Fi s. Fiskerioversikt for uken som endte 22. Januar. Utgitt av Fiskeridirektøren. 35. årg. Bergen, Torsdag 27. januar Nr. 4

Transkript

1 Fi s Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 35. årg. Bergen, Torsdag 27. januar Nr. 4 Abonnement kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Ann on 5 e Pris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang" s teefoner , Postgiro nr T eegramadresse: wfiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 22. Januar. D~t stormf~e væ1 vedvarte også i uken som endte 22. januar, dog var driftsforhodene i Nord-Norge noe bedre enn i de nærmest foregående uker. Gjennom hee uken har det pågått storsidfiske i Sogn og Fjordane og mot sutten av uken også ved Fedje i Nordhordand. At fiske ha' f_oregått i skjermet farvann- det har ikke vært muig å ferdes på havet. No1 d-norge er det rikeige småsidforekomster i Vestfinnmark og ti..; des i Nord-T1 oms, men ostig kuing har hindret driften. Det er nå kommet mere fart i sk1 eifisket, men værforhodene har vært hemmende. F'angstene synes temmeig ujevne, tides små. Sørover angs kysten har at fiske vært smått. Det har vært iten anedning ti drift. V inter sidf'isket. Værforhodene har vekset meom kning; fra sydvest, vest og nordvest med,stonnbyger innibant og kraftig nedbør. På SunnmØre har det overhode ikke vært anedning ti utseiing før natten ti 22. januar, da et J.nindre ranta drivere forsøkte seg på SvinØy og Stadhavet og tok.devis bra fangster den korte crivtid tatt i betraktning. Eers har enkete spredte drivgarnfm ~søk for BjØrn sund og NordmØre samt Titran vi,st at stor.siden er ti stede angs hee kysten Titran-Øygarden. SØ,rfor Stad har det.foregått fiske rinnpå de feste fjordene fra Fåfj orden (Nordfjord) ti StrØmfjorcen i Sound og derti omkring Fedje i Nordhordand, ForØdistriktet med I-Ide- og Sk:orpefj orden har vært det,mest rgivende distrikt. Her samt på FrØysjØen er det a:neste av snurpesicen og drivgarns>iden bitt tatt. Dessuten har en hatt et tides \meget godt andnotfiske både for Bre.manger og ForØdistriktet. Lengre sør har snurpingen foregått mer spredt og tiæedirg og avhengig av været. Eers har også Aden, Sound og Fedje hatt noen andnotkast. Drivgarnsfåtens aktivitet har vært hemmet ay de trange farvann fisket foregår på og sevsagt ay været. Noen drift på åpne havet har eet ikke vært tae om. For den saks skyd kan det med fu berettigese sies, at dersom siden ikt<:e hadde søkt inn på fjonene hadde fi.skerne heer.ikke fått noen fangst. Nå er det sik som forhodene har artet seg bitt tisket opp h (23. januar k. 24) n1ot på Sam,me tid.i fjor h. Det har vært et dyrekjøpt kvantum. F.ire fartøyer - to snurpere og 2 drivere er foriste og 3 mann omkommet. Dette er større tap i Øpet rav en enket uke enn n1an har hatt under hee fisket på mange år. Av partiet er h eksportert fersk, h satet, 8619 h anvendt ti kippers, h ti sicoj e og n1e, h ti ~agn ~og h ti fersk innenands bruk. Av årets fanst er h fisket n1ed snurpe: not, h rmed drivgarn rog h opptatt av ancnotås. Det beskjedne drivgrarnkvanturn viser hvike dårige arbeidsforhod denne redskapsgruppe har arbeidet under. Behodningen av storsid i andnotås er ganske betydeig. Fet sid- og småsidfz:sket. Det er bra n1ed småsid i både V est&innmark og Nord-Troms, men den ost1ige kuingen som har vært 35

2 Nr. 4, 27. januar 1949 EKKOLODD- RADIOTELEFON- BATLYSANLEGG- SKIPSINSTALLAS.JONER TEKNISK BUREAU NYTT AKSJESELSKAP TELEFON STAVANGER TELEGRAFER "TECNIC' framherskende i siste uke, er den verste for sildedrift i fjordene. I uken har det vært oppfisket på Rapparfjord (Finnm.) h, Lerrresfjord 1100 h, Bekkarfjord 950 h, St10rfjorc i Lyngen (Troms) 150 h og I(afjord 50 h - tis.,i uken h son1 at.er evert ti,sido j efabrikker. I TrØndeag mekes det fisket og evert fra fjorder i Innherad 1140 h. Det er 3-4 bruk som fisker derinne, men driften synes nå å ebbe ut. Skreifisket. Det synes ikke å være særig store skreityngcer på de vanige fetene. V ærforho.cene har imidertid vært mindre gode og driften av denne grunn ite stabi. Vinterfis~et i Finnmar~. Fisket i,siste uke har gitt angt hedre utbytte enn i de nærmest foregående, men det uttaes at fisketyngdene ikke synes særig omfattende. For VardØ synes fisket avtakende. Eers drives det i ae avsnitt angs FinnnJJarkskysten både på bankene, i bakken og på fjordene. StØrst detakese samer fisket på Nygrun- 11en, hvor både Finnmarks- 1og Tron1sØyfartØyer nø :tes, men på dette fet er hysen frenvdees i overvekt i fangstene. IfØge fykesa.nannens oppgaver er det i 'siste uke bitt fisket i Finnmark 836 tonn torsk, 676 tonn hyse, 7 tonn brosme, 10 tonn kveite, 3A tonn fyndre san1t noen n1indre,mengder av sei, steinbit og uer. San1et ukefangst var på tonn mot 472 tonn fisk uken før. Troms. Driften på Nygrunnen.san1er ganske stor detakese, men været har vært av sik beskaffenhet :at det har hørt ti unntakese at inekutterne har fått brukt opp agnet sitt på turen. Det medes om fang ster på oppti kg,,mest hyse. Fra SkjervØy i Troms medes om garnfangster på kg, 1inefangster kg. For HiesØy hadde man garnfangster på kg, inefangster på kg, for Torsken garnfangster på , ine. fangster på kg. Fiskevektene dreier seg ti 500 kg pr. 100 stk En får h ever av 700 ti 000 kg fisk og tran prosenten i everen er 40 ti 60. I Troms er det fisket tis. 313 tonn skrei, hvorav satet 12 tonn, iset 288 tonn, hengt 13 tonn, dampet 202 h tran, iset 184 og satet 12 h rogn. Vesteråen. For Andenes medes eet -om garnfangster på 5 ti 600 gjennomsnittig 200 stk sei og torsk Ukeparti for Andenes var 17,6 tonn torsk, 30,5 tonn.sei, 1,5 tonn hyse og 1,5 tonn diverse fisk Skreikvantumet for Andenes. Beik og Nordmjee er på 19,8 tonn. Øksnes og Langenes har hat-t en de fiske mecr't;ota utbytte på 219 tonn. Det dr,iftes også 1tor BØ, hvor ukefangsten var 134) tonn.skrei. Fiskevektene i Vesteråen dreier n1eom 350 og 500 kg pr. 100 stk., everhodigheten er 700 ti 800 og transprosenten På Yttersiden har værforholdene vært så generende at det er vanskeig å døm me orn fiskeforekomstene, ikeedes i Lofoten. Lofotoppsynet vi bi satt den 28. januar. Le'vendefisk. I forøpne uke be Trondheim tiført ca kg evende torsk, mens MosjØen og Bergen ingen tiførser hadde. Fisket for Niøre og Sogn og Fjordane MØre har hatt sn1ått fiske siste uke med et ukeparti på bare 38 tonn, hvorav 14 tonn torsk, 17,4 tonn sei, 2,1 tonn hå. Pigghåfiskerne fra MåØy har ikke kom1net seg på havet, 1nen har funnet rikeig av hå som har fugt stor siden inn på fjordene. Ukepartiet for MåØy var på kg, hvjorav kg pigghå. -Iåbra1zdfis~et. Det har ikke vært tae 0111 dr.ift i hee uken. S fjrandet. Det uttaes at det ikke er noen fart i fisket. Ukefangsten oppgis ti kg fisk hovedsakeig se1, yr og torsk N ckcfiscet. SØrandet hadde kg reker, MØre 900 kg. 36

