Fisk. l Mengde Verdi Megnde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi. l l N O R G E S F l S K E R l E R

Transkript

1 Fisk Ufgitt av Fiskeridirekføren. Kun hvis kide oppgis, er eftertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 34. årg. Bergen, Torsdag 1. januar Nr. 1 A bonn em en t kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor.. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr. 16,00 pr. år. Ann on se pris: Prist a ri ff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang" s teefoner , Postgiro nr Teegramadresse:.Fiskenytt". N O R G E S F S K E R E R ' Foreøpig Foreøpig Endeig Endeig Endeig Mengde Verdi Megnde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi 1000 kr kr kr kr kr. Vintersid ) Fetsid2). "... \ Småsid.... J f Brising Fadensid Isandssid Sid og brising i i at Norges Råfiskags omsetning: Hyse... J Q 341 ~~:.s~~. ~~~~ : : : : : 1 f Annen råfisk Biprodukter Norges Råfiskag i i at... f \orges Levende- fiskags omsetning Makrefisket Fjerne farvann (ink. tråf.) Andre sorter, eer samme sorter i andre distrikter i!! i (de v. skj ønsmess.) Tota ) Av dette var stimueringstiegg (>>premie<<) kr ) Inkusive forfa.ngstsid

2 Nr. 1, 1. januar 1948 Arsoversikt. Når eet aerede ved nyttårsskiftet framegges en beregning av fiskerienes samete mengde og verdiutbytte i 1947, må en gjøre oppmerksom på at taene ikke må oppfattes som endeige og het korrekte. Enkete fiskerier var i fu gang i sutten av desember, hvorfor resutatene for denne måned er devis beregnete. På andre områder har en ikke fustendig materiae å bygge på, og må ta erfaringen og en mer spredt viten en har skaffet om vedkommende fiske i årets Øp ti hjep. I stor utstrekning støtter imidertid taene seg på oppgaver og ansag fra e~ enkete fiskesasag. I tabeien er satt opp beregnete mengder for 1947 og 1946, mens taene for 1945, 1944 og 1943 er endeige og i overensstemmese med fiskeristatistikken. Det samete n1engceutbytte av våre fiskerier i 1947 bringer på ny kvantun1et opp på høyde med de beste fangstår, og kan tyde på at ettervirkningene etter krigen begynner å bi overvunnet. Fangstmengden er ansått ti , og igger over det for 1946 beregnete mengceutbytte og over utbyttet i Det største tidigere mengdeutbytte fat i 1940 med Det som betinget den store n1engceavkastning i 1947 var i første rekke usedvanig veykte vintersid- og skreifiskerier. I forhod ti krigsårene begynner for Øvrig på ny havfiskeriene, såedes sidefisket ved Isand, ine- og tråfisket i fjerne farvann å tee mer med i fangstutbyttet. Fere av de viktigere, men mindre fiskerier, så som makrefisket og bankfisket, har gitt svært godt utbytte. På den annen side har eet også vært skuffeser fiskerimessig sett, såedes har sommersidfiskeriene ( fetsid- og småsidfisket) og seifisket i Nord-Norge vært under 1niddes. Brisingfisket må også sies å ha vært under n1idces. Årets fangstverdi er beregnet å utgjøre 295,9 mi. kroner. Sev om en kan ha feiberegnet visse verdier er denne pengemessige fangstverdi en uomtvisteig rekord. Verdien igger ca. 96 mi. kroner høyere enn verdien i 1946 og 105 mi. kroner over verdien i Den for Øvrig tidigere største fangstverdi for våre fiskerier er notert for året 1916 under foregående verdenskrig med 187,6 mi. kroner. Det som har skapt denne store verdi i 1947 må i første rekke sies å være de gode omsetningsforhod for våre fiskeprodukter, og derti sevsagt eet veykte fiske kvantitativt sett. Behovet for fisk og fiskevarer synes å ha vært minst ike stort som i noen av de foregående etterkrigs- og krigsår, og fiskeprisene har vært reativt høye. En går ut fra at årets fiske i det store hee har gitt utøverne et rimeig vederag, ti des et meget godt vederag for den innsats de har gjort. Med hensyn ti de enkete fiskerier kan det anføres at vintersidfisket ga 5,3 mi. h - et utbytte som bare a noen g anske få tusen hektoiter under dette fiskes rekordfangst i Sommersidfiskeriene, hvis samete mengde er beregnet ti 0,7 mi. h, har derimot gitt et avgjort svakt utbytte. Det antaes at dette skydes naturforhodene -- små forekomster. I særdeeshet sviktet fetsidfisket. (esutatet av brisingfisket har vært satt ti ca skjepper eer 9083 mot i fjor. Utbyttet igger under middes. Sidefisket ved Isand ga et utbytte på om ag tønner, som er beregnet ti Utbyttet be takket være større detakese og bedre fiske atskiig større enn i 1946, da fangsten var 1 O 314. Tråsidfisket i NordsjØen som be opptatt son1 nytt fangstområde for norske fiskere i 1946, utviket seg