UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN"

Transkript

1 UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

2 Utgitt av Fiskeridirektøren NR DESEMBER ARGANG Utgis hver 14. dag 752 Norges fiskerier Ny rekord i førstehåndsomsetningen. 756 Fiskerimessen og messekomiteens arbeid. 757 Fiskeriavtaen i den ugrå sone. 771 Innhodsfortegnese Et nytt årsskifte og en ny status ska settes opp for norsk fiskerinæring. Hva vi 1977 først og fremst b'i husket for? Opprettesen av Norges økonomiske sone og fiskevernsonen rundt Svabard må så utvisomt få førstepassen. Rett nok har det tatt engre tid enn ventet å gi disse sonene det fue innhod, men sonene er en reaitet. Rammeavtaer er i øpet av høsten 1976 og 1977 inngått med ae and som fisker i norsk sone unntatt EF. Med utgangspunkt i rammeavtaene er de årige kvoter for 1977 og 1978 fastsatt. Mønsteret for andre ands fiske i norsk sone begynner å tegne seg. Det har ikke 'ykkes å få avkart forhodet ti EF. Håpet for 1978 må være at det må ykkes i øpet av dette året. Den 11ytende situasjon i 1977 har vært ite hedig. Det passer nå en gang dårig at to parter som for a fremtid må samarbeide om utnyttesen av Nordsjøens store fiskeressurser, ska gjøre så små fremskritt som hitti er også angtidspanens år. Det var ventet at så mangeartet som norsk fis<erinæring er, måtte det bi brytninger når det skue ages en sik p'an. Det er å håpe at den interne debatten kan ha gitt impuser ti Stortinget som i øfet av vårsesjonen ska si det endeige ord om retningsinjene for norsk fiskerinæring de nærmeste år. For de norske fiskere be 1977 stort sett et godt år. Gode priser på våre eksportmarkeder og høyt kvantum er årsakene ti! det. De foreøpige ta viser en førstehåndsverdi på ca. 2,9 miiarder kroner og et kvantum på me"om 3,1 og 3,2 mi. tonn. øpende uoner er det verdimessig rekord, i faste kroner ikke, kvantumet er nær opp ti rekordnivået i Men i enda større grad enn i 1976 er det odda som dominerer. Føgeig er det ytterigere nedgang i kvantumet for de andre fiskesag. Dette bør ikke gemmes De gode fangster dekker i<eve over store ujevnheter. Igjen er det g upper som har et forhodsvis dårig år. Aret be også preget av fortsatt debatt om gjennomføringen av enke"ite nasjonae regueringer. Det bør igjen minnes om at den økonomiske sone ikke bare gir kyststaten rettigheter, men også ansvar og pikter. Også det siste må tas med sev om dette argument ikke har fått særig stor gjennomsagskraft når det gjeder gjenoppbyggingen av den auantoskandiske sidebestand. Det er nedsående at vårt første år med øiconomiske soner ska gå ut med et stort anta fiskere og tivirkere under poitietterforskning for omgåeser av regueringsbestemmesene. Det er en trøst at eet store 11erta1 har vært ojae. Hva vi så 1978 bringe? Det synes!dart at totakvantumet må bi mindre på grunn av regueringene i oddefisket. Derimot ventes en viss økning i iorskefis<et, særig som føge av øket skreibestand. Regueringen av oddefisket har aerede ført ti en debatt om deingen av de ressurser som står ti disposisjon for ringnotfåten. Når det gjeder fisket etter atantoskandisk sid og tråfisket etter torsk er dette aerede vekjente probemer. For ringnotfåten der a'tfor mange disposisjoner både på sjø og and har og fortsatt baseres på at de siste års ureguerte oddefiskerier vi vare ved, er dette nye probemstiinger. Det vi nok her som i de øvrige kvotereguerte fiskerier vise seg ettere å peke på manger i det eksisterende system enn å vise ti konstruktive øsninger. Men det ska ikke orhindre at debatten bør føres videre. A fordee de ressurser som står ti disposisjon, vi b'i en av hovedoppgavene i Så ti s'utt et godt Nytt Ar for fiskerinæringens utøvere på sjø og and. K. V. ~is ets (iøng Side: INNHOLD: 747 Et tibakebikk på 1977.

3 Dette tibakebikk gir ikke fustendige oppysninger. Det vie heer ikke være muig her å få anmerket at som skjedde innen fiskerinæringen i 1977 og som måtte tifredsstie ae interesser. De enkete oppysninger er for det meste skrevet i «teegramsti», og er ikke ment å være utfyende. om å anbefae en tiatt totafangst av norskarktisk torsk på 81 O 000 tonn rund vekt med tieggskvoter på tonn kysttorsk ti Norge og tonn murmansk torsk ti Sovjetunionen. Denne totakvoten skue fordees med tonn ( tonn) hver på Norge og Aret 1977 har for fiskerinæringens vedkommende først og fremst vært preget av de nye forhod som iverksettesen av oven av om Norges økonomiske sone førte med seg. Loven trådte i kraft 1. januar De feste and med kystfarvann der norsk fiske har vært drevet etaberte også sine 200 mis økonomiske soner. Ved årskittet hadde Norge inngått avtaer med, eer å i underhandinger med ae \~rt' de and hvor norsk fiske av betydning drives. noen av disse forhandinger kom en frem ti endeige ordninger. andre tifeer var forhodene av mere probematisk natur, og hvor en het eer devis bare kom frem ti midertidige øsninger. De viktigste uøste spørsmå ved utgangen av året 1977 er en tifredssti Iende fiskeriavtae med EF, og en endeig avtae med Sovjetunionen om deeinjen i Barentshavet. Etter et møte med EF 16. desember kom en frem ti en midertidig avtae om at det norske fisket i EFsonen i 1978 kan fortsette som i 1977 med tieggsbestemmeser for sid, makre, brising og for rekefisket ved Grønand. Videre forhandinger om årskvoter for 1978 be agt ti Norge i dagene januar For det nordvestige Atanterhav (ICNAFområdet) var det for 1977 fastagt bestemte kvoter for det norske fisket eer feeskvoter i underområder innen kommisjonsområdet. Disse kvoter gjadt torsk, båkveite, reker og diverse andre fiskesorter. Senere var det fere drøftinger med EF (og Danmark) ET T LBAKEBLI KK PÅ 1977 Denne fremstiing av årets viktigere fangstregueringer gir bare en grov oversikt. Om nødvendig eer ønskeig må oppysningene supperes fra de kunngjøringer om regueringer som er sendt ut i øpet av året. den bandede norsksovjetiske fiskerikommisjons møte i dagene før juehegen 1976 be det enighet KORT OM VIKTIGE FAN GST REG ULE RIN GE R 1977 regueringstitak en. diskuterte seg frem ti mottatt med forståese av fiskerne. Ti des sterk misnøye var det dog når det gjadt de bestemmeser som be satt i kratt for fisket etter atantoskandisk sid. FN 's 6. havrettskonferanse var samet i New York fra 23. mai ti 15. jui uten å komme frem ti enighet om en avtae. Konferansen ska sammenkaes ti ny sesjon i Geneve 28. mars 12. (19.) mai Ringnotfåten hadde også i 1977 et godt år, som i vesentig grad kan henføres ti det rike oddefisket. For industritråerne synes resutatet i 1977 å være enda dårigere enn i Fartøyer som drev etter torskeartet fisk hadde jevnt over et godt år i 1977, og resutatet synes å være fut på høyde med utbyttet i Ferskfisktråerne hadde et reativt dårig år i 1976, og det samme synes å ha vært tifee i 1977, mens fabrikkskipene derimot kunne vise ti bedre resutater i 1977 enn i om feeskvotene for torsk og om rekekvoter. Regueringsutvaget er en rådgivende instans for fiskeriministeren for så vidt angår regueringer av fisket både av nasjona som av internasjona karakter. Det er sammensatt av representanter for Fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet og for fiskernes organisasjoner. Utvaget fikk et stort arbeid på grunn av sviktende ressursgrunnag for fere fiskesorter, avtaer med andre fiskerinasjoner og forhod innen vår egen økonomiske sone. Ressursutvaget hadde 6 møter i øpet av året. Stort sett be de F. G. nr. 26, 29. desember for fisket med trå etter torsk nord for 62 n.br. Etter dette kunne tråfisket etter torsk med fartøyer over 250 brt. forbys når kvantumet i et nærmere definert område utgjorde tonn. Disse tonn be fordet med ton ti ferskfisktråerne, tonn ti satfisktråere over 450 tonn og tonn ti fabrikktråerne. Av årskvoten ti ferskfisktråerne skue tonn fiskes i tidsrommet Kvoten på tonn skue fordees med ike kvanta på de detakende fartøyer, dog sik at fartøyer over 300 brt. kunne gis et tiegg på 1 O prosent. Fiskeridirektøren be også bemyndiget ti å fastsette maksimakvoter for de enkete fartøyer under 250 brt. Den 4. jui be det bestemt at av ferskfisktråernes kvote skue minimum tonn fiskes i tiden Den be kvotene endret noe idet ferskfisktråerne fikk redusert sin kvote ti tonn, satfisktråere over 450 brt. fikk sin kvote økt ti tonn og fabrikktråernes kvote gikk opp ti tonn. Videre fikk de ferskfisktråere som ve~.r over 250 brt. økt sine kvoter med 160 tonn. Senere økte Fis keridirektøren denne tieggskvoten ti 250 tonn. Fisket etter atantoskandisk sid var et stridbart emne gjennom hee året. Aerede 4. januar bestemte Fiskeridepartementet at det var forbudt å fange, iandbringe eer omsette sid av enhver art og størrese nord for 62 n.br. Fiskeridirektøren kunne dog tiate et begrenset fiske etter sid ti eget konsum eer ti eget forbruk av agn. Den ga Fiskeridirektøren t iatese ti, på visse vikår, å drive sikt konsum og agnfiske f.o.m. 2. mai innenfor grunninjen og nord for 62 n.br. Sovjetunionen og med tonn ti tredjeand. Den 4. januar bestemte så Fiskeridepartementet reger og kvoter

