FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren"

Transkript

1 FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved Innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69 8, eer på bankgirokonto 5 52/82 og 3 938/84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utand kr. 3,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må badet oppgis som kide. Nr.4 AV INNHOLDET DETTE NR: Lov og bestemmeser gitt i medhod av ov AUGUST Hva vet vi om tunaen t ÅR GANG Materiaer i båtbyggingens tjeneste.... Mengde og verdiutbyttet av det norske fisket i apri 964 og januar/apri 963 og Fiskerioversikt for uken som endte 5. august 964 Det var overveiende bra værforhod mesteparten av uken ti 5. august. Finnmark og Troms bringes det forhodsvis store mengder fisk i and, men mesteparten er sei, hvorav det spesiet i Finnmark everes svært meget ti oppmaing. Eers er fangstbiedet angs kysten overveiende som vanig, men det er nå praktisk tat svart for notsei på Nordmøre og i Trøndeag. En noterer seg økende pigghåtigang fra Shetand og et betrakteig økt pigghåfiske i Rogaand. Makrefisket var godt. Feitsid og småsidfisket er ubetydeig i NordNorge, forhodsvis bra i distriktet BuhomsråsaStad, hvor spesiet Trøndeag har bra med feitsid. Sør for Stad tas det en de mussa og også en god de brising. Snurpefisket i Nordsjøen hadde en stor fangstuke. Likedan fikk tråerne bra med sid og nå også meget øyepå. Snurpefisket ved Isand var så som så i uken, drivgarnfisket ikeedes. Fisk m.v. utenom sid, brising, øyepå. Finnmark: Ukefangsten oppgis å ha vært på 3225 tonn fisk sammeniknet ned 3362 tonn uken før. Det be fisket mindre torsk og hyse, men mer sei enn uken før. Utbyttet av de forskjeige sorter fat såedes: Torsk 328,8 tonn, hyse 269,8 tonn, sei 2580,3 tonn, bros,me 0,6 tonn, kveite 2,3 tonn, fyndre 6,3 tonn, steinbit 0,6 tonn, uer 26,5 tonn. Av seien be det denne uke oppmåt tonn. Leverutbyttet oppgis å ha vært 02 h. I fisket detok det 620 båter, hvorav 572 motorfartøyer, 22 tråere, 9 åpne båter tned tisammen 839 mann mot i at 702 båter og 2243 mann uken før. Av ukefangsten be 260,4 tonn tatt med trå, 2404,2 tonn tned garn og not, 357,9 tonn med ine og 202,8 tonn med snøre. Tr0ns: Det medes om uke fangst på 063,7 tonn fisk og reke mot 889 tonn uken før. I fangsten inngår 7,7 tonn torsk, 684,6 tonn sei, 8,6 tonn brostne, 24,2 tonn hyse, 236,8 tonn båkveite, 0,3 tonn fyndre, 7,5 tonn uer,,8 tonn steinbit og 8,2 tonn reke. Det be bant annet hengt 504 tonn sei. Vesteråen: Andenes meder om ukefangst på 97 tonn, hvorav 87 tonn båkveite, 3 tonn sei, 4,2 tonn hyse, 3,2 tonn torsk, 0,9 tonn uer og tonn brosme. 503

2 Nr. 34, 20. august 964 Fisk bract i and i Finnmark i tiden. januar5. august 964. Fiskesort Meng Ising og frysing Hende Sa tonn Rund Fiet Anvendt ti ting ging tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk Annen torsk Hyse Sei , Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer \ Steinbit Reke at (!pr. 7/ <<pr. 8/862 \ j Henne Opptikk maing tonn tonn Lever h. 2 Damptran 840 h. Rogn 548 h, hvorav satet 92 h, fersk 356 h. 3 Tran 433 h. Rogn 367 h, hvorav satet 203 h, fersk 64 h. 4 Herav 56 tonn rotskjær 6 Herav 98 tonn rotskjær. 6 Herav 26 tonn rotskjær. 7 Herav 82 tonn ti dyrefor. Fra Bø nedes det on ukefangst av sei på 49,5 tonn, vesentig på not. Det var dårig vær, men er bra utsikter for fisket. Levendefisk: Det er omtrent sva t hav for evende notsei på Nordmøre og i Trøndeag. Trondheim hentet derfor i siste uke sin tiførse på 6 tonn evende småsei fra Hegeand. Bergen mottok 3 tonn evende yr fra Sogn og Fjordane, 5 tonn evende småsei fra Rogaand samt fra Hordaand 22 tonn evende småsei og tonn evende fise \ØYe og Romsda: I uken ti 9. august be det på NordtnØre iandbrakt 54,2 tonn ferskfisk, hvorav kan nevnes 8,3 tonn torsk, 33,8 tonn sei, 5,2 tonn hyse og 2 tonn kveite. I siste uke var fisket på Nordmøre ytterst smått og innskrenket seg ti itt småfiske. Sunnmøre og Romsda meder om ukefangst (pr. 5. august) på 30,5 tonn, hvorav 9 tonn torsk, 45 tonn sei, 32 tonn ange, 68 tonn brostne, 26 tonn hyse, 3 tonn kveite, 3 tonn skate, 3 tonn hå og,5 tonn diverse. Sogn og Fjordane: En de av fykets bank båter fisker nå etter pigghå ved Shetand, mens andre fisker på Rogaandskysten, hvor det nå er gode forekomster. I uken be det brakt i and 34 tonn Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar5. august 964. Meng Anvendt ti Fiskesort de Ising og frysing Sa H. Hermet' engmg t'kk Rund Fiet mg tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Størje... Pigghå... Annen Reke I at oo ( pr. 7/863 \ pr. 8/ j ttran 5 h. Lever 623 h. Rogn 537 h, hvorav satet 275h fersk 262 h. fisk i fyket, hvorav 3,8 tonn torsk, 0,9 tonn sei, 2,2 tonn yr, 5,3 tonn ange,,8 tonn brosme,,5 tonn hyse, 284,2 tonn pigghå, for øvrig itt kveite, fyndre, uer og diverse fise H otdaand: Inkusive den mntate evende fisk be ukefangsten på 269 tonn. Av død fisk kan nevnes 6 tonn torsk, 5 tonn sei og yr, 45 tomi. ange og brostne, 4 tonn hyse, 40 tonn hå (kystfanget) og 8 tonn diverse satnt 28 tonn reke. Rogaand: Ukens fiske be av betydeig omfang, idet det nå opptrer meget pigghå ved kysten. Ukefangsten på 440 tonn fisk innbefattet 20 tonn evende og 00 tonn søyd vanig konsum fisk samt 320 tonn pigghå. Utenom dette kommer 3 tonn å. SkageTakkysten: Her be det i uken iandbrakt 50 tonn av de vanige fiskesorter og dessuten evert 2 tonn å. Osofjorden: Fjordfisk meder i uken å ha hatt O tonn fisk samt å ha evert 8 tonn å. \aktefisket: Fisket ga et betydeig ukeutbytte, nemig 035 tonn. Det meste er notsei. 504

3 Nr. 34, 20. august 964 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden. januara. august 964, Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising Sa: Hen Her~FW<omo og fry.. me og sing tmg gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... ' Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre.. Å... Uer Steinbit... Skate og rokke Håbrann... Pigghå Makrestørje Annen fisk Hummer... Reke... ~ Krabbe... I at..., Herav: Nordmøre Sunnmøre og Romsda... I at 0/ , : :, 386_0_;_ ««/8 962/ , Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 72 / 0 2Lever 8439 h. 3 Herav 788 tonnsatfisk~: 3075 tonn råfisk. 'Damptran 73 h, Rogn 20 h, hvorav satet 90 h, fersk 6 h. 5 Herav ti fiet 5 tonn. 6 Herav 54 tonn satfisk ::>: 8796 tonn råfisk. Størjefisket: Det har foregått en de størjefiske angs kysten neom Fedje og Bremanger, og ved beretningsukens sutt å det iandbrakte parti på 250 tonn. Det sees en de fisk, men forhodene har ikke vært de beste. Tåke hemmet fisket, og i sutten av uken nordkuing. Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk 5 tonn kokte og 8 tonn rå, Skagerakfisk 25 og 20 tonn, Rogaand Fiskesasag 7 3 og 90 tonn. Rogaand oppyser at hovedtyngden av rekene stammet fra Revet. Enn videre meder Hordaand om 28 tonn reke og Troms om 8,2 tonn. Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januara. august 964. Fiskesort I at Torsk... Sei... Lyr... Lange... Brosme... Hyse... Kveite. '.. Rødspette Skate... Pigghå... Makrest. Hummer.. Reke... Krabbe... Annen fisk. I at... «pr. 0/863/ ( ( /862/ tonn Av dette ti Ising og f heng~herme oppfrysing sa mg ing tikk maing tonn tonn tonn / tonn Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. 2 Herav 202 tonn satfisk): 347 tonn råfisk. Sid, brising og øyepå. 59 tonn Feitsid og småsidfisket: I NordNorge be ukefangsten 2420 h og troen på noe sidefiske før småsiden viser seg i oktober synes å være iten. Av ukefangsten be 270 h tatt på Saangen i Trons, og i Nordand på Fiskjefjord i Tjedsund 50 h samt på Hegeandsfetene 2000 h. En de av siden på Hegeandsfetene var feitsid tatt med andnot. NordTrøndeag: Ukefangsten be på 245 h, hvorav ti sating 94, frysing 295 og fabrikk 856 h. Også her er en god de av siden tatt med andnot og er feitsid 5/2 og 3/9. BuhomsråsaStad: De omtrentige satnete ukefangster be for Trøndeag 2 000, Nordmøre 000, Rmnsda 700 og Sunnmøre 2600 h. Det be fisket i at h feitsid og 2595 h småsid, hvorav ti sating 407 h feitsid, ti hermetikk 37 h småsid, ti sidoje henhodsvis 2 55 og 246, agn 289 og, fersk innenands 572 og 3. Sør for Stad tnedes det om 205 h 3/9 on rådet StadBergen og 20 h av sanme vare sør for Bergen. Det nordige område hadde dessuten 30 h ren mussa, mens begge områder, især det sørige, hadde en betydeig nengde av bandet brising og tnussa. sos

