' ' l ' Trålsildfishet:

Transkript

1 FIS ETS GANG U fgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 22. september 955 Nr. 38 A bonn em e nt kr pr. år {e;j "es ve'd ae postanstater og på Fiskeridirekt~rens kohtor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr.år. J\nnonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. Fiskets Gang"s teefoner 6932~ ' ' ' Postgiro nr T eegramadresse : Fiskeny'tt". Fiskerioversikt fot uken som endte 7fi september.955 uken som endte 7. september var værforhodene i vestige og sydige kyststrøk, samt på havet, noe uroige. Fet og småsidfisket er smått som før. Tråsidfisket var ende hemmet av værforhodene. Av brising be det tatt ende i Hardanger. Ved Isand har det foregått ende garnfiske, og mange fartøyer har gjort seg ferdig med sine turer.! Finnmark var ukens fiske godt med betydeige fangster av hyse og sei. roms og Vesteråen hadde ende fiske.. ~ Møre og Romsda er det. tibakegang i bankfisket men det kom hjem en rekke fartøyer fra fjerne farv;:inn,. Må. øy hadde også siste uke en de ti Igang på pigghå. Ma<r~fjs<et og størjew fisket, samt de øvrige kystfis<erier fra Vestandet og sørover. var en de værhindrete og mindre enn uken før. Det be iandbra<t ti des pene håbrannfangster. Fet og småsicfisket: Det var smått med fisket i NordNorge, smn bare ga noen små garnfangster i Trmns, og en de notfangster på Hegeand. Ukefangsten for hee mnrådet be på 2290 hnot 2230 h uken før. Av fangsten be 90 h tatt ned garn på Kve fjord i Trmns og 2200 h ned snurpenot på Hegeand i Nordand (nest på Skagafjorc). Distriktet BuhonsråsaStad hadde ukefangst på 93 h fetsid og 336 h snåsid. Ti hejnetikk be det nyttet 4 h fetsid, og 263 h snåsid sant ti agn henhodsvis 66 og 65 h. I dette distrikt har m.an i Bjugn ståend~ å'satt ca. 800 h nussa, smn be stengt tuniddebart før siste heg. Sør for Stad be det i distriktene nord for Bergen i uken tatt 050 skj. småsid og i distriktene syd for Bergen skj. eer tisanmen 4360 h not 60 h uken før. Tråsidfishet: Det er nå bare noen få tråere, som fisker på Fadengrunc. Disse har i uken.evert ti, des bra fangster ti frysing i Haugesund og Kopervik. Det sanete utbytte av tråsid i dette distrikt fordeer seg nå sik: Ti sidoje 8833,5 h, ti :h ysing O 078 h, satet hodekappet kg, nippet kg, runcsatet 93 6 kg.. Tråerne son fisker i Skagerak for tid.en i et anta av 3035 _:_ hadde i)å grunri av dårig væ~ snå fangster i uken. Det be fisket både på Hasebanken, Bøden og andre fskepas ser, nen ukefangsten dreiet seg bare am; 5600 h oppyses eet fra Kristiansand S. Brisingfisket: Også i siste uke' foregikk det. brisingfiske i Har" dangerfjord. Ukefangsten utgjorde I 720 skjepper 489

2 Nr. 38, 22. september 955 brising og skj. banding av brising og snåsid. Det ska også ha vært tatt noen tnindre brisingfangster ved Farsund. Sidefisket ved Isand: Det foreigger føgende medinger fra vaktskipet «Andenes»: 2/9: Søndag fere gode fangster. I dag mer ujevnt og mindre fangster fra 5 ti 60 tønner. I båter på vei hjetn med ast. Bra vær. 6/9: Fretndees ujevnt fiske, fangster i dag fra 20, 40 oppti 60 tønner. Fere båter på vei hjem. Bra vær. 8/9: Lørdag en de bra fangster men svært ujevnt fra 5, 30 oppti 80 tønner. I natt var det dårig vær, så det var tnange son ikke satte garna. Fisket be dårig. Fisket i Finnmark: Det be fisket godt både med snurpenot etter sei og med iner etter torsk og hyse etc. Det be også tatt gode tråfangster. Ukefangsten kom opp i 3247 mot 2538 uken før. Av fisken nevnes 524 torsk, 06 hyse, 325 sei, 