4 Ved Kg.res. av 8. jui be Fiskeridirektøren bemyndiget ti å gi tiatese ti å fiske inntt h sid med garn og h med notredskaper for omsetning, dog ikke ti oppmaing. Det be satt bestemte forutsetninger for å kunne få sik tiatese fra Fiskeridirektøren. Nå( det gjadt eget konsum eer agr. fororuk kunne tiatese gis innenfor grunninjen med faststående forbruk og agn. Ettersom kvoten på tonn ikke be fisket opp innen endret departementet forskriftene sik at konsum/agnfisket kunne fortsette innti videre, dog ikke ut over 9.2. Fiskeridirektøren kunne dog stoppe dette fisket før denne dato, se v om kvoten ikke var nådd. Datoen enn 20 prosent makre av hver turs samede fangstkvantum be ikke ansett for å være fanget i strid med forskriftene. Den 4. jui gjorde Fiskeridirek tøren kjent unntak fra oppmaingsforbudet idet oppmaingsfiske be Fiskeridirektøren kunne forby makrefisket i det nordige område når kvantumet oversteg tonn, og i det sørige område var det ikke tiatt å fange sid i Nordsjøen og Skagerrak. Området var begrenset i nord og vest av henhodsvis 62 n.br. og 4 v.l ti den skotske kyst, i den engeske kana av 1 o v.. og i øst av injen meom Skagen og Paternoster. Det var dog tiatt å fiske tonn ti konsum og agn i tiden Videre kunne brisingfangster for oppmaing uten hinder innehode innti 10 vektprosenter sid tiden og 15 prosent i tiden fut ut idet den bare hadde gydghet såenge totakvoten på h ikke var nådd. Fiskeridirektøren stoppet garnfisket etter sid f.o.m. 7. oktober. Dette gjadt også fisket ti eget med nærmere spesifiserte kvotebestemmeser for garnfisket fordet pr. mann. Denne individuee kvote kunne dog ikke foranges fisket fordeing: Finnmark h, Trøndeag h og Møre og Romsda h. Disse kvanta måtte fiskes i dagene fra k ti k Fiskeridirektøren forbød notfisket etter sid nord for 62 n.br. etter k Fiskeridepartementet ga 4. januar også forskrifter for fisket etter Etter at det var oppfisket h garnsid fikk distrikter som hadde fisket et beskjedent kvantum i dagene 3.7. oktober et tieggskvantum på h med føgende jui kom Fiskeridirektøren senere redskap og på visse betingeser. Fiskeridirektøren bestemte at notfisket etter atantoskandis!~ sid kunne ta ti 5. september meom Stad og Buhområsa og 3. oktober nord for Buhområsa. Garnfisket be åpnet 3. oktober. Den bestemte Fiskeridirektøren at fisket med andnot nord for 62 n.br. kunne ta ti 17. august. Heking av sid be tiatt fra 26. august. tiegg ti bestemmesene av 8. nordsjøsid. Iføge disse forskrifter 748 F. G. nr. 26, 29. desember 1977 kunne tas opp 750 tonn sid. Brisingfangster kunne innehode bifangster på innti 1 O prosent og andre fiskefangster innti 5 prosent. Når det gjadt brisingfisket bestemte Fiskeridepartementet 4.1. at det var forbudt å føre i and større fangstkvanta for oppmaing enn det Fiskeridirektøren hadde fastsatt for hvert enket detakende fartøy. tiden var det ti sammen tiatt å fiske bare innti tonn for oppmaing og innti tonn for konsum. Fordeingen innen disse tonn kunne Fiskeridirektøren endre på. september forskrifter om forbud mot fiske etter sid i Nordsjøen og Skagerrak. Fiskeridepartementet bestemte så at det i området Skagerrak og nordige Kattegatt etter nærmere bestemt avgrensning uten fra ikke engre tiatt å fiske brising for hermetisk nedegging. henhod ti Fiskeridepartementets forskrifter av 4.1. be det forbudt å fiske makre for oppmaing :iskagerrak, Nordsjøen og i Norskehavet øst for 12 v.. Sid og fiske fangster som ikke innehodt mere 9.2. be senere endret ti Fisket måtte stoppe dersom kvoten pa tonn be nådd før sistnevnte dato. samsvar med dette be sidefisket i Nordsjøen og Skagerrak stoppet t.o.m. 1. mars. Konsum og agnfisket etter fjordsid innenfor 2 mi fra grunninjen på strekningen Kristiansandsvenskegrensen var tiatt. EFfarvann be det forbudt for norske fiskere å fiske etter sid i mars og apri måneder. Sikt fiske kunne dog drives i dansk og svensk sone øst for injen Lindesnes Hansthomen og inn ti 4 n.mi av grunninjen. Senere forenget EF dette forbud ti ut juni måned. tråd med EFbestemmesene og avtaene med Danmark og Sverige utferdiget Fiskeridepartementet 28. Agder ti svenskegrensen var det hinder av forbudet mot sidefisket På strekningen fra og med Aust stoppe at makrefiske for oppmaing fra 24. august. Senere, 8.9., bestemte Fiskeridirektøren at det kunne fiskes fiske i området meom 4 v.. og 12 v.. når fangstkvantaene samet oversteg tonn. i det nordøstige Atanterhav og Barentshavet be forbudt f.o.m. 15. november. For å forberede en sannsynig kvotereguering av vinteroddefisket i 1978 bestemte Fiskeridirektøren at detakende fartøyer måtte a seg registrere hos Feitsidfiskernes Sagsag innen Eers be det i øpet av 1977 utferdiget forskrifter for fangsten av tonn i tiden og når kvantumet kom over tonn. Den 5. jui bestemte Fiskeridepartementet turkvoter etter visse reger for de detakende fartøyer. Fiskeridirektøren gjorde endringer med omsyn ti oppmaingsfisket derhen at forbudet skue gjede fiske ut over et samet kvantum på tonn i tiden Men tidig oppfisking av kvotene gjorde at Fiskeridirektøren måtte tonn øst for 12 v.. i tiden Han kunne også forby for 30 ø.. Resten av oddefisket fisket fra og med 1 O. november øst Turkvoteregueringene for makrefisket be opphevet av Fiskeridepartementet 5. desember. For oddefiskets vedkommende bestemte Fiskeridepartementet 2.3. at Fiskeridirektøren av bestandsmessige hensyn hadde adgang ti å forby fisket på gytefet og i områder med større forekomster av småodde. Den 28. mars forbød Fiskeridirektøren oddefisket i et nærmere bestemt område, og den 21. apri be vinteroddefisket i det nordøstige Atanterhav forbudt. Fiskeridirektøren åpnet sommeroddefisket 5. august, og stoppet tiatt ord for 60 n.br. i tidsrommet området sør for 60 n.br. be sikt fiske tiatt i tiden

5 se og kappmyss for fetene ved Newfoundand, Danmarkstredet samt Vest, Nord og Østisen. Dess uten be det kunngjort bestemmeser som de kanadiske myndigheter fastsattte for den norske sefangst ved Newfoundand. FISKEFORSØK OG VEILEDNINGS TJENESTE 1977 For fiskeforsøk og veiedningstjeneste i 1977 eiet Fiskerid i rektøren fartøyene m/s «Havdrøn» og m/s «Børvåg» på årskontrakt. Disse to fartøyene gjennomførte i at 21 toktoppdrag ti Nordsjøen, Barents havet, Jan Mayen, Sh etand, Hebridene, Isand og angs norskekysten. Foruten fiskeforsøk og vei edningstjeneste foretok fartøyene også overvåking av gytevandring av norsk atantoskandisk sid, meri<.. ing og innsaming av bioogisk materiae og redskapsforsøk. Det be også gjennomført konsumfiskforsøk for Nordsjøutvaget. De enkete toktopprag be gjennomført under edese av Fiskerid irektoratets kontor for fiskeforsøk og båter, Havforskn ingsinstituttet og FTF, Fangstseksjonen. Ti andre kortere toktoppdrag engasjerte Fiskeridirektøren eers 39 forskjeige fartøyer. Av disse fartøyene var noen disponert av Hav forskningsinstituttet og FTFI tii spesiee undersøkeses og "forsøksoppdrag av betydning for fisket. LITT OM EKSPORTEN AV FISKEVARER 1977 Når det gjeder eksportforho dene i 1977 oppyser Fiskeridepartementet: For eksporten av fisk og fiskeprodukter har 1977 generet sett vært et godt år. Ved forrige årskiftet trodde en at det etter forhandinger med myndighetene i Nigeria vie bi muig å få i stand en kontrakt som vie sikre eksport av et rimeig årskvantum tørrfisk ti Nigeria. Disse forventninger so ikke ti, og tørr fisknæringen er nå inne i en aivarig avsetningskrise som en fore øpig ikke ser noen øsning på. Tørrf iskeksporten ti andre markeder enn Nigeria forøp normat. Eksporten av satfisk/kippfisk hadde en tifredsstiende utviking gjennom året. Kippfiskeksporten aene vi komme opp i mere enn tonn. Eksporten ti Brasi er fortsatt hemmet av de restriksjoner som andets myndigheter gjennomførte for å spare vauta. Det be og så dette året gjennomført betydeige avastningssag av kippfisktorsk ti Portuga. Det gedeigste for kippfisknæringen i 1977 var at Angoa foretok så store kjøp a'j kippfisk i Norge at Angoa over raskende nok antakeig bir vårt største marked i dette året. Eksporten ti de øvrige markeder utviket seg tifredsstiende. Det er fare for at næringen kan få visse avsetningsprobemer i 1978 som føge av de vanskeige økonomiske fo rh od i Portuga, og fordi det kan være tvisomt om Angoa på ny foretar sike store kjøp av kippfisk. Eksporten av frossen fiet foregi kk ti gode priser gjennom hee året. Det vie ha vært muig å sege et større kvantum om tigangen på råstoff ti fryseriene hadde vært bedre. Eksportutsiktene for 1978 synes også å være gode. Eksporten av fersk og rundfrossen fisk samt skadyr hadde en gunstig utviking i 1977 både med hensyn ti eksportert kvantum og priser. Hermetikkeksporten viste en svak bedring sammeniknet med men industrien har fortsatt betydeige økonomiske vanskeigheter, og det vi ta tid å overvinne disse. Sidoje og sidemeindustrien kan se tibake på et godt år med stor produksjon og gode markedspriser. Det antas at eksportverdien i 1977 vi bi omkring mi. kroner. Eksportutsiktene for første kvarta 1978 antas også å være gode. Verdien av fiskevareeksporten i 1976 var ca. 3,7 miiarder kroner. En antar at eksportverdien i 1977 vi bi ca. 700 miioner kroner høy ere. Verdiøkningen kommer først og fremst fra sideme, frossen fiet og kippfisk, mens tørrfiskeksporten viser en betydeig nedgang sammeniknet med NOE AV DET SOM ELLERS SKJEDDE FISKERI NÆRINGEN 1977 Januar måned 1977 hadde mere av de store overskrifter enn tisvarende måned i Fø rst og fremst skjedde det at norsk 200 mis økonomisk sone var et faktum fra 1. januar. Kystvakten be etabert med ti sammen 10 fartøyer, nemig de 6 vi hadde fra før + 4 større eide fartøyer. Innti 30 fiskeskøyter vie bi brukt i bruksvakthodet. Portug isiske fiskere fikk rett ti å fiske i ytre 150 mis sone "frem ti iføge avtae som be undertegnet 4.1. Den 4.1. begynte havrettsminister Evensen og fis keriminister sjkov forhandinger om midertidig praktisk ordning for fisket i omstridt områd e i Barentshavet. En ukes tid senere uttate statsråd Evensen at han var tifreds med utfaet av forhandingene. Omkring den tiden hadde vi drøftinger i London med Storbritannia om fiskeribestemmeser i Nordsjøen. Umiddebart etterpå var det drøftinger i Luxembourg med EF. Den 10. januar tok vinterodde"fisket ti samtidig med at fu dirigering av oddefisket tok ti fra dirigerings sentraen i Harstad. Prøveboringsdiskusjonene startet opp igjen med at Norges Fiskarag dro ti Oso for å snakke med Industrikomiteen og Industridepartementet om prøveboring nord for 62 nord. Samtidig uttate formannen Toft, samt Henrik Amen og Forsikringsrådet, seg om pakkeforsaget for gruppeforsikringen for fiskere. Direktør Gunnar Sætersda be beskikket ti professor 11 i fiskeribioogi ved universitetet i Bergen. dagene januar hadde vi drøftinger i Brysse om fisket i Nordsjøen. Den offentiggjorde Norges Råfiskag at minsteprisene var proongerte frem ti For første F. G. nr. 26, 29. desember