4 ~ ' Nr. 34,.20. august 964 Feitsid og småsidfisket. januar5. august 964. FinnmarkBuhområsa Buhområsa Stad StadRogaand 3 Samet fangst Feitsid Småsid Feitsid Småsid Feitsid Småsid Feitsid Småsid h h h h h h h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn O Fersk innenands... : I at I at pr. 7/ _I _a_t'p"r_. _'8/'8 9_6_2. 6_3_9 _59_4_' _5_5_3 _77_6_' ~~~~ 4 49_4,L Lodde ti fabrikk h. Agn 98 h. Øyepå ti fabrikk 969 h. 2 Herav h ti fiet. 3 pr. 3/ Herav ti fiskefor 946 h. Brising: I uken be det sør for Stad, vesentig i Hardanger, innmedt rene brisingsteng på tisammen skjepper. Enn videre be det innmedt skjepper (= 4 84 h) banding av brising og mussa (av ae bandingsforhod). Sistnevnte er for det neste sogt ti hermetikk, en de ti me og oje. Nordenfor Stad i distriktet StadBuhomsråsa nedes det i siste uke evert ti hermetikk 226 h brising sant ti me og oje 93 h. SnurjJe og tråfisket i Nordsjøen: Begge redskaper hadde en god uke under hviket hovedtyngden av siden be tatt på Egersundsfetet. En noterer seg nå også en avgjort økning i tigangen på øyepå. Samet ga Nordsjøen ca h råstoff ti me og oje i siste uke, nemig ca h snurpesid, h tråsid og h Øyepå. Randesund mottok h tråsid og 000 h snurpesid, Egersund I 800 og h samt 5500 h øyepå, Haugesundsområdet 3300 h tråsid og h snurpesid samt h Øyepå, Bergensområdet 40 h tråsid, 3000 h snurpesid, 500 h Øyepå og områdene nordenfor Stad 3000 h øyepå. Fjordsid: Herav hadde Fjordfisk 7 tonn og Skagerakfisk 40 tonn. Sidefisket ved Isand: Det foregikk en de snurping på et fet om ag 220 mi nordøst av Langenes i siste uke. Driverne forsøkte seg på fetene fra Reydarfjorddjupet opp ti Kjøsenbanken uten videre he. Det er pr. 8. august rapportert fisket for me og oje h isandssid. Summary. In the week ending August 5th the weather conditions were mosty good. In FinnmaTk 3225 tons of white fish were anded or a itte ess than in the preceeding week. The andings of cod and haddock decined. Of saithe 2580 tons were anded and 733 tons of this quantity had to he sod for reduction. Troms had andings of 064 tons compated with 889 tons the jjreceeding week. Sogn og Fjordane reports of increasing dog fish andings ftom the Shetands and at the same time the coastawaters off Rogaand show a good dogfish fishery. The two districts had andings of 284 and 320 tons of dogfish respectivey this week. The mackeye fishing is abundant with andings during the week of 035 tons. Good catches of deep sea prawn were taken on the edge of the continenta shef off the south west coast. The herring fisheries in fjord and coasta waters are sti modest. Good catches of sprats and sprats mixed with «mussa» (=sma hen ing) are) howeve ) tak en in H oydaand waters. The herring fisury with purse seine nets and traw for North Sea herring and now aso the fisheyy for Norway pout give good andings. They aggregated hectoitres du.ring the reported week with hectoitres of herring on purse seine net gear and hectoitres on traw gear pus on traw gear hectoitres of Norway pout. The herring fishery in Iceandic waters were ony moderate. N.. ANTHONISEN & CO. ETABL. 8e8 BERGEN TLF.3307 Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteer kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. 506

5 Nr. 34, 20. august.964 Makrefisket 964. Anvendese i tiden I at I at 3/88/8 pr. 8/8 pr. 0/8 tonn tonn Fersk innenands.... Fersk eksport.... Frysing, rund Frysing, fietert Frysing, søyd Sating Hermetikk Agn Forme Røking.... Diverse.... = 0 I at Etter oppgaver fra Norges Makreag SJL. Lover og bestemmeser gitt medhod av ov. tonn Forbud mot reketrå i Eiter/jorden) NordTrøndeag. I tnedhod av 4 i ov av 7. juni 955 om satvannsfiskeriene og kg. resousjon av 7. januar 964 har Fiskeridepartementet 7. august 964 bestemt: «Innti 5. apri 967 er det forbudt å bruke reketrå i Eiterfjorden i NordTrøndeag fyke innenfor en rett inje som trekkes over fjorden fra høyeste punkt på Digermuen ti sjøhuset i Tømmerviken. I Denne bestetnmese trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves Fiskeridepartementets bestemmese av 8. februar 964.» Endringe av inst? ukser for vraking av kippfisk), satfisk og kontro av satsid. Kippfisk og satfiskinstruksen:!medhod av kg. resousjon av 8. apri 960 om kvaitetskontro med fisk og fiskevarer o. a. har Fiskeridepartementet 2. jui 964 bestemt at føgende paragrafer i Instruks for vraking av kippfisk og satfisk av 8. apri 922 ska yde:. Begjæring om vraking rettes ti distriktets overv.raker. Rekvisisjonen må fremsettes i så vidt god td, at ovenrrakeren kan anordne det fornødne ti vrakingens utførese. Landet dees opp i føgende overvrakerdistrikter:. Bergen Overvrakerdistrikt: omfattende kyststrekningen fra Svenskegrensen ti fykesgrensen tneom Sogn og Fjordane og Møre fyker (Stad). 2. A esund Overurakerdistrikt: mnfattende strekningen fra Møre fyke i sør ti og med herredene Sandøy, Aukra, Vestnes og Veøy i nord. 3. Kristiansund Overvrakerdistrikt: omfattende strekningen fra og med herredene Bud, Fræna, Bosøy og Nesset samt Mode by ti fykesgrensen meom NordTrøndeag og Nordand fyker. 4. Bodø Overvrakerdistrikt: omfattende Nordand fyke. 5. Tromsø Overvrakerdistrikt: omfattende Troms og Finnmark fyker. 9. Etter at forordnet rekvisisjon er mottatt påigger det overvrakeren overensstemmende med de fastsatte reger snarest muig å besørge vrakingen utført ved de beskikkede vrakere og hjepevrakere. Tvungen vraking går foran annen vraking. Rekvisisjonene om vraking ska innføres i en derti anordnet pj. otoko, etter hvert som de skriftig som muntig innkommer, og med angivese av datum og kokkesett. Satsi dinstruksen: I henhod ti Fiskeridepartementets bestemtneser av 2. jui og 4. august 964 ska 66 i Instruks for kontro av satet sid av 5. januar 962 yde sik: Landet dees i føgende kontrodistrikter: TromsØ kontrodistrikt: Troms og Finnmark fyker. Bodø kontrodistrikt: Nordand fyke. Trondheim kontrodistrikt: Nord og SørTrøndeag fyker. Kristiansund kontrodistrikt: Nordmøre og Romsda. Aesund kontrodist ikt: Sunnmøre. Bergen kontrodistrikt: Sogn og Fjordane fyke, Bergen by og Hordaand fyke (unntatt Sunnhordand). Haugesund kontrodistrikt: Sunnhordand sorenskriveri i Hordaand fyke og Haugesund by, Torvastad, Skåre, Skjod, Vats og Utsira herreder i Rogaand fyke. I< arm øy kontrodistrikt: Avadsnes, Stangeand, Åkra, Skudenes, Tysvær og Bokn herreder i Rogaand fyke. Stavanger kontrodistrikt: Resten av Rogaand fyke og VestAgder fyke. Oso kontrodistrikt: Kyststrekningen fra og med AustAgder fyke ti svenskegrensen med Oso by og Østandet for øvrig. I medhod av kg. res, av 8. apri 960 har Fiskerideparte~entet samtidig opphevet kg. resousjon av 2. apn 922 om overvraker og vrakerdistrikter. 507

6 Nr. 34, 20. august 964 Det hoandske sidefiske. I hoandske havner be det i uken ti 8. august andet tønner satet nordsjøsid mot tønner tisvarende uke i fjor. I sesongen utgjør utbyttet i at tønner matjessid, tønner fusid, 767 tønner rundsatet sid og 20 tønner tomsid, tisammen tønner mot tønner på samme tidspunkt i 963. Det britiske fiske i januarmai 964. Iføge offisiee oppgaver brakte britiske fiskere i and 20G 83 tonn fisk utenom skadyr i Engand og Waes i tiden januarmai 964 ( tonn i 963). Av dette var tonn tatt i Barentshavet, 660 tonn ved Bjørnøya og Spitsbergen, tonn ved Norskekysten og tonn ved Isand. Ti samme tid i fjor var det tatt tonn i Barentshavet, tonn ved Bjørnøya og Spitsbergen, tonn ved Norskekysten og tonn ved Isand. Av torsk er det i disse farvann i januarmai tatt 82 9 tonn sammeniknet med tonn i samme tidsrom i fjor. Argentinske kreditter ti fiskebåtbygning. Banco Centra, Argentina, har samtykket i å sørge for at Banco de a N aci6n og Banco Industria gis muigheter ti re diskontering av oppti henhodsvis 352 og 357 mi. pesos for åneyteser ti fiskerinæringen. Panen går ut på at Banco de a Naci6n yter kreditt på 84 mi. pesos for instaasjoner i agrings og distribusjonssentrer, 30 mi. pesos ti kjøretøyer med fryse og kjøeutstyr, 7 5 mi. ti innkjøp av containere og 63 mi. pesos ti kjøp av fiskeutstyr. Banco Industria vi hovedsakeig dirigere sin åneytese (320 mi. pesos) ti bygging av fiskefartøyer. Kredittene vi bi ytet over terminer på fra /2 ti 7 år med årig rente på 8 og 2 prosent, at etter hva midene benyttes ti. («Fishing News» 7. august). Stadig større japansk produksjon av fiskepøse. «Market News Service» oppyser at det i regnskapsåret apri 963 mars 964 be produsert i at tonn fiskepøse og fiskeskinke i Japan. Produksjonen viser en økning på 4 Ofo i forhod ti foregående regnskapsår, da det be produsert 4 25 tonn. På fiskepøse fat det tonn (962/63 = tonn) og på skinke tonn (året før tonn). Økningen i produksjonen av fiskepøse tiskrives forbedrete tivirkings og sagsmetoder samt at de ave priser i forhod ti rene kjøttvarer og andre næringsmider er bitt bibehodt. Forbruket av fiskepøse stiger fremfor at i andbruksdistrikter og i fiskeridistrikter. ATLAS Bruddis for fiskeindustrien Større kjøefate pr. vektenhet Godt underkjøt og tørr ngen skarpe kanter ATLAS bruddismaskiner på and og ombord for ferskvann eer sjøvann. Tar iten pass Minimat tisyn Økonomisk Levert ti fere enn 40 and. Be om tibud hos Deres kjøeeverandør. ARENTZ & AMUNDSEN Tobugt. 25, Oso. Teefon