3 Nr. 4, 27. januar 1949 Anvendese Vintersidfisket pr. 23. januar Dagsfangst 13/1-16/1 17;1 18/1 19/1 20/1 21/1 h h h h h h ;1 h Eksportert fersk q Satet Hermetjkk Fabrikksid OS Agn Fersk jnnenands Fangstredskap: I at Snurpenot Garn..., Landnot... - I at , Første fangstdag ifjor var 15/. Pr. 23/ var kvantumet h. h Det svenske sidefiske. Utandet. I uken.som endte 15. januar be det under det svenske sidefiske.iandbrakt 2,5 tonn garnsid, 97,7 tonn tråsid ta,tt ved H3;ken og vest av Vinga samt ,1 tonn snurpesid tatt vest av VHusesbir, n.v. av HåØ og på Kosterfjorden. Samet ukefangst var på 1647,3 tonn og i at siden sesongens begynese cen. jui er eet fisket ,3 tonn mot på.samme tid i foregående se.song ,3 tonn. Av inneværende sesong~s fangst består 915,5 tonn i garnsid, ~4 615,3 tonn i tråsid.og ,5 tonn i snurpesid. I inneværende.sesong er eet bitt,satet tonn, hvorav i siste uke 154 tonn. I foregående.sesong be det satet tonn. Det hoandske sidefiske. Heer ikke i uken som endte 8. januar be ce,t iandbrakt fiskepakmt,satsid. Det iancbrakte fersksidparti oppgis ti kg. I sesongen.siden 18. mai er det iandbrakt tnr. matjessid, tnr. fus,ic, tnr.,overgangs.sid o1g tnr. tomsid- tis tnr. fiskepakket.satsid. Utenom dette er det iandbrakt kg ifersk sid. Svensk fiskerioversikt, som omhander det nåværende svenske sidefiske. I Hskerioversikten i»svenska V iistkustfiskaren<< for januar måned.skrives det at storfaen sid i v~inter synes å komme inn,i Skagerak i større mengder enn tifeet har vært på enge. Etter at å dømme må man for sammenikningens skyd gå het tibake ti de tider ea siden stod inne melom skjærene på 1890-taet. De Store mengder sid som forekom1111er 111å står ennå angt ti havs, men har vært påtruffet på store onwåder vestfor Hamneskår-Håo. Kvai teten minner meget om den store vintersiden som be fisket før i tiden. IfØge rappor1ter fra forskjeige steder på kysten ~synes eet også.som om stråer av forekomsten virkeig er kon111net inn bant skjærene. Derom vitner bant annet fangster,som er tatt på heke. Som vanig på høstpar,ten har siden stått høyt i sjøen. Dermed har.snurperne hatt best iangstmuigheter og tross de.store fangstr.c.!sjoner som har vært gjedende i høst, har snurperne så godt.som hver natt de har vært ute også fått sine rasj.oner. Ikke nok med det; i mange tifee har siden stått så tett at bare en de av noten har kunnet brukes. Det har,også forekommet at en har fått mer sid enn eet kunne berges. Det rike snurpefiske har bevirket at mange fiskere hver for seg har søkt å skaffe seg snurpen)6ter. De som har hatt makresnurpenøter eer isancsnøter har tatt disse i bruk, og i den utstrekning dike redskaper har kunnet forenges eer gjøres dypere er dette skj ede. Andre har kj 9Jpt seg nye nøter eer søkt å kjøpe game. Resutatet av dette rush har bevirket at :det i dag er i bruk 49 store snurpenøter, 38 brisin1gsn9..ter og 18 andny)ter. Antaet av motortråere som,for tiden driver fiske etter sid og brising er for nærværende 377 stykker. Hadde det vært muig å skaffe not in vie mange fere ha vært ute på snurpefiske enn tifeet er nå. Ti sammenekning kan anføres at vi i årene hadde over 260,snur,pen)6ter på vestkysten. Et eiendommeig forhod med årets.fiske er et siden har stått.så høyt i sjøen også om dagen, et,snurperne har kunnet drive atskiig cagfiske. Sidefiske om dagen på dypet utfor Mås.eskiir er en nyhet. FØr har fi sket a.ti.c foregått om na.tten og når dagen nærmet seg.søkte siden ned på dypet, hvor snurpenoten ikke kunne nå den, men 37

4 Nr. 4, 27. januar 1949 uen har heer ikke søkt så nær ti bunnen at tråerne har kunnet ta den. Snurpef,~ske.om dagen vestfor Måsesdir og Håo i beg-ynnesen av dette århundre foregikk ikke så angt vestpå, men i nærheten av and og siden stod da gjerne over fjebunn. Dengang var nattfisket ikke opptatt. Mo,tortr.åernes fiske hitti har vært rettet n10t brising og annen,sid. Fangstene av storf.aen sid har hitti for motortråernes vecummmende vært ringe. Deres fangster har hes,t beståitt i 3. ;Sortering. Så enge som den storfane siden hoder!seg på dypere farvann går den ikke ti bunnen og kan ieer ikke.fange1s med trå. Derimot er det nå mange tråere, som er ute og prøver å fiske sid om natten med fytetrå. I enkete høve har eet o1gså yktes ganske bra. Også danske fiskere er interessert i fytetråen og bra. Det har i disse tifee væf!t anvendt fere f.orskj eige.sag s tråer. Også danske fiskere er interessert i fytetråen og noen av dem har fått gode fangster. Dette fiske befinner seg imidertid fremdees på et eksperimentet stadium og det er derfor for Øyebikket umuig å dømme om framtidsutsiktene for dette redskap. Noen av de garnbåter som fisket med drivgarn vest for Måseskar-Håo suttet av fisket i uværsperioden før ju. Fere av dem kom over,så store sideforekomster at de mistet sine redskaper. Styremøte i Svenska Vastkustfiskarnes Centraforbund behander en rekke viktige spørsmå, derunder sidesag ti utandet og bygning av sidojefabrikker. Den 30. desember be det iføge»svenska V~isitw,stfiskaren«avhodt styremøte i ovennevnte forbund under edese av riksdagsmann Birger Utbut. FØrst redegj.orde ombudsmann Sam Corneiusson for styrets arbeid siden :Eorr.ige møte, og oppyste bant annet at det var ført underhandinger i Stockhoh.n meom representanter for fiskernes og saternes organisasjoner for å få i stand fees sa1g av satid ti and hvor det foregår sentrainnkjøp av sike varer. SW<:e sentradirigerte and er