6 gang var minsteprisene statsgaranterte. januar måned oppsto også striden om stedsvag for fiskerimessen. Det be kunngjort at de faste ambassadører ti EF var enige om at bare 27 sovjetrussiske, 6 østtyske og 5 poske fartøyer skue få tiatese ti å fiske innenfor EF 's 200 mis sone. Lofotoppsynet be satt Februar måned begynte med at Norges Fiskarags forhandere begynte drøftinger med statens representanter om støtten ti fiskeriene for maidesember Samtidig hadde vi drøftinger med EF om kvotefordeing av fisket i Nordsjøen, et for øvrig skuffende møte. Den 4.2. vedtar Statsråd den undertegnede avtae fra forrige måned med Portuga. Samtidig bir avtae om fagig samarbeid med India forenget ti Noen dager senere var det ny ekspertrunde i Brysse om midertidige titak for reguering av side og makrefiske i Nordsjøen. Omkring midten av måneden henstite Landsstyret i Norges Fiskarag ti fiskerimyndighetene at det be gitt tiatese ti å fiske h atantoskandisk sid. Det be utferdiget kg.prp. om omorganisering av oppsynstjenesten ti «Kystvakten». Sovjetrussisk 200 mis økonomisk sone i Barentshavet ska bi opprettet fra 1. mars. Avtaen med Færøyane om norsk fiske i færøyiske farvann som gikk ut be forenget innti videre. Møte meom Norges Fiskarag og Forbruks administrasjonsdepartementet om fiskeriavtae for resten av året Mars måned begynte med at sefangstfartøyene ti Newfoundand forot Norge. Ennvidere var pr den sovjetrussiske 200 mis sone i Barentshavet et faktum. Statsrådet fremmet Ot.prp. om konjunktur regueringsfond for torskefiskeriene. Statens tibud i de pågående støtteforhandinger agt frem for Norges Fiskarag. Stortinget ga regjeringen fumakt ti fortsatt panegging av prøveboring etter oje nord for 62 n.br. sommeren Stortinget enig i at Kystvakten organiseres etter Forsvarsdepartementets oppegg. Medingen om gjennomføringen av NordNorgepanen agt frem i Statsråd. Avtae undertegnet (23.3) med Færøyane om midertidig fiskeriavtae. Forhandingene med Sovjetunionen i gang igjen. begynnesen av apri a Fisekeridepartementet frem sitt forsag om angtidspan for fiskerinæringen. Landsstyret i Norges Fiskarag drøftet de utspi som i den senere tid var rettet mot råfiskovens fu makter og de rettigheter og pikter Norges Fiskarag har som statens forhandingsmotpart ved de årige fiskeriavtaeforhandinger. Nye forhandinger med EF kom i gang og det kom i stand midertidig avtae. Nigeria bestemte seg for å kjøpa bare tonn tørrfisk av de opprinneig fastsatte tonn verdi 65 mi. kroner. Norges Fiskarag og staten undertegnet (22.4) deavtaen om inntektstiskudd ti fiskerinæringen "for tiden Utbåsingen på Bravo pattformen på Ekofiskfetet skjedde 23.4., og var «G. O. Sars» og «Johan Hjort» på vei ti fetet. Landsstyret i Norges Fiskarag bekager sterkt de forskrifter som er bestemt for drivgarnsfisket etter aks. Norsk Nærings og Nytesesmiddearbeiderforbund og Norske Fiskeprodusenters. Forening aksjonerer for forhandingsrett på inje med Norges Fiskarag. Statens Fiskarbank fikk i me./ måned (4.5.) beviget 35 mi. kroner som syssesettingsmider og 10 mi. kroner i tiegg ti de ordinære utånsmider sik at banken i at for budsjettåret 1977 hade fått utånsmider for 535 mi. kroner. Regjeringen oppnevnte norsk deegasjon ti konferansen om havets fokerett i New York i tidsrommet Noen dager senere var der et møte i Fiskeridepartementet om krisen i tørrfisknæringen. Stortinget 1. juni sier mijøvernministeren seg viig ti å drøfte med Frøyafiskerne probemer i samband med aksefiskregueringene. Samme dato be sterkt fiskerimessig preget messe åpnet i Herøy i Sunnmøre. Det kom proposisjon om statsstøttetitak for tørrfisknæringen. Norge kager i den bandede komite (representanter fra norske myndigheter og EFkommisjonen) over at Itaia vanskeiggjør norsk eksport av fiskevarer ti Itaia ved å fastegge strengere kontrobestemmeser av norske varer enn av varer fra EFIand. Brisingkonfikten be øst, og fiskerne gikk igjen ut på brisingfiske. Bestemt at skipet «Norgoba» bir i Norge. Norges Fiskarag møtte mijøvernministeren og fiskeriministeren for å drøfte regueringene av drivgarnfisket etter aks. Endringer i bestemmesene for dette fiske vedtatt i statsråd Dom i høyesterett for at Norges Råfiskag skue tibakebetae Nordic Group og OY Norfinn det innbetate beøp ti prisutjevningsfondet for frosne fiskeprodukter. Nordand distriktshøyskoe fikk godkjent studietibud i bioogi som en 1/2 årsenhet i reasjon ti adjunktskompetanse. Jui. Fykesmann, tidigere fiskeriminister Nis Lysø, døde. De nye internasjonae sjøvegsreger trådte i kraft. Av budsjettrammen for 1978 fikk Fiskarbanken anedning ti å bruke 10 mi. kroner i tiegg ti sine ordinære utånsmider. at hadde føgeig banken 570 mi. kroner ti utån i August. Utvag oppnevnt av Norges Fiskarag går i sin innstiing inn for at fritidsfiskernes adgang ti å fiske med garn, ine og not må begrenses. Dirigeringssentraen for oddefisket tar i bruk EDB for behandingen av registreringsdata. Tromsømessen be åpnet av fiskeriminister Boe. Statsråd be angtidspanen agt frem for meding ti Stortinget. Verdens første spesiafabrikk for matme av fisk be offisiet åpnet på Hasa i Hegeand. September. Feesmøte i Forø av fykesfiskarag fra svenskegrensen ti og med Romsda suttet seg ti måsettingene i angtidspanen for fiskerinæringen. Nordand Fykes Fiskarag feiret sitt 50års jubieum i Bodø. Bergen bystyre avviser panen om påbygning på Havforskningsinstituttets bygning på Nordnes. Oso avviket IAFMM, Den internasjonae samarbeidsorganisasjon ti verdens fiskeoje og fiskemeprodusenter, sin 17. årskongress. dagene 3.8. oktober hodt den internasjonae komite for kvaitetsforskrifter for fiskevarar under Codex Aimentarius sin 12. årige konferanse. Det oppsto stor offentig interesse for stedsvaget for neste fiskerimesse. Likeedes oppsto stor interesse for hvor stasjonen for kystvakten skue egges. Den 8. november skue Norges Fiskarag og statens representanter møtes for første gang ti støtteforhandinger for Det be ikke noe av møtet da statens forhand 750 F. G. nr. 26, 29. desember 1977

7 ere måtte se nærmere på Fiskaragets krav. Regjeringen godkjente utkastet ti avtae om fiskeriordning i den såkate «grå sone» i Barentshavet. Erkæring om at forforhandingene med sikte på en endeig avgrensning meom de to ands økonomiske soner, dvs. deingsinjen, vi komme i gang snarest muig. Avtaen ska gjede frem ti Sunnmøre Fiskarag og Romsda Fiskarag var på møte i prinsippet enige om at de to ag bør sås sammen. Forhandingsdeegasjonen fra Norges Fiskarag og staten nytt møte om statsstøtte Intet direkte tibud fra staten. Ingen avgjørese. Den norskkanadiske sefangstkommisjon kom sammen for å fastegge totafangst og fordeing NorgeCanada av se. Stortinget vedtok å opprette egen poaravdeing i Justisdepartementet. Desember måned begynte med at forhanderne om støttetitak igjen kom sammen for å prøve å få i gang reguære forhandinger. Ikke enige. Fiskeridepartementet måtte fremme proposisjon om å a gjedende støtteavtae fortsette ut over årsskiftet i påvente av ny avtae. Forsag agt frem i Statsråd om statens overtakese av tonn tørrfisk som var omfattet av garantiordningen for sjøtivirkere frem ti På grunn av at siste forhandingsmøte be brutt hadde Norges Fiskarags andsstyre møte år Regjeringen gikk inn for Sortand som base for Kystvaktens fartøyer, Bardufoss for heikopterne og Kystvaktens fy ti Andøya samt Ramsund som vedikehodspass for fartøyene. Regueringsutvaget hadde sitt spette og siste møte i møte i Torshavn omkring midten av måneden be Norge og Færøyane enige om gjensidige fiskerettigheter F. G. nr. 26, 29. desember for Den 20. desember be forhadingene meom Norges Fiskarag og staten om støtteavtae for 1978 brutt. Partene møtes ikke igjen før etter årsskiftet. H. A. 12. for interne drøftinger. Tidigere fiskeridirektør Oa Brynjesen fyte

8 Mengde og verdi av de viktigste fiskesorter. Quantities and vaues of main fish species. Fiskesorter Vintersid Winter herring.... Feitsid Fat hen ing.... young mackere fishes Skadyr Crustaceans Hummer Lobster Krabbe Cmb... Småsid Sma hen ing Kvantum QJLantity Tang og tare Seaweed dried.. Reke Deep water prawn... Sjøkreps Norway obster Andre fiskesorter Various Torsk God Hyse Haddock.... Sei Saithe Lyr Poack..... Lange Ling.... Båange Bue ing Brosme Torsk.... Båkveite Greenand haibut.. Steinbit Catfish Pigghå Picked dogfish.... U er R ed fish..... Makrestørje Tuna.... H åbrann Pm beage.... Kveite Haibut..... Fyndre Paice Skate Skate..... Breifabb Monk Torskefisk o.. Gadoids etc. Nordsjøsid North Sea herring Fjordsid Fjord herring... Strøm og vassid Siver smet VIakre og pir J\fackere and Lodde CajJein.... Øyepå Norwa) jjout Tobis Sandee Brising Spmt Poartorsk Poar cod.... Komue Bue whiting.... Sardinea Sardinea H estmakre Horse mackere o Verdi Vaue kr. 000 kr. 000 kr F. G. nr. 26, 29. desember Foreøpige ta 873 NORGES FISKERIER 1977 Annet Various I at Tota / I SjJecies Tonn Tonn Tonn Tonn 000 kr. Tons Tons Tons Tons Sid, makre, odde, etc. _ H ening, mackere, capein etc O o

9 Generet sett har 1977 vært et godt år for norske fiskere. Foreøpige ta viser at det bei ført i and tonn fisk, skadyr og ager ti en førstehåndsverdi av kroner. Førstehåndsomsetningen satte ny rekord. Den gikk opp med 107,5 miioner kroner fra kr i Fangstmengden gikk ned med tonn fra fjorårets rekordkvantum på tonn. mens man i 1977 bare kom opp i tonn ti en førstehåndsverdi Brisingfangstene gikk kraftig ned fra 1976 ti bei det fiska tonn ti en førstehåndsverdi av 71 miioner kroner, Nedgang i fisket etter makre og brising Rekordfisket etter odde er en vesentig årsak ti det gode årsresutatet for norske fiskere i Lodda representerer ca. 67 prosent av fangstkvantumet og ca. 26 prosent av førstehåndsverdien. Fangstkvantumet gikk opp fra tonn i 1976ti tonn i 1977 og førstehåndsverdien steg fra 682,5 miioner kroner ti 757,5 miioner. Den store økningen fant sted i vinteroddefisket. De første fangstene bei tatt ca. 120 mi nordøst av Nordkapp så tidig som 10. januar, og fisket bei forbudt 24. apri, da det bare var småodde igjen på de fetene det bei fiska på. Vinteroddefisket gav som resutat et iandført kvantum på h odde, som er ny rekord. Det at vesentige gikk ti produksjon av me og oje. Ved siden av mindre kvanta ti fiskefor, gikk ve h rognodde på eksport ti Japan. Det siste var mindre enn man hadde regnet med. Men store deer av sesongen var det vansker med å skaffe nok odde av den kvaiteten japanerne krever. Sommeroddefisket gav også meget godt resutat, med sama fangster på h odde. Det er riktignok noe mindre enn sommerodderekorden fra 1976 på h. Det er innført regueringer som gjør at totafangsten av vinterodde i 1978 vi bi mindre enn i Kronår for oddefisket både i kvantum og verdi 1977: Ny re<ord i førstehåndsomsetningen av 32,8 miioner. Fjordbrisingfisket gav bra resutat trass i omsetningsvansker og fiskestopp mesteparten av sesongen. Men fisket etter brising i Nordsjøen, var en stor skuffese. Fisket åpna samtidig med at de første vinteroddefangstene bei tatt, og etter å ha bragt i and noen få fangster brising, dro ringnotsnurperne nordover for å fiske odde. Da sommeroddefisket gikk mot sutten, bei høstfisket etter nordsjøbrising åpna igjen. Men dårig vær, svakt fiske og turkvoteregueringer, gjorde at de feste snurperne som rusta ut for dette fisket, gav seg etter forhodsvis kort tid. Dette har nok også sammenheng med at store deer av ringnotfåten skue inn ti overhaing og ettersyn for å være kar ti vinteroddefisket tar ti over nyttår. Resutatet bei at ringnotsnurperne kun tok opp ca tonn nordsjøbrising eer ca. 20 prosent av Norges kvote av dette fiskesaget. Den tigjengeige ringnotkapasitet var atså ikke stor nok ti å ta brisingkvoten i 1977, Norge fiska for øvrig heer ikke opp brisingkvoten i Fangstene av nordsjøsid gikk, naturig nok, ned fra 1976 ti Norge og EF innførte fangstforbud for sid i Nordsjøen. Norske fiskere fikk ikeve ta innti tonn ti konsum og agn fra 1 O. januar ti 1. mars, og EF tidete Norge en kvote på tonn som kunne fiskes vest av Skotand fra 21. jui og utover. Men fisket etter nordsjøsid sama iten interesse, sik at det sto igjen en god de av kvoten ved utgangen av året. Norske fiskere tok i 1976 opp tonn nordsjøsid ti en førstehåndsverdi av 47 miioner kroner var resutatet 4100 tonn ti en verdi av 9,9 miioner kroner. Fisket etter makre ti oppmaing i Nordsjøen i området øst for 12 v.., var også reguert både når det gjadt totafangst sama for fåten, Totafangsten noe mindre enn rekordkvantumet i 1976 F. G. nr. 26, 29. desember For torskefiskeriene, som i statistisk sammenheng betegner fisket etter de viktigste matfiskeartene som torsk, hyse, sei, brosme, ange og pigghå, gikk fangstkvantumet Torskefiskeriene: Nedgang i fangsten, økning i førstehåndsverdien Sama fangster av industrifiskartene øyepå og tobis gikk vesentig ned fra 1976 ti var fangsten av øyepå tonn mot tonn i 76. Fangsten i 1977 representerte en verdi av 56,3 miioner kroner, mot 75,3 mi ioner året før. Nedgangen i fangstkvantumet for øyepå, har sammenheng med restriksjoner på fisket i britisk sektor. Fangstene av tobis gikk kraftig opp, fra tonn ti en verdi av 15,8 miioner kroner i 1976, ti tonn ti en verdi av 30,7 miioner i Mer tobis, men mindre øyepå enn i 1976 tember og bei stappa da dette kvantumet var tatt 24. september. Fra og med 24. oktober fikk fiskerne tiatese ti å ta innti h makre ti oppmaing vest for 4 v.., men ved utgangen av året, var denne kvoten ikke oppfiska. Makrefisket ti konsum kom i gang i første uka av mai, men ringnotsnurperne kom ikke med i fisket før i midten av jui. Det var satt en kvote på tonn makre ti konsum, og fisket bei stappa da denne kvoten var tatt 24. september. Totat tok norske fiskere opp tonn makre ti en førstehåndsverdi av 154,3 miioner kroner. Det er vesentig mindre enn i 1976 da fangsten var tonn ti en verdi av 163,7 miioner kroner. og maksimaevering pr. tur pr. fartøy. Oppmaingsfisket bei åpna nord for 60 n.br. 18. jui, og totakvoten var her satt ti tonn. Fra og med 9. august bei det tiatt å fiske på den samme kvoten også i resten av Nordsjøen øst for 12 v.. Den norske årskvoten for makre ti oppmaing var fastsatt ti tonn, og fisket åpna på nytt 12. sep