7 Nr. 34, 20. august 964 Argentinsk fiske ri grenseutvi de se. Iføge «The Fishing News» (7. august) ska den argentinske regjering den 3. august ha fremagt for kongressen et ovforsag som vi utvide Argentinas territoriae grenser ti å innbefatte et sjøområde av mer enn 200 mies utstrekning fra and innbefattende Fakandsøyene. Iføge ovforsaget hvis hensikt det er å beskytte de store jomfrueige fiskebanker vi Argentina utstrekke sin suverenitet ti å innbefatte hee kontinentahyen og kreve kompett jurisdiksjon over den. Lovforsaget krever enerett ti fisket for Argentina unntatt under isens. Nye itaienske havfiskeseskaper. To nye itaienske grupper og en itaiensk/japansk gruppe har nyig konstituert seg med formå havfiske. Det dreier seg om gruppen «Saffica» i Grado for hviken to fartøyer hver på 200 b.r.t. ska bygges etter japanske paner, gruppen «Oceanfrico», som ska a bygge to fartøyer hver på 500 b.r.t. og den itaiensk/japanske gruppe «Tuna», som har bestit fire fartøyer på 500 tonn hver. Hvert av disse fartøyer utstyres dessuten med to hjepemotorbåter a 5 b.r.t., som ska medføres ombord. Isandsk sidefiske. Iføge underretning fra Reykjavik utgjorde utbyttet av Isands sommersidfiske pr. 8. august i at tønner mot tønner i fjor samtidig, hvorav hodeskåret tønner (i fjor ), sukkersatet tønner (i fjor ), krydret tønner (i fjor ), evert ti me og ojeindustrien h (i fjor ) samt ti frysing h (i fjor ). Storbritannias største tråer sjøsattt. midten av jui sjøsatte Ha, Russe and Co., Aberdeen, Storbritannias største fiskefartøy, det 245 fot 6 tommer store dieseeektrisk drevne fryseriskip, hekktråeren «Northea>~. Dåpsseremonien be foretatt av fru G. Aan Marr. Ombord i det nye skip vi fisken bi søyet og vasket på meomdekket og dernest bi hurtigfrosset i spesiee vertikae patefrysere. Fryseutstyret vi få en kapasitet på 37 tonn pr. døgn og de frosne fiskebokker vi bi agret i et fryserom som tar 370 tonn under en temperatur av 7 20 gr. F. For hurtig overføring av søyd fisk ti fryseriet og for hurtig pasering ombord av frossenfiskbokkene og ossing av de samme bir det gjort utstrakt bruk av mekanisk utstyr. Skipets tre generatorfremdriftsenheter vi at i at evere 2700 b.hk. og fu dekning av kraftbehovet under ae tenkeige driftsbetingeser. Eiere av det nye skip er rederiet ]. Marr and Sons Ltd., Hu. («The Fishing News»). Fordobet frossenfiskomsetning i Storbritannia. I øpet av seks år er omsetningen av frossenfisk i Storbritannia bitt fordobet. Det spises nesten tonn frossenfisk om året og eksporteres dessuten 500 tonn. Hovedtyngden av omsetningen finner sted ti anstathushodninger, men i fjor be det sogt nesten tonn i pakker ti husmødrene. («The Fishing News»). Amerikanske fiskeforsøk med trå med eektrisk fet. US Bureau of Commercia Fisheries har med forskningsfartøyet «Deaware» att foreta nye forsøk for å utprøve og vurdere virkningen av et eektrisk fet på fangsten med en vanig otertrå med fetet brukt som hjepede i noten. Arbeidet under toktet be viet ti redskapsforbedringer og bestemmese av hvorvidt seeksjon med hensyn ti fiskestørrese var muig gjennom bruk av varierende frekvenser. Overensstemmende med erfaringer innvunnet under et tidigere tokt med «Deaware» var den eektriske enhet på veykket måte omdannet sik at den skaffet en ren støtfrekvens over hee fetet. Dessuten benyttet man tung koaksiaedningskabe som sepevarp. Omformerne be pasert på notens headrope under siste de av toktet. Denne endring i deres stiing fra undertenen synes å ha meget for seg. Visse eektriske probemer be forminsket og derti var det ettere å behande redskapet. V æret hemmet fisket sterkt, men det be foretatt 46 sepinger. En midertidig undersøkese av fiskestørresesseektivitetsdataene antydet at de eektriske utadninger en hadde gjort bruk av under toktet ikke.ga det ønskede resutat. Det fremtidige arbeid kommer sannsynigvis ti å bi utført med en økning i antaet av eektroder. Sørgeige fakta om fiskekonsumet i Storbritannia. Fiskekonsumet pr. innvåner i Storbritannia utgjør nå bare 80 Ofo av det det var før krigen. Av det ukentige næringsmiddebudsjett går bare 4 Ofo med ti kjøp av fisk, og det kjøpes b'are for 3 sh 7 d av fisk mot for 24 sh 2 d av kjøtt. Disse foruroigende fakta be fremagt av Lord Loyd, som er styremedem i v\hite Fish Authority, under en årsmøteunsj i Nationa Federation of hand Whoesae Fish Merchants. «]eg er sikker på at dere er enig i at dette er en tendens som ikke bare må stoppes, men også snues,» sa han. A sette smak ti fisk. Om kanskje ikke så svært enge bir det muig å sette smak ti fisk ike ettvint som vi i dag sater maten. Det var Dr. Y. Hachimoto fra Universitetet i Tokio som nyig fremhodt dette. Han berettet om japansk forsming angående fises vesmakenhet under et internasjonat symposium vedrørende betydningen av grunneggende forskning angående utnyttesen av fisk, som be avhodt i Hu sum, VestTyskand av FAO. «Undersøkesene har for det meste omfattet substansene som gir smak, spesiet den kompiserte smak som beskrives som. «meaty» (kj øttaktig, kraftig) eer som «paatesatisfying» (tifredsstiende for ganen)», sa dr. Hashimoto. Han begynte eksperimentene for noen år siden ved å produsere ekstrakter av sjøprodukter for aboratoriestudium. Han vagte tre av Japans smakeigste og mest popuære fiskeprodukter katsuwobushi, en tørket bonito tiberedning; uni, de umodne gonader fra kråkeboer ( = sea urchin) samt abaonekjøtt (skje). Etter engre tids eksperimenter kunne Dr. Hashimoto og hans koeger med nøyaktighet si hvike kjemikaier som var bestemmende for smakskvaiteten i hver av disse produkter. Smaken for uni for eksempe skydes hovedsakeig dens amonisyrer og nuceotider. Dr. Hashimoto antydet faktisk at de 509

8 Nr. 34, 20. august 964 viktigste smaksfaktorer i sjøprodukter er gycin, aanin, vain, gutamic acid, methonin, IMP og GMP. «Det er absoutt innenfor muighetenes grenser,» fremhodt Dr. Hashimoto, «å påvirke smaksegenskapene av sjøprodukter med et par sammensetninger, sik at det generee smaksbiede straks bir tydeig. (Fishmerchant and Processor). A ti London. Kraftige sentrifugapumper er instaert i Live Ee Suppy Co. Ltd.'s ager i Bethna Green, og hjeper ti med å hode iv i 40 tonn å agret i 60 fot ange tanker mens den venter på evering ti Biingsgate Market. Åen, som er fisket utfor kystene av Spania, Heas og NordAfrika, bir skipet ti Amsterdam, Rotterdam eer Antwerpen, hvor spesiee tankbier tar fisken inn. De er utstyrt med 4 ferskvannstanker og pumpeutstyr ti gjennomuftning av vannet. Ved ankomsten ti Tibury kjører biene av skipet og fufører turen ti ageret i Bethna Green. Der bir åen overført ti tre innbyrdes forbundne tanker, hver av 60 fots engde, som tisammen rommer bs. evende å. Disse tanker fyes med vann fra en næriggende, ikke forurenset kana, og tiføres fra tid ti annen sat. Skjønt dagige everinger finner sted fra tankene ti Biingsgate og andre markeder bir det ibant nødvendig å oppbevare åen i tankene i en betrakteig tid, og det er da bydende nødvendig med et effektivt og stabit kontinuerig pumpesystem, da stadig sirkuasjon og ufttiførse må ti for å hode iv i en sik konsentrasjon av å. En regner.med at en fustendig vannfornyeses gjennomføres i øpet av 3 dager... To sentrifugapumper everer vannet med en hastighet av.350 gaons pr. minutt. En pumpe drives ved hjep av en 5 he~tekrefters dektrisk motor og den andre av en 20 hestekrefters Lister diesemotor. Dermed. sikrer en seg at pumpingen ikke bir avbrutt, dersom eektrisitetsforsyningen skue svikte. Denne veykte instaasjon, samt en tisvarende ved fisk og åeageret som tihører Toome Ee Fishery Ltd. ved Toome Bridge i NordIrand, har resutert i bygging av et ennå meget større depot for evende å i Suffok. (Fishermerchan and Processor). Dårig med det skotske sidefiske i år. Fra «Fishing News» (7. august) noterer vi oss at det er en avgjort mange på sid i Skottand denne sesongen. Fangstverdien, som utgjør i , igger hee i tibake for verdien på motsvarende tidspunkt i fjor. Størst nedgang har Peterhead hatt med i , dernest Lerwick med i Det gjenstår bare et par uker av sesongen og stiingen er foruroigende. Det aminneige samtaeemne i nordøstskotske havner, siden disse hadde besøk av Sir John Carmichae og andre fra Hen ing ndustry Board, dreier seg om muigheten av at en de av drivgarnfiskerne skifter over ti sidetråing. Sir John antydet at partråing burde gi større fangster. Utenandske tråere hadde fisket godt, mens driverne ikke hadde heet med seg på en og samme fiskepass. Det fiskerne nå diskuterer seg imeom er om utegget ti nye redskaper, vinsj etc., faktisk vi betae seg. Ny direktør for Torry Research Station. «Fishing News» (7. august) oppyser at Dr. John Arnod Lovern er bitt utnevnt i direktørstiingen ved Torry Research Station, Aberdeen, idet Dr. George A. Reay ska trekke seg tibake nå i høst etter.35 års tjeneste, hvorav som eder siden 937. Dr. Lovern, som er 58 år gamme, er for tiden såkat Senior Principa Scientific Officer ved stasjonen. Han er født i Liverpoo, studerte kjemi ved universitetet der og oppnåddde sin Bacheor of Science grad (with first dass honours) i 927. Den fiosofiske doktorgrad tok han i 929 på et arbeid om fiskeojers kjemi. Han be tiknyttet Torry Stasjonen i 930 seks måneder etter at den be åpnet. I 937 tidete Liverpoo University ham graden DSc for utvidete arbeider innenfor samme område. Senere har han bant annet arbeidet med fete substanser i fisk og deres forbindese med proteinene samt arbeidet med fiskeme. Han er for tiden formann i den vitenskapeige komite som er opprettet innenfor Internationa Association of Fish Mea Manufacturers. Store britiske everinger av fryseanegg ti Portuga. «Fishing News» (7. august) beretter at J. and E. Ha Ltd., Dartford i Kent, har suttet avtae med Fundo de Renovacao e de Apetrechamento da ndustria da Pesca, Lisboa, om evering av et betrakteig anta fryseanegg både ti fiskefartøyer og anegg på and som kommer ti benyttese i forbindese med den portugisiske regjerings paner for moderniseringen og utvidesen av fiskeriene i Portuga og i andets oversjøiske territorier. Totaverdien av everansene så angt disse nå er fastagt vi overstige i Den første kontrakt hvorpå arbeidet aerede er påbegynt, omfatter fryse og kjøeanegg ti 5 nye hekktråere som bygges av Estaeiros Navais de Viana do Casteo og av Estaeiros Navais do Mondego, Figueira da Foz. Disse fem fartøyer utstyres med frysekapasitet på 28 tonn fisk pr. døgn i åtte 2stasjoners vertikae patefrysere og med agringskapasitet for ca. 500 tonn fisk ved 7 25 gr. C. Den instaerte kraft i frysemaskineriet vi bi 285 b.hk., og de ska operere ved sirkuasjon av Refrigerant 2 gjennom frysemaskinene og ved akekjøte gittere i fryserommene. Annet utstyr innbefattet i avtaen består av kjøeagre, fryseri og isfabrikasjonsanegg for bruk på and, anegg for ombygging av nåværende fiskefartøyer ti frysing samt fryseanegg ti andre nye fartøyer. Sovjetisk fiske. et intervju med «Sovjetskaja Latvia» for 9. 'apri d. å. forteer sjefen for Hovedstyret for fiskeriindustrien i det vestige havområde, Ivan Pavovich Sjinkarev, b. a. at Hovedstyret, som be dannet i 962 og omfatter fiskeriindustrien i Litauen, Lettand og Estand samt Kainingrad og Leningradområdet, i dag disponerer 35 foretak for fangst og bearbeiding av fisk, 67 fiskekokhozer, 8 fiskehavner, 8 skipsreparasjonsfabrikker, 3 fabrikker for produksjon av maskiner, dessuten embaasjekombinater og fangstutstyrsfabrikker. Havområdet inntar 2. pass i andet hva angår fangst av fisk, hva og havdyr. Det vestige havområdets fåte omfatter 800 større havgående skip. Fåten driver fangst i hee Atanterhavet og tistøtende havområder, i Østersjøen, Norskehavet, Grønandshavet, Barentshavet, Nordsjøen og det Kaspiske hav, i Biskayabukten og det nordvestige Atanterhav, på Afrikakysten fra Cap Banc ti Cape Town. Både hvafangst og fiske drives i Det indiske hav. Man akter å begynne fiske ved kysten av SørAmerika, i de sentrae deene av Atanterhavet, og i en rekke andre områder. inneværende år vi store frysetråere begynne en bredere anagt fangst i den sørøstige deen av Atanterhavet. Man 50