Russand, Poen og Tysdand. UnderhandLingene resuterte i at en kom ti en ordning. Det be dannet et satsidutvag på 5 personer med en representant fra hver av organisasjonene SVC, SA og VF 'Samt 2 representanter for satsidhancerne. Dette utvag sendte herrene S.ticLner fra SA (Svensk Ancesfi.sk) og Eckmann fra B.rØcr. Amen ti Ber1ins rus.s1ske sone. Det be der suttet avtae om sag av tnr..satet S:id og kasser fer sk sid. Prisen var kr. 71 pr. tønne a 110 kg og$ 141 pr. tonn for f.ersk vare. Prisen gjeder fritt evert mottakshavn. Av sats~iden.ska tnr. være høstfanget.og tnr. vinterfanget sid. YtterLigere har utvaget sendt 3 personer ti Poen og Tsjekkosovakia S3J11t Frankfurt. I dagene før ju var disp. K. Karsen i Poen og sutet avtae om everanse over nyttår derti av 50 a kas ser brising ti en pris av kr. 20,50 pr. kasse, hviket bør kunne gi ca. kr. 15 pr. kasse ti Hsker. Det ska everes ca kasser pr. måned. YtterLigere suttet han avtae om sag der,ti av kasser rsid av I. sort ti kr. 20,50 pr. kasse og 5000 kasser av I. sort ti kr. 17 pr. kasjse. Di sse to siste ska everes i januar måned. Samtige par1tier ska everes fritt i posk havn. Svensk Expor.tfisk har utenom dette i dag ordres for eve ranse av 1000 ka:s ser 1sid ti iransk sone, kas.ser ti T,sj ekkosovakia og kasser ti Øterrike. I tiden oktober-desember har EX!portf,isk eksportert kasser sid. V1idere oppytste ombudsanannen ~t det nå i forhodsvis ang tid har vist seg vanskeig å skaffe avsetning for de store partier s1id av I..sort. At eet går.så tregt med avsetnin1gen av denne,s,idstørre1se skydes at det ute i Europa, især i Tyskand ikke enger er noen etter:spørse etter denne vare. FØr krigen kjøpte tyskerne meget småsid ti sin hermetikkindustri, men nå er de feste av disse fabrrikkene jevnet med Jorden. Styret besuttet å søke å få etabert støttepriser for sid av I..sort og skue oppta forhandinger med Livsmeceskommis j on en her.om. Den komite.som har hatt med aneggese av sicoje :fabr.id<:er å gjøre hadde foresått at styret skue.sende ut innbydese rti tegning av andeer. Styret bifat dette forsag.og med det nærmeste vi det bi utsendt tegningsister. Andeens s1tørrese be samtidig fastsatt ti kr. 100 pr. stk. I prrinsippet er en enig om bygging av 3 sicoj efabrikker; men ti å begynne med vi man stante med en for å få syn for fiskernes interesse f.or saken. Meningen er utenom tegning av andeer å finansriere fabrikken med forbundets mider. Forbundet ska for Øvrig ogts.å ha majoriteten i et sikt foretagende. Det sted hvor den.første fabrikk ska reises er ikke bhtt bes1temt. Det er muig at dette vi bi avgjort på grunnag av den interesse som.distriktene viser [,or andestegningen. Den før ste fabrikken ska bygges med kapasitet på 1500 h pr. døgn og beregnes å vie koste X mi. kr. Svensk Andefisk prøver en ny sort impregnerte fiskekasser. Som et edd i arbeidet for å effektivisere fiskedisiribu.sjonen og å.gjøre f,isk mer popuær har Svensk Andesfisk att forarbeide en,særskit type f.iskekasser av uike størrese. Uikheten.i.stØrretse er tisiktet for at fisken ska kunne sties ike inn i fiskebutikkene uten tic5'ødende ompakning ved framkionsten. Kassene som er avet av høvet tre er helt.impregnerte og utstyrt med giceskinner i bunnen. Fuktigheten fra,fisken trenger ikke inn i treet, hvorfor kas sene er het uktfrie. Kassenes varighet er beregnet ti om ag 20 transporter og for nærværende har aerede en de av dem tibakeagt turen Goteborg-S.tockhom og retur så mange gan1ger, a.t man virkeig er bitt overbeviste om at de vi komme ti å hode hva de over. Beriktigese. - Hvorfra hentet Tyskand sin ferskfisk. I io1tig.e nummer av»fiskets Gang«gjenga v.i en tabe fra»die Fischwoche«under ovennevnte titte. I tabeens sisite rubrikk var overskr iften»skadyr«. Dette er fei. Ove~smid:.ten.skue være»hyse«og dermed får også tabeen en Litt annen mening. Rapport fra Newfoundand Fisheries Board vedr. fiskerinæringen i 1948.»The Fishermen',s Advocate«for 24. desember f. å. innehoder en engre rapport Om fi.skeriene 1948, som vi gjen gir i forkortet form. 38

5 K ippfisk. Titross for ovende utsikter ved ~sesongens begynnese er produksjonen av.satet tor,sk (kipphsk) bitt iten. Eroduksjonen ri 1947 be beregnet å utgjøre quintaer ( tonn), men det er tvisomt om taene for 1948 vi igge stort over quintaer ( tonn). Årsaken var at væræorhodene i den beste fisketiden var svært dårige. Derti var det.a1gnmange, idet det vanige opps,ig av akkar (bekksprut) utebe. Disse forhod hadde srterk innv.irkning både på kystfi sket og bankfisket. Labradorfisket derimot ga oppmuntrende resutater for første gang på fere år. I to påføgende år har uvær forvodt utstrakt Ødeeggese av fti.skerinæringens produksjonsmider i særdeeshet på N ordøsrt- og Ø stky.sten. Dette hindret fi>sket betydeig og nedsatte mange fiskeres fortjeneste. Detakerantaet i torskefiskeriene yar omtrent som året fø.r ca mann. Eksporten av kippf.isken be foresått av N e wfouncand A ssociajted Fi'Sh Exporrters Limited (Nacfe), som er en sajmarbeidende eksportgruppe, som i 1947 fikk enerett på a eksport av kippfisk og satfisk og torsk og besektete sorter. Antake1igvå s!grunnet den verdensomspente matvaremange og de mi sykte norske.og isandske torskefiskerier har etterspør,seen etter nyfuncandsk fisk vært særskit god i år. EtterrspØrseen har oversteget tibudet og i virkeigheten har Nyfundand bunnet sege meget mer fi sk enn eet har hatt. Den store etterspørse tiagt den vercensonrsp~nnende tibøyeighet ti.prisstigning har bev.irket at N afes aktivitet og de sorterte nyfundandske produkters påi-teighet bar oppnådd bedre markedspr.iser. Andeer i det f,o becrete sagsutbytte wm også urp.rodusentene ti gode. Stiin1gen med hensyn ti steringskonvertering var meget den samrrne rsom i 1947 og Nyfuncands regjering mmte på ny tre s,tø.ttende ti og dekke eksporten ti visse steringområder med doars. Etter ~t doaforsyningen innen vrise europeiske and ti fiskeinnkj Øp fra hard-currencyområder be innbefattet i Economic Co-.opera tion Administrations dis:posirsj on er har N yfundanrd sev kunnet dra nytte av denne situasjon. Dette vårket ettende på regjeringens