10 ned fra tonn 1976 ti i forhod ti torsk med konvensjonee redskap har ikke vært kvotereguert. Men i kroner i var fangsten tonn og verdien 50,3 miioner kroner. Lange gikk ned fra 6,2 miioner kroner i Pigghåkvantumet hodt seg på ned fra tonn ti tonn. Men førstehåndsverdien gikk dramatisk ned fra 32 miioner kroner i 1976 ti 25 miioner kroner i mesteparten av torsken i første periode. Ved begynnesen av året bei tonn norskarktisk tors!< de uike typer tråere, og årskvantum pr. båt. Tråfisket var det opp i to kvoteperioder årskvantumet pr tonn i Men førstehåndsverdien gikk opp fra miioner ti miioner kroner oppgang både i kvantum og verdi i Uer og makrestørje viste tråer fordet på disse to periodene. Fangsten av torsk gikk opp med ve tonn, og førstehåndsverdien med rundt 100 mi ioner kroner. Sama fangst i 1977 var tonn ti en verdi av miioner kroner, mot tonn ti en verdi av 940 miioner kroner i Men økning i fangstene av torsk, kunne ikke kvantumsmessig veie opp nedgang i fangstene av hyse, sei, yr, ange, båange, brosme, båkveite, steinbit, pigghå, håbrann, kveite, fyndre, skate og breifabb: For de feste av disse fiskesagene var nedgangen iten, og for sei, yr, kveite og skate gikk førstehåndsverdien opp sammenigna med kvotereguert med totakvoter for sik at det var anedning ti å ta Dette var gjort for å sikre jevn råstofftigang ti industrien. justert noe i øpet av året, og kvoteperiodene endra. begynnesen fordet på tråere over 250 bruttotonn. Men fartøykvotene bei opp 754 F. G. nr. 26, 29. desember 1977 Årskvoten for tråerne var det Tråfisket etter torsk var strengt Vårtorskefisket i Finnmark begynte svakt, men tok seg sterkt opp utover mot sommeren. Ti tider truet fra 98,1 miioner ti 88,4 miioner kroner. Seifisket viste også nedgang i kvantum, fra tonn ti motaket på and med å bryte sammen. Juksafiskerne gjorde det jevnt over meget godt. Fangsten av hyse gikk ned fra tonn i 1976 ti tonn i Førstehåndsverdien gikk ned enkete strøk synest fisket å ha vært så godt, at det har «reguert seg sjø» av skattemessige årsaker. Arets skreifiske i Lofoten gav et angt bedre utbytte enn i Men med et fangstkvantum på tonn, kan Lofotfisket 1977 ikeve bare betegnes som et normaår, trass i at det var det beste siden 11 O 600. Men førstehåndsverdien steg fra 191,5 miioner kroner i 1976, ti 211,3 miioner i gikk også ned. av i 977 var fisket meget godt for tråerne, mens fisket i andre periode var så svakt at de feste av ferskfisktråerne troig ikke har greidd å fiske kvoten. båter fra Møre og Sogn og Fjordane, gikk ned. Førstehåndsverdien Fangstene av «bankfiskartene» ange, båange og brosme som vesentig bir tatt ved Shetand, Isand, Færøyane og Irand av ine Fisket med konvensjonee redskap som garn, ine og juksa har også vært godt i Fisket etter nerer posten skadyr både i kvantum og verdi med tonn ti en verdi av 157,8 miioner. Taene for fra 7,3 miioner ti 6,5 miioner kroner. Fangstkvantumet var omtrent tonn mot tonn i tonn og kr. 77,3 miioner, ti tonn og 69,3 miioner kroner. Fangstene av båange gikk ned fra tonn ti tonn, og verdien fra 7,8 miioner i 1976 ti omtrent samme nivå som i 1976, Skadyrkvantumet opp, enn i 1976 fra tonn i 1976 ti tonn men fangstverdien mindre i Men førstehåndsverdien Mesteparten i verdinedgangen gjeder reker, som også domi gikk vesentig ned fra 187,2 miioner ti 169 miioner kroner i gikk også ned i førstehåndsverdi, det samme i 1977 som året før, 1976 var tonn verd 174 miioner kroner. Men krabbefangstens Fangstene av skadyr gikk opp Fangstene av brosme var i tonn ti en verdi av 64 miioner

11 besetning i Bodø. Nykommeren vi såedes bety en vesentig i<orsterkning av sjøredningstjenesten denne de av andet. Redningsseskapet som «Førstehjeper» ved ojeuhe. Generasekretær Lund minner om at Redningsseskapets totae en Oso: Redningsseskapet har kontrahert et 72fots spesiafartøy. Kontrakten er undertegnet med Haugesund Sip A/S for evering medio november neste år. Det nye fartøyet vi koste ca. 6,5 miioner kroner. Fordi den nye redningskrysseren også vi inngå som et edd i ojevernberedskapen, har Mijøverndepartementet bidratt med en definansiering på 3 miioner kroner. Båten vi bi stasjonert i Bodøområdet. Prosjektet er et resutat av forhandinger meom Statens Forurensningstisyn (SFT), Bodø Havnevesen og Redningsseskapet. Bygges over kjent est. Nykommeren har skrogform basert på Redningsseskapets veprøvede 75fots redningskryssere, som det i at er bygget 13 stykker av. Men en de forandringer er gjort for å tipasse fartøyet tieggsoppgavene. Konstruktør er ingeniør Leif Gjerven, Horten. Han har tegnet en rekke av dagens redningsfartøyer. Hovedmotoren vi yte hk., som gir båten en hastighet på 12 knop (fuastet). Bruttotonnasje: Ca. 85 tonn. Spesiafartøyet vi være utstyrt med baupropeer og Beckerror. 72foteren får stor aksjonsradius, ca nautiske mi (ved fu ytese). Den vi bi utstyrt med en 15 tonns sepekrok, samt omfattende brannsukningsutstyr (b.a. en kraftig vannkanon). Dessuten enseutstyr med stor kapasitet, samt dekkskran. Hva angår ojevernberedskapen, vi nykommeren ha pass ti ca. 900 meter ojeense. Deri vi dessuten få sprøytearmer for eventue spredning av kjemikaier. Det nye fartøyet ska være i drift hee året. Som de andre av Redningsseskapets fartøyer, vi den nye båten være i tjeneste hee året. Besetningen bir på fem mann, som ae får enmannsugarar. Den vi eers være veutrustet både hva redningsutstyr, navigasjons og kommunikasjonshjepemider angår. Redningsseskapets engasjement innen ojevernberedskapen er jo ikke av ny dato, understreker generasekretær Leif R. Lund. Vi har aerede et samarbeid med Statens Forurensningstisyn b.a. når det gjeder å ta prøver av og observere ojefak, og har eers stit vår moderne fåte på 38 redningsfartøyer ti rådighet i tifee ojeuhe angs kysten. Styrking av sjøredningstjenesten i NordNorge. Det geder oss at dette samarbeid bir utvidet ved kontrahering av det nye spesiafartøy for Bodøområdet. Redningsseskapet har i dag stasjonert et hurtiggående 45 fots redningsfartøy med to manns Nytt spesiafartøy ti Redningsseskapet F. G. nr. 26, 29. desember For samfunnet som hehet er det sevsagt ressursbesparende å kombinere Seskapets sjøredningstjeneste med denne form for ojevernberedskap. Det bør nevnes at vi nøye har vurdert vår inntreden i denne beredskap. Redningsseskapets hovedoppgave har atid vært å redde iv på havet. Det har vi hee tiden fått fu forståese for i våre samtaer med myndighetene. Truseen om ojeforurensning angs våre kyster har så mange aspekter ved seg som kan knyttes ti Redningsseskapets humanitære måsetting. Det er derfor vi har vært innstit på et samarbeid, sutter generasekretær Leif R. Lund. Kombifartøy er ressursbesparende. gasjement innen ojevernberedskapen må anses som en «førstehjep» ved uhe angs kysten. Denne består i så raskt som muig å frakte utstyr og kanskje også persone ut ti skadestedet. Det er ikke meningen at redningsfartøyene ska igge ute og ta opp oje. Så snart andre båter med denne oppgave er ti stede, overtar disse.

12 Fis<erimessen og messe<omiteens arbeid forbindese med den omtae som fiskerimessen og messekomiteens arbeid har fått i pressen, vi jeg som komiteens formann gi føgende orientering: 1. Siden 1960 er det arrangert 6.affi siee norske fiskerimesser, den første i Ber gen, de 5 siste i Trondheim. De 3 siste har vært arrangert med 2 års meomrom. Av Knut Vartda Berge ns ordfører har i eget brev tit! Norges Varemesse at det ik ke vie ha noe å bemerke ti at det bir arran gert en fiskerimesse i Os.o i 1978 i Norges Varemesses re.g1i. Departementet pekte imidertid på at statsti.s.kuddet (for de sti ste messer kr ) ikke kunne påregnes tit! en messe i Oso idet dette måtte reserveres for sener e messer i en av de 3 nevnte kystbyer. 7. Jeg håper at ovenstående viser at «Fiskerimesse komiteen» het ut har spi,t med: åpne kort.wis.ness & CO. LTD. 'Abert Edward Dock, NORTH i'i E LDS NE 2 9 SEA. ' Import norske fiskeprodukter Fryse og kjøe ager Te. Nort h Shieds hovedkomite. Fiskeridi rektøren har vært 'komiteens formann. Departementet oppnevnte komiteen 29. ju i d.å. brevet sier departementet b.a. at neste messe ti,d igst kan arrangeres i 1979, men at atternativet 1980 bør vurderes på ike U.nje. oppnevnt en bredt sammensatt vurdere b.a. føgende spørsmå!: 2. Den 6. norske fis'kerimesse (NORFISHING76) be avs uttet med et forho.dsvis stort underskudd. B.a. på grunn av unders kuddet foreso jeg i jui d.å. overfor RisJkeridepartementet at det Formet! arrangør har vært Fiis keridi r ektoratet, men gjennomføring en b'e nedsatt en egen komite for å 756 F. G. nr. 26, 29. desember 1977 SILDET ØNNER O. C. AX ELSE NS FABRI KK ER As Teef FLEKKEFJORD 3. Komi1een startet sitt arbeid tidi g i høst og har hitti hatt møter med ordførerne i Trondheim og Tromsø og representanter for Bergen kommune/bergenshaen. Det be på møtene stitt 'konkrete spørsmå om utsti'ingsarea, hotea'ka Den fremtidige organisasjonsform for fiskerimessen, Hvor ohe burde fiskerimessen arrangeres, Hvor burde messen arrangeres. har vært overatt ti Norges Varemesse (tek,nisk arrangør). For hver messe har Fis'keri departementet H når neste messe s'kuhe arrangeres. Samme dag som komiteen hadde hatt møte med Bergenshanen drøftet derfor komiteen neste messe vie b'i arrangert i 1980, b e utsendt 9. november d.å. messe burde arrangeres i Fiskeri departementet samtykket i yktes i kke på dette møtet å komme H eni ghet om en fehes uttatase som ~ kunne gi Fiskeridepartementet et entydig råd som kunne være retningsg i.ve.nde for departementet. dette spørsmå. Den fattet en enstemmig anbefaing om at neste dette og pressemeding om at men tydeigvis ikke enger. Med brev av 25. november H FiskeridLpartementet bekager Norges Eksportråd at Fiskerimessen i kke bi.r arrangert i Det vises spesi.et t i+ den vanskeige situasjon som norsk eksportindustri nå er oppe i. Eksportrådet 1 konktuderer med at Norges Varemes se bør få arrangere fiskerimesse i egen regi i Os'o. høsten Fi skeridepart ementet ba komiteen om at den vurderte henvendesen fra Eksportrådet. Dette be umiddebart var avgitt ti Fis kenidepartementet, ~ uttate Fiskeri.departmentet i brev av 6. desember gjort 1i møte den 28.. november. Det pasi tet o.. Etter møte.ne er de samme spørsmå sh t skrifhig. 5. Så angt syntes at gre"itt, i,,i.khet med' Trondheim og Tromsø b'itt spurt om byen kunne yte tisku dd ti messen. 6. Etter at 'komiteens uttaeser 4. Av forskjeige grunner hastet det med å få tatt standpuntkt beki aget meget den utvi'k,ing saken har fått. Komiteen vi 1 1 i,keve fortsette sitt arbeid med sikte på å avjgi en innstiing ti departementet. overfor de tre.kyst kommunene Berg.en, Tro.ndheim og Tromsø. Jeg ':.; >; ~ T'gr. Norewis Teex 53112