9 Nr. 34, 20. august 964 forbereder seg på forsøksfangst og studium av muighetene for fangst på dybder fra 7800 meter. Forsøksfangst av sardiner i dagsys i Guineabukten har gitt interessante resutater. De første veykkede forsøk med fangst uten bruk av garn er foretatt. Fiskeforetakene produserer 200 navngitte produkter og 20 sorter forskjeig hermetikk. I tidsrommet fra 964 ti 970 vi vestområdet få et stort anta nye, moderne skip, herunder ca. 00 BMRT'er, noen tita meomstore frysetråere med kraftige fryseanegg og baser for fangst av tunfisk i de sentrae deer av Atanterhavet. Det arbeides for tiden med et prosjekt for en fytende, fiskebearbeidende fabrikk som ska kunne frakte innenbords 24 båter, hver med en motoreffekt på 900 hestekrefter. En sik base vi vestområdet få i 970. I inneværende og i kommende år vi man få 6 forbedrede fytebaser av typen «Riga», og dessuten transport og produksjonsfryseskip som er i stand ti å dypfryse 00 tonn fisk i døgnet, og dessuten andre skip. «Sovjetskaja Estonia» har den 24. apri en artikke om situasjonen hva angår forsyning av fisk ti forbrukerne gjennom forbrukerorganisasjonene og magasinene i forbindese med den økning i oppfisket kvantum som forutsettes ved vårfiske. Herunder nevnes at det i foregående år i tisvarende tidsrom (2. kvarta), be sogt 3000 tonn fersk fisk, hovedsakeig brising. For inneværende år er det for samme tidsrom panagt sogt 3500 tonn fordet med 200 tonn på de statige handesorganisasjoner og 400 på de kooperative organisasjoner. Under vårfisket er det panagt sogt gjennomsnittig 3 kg fersk_ fisk pr. innbygger i Estand. «Sovjetskaja Latvia» meder. mai at BMRT 39 hvert døgn tar fra 35 ti 40 tonn fisk, tross dårige fangstforhod. Båten driver fangst på Georgesbankene. «Sovjetskaja Latvia» skrivere 3. mai at det sovjetiske forskningsvitenskapeige institutt for oseanografi og havfiske undersøker nye områder på det åpne hav, for om muig å finne nye fangstfeter. Om perspektivene for utvikingen av fisket i Stiehavet sier visepresidenten i instituttet, Peter Moisejev, bant annet: For hundre år siden var den samede fangst for ae and 2 miioner tonn pr. år. I år 900 utgjorde den 4 miioner tonn og i miioner tonn. I den siste tiden har den årige tivekst i oppfisket kvantum vært 3 miioner tonn. Siden er den fiskesort det har vært fisket mest av 4,7 miioner tonn, ansjosen kommer på annenpass med O miioner. deretter sardiner med 2 miioner. Av de fiskesorter som har vært gjenstand for. fangst er kadtvannsfiskene de fremherskende, særig sid og torsk. Men i de siste år har det foregått en merkbar overfytting av fangsten fra den nordige havkue ti tropiske og sørige farvann av Stiehavet. Innti 959 be mer enn 80 0/o av fisken tatt nord for den tropiske sone. Men ti 962 har 40 0/o av fangsten foregått i tropiske og sørige farvann, og hvis man medregner hvafangsten i Antarktis, 45 0/o. Fangsten i Stiehavet foregår fortrinnsvis i områder hvor dybden ikke overstiger 200 meter. Havområder som har denne dybden utgjør bare 8 0/o av Stiehavets samede utstrekning. Likeve tas fra /o av ae fiskesorter på dette området. Føgeig kan man si at Stiehavets muigheter angt fra er utnyttet. Etter vitenskapsmennenes beregninger økes kvantumet av pankton i havet hvert år med 500 miiarder tonn. Dette tisvarer føde for 0 miiarder tonn fisk og andre havdyr. Hvis man så skue hode seg ti taene, fisker menneskeheten opp bare 50/o av hva havet produserer pr. år. «Sovjetskaja Latvia» forteere i en artikke fra SørSakhainsk om en ny maskin for fekking av fisk som mekanikere og eektrikere på tråeren «Mgachi» har konstruert og instaert, og som hodekapper og renser ueren ti ganger så fort som en erfaren fekker. Tre arbeidere betjener denne maskinen, som på et døgn bearbeider centner fisk. Maskinen er antatt som prototype for serieproduksjon, og ae store frysetråere i Det fjerne østen vi bi utstyrt med to sike anegg, så det vi snart bi sutt på at frivakta, fra kokker ti teegrafister, må sette i gang og fekke når det bir storfangst. «Vodnyj Transport» for 4. juni forteer at man har fotografert fiskeforekomster i Atanterhavet på 500 meters dyp med undervannskameraet «PFA5». I forrige sesong be det foretatt en vurdering av bestanden av atanterhavssid. Det ykkes for fiskerne å få tatt bider av tråen i arbeide i ØstIsandsstrømmen. Spesiaistene er nå i ferd med å konstruere et apparat med mindre omfang, «PFA6» (PFA undervannsautomatkamera). Hva vet vi om tun aen? Hvor går tunaen på sine ange vandringer i havet? Fiskene har grubet over dette mysterium het siden de begynte å fiske i sjøen. Endog i dag, sett på verdensbasis, er der ikke noe adekvat svar på dette spørsmå. Heer ikke er dette det eneste uøste spørsmå når det gjeder tuna. Hvor stor er bestanden, for eksempe, av tuna, og hvor meget kan man fiske av den uten at bestanden bir Ødeagt? I hvike deer av verdenshavene er tunaen mest tarik? Disse. spørsmå er ikke noe probem for den aminneige mann. For ham er tuna ganske enket en «fisk» som er tatt ute på havet, og som han kan kjøpe, vanigvis som hermetikk, i sin matvarebutikk. Men for fiskerne og fiskeribiogene, som tibringer sitt iv med å fange og studere tunaen, er dette spørsmå som må bi besvart jo før jo heer. For dette er mer enn vitebegjær fra fiskernes og bioogenes side. Tuna bir fisket i ae verdenshav. Der er ikke noen annen fisk som i kommersie henseende har sik internasjona karakter. Den amene kunnskap om denne fisken vi bi meget større dersom den nåværende generasjon, og enda mer den. fremtidige,generasjon, kan få maksimum fangstutbytte av verdens tunafooekomster. Et par eksemper vi vise hvor viktig tuna er i verdens fi~ke. I Japan betyr tunafisket mange miioner doars. Tuna er en av ati.dets viktige eksportartiker bant fiskeprodukter, og spier en viktig roe i den japanske ernæring. I U.S.A., som kommer nest etter Japan i oppfisket mengde tuna, er fiskesorten den nest viktigste etter aks i økonomisk henseende. Chie, Frankrike, India, Itaia, Peru, Portuga, Spania og Taiwan har også stme fiskefåter for tunafiske. Austraia, Brasi, Ghana, Israe, Kenya, Marokko, Fiippinene, SydAfrika, Zanzibar og de feste and i det karibiske hav setter meget inn på å bygge ut sine tunafiskerier. Etter den annen verdenskrig har tunafisket utviket seg ti å bi en av verdens største næringer på havet. I de siste 0 år har totafangsten fordobet seg, fra tonn i 953 ti noe over mi. tonn i 963. Og iføge fiskeriekspertene vi verden.s tunafangst i 970 sannsynigvis komme opp i,5 mi. tonn, eer!50 pst. større enn dagens fangst. At dette betyr mange penger både for de utvikede and og for utvikingsandene, for ikke å snakke om den store mengde høyverdig protein som kan settes på matbordene rundt i verden. Ti tross for dens Økende betydning er imidertid tuna firemdees en av havets edste gåter. Innti det møte som FAO hodt i La Joa, Caifornia, i 962 the word Scientific Meeting 5