4,8 brostne, 4 kveite, ;~8,3 fyndre, 5,5 steinbit, 2 49, uer og O, båkveite. Leverutbyttet var 2856 h. Troms hadde ukeparti på 89 mot 246 uken før. Av fisken nevnes 27,5 torsk, 6,7 sei, 24,5 hyse, 8,3 uer satnt en de. kveite, fyndre og annen fise Andenes neder om 3 seisnurpefangster på tis. 39. Seifisket med garn er itnidertid nænnest opphørt. Stedets tiførser be 42 sei, 3 håbrann, 2 uer,,8 torsk, 2 ange og 2,3 kveite. Levendcfisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken tiført Trondheim 30 ev. torsk og Bergen 25. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 4 småsei og fra Hordaand 2,5. Bankfisket) kystfisket: J.VØre og Romsda: Fra de nærmere banker og kysten be det i uken tiført 384,5 fisk og skadyr, hvorav nevnes 32 torsk, 56 sei, 34 ange, 44 brosme, 44 hyse, 37 kveite, 7,4 skate, 4 pigghå og 4 å. Sogn og Fjordane: NåØy og omegn hadde ukefangst på 275,5, hvorav torsk, 2 ange, brosme, 3 hyse, 98 pigghå, O størje og derti en de skadyr. II ordaand: Ukefangsten be 64, hvorav omtate 2,5 ev. stnåsei, dessuten søyd torsk, 7 sei og yr,,5 brosme og ange, 3 hyse og 49 hå. Rogaand: I uken be det iandbrakt 80 fisk og 2 å. Skagerakkysten: Det be i uken tatt 20 fjordfisk, O revfisk (torsk) og 5 å. Osofjorden: Ukefangsten be 5000 kg fisk, 30 stk. størje og 2000 skj. sid. Fjerne farvann: Ti Åesund kom fem motorskip inn fra V estg?"ønand med føgende fangster: 55 satfisk og kveite, 55 satfisk, 50 satfisk, 60 frossen kveite, 85 satfisk og 3 kveite. Fra Isand kmn eet inn hee 9 inebåter med fangster på 25 ti 45 tis. 283 satet torsk. \!Iakrefisket: Det medes om en ukefangst på 50 tnest snurpemakre kut fra Revet. StØrjefisket: Været hemmet fisket en de og ukefangsten dreier seg derfor om 300 tnot ca. 700 uken før. Det meste be fisket i IIordaand, noe Sogn og Fjordane, Osofjorden etc. Håbrannfisket: Det be en ukefangst på 23. Bant annet kom det inn 5 inekuttere med fangster på oppti

3 Nr, 38, 22, september 955 Skadyr: Av reker hadde Osofjorden 3 kokte og 4 rå, Skagerakkysten 5 kokte og 2 rå, Rogaand 5 kokte og 7 rå, Måøy 0,5. Troms 8506 kg. Hu?nmerfisket er begynt i AustAgder og øs.tenfor. I uken hadde Skagerakfisk 5. Utbyttet \var som vanig. ]{rabbe: MåØy neder om krabbetigang i uken på 60, Møre og Romsda on 8,5. Summary. In the week ending SejJtember 7th the weather conditions in coasta ruaters of Vorthern Norway were favowrabe but in western and southern waters jjarty rou.gh. The fat and sma herring fisheries ate.sti' giving few and sma ca.tches. It may_, ~owever).be mentioned) tha.t the «mussa») or the «szd») of szze O to 3 cent?:metets suitabe fot twoayets jhtcking in Y4 dingey cans) is ajjjjearing. The brising (sjyrat) fishing) whjch began on the Hardangerfjord in the week ending SejJtember Oth) contiunec. Last week jjroduced 2344 hectodres of brising and 288 hectoitres of mixed brising and herring. Same few herring 'rawers took fair catches on the Faden Ground. The catches were anded to f'reezing jjants. A feet of 30 to 35 trawers ojjerating on grounds in Skagenth had ony sma catches owing to bad weather conditions. Fiskets Gang Hee andets fiskerifidsskriff Def er ef bad i veksf «HÅLfJ~(]E~» DEN ANERKjENTE SKINNEMASKIN LEVERES NÅ FRA LAGER * HENVENDELSE TIL FABRIKANTEN NORVALD ANDREASSEN KVALSUNDGATA 6, TROMSØ TELEFON 33 The net fishing on the herring grounds off I ceand changed from day to day) and gave srna ~.:atch resuts. This weeh the fishing off Finnmark gave a tota catch of 3247 tons against 2538 tons in the weeh ending SejJtember 0th. Of