sterkt i omfang i Detakesen be om ag tidobet, og utbyttet på ca h be 6-7 ganger større enn i Det antas at dette fiske igger godt ti rette for oss, og har betingeser for å gi en de av våre fartøyer en naturig og regningssvarende beskj eftigese på en eers mer stie årstid. Taene fra Norges Råfiskag viser meget stor Økning i forhod ti tidigere år. Et framragende godt skreifiske og et i forhod ti krigsarene og etterkrigsårene betydeig Øket fiske i Finnmark har gitt grunnaget ti denne store Økning. I Finnmark fyke bir forhodene etter hvert bedre, og fykets fiskerihavner har gradvis kunnet motta mer fisk ti foreding. Norges Levendefiskags omsetning oppgies ti 3708 ti verdi kr mot 2737 ti verdi kr i Mengdene består begge år i evende og skåren torsk: og sei. \1akrefisket be rekordmessig. Fisket ga meget godt utbytte både i den vanige drivgarnsesong mai-juni og i sommeriden. Utover sommeren og høstparten be det dessuten tatt ganske meget pir, som n1est be anvendt ti hern1etikk. I at be det fisket makre og pir mot Fisket i fjerne farvann har Øket sterkt i betydning forhod ti de 2 foregående etterkrigsår. Det har i år vært utført 109 fangstturer for inefartøyer ti BjØrnØya og Svabard, 6 turer ti Vest-GrØnand, 1 tur ti Isand. Utenom dette kommer tråfisket med 2

3 Nr. 1, 1. januar 1948 tt ~tere over 50. Det har vært i drift opp ti O tråere. Omregnet fra satfisk ti ferskfisk bir utbyttet av fisket i fjerne farvann mot 4979 i Verdien er beregnet ti 6,5 mi. kroner. Bankfisket utfor \I[Øre og på de Øvrige kystbanker har gitt godt utbytte. I-Iåbrandfisket har vært variabet og ikke særig stort. Fisket etter hummer, aks og å har gitt norma avkastning. Krabbefisket ga uvanig stort fangst- og verciutbytte. Uken som endte 27. desember. Fisket preget=av jueheg og uvær. I uken fra 22. ti og med 27. desember har eet vært en de uvær og dessuten var detakesen på ce forskjeige fiskefet iten, ea de feste fartøyer suttet av i god tid før hegen. Det foreigger såedes ingen nye medingen om s i e e f i s k e. F qrsøk etter s t o r s i e be ikke utført i jueuken, derimot har forsøksdrivere vært ute på de forskjeige crivgarnfet på hee strekningen fra Ha~ ten ti fetet sørvest av LØnØy i Øygaren natt ti 30. desember. Det var ikke spesiee sideutsikter på noen av fetene. Om fisket i F i n n m a r k meddees at fremmede fiskere reiste hjem aerede før ju. I jueuken har det for Øvrig vært mer roig med driften også fra de fastboendes side. Det er imidertid ikke noe som tyder på at de gode fiskeforhod har forandret seg. Fra Troms Ø oppyses at 3 bankkuttere har gått ut på bankene for å prøve etter skreien. De ventes inn nyttårsaften. Det medes for Øvrig om agnmange både for Troms og Finnmark. Fra An eene s medes om trekning av overståtte bruk den 22. og 27. desember. Fangstene å meom 200 og 1300 stykker sei. Den 29. og 30. desember foregikk det vanig garnfiske med ti des gode fangster på opp ti 000 stykker. En og annen skrei be også tatt sanjmen med seien. For M Ø r e o g V e s t a n e e t har eet ikke foregått noe fiske av betydning. Det har vært meget ruskevær. Fra S Ør an eet medes eet om ganske bra fisketigang, især de nærmeste dager før ju. For strekningen Langesund-Fekkefjord oppgies inefiskpartiet for uken ti om ag kg. På S Ø r a n e e t har eet også vært fisket kg reker i jueuken. Kanadas f!skerier i oktober Utandet. FØgende er et utdrag av oktobernummeret av»monthy Review of Canadian Fisheries Statistics<<: Den samete iandbrakte mengde av fisk og skadyr i oktober var på 148,2 mi. bs. eer 13 pst. mer enn i september og 20 pst. mer enn i oktober Den viktigste årsak ti Økingen i forhod ti foregående måned og oktober 1946 var vintersidfisket i British Coumbia. I denne provins be det i at iandbrakt 94,5 mi. bs. fisk og skadyr - 64 pst. mer enn i oktober På Atanterhavskysten be det iandbrakt 53,7 mi. }y;, - 30 pst. mindre enn i september og 19 pst. mindre enn i oktober Det gikk i månedens y)p tibake med ky.:;t.. fisket og derti viser sidefisket mindre kvanta enn i 1946, ikeedes høstmakrefisket. De samtete fangster i Kanada i årets første 10 måneder er på 947,6 mi. bs. mot 1030,9 mi. pund i samme periode i Verdien av årets fangst utgjør $ mot $ i 1946 i samme periode. Den samete eksport av fisk og fiskeprodukter i de første 9 måneder av 1947 viser et fa på 17 pst. i mengde og 12 pst. i verdi. GJenvinningen av tidigere markeder for kippfisk viser seg i eksporttaet for denne vare - 23,3 mi. pund mot 17,3 mi. pund i 1946 ti utgangen av september. En