13 Fis<eriavtaen den <<grå sone>> Gjeder frem ti 1. jui 1978 Den norske regjering har (11/11) besuttet å godkjenne utkastet ti avtaen om fiskeriordningen i den såkate «grå sone» i Barentshavet. Samtidig har regjeringene i Norge og Sovjetunionen sendt ut en erkæring der det bir understreket at forhandingene med sikte på en endeig avgrensning meom de to ands økonomiske soner, dvs. deingsinjen på kontinentasokkeen, kommer i gang snarest muig. Avtaen om den mid:erti dige fisker,iordning s'kat gjede frem h en gang den var undertegnet av de to regjeringer. Hovedpunkter De tre hovedpunkter 'i den ikey,dende erkæring som de to regjeringer har sendt ut: 1) Norge og Sovjetunionen vi sette at inn på å få i stand en endeig :øsning på de,einjeprobemet. De to and vi. anstren9e seg på å få i gang dee,injeforhandingene så snart s.om muig. 2) Avta,en om fiskeressursene i den «gr å sone» som partene forhandet seg frem ti'!j i Mos'kva tidig.ere i år, ska 'i:kike binde noen av partene i spørsmået om hvor deeinjen s'ka gå. 3) Avtaen om den grå sone, som bare gjeder fiskeriene.i området, s.ka: gje de frem ti' 1. jui'i i Det poitisk vikhge 'i de.n ik.eydende erkæri ng ~er det forhod at Norge har fått ~ et t øft.e fra Sovjetunionen om at det snarest mu1,ig ska hodes en ny runde forhandinger om deei,njen i Barentshavet. Dermed unngår man en situasjon hvor d'e einjesaken får drive videre. De andre punktene i e~kæringen.e,r identi ske med.det som be sagt offisiet i en erkæning i Moskva tid1ig.ere i år. På norsk ha d ser man.d'et som poiti sk vi1ktig i denne forbindese at man har fått en stenk presisering av innhodet i avtaen, særii,g at den ik'ke binder noen av partene i spørsmået om hvor dei,einjen ska gå. Bakgrunnen Bakgrunnen for avtaeordningen er det behov som oppsto for en fastere avtaeordning da Norge med virkning fra 1. januar i år og senere Sovjetunionen 25. mai opprettet 200 mis soner i Barentshavet. Ved soneopprettesen foreå det ingen avtae om hvor deeinjen for de to.,ands konti'nentaso'ker sku e gå. For å unngå et uregutært o.g ukontrode.rt fiske fisike som kunne skape ~grunnag for konfii.kt.er og konfrontasjoner, innedet d'en nomke regjering i januar forhand,inger med si'kte på å :komme frem av de to ands ti skerijurisdiksjon i det omstridte område. Det avtaeområdet partene er kommet frem ti, dekker ti at 'kvadratk.i,omet,er, hvorav kvadratkiometer, e er 61,5 prosent, 'igtger innenfor det omstrid,te området :kvadratki tometer i gger vest for sektorgrens:e n, det vi' si. 'i nnenfor uomtvistet norsk økonomisk sone. Ca 'kvadratki ometer igger øst for midttinjen i uomtv.istei g sovjetis'k 200 mi!s sone. Avtaeområdet er utformet s:ik at det i d'e1: vesenti.ge dekker d'e vi,ktigste fis'kebanke.ne i det Hstøtende området. Avta en består av en brevveks'ing med ti'tknyttet fiskeri protoko og et ved egg som angir koordinatene for avtaeområdet. Det er midertitdig.og gjeder som a1herede nev.nt frem th 1. jui neste år. Nors ke og sovjetis'ke fiskere ska kunne fiske innen avta,eoimrådet i samsvar med de respektive ands.ovgti vni.ng. Dessuten har hver av partene forpi'ktet se.g ti ikke å utøve håndhevesesmyndighet overfor den annen parts fis kere i området. Når det gje der håndhevesen overfo,r farttøy fra tredjeand, ska hver av partene påse art: de fartøyer som har fisketiatese fra vedkommende part, overhoder de fastsatte vh1kår. Håndheve sesrett tiwigger begge partene i forho,det ti' tredjeands fartøyer som driver fiske i området uten tiatese fra.noen av partene. Som utgangspunkt ska fiskerivirksomhet i området skje på basis av d'e internasjonae bestemmeser om fiskereds'kap og minste maskestørrese, samt minstemå:t på fisk. avtaen er det.inntatt forbud Tredje ands fartøyer kan med ti.atøse fra den nors ke eer sov Jetis1ke regjering fiske i avtaeom rådet i henhod ti de reger som vedkommende part har fastsatt. B'ers ska hv.er av partene fas~sette kviothr for tred'je,ands fiske i området. Ut fra avtaen med Sovjetunionen om gjensidi9e fiskerettigheter av 15. oktober 1976, s:ka størresen av tredjeands kvoter fastsettes etter konsutasjoner me 1om de to and. Når det gjeder.and s om har fått ti''det isens båd'e fra Sovjetuni one.n og Norge, ska de fangster som tas, avregnes med 50 prosent på den kvote som Norges disponerer og 50 prosent av den kvote Sovje.tuni onen disponerer. Med hensyn ai Sovjetunionens o:g Norg es egen fangst i' området, er avtaens forutsetning at o.gså denne fordees med en havpart på hver av de to and i de tifee der 'kvotereguering bir gjennomført. (Nordis k kontakt) 1. ju i Den trådte i Ikraft med ti,1 en praktisk ordning for utøvese F. G. nr. 26, 29. desember mort: at fis1ke av tredjeand av Atanto~skandis k shd, og totaforbud mot 1 1a~ kse~iske og fangst av kamchatka (A,Iaska 1 konge.~rabbe).

14 Grønands andsråd vi føre ein måbevisst fiskeripoitikk Landsrådet på Grønand vi føre ein måbevisst po'itikk for å sikre at grønandske fiskarar og fartøy tar så stor de av totakvotane som råd, skriv «Grønandsposten». Landsrådet vi ta initiativ ti a) angsiktig panegging med tanke på fangst, fangstmetodar, foreding og sa, b) utarbeide aternative investeringspanar, UtgiH a ' Nordand Fykes Fiskarag c) ei prinsipperkæring om at andsrådet vi skaffe nødvendige midar gjennom andskassa, dersom ikkje staten sitt aneggsbudsjett strekk ti. Fisket i Landsrådet går inn for faste fiskeriavtaar sik at fiskarane sepp meombeise avtaar. Landsrådet meiner også at at ikkjegrønandsk torskefiske må bi forbode i Rekekvoten må ikkje Et. stykke nordnorsk historie som skue interessere ae. Ut mot hav tar eserne med ti et nordandshjem der småbruket skaffet det meste av famiiens forbruksvarer, og hvor drifta på sjøen i hedigste fa ga kontanter ti kjøp av nødvendighetsartiker og ti betaing av skatten. Her fortees om en stadig kamp mot fattigdommen og mot eementene samtidig som havet ga av sin overfod, som da sida be hovet opp fra sjøen med hva man hadde for hånden. Stordriverne er også nevnt, men havet er unefut og konjunkturene ustabie. Det var få som behodt sine formuer, men noen store hovedbygningen ruver i andskapet og vitner om eiernes optimisme. For troen på at det vi gå godt, hører sjøivet ti. Så hadde da også Zah i Kjerringøy en fisker i sitt fagg. Det manget tekst, men tendensen var kar: «Det er håp i hengan snøre». Rikt iustrert med bider fra edre tid og tegninger av kjente kunstnere. Ti sags i Deres bokhande eer direkte fra Nordand Fykes Fiskarag, 370 sider innb. Boks Bodø. Kr. 135 ' settast for høgt ettersom ein veit for ite om bestanden, meiner Landsrådet. Laksefisket ved Grønand ska reserverast for grønandske fiskarar, og kvoten må aukast når ICNAFavtaen nå fe bort. For tida er det iten interesse for kveite og skoestfiske utanfor 12 mi, men andsrådet trur at utbyggingsprogrammet for tråarar kan stimuere interessa. Vidare bør ei kvoteordning for raudfisk vurderast. Dansk forsøksfiske etter industrifisk bør vurderast (angmagssat og tobis). Landsrådet ønskjer vidare at fangst av se og kva må reserverast for grønendarane, det same gjed fisket etter torsk. For iten kapasitet. Representanten Nikoaj Karsen sa i Landsrådet at gong på gong sist sommar viste det seg at industrien ikkje hadde stor nok kapasitet ti å ta mot fangstane. dei seinare åra har også produksjonen av tørrfisk hatt vanskeege kår, og det er store ager. Landsrådet var også opptatt av at framande fiskarar tar andre artar enn det som bir oppgitt. Representanten Steenhodt var misnøgd med at visse kretsar i Grønand hadde støtta Aaskaeskimoane sitt krav om frameis å kunne fange Grønandskva. Representanten Heimann peika på kva skade totafreding av Grønandskvaen vie føre ti for Aaskaeskimoane. Eskimoane fangar kvaen berre for å få nødvendige kjøttforsyningar, og dei bør få ei særordning, sa Heimann. Norge kan fiske reke både på Aust og VestGrønand Etter forhandinger med EF er Norge tidet en kvote på tonn reker ved VestGrønand i 1. kvarta i Det er imidertid ikke noe i veien for at Norge kan fiske reker også ved AustGrønand, i første omgang ti utgangen av januar. sutten av januar møtes Norge og EF ti nye fiskeriforhandinger i Bergen. Hvorvidt rekefisket utenfor 12 n.mi ved AustGrønand da bir reguert, er foreøpig uvisst. 758 F. G. nr. 26, 29. desember 1977

15 FISKE FÆRØYSK FISKERISONE Meom Norge og Færøyane er det den 7. d.m. inngått avtae om gjensidig fiske innenfor hverandres fiskerisoner for Norge kan fiske innti tonn (rund vekt) bunnfisk av ange, brosme, sei og båange i området meom 12 og 200 n. mi (resp. midtinjene) utenfor Færøyane. Torsk tiates kun tatt mindre omfang som bifangst. Fiske av komu'e kan økes i 1978 forhod ti Etter bestemmeser fra Færøyanes andsstyre må ingen fartøyer drive iiske i sonen før det er gitt tiatese "W dette. Formidingen av fisketiateser skjer gjennom Fiskeridirektøren. Interesserte fiskere som akter å drive fiske av bunnfisk i 1978 må snarest og senest innen sende meding om dette ti Fiskeridirektøren, Postboks 185, 5001 Bergen. For fiske etter komue er søknadsfristen Føgende oppysninger må gis: 1. Fartøyets navn: 2. Radiokaesigna: 3. Registreringsmerke: 4. Hjemstedshavn: 5. Eierens navn og adresse: 6. Teefon: 7. Førerens navn: 8. Fartøyets bruttotonnasje: 9. Fartøyets nettotonnasje: 10. Fartøyets maskinkraft i HK: 11. Redskapstype: 12. Fiskesag det vi bi fisket etter: 13. Tidsrom for fiske: Denne meding kan nyttes som søknad herti. Ved utfying skriv tydeig og påfør: Sted Dato Underskrift FORBUD MOT FISKE ET SOVJETISK OMRÅDE AV BARENTSHAVET. Sovjetiske myndigheter meddeer at innti videre er at fiske forbudt i området avgrenset av posisjonene 69 30' N 38 00' o og 69 30'N 44 00' O i nord og av fastandets kystinje i syd. Forbudet begrunnes med store bifangster av ikkekonvensjonee fiskearter. Sovjetiske forskningsfartøy driver kontinuerig prøvetaking i området, sik at fisket ska kunne åpnes igjen når forhodene tiater det. FORELØPIG AVTALE OM NORSK FISKE EFSONEN Etter den midertidige avtae som nå er inngått meom EF og Norge, kan føgende oppyses om fisket i EFsonen begynnesen av 1978: a) Det norske fisket kan fortsette i EFsonen som i 1977 med føgende tieggsbestemmeser: b) Sid Sideforbudet både i EFsonen og norsk sone i Nordsjøen er forenget innti videre. området vest for 4 v.. er den norske kvoten for januar tonn. c) Makre området vest for 4 v.. er den norske kvoten for januar 1978 ca tonn. Kvantumet kan nyttes både ti <onsum og oppmaing. Gjedende turkvotereguering er imidertid opphevet. Oppmaingsfisket i Nordsjøen er forbudt både i EFsonen og i norsk sone. Fisket ti konsum regueres av sagsagene. d) Brising Det norske fiske etter brising i EFsonen kan fortsette i januar Kvantumsbegrensning og/eer turkvote kan bi innført hvis utvikingen i fisket gjør det nødvendig. e) Grønand Rekefisket ved VestGrønand (ink. canadisk sone) er begrenset ti tonn i 1. kvarta Så snart det er avtat en årskvote med EF tar fiskerimyndighetene sikte på å etabere årskvoter for hvert fartøy. Fangster i 1. kvarta 1978 beastes årskvoten. Fartøyer som vi deta i rekefisket i 1. kvarta 1978 må snarest gi meding ti Fiskeridirektoratet med oppysning om antatt avgangsdato fra Norge. Torskefisket ved VestGrønand er forbudt i januar Torskefiske med andre fiskearter som bifangst samt rekefiske er tiatt ved ØstGrønand utenfor 12 mis grensen foreøpig ut januar måned. NORSK FISKE SOVJETISK SONE BARENTSHAVET Norske fartøyer som ikke var påmedt for fiske i sovjetisk sone i Barentshavet i 1977, og som ønsker å deta i fisket i dette om rådet i første kvarta av 1978, bes innen sende meding om dette ti Fiskeridirektøren, Postboks 185, 5001 Bergen. Fartøyer som har vært påmedt ti Fiskeridirektøren for fiske i sovjetisk sone i 1977, jfr. Jmed. 64/77, trenger innti videre ikke å sende ny meding. Norsk Fiskaramanakk for 1978 Norsk Fiskaramanakk er kommet med sin 76. utgave i ubrutt rekkeføge siden Den kompakte håndboka er i år på 344 sider, ink. Grønne de, Gue de og Fargepansjer. Lover og bestemmeser som gjeder seiasen, fartøyet og fisket er systematisert og ajourført av de institusjoner som stoffet sorterer under. De nye sjøveisregene er trykt i sin hehet og med kommentarer godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Ae signaer etter de nye reger er vist i pansjer i svart/hvitt og farger. Høyvannstabeene for 1978 hører med ti det obigatoriske stoffet i Fiskaramanakken. Her gis tidene for hver dag i året kysten rundt. Det er sotabeer, dagstidtabeer, Amversystemet. Det er offisie kaender. Det er månetabeer for 1979 og Det er om vern mot korrosjon i sjøvann. Det er afabet, ta og enbokstavsignaer. Fiskaramanakken utgis åv Seskabet for de norske Fiskeriers Fremme. Nordanger Forag ordner produksjon og utsending. F. G. nr. 26, 29. desember