probemer i anedning,framskaffesen av doars ti dekning av Europasagene. Eksporten av frossen og iset torskefiet og rund torsk vi formodentig andra ti om ag 16 mi. pounds (7264 tonn) mot 12,2 mi. pund i U. S. A. er fremdees det viktigste marked for disse varer ennskj Ønt også Kana da kjøper betycehge mengder. EtterspØrseen har vært god og eksporten vie vært større, cerrsom en ikke hadde hatt så dår.i.g fiske. Forhodsvis betydeige mengder av hyse, uer, fyndrearter og kveite er også bitt pr.odusert og ekspor.tert såve i fietert.som rund stand. Eksporten av di sse sorter vi formodent1ig komme ti å utgjøre 9 a 10 mi. pund ( tonn) sammeniknet med 4,5 mi. pund i SmåtråerrfMen fortsartte driften i }Jket måestokk og ga anedning ti betycdig Økning.av den produserte frossenfiskmengde. En fåte på 11 moderne tråere opererer nå fra N yfundand..:)'atet sid. I beretningsåret fant eet sted en Økning i e~sporten av sa1tet sid sammeniknet med foregående år. Dette skydtes hovedsakeig en med U. S. Ar1111y Procurement inngått kon- Nr. 4, 27. januar 1949 trakt.om everanse av fusatet (hard cured sp1it and gibbec herring) :sid ti :den amer.ikanske okkupasj.ons.sone i Tyskand. AntakeLig vi årets ekspor.t av ae sag satsid andra ti om ag 38 mi. pund ( tonn) sammeniknet med 33,mi. pund i HØst- og vinterprroduksjonen av skotsbehancet sid 1947/48 utgjorde bare 9287 tønner mens en hadde kontrakter på everanse av tnr. Kontrakten med U. S. Army Procurement omfattet everanse av rti1s tnr. av ovenfor beskrevne sag (netto innhod 225 bs). Det be,imidentic pakket bare tønner. En kontrakt om evering av innti 5000 tnr. skotskbehandet abracor.srid be ikke oppfyt på grunn av misykket fuske. Det be bare evert 120 tnr. The Board traff også avtae om evering a\r en sær-skit pakning av.skotskbehandet Green Bay-rsid på innti 3000 tnr. De diorhåncenværende medinger tyder imidertid på at det heer ikke ykkes å oppfye denne kontrakt grunnet dårig :fi.ske. For høs,t- og v,interpaknin1g av nyfundancsk skotskbehandet.sid 1948/49 har The Board.suttet avtae om evering av.1nnti tnr. av denne satsidsort ti pri ser som i.gger noe.ovea: fjr0rårets. Som tidigere år vi The Board tfortsa.jtt overvåke pakningen gjennom tideing av individuee kvoter. Dert ventes at det i høst- og vin.terses.ongen 1948/49 v.i bi pakket betydeige kvanta renset og frietert sid, da markedsutsiktene for.denne type synes gode. Laks. Det ventes ri 1948 å vie bi ekisportert om ag 2,2 mi. pund (999 tonn) fersk og.frossen aks mot 2 mi. pund i Hermetisert samt satet aks, som bare produseres i iten måestok, vi vi.se mindre eksportmengde enn i Hnmme1'. I to påføgende år har hmnmereksporten vist Økning. I 1948 vi eksporten nå opp i 3,6 mi. pund (1634 tonn) mot 3,2 mi. pund i Også i 1948 be betydeige mengder evende hummer sendt uftveien ;ti U. S. A. Produksjonen av hermetisk huntmer viser yfterigere nedgang og eksporten vi neppe nå stort over hs. Bekkspntt. Som en direkte motsetning ti eet store kvantum tørket bekksprut som be pakket for ekspont i 1947 var det overhode ingen produk.sjon i Som tidigere antydet.skydtes dette at bek{1spruten ikke viste seg i Nyfundand.ske farvann i Sefangsten. Årets sefangjst fat meget hedig ut, idet 4 dampere.og 21 andre far,tøyer med sajmet besetning på 1035 mann hadde.samet fang 9t på dyr. Fangsten å dyr over fangsten i 1947 og produksjonen av seoje be tisvarende.større. Hvafangst. I i<ihet med i 1947 be hvafangst drevet fra 2 sta >SjrOner med tis. 6 fangstfartøyer. På ny fat driften meget hedig ut og eet antas i at å være tatt 750 stykker hva mot 455 i

6 Nr. 4: 27. januar 1949 Tmn. I overensstemmdse med et direktiv for omsetningen fastsatt av Internationa Emergency Fooc Committee be hee Nyfuncancs.fiskeoje (tran)-procuksjon i 1948 aokkert verdensmarkedene. Herfra var unntatt rafinert torskeevertran. Imidertid be eet mot sutten av året nødvendig på grunn av uforutsette vansker på enkete markeder å mocificere denne ordning. På grunn av den knappe fangst av tor sk vi pro.cuksjonen av torskeeventran bi betydeig avere enn foregående år.s, men tatt i betraktning den Økete produksjon av hvaog seoj e vi det vise seg at N yfundancs samete produksjon av sjøcyrojer har hodt seg 1g oct oppe. Verdie n. V ercien av fisk og hskeprocukter som be eksporte1 t.fra Nyfuncanc i 1947 beøp.seg ti $ , som var noe mindre enn i de nærmest foregående år. Verdien av ekspor.ten i 1948 vi komme ti å igge betydeig hpyere enn dette. V rakning. Tvungen vrakning av eksportprocuksj onen av kipp Hsk/satfisk be utført av The Bom c i 1948 på iknende måte som før. I tiegg ti dette har The Bo ard fortsatt sørget for vrakning av ae sags sa,tet fisk, rafinert tor,skeeventran, tørket bekksprut, hermetisk aks, hummer og torsk. S icesatningen, fiskehemnetikkfabrikkene, torskesateriene samt trancamperiene be inspisert og ikeedes be pakninger for satfisk 1og kippf,isk, sam;t bygninger og utstyr for fabnikasjon av eksp.ortpakninger kontroert Ytterigere be ae fr;~seanegg, franrs:tiingsprose.s.sen og det ferdige frosne produkt Qontroer.t. Fiskeri propaganda. Verdien av informerende propaganda på fiskeriområdet bir stadig tydeigere. Som i tidigere år har grupper av The Bom cs kontroører berei,st forskjeige deer av andet og hodt møter og chskusjoner med fiskerne for å innprente nødvendigheten av ytterigere.forbedringer i kippfisktivirkingen. Forskjeige rapponter tyder på at resuta,tene av dijsse titak vi v~se seg i en direkte forbedring i tivirkingen og cut fiskerne nå er bedre informert og omfatter tivirkingen med.større interesse enn før. I sommermånedene tok The Boarc skritt ti ved hje p av et engesk fimseskap å få opptatt en fim som viste riktig og fei framgangsmåte ved fekking av.fisk. Denne fi1m,ska :framvises rundt om på pr.ocuksjonsstecene som et edd i uncervi..snings pr.ogmmmet. The Bom-ds personae. Mr. R. Gushue, C. B. E. LI. B. er The Boarcs direktør. I 1947 be han utnevnt ti viseformann for FAO's faste rådgivende komite for fiskeriene og har i årets Øp detatt i fere møter i vvnshington. Mr. M. S. Strong, som i noen år,har representert The Baard i Grekenand be tibakekat