unntakese dannet kippfiskeksporten ti Jamaica. På Atanterhavskysten var prisene ikke gjenstand for større forandringer, men i Vancouverområdet var det stigning i prisene på aks ti hermetikk. Engrosprisindeksen på fiskeprodukter hodt seg iast skjønt generaindeksen for næringsmider steg med nær ved 10 point. Detajpriser for fisk i Montrea og Toronto var i aminneighet noe høyere. Hermetiserte produkter viste størst stigning. Av den på Atanterhavskysten iandbrakte torskemengde mi. pund oppgis 14,5 pst. å være frosset, 58,7 pst. å være satet. Av hysepartiet på 24,3 mi. pund er 70,2 pst. frosset og 3,1 pst. satet, av yrpartiet 16,1 mi. pund er 81,4 pst. satet og av ysingpartiet på 16,8 mi. pund er 3:i,8 pst. satet. 3

4 . Nr. 1, 1. januar 1948 Fisk brakt i and ti Finnmark i tiden. januar ti 22. desember Fiskesort Mengde Anvendese Iset Fiet Satet Hengt Torsk., Hyse Se Brosme Kveite Fyndre Uer Steinbit I at Merk: I forbindese med fisketaene oppgis i samet evermengde h. Ennvidere oppgis h damp tran, 168 h annen tran og 1857 h rogn. Iandbrakt fisk ti Må ø y og omegn i tiden. januar ti 20. desember 1947, Fiskesort Mengde Anvendese -- Iset Satet Hermetikk Torsk Sei ''.' Lange Brosme '. t Hyse Kveite GuHyndre Skate Annen fisk Håb a.nd Pigghå Å Hummer Reker Krabbe I at Behodningene av satet fisk ved utgangen av oktober oppgis såedes: Våtsatet fise Torsk 11,2 mi. bs., yr 2,4 mi. pund, ysing 0,6 mi. pund, annen våtsatet fisk 0,1 mi. pund. Kippfiskbehodningene var: Torsk fusatet, fuvirket 8,1 mi. pund, do. ett'\'irket 0,8 mi. pund, ett satet, fu virket 0,2 mi. pund, ettvirket,o mi. pund,»gaspe cure<< iuvirket 0,3 mi. pund, ettvirket 0,8 mi. pund, kippfisk av sei 1,4 mi. pund, av ysing 0,6 mi. pund og av andre fiskesag 0,1 mi. pund. Behodningene av røykt sid (boaters, hard-cm ec smoked rounc herrings) oppgis ti kasser. Engrosprisindeksen for fiskevarer for september måned oppgis ti uforandret 210,5. Det h~yeste indeksta i hadde en i januar måned med 2.20,6. Torskeprisene på Atanterhavskysten oppgis ti 2% a 3% cents pr. pund - i Haifax var denne pris 2% cents. Hyseprisen oppgis ti 4 a 5 cents. Engrosprisene for fersk torskefiet oppgis ti 17,8 cents pr. pund i Haifax, 25 cents i Montrea, 35,5 cents i Toronto. Tisvarende priser på frossen, pakket torskefiet oppgis ti: 16,9 cents, 23 cents og 22,1 cents. Detajprisene på de samme varer var henhodsvis: 30 cents, 35,3 og 34,6 cents samt 30 cents, ingen notering og 31,8 cents. Isands fiskerier i tiden jan.-okt og I novemberutgaven av»statistica Buetin«som utgis av Isands Nasjonabank oppgis føgende ta for Isands fiskeproduksjon. Tivirmingsmåte Januar-okt Ising (fisk) Frysing (fisk) Tørrfisk..., Hermetikk Satet Hjemmekonsum Sid frosset ti agn Sid ti fabrikkene OS 435 Samtige mengdeta gjeder søyd fisk med hode, unntatt sid, som er oppgitt i rund vekt. Isands fiskeeksport i tiden jan.-okt og tidsrommet januar--oktober 1947 og 1946 er eet bitt eksportert føgende mengder : Mengde Jan.-okt.,J an.-okt Verdi (f.o.b.) 000 is. kr. Jan.-okt.,J an.-ok t kg 100 kg Kippfisk Satfisk, uvirket Ferskfisk (iset og frosset Tørrfisk Hermetikk tønner tønner Satsid kg 100 kg Tran (av torskeev.) Sidoje Sid og fiskeme Satet rogn... ~ tønner tønner Abonner på.. Fiskets Gang" 4

5 Nr.1, 1. januar 1948 Dansk fiske i november F~6gence er et utdrag av»fskeribacets<< fiskerioversikt for november måned : I at be eet i danske havner i november iancbrakt 15,2 mi. kg fisk og skadyr, hvorav 0,4 mi. kg be evert av utenandske (svenske) fiskefartøyer. Fangsten igger 2,6 mi. kg under fangsten i oktober, men den igger 3,5 mi. kg over gjennomsnittsfangsten i november i årene 1942/46, som var på 11,7 mi. kg. I månedens Øp be det eksportert 5 mi. kg ferskfisk mot 6,5 mi. kg i november Heri er ikke medregnet direkte andinger av fangst i britiske havner. Disse har i tiden. januar-31. oktober vært på tis. 15,9 mi. kg - 7,4 mi. kg mindre enn i samme tidsrom i Av fangstene i november måned be 14 pst. fisket i NordsjØen, 61 pst. i Kattegat, Skagerak og Limfjorden og ca. 25 pst. på betene, Øresund og Østersj}Jen. Av de enkete fiskesorter be eet iand brakt 3,7 mi. kg torsk, 3,3 mi. kg rødspette, 0,5 mi. kg annen fatfisk, 2,1 mi. kg sid og brising, 0,9 mi. kg å. Av annen satvannsfisk- hyse, hvitting, sei og håjrand- be det iandbrakt 1,1 mi. kg, hvorav ca. 0,4 mi. kg av sistnevnte sort. Av incustrifisk be det iancbrakt 3,3 mi. kg. Om håbrandfisket uttaes eet, at dette viste bedring mot sutningen av oktober og denne bedring hodt seg