10 Nr. 34, 20. august 964 on the Bioogy of Tuna and Reated Species var der iten enighet om nøyaktig hvor mange sorter der var av tuna. Møtet be enig om fem hoivedsorter buefin, yeowfin, skipjack, bigeye og abacore. Ae er av stor økonomisk betydning. StØr 'esen på fisken kan variere fira knappe 50 cm i engde og 4,5 kg eer mindre i vekt (skipjack), ti buefin som kan bi 4,5 meter ang og ha. en vekt på 680 kg. Men er disse de eneste tunasorter? Der er en rekke andre sorter av mindre betydning, som for eksempe den ie tuna og frigate makreen. Men også disse kan bi verdifu som handesvare. Og hviken fremgangsmåte er den sikreste og mest økonomiske når det gjeder å fiske hver av de viktigste sorter? Dette kan neppe bestemmes før vi vet mer nøyaktig hvordan hver sort oppfører seg. Fiskeredskaper koster penger, og regjeringer og fisker:e er ikke ivrige etter å investere i fartøyer og redskaper som ikke er de beste eer som snart vi bi foredet. Dette kunne gjerne skje dersom vi ikke får vite mer om naturgrunnaget for de forskjeige sorter. Derti kommer spørsmået om statistikk. Tuna finnes i ae verdenshav. Derfor må de oppysninger vi får v<.ere verdensomspennende og nøyaktige for at denne gave fra sjøen kan bi beskattet på en fornuftig måte. For tiden er der imidertid ikke noen aminneige kriterier for rapporter om tunafangste.r, andinger, resutater av bioogiske undersøkeser, fiskemetoder og annet. Fangst pr. innsatsenhet og stitistikk over totae tunafangster er magre fra de feste fiskerinasjoner. Derti kommer probemet om «overfishing», The Inter American Tropica Tuna Commission har aerede anbefat at fangsten av yeowfin på vestkysten av LatinAmerika (fra Mexico og sydover) ikke må overstige tonn pr. år. Kommisjonen antar at dette kvantum er det maksimumsutbytte som bestanden kan tåe. Bir det fanget mer vi bestanden bi Ødeagt. I ando~e o:nråder er det kanskje ingen fare for tiden. Men for å bes;yare dette spørsmået på verdensbasis må vi vitenskapeig få sått fast tunabestandens størrese. Sjøen kan for så vidt innehode 5 eer 6 ganger så meget tuna som vi nå tror. Sannheten er med unntak av noen få områder at vi vet meget ite om havenes virkeige tunabestand. Et meget g,odt eksempe på det påtrengende behov for større vitenskapeig kunnskap er tunafiskeriene i Atanterhavet, særig i SydAtanterhavet. For å møte dette behov har FAO satt sammen en rurbeidsgruppe som ska arbeide med spørsmået om en rasjone utnyttese av tunaforekomstene i Atanterhavet. Det kanskje mest viktige er at vi trenger å vite mer om fisken sev og dens oppførse. Hvor finnes tunaens gytesteder? Hvor dens vandringer? Vi vet at tunaen foretrur vandringer. Gjentatte fangster av merket tuna beviser det. Men hvorfra og hvon:ti i de forskjeige hav? Når? I hvike dybder? Hvorfor? Disse spørsmå kan ikke bi besvart på nasjona basis, og heer ikke på regiona basis. Vi trenger å få opprettet et permanent verdensomfattende system for utveksing av vitenskapeige erfaringer om denne mest internasjonae av ae fisker. På grunnag av anbefainger fira møtet i La Joa tok FAO et første steg i denne retning da det siste år satte sanmen et ekspertutvag for å ette gjennomføringen av tunaundersøkeseæ. Ae disse spørsmå bir sevføgeig studert, og verdifue svar bir gitt. For to år siden for eksempe trodde man at tunaen svømte meget fort, omkring O knop. En japansk vitenskapsmann som brukte høyfrekvent ekkoodd viste at maksimumsfarten for yeowfin, abacore og buefin bwre var 2 ti 3 knop. Han fant også ut at tunaen tisyneatende svømmer dypere i kart soskinn og kommer nænnere vannoverfaten når det mørkner. Erfaringene fra denne vitenskapsmann sam men med dusinvis av koeger fra andre steder undt om i verden be gjort kjent på møtet i La Joa. Nye erfaringer vi karegge mer om denne mystiske fisk. For er det en ting som vitenskapsmenn og fiskere enes om så er det dette: vi trenger å vite mer om tunaen. (FAO, Freedom From Hunger Campaign News, Europeiske interesser i sørige farvann. maijuni 964). Føgende er hentet fra det austraske bad «Fisheries Newsetter» (juniutgaven): De nyig stedfundne operasjoner utfor New Zeaand fra den rumenske stortråer «Constanta's» side og og eksperimentet fiske, som russiske hvabåter har drevet sør for Austraia, gir en skarp påminnese om økende verdenskonkurranse om nye fiskefeter meom de edende og oppdukkende fiskerinasjoner. Japanske tunainebåter, tråere om moderskip har drevet reguært fiske omkring New Zeaand og Austraia, men den interesse europeiske and som bygger store fartøyer av fabrikkskipstypen egger for dagen, er et nytt trekk i utvikingen. «Constanta» er den ene av to hekktråere bygget i Japan for den rumenske statseide fiskeindustri, som panegger å utstrekke driften ti vestige og ekvatoriae atantiske farvann. Før hadde Romania en iten fiskefåte som hovedsakeig opererte i Svartehavet. «Constanta's» søsterskip ska everes fra Hitatchiverftet i år. Fartøyet er 305 fot angt med depasement på 3800 tonn og en fart på 3 knop. Disse skip har fryseromskapasitet på kubikkfot og rom for fiskemeoppbevaring på 8 87 kubikkfot. De kan hode sjøen i 00 døgn. «Constanta» som befant seg på jomfrutur da skipet besøkte New Zeaand, hadde et mannskap på 60 rumenere og 20 japan~ ske fiskeriinstruktører. Skipet sto under ederskap av sjefen for det rumenske Ministry of Food, herr Nicoae Vasiesque, og drev prøvefiske 25 ti 40 mi utfor New Zeaands sjøgrense. Dr. E. B. Sack fra Victoria University i Weington, tibrakte 0 døgn ombord i «Constanta». Han sa at tråeren i bant fisket mer enn dens automatiserte tivirkingsmaskineri kunne arbeide unna, og han anso fartøyets fangstkapasitet ti å dreie seg om 60 tonn pr. døgn. Den største fangsten en oppnådde under et to timers tråtrekk å meom 5 og 20 tonn. To rumenske edere som sto for tivirkingen og samtidig bedømte fiskesortenes kvaitet som spisefisk, fant å kunne godkjenne både hestemakre og barracouda som sike, og det be: besuttet å fryse ned ae fangster av disse fiskesorter. Ennå et svensk firma med fiia i Fredri<shavn. Iføge «Dansk Fiskeritidende» (24. jui) har ennå et svensk firma åpnet fiia i Frederikshavn. Det er firmaet Sunnan som har utstyrt en rekefabrikk med automatiske piemaskiner ti en hav miion kroner stykket. Fabrikken kan behande 9 t~nn reker i døgnet. Dansk forsøk med høytgående trå. Esbjergkutteren «Terra Nova» har gjort forsøksfiske i Nordsjøen med høytgående trå, oppyser «Dansk Fiskeri~ tidende». Tråen var fremstiet av et notbinderi i Esbjerg, og har hatt så stor suksess, at første tur ga ast av industrifisken tobis på bare en dag. Det har hitti vært eksperimentert meget med høytgående enkettrå av danske fiskere, men forsøket er det første som har gitt et overbevisende resutat. 52

11 Materiaer i båtbyggingens tjeneste Av vitenskapeig assistent Reidar Otto UevåseteT Norges Landbrukshøgskoe Institutt for treteknoogi Nr. 34, 20. august 964 Innedning. Bruken av tre i båter og skip er så gamme som båtbyggingen sev. Det er to karakteristiske ting som knytter seg ti de feste tresag, deres evne ti å fyte i vann og deres bearbeiderighet med primitive redskaper, og det var nok dette som først edet våre forfedre ut på de store hav på fåter eer i uthute trestanmer. Roa, den rødhårede viking, a ut i sine høybaugede båter av furu for å beeire Normandies kyster, Coumbus oppdaget de VestIndiske øyer og fikk først øye på deres sand og kippefyte strender fra dekket av sitt trefartøy. Vasco da Gana passerte Kapp det Gode Håp og trosset stormene med soid tre under føttene. Omkring to tusen år før gennesiske sjømenn a ut for den nye verden, eer portugiserne reiste rundt Afrika, seite fønikerne i båter som de hadde bygd av :Libanons sedertre, de drev hande og foretok beeiringstokter fra Syria ti Spanias kyster. Deres overegenhet og makt, i ikhet ned andre store fokesag etter dem, hadde sine røtter i deres dyktighet i å bygge båter av nateriaer hentet i skogene i deres hjemand. Datidens store skoger som hadde tresag som passet ypperig ti byggingen av båter, store som små, var nok det som gjorde at tre dominerte som båtbyggingsmateriae så enge som det gjorde. Sev om tre har måttet gi etter for stå i byggingen av de størrre sjøgående skipene, har det fremdees naturige egenskaper som gjør det uovergåeig i bygging av spesiee og mindre typer av sjøgående fartøyer. Stået ga den nødvendige stivhet og styrke for de store havgående fartøyer. Likeve er treet fremdees det mest popuære materiae i nindre yachter og fartøyer. Nederenderne eksperimenterte i bygging av mindre ståfartøyer i 930årene, og konstruksjonen av mindre fartøyer av egeringer var gjenstand for større forsøk. Under den siste verdenskrig be imidertid mange trefartøyer bygget for bruk i de forskjeige mariner på grunn av at de var hurtige å bygge, og materiaet var ett tigjengeig. At de ikke var magnetiske betød også meget. Tømmeret som be benyttet var imidertid ikke atid utvagt og behandet riktig og resutatet var ofte store råteangtep. Dette førte ti en viss uvije mot treet, og det stimuerte utnyttesen av andre materiaer. Produksjonen av ystbåter er i dag stigende. For å kunne tifredsstie etterspørseen trengs en produksjon i stor skaa. De tradisjonet bygde båtene er vanskeig å tiempe i en serieproduksjon. Denne går ettere ved fr,enstiing av past og finerbåter. Andeen pastbåter øker stadig. På den internasjonae båtsutstiing i London i år konstateres det at andeen past bant utstite båter har Økt fra 4,4 0/0 i 955 ti 30,5 O/o i 964. Ved andre båtutstiinger i 964 er tendensen den samme. På Gøteborgs båtutstiing be andeen av pastbåter oppgitt ti 40 o;o. På båtutstiingen «At for sjøen» i Stockhohn syntes andeen past å være nærmere 50 o;o. Sev på Hamburgermessen anså man at pasten svarte for omtrent havparten av de utstite båtene. På en båtutstiing i USA i begynnesen av 964 synes pasten å dominere. Past betyr i denne sammenheng atid gassfiberarmert past. Bare past duger ikke. Pastbåtene er fortsatt dyrere enn trebåtene, sev om prisforskjeen ikke engre er så utpreget. StØpsformene for pastbåter er dyre, men i USA påstår man at pastutførte båter bir økonmniske om en bygger minst fire skrog i samne form. Spørsmået om de forskjeige materiaers bnkbarhet i båtbyggingen er angt fra avkart. Mange anser at tre fortsatt er det mest påiteige nateriaet, og de peker på det faktum at trebåter som ettersees ordentig har en brukstid på 30 år eer mer. Hvor gamne en pastbåt kan bi vet man ennå ikke. Tre fyter, nen gassfiberpast fyter ikke. Derfor har pastskrog ofte dobbet bunn, memnrommet fyes med skumpast. Pastbåter er noe hurtigere enn trebåter, men mindre stabie. Et tungtveiende argument ti forde for pasten er dens hodbarhet. Nye båtakker gjør ikeve også trebåtene ette å vedikhehode. En noderne båtakk av feno treojetypen har meget god værbestandighet. Forskjeige syntetiske akker har ennå bedre værbestandighet, men er for sprøe og harde ti anvendese på het tre som endrer seg 53