the andings nwy {Je nentioned 524 tons of cod) 06 tons of haddoch, 325 tons of saithe) 4 tons of haibut) 28 tons of jjaice and 249 tons of ocean jjerch. At the jjorts of NI Øre and Romsda county anginets and seiners fr0n nem by deejj sea grounds and coasta waters anded a tota catch of 384)5 to ns against 506 tons the week befare. Of the andings rnay be mentioned 32 tons of cod) 44 tons of haddock) 37 tons of haibut) 7 tons of wings. The dogfish andings in the AfåØy district amounted t? 98 tons against 498 tons the week befare. Addztiona 49 tons of dogfish were anded at Bergen Hordaand. The nwckere fishing sti goes on) mosty on the Danish Reef. The andings anwunted to 50 tons. The tuna fishing was hmnjjered by gaes. About 300 tons were taken. Of jjorbeages 23 tons were ande e. The week's outjnd of jjrawns was sma. The. crab fishing with jjots in inshore waters gave good catches. In AustAgder county the?bs~er season has begun. The first catches were sat.sfyzng. This week 4 vesses arrived at Aaesund from dis tant waters. Of these 5 came from T.V estern Greenand carrying tota c.atches of 3~5 tons of satbu.k and 64 tons of hazbut. 9 ongzners came from grounds off Jceand with a tota catch of 283 tons sat buk. STATISTIKK FISKENYTT AKTUELLE ARTIKLER fra inn og utand ~ LA IKKE TILFELLET RÅDE! ~ En mangefu forsikring angrer De på hvis noe hender. Tegn forsikringen 'A4Jorske iance Oav K~rresgt. 9. Bergen. Teefonsentra 525. før noe skjer 49

4 Nr. 38,.22. september.955 Fisk brakt i and i Mø.re og,romsda fyke ; januar 0. september 955. Fiskesort Torsk.... Sei.... Lyr.... Lange...,.., Båange.... Brosme,.... Hyse Kveite.... Rødspette.... Marefyndre.. Mengde O Anvendese tiden Sa.:. Hen Her~Fiskeogfry Ising ~.. mesing tmg gmg tikk me ton~ \ , O ~:~t~ ~~ ~~i,k~' 6~ 6~ = =. Annen fisk , 4 4 Håbrann Pigghå Makrestørje: Hummer Reker Krabbe I at Herav ti: Åesund...,.. Kristiansund N, Smøa.... BudHustad.. OnaBj ørnsund Bremsnes.... Haram.... SøreSunnmøre Grip.... Kornstad ~ ' 2 49 Lever kvantum :;~. : : andbrakt fisk ti Andenes i tiden _. januar2. sept Fiskesort Megde. Isirrg og frysing Anvendese 4 e Sating H.engi;gj H:rme Fiskem~ Torsk Sei... : Lange.,,'{ 38 9' 6 3 Båange.. Brosme....: 27 '',,,:..._ 27 tikk Hyse... O 8 2 Kveite Svartkveite 8 8. Uer Steinbit.. Reker. ' ' 7 7 Ann~n fisk at ~+ andbrakt fisk Troms tiden. januar 7. september 955. Fiskesort Torsk Skrei.... Sei.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Båkveite Fyndre Uer Steinbit Makr.størje Annen Reker Anvendese I at 8 279\ ' Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar 7. sept Fiskesort Torsk... Hyse.... Sei.... Brosme.... Kveite.... Båkveite Fyndre Uer Steinbit Mengde Ising og frysing Anvendese Sating ~engmg ) Hermetikk Herme tikk 06 I at '' ~. Lever h. Utvunnet damptran: h. Rogn h, hvorav 3 2 iset, satet, 3 ) 704 rotskjær Makr.efisket ) Anvendese Fersk innenands Fersk eksport.. :. Frysing.... Sating.... Hermetikk 'Fietering Agn.... 'F6rme.... Røyking.... Diverse.... I. <J,t Uk.en ti I at I at 3(9 pr. 3/9 pr. 4/9 kg kg kg r ti ) Etter oppgaver fra Norges Makreag S/L. 492