utover i november. Fisket be drevet i NordsjØen og fangstene evert i Hirtshas, ThyborØn og Skagen. Prisen på håbrand hadde stigende tendens og gjennomsnittig antas det å ha vært betat kr. 2,10 pr. kg. Danske eksporfavaer.»fiskeribadet<< oppyser i sin novemberutgave at Danmark har suttet en handesavtae med Vngarn gjedende tidsrommet. oktober 1947 ti 30. september På kontingentisten inngår også for kr i dansk satet fisk. Det oppyses at private vareutveksingsforretninger utenom avtaen i enkete tifee kan godkjennes av danske og ungarske myndigheter i særdeeshet hvis det gjeder varer som ikke er oppført på kontingentistene eer varer for hvike kontingenten er oppbrukt. I en dansk-posk handesavtae som gjeder for samme tidsrom er. eet ogsrt fastsatt en dansk kontingent for fisk på kr Det svenske sidefiske. I uken som endte 20. desember be det 1 Sverige iandbrakt 600 tråsid og 630 snurpesid. Tråsicen er tatt ved Haken, Hasebanken, V. Vinga, Kattegat og V. Måneskar. Snurpenotsiden ved V. Måneskar. Siden sesongen begynnese. jui er der iandbrakt 196 garnsid, tråsid, 1866 snurpesid, tisammen mot i samme tidsrom foregående sesong. I inneværende sesong er det bitt satet sid, mot i foregående sesong Litteratur. Den marinbioogiska forskningen. Kap. 3 i Naturvetenskapiga Forskningskommitten IL Statens offent. utredn Eckesiastisdpt. Stockhom Marked snytt. Ferskf'iskh,oten på StorbritanJzia. Ministry of Food har i skrivese av 15. desember 1947 meddet den norske ambassade, London at i 4-ukers perioden fra 5. januar ti. februar 1948 vi maksimumskvan tumet av norsk ferskfisk i kasser som tiates importert utgjøre 1200 ukentig. De fiskesorter som kan sendes i forannevnte tidsrom omfatter føgende:. Tungefyncre. 2. Settvar. 3. Piggvar. 4. Kveite. 5. RØdspette ( Gufyncre) ikke under % b. 6. Sandfyndre, ikke under % b. 7. Lomre, ikke under % b. 8. Iviarefyndre, ikke under % b. 9. Gassfyndre, ikke under % b. 10. Torsk, ikke under 11;2 bs. 11. Sei, ikke under 11;2 bs. 12. Lyr, ikke under 11;2 bs. 13. Hyse, ikke under % b. 14. Hvitting, ikke under % b. 15. Lysing. 16. Lange. 17. Brasen. 18. Havå. 19. Rokke- og skatevinger. 20. Pigghå (fådd og hoceyjs). 21. Steinbit (fådd og hodeøs). 22. Breifabb (hodeøs). 23. Brosme. 24. Rogn. Import av ovennevnte sorter i fietert stand er ikke tiatt. Forsendese kan skje ti fiskebancere hvor som hest i Storbritannia. Hvis det tiatte maksimumskvantum ikke kan skipes fut ut i en uke, kan restkvantumet overf)6res ti føgende uke eer uker i samme importperiode. Det samete importkvantum av sandfyndre, sei, hvitting, ange, brasen, havå, pigghå og breifadd samt brosme i en uke må ikke overskride en sjettede av totaimporten i samme uke. Ministry of Food vi etter søknad tiate en spesie maksimumsførstehåndspris av 8 sh. 3 e. pr. stone for importert fådd og hodeøs steinbit. Da det i bestemmesen om maksimapriser ikke er fastsatt noen særskit maksima-førstehåndspris for fådd og hodeøs steinbit, vi den fastsatte maksimae førstehåndspris for s Øyet steinbit med hode ( 4/1 pr. stone) eers bi anvendt. Et tiegg av 8 e. pr. stone i den spesiee maksimae førstehåndspris for fådd og hodeøs steinbit, vi bi innviget når vedkommende importør er grossist, som godtgjørese for pakking, ising og varens evering på jernbane, ombord i båt eer på bi for veitransport, forutsatt førstehåndssegeren besørger dette arbeid. A verter ~~Fiskets Gang! 5

6 Nr. 1, 1. januar 1948 Iandbrakt fisr ti T r o m s ø 21. desember Fiskesort Torsk... Sei... Lange... Brosme... Hyse ' Kveite... Gufyndre... ' Smørfyndre... Uer... Steinbit... Håbrann... Makrestørje... Reker... Andre... I at Mengde Iset tiden. januar ti Anvendese -- Fiet Satet Hengt O Bestemmese om utvidet dispensasjon fra forbudet mot snurpenotfiske om natten. 3. Bestemmeser om forbud mot snurpenotfiske på særig viktige kastevåger og i trange fjorder og i sund hvor det er sideinnsig under vintersidfiskeriene. I medhod av sideovens 77 b er ntferciget en bestemmese om forbud nwt garnfishe på et 100 m bredt bete angs yttergrensen av de såkate»fredete kastevåger«m. v. (se punkt 3 foran). Denne bestemmese gjeder fremdees, men Fiskeridepartementet har bestemt at forbudet ikke ska gjede for BØmmehavn. 