12 Nr. 34, 20. august 964 etter de forskjeige fuktighetsgrader. På finer gir poyuretanakker (to komponenttyper) utmerket resutat. I de senere år det særig i utandet bygget båter av formpresset finer eer av imete, aminerte konstruksjoner. Det hevdes at finerbåter er ettere og biigere enn kinkbygde trebåter. Forskjeige materiaers egenskaper. Stået har vært et næriggende aternativ ti treet for de større fartøyenes vedkommende. N ederenderne var de første som gjorde store fremskritt med sveisingen og tiformingen av tynne ståpater. Stået har imidertid to manger som båtmateriae. For det første har det en tendens ti å danne kondens. For å få den ave vekten som er nødvendig for et mindre fartøy, må patene også være tynne, og de må da være godt beskyttet mot korrosjon. Zinkbehanding og iknende teknikk har Økt de tynne ståpaters motstand mot rust. Bruken av gassfiberarmert past ti produksjon av tnindre båtskrog er som vi har sett et annet aternativ. Gassfiberarmert past kan tipasses enhver form. Vekten av det ferdige skrog er ett j forhod ti styrke. Materiaet trenger ikke vedikehod, i hvert fa ikke de første årene. Da hee tistøpningen er gjort i ett stykke, er det ingen muighet for ekkasje eer bevegese i skroget. Vanskeigheten er imidertid at tistøpningen av større skrog er meget kostbar, det er derfor nødvendig tned en fu standardisering av skrogfasongen. Dette passer ikke atid båteierne. De foranger hest et fartøy bygd etter personige ønsker. Ikke desto mindre er fordeene av et skrog med ite vedikehod og som kan bygges hurtig, meget vesentig for kjøperne. En ny sterk konkurrent ti tre er egeringene. Forskning i sjøbestandige auminiumsegeringer startet før den siste krig og har siden gjort store fremskritt. Serke, ette skrog ideee for de hurtige båter som nå gjerne kreves kan produseres av dette materiaet. Legeringer har samme svakhet smn stået at de danner kondens. De har også vært noe kostbare, skjønt egeringsskrog i dag kan produseres ti meget konkun ansedyktige priser etter spesiee metoder. Treet har såedes møtt sterk kon kurranse fra andre materiaer. Av våre hjemige tresag er det furu og eik som tnest anvendes ti båtbygging. I enkete distrikter brukes noe gran og erk. Lerk vie sikkert vært tner bnkt hvis den hadde vært tigjengeig i større kvantiteter. Eik var den viktigste tresorten i norsk trefartøybygging, men den har måttet vike passen ti forde for furu, fordi eik ikke enger kan skaffes i de ønskede kvaiteter og kvantiteter. Samme forhod har en i Engand, hvor engesk eik har vært et viktig tresag for båtbyggingstømmer. Men eikeskogene, spesiet i SydEngand, har vært hardt hogd, og det har særig vært vanskeig å skaffe kroket virke. Ofte har det også vært vanskeig å avse tid ti tistrekkeig naturig tørking av eik. Nye tigjengeige t'resorter. I de senere år har treimportørene tibudt fere nye b. a. eksotiske tresag. Disse har i aminneighet gode egenskaper. I auvtregruppen er iroko og afrormosia typiske gode eksemper. Men da båteierne er tibøyeig ti å hode seg ti de vanige mest kjente tresortene, har de nye ennå ikke vunnet den samme titro. Afrikansk mahogny og iknende vestafrikansk tøtnmer er meget brukt i båtbyggingen ikke bare fordi det er reativt biig og tigjengeig i store dimensjoner men det er ett å bearbeide og forefinnes i store kvantiteter. Likeve har erfaringen vist at de vanigvis må utveges meget nøye for å gi god service i skrogkonstruksjoner. Når det gjeder bartre kan det vært vanskeig å skaffe spesiee typer av furu og erk som er godt egnet for båtbygging. Tø~mmer og finer har absoutte og vesentige fordeer overfor konkurrerende materiaer. For hodet styrke vekt er i trefartøyer meget tifredsstiende, spesiet når en bruker moderne byggemetoder. Dette er særig viktig ved bygging av hurtiggående fartøyer. I dag er behovet for fart meget aktuet, både for motorbåter og større fartøyer. Tre har en tneget høy trykkstyrke, en sterk konstruksjon kan bygges med iten vekt, og veden er sjeden eer adri utsatt for brudd på grunn av tretthet. Uik metaer, som vanigvis har ik styrke i ae retninger, har ikke tre denne egenskapen, sotn for eksempe den samme styrke paraet med fibrene som perpendikuært på fibrene. Treets tøyeige styrke kan variere så mye som 40 ti, dets knusestyrke 7 ti og dets eastisitets.modu 50 ti. Det er ikke bare meom forskjeige tresag det er variasjon, men innen trær av samtne sag og sev innen deer av samme tre kan det være variasjoner. Det hee er bestemmende av vekstfaktorene som er ti stede da veden bir dannet. Tre er et hygroskopisk materiae, det vi si at det tar opp eer avgir fuktighet innti dets fuktighetsinnhod er det samtne som det tnidde som omgir det. Som så mange andre hygroskopiske materiaer kryper det, idet det avgir fuktighet og utvider seg når fuktighet bir tatt opp. 54

13 Nr. 34, 20. august 964 Det kreves ikke spesiet utstyr for å bearbeide trevirket, unntatt når en ska ime og aminere det. Trevirket kan preserveres sik at det hoder i årevis. Hvis det er riktig utvagt og behandet føt bruk, kan det oppnå en eksepsjone ang evetid. Økende bruk av aminering. Bygging av trefartøyer etter den konvensjonee netoden krever håndverkere med stor fagig dyktighet. Utvikingen innen iming og finerfremstiing har ført ti at ettere skrog kan bygges uten det store behov for håndverk og fagkunnskap som hitti har vært nødvendig. I enkete and hvor det har vært mange på dyktig arbeidskraft, har dette vært en kjærkmnmen utviking for båtbyggere. I Engand har en for å overkmnme vanskeighetene ned å skaffe naturig kroket eik og formet tømmer, i stor utstrekning nyttet iming ved å bruke resorcino og feno im. Bruken av aninett tre i Engand er nesten universe i yachtbyggingen, med unntagese av Skottand, hvor et større utvag av kroket tømmer er tigjengeig. Limeprosessen bir også brukt i byggingen av hee skrog. En fonn bir dekket med tynne finerag son bir int ti den titenkte form ved bruk av enten kadt eer vannherdende im. Varmform Inetoden krever vesentig dyrere former og mer utstyr enn ved den førstnevnte imtype. Utvikingen av vannfast kryssfiner har vært en viktig faktor for fortsatt bruk av tre i båtbyggingen. Det er forsøk og undersøkeser de siste 20 årene son har ført ti en ny teknikk og de nye fretnstiingsfonner. Dette har gjort kryssfiner ti et neget brukbart og godt materiae for innvendig og utvendig bruk i fartøyer så enge det er tistrekkeig dekket ned maing og akk. Nesten a vannfast kryssfiner for maritimt bruk har rettside av typen afrikansk mahogny. Som eksempe kan nevnes makore, sapee, gaboon, ofte er bindfineren av samme tresag. Av de tresag som kan skaffes, ser det ut som om makore og sapee er best, men de andre hoder seg også godt hvis de bir riktig brukt. A vannfast kryssfiner bør være spesiet stempet sik at båtbyggerne eer eventuet andre brukere kan forvisse seg om at nateriaet er etter de vedtatte standardene. Ti spesiet bruk kan finerfabrikkene age store kryssfinerpater sik at man unngår avfa og skjøter i materiaet. Noen everer også spesiafiner som faer sanmen ned annet trevirke i tekstur og utseende. Bruken av større kryssfinerpater eiminerer krympingsprobemet som ofte oppstår. Betydningen av impregnering. Impregneringen av trevirket er meget viktig. Utnerkede inpregneringsmider er i dag på markedet og kan anvendes uten atfor stort tiegg. Vanskeigheten ned trykkimpregneringen i forbindese ned båtbyggingen består i at trevirket vanskeig kan fyttes etter at det har fått sin rette form og størrese. En sik inpregnering før bearbeidingen vi ikke gi fu beskyttese, hvis det ikke brukes yteved. Et aternativ er å bruke aminerte enheter av trykkimpregnerte ameet. Sike enheter kan ages ti sin endeige form, og noen videre berabeiding er ikke nødvendig. Sikt virke vi i nange år være sikret en god beskyttese. Hovedformået med treimpregnering er å forenge materiaenes varighet. En unngår nødvendigheten av stadige utskiftninger i permanente konstruksjoner. Produktets avskrivningstid kan forenges vesentig. Den Økte anvendesen av impregnert tømmer og materiaer på steder hvor råte og insektangrep er størst, har gjort impregnerte trenateriaer ti et av de mer varige bygningsmateriaer for båter. Son en føge av dette er det i stand ti å konkurrere ned andre materiatyper opp ti båtstørreser pø 0020 fot. Det økonomiske resutat av å bruke impregnert< tnateriaer i en båt er den årige besparese i vedikehodsutgifter og en Økt brukstid, son gir en tydeig økonomisk sparing for båteieren. 55

14 Mengde og verdiutbyttet av det norske fisket i apri 964 og januarjapri 963 og 964. Quantity and Vaue of the Norwegian Fisheries in Apri 964 and JanuaryfApri 963 and Av dette ti Of which for ising og Fiskesorter og sagsag Januar/ Apri Januar/ fersk her opp Species and saes organizations Apri Apri 964 bruk frysing hen gin g sating meti maing agn fresh freezing dry ing sating sering reduction ba it consump canning tion Fiskesorter Species tonn tonn 000kr. tonn OOOkr. tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn IOOOk~~ Å Ee... o Strømsid og stavsid Siver smet Lodde Capein Laks, sjøaure Samon, trout Kveite Haibut o Båkveite Greenand haibut o 45 Marefyndre Witch O Rødspette Paice o Annen fyndrefisk Fatfish, other o 4 Brosme Torsk ' 653 o o Hyse Haddock Skrei Spawning cod Loddetorsk Finnmark young cod Annen torsk God, other Øyepå Norway pout Hvitting Whiting o 0 Lyr Poack o 3 2 Sei Saithe Lysing Hake..., Båange Bue ing o Lange Ling o 2 Annen torskefisk Other cod species o Skreiever Liver, spawning cod Loddetorskever Liver, Finm. y.cod 20 57' Annen torskeever Liver, other cod Seiever Liver, saithe Skreirogn Roe spawning cod Annen torskerogn Roe, other cod o 6 Vintersid Winter herring Feitsid Fat herring Småsid Sma herring Fjordsid Fjord herring Nordsjøsid North Sea herring Isandssid Iceandic herring... Brising Sprat Makre Mackere Pir Young mackere... o o Makrestørje Tuna... Størjeever Liver, tuna... Tobis Sandee... U er Redjish o 23 6 Steinbit Catfish Horngje Gaifish... o o o o o o o Breifabb Monk o Pigghå Dogfish Håbrann Porbeage o o Skate, rokke Skate, ray o Krabbe Crab Hummer Lobster Sjøkreps Norway obster Reke Deep water prawn Hoder H,eads Annen fisk Fish, other o 9 50 Annen ever Liver, other ! 40~ Annen rogn Roe, other..., I at Tota Sagsag Saes organizations Fjordfisk S/L Skagerakfisk S/L Rogaand Fiskesagsag S/L Hordaand Fiskesasag Sogn og Fjordane Fiskesasag Sunnmøre og Romsda Fiskesasag O Norges Råfiskag Norges Makreag S/L Håbrandfiskernes Sasag Norges Levendefiskag S/L Noregs Sidesasag Sid og Brisingsasaget Isandssidfiskernes Forening... Feits.fiskernes Sag., Trondheim Feitsidfiskernes Sagsag Harstad Omsatt utenom sagsagene... I at Tota W Av dette tonn ti dyrefor. Of which tons used as anima feeding stuffs.

15 z :" w ~ IV p Ø) c; (IQ c:,..,. en....o C' A Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 25. jui og uken som endte 25. jui 964. Tonn. TOLLSTEDER Fersk storsid Fersk vårsid Fersk sid og bris. ejers 03 Fersk sid og brising i at Fersk aks Fersk Fersk rødkveite spette Fersk Fersk Fersk Fersk yr Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk skate og Fersk hyse torsk og sei ange makre makr~ pigghå håbrann rokke å , tørje Annen J Fersk f;~k fi~~ Frossen Frossen storsid vårsid H 2 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.~~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Sb~~~~ Stat.nr. Stat.nr Fredrikstad Oso O Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Kristiansund Tromsø \ Hammerfest ~~ ~d.~:. : : :: ::: : = O =. 3 = = = = I at / ~ I _ I uken , MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for ti a u. Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av ved;ommende varegruppe over tostedet. TOLLSTEDER Rund Rund~ Rund Rund Rund Annen Rund Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Satet Frossen Frossen Rund frossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e kjøt e kjøt hyse torske sei Frossen Frossen Frossen Frossen f' k sid eers sid i at frossen kveite makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet ste.inbit ~er s!d fiet i~~ ft;;f: i :it ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ X 5 X X ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ Stat.nr _ :599' Fredrikstad... ~ [ ~ ~ _ 06 Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund ~ ' 38 Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund j Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest J Vardø ~ 5 I Andre ' ~~ , J _ ~ ;O 59 5 i ~~ U...