5 Nr , september 955 Fetsid og småsidfisket / 7; FinnmarkBuhområsa ) BuhområsaStad StadRogaand 2 ) Samet fangst Fetsid Småsid h h Fersk eksport... Satet Hermetikk Fabrikksid Agn 3 Fersk innenands I at ) Lodde h fabnkk h, ti agn 932 h. ~) pr. 0. september 955. Fetsid h Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h i Utandet. Mot sutten på den skotske sidesesong. «The Fishing News» skriver 9. september at den skotske sicesesong nesten er sutt. Ved Shetand er eet definitivt sutt og på østkysten kan det bare bi fisket en uke ti eer eeromkring. I uken ti 3. september var fangstene for de viktigste havner betydeig mindre enn før. Største fiske i uken fant sted for Peterhead, hvor det på fredagen be evert 000 crans. Mindre fiske og at kvaiteten forverrer seg er tydeig tegn på at eet går tibake. En stadig større prosent av siden er utgytt. For Vestkysten har det imidertid vært en avgjort bedring i fisket. Der har sesongen tidigere vært høyst skuffende. Den første forsendese av satsid på russekontrakten be innastet i Peterhead i forrige uke i det svenske farktefartøyet <<Largo». Forsendesen på 4500 tnr. var bestemt for Riga. I sesongen har Lerwick 733 everinger på tis crans, verdi f sammenignet med 688 everinger på crans, verdi f i fjor. Hitti har Peterhead hatt crans og Fraserburgh 730 crans. I beretningsuken be det ikke satet skotsk sommersid. Det hoandske sidefiske. I uken som endte 3. september be det i hoandske havner iandbrakt tnr. fiskepakket satsid mot tnr. i motsvarende uke 954. Siden fisket begynte har eet vært iandbrakt tnr. mot tnr. i 954. Av årets fangst bestod tnr. i matjessid, 48 4/fi tnr. i fusid, 47 9H tnr. i rundsatet Yare og 43 tnr. i tomsid. Svensk fiskerioversikt. I «Svenska Vastkustfiskaren»s fiskerioversikt i badets utgave for 0. sept. skrives det, at det svemke sidefiske i Nordsjøen i de.siste ukene i august og de Iørste dagene av september har gitt bedre utbytte enn tidigere. S~ersdt har fangstene vært gode nord ay Fadengrund og p~t Bressau Bank. Fere av de båter som fisket ved Bressau har kunnet gjøre tråtrekk på 00 kasser eer mer. Siden har også vært av en annen og større kvaitet enn den som fiskes enger syd i Nordsjøen. Også på den vestige 'adengrund og ved Stenrevet har fangstene vært gode. Avsetningsvanskene, som har vært merkbare både i utandet og hjemme denne sommer, har ettnet. EtterspØrse og priser særskit i VestTyskand, men også i det øvrige utand har bedret seg. I Hu har jo everingsmuighetene en engere tid vært reativt gode, og det ater ti "at saget ska komme i gang også Aberdeen. De Økte utenandseveringene har medført, at tiførseen av nordsjøsid hjemme er bitt mindre, og Våstkustfisk har ikke hatt noen vansker med å skipe den sid som fat på den~s ott i fersk stand. Ogsft på Hasebanken er det nå bedre tigang på sid enn tidigere og et ferta svenske tråere beregner nå å fiske der. Sev om en de stor sid er å finne i fangstene, er dog en stor de av banksiden småfaen og betydeige partier aysettes ti fiskemeindustrien, des i Sverige, des i Danmark. Trft og snurrevadfisket etter fisk i Nordsjøen pågår i vanig utstrekning og fremdees fiskes eet mest hyse. Vikingbanken har enge vært en av de beste fiskepassene, men også fra Kondyke og Vestbank har det vært rapportert gode hyseforekomster. I den siste 4 dagers periode synes snurrcvadbåtene å ha foretrukket Kondyke. En de båter som fisker etter tunge i dypet nord og nordvest for Hirtshas har i den siste tid ikke hatt anedning ti å rose fisket. Gode priser og etterspørse har dog i noen utstrekning virket kompenserende. Ved Kondyke og Lingbank har det i eet siste også Yært tatt ganske gode fangster ay makre med trå. Makrefisket med dorg og pik fortsetter med best utbytte på kyststrekningen VingaHamneskjær. Makrefisket med snurpenot nærmer seg sutten. Aefisket, som i jui og august har gitt ganske pene fangster både i ruser og teiner, trues for tiden med å settes på spi av den såkate rødsyken