ti Nyfuncanc for konferanse i juni,og sendt ti Itaia i.septetnber måned i iknende formå. Mr. Kevin Osborne, The Bom cs handesrepresentant i Por1tuga be tibakekadt på.samme tid og vendte tibake ti Portuga i.september, I begynnesen av året foretok Mr. E. M. Gasse, som er The Boarcs representant på Jamaica, en reise ti Bermuda og Cuba i forretningsøyemed. Mr. Edgar Tempeman, som er repre sentant i Puerto Rico har opphodt seg i noen tid i Den Dominikanske Repubik samt på Haiti. Den nye engeske satsidtype beregnet for trope markeder. I»Fiskets Gang«har vi ttidigere nevnt at United Kingdom Herr.ing Incus,try Baard har uteksperimentert en ny satsid type f.ar tropen1arkecer. Det oppyses nå at eet dreier seg om ~sid som er bitt mekanisk fekket og vasket. Dernest er 1sicen bitt pasert i høy-j<~onsentrert ake og etterpå er den bitt tørket. Siden :går under navne.t ~dry cm ec<< for å skie den fra»picded curec«i tønner. En de prøver be pakket i trekasser og avsendt ti vi sse deer av Afrika i dese11nber De innkomne uttaeser har vært meget oppmuntrende. Siden ankom i prima stand og eet er a grunn ti å,tro at dette produkt kan konkurrere med hec både med hensyn ti priser,og kvaitet med.okafanget fisk. Des suten danner denne nye sice.typen en utmerket variasjon i og forbedring av kosthodet for mange.innfødte fokesag. Tråing utfor Isand i vintermånedene. Etter føgence er en noe forkor,tet gjengivdse av en artikke i»the Fishing Nev,rs«for 22. januar. I de wmmence fire måneder vi Isandtsbankene være på 1sitrt: beste. Få steder i verden kan måe seg kvaitativt med den torsk, hyse,og kveite som dis se bankene gir. I disse.samme måneder vi også de a.rktiske værforhod være på sitt verste og stormer med vinchastighet oppti 70 mies pr. time må bekjempes. Ti sutten av februar vi de fes1te Huer-tråere fiske i KvitsjØen, men fra den tid av vi de bi dirigert ti Isandske farvann. En tid har de britiske tråerne vært mindre og edre enn de isandske og har måttet søke nødhavn enge før disse, men nå har Hus og Grimsbys redere rådet bot på dette og har bygget cfartøyer som er ike gode om i~ke bedre enn de isandske, som fisker på den 900 fot dype Haamid-banken. Haamic-hanken er beliggende 50 mies utfo' Nordvest Isand,og er den bes,te av ae. Mange nasjoners tråere gjør storfangster eer. En av de banker som.britiske tråere.synes best om igger utfor Ø,st-Isand og centi finnes eet 2 banker utfor sørvestpynten, som bruker å gi best fiske i februar--1nai. Under gode fiskeforhod kan en tråer med et mannskap på 26 fiske opp fra 200 ti 250 tonn,fisk i Øpet av dager, mens tifeer hvor ~sike fangs,ter er bitt tatt på en uke er mer sjeden. Stort Nederandsk fis.keriforetagende opprettes i Sør-Afrika. Tidsskriftet» Economische Voorichting«for 8. ds. innehoder en ar;tikke, hvor det anføres føgende :»Panene vedrørende opprettese av en nederandsk fiske ~og Hskeutnyttdsesnæring i SØr-Afrika har nå nådd det stadium at de se.ttes ut i ivet. 40

7 Nr. 4, 27. januar 1949 Opprinneig tenkte en på det tidigere tyske V estafrika men nå er det besuttet å gå ti seve SØrafrika. Den medvirkning en har fått der både fra eet offentige og fra privat ~side har vært en av grunnene ti denne avgj9.rese. Resutatet herav har vært at eet nå i Sadanha, som Egger vestenfor Cape Tovvn,.ska reises en fabrikk som ska tivirke fiskeoje, fiskeme og hermetikk. Fabrikken vi settes i virksomhet i Øpet av I SØrafrika er det opprettet et datterseska1p med en innbeta1t kapita på :E En aerede bestående hermetikkfabrikk,detar med kapita. Denne fabrikk vi bi utvidet med amerikanske maskiner, som,aerece er bestit. I Nederand er det ~opprettet»n. V. Zuiceijke Vis-serijmsatsohappij << med en aksjekapita på 5 mi. gyden, hvorav Hf er innbetat. Det anføres at den sørafrikanske hermetikkindustri er temmeig ung. Den.stØ,tter seg hovecsageig på den innenandske fiskerfåte. Det uncer:søkes om vesteuropeiske fisker.imetoder vi gi et ~stø,rre utbytte på disse rike fiskebanker. Det medes at den sørafrikanske regjering aerede har samtykket i at fiskemeet og fiskeojen eksporteres ti Nederand.«ov og bestemmeser gih i medhod av ov. Bestemmeser om heigdagsfredning under ~~intersidfis!?e1'iene. Ved kg. resousjon av 20. desember 1946 er bestemt:» medhod av ov av 25. juni 1937 om sid- og brisingfiskeriene,, 3. edd, bestemmes: I. Bestemmesene om heigcagsfrecnin1g i ov om sid- og br.isingfiskeriene av 25. juni får tisvarende anvendese på cfiskerier isom foregår på samme område som vintersidfiskeriene i den tid oppsynet er i virksomhet, med mindre det er bs,tsat1t,spesiee bestemmeser om heigdagsfredning for angjedende fiske i særige fiskeriover. I. Denne resousjon trer i kraft straks og gjeder innti videre.«v ed kg. res. av 16. januar 1948 er bestemt: I t;nedhod av ov av 25. juni 1937 om.sid- og brising- fi,skeriene pr.gr. 60, jfr. 1prgr. 80, fastsettes f9jgende bestemmese om heigdagsfred-nh zg for fiske med drivgarn under vintersidfisket: I. Under vintersidfisket ska fiske med drivgarn være tiatt utover k. 22 på.dager før søn- og heigdager, men ae drivgarnsenker ska, såfremt været ikke er ti hinder, på sike dager være tatt opp av sj9jen innen k. 24. IL Denne resousjon trer i kraft straks, Bestemmeser om dispensasjon fra forbudet mot å fl~ke med snurpenot om natten under < intersidfis!u:riene) jfr. 31 A 1. ov av 25. juni 1937 om sid- og brisingfis!cerieue. I medhod av 31 A i ov nr. 20 av 25. juni 1937 om sid- og br.ising;fi.skeriene har Fiskeridepar,tementet e en 15. desember 1948 utferdiget f;jgence bestemmeser:. Under vintersicfiskeriene i sesongen 1949 ska det pft strekningen Sebj ;Jrnfj orden--jærens rev være tiatt for snurpenotf}skere å søke etter sid og å Eske med snurpenot også i 1tiden fra 2 timer etter.sonec11g-ang ti 3 timer før sooppgang utenfor en grenseinje som trekkes opp sik: Fra SotterØy fyr ti vestpynten av Kvi tingen (beiggende p.å 59 52,9' N. br. og 5 2,5' O. g.) - derfra ti Terneskjær (beiggende på 59 48,0' N. br. og 5 3,0' O. g.) - derfra ti Boaskjær (beiggende på 59 38,5' N. br. og 5 4,8' O. g.) - derfra ti BjJmmebåt (beiggende på 59 32,1' N. br. og 5 3,0' O. g.) - derfra ti nordvestigs,te pynt av Utsira (beiggende pft 59 18,63' N. br. og 4 51,75' O. g.) -derfra ti vestigste pynt av Utsira (beiggende på 59 18,4' N. br. og 4.) 