16 _ z :" w : N p» c: OQ 5 " o. ~... U' TOLLSTEDER Satet Satet Satet Satet Satet Annen... Kipp Kipp Kipp. Sid. Høgvit... Vetenstorsid bank isands sid sid satet TørrfiSk Tø~k Tørrfisk fisk fisk fisk R'!ykt Hum R k Se~)e oje, Hai bod. Medism nærog sid sid eers i at fisk torsk se eers torsk ange eers sid mer e er ra rå tran tran, oje tran tran vårsid i at. = 03 Fredrikstad ~ SC x 9x2 9x3 9x4 9X5 9x6 9x7 9x8 20x 20x2 20x3 20x Stat.nr. St t St t Stat.nr. Stat.nr. St t _S_t_ St Stat.nr. St t Stat.nr S SS S~ S St SS St a.nr. sa.nr. at.nr. a.nr. a.nr a.nr. a nr t St 0302 tat.nr. tat.nr. tat.nr. tat.nr. tat.nr. at nr. tat.nr. tat nr. at nr 20: 030: , , 402, , 502, i' :> , , , , Oso Kristiansand Egersund [ 33 Stavanger Kopervik Haugesund ~~ ~f~;=~:::::::: = 34 = Måøy Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø... ~ 64 Andre I at ~ _ I uken : TOLLSTEDER Bank og Raff.etc. Herme~ Herme.. Annen Fiske Fisk i Spesia Sukker Skad. ' Fiske Annet _br. b: ~ran sjødyr tisk tisk. A. sid. Middags fiske berme hav be satet herm!! Side ever fiske Tang og Satet Rå_semdustn at og fiske brising småsid Kppers herme Meke herme herme tikk konserv handet 'kk me tran og ojer røvkt tikk tikk tikk i at. sid rogn me me tareme rogn skmn b.travf. 2 22X X 25X 25X2 25X3 25X4 25X5 25X6 25X7 25X8 25X9 tr. m.v. s:\ 05 Stat.nr. Si~~f Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. ~ 0 f _ i~~f Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr., Si~~ f Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr _ _ o3o , Fredrikstad / 73 ~ 06 Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik , Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund Andre =I at I O ~!_ Is 533! ~ ~ I uken ,

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN!

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! 15. A U GUST 1 9 6 8 33 Kystens Forretningsbank TROMSØ TRONDHEIM BERGENSVOLVÆRHONNINGSVÅG BÅTSFJORD VARDØ MEHAMN Kontakt oss for nærmere oppysninger Nå kan vi tiby skattefri banksparing

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. JUNI 97 . JUNI 977. ÅRGANG A V N N H O D E T D E T T E N R.: Side Medinger... Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr. JO. mai 97........................

Detaljer

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

Fiskesort. 39 392 7 601 3 542 ' 4 28 249 - - Annen torsk 7

Fiskesort. 39 392 7 601 3 542 ' 4 28 249 - - Annen torsk 7 FISKETS GANG U!gitt av fiskeridirekføren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag 0. november 960 Nr. 45 Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Fiskeri oversikt for uken som endte 7. januar 1961

Fiskeri oversikt for uken som endte 7. januar 1961 U/gitt av fiskeridirekføren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 974 52 26. DESEMBER 974.60. ÅRGANG 52 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: vansker i vegen for fiskere, tivirkere og omsetningsedd. Jeg er imponert over den

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. AUGUST 1971

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. AUGUST 1971 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 6. AUGUST 1971 Fiskerioversikt for uken som endte 1. august 1971. 6. AUGUST 1971 57. ÅRGANG 4 Det har jevnt over vært en roig uke. Sidekvantaene fra Nordsjøen økte en

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

tonn, da1nptran 41 871 hl 1not i fjor henholdsvis 159 671-77 961-60 776-20 934-71 119.

tonn, da1nptran 41 871 hl 1not i fjor henholdsvis 159 671-77 961-60 776-20 934-71 119. Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 0. juni 957 Nr. 5 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen 1 fjorder på Vestandet 1961-1962 av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVI ORSKNINGSINSTITUTT De merkemetoder som be uteksperimentert for brising i 1958 og 1959 (Gundersen 1959, 1960) er kommet ti

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 9. SEPTEMBER 97 6 fi~k(t~ GANG 9. SEPTEMBER 97 57. ÅRGANG 6 AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Fiskeriovgivning................. 659 Nye fiskefartøyer................. 659

Detaljer

12. SEPTEMBER 1968 37 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

12. SEPTEMBER 1968 37 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN . SEPTEMBER 98 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Fiskerioversikt for uken som endte. september 98.. SEPTEMBER 98. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Fiskeri kurs........................ Fiskeforhodene

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 20. juli 1972 29

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 20. juli 1972 29 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. juli 972 29 fi~k(t~ GANG 20. JULI 972 58. ÅRGANG 29 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: Side Fiskeriovgivning................ 59 Medinger fra fiskeridirektøren.. 59

Detaljer

FISKETS GA. Fiskerioversikt for uken som endte 23. august 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren

FISKETS GA. Fiskerioversikt for uken som endte 23. august 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren FISKETS GA Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 44. årg. Bergen, Torsdag 8. august 958 Nr. 5 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 15. MARS 1973 11

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 15. MARS 1973 11 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 5. MARS 97 fi~k{~ GANG 5. MARS 97 59. ÅRGANG A V N N H O L D E T D ETT E NR.: Side Fiskeriovgivning... 5 Medinger fra Fiskeridirektøren.. 5 Seundersøkeser i det nordige

Detaljer

AV INNHOLDET l DETTE NR:

AV INNHOLDET l DETTE NR: FISKETS GANG U/gift av fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder,

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Fiskerioversikt for tidsrommet 31. mars til 12. april 1952.

Fiskerioversikt for tidsrommet 31. mars til 12. april 1952. U f g if f a v F i s k e ri d ire k fø re n Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 8. årg. Bergen, Torsdag 7. apri Nr. Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

8. DESEMBER 1966. 49 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

8. DESEMBER 1966. 49 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. DESEMBER 1966. 49 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Fiskerioversikt for uken som endte 3. desember 1966. 8. DESEMBER 1966-52. ÅRGANG 49 A V N N H O LD ET D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning.................

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. APRIL 1971 13

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. APRIL 1971 13 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. APRIL 1971 13 Fiskerioversikt for uken som endte 27. mars 1971~~ 1. APRIL 197157. ÅRGANG 13 AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Medinger fra Fiskeridirektøren.. 241 Nye

Detaljer

Melding om fisket uke 24-25/2011

Melding om fisket uke 24-25/2011 Melding om fisket uke 24-25/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. juni 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø. Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o

Detaljer

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 10-17. mai 1979 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 INNHOLD- CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133 PRISTARIFF FOR

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 0. NOVEMBER 969 t7 0. NOVEMBER 96955. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr.. november 969... 79 Tiretteegging

Detaljer

FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren

FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonement kan tegnes ved ae

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 6. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. år~. Bergen, Torsdag Il.

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 6. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. år~. Bergen, Torsdag Il. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. år~. Bergen, Torsdag I. jui 957 Nr Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnss ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 9. november 1

Fiskerioversikt for uken som endte 9. november 1 Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 4. november 957 Nr. 46 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

hl, hvorav 150 hl på Storfjord, Lyngen og 100 hl på Ersfjord i Hillesøy. I Nordland ble det fisket SOO hl på Helgeland.

hl, hvorav 150 hl på Storfjord, Lyngen og 100 hl på Ersfjord i Hillesøy. I Nordland ble det fisket SOO hl på Helgeland. FISKETS GANG Ufgif{ av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 44. årg. Bergen, Torsdag 20. februar 958 Nr. 8 Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 7. februar.

Fiskerioversikt for uken som endte 7. februar. Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag. februar 948. Nr. 7 A bonn em en f kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae posfansfater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN 4. SEPTEMBER 969 36 G 4. SEPTEMBER 96955. ÅRGANG 36 A V N N H O L D ET DETT E N R.; Side Fiskeriovgivning:................. 599 Rapport om isandsk, norsk og sovjetrussisk

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 19. mars 19~5

Fiskerioversikt for uken som endte 19. mars 19~5 Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide ~ppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag 2. mars 9 Nr. 2 A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 24. ma1 1952.

Fiskerioversikt for uken som endte 24. ma1 1952. Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 8. årg. Bergen, Torsdag 9. mai 95 Nr. A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS FORSKNINGSVIRKSOMHET Havforskningsingstituttet utforsker økosystemet i havområdet fra Nordsjøen ti Nordishavet (se kartet).

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. OKTOBER 973 It Fiskerioversikt for uken som 7 oktober 973.. OKTOBER 973-59. ÅRGANG 4 A V N N H O D E T D E TT E N rt. : Side Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter,

Detaljer

Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra Fiskets Gang tillatt. Fisk ts Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 41. årg. Bergen, Torsdag 9. juni 1955 Nr. 23 Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. DESEMBER 97 48 . DESEMBER 97 7. ÅRGANG som Værforhodene i uken som endte 7. november var fremdees ustabie, men noe bedre enn i de nærmest foregående uker, og andingene

Detaljer

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016 Brukerundersøkese for Aktivitetsskoen 2015/ 2016 Fakta om undersøkesen - Undersøkesen be hodt høsten 2015 på bestiing fra (UDE) - Samtige kommunae barneskoer med AKS er med i undersøkesen (99 stk.) - 56%

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 26 29. DESEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 752 Norges fiskerier 1977. 753 Ny rekord i førstehåndsomsetningen. 756 Fiskerimessen

Detaljer

Fiskesort. Skrei... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... --1~ 121810 41203li14%f669s9\460 1692

Fiskesort. Skrei... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... --1~ 121810 41203li14%f669s9\460 1692 FISKETS G Ufgitt dv fiskeridirekføren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang)> tiatt. 45. årg. Bergen, Torsdag 6. november 959 Nr. 48 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 25. ma1 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 25. ma1 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, 'Torsdag 0. mai 957 Nr A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 28. juni 1952.

Fiskerioversikt for uken som endte 28. juni 1952. I Ugiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 38. årg. Bergen, Torsdag 3. jui 9 Nr. 6 A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

F'iskets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 28. februar. Utgitt av Fiskeridirektøren. 34. årg. Bergen, Torsdag 4. mars 1948. Nr.

F'iskets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 28. februar. Utgitt av Fiskeridirektøren. 34. årg. Bergen, Torsdag 4. mars 1948. Nr. F'iskets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kide oppgis, er eftertrykk fra,,fiskets Gang" tiatt. 34. årg. Bergen, Torsdag 4. mars 1948. Nr. 10 A bonn em en t kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstafer

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

Avansert teknologi for grunnleggende oppgaver

Avansert teknologi for grunnleggende oppgaver Avansert teknoogi for grunneggende oppgaver www.oex.no Oppmåing Visuaisering Navigering Potting Posisjonering Hardhetsberegning Oppmåing og visuaisering Koektiv kartegging siden 1997 Kartegging av havbunnen

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 18. november.