16 ti utskiftningsfartøy for «L O. Møgster» Fiskeridepartementet har gitt torsk samt komue vest av Omeridianen og øst av Omeridianen nord for 64 med fartøyet. tisagn om konsesjon på ny rekefrysetråer på 140 fot. Reketråtiatese ti T95LK "Avenes" torsketråtiatese faer bort. med fartøyet. for M172F "Signa" Terje Mahe m.f., Ershomen, kan regne med å få tiatese ti å fiske med trå med M172F «Signa». Fiskeridepartementet streker under at søkeren ikke kan regne med at tiatesen vi omfatte tråing etter inindustrifisk i Nordsjøen. Det er en samsvar med dette. Tiatese ti å bygge større tråer foring av fisken. ska fiskeavfa, innmat osv. håndteres sik at vassdrag ikke bir forurensa. 3. Eieren av anegget har pikt ti å a representanter fra Statens Forurensningstisyn eer representanter fra andre instanser som har fått myndighet ti det fra Forurensningstisynet, inspisere anegget når det måtte passe. H 8AV "Grete Kave" får behode ringnottiatesen ringnottiatese for båten. består. Konsesjon for drift av kekkeri, matfisk og settefiskanegg av råstoff. Dersom fartøyet bir bygd med sheterdekk, bir den tiatte astekapasiteten satt ti h, svarende ti asterom på i at 700 m 3. Søkeren får sev avgjøre om kapasiteten ska nyttes ti øsføring, RSWtanker eer fryserom. Tisagn om konsesjoner behanding der Fiskeridepartementet har omgjort sitt tidigere standpunkt etter at søkeren har oppyst at fryseanegget om bord ikke ska brukes. Fordamperne i asterommet på «Avenes» må demonteres og forbindesesrørene ti kjøemaskinene pomberes. Departementet setter som vikår at han vi få tiatese ti å drive tråfiske etter reker med T 95LK «Avenes». Tisagnet er gitt etter ny Njå Møgster m.f., Kobeinsvik, tisagn om ringnotkonsesjon for et nybygg på innti 180 fot. Søkeren kan også regne med å få tiatese ti å sik at det ikke kan brukes ti føring drive tråfiske etter odde, poar Tiatese ti å bygge større Det er et vikår for tiatesene at «L O. Møgster» trekkes ut av konsesjonspiktig fiske på søkerens hånd før nybygget tas i bruk. Dessuten må redskapsrommet innredes Fiskeridepartementet gav i juni 77 Leiduf Grønnevet m.f., Vartda, Fiskeridepartementet har nå endra tisagnet ti å gjede en rekefrysetråer (nybygg) på 147 fot. Vi 450 m 3 medregnet innfrysingstune. 760 F. G. nr. 26, 29. desember 1977 for å gi tiatese, at tisagnet om Fiskeridepartementet har gitt ngvart Jensen, Sisand, tisagn om kår for tisagn er fortsatt de samme. Departementet streker under at fryserommet ikke må være større enn fiskeri vi kvotene for den nye hekktråeren bi fastsatt i samsvar med dette. Det er dessuten et vikår at H60AM «Faken» bir kondemnert. bort dersom den ikke er brukt innen to år. Det er et vikår for konsesjonen at : sitt tisagn ti Ingvad Leirvåg, Fonnes, fra å gjede tråing med 99 fots nybygg, ti å gjede tråing med nybygg på innti 11 O fot på ca. 240 bruttotonn. Forutsetninga for tisagnet er at Konsesjonen gjeder for aure og regnbueaure. Konsesjonen faer Konsesjon for utvidese av matfisk/ settefiskanegg Tisagn om tråkonsesjon forutsetning for tisagnet at tråingen kombineres med garn og/eer i ned rift, og fartøyets kvote ved kvotereguerte fiskeri, vi bi fastsatt i etter odde, poartorsk og komue tråinga bir kombinert med garn egget ska igge 500 meter nedenfor utøpet fra Strandefjorden i fått konsesjon på å utvide matfisk/ og/eer inedrift. kvotereguerte Søkeren kan også regne med tiatese ti å drive fiske med trå unødig tap og spi av for under NordAurda kommune i Oppand. settefiskanegget sitt med tre jorddammer fra 2 000m 3 ti 2 300m 3. An 2. Når fisken bir aviva og rensa, 1. Det bir sørget for å unngå Henrik Hadem, 2920 Leira, har Fiskeridepartementet har endra vikår for dette, at det ikke kan regnes med utskiftningstiatese for fartøyet, og at eventue kjøper av «Grete Kave» ikke kan regne med Etter kage fra Henry Kave, Bakkasund, over at Fiskeridepartementet inndrog ringnottiatesen for H8AV «Grete Kave», har departementet nå bestemt at Henry Kave kan få tiatesen tibake. Røn, har fått konsesjon for å etabere og drive kekkeri, settefiskanegg og matfiskanegg i Ferisfjorden i Vestre Sidre kommune i Oppand. Løyvet gjeder oppforing av settefisk av aure/regnbueaure og oppretting av matfiskanegg med oppdrettsvoum på innti 400 m 3 for oppforing av de samme fiskesag. Konsesjonen faer bort en søknad fra Af Møgster, Storebø, om tiatese ti midertidig å drive år, og er eers gitt på vanige vikår når det gjeder titak mot forurensning. ringnotfiske med eid norsk fartøy. Departementet grunngir avsaget med at man finner at et sikt arrangement vi øke kapasiteten i ringnotfisket i den tida eieforhodet dersom den ikke er brukt innen to Ikke tiatese ti å drive ri ngnotfiske med eiefartøy Fiskeridepartementet setter som Fiskeridepartementet har avsått Sidre ørretsenter, Avd. 2, 2960

17 ~ Fisket etter sid, brising, makre og industrifisk pr. 25/ I uken I at 1 Kvanta 1977 brukt ti: 12 I uken?~g ~~ijp2 Pr.26/121 Pr.25/12~Fersk Frysing Sating Herme Dyre og, Eksport Innen. Konsum Agn tikk fiskefor Me og oje Feitsidfiskernes sagsag (Nord for Stad) Feit og småsid N ords j øs id.... Kystbrising.. Havbrising... Makre Vinterodde.. Sommerodde. Øyepå.... Tobis.... Komue.... Hestmakre.. Poartorsk.... I at... J Noregs sidesasag (Sør for Stad) Vintersid... Feit og småsid Nordsjøsid... K ystbrising.. Havbrising... Vinter odde o Sommer odde. Øyepå o. o Tobis... Komue o o o I at... J Norges Makreag StL (Sør for Stad) Makre... H estmakre.. I at... J Samede kvanta : Vintersid o o o o Feit og småsid Nordsjøsid.... Kyst brising o o Havbrising... Makre... Vinterodde o o Sommerodde. Øye p å o o. o Tobis... Komue o Hestmakre.. Poartorsk... I at... J Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn 31 = 66 = o86j = / J / / / ~ ! J / i j i j ~1 ~ 875 / , Av fjordsid be det i uken brakt i and 7 tonn, og pr. 25/ , 1837 tonn / / ~ 8 291/ Tonn 149 o ! Tonn / Tonn ~ / 1 Tonn / Tonn / Tonn Tonn ~, ~ ~ ! / 935/ 18 / ' / / 6 626/ 2 281/ Omregningsfaktorer kg Conversion factors kg h fersk sid hectoitre fresh herring 93 h fersk 0dde o 97 hectoitre fresh capein 97 hectoitre fresh poar h fersk poartorsk cod h fersk øyepå hectoitre fresh Norway pout Omregningsfaktorer kg Conversion factors kg h fersk to bis hectoitre fresh sandec> 100 h havbrising (oppmaing) o 95 hectoitre sprat for mea skjeppe brising skjeppe sprat for 95 (konsum) o. o o 17 human consumption 17 F. G. nr. 26, 29. desember

18 andbrakt fisk i Norges Råfiskags distrikt i tiden 1. januar11. des etter innkomne rikssammendrag. Tonn råfiskvekt. (Tivirket fisk er omregnet ti råfiskvekt. Biprodukter er ikke med i taene). Fiskesort I uken 28/ 114/ Prissone, 2. Finnmark! Torsk Sei Brosme Hyse Kveite Rødspette. Båkveite.. 6 Uer Steinbit... 9 Reke... Annen fisk 2 Iat Prissone 3. Troms 2 Torsk Sei Brosme Hyse Kveite.... Rødspette. Båkveite.. 2 Uer Steinbit... 3 Reke Annen fisk 8 I at I uken I at 511/12 pr. 11 / Fersk Frysing Sating Tonn Tonn Tonn Prissone 4, 5, 6. Nordand 3 Torsk Sei Brosme Hyse Kveite Rødspette Båkveite Uer Steinbit Kvitange Reke Krabbe Annen fisk ~I a~t ~2~171~38~0~12~1~0~7~0~9~1~07~~4~1~94~9~4~0~3~4~4~2=78==7~4~1~5~45~~ Anvendt ti Hengt Tonn Herm, Tonn For Tonn Oppm. Tonn Prissone og 2 omfatter Finnmark, () Tana og Varanger og Vadsø sorenskriverier (2) Hammerfest og Ata sorenskriverier. 2 Prissone 3, hee Troms fyke. 3 Prissone 4, 5 og 6 omfatter Nordand (4) Vesteråen sorenskriveri unntatt den de av Hadse herred som igger på AustVågøy, (5) den de av Hadse herred som igger på AustVågøy, Lofoten, Ofoten (unntatt herredene Gratangen og Saangen), og Saten sorenskriverier, og Bodø byfogdembete, (6) Rana, Astahaug og Brønnøy sorenskriverier. 4 Prissone 7 og 8 (7) NordTrøndehg fyke, (8) SørTrøndeag fyke. 1 Prissone 9, Nordmøre Prissone 7, 8. Trøndeag 4 Torsk Sei Lange... Brosme... 3 Hyse Kveite.... Uer Reke... 5 Krabbe... Hummer.. Annen fisk 4 I at Prissone 9. Nordmøre 1 Torsk Sei Lyr Lange Båange... Brosme Hyse Kveite.... Uer... Reke.... Krabbe... Hummer.. Annen fisk 3 I at Råfisk. i at Råfiskaget i at pr. 12/1276 X O X F. G. nr. 26, 29. desember 1977

19 18. desember Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn i distriktene ti føgende sagsag Sunnmøre og Romsda fiskes asag Torsk o o o Sei Lange Båange Brosme o o Hyse o o. o o Pigghå o o o o 6 6 Steinbit.... Kveite Fyndre Uer Lyr o o o o Reke Krabbe F. G. nr. 26, 29. desember Rogaand fiskesagsag SfL Torsk o o o Sei Lyr o o o o Lange Brosme o Hyse o o Fyndre Pigghå o. o o Skate sasag S/L, Reke Skagerakfisk S/L og Hummer Sogn og Fjordane Krabbe Fiskesasag, pr. 11 / 12 Annen fisk I at Rogaand Fiske Å o o 50 SfL Hordafisk Torsk o Sei Lyr o o o o o 40 Lange Båange Brosme o Hyse o o O Uer Kveite O 30 Fyndre Skate.... O O Reke Pigghå o Krabbe Hummer Makrestørje Å Annen fisk O I at Sogn og Fjordane fiskes asag Torsk o o o o Sei Lyr o o o o o Lange Brosme o o o Hyse o. o. o Pigghå o o o o o Hummer... Krabbe... Makrestørje Annen fisk I at Annen fisk I at Fisk brakt i and i I uken I uken I at Anvendt ti tiden 1. januar Fiskesort 511/ / 12 pr. 18/12 Fersk Frysing Sating Hengt Herm. Oppm.