51,55' O. g.) - derfra ti vestigste pynt av Spanhomene (beiggende på 59 17,0' N. br. og 4 50,9' O. g.) -- derfra ti Lausungen (beiggende på 59 16,3' N. br. o1g 4 51,2' O. g.) -derfra ti Svejeskjær (beiggende på 59 8,4' N. br. og 5 10,9' O. g.) - derfra ti vestigste ;ty)rrskjær ved Imsa (beiggende på. 59 0,45' N. br. og 5 22,25' O. g.) og derfra ti et punkt beiggende 58 46,1' N. br. og 5 17,2' O. g. og derfra rettv.isence ost ti ands. Samme tiatese gjeder for snurpenotfiske på strekningen Stad ti Sebj Ørnfj,orcen retg net fra Buhomene ykt ti en inje rettvisende ost-vest gjennom SotteryJy fyr. 2. Unntatt fra denne bestemmese er ae settegarnsfeter for sid og tors k hvor redskaper står ute. 3. FiskeridirektØren bemyndiges ti ft gi snurpenotfiscere adgang ti å fiske i :tiden meom 2 timer etter sonedgang og 3 timer før sooppgang på eet sted hvor de igger forankret. Tiatesen kan gis for begrensete områder av fiskefetet. 4. Dis se bestemmeser trer i kraft 3 c;ign etter at kunngj y}rese er utferchget. U'.Jidet dispensasjon fra forbudet 1110t S11Urjwnotfisfi:.:; om 11atte.-rz. I medhod av 3 i Fiskeridepartementets bestemmeser av 15. desember 1948 om dispensasjon fr<l forbudet mot å fiske med snurpenot om natten under vintersicfiskeriene har Fi.skeridirekt)Jren den 21. desember 1948 utferdiget f9hgence bestemmese :»Det er tiatt for.snurpenotfiskere å fiske med snurpenot også i tiden meom 2 timer etter sonedgang og 3 timer før 1sooppgang på kyststrekningen fra Sebj ;!rnfj orden ti Jærens rev på det sted hvor ce igger forankret og etter de eers gjedende reger h<lr ov ti å fiske og yse ett,_:r sid. Unntatt er ae settegarnsfeter for sid o,g torsk hvor redskaper står ute. Denne bestemmese trer i kraft straks og gjeder innti yicere.<< 41

8 Nr. 4, 27. januar 1949 Bestemmeser om forbu.d mot snurj 1 enotfi::ke på særig vi!?tz:ge kastevågej'j i trange fjorder og i sund hvor det e1' sideinnsig under vintersidfisceriene. I medhod av 26 i ov.om sid- og bdsingfiskeriene av 25. juni 1937 nr. 20 og kg. res. av 3. desember 1937 har Fiskeridepartementet den 20. desember 1948 utferdiget føgende bestemmeser :»I det tidsro1111, på de områder og innenfor de grenser som er angitt neden{or, S ka det være forbudt å bruke snurpenot ti snurping når det er andnodag tistede. Oppsnurpet.sidefangst ska det rog være tiatt å se1_)e inn på fredet område for åssetting: I Sog n og Fjordane F)1ke i tiden fm 22. desember 1948 ti 25. mars (Fra k. O den 22. desember 1948 ti k. 24 den 25. mars 1949) :. BremangeJ'Poen (km,t nr. 27). Im1enfor en rett inje fra j ernspye på Indre Gro tie ti jern:spye nærmest Nåvene. 2. Fngeosen med tiiggende fet i Bataden (kar,t nr. 27 og 26). Området innenfor en rett inje fra sydpynten av Rus Ø ti V ær homen ykt.og derfra rett inje gjennom j ernstaken rti Fan Ø, videre innenfor en rett inje fra vestre pynt av innøpet ti K vernhusvågen på FanØ ti ve9tpynten av Teis.tha sen. Området.begrense s videre av rette injer tvers over sn1aeste de av.sundene meom Teisthasen og Skorpen og melom Skorpen og Vev1ungen. 3. JI!J eværsund og V ærøyosen (kant nr. 25). Området innenfor en rett inje fra Besundskj ær over Drogeskjær ti nordpynten rtv Sme1boskjær, derfra videre en rett inje ti Håskj æret varde og videre en rett inje ti ostpynten av N ordneshomen. I syd begrenses området av en rett inje fra rsydpynten av 1V1yrevåghomen ti pynten tvers over Meværsundet. 4. Gjørøv ik (Bttandet) (kar,t nr. 25). Innenfor en rett inje fra nordpynten av Lakseskjæret rt:i Gyrines. 5. LangØ'J'S1t11d - Oderr:aven (kar,t nr. 25). Området begrenses i vest av en rett inje fra vestpynten av LangØ ti nor.dpynten av Gidrehomen, derfra en rett inje ti vestpynten av Kjenhomen og videre en rett inje fra sørpynten av Kjenhomen ti nærmeste pynt på Oder Øen. I Nordost begrenses området av en rett inje trukket tvers ov~er LangØysundet fra norcpynten av Oderkav ti LangØ. I.sØra.st av en inje trukket tver.s over smaeste de av sundet meom O.derkav og OderØen. 6. LågØ'J'Vågen (kar-t nr. 25). Innenfor en rett inje fra nordpynten av Eghomen over j ernsøye på S.andhohnboen ti nærmeste vestige pynt av LågØ. 7. Kogrov (kart nr. 24). Området innenfor en rett iinje fra \'Ieviknes ti varden, derfra en rett inje ti Dragskj ær. derfra en rett inje ti LegØ y{jt org videre en rett inje over ISØrpynten av LyngØ ti and. 8. Koksøy (kar,t nr. 24). Området innenfor en rett inje fra homen vest for GrønØ over Småkråkene ti nordves1tpynten av KoksØ, herfra en rett inje gjennom o.stig.ste pynt av Grimshomen ti BårØ. I Øst begrenses området av en inje fra Grimenøs nordostpynt.ti sørostpynten av KoksØ ytters t i Kokssundet. 9. ByrwesØ'J'e11e ('Jire) (kart nr. 24). Området innenfor en rett inje.fra A.skaboen ti nordpynten av Sandhomen, videre fra ostpynten av Sandhomen ti Storj o hans Ø. I sør innenfor en inje fra Lie beist over Dyreskjær,ti RØvenapene. I H OJ'daand f'j'ke i i1:iden 22. desember 1948 ti 20. mar.s (Fra k. O den 22. desember 1948 ti k. 24 den 20. mars 1949). O. Køfta-JI!I akrevåg (kart nr. 23). Innenfor en rett inj.e fr.a.sørvestpynten av B)6ricen angs ostsiden av Kaven ti Fo.senØy. På ostsiden begrenses omdådet av en inje,fra sørostpynten av BØricen angs OSits.iden av Ærhomen ti FosenØy. 11. AgrØ'J'Sanden (kart nr. 22). Omr.ådet innenfor en rett Hnj e fra Tencskj ær ti Fatskjær, derfra videre en rett inje angs o.stpynten av Kjenc Øen ti Kårviknes på AgrØy. I ost begrenses området av en rett inje.tver s over sunde t ves1tenf.or Knuthomen. 12. Vestre J.1økstervåg (kart nr. 21). Innenfor en rett inje.fra RØrvi~smget i vestig retning over vågen ti ytter.ste pynt.på ve stsiden. 13. LindØ'J'Osen (kar.t nr. 19). Innenfor en rett inje f1~a J ohanhammeren (ca. 500 meter innenfor Odnenæs) o. s. o. ti nærmeste pynt på Lindy)yen. 14. GnttefJ'OJ'd (kart nr. 19). Innenfor en rett Linje fra Bekkenes et ti pynten på nordsiden av innøpet ti Grutefjorden. 15. V estbøstad~ åg (kar.t nr. 19). Innenfor en rett inje fra pynt ti pynt ytterst i innøpet ti V estbøstadvågen. 16. Bøm,mehavn eg G1 otvik (kart nr. 19). Innenfor en rett inje fra Fiis:tangen angs ytter.sicen av Havnehon1en ti sy)rpynten av Østre innøp ti BØmmehavn. 17. Langevåg (kart nr. 19). Innenfor en rett inje fra Uretangs.fua ti RundØtåen. 18. Vorandsvå.g (kart nr. 19). Innenfor en inje f1 a RundØtåen ti nordre Hågardshomen der.fra ti Hattsteinen. I Rogaand fjke i tiden fra. februar ti 20. mars (Fra k. O den. februar 1949 ti k 24 den 20. mar>s 1949) : 19. Sæen-Vågavåg (kart nr. 17). Området innenfor en rett inje fra Krokneset på FosenØy ti SmØrs,takk ykt, videre en rett inje fra.sy;)rpynten av SmØrs.takk ti sørpynten av Lauvj15y. Mot ost begrenses området av en rett inje fra nordpynten av SauØy ti nærmeste pynt 11110t nord. 20. TJ'osna'våg (kart nr. 17). Inne111for en rett inje fra Trosnavågneset over vestkanten av Skruhomen og videre ti ands. 21. GJ'Ønnestadvåg (kart nr. 17). Innenfor en rett inje,fra varden ti N ebbeskjær. 22. Indre Røksu.nd (kar,t nr. 18). Innenfor en rett inje fra LindØytåna ti nærmeste pynt mot nordvest. 23. Høvring (kart nr. 17). Innenfor en inje fra nordpynten a:v Kråkhomen ti.sørpynten av Straumshomen og videre fra ostpynten av Straumshomen ti o:s1tpynten av HØvring. 24. Aurvik (Kvitsøy) (kart nr.17). Innenfor en inje fra nord pynten av N ordhomen ti ytterste pynt på os.tsiden. 42

9 25. Vedavag (kart nr. 17). ' Området innenfor en inje fra Vecavå,g ykt ti båken på andre siden av vågen. 26. Nordvikvågen (kart nr. 17). Innenfor en inje fra Pereneset på vestsiden ti ytterste\ pynt på ostsiden av vågen.«bestemmese o1n forbud mot garnfisce. I medhod av 77 b i ov om sid- og brising-fiskeriene av 25. juni 1937 nr. 20 har Fiskeridepartementet den 30. desei11ber 1946 utferdiget føgende bestemmese : I. På områder hvor det med hjemme i 26 i ov nr. 20 av 25. juni 1937 er forbudt å bruke snurpenot ti snurp.ing, ska eet være forbudt å,sette garnredskaper i en avstand av 100 m regnet fra ytte1~grensen av det fredete område og innover. Denne bestemmese gjeder ikke Æor BØmmehavn. I I. Denne bestemmese trer i kraft straks. Bnt.k av motordrevne smwpenotbåte1'. Ved \Jg. res. av 11. januar 1946 er bestemt: '»I medhold av 35 i ov om sid- og brisingfiskeriene av 25. juni 1937 nr. 20 bes temmes: Nr. 4, 27. januar 1949 A.s Pede1 seus M~i. 1r ei i:sted - Ha1 stad Reparasjoner av motorer og dampmaskiner Autogen og eektr. sveising Teefoner: ~- I det hee innskjerpes aktsomhet på dette område, jfr. ov mn sid- og brisingiiskeriene av 25. juni Snurpebåter med motor må i kase gå med recu.sert fart o,g manøvrere med særig forsiktighet. 7. H v1s det bare brukes en nwtorbåt, ska mannskapet i robåten være kar :med årene sik at de på kort varse kan manøvrere med disse. 8. Notbåter med motor har vikepikt for ettbåter som odder etter sid. 9. Notbåter med motor har atid vikepikt for ettbåt som roes. 10. Forskrifter utferdiget 11. januar 1946 oppheves. Fiskeridirekoratet, Bergen den 3. januar Bestemm~ese1' om ')1sing ette1' sid. Ved kg. res. av 17. desember 1948 er bestemt:»i medhod av 39 i ov.om.sid- og bdsingf.iskeriene av 25. juni 1937 nr. 20 bestemmes.for vintersidfisket 1948/49: I. I... Lysing etter,sid er forbudt :fra k. 22 dagen før søn- og FiskeridirektØren kan gi forskrifter for bruk av motor-.,. og heigdager ti k. 24 på søn- og hei.gcager. drevne snurpenotbåter for å :boreby,gge at der på fiskefetet IL oppstår uorden eer kolisjoner. Hvor.settegarn står ute gjeder føgende om ysing IL etter sid : Over,tredese av forskri.fter gitt i medhod av punkt I stra:bfes med bøter etter ovens 80. III. Denne resousjon trer i kraft straks. Fra.samme tid oppheves kg. resousjon av 15. oktober ] 937 gitt med hjemme i.samme ov<<. F o r s k r i f t e r f,o r m,o t o r d r e v n e s n u r p e b å t e r. I henhod ti kg. resousjon av 11. januar 1946 punkt I har FiskeridirektØren i dag utferdiget føgende forskrifter som trer i kraft straks :. Med hensyn ti reger for,styring og seias så ve som anterneføring i.11. v. henvises ti og innskjerpes.styring.spakatens bestemmeser. Arbeidsys må avskjeri11es sik <it de ikke sjener er yset Æra posisjonsaternene. 2. Hvis det bare brukes en motor bm, ska den annen.båt - så enge båtene om natten er underveis - føre et hvitt ys, :såedes anbrakt at det yser horisonten rundt og av sådan besmhenhet at yse.t er synig minst 1 n. mi. 3. Motorbåter.ska være utstyrt med for.svarige propebeskyttere. 4. N otag som kaster snurpenot.fra motorbåt og opererer på fiskefetet sammen med andre ag ska, når de»brekker av«. eiet >>ar gå<< noten, tikjennegi dette ved minst 4 korte støt i,tåkeuren. 5. Det er :foxhuct &or snurpenotbåter å gå eer manøvrere seg over annen mann? utsatte not ved hjep av motor. Et innkas,tet ag som har motoren i gang kan dog manøvrere seg ~ut av noten med forsiktighet ved hjep av motor. Motorbåt,som er innkastet kan i\jke star,te s. a) Når eet.gjeder utpregete settegarnsfeter hvor større mengder av settegarn.står ute, er eet forbudt å egge seg.ti å yse etter,g,id i mindre avstand enn 300 meter fra ntkanten av setteriet, regnet.fra ytterste båse: b) I andre tifee enn nevnt under a) er eet forbudt å yse etter sid i forwd ti garn,som er Satt ut før sonedgang med mindre man igger minst 100 meter fra nærmeste blåse og yser på en.sådan måte at hverken yset eer no1t som måtte bi satt ut vi dekke det område som garna antas å dekke. Med se.ttegarn for,ståes i denne forbindese uteukkende bunngarn. III. Det er forbudt for snurpeno1tfiskere å y.se etter sid på eer utenfor det område hvor ancnotag som sev ikke yser, har agt seg ti før sonedgang eer før vedkommende.snurpenotag a seg ti å yse. IV. På fetter hvor det i henhod ti 26 i ov nr. 20 av 25. juni 1937 er utferdiget forbud.mot å bruke snurpenot,ti.snurping og hvor ancnotag har agt seg ti uten sev å yse, er eet forbudt for andre recskapskasser å yse etter sid. Det samme gjeder i en avstand av 300 m utenfor og ti,siden for grense~nj en.for de1t fredete område. V. Denne re.sousj on trer i kmft straks.«pa Abonner "Fiskets Gang'~~ o,j 43