5. Forskrifter for bruken a'u motordre'j/e smtrpcnotbåtcr av 3. januar Ved kongeig resousjon av 20. desember 1946 er fastsatt bestem1neser om ysing etter sid for inneværende års vintersidfiske. Bestemmesene er de samme som gjadt under fjorårets fiske (se»fiskets Gang«nr. 2 for 1947). Lov og bestemmeser gitt medhod av ov. Bestemmeser om heigdagsfredning under vinfersidfiskeriene. Ved Kg. resousjon av 20. desember 1946 er bestemt:»i medhod av ov av 25. juni 1937 om sid- og brising-fiskeriene,, 3. edd, bestemmes: 1. Bestemmesene om heigdagsfredning i ov om sid- og brisingfiskeriene av 25. juni får tisvarende anvendese på fiskerier som foregår på samme område som vintersidfiskeriene i den tid oppsynet er i virksomhet, med mindre eet er fastsatt spesiee bestemmeser om heigdagsfredning for angjedende fiske i særige fiskeriover. I. Denne resousjon trer i kraft straks og gjeder innti videre.«bestemmeser for vintersidfisket For kommende sesong vi føgende bestemmeser være gjedende i ikhet med de foregående år :. Bestemmeser om dispensasjon fra forbudet mot å fiske med snurpenot om natten under vintersicfiskeriene, jfr. 31 A i ov av 25. juni 1937 om sid- og brisingfiskeriene. ~ Provisorisk anordning av 19. desember 1947 om reguering av produksjon og utførse av fisk og fiskevarer.. I den utstrekning det ansees nødvendig av hensyn ti varebyttet med utandet kan Fiskeridepartementet treffe bestemmeser ti reguering av produksjon og ntførse av fisk, herunder sid og skadyr og produkter herav. 2. I henhod ti kan eet bant annet bestemmes at forhandinger om og avsutning av sag ti utandet bare kan finne sted gjennom utvag oppnevnt av departementet. Det utferdiges nærmere instruks for hvert utvag. UtfØrseen av de i nevnte varer kan gjøres betinget av at vedkommende eksportør er medem av en sammensutning hvis vedtekter er godkjent av departementet. Det kan også gies bestemmeser om everingspikt og kvotetideing av disse varer. 3. Utgiftene ved gjennomføring av de bestemmeser som treffes etter denne anordning dekkes ved en avgift på den eksporterte vare. Departementet fastsetter størresen av avgiften. Denne kan innkreves ved utpantning. 6

7 ~-- Nr. 1, 1. januar Overtredese eer forsøk på overtredese av bestemmeser truffet medhod av anordningen straffes med bøter. 5. Anordningen trer kraft. J unuar Stabburet Gunnar Nisen Fiskematfabrikk Teefon 3912 Fredrikstad Teefon 2575 Kjøper fersk h'sk - makrestørje, makre, håbrand hvaiajøtt Verdien av utførseen av fisk- og fiskeprodukter, hvafangst og andre produkter av fangst jan. /nov Fisk og fiskeprodukter Sid og fisk Hermetikk.... Dyriske forstoffer unntatt hvakjøttme.... Tran av fisk, vesentig torsk.. Tran av annen.... Fiskeever.... Fiskeim.... Kareskinn Meke, siderisp o. a. produkter Hvafangst: Hva- og kobbekjøtt Hva, bottenose, sperm. tran og oje... ;.... Degras.... Herdet fett.... Hvabarder.... Hva1ever...., A n dr e pr o d. av f a n g s t : Setran Skinn av se, kobbe og kappmyss.... Huder av hvaross og hvitfisk November Verdi kr I at jan./nov. Verdi 1000 kr Utførseen av fisk og fiskeprodukter. Den ukentige utførsestabe i»fiskets Gang«har hitti vært bygget på direkte oppgaver ti Fiskeridirektoratet fra tostedene. Fra. januar 1948 går en imidertid over ti ny ordning, icet»fiskets Gang«vi få meddet de ukentige utførsesoppgaver fra Statistisk Sentrabyrå. Jvange års arbeid har skapt båtmotoren nf. M." In tet er skydd for å age det beste på området. Ae tekniske forbedringer, men uen prisforhøyese. TELEFON 980 FREDRIKSSTAD MOTORFABRIK A.S Fredriksstad Preserving & Co. Afs A It i FREDRIKSTf\D FjskehermefJ'kkf a bn'kk BRU K LJEKLÆR HANSEN & CO. A.S- Fredrikstad Etabert 1893 Varespesifikasjonene vi bi satt opp i samsvar med de spesifikasjon er som Byrået gir i» 1\IIånedsoppgaver over vareomsetningen med utandet«og i»norges I-I ande<<. Av passhensyn bir dog enkete varesorter sått sammen. De stat. nr. som settes opp i tabehodet vi gjøre en direkte sammenikning med Statistisk Senti-abyrås ttf>irsesstatistikk ettere. \!Iengdetaene vi bi gitt i og h. De nye utførsestaene for januar taes inn i»fiskets Gang«nr. 3.»Fiskets Gang«håper med disse nye oppgavene å gi ce interesserte en ennå bedre oversikt over Norges utførse av fisk og fiskeprodukter. 7