Fiskerioversikt for uken som endte 18. november. Utgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra,. Fiskets Gang" tiatt. 36. årg. Bergen, Torsdag 23. november 1950. Nr. 7 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse o Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier 9- Nr. Norske fiskefarkosfers ader og størrese Ta beier utarbeidet på grunnag av ufortegnese over merkepiktige norske fiskefarkoster for 90 og 9 Av GERHARD MEIDELL

Detaljer

Fisket n. Fiskerioversikt for uken som endte 12. juni 1954

Fisket n. Fiskerioversikt for uken som endte 12. juni 1954 Fisket n Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide Qppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 7, juni 954 Nr. 4 A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

Om De harfarty VESTLANDSBANKEN. Got/ i vest sterk i vekst. som driv kyst- eller bankfiske, fisker på fjerne farvatn eller eig anna farty

Om De harfarty VESTLANDSBANKEN. Got/ i vest sterk i vekst. som driv kyst- eller bankfiske, fisker på fjerne farvatn eller eig anna farty UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN. APRIL 9 5 VESTLANDSBANKEN Got/ i vest sterk i vekst skue det vera oss ei gede å få diskutere eit nærare oppegg. Vi vi gje personeg service ti ae interesserte. Ta kontakt

Detaljer

Fisk. l Mengde Verdi Megnde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi. l l 859 799 2 546 1 050 7 216 2 549. N O R G E S F l S K E R l E R 1 9 4 7.

Fisk. l Mengde Verdi Megnde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi. l l 859 799 2 546 1 050 7 216 2 549. N O R G E S F l S K E R l E R 1 9 4 7. Fisk Ufgitt av Fiskeridirekføren. Kun hvis kide oppgis, er eftertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 34. årg. Bergen, Torsdag 1. januar 1948. Nr. 1 A bonn em en t kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

B 11 holmsråsa-slad: ~1angerfjorden, Hordaland. Brislingfisket:

B 11 holmsråsa-slad: ~1angerfjorden, Hordaland. Brislingfisket: FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 42. årg. Bergen, Torsdag 26. januar 1956 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 12. APRIL 1973 15

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 12. APRIL 1973 15 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. APRIL 97 5 fi~k{~ GANG. APRIL 97 59. ÅRGANG 5 Fiskerioversikt for uken som endte 7. apri 97. Det medes om bra værforhod og godt fiske i Finnmark. Lofoten var det også

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 24. mars 1962. Nr. l J. Utgitt av fiskeridirektøren

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 24. mars 1962. Nr. l J. Utgitt av fiskeridirektøren FISKETS GANG Utgitt av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiske nytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 17. august 1963

Fiskerioversikt for uken som endte 17. august 1963 Utgift av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORA ret, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder,

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 21. april 1962

Fiskerioversikt for uken som endte 21. april 1962 Utgift av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder,

Detaljer

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed www.wonderandbeds.com Wonderand 332 DK SE FI NL DE GB Reguerbar seng Reguerbar seng Regerbar säng Säätösänky Verstebaar bed Das justierbare Bett Adjustabe bed Lykke ti med vaget av ditt nye Wonderandprodukt.

Detaljer

Fisket Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 22. januar 1955. 41. årg. Bergen, Torsdag 27. januar 1955 Nr. 4

Fisket Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 22. januar 1955. 41. årg. Bergen, Torsdag 27. januar 1955 Nr. 4 Fisket Gang Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide øppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 41. årg. Bergen, Torsdag 7. januar 1955 Nr. 4 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Fiskeri oversikt uken som 1

Fiskeri oversikt uken som 1 Utgift dv Fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 000. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

~)7 6g7-17 769-49 298.

~)7 6g7-17 769-49 298. FISKETS GANG Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 4. mai 956 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l 00 ARSMELDIING. FISKERIRETTLEDEREN FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. 1993 ~~?~. ~~ ~ '... :;:;;;:':~:x:::.;~!~~ ''.i;;.: : :)::. :;t':;\:.~ ;:.!,;:;.:: ::\: ~;:~;!:?.~n:ir: }~~i.i~;;~!::r:~t ~~:.:::

Detaljer

n1ot i fjor henholdsvis: 123 286-63 038-40 017-20 231-55 788-27 947-19 198.

n1ot i fjor henholdsvis: 123 286-63 038-40 017-20 231-55 788-27 947-19 198. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 42. årg. Eergen, Torsdag 2. juni 956 Nr. 25, A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 8. april 1961

Fiskerioversikt for uken som endte 8. april 1961 Utgift av Fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

Melding om fisket uke 45-46/2011

Melding om fisket uke 45-46/2011 Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.

Detaljer

Fiskeri oversikt for uken som endte 2. oktober 1954

Fiskeri oversikt for uken som endte 2. oktober 1954 Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide ~ppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40, årg. Bergen, Torsdag 7. oktober 54 Nr. 40 A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

brosme, 7 tonn kveite, 26,5 tonn steinbit, 93,3 tonn uer, 13 tonn blåkveite. Inklusive torsk ble ukefangsten 5639 tonn mot 4893 tonn uken før.

brosme, 7 tonn kveite, 26,5 tonn steinbit, 93,3 tonn uer, 13 tonn blåkveite. Inklusive torsk ble ukefangsten 5639 tonn mot 4893 tonn uken før. FISKETS GANG Ufgiff av Piskeridirekføren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 2. mai 957 Nr. 8 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Vesterålen: Til Andenes og Bleik ble det i uken brakt i land 93,5 tonn. Av dette var 78 tonn sei, 14 tonn uer og l tonn hyse.

Vesterålen: Til Andenes og Bleik ble det i uken brakt i land 93,5 tonn. Av dette var 78 tonn sei, 14 tonn uer og l tonn hyse. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag. september 957 Nr. 7 Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014 Oppgaver MAT500 Fredrik Meyer 0. september 04 Oppgave. Bruk forrige oppgave ti å vise at hvis m er orienteringsreverserende, så er m en transasjon. (merk: forrige oppgave sa at ae isometrier er på formen

Detaljer

ETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 18. ma1 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. årg. Bergen, Torsdag 23. mai 1957 Nr.

ETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 18. ma1 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. årg. Bergen, Torsdag 23. mai 1957 Nr. ETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 3. mai 957 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

7. NOVEMBER 1974 lts UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

7. NOVEMBER 1974 lts UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 7. NOVEMBER 974 ts UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 45 A V N N H O L D E T D E T T E N R.: Fiskerioversikt for uken som endte 3. november 974. mere enn to tredjedeer var torsk og hyse, noenunde ikt

Detaljer

Fiskets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 21. ma1. 35. årg. Bergen, Torsdag 26. mai 1949. Nr. 20. Ulgitl av Fiskeridirekløren

Fiskets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 21. ma1. 35. årg. Bergen, Torsdag 26. mai 1949. Nr. 20. Ulgitl av Fiskeridirekløren Fiskets Gang Ugit av Fiskeridirekøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 35. årg. Bergen, Torsdag 26. mai 1949. Nr. 20 A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL

Detaljer

son1 er pen, ble on1 lag tredjeparten tatt på garn, 1nesteparten ellers på snurpenot. For Bø foregår det for tiden så vidt vites ikke noe seifiske.

son1 er pen, ble on1 lag tredjeparten tatt på garn, 1nesteparten ellers på snurpenot. For Bø foregår det for tiden så vidt vites ikke noe seifiske. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 30. august 956 Nr. 35 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese

Detaljer

Fi s. Fiskerioversikt for uken som endte 22. Januar. Utgitt av Fiskeridirektøren. 35. årg. Bergen, Torsdag 27. januar 1949. Nr. 4

Fi s. Fiskerioversikt for uken som endte 22. Januar. Utgitt av Fiskeridirektøren. 35. årg. Bergen, Torsdag 27. januar 1949. Nr. 4 Fi s Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 35. årg. Bergen, Torsdag 27. januar 1949. Nr. 4 Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

Vesterålen: Levenclefisk:

Vesterålen: Levenclefisk: Fiskets Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag 0. juni 9 Nr. A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2012

Melding om fisket uke 8/2012 Melding om fisket uke 8/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. februar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN (jøng NR. 13 30. JUNI 1977 Side: INNHOLD: 355 Lossing av industrifisk. (Unoading methods of fish for the mea and oi factories). 369 Lover og forskrifter. 371 Nye fiskefartøyer.

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. AUGUST 1968 32

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. AUGUST 1968 32 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. AUGUST 968 fi~k

Detaljer

Melding om fisket uke 41/2013

Melding om fisket uke 41/2013 Melding om fisket uke 41/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 11.10.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk - FISKE I!REKTORATETS JEMIS -TE NIS E FORSKNINGSINSTITUTT Kosters fieteringsmaskin. Rapport fra besøk 27.7.1959 ved Einar Soa. A-ugust 1959; R~nr; 56/59. A. h. 44. BERGEN Konkusjon. Der er ikke tvi om

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiishets (jøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22 3. NOVEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 614 Havforskningsinstituttet og Nordnesareaet. 615

Detaljer

Fi kets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 29. mai 1954

Fi kets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 29. mai 1954 Fi kets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide ~ppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 3. juni 1954 Nr. 22 A bonn em en t kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 30. mai 1953

Fiskerioversikt for uken som endte 30. mai 1953 Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.fiskets GangH tiatt. 39. årg. Bergen, Torsdag 4. juni 93 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4 Fis.kets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.fiskets Gang tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 21. januar 1954 Nr. 3 A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved ie postanstater

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN , UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiiskets Gøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 16. 11. AUGUST 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 454 Teknoogisk utviking i fiskeindustrien. 460 Funn

Detaljer

17. NOVEMBER 1966 46 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

17. NOVEMBER 1966 46 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN . NOVEMBER 966 6 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Fiskeriversikt fr uken sm. NOVEMBER 966. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side fiskerivgivning................ 9 fiskeriinspektørenes kvartasberetninger

Detaljer

AV INNHOLDET l DETTE NR:

AV INNHOLDET l DETTE NR: FI Ufgiff av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, R.Å.DSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 23. SEPTEMBER 1971 38 f 23. SEPTEMBER 1971 57. ÅRGANG A V N N H O D E T D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning................. 691 Forskrifter for fangst, behanding, føring,

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 21. september 1957

Fiskerioversikt for uken som endte 21. september 1957 Ufgiff av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 6. september 957 Nr. 9 Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea i ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 25/26 21. DESEMBER 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY 24 FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY INNHOLDSFORTEGNELSE side. KORT OM VESTVAGØY 2 2. SAMMENDRAG 3 3. SYSSELSETTING 4 3.1. Fiskermanntaet 4 3.2. Syssesetting i foredingseddet 5 3. 3. Syssesetting i oppdrettsnæringen

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2013

Melding om fisket uke 8/2013 Melding om fisket uke 8/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. februar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

~1<:yndet en dag på 'grunn av helgen.

~1<:yndet en dag på 'grunn av helgen. Fiskets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra Fiskets Gang tiatt. 39. årg. Bergen, Torsdag 28. mai 1953 Nr. 21 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer