7. januar 1961

Fiskeri oversikt for uken som endte 7. januar 1961 U/gitt av fiskeridirekføren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 1. mars 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren. Nr. lo

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 1. mars 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren. Nr. lo FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 44. årg. Bergen, Torsdag 6. mars 958 Nr. O Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

Fl S KE R IDIRE KTORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT

Fl S KE R IDIRE KTORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT F S KE R IDIRE KTORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT Dobbefrysing av se1 Effekten av akefrysing og tining i satake ved O~af Karsti og Heine Bokhus R.nr. 104/67 A. h. 20 BERGEN Dobbefrysing av

Detaljer

4. DESEMBER UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

4. DESEMBER UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 4. DESEMBER 969 49 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN fi~k(t~ GANG 4. DESEMBER 969 55. ÅRGANG 49 A V N N H O D ET D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning... 835 Medinger fra Fiskeridirektøren... 836 Fiskeriinspektørenes

Detaljer

Fiskesort Mengde I ' 1 l 'Fiskemel. tonn tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei!12079 3 705 5 536 2 838 - - Loddetorsk Annen torsk

Fiskesort Mengde I ' 1 l 'Fiskemel. tonn tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei!12079 3 705 5 536 2 838 - - Loddetorsk Annen torsk GANG Utgitt av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag. desember 960 Nr. 48 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

tonn, da1nptran 41 871 hl 1not i fjor henholdsvis 159 671-77 961-60 776-20 934-71 119.

tonn, da1nptran 41 871 hl 1not i fjor henholdsvis 159 671-77 961-60 776-20 934-71 119. Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 0. juni 957 Nr. 5 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 19. desember 1953

Fiskerioversikt for uken som endte 19. desember 1953 Utgit.f av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang tiatt. 39. årg. Bergen, Torsdag 24. desember 1953 Nr. 51 A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2012

Melding om fisket uke 8/2012 Melding om fisket uke 8/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. februar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 20. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. årg. Bergen, Torsdag 25. juli 1957 Nr.

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 20. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. årg. Bergen, Torsdag 25. juli 1957 Nr. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra.,fiskets Gang.. tiatt, 43. årg. Bergen, Torsdag 25. jui 957 Nr. 30 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

It l NORE GS SILDE SALS LAG. llovedkontor 11ergen. Telegramadre sse «Samhald». Sentralbord: 16 650 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

It l NORE GS SILDE SALS LAG. llovedkontor 11ergen. Telegramadre sse «Samhald». Sentralbord: 16 650 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN NORE GS SILDE SALS LAG ovedkontor ergen Teegramadre sse «Samhad». Sentrabord: 6 60. OKTOBER 966 It Fiskerioversikt for uken som endte. oktober 966.. OKTOBER 9662. ÅRGANG

Detaljer

son1 er pen, ble on1 lag tredjeparten tatt på garn, 1nesteparten ellers på snurpenot. For Bø foregår det for tiden så vidt vites ikke noe seifiske.

son1 er pen, ble on1 lag tredjeparten tatt på garn, 1nesteparten ellers på snurpenot. For Bø foregår det for tiden så vidt vites ikke noe seifiske. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 30. august 956 Nr. 35 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea i ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 25/26 21. DESEMBER 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. OKTOBER 973 It Fiskerioversikt for uken som 7 oktober 973.. OKTOBER 973-59. ÅRGANG 4 A V N N H O D E T D E TT E N rt. : Side Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter,

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte ls. mars 1961. Nr. li. U/gift av Fiskeridirektøren

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte ls. mars 1961. Nr. li. U/gift av Fiskeridirektøren FISKETS GANG U/gift av Fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 000, Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved

Detaljer

~1<:yndet en dag på 'grunn av helgen.

~1<:yndet en dag på 'grunn av helgen. Fiskets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra Fiskets Gang tiatt. 39. årg. Bergen, Torsdag 28. mai 1953 Nr. 21 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte.24. november.

Fiskerioversikt for uken som endte.24. november. Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag. november 5. Nr. 48 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Melding om fisket uke 27-28/2011

Melding om fisket uke 27-28/2011 Melding om fisket uke 27-28/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 15. juli 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN (jøng NR. 13 30. JUNI 1977 Side: INNHOLD: 355 Lossing av industrifisk. (Unoading methods of fish for the mea and oi factories). 369 Lover og forskrifter. 371 Nye fiskefartøyer.