8 Nr. 1, 1. januar 1948 Tre artiker av fiskeri attache Nis Jangård om FAO' s arbeid med fiskerispørsmå.»fiskets Gang«bringer i dette nummer og i de 2 f)6gende numre 3 artiker av fiskeriattache Nis J angaard. Vi vi sette pris på at disse artikene bir tatt opp av aviser og tidsskrifter som måtte ha interesse av å få utbredt kjennskapet ti eet arbeidet som drives av fiskeriavdeingen innen FAO. FAO er forkortese for Food and Agricuture Organization of the United Nations. FAO be konstituert i Quebec i september 1945 som den første underavdeing av F. N. De første skritt ti dannese av FAO be tatt under krigen, idet de aierte så at når krigen suttet vie eer bi mange på mat og kaos i n1atforsyningen i verden. En konferanse bestående av representanter for 44 nasjoner kom sammen i Hot Springs (West Virginia. U. S. A.) i mai-juni 1943, og nedsatte en Interim Commission som forberedte dannesen av FAO. I-Iensikten med dannesen av FAO kan kort sies å være at man fant å måtte ha et internasjonat feesorgan for å ta seg av matforsyningen og konsoidere arbeidet for bedring av evestandarden for verdens fok. Liknende arbeid hadde vært gjort før av forskjeige organisasjoner i forskjeige and eer grupper av and, men tanken om en verdensorganisasjon hadde aerede vært oppe i det tidigere Nasjonenes Forbund. Arbeidet skue bestå i fremme av jordbruk, fiske og andre nærings bransjer, gjennom konsoidert oppysningsarbeid og hje p ti utnyttese av tekniske og vitenskapeige oppfinneser og hj epemicer ti Økning av matvareproduksjonen. Resutatet vie bi bedre evemåte i ae dens faser, bedre Økonorni, bedre hese og bedre sosiae og kuturee forhod. De and som sev var i stand ti å utnytte muighetene og hadde oppnådd en høy evestandard var de sterke i samfunnet. De and som av mange forskjeige grunner ikke kunne nytte muighetene sev be de svake og ofte et yndet vit for andres ekspans j onskrefter. Jakten etter dette vit har gjen nom tidene påført verden en rekke kriger, kanskje i virkeigheten ae sammen. Et forsøk på en fredeigere og bedre utnyttese av verdens resurser for bedring av ae foks evemåte gjøres nå av FAO, og eet sier seg sev at eer settes store forhåpninger ti denne verdensorganisasjon. Men så enge den game Adam ever, og bomstrer i stadig nye former, så bir de store må fra tid ti annen formørket, og veien fram forenget. I-Iovedtyngcen av FAO's arbeid er agt på andbruket som modernæringen som ska gi ae dagig brør. Vi fiskerifok synes at eer er agt for ite vekt på fiskevarer i verdenshushocningen, hviket devis er vår egen skyd. Forhodet er at D' AO i sitt arbeid må bygge på aerede eksisterende internasjonae organisasjon er. Innen andbruket er disse ve etabert og støttet av sterke organisasjon er innen de enkete and. Gjennom disse organer kan FAO få materiae ti å becf6mme verdenssituasjon en for andbruksvarer og p~t grunnag av dem panegge sin virksomhet. Innen fiskeriene er eer ingen internas j on;tk-=-;;g.<~nisasjoner som FAO kan samarbeide med. Der er ingen påiteig statistikk som gir en o-versikt over verdens fiskerier, og hviken roe den virkeig spier i verdensøkonomien eer verdens matforsyning. Da FAO' s fiskeriavdeing be opprettet var -eet derfor en vanskeig jobb direktøren, Kanadas tidigere Deputy Minister of Fisheries, Dr. Finn påtok seg. Den første fiskerispesiaist han ansatte i avdeingen var derfor en statistiker, cand. oecon. G. J\II. Gerhardsen fra Fiskeridirektoratet i Bergen, og en viktig de av arbeidet i avdeingen hitti har vært ft etabere en oversikt over verdens fiskerier og produksjon. På FAO's siste årsmøte i Genf i august måned var en viktig programpost å age en» vvord Census«for verdens matvaresituasjon, en andbruks- og fiskeriteing, som skue være ferdig ti Det var kart for fiskeriavdeingen og de fiskerideegerte at en fiskeriteing ikke kunne bi ferdig ti 19 50, fordi arbeidet må gjøres fra grunnen av. Sev en fiskeriteing for Norge, som står fremst med hensyn ti fiskeristatistikk og fiskeriadminastras j on, vie trenge ftr og store omkostninger, så en kan tenke seg hviken tid og hviket arbeid eet vi bi å age en.påiteig»\vor Id Census«for fiskeriene. Dette arbeid er imidertid nødvendig, så studier og innsaming av materiae ti teingen vi bi et viktig arbeid for fiskeriavdeingen. Denne census vi komme ti å vise et bide av verdens fiskerier og dens betydning for ce enkete and og for verdenshushodningen som vi forbause de feste og kanskje ikke minst de and sev som er ce edenle i dag i procuksj on en av fiskevarer. Denne og andre oppgaver for fiskeriavdeingen vi 8

9 Nr. 1, 1. januar være av oppysende art som de av FAO's generee oppgave å karegge verdens matresurser. Oppgaver av mer praktisk art Yi være å yte assitanse ti bedre og Øket produksjon og omsetning innen rammen for FAO's internasjonae må, og cisse oppgaver vi jeg komme inn på i en annen artikke. FAO er en organisasjon av regjeringer, og dens arbeid bir derfor stort sett agt an overensstemmende med medemsregj eringenes Ønskernå framsatt på årsmøtene og gjennom andre instanser. Dens styre i de to første år var imidertid utpekt av organisasjonen sev, og de faste rådgivende komiteer er også utpekt av organisasjonen. Som før nevnt vi FAO også samarbeide med internasjonae n æring~organisas joner som er godkjent som meningsberettiget i angjedende spørsmå. En organisasjon som FAO kan vanskeig ha forbindese med de enkete næringsorganisasjon er innen de forskjeige and eer snevrere grupper av sådanne. I-I vis næringene ~6nsker å ha direkte innfytese på FAO's arbeid, så må det skje gjennom internasjonae organisasjoner på et bredt grunnag innen næringene. De enkete næringer innen andene kan gjøre sin innfytese gjedende indirekte gjennom FAO' s nasjonae komite i vedkommende and, eer gjennom representanter i de rådgivende komiteer og i spesiakomiteer. FAO har antydet Ønskeigheten av en internasjona organisasjon av fiskerinæringen, og på årsmøtet i Amer i can Fisheries Institute i N e1v Y ork i apri 1947 hodt generadirektøren, Sir John Orr, en tae hvor han nevnte at en sådan organisasjon kunne gjøre næringen sev og FAO store tjenester. FAO bidrog ti å same satfisk- og kippfisknæringens fok ti et møte i Bergen i fjor høst, og på dette møte be man enig om Ønskeigheten av en internasjona organisasjon av denne næring. SpØrsmået om en videre internasjona iiskeriorganisas j on be og sft nevnt på møtet. Så enge et sådant større rådgivende organ for FAO ikke eksisterer, vi FAO's administrasjon søke råd gjennom de engere organer innen FAO eer andre steder innen dens rekkevidde. Sev om en Ønsker å ta ae tibørige hensyn så er der som bekjent mange skjær i sjøen. FAO's arbeid er sevsagt ikke hemmeig og dens årsmøter er åpen for pressen. Organisasjonen har også sin egen informasjonstjeneste, og utgir regemessige skrifter om næringsspørsmå og organisasjonsspørsmå. Det er meningen at også Fiskeriavdeingen ska utgi en månedig buetin når forhodene gjør dette muig og hensiktsmessig. Noen annen offentiggjørese av avdeingens arbeid er ikke muig, og den kan sevsagt ikke føre noen avispoemhdc A vdeingens direktør, Dr. D. B. Finn, har benyttet anedningen ved besøk i Europa ti å konferere med næringens fok, og hodt foredrag om FAO's arbeid, bant annet i Bergens iandesforening i fjor høst. A vceingens statistiker har også nettopp besøkt en rekke and i Europa for konferanser og studier. Likeve så forekommer eet meg at der bant fiskerinæringens fok er mangende kjennskap ti og kanskje interesse for FAO's arbeid med fiskerienes probemer. Siden jeg midertidig er knyttet ti FAO for arbeid i Europa og vi komme i kontakt med næringsivets fok har jeg viet gi en redegjørese for FAO's arbeid for fiskeriene, ut fra de forutsetninger jeg har herfor. Disse forutsetninger er ervervet vesentig i egenskap av norsk deegert ti F AO-my)ter og medem og dens fiskerikomiteer. og gir ikke nødvendigvis uttrykk for acministrasj onens mening. Recegj Ør e sen står derfor het for min egen regning. Fiskets Gang Hee andets fiskerifidsskrift Def er e bad i veksf STATISTIKK FISKENYTT AKTUELLE ARTIKLER fra inn og utand 9

10 Nr. 1, 1. januar H:)4B Utførseen av fisk og fiskeri produkter i oktober fordet på and. Fersk sid i at.... Begia.... Frankrike.... Irand.... Itaia.... Nederand.... Poen.... Sovjetsamvede(.. Sverige.... Storbritannia.... Tsjekkosovakia.. Tyskand.... Paestina.... Andre and.... Fersk fisk i at.. Begia.... Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Portuga.... Sovjetsamvedet.. Storbritannia.... Sveits.... Sverige.... Tyskand.... Østerrike.... Paestina.... Andre and.... Tørrfisk 2 at.... Begia.... Finnand.... Itaia.... Nederand.... Sverige.... Sør-Afrika-Samb.. Br. V. Afrika.... U.S. A.... Argentina.... Brasi.... Andre and.... Kippfisk i at... Itaia.... Portuga.... Spania.... Egypt.... Port. Afrika.... Cuba.... Mexico.... Argentina.... Brasi.... Okt Jan./okt oss Etter Statistisk Sentrabyrås månedsoppgaver. Uruguay.... Paestina..., Andre and.... Sat s'td i at.... Begia.... Danmark.... Finnand.... Nederand...,.... Poen.... Sovjetsamvedet.. Storbritannia.... Sverige.... Tsjekkosovakia.. Herav Br.