20 Fiskesort Skagerakf isk SJL Torsk Sei Lyr o o Lange Hyse Pigghå... o o. o o o o o o o. Fyndre..... Reke Å o Hummer.... o o o. o. o. Annen fisk... I at I uken I uken I at Tonn ti nybygg Anvendt ti Frysing Sating Hengt Herm. O ppm. Ton n T onn T onn Tonn Ton n en søknad fra Harod Davik m.f., Brattvåg, om videre utsettese med å trekke M1 06H «Koraen» ut av etter at rekefisket ved VestGrønand og i kanadisk sone er bitt sterkt begrensa. tråfisket etter reker. Departementet viser ti at det ikke tidees nye av reketråfiske heer ikke midertidige tiateser. gjøre unntak for å bedre driftsgrunnaget for fartøyet. Særig ikke konsesjoner for rekefrysetråere, Departementet finner ikke å kunne Ikke ny utsette se med å t rekke M106H ut 764 F. G. nr. 26, 29. desember 1977 Fiskeridepartementet har avsått av norsk arktisk torsk som kan fiskes. en søknad fra Martin Skjong, Vaderøy, om tiatese ti å drive fiske med trå med en 11 O fots hekktråer (nybygg). Departementet mener det vidt nytt og moderne fartøy som for stor i forhod ti den mengden utskiftning føre ti en økning i kapasiteten i tråerfåten, som fra før er om hekktråerkonsesjon Avsag på søknad «Skjongnes». Dessuten vi en sik ikke er rasjonet å skifte ut et så 511 / / 12 pr. 18/ 12 Fersk Fiskeridepartementet har avsått

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea i ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 25/26 21. DESEMBER 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 10-17. mai 1979 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 INNHOLD- CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133 PRISTARIFF FOR

Detaljer

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø. Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske?

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske? Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 8 8. OKT. 1976 6. ARGANG Utgis hver 14. dag 694 Nye fiskefartøyer «Øyannes». 694 Smånytt. 695 Fiskerinytt fra utandet. 700 Medinger fra Fiskeridirektøren. 700 Lover og Forskrifter.

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiishets (jøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22 3. NOVEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 614 Havforskningsinstituttet og Nordnesareaet. 615

Detaljer

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen 1 fjorder på Vestandet 1961-1962 av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVI ORSKNINGSINSTITUTT De merkemetoder som be uteksperimentert for brising i 1958 og 1959 (Gundersen 1959, 1960) er kommet ti

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 974 52 26. DESEMBER 974.60. ÅRGANG 52 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: vansker i vegen for fiskere, tivirkere og omsetningsedd. Jeg er imponert over den

Detaljer

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område Veiedning for montasje av måerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område RETNINGSINJER FOR MÅERINSTAASJON 1. GENERET 1.1 Formå Retningsinjer er aget for at instaatører og montører sa unne bygge anegg

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN , UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiiskets Gøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 16. 11. AUGUST 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 454 Teknoogisk utviking i fiskeindustrien. 460 Funn

Detaljer

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese

Detaljer

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS FORSKNINGSVIRKSOMHET Havforskningsingstituttet utforsker økosystemet i havområdet fra Nordsjøen ti Nordishavet (se kartet).

Detaljer

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN!

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! 15. A U GUST 1 9 6 8 33 Kystens Forretningsbank TROMSØ TRONDHEIM BERGENSVOLVÆRHONNINGSVÅG BÅTSFJORD VARDØ MEHAMN Kontakt oss for nærmere oppysninger Nå kan vi tiby skattefri banksparing

Detaljer

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l 00 ARSMELDIING. FISKERIRETTLEDEREN FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. 1993 ~~?~. ~~ ~ '... :;:;;;:':~:x:::.;~!~~ ''.i;;.: : :)::. :;t':;\:.~ ;:.!,;:;.:: ::\: ~;:~;!:?.~n:ir: }~~i.i~;;~!::r:~t ~~:.:::

Detaljer

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983 Rapport om 0-skjeprosjekt på Domøy - 1983 - utprøving og kartegging av forekomstene - vurdering av høstemetoder og utstyr - mottak og foreding - markedstest. Domøy Titaksag Forord Fra 0-skjeprosjektet

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren.

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 11-1. JUNI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag Ryfyke ti Nord-Norge. 6 Lover og forskrifter. 7 Medinger fra Fiskeridirektøren. Forsidefoto: Susan Meri Stavøstrand. Motivet

Detaljer

ffiiskets (i ang NYTT <> Ansvarlig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef

ffiiskets (i ang NYTT <<FISKETS GANG>> Ansvarlig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef NR. 32-5. AUG.1976 62. ARGANG Utgis hver 14. dag Fiskets Gangs adresse: Fiskeri di rektoratet Postboks 185, 5001 Bergen Tet.: (05) 23 03 00 Trykk: A.s John Grieg NYTT 511 Omfattande fiske

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN (jøng NR. 13 30. JUNI 1977 Side: INNHOLD: 355 Lossing av industrifisk. (Unoading methods of fish for the mea and oi factories). 369 Lover og forskrifter. 371 Nye fiskefartøyer.

Detaljer

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY 24 FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY INNHOLDSFORTEGNELSE side. KORT OM VESTVAGØY 2 2. SAMMENDRAG 3 3. SYSSELSETTING 4 3.1. Fiskermanntaet 4 3.2. Syssesetting i foredingseddet 5 3. 3. Syssesetting i oppdrettsnæringen

Detaljer

(iøng. ~is hets ØKONOMISKE SONER INNHOLD: Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40-25. NOV. 1976. 62. ARGANG Utgis hver 14. dag

(iøng. ~is hets ØKONOMISKE SONER INNHOLD: Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40-25. NOV. 1976. 62. ARGANG Utgis hver 14. dag DIREKTØREN, BERGEN ~is hets (iøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40 25. NOV. 1976 Side: INNHOLD: 739 «Bien Dong" frå Nordsjøen ti Tongkinbukta. 741 Sverige får tiårig avtae om fiske i norsk 200 mi sone.

Detaljer

Skannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030

Skannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030 Skannede høringsuttaeser ti boigbyggeprogram for Uensaker 2016-2030 Nr. Avsender Dato Offentige myndigheter 1 Jernbaneverket 4.1.16 2 Statens vegvesen region øst 1.2.16 3 Fykesmannen i Oso og Akershus

Detaljer

Obligasjonsavtale. Trondheim kommune NOOO1O,660988. Utstederen har forpliktet seg til å emittere Obligasj onene på de vilkår som følger av Avtalen.

Obligasjonsavtale. Trondheim kommune NOOO1O,660988. Utstederen har forpliktet seg til å emittere Obligasj onene på de vilkår som følger av Avtalen. Norsk -riitsmaon Obigasjonsavtae nngått: 26_. september 2012 meom Utstederen: Trondheim kommune medorg.nr: 942 110464 og TiUitsrrtanne'u: Norsk Tiitsmann med org nr; 963342624 på vegne av Obigasjonseierne

Detaljer

Melding om fisket uke 24-25/2011

Melding om fisket uke 24-25/2011 Melding om fisket uke 24-25/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. juni 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. OKTOBER 973 It Fiskerioversikt for uken som 7 oktober 973.. OKTOBER 973-59. ÅRGANG 4 A V N N H O D E T D E TT E N rt. : Side Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter,

Detaljer

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014 Oppgaver MAT500 Fredrik Meyer 0. september 04 Oppgave. Bruk forrige oppgave ti å vise at hvis m er orienteringsreverserende, så er m en transasjon. (merk: forrige oppgave sa at ae isometrier er på formen

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1968 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. JUNI 97 . JUNI 977. ÅRGANG A V N N H O D E T D E T T E N R.: Side Medinger... Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr. JO. mai 97........................

Detaljer

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk - FISKE I!REKTORATETS JEMIS -TE NIS E FORSKNINGSINSTITUTT Kosters fieteringsmaskin. Rapport fra besøk 27.7.1959 ved Einar Soa. A-ugust 1959; R~nr; 56/59. A. h. 44. BERGEN Konkusjon. Der er ikke tvi om

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 20. juli 1972 29

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 20. juli 1972 29 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. juli 972 29 fi~k(t~ GANG 20. JULI 972 58. ÅRGANG 29 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: Side Fiskeriovgivning................ 59 Medinger fra fiskeridirektøren.. 59

Detaljer

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen OPQ Profi OPQ Utfyende rapport for edesen Navn Sampe Candidate Dato 25. september 2013 www.ceb.sh.com INNLEDNING Denne rapporten er beregnet på injeedere og ansatte i personaavdeingen. Den innehoder informasjon

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 20. OKT.

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 20. OKT. 1977 UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 0. OKT. 1 Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 1 0. OKTOBER 1977 63. ÅRGANG Utgis hver 14. dag 593 Lover og forskrifter. 594 Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter

Detaljer

---------------- ------- JUU KRISTIANSUND. Fiskerirettleder Arvid Slettvåg, Langøyneset * * * * * * * * * F R A

---------------- ------- JUU KRISTIANSUND. Fiskerirettleder Arvid Slettvåg, Langøyneset * * * * * * * * * F R A JUU A R S M E L D I N G F O R 9 9 3. F R A FISKERIRETTLEDEREN I AVERØY, KRISTIANSUND OG FREI. * * * * * * * * * FISKERINBMNDENES SAMMENSETNING I PERIODEN 1992-1995. AVERØY: ------- Medemmer. OLE HUSBY,

Detaljer

l f UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

l f UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN f UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 4 24. FEBR. 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 103 Økning i fiskemengde krever intensivert forskning på fangst og fartøysektoren.

Detaljer

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL

Detaljer

NORSK LOVGIVING OM UTØVELSE AV FISKE

NORSK LOVGIVING OM UTØVELSE AV FISKE Fiskeridirehtovatets Småskrifter Nr. 10- IY5i NORSK LOVGIVING OM UTØVELSE AV FISKE Utgitt av Fiskeridirekt0ren Bergen 7951 A.S JOHN GRIEGS BOKTRYKKERI NORSK LOVGIVNING OM UT~VELSE AV FISKE. En gjennomgåelse

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 13/22 12/728 TILLEGG TIL UTBYGGINGSAVTALE FOR BRØDHOLT- UTVIKLING A V TOMTER SENTRUM

MØTEPROTOKOLL 13/22 12/728 TILLEGG TIL UTBYGGINGSAVTALE FOR BRØDHOLT- UTVIKLING A V TOMTER SENTRUM MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 29.05.2013 Tid: k 0900 Forfa: t. ( SQ,IUm Varamedemmer: Andre: ~ ~ W\ t 11 Y\ Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 13/19 13/399 GODKJENNING A V PROTOKOLL 13/20 13/192

Detaljer

Fiskesort. 39 392 7 601 3 542 ' 4 28 249 - - Annen torsk 7

Fiskesort. 39 392 7 601 3 542 ' 4 28 249 - - Annen torsk 7 FISKETS GANG U!gitt av fiskeridirekføren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag 0. november 960 Nr. 45 Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Fisk. l Mengde Verdi Megnde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi. l l 859 799 2 546 1 050 7 216 2 549. N O R G E S F l S K E R l E R 1 9 4 7.

Fisk. l Mengde Verdi Megnde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi. l l 859 799 2 546 1 050 7 216 2 549. N O R G E S F l S K E R l E R 1 9 4 7. Fisk Ufgitt av Fiskeridirekføren. Kun hvis kide oppgis, er eftertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 34. årg. Bergen, Torsdag 1. januar 1948. Nr. 1 A bonn em en t kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Side: INNHOLD: 166 Om kvikksølvforekomster i fisk.

Side: INNHOLD: 166 Om kvikksølvforekomster i fisk. Utgitt av Fiskeridirektøren Nr. 6-30. MARS 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag 167 Loddefisket på Grand Bank ved Newfoundand. 169 Gytebestanden av norsk-arktisk sei er havert på fire år. 170 Kontroen må

Detaljer

J. 1/80 KVOTEAVTALEN FOR 1980 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP.

J. 1/80 KVOTEAVTALEN FOR 1980 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP. FSKERDREKTØREN 1 MELDNG FRA FSKERDREKTØREN H tf H fl tt H 11 ft titt ti H Hit fl li i lf t H li ff fl 11 li titt t tr JURDSK JOBB D Bergen, 17.1.198 TF/BMe J. 1/8 KVOTEAVTALEN FOR 198 MELLOM NORGE OG DET

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22-2. NOVEMBER 1978. 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133. Offentlig informasjon

INNHOLD- CONTENTS. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22-2. NOVEMBER 1978. 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133. Offentlig informasjon Utgitt av Fiskeridirektøren NR. -. NOVEMBER 1978 Redaktør: kontorsjef Redaksjon: kassakontor. Tekstsider: 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 1/1 kr. 800 1/ kr. 400 1/3 kr. 300 1/4 kr. 5 1/6kr.