Detaljer

Fiskeri oversikt uken som 1

Fiskeri oversikt uken som 1 Utgift dv Fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 000. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 24 1. DESEMBER 1977 for besutningene. krav om rasjonaisering. Dette har vært tifee ved Fiskeridii'ektoratet 63. ARGANG Utgis hver 14.

Detaljer

FISKETS GA 12. Januar. Fiskerioversikt for uken som endte. Ufgiff av Fiskeridirektøren

FISKETS GA 12. Januar. Fiskerioversikt for uken som endte. Ufgiff av Fiskeridirektøren FISKETS GA Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 7. januar 957 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 19. mars 19~5

Fiskerioversikt for uken som endte 19. mars 19~5 Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide ~ppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag 2. mars 9 Nr. 2 A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 24. ma1 1952.

Fiskerioversikt for uken som endte 24. ma1 1952. Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 8. årg. Bergen, Torsdag 9. mai 95 Nr. A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Melding om fisket uke 2/2014

Melding om fisket uke 2/2014 Melding om fisket uke 2/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 10.01.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 7. februar.

Fiskerioversikt for uken som endte 7. februar. Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag. februar 948. Nr. 7 A bonn em en f kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae posfansfater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

n1ot i fjor henholdsvis: 123 286-63 038-40 017-20 231-55 788-27 947-19 198.

n1ot i fjor henholdsvis: 123 286-63 038-40 017-20 231-55 788-27 947-19 198. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 42. årg. Eergen, Torsdag 2. juni 956 Nr. 25, A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

26. SEPTEMBER

26. SEPTEMBER UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN 6. SEPTEMBER 968 9 fi~k(~ GANG 6. SEPTEMBER 968 4. ÅRGANG 9 A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Fiskerinytt fra utandet......... 6 Fiskerioversikt for uken som endte.

Detaljer

FOR FARTØY- FANGST- UTSTYR- ANSVAR VE~ TA .~:~- UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN REPRESENTANTER LANGS HELE KYSTEN 2.

FOR FARTØY- FANGST- UTSTYR- ANSVAR VE~ TA .~:~- UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN REPRESENTANTER LANGS HELE KYSTEN 2. FOR FARTØY FANGST UTSTYR ANSVAR REPRESENTANTER LANGS HELE KYSTEN \ 2. DESEMBER 965 48 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN.~:~ \_i

Detaljer

~fiskernes Bonh. Tromsø, Bergen, Storebø, Trondheim, Kyrksæterøra, Sistranda, Svolvær, Honningsvåg, Mehamn, Båtsfjord, Vardø, Kiberg og Vadsø

~fiskernes Bonh. Tromsø, Bergen, Storebø, Trondheim, Kyrksæterøra, Sistranda, Svolvær, Honningsvåg, Mehamn, Båtsfjord, Vardø, Kiberg og Vadsø 8. MARS 19 1 ~fiskernes Bonh KYSTENS BANK Tromsø, Bergen, Storebø, Trondheim, Kyrksæterøra, Sistranda, Svovær, Honningsvåg, Mehamn, Båtsfjord, Vardø, Kiberg og Vadsø UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 20. OKT.

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 20. OKT. 1977 UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 0. OKT. 1 Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 1 0. OKTOBER 1977 63. ÅRGANG Utgis hver 14. dag 593 Lover og forskrifter. 594 Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Om De arfarty som driv kyst eer bankfiske, fiskar på fjerne farvatn eer eig anna farty skue det vera oss ei gede å få diskutere eit nærare oppegg. Vi vi gje personeg

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 15. september 1956. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 42. årg. Bergen, Torsdag 20. september 1956 Nr.

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 15. september 1956. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 42. årg. Bergen, Torsdag 20. september 1956 Nr. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag 0. september 956 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk.

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. HAN DELSTRYK K ERI ET A / S - BE RGBN ". l. Kvalitetsforbedring. Fra tid til annen hører man klager over kvaliteten av den klippfisk som er tilvirket av bankfisk.

Detaljer

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1968 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

Detaljer