-Am. sone >> Sovj.russ. sone Tyskand..., Østerrike...,. u.s._/\..... Paestina.... Andre and.... Fisk satet i at... Begia.... Finnand.... Frankrike.... HeJas.... Itaia.... Nederand.... Sverige.... Tyskand.... U.S.A.... Andre and..., Fiskehermetikk i at Begia..., Frankrike.... Irand.... Poen.... Storb'itannia.... Sveits.... Sverige.... Tsjekkosovakia.. Egypt.... Br. Øst-Afrika... Paestina.... Sør-Afrika-Samb.. Austra-Samb... Andre brit. besidd. i Asia.... U. S.A.... Kanada New Zeaand.... Andre and.... Okt O Jan./okt ~ Sideme og fiskeme i at.... Begia.... Danmark.... Frankrike,,.... Nederand,...,... Sveits.... Sverige.... Tsjekkosovakia.. Dampmedisintran I at... h Begia.... Bugaria.... Danmark.... Finnand.... Frankrike.... Heas.... Itaia.... Nederand.... Poen..., Sovjetsamvedet.. Spania.... Storbritannia.... Sveits.... Sverige.... Tsjekkosovakia.. Tyrkia.... Ungarn...,... Kanada.... U.S.A.... Kuba.... Mexico.... Argentina.... Venezuea.... {ina.... Brasi.... Peru.... Coumbia.... Paestina.... Andre and.... Annen tran i at b Begia.... Danmark.... Finnand.... Frankrike.... Heas.... Iaia.... Nederand.... Poen.... Sveits..,.... Sverige.... Tsjekkosovakia.. U.S. A.... Paestina.... Austra-Samb.... Andre and.... Okt. J an.jokt S

11 Utførseen av fiskeri produkter i oktober Etter Statistisk Sentrabyrås månedsoppgaver. Nr. 1, 1. januar 1'948 Varens navn Q)..jj "''Q.> b.o,..c ~ ~ ~Q) Oktober Januar-oktober Q)-1..1 "''Q,> Varens navn gp~ Q) Q) :;s 1947 Oktober Januar-oktober Sid, fersk, i at... Herav: Vårsid. Storsid... Fetsid...,. Forfangstsid... Brising og småsid Fisk, fersk, iat... Herav: Torskefiet... Annen torsk... Lange Sei '.'. Hyse... Makre og horngj. Kveite (heefisk). Fyndre... Å... 1Jer... Brosme... Pigghå... Håbrand... Laks... Ørret... Skate og rokke Steinbit... Rogn... Annen... Tørrfisk iat... Herav: Rotskjær.. Rundfisk, Finnm. v. - Annen.,... - Afrika vare. Lange 'Sei.... Hyse (koje)... Brosme....K-ippfisk iat... Herav: Torsk... Lange. '.... Sei... Hyse (koje)... Brosme... Sid, satet, iat... Herav: Vårsid... Storsid (sosid).. Fetsid... :Skj æresid... N ordsj øsid Isandssid... Brising... Kryddersatet, herunder appetitsid Brising, kr.sat. (ansjos)... Sat fisk, iat..... Herav: T orskitnr.ogks.mv. M akre i -- Lange i -- T orsk øs i fartøy A og jernbanevogn nnen -- )} ~»»» kg» 1) Taet rettet Sid, røykt... kg Herav: Hummer... )} Reker Herme tikk iat Røkt småsid i oje Do. brising i oje. Do. småsid i tomat Do. brising i tomat» Do. småsid eers U røkt småsid i oje Do. småsid i tomat Do. småsid eers Do. brising eers Røykt storsid eer vårsid i oje Do. do. i tomat Do. do. eers, Annen sidehermet. )} Mjøke Makre Fisk forøvrig Krebs og skj edyr Rogn Fiskeboer (pud ding, kaker o. 1.) Sideme Fiskeme H vakiøtme Se- og kobbeskinn kg Tran iat h Herav: Leverme... Tangme... Lim... Satet torskerogn Dampmedisintran Råmedisin tran Bank... ) Brunbank Håtran..., Brun..... ) Kveiteoje m. v Se tran... ' t) Bottenose- og spermasettra.n Sidoje trangrakse A vfadstran og 2' Stearin... kg Herdet fett Fettsyrer... kg ) O ) ) 'i ) ) ) ) ) ) ) ) )

12 ... 1\) Vårsid Fetsid Nord- Kippfisk Tørrfisk Rogn Storsid Isands sid Damp- Rogn Rå- Brun Hai- Hva- Herdet Bank Brun Tosteder og små- sjasid i at i at fersk tran tran Bank tran oje- hva- Satet j Fekkesid sid tnr. tnr. tnr. tnr. kg tnr. tnr. tnr. tnr. tnr. tnr. fettsyre oje tnr. tnr. tnr. Fredrikstad Oso 2 ) ) Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik) ) Haugesund3) ) Bergen 4 ) ) Forø Måøy5) Åesund6) Mode ) Kr.sund7) ) Trondheim Bodø , SvoJværo) ) Tromsø Andres) , I at ' s ~ I uken ' =- '"... z :"' I :: c I ""' ~ ~ 00 - Hva- Herdet Se- Sidoje Ma- Laks, Le- Annen Hum- Fisk, Side- Tm~- Annet Tang- Se- Herme- Sid, fersk Sid, raykt <rab be Reker Tosteder oje spise fett tran kre i, fersk vende fersk fisk mer satet me skeme me m~ skinn tikk tnr. tnr. kg kg fersk å kg kg kg kg kg Fredrikstad ~ Oso Kristiansand Egersund Stavanger ; Kopervik ) Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund H) Mode Krist,sund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Andre I at I uken ) Herav tnr. krydret. 2 ) 1389 tnr. ett krydret sid, 1988 tnr. annen tran, 2949 kg vitaminkonsentrat, 1270 kg kveiteoje, 26 herm. torskeever, 1555 tnr. brising, 1723 tnr. botenosetra.n. 3) kg haifinner, 300 tnr. krydret storsid, kg hvakjøtt. 4 ) 64 stearin, 3260 kg ro~m røykt, 610 annen tran, 743 kg aks røykt, 67 kveiteoje, 44 tnr. sidemeke, 392 hvakjøtt. 5 ) 27 hvakjøtt. 6 ) 212 tnr. fettsyre av tran, 20 stearin, kg everpostei, kg kaviar 1 21 tnr. bottenosetran hvarosshuder ) 137 fiskeim, 7500 kg satede fiskeskinn, 28 hvakjøtt. S) 7 stearin, 740 kg kveiteoje, 19 fat høyvitaminhodig veterinærtran. 9 ) Veterinærtran. 1 0) 2000 kg fersk ever, 706 hvakjøtt. 11) 200 tnr. krydret storsid. 1 3) Herav rundfrosset ) Frossen. 16) Herav 4563 kg krydret. 16 ) Herav 1274 tnr. veterinærtran. 1 7) Herav krydret, sukkers. 1 8 ) Herav tnr. marinade. ) Manger oppgave fra.bodø,.. Svovær :og Tromsø.