Detaljer

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 1 A Ressursbruk og effektivisering i kommunesektoren NHO 24. okt 1996 I Samf.sjef Arid Bøhn

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2013

Melding om fisket uke 8/2013 Melding om fisket uke 8/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. februar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4 Fis.kets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.fiskets Gang tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 21. januar 1954 Nr. 3 A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved ie postanstater

Detaljer

UTGITT AV FISKE RIM DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKE RIM DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKE RIM DIREKTØREN, BERGEN ffiishets (iøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 11 2. JUNI 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 306 Statig informasjon. 307 Situasjonen for b åkveitebestanden

Detaljer

ffiiskets ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren Kapasitetsbehovet i fiskeforedlingsindustrien INNHOLD: (Jøng Side:

ffiiskets ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren Kapasitetsbehovet i fiskeforedlingsindustrien INNHOLD: (Jøng Side: ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 14 13. JULI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag 403 Portuga et and med mange fiskere og mangefue ressurser. 409 Escoa Profissiona de Pesca Portugas fiskarfagskoe. 412

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 24 1. DESEMBER 1977 for besutningene. krav om rasjonaisering. Dette har vært tifee ved Fiskeridii'ektoratet 63. ARGANG Utgis hver 14.

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 18. november.

Fiskerioversikt for uken som endte 18. november. Utgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra,. Fiskets Gang" tiatt. 36. årg. Bergen, Torsdag 23. november 1950. Nr. 7 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016 Brukerundersøkese for Aktivitetsskoen 2015/ 2016 Fakta om undersøkesen - Undersøkesen be hodt høsten 2015 på bestiing fra (UDE) - Samtige kommunae barneskoer med AKS er med i undersøkesen (99 stk.) - 56%

Detaljer

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats H E H E L T I D I H S Y R K K E H U U S E N E L G A R B E F I A D G S L T V I I G D K L E Sammen for fere hetidsstiinger - en offensiv innsats Innhod: E L T I D I S Y K E H U S E N E H 4-5 E K S E M P

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 Finans Norge og Forbrukerombudet har utarbeidet dette heftet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken,

Detaljer

16x H~~~ s=~ - ~?( fts- 2Ø9. N v-: {ps--l 'l 16- f8i. - fk&e 9-~. (ptj X. ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f. ~r Ttrt~ ' (?~ x \ \ ..' 50 - (;; tf - \ {~.

16x H~~~ s=~ - ~?( fts- 2Ø9. N v-: {ps--l 'l 16- f8i. - fk&e 9-~. (ptj X. ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f. ~r Ttrt~ ' (?~ x \ \ ..' 50 - (;; tf - \ {~. - \ {~. j, H~~~ Ko ~r Ttrt~ ' N v-: \ \ 16x..' 50 - (;; tf $O 70 x X i j i {ps-- ' 16- f8i s=~ - ~?( fts- 2Ø9 ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f (?~ x - fk&e 9-~. (ptj X DIREKTIV TIL DS Ved denne sendinga føger en

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20

Detaljer

FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

FISKERI DIREKTØREN, BERGEN FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 14 14. JULI 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 391 Komuefiske i fjordane kan bi eit godt aternativ 392 Brising har vi i ae fa nok av 394 Uvan

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 7. februar.

Fiskerioversikt for uken som endte 7. februar. Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag. februar 948. Nr. 7 A bonn em en f kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae posfansfater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Melding om fisket uke 13/2014

Melding om fisket uke 13/2014 Melding om fisket uke 13/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 28.03.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

F'iskets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 28. februar. Utgitt av Fiskeridirektøren. 34. årg. Bergen, Torsdag 4. mars 1948. Nr.

F'iskets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 28. februar. Utgitt av Fiskeridirektøren. 34. årg. Bergen, Torsdag 4. mars 1948. Nr. F'iskets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kide oppgis, er eftertrykk fra,,fiskets Gang" tiatt. 34. årg. Bergen, Torsdag 4. mars 1948. Nr. 10 A bonn em en t kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstafer

Detaljer

N O R G E S F l S K E R l E R 1 9 5 O.

N O R G E S F l S K E R l E R 1 9 5 O. 15. Fi s Utgitf av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra,.fiskets Gang" tiatt. 36. årg. Becrgen, Torsdag 28. desember 1950. Nr. 52 Abonnement kr. 1 0.00 pr. år tegnes.. ved ae postanstater

Detaljer

Melding om fisket uke 2/2013

Melding om fisket uke 2/2013 Melding om fisket uke 2/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 11. januar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2012

Melding om fisket uke 8/2012 Melding om fisket uke 8/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. februar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 9. november 1

Fiskerioversikt for uken som endte 9. november 1 Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 4. november 957 Nr. 46 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930 Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1930 Departement Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

Fiskerioversikt for tidsrommet 31. mars til 12. april 1952.

Fiskerioversikt for tidsrommet 31. mars til 12. april 1952. U f g if f a v F i s k e ri d ire k fø re n Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 8. årg. Bergen, Torsdag 7. apri Nr. Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

Melding om fisket uke 45-46/2011

Melding om fisket uke 45-46/2011 Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.

Detaljer

ffiishets (iøng Nordsjøen gir oss muligheter NR. 9-4. MAl 1978 64. ARGANG Utgitt av Fiskeridirektøren Utgis hver 14. dag Forsidefoto: Kari Kvalheim.

ffiishets (iøng Nordsjøen gir oss muligheter NR. 9-4. MAl 1978 64. ARGANG Utgitt av Fiskeridirektøren Utgis hver 14. dag Forsidefoto: Kari Kvalheim. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 9-4. MA 1978 64. ARGANG 254 Godt samarbeid er avgjerande for veukka partråing. 254 Kan det norske botnfisket i Nordsjøen dobast innan 1985? 256 Fisket etter nordsjømakre

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY AVGANG ANKOMST: OMRADE FORMAL PERSONELL: "ELDJARN 11 Bergen, 29. jui 1986. Tromsø, 19. august. Jan Mayen, Poarfronten. Kartegging av

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. AUGUST 1971

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. AUGUST 1971 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 6. AUGUST 1971 Fiskerioversikt for uken som endte 1. august 1971. 6. AUGUST 1971 57. ÅRGANG 4 Det har jevnt over vært en roig uke. Sidekvantaene fra Nordsjøen økte en

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 24. ma1 1952.

Fiskerioversikt for uken som endte 24. ma1 1952. Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 8. årg. Bergen, Torsdag 9. mai 95 Nr. A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudet Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder Deres ref-i Saksbehander: Ei Marie Gotteberg Direkte teefon: 37017491 js/bzl Vår ref; 15/2144-3 Dato: 10.02.2015 Årsmeding 2014 fra Pasient-

Detaljer

9!ishets. (Jøng. MILJØPROBLEMER OG BEHOV FOR STANDARDHEVING l FISKEINDUSTRIEN NR. 5-10. MARS 1977 63. ARGANG

9!ishets. (Jøng. MILJØPROBLEMER OG BEHOV FOR STANDARDHEVING l FISKEINDUSTRIEN NR. 5-10. MARS 1977 63. ARGANG 1977 Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 5-10. MARS 1977 6. ARGANG Utgis hver 14. dag 11 Industrie tining av frossen fisk. 14 Vitamininstituttet presenterer fere resutater fra ernæringsundersøkeser. 16 Fisk

Detaljer

I r m. ,., -- f mm. TVALG: Kommunestyret ADM-SAK: BLUE KW -. I P ETTER FVLZ F-SAK: 61/96, 77/96 FORSLAG TIL NYE VEDTEKTER FOR LOKALUTVALGENE I DØNNA

I r m. ,., -- f mm. TVALG: Kommunestyret ADM-SAK: BLUE KW -. I P ETTER FVLZ F-SAK: 61/96, 77/96 FORSLAG TIL NYE VEDTEKTER FOR LOKALUTVALGENE I DØNNA E4 I(),,) DØNNA KOMMUNE E LOKALUTVALGENE -»-, Sentraadminstrasjonen - KOMMUNESTYRET ac,"... - 14.10.96 ia. ; ', - i j ' MØTEBOK FOR DØNNA KOMIWUNE side 1 I r m :fbehandung: TIDLIGERE BEHAN ',., -- f mm

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 19. mars 19~5

Fiskerioversikt for uken som endte 19. mars 19~5 Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide ~ppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag 2. mars 9 Nr. 2 A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

KYSTTORSKVERN I BORGUNDFJORDEN/HEISSAFJORDEN - FORSLAG OM UTVIDET FREDNINGSTID OG REDSKAPSFORBUD - HØRING

KYSTTORSKVERN I BORGUNDFJORDEN/HEISSAFJORDEN - FORSLAG OM UTVIDET FREDNINGSTID OG REDSKAPSFORBUD - HØRING FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen Diverse adressater Saksbehandler: Trond Ottemo Telefon: 46803973 Seksjon: Vår referanse: 12/587 Reguleringsseksjonen Deres referanse: Vår dato: 12.01.2012 KYSTTORSKVERN

Detaljer

Fiskets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 21. ma1. 35. årg. Bergen, Torsdag 26. mai 1949. Nr. 20. Ulgitl av Fiskeridirekløren

Fiskets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 21. ma1. 35. årg. Bergen, Torsdag 26. mai 1949. Nr. 20. Ulgitl av Fiskeridirekløren Fiskets Gang Ugit av Fiskeridirekøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 35. årg. Bergen, Torsdag 26. mai 1949. Nr. 20 A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J. 42/78

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J. 42/78 FSKERDREKTØREN MELDNG FRA FSKERDREKTØREN Bergen 3.mai 1978 TF/BHo J. 42/78 Kvoteavtalen for 1978 mellom Norge og Det Eu:copeiske Fellesskap~. /. --------------------------~-- ---~------------~e~-.----~-~-

Detaljer

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed www.wonderandbeds.com Wonderand 332 DK SE FI NL DE GB Reguerbar seng Reguerbar seng Regerbar säng Säätösänky Verstebaar bed Das justierbare Bett Adjustabe bed Lykke ti med vaget av ditt nye Wonderandprodukt.

Detaljer

Ok ~ ; fltb ~D~~ . {;kv r~ (l.lf~h..- MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for plan og utvikling

Ok ~ ; fltb ~D~~ . {;kv r~ (l.lf~h..- MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for plan og utvikling MØTEPROTOKOLL Hovedutvag for pan og utviking Møtedato: 26.11.2013 Tid: 18.30 Forfa:!Juod.. ku vj, Av n e.. S o~ he~ Varamedemmer: Gv VH'CN ~~ 'IUA, Tj :NV\ f'u?r Jvv'rr Andre: 1 -

Detaljer

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo Nye kurs starter nå! 2 2016 UTGAVE 12 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Ring for å sikre deg pass! Har fått hjep av Morten både ti å gå ned 16 og 26 kio Jeg må bare berømme innehaveren av Kristiansand

Detaljer

Vitamin A. i innvoller av torsk og sei. l 9 5 7 FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER

Vitamin A. i innvoller av torsk og sei. l 9 5 7 FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER Serie Teknoogiske undersøkeser ( Reports on Technoogica Research concerning Norwegian Fish Industry) Vo. I. No. 1. Pubished by the Director of Fisheries Vitamin A i innvoer

Detaljer

TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN

TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN Torsk på vei mot utryddelse Torskebestanden i Atlanterhavet har vært under et enormt press i årtier. Det best kjente tilfellet av en kollaps av en torskebestand er

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN A /_ -..,,..,,b. ***************************** T1ZIC.f;... 11; :;>, J I tj, /'c_ J 185/84 7'

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN A /_ -..,,..,,b. ***************************** T1ZIC.f;... 11; :;>, J I tj, /'c_ J 185/84 7' FISKERI Dl REKTØ REN l Bergen 27/8.1984 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN A /_ -..,,..,,b ***************************** T1ZIC.f;... 11; :;>, J I tj, /'c_ J 185/84 7' ENDRING I FORSKRIFTER AV 15. DESEMBER 1983

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 1 2016 (4.-10. januar), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 1 2016 (4.-10. januar), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 1/2016 Rapporten skrevet mandag 11.01.2016. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Generelt Omsetningsdata

Detaljer

Melding om fisket uke 14/2013

Melding om fisket uke 14/2013 Melding om fisket uke 14/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 05.04.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti Vag 2011 Hurda Arbeiderparti Les dette før du bestemmer deg: Hurda Arbeiderparti har som overordnet føring at ae har ikt menneskeverd. Ae har ik rett ti utdanning, arbeid, boig og sosia trygghet. Derfor

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J. 42/84 (Jfr. J. 166/83)

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J. 42/84 (Jfr. J. 166/83) FISKERI Dl REKTØ REN 1 Bergen, 1. 3.1984 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J. 42/84 (Jfr. J. 166/83) TORSKEREGULERINGSFORSKRIFTENE. ENDRINGAR AV 17. FEBRUAR OG 27. FEBRUAR 1984.

Detaljer