10 ~ ~ TOLLSTEDER Fredrikstad Oso.... Kristiansand S.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest.... Vardø.... Andre.... Iat.~ uken~ Kristiansand S... tonn tonn tonn Stavanger Kopervik... Haugesund... Forø Bodø Vardø... Andre... I uken~ Stat. nr tonn z ;"' -~!\:) :--Jt ~ :::; c O) (O.!::. CD ge:.::; i0(;:,c;i 6 ~~.::;~cpi,;~u. IU IUCH H V. jdduo ",_,.~ ~...,:) '"-"' i j ~ -' b~j ~:_:;~~..-ad. Fersk F Fro,;:sen J Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk brising Frossen Frossen FrosseT Frossen f r~ssent brising Fersk Fe1sk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sid i at vårsid storsi fetsid fo~angst og små- sid i at vårsid storsid fetsid or -~~gs og fisk i at torsk ange sei hyse makre kveite fyndre -~~~-----S småsid --~-~- Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. ~Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr ! ! ! tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn 12 i ) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av uketaene ikke atid stemme med taene for»i ate. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utførseen bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i å!:. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen fersk Frossen Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Frossen Tørrfisk Kippå uer brosme pigghå håbrand aks Steinbit rogn fisk fisk i at torske- frossen seifiet frossen hyse- frossen makre annen fisk i at fisk i at TOLLSTEDER, Stat. nr. fiet torsk sei fiet hyse s Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. tat. nr. Stat. nr. 420._ 4216 Stat. nr. Stat.o.; s z : Fredrikstad tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Oso O Egersund... Bergen Kristiansund N ' Åesund Måøy Mode Trondheim Svovær Tromsø Hammerfest... I at.~ ~----u>5\-:;j:71-=-1-=

11 ; 2... ~ \:) :--J p,) : c Q... co.j. co ~AdUUY ~ Herme- rii-.k i at ~t. nr. Stat. nr n Stat. nr.istat. nr.istat. nr totm tuun tenn tonn tonn t0nn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn ton tonn tonn ' _, 1.4, ~ ~-- -~ i = Andre forstofff'r _ Dampmedisin tran smtran tran tran ran oje m. v. j sperma- oje tran- fett m. v. syrer hm 0 skum og R_åmPdi- Bank- Bbranunk-~ Brun Håt ~veite- Seo"e!~~t~~ Si~e-1 ~:~; Herdet Stearin Fett- Fjske- Guan k~~~~tran settoje : grakse i kappm. --s=-t-a-t.-nr-. --, ~tat. n~-~--s-ta-t-. nr-.-~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr., Stat. nr. Stat. m~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. St,,t. ur. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. i~~z 4 ~~:~:22' 1 13 ~ , n i~~~i~1724- tonn h. h h 119 h 148 h h h tonn h kg h i h Annet tonn tonn tonn tonn tonn tonn Stat. or. tonn _, 6oo - j s 7o Is~~~ 3~ 3411o oo -- = j 1 j- ~- ~s--i ~ _ TOLLSTEDER Fredrik:stad Oso.... Kristian~and S.... Eger<:und... Stavanger.... KopPrvik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiamund N. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Trom::.ø.... Hammerfe::.t.... Vardo.... Andre.... I at.~ I uken~ TOLLSTEDER Fredrikstad Oso.... Kristiansand S.... Eger!'und.... Stavanger.... Kopervik... Hau!:esund... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfes-:..... Vardø.... Andre.... Iat.~ I uken~ ~ U

12 -- i' 64 Nr. 4, _27. januar 1948 Utførseen av fisk og fiskeriprodukter i november 1948 fordet på and. Vare og and Fersk og iset sid i at.... Begia.... Poen.... Storbritannia Tsj ekko:"ovakia Tyskand.... Herav: Brit.Am. sone.... Andre ]and.... Frossen sid i at.. Begia.... Finnand.... Frankrike.... Poen.... Tsjekkosovakia Tyskand.... Herav: Brit.Am. sone.... Andre and.... Fersk og iset fisk i at Begia.... Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Storbritannia.. Sverige.... Tsi ekkosovakia TyJsdand.... Herav: Brit.Am. sone.... Andre and.... Frossen fiet i at. Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Sveits... i Sverige... 1 Tsjekkosovakia Tyskand.... Herav: Brit.Am. sone.... Østerrike.... De Forente Stat. Paestina.... Andre and.... Rundfrossen fisk i at.... Frankrike.... Itaia... Nederand.... Storbritannia.. : Østerrike Andre and.... Tørrfisk i at.... Begia.... Itaia.... Nederand.... Sverige.... Brit. Vest-Afrika De Forente Stat. Andre and... Nov. Jan.fnov. Mengde Mengde Verdi ) Tonn Tonn kr , I o oo s2o -- 1) , , i ORO 24: !10 259, <) J ) b Etter Statistisk Sentrabyrås månedsoppgaver. Vare og and Kippfisk i at.... Itaia.... Portuga.... Spania.... Egypt.... Portugjs, Afrika Cuba.... Mexico.... Argentina.... Brasi.... Uruguay.... Andre and.... Satet sid i at.. Begia.... Danmark.... Finnand.... Poen.... Sovj et-samved. Sverige.... Tsjekkosovakia Tyskand.... Herav: Brit.Am. Eone.... Sovjet-russ. sone De Forente Stat. Andre and... Satet fisk i at.. Begia.... Itaia.... Storbritannia Tyskand... Herav: Brit Am.i sone... 1 Sovjet-russ. sone Franske besidd. i Vestindia.. Andre and... Fiskehermetikk i at Begia.... Eire.... Frankrike.... Heas.... Storbritannia.. Tyskand.... H~~~:: ~~i~.~~ ~ Egypt.... Sør-Afrika Sambandet...,, Canada... j De Forente Stat. Jamaika.... Paestina.... New Zeaand.. Andre and... 1 Nov. Jan /nov. ~-~-1--~ Mengde Mengde Verdi ) Tonn Tonn Jrooo kr os ! 1142! ! ( ! R , \ :' i 3 o2oi : G4\ [ ' 9GO zi : [ Vare og and Side- og fiskeme i at.... Begia.... Danmark.... Sveits.... Sver,ge.... Tyskand.... Herav br. sone Andre and... Nov. Jan./nov. Me~~: Me~gde Verdi Tonn Tonn 1000 kr Dampmedisintran h h i at Begia Bugaria Danmark Finnand Frankrike Heas Itaia Nederand fi Poen Storbritannia.. 3~ Sveits...! Sverige... : Tyrkia Tyskand Herav: Bnt.Am. sone Østerrike... [ Canada ' 135 De Forente Stat Cuba Brasi China Nederandsk India Austra-Sambandet Austra-Sambandet Ungarn.... Mexico.... Venezuea.... New Zeaand... Andre and..., ~ d~} h h Annen tran i at Begia Danmark Finnand Frankrike... j Itaia Jugosavia f24 Neder:;md Poen Sovjet- Samved 'i Spania Sveits... J Sverige Tsjekkosovakia Tyskand... O Herav: Brit.Am. sone Ungarn Østerrike De Forente Sat Paestina Andre and ) Opggaven over samet utførsesmengde er utarbeidet av 1>Fiskets Gang<< på grunnag av Statistisk Sentrabyrås månedsoppgaver over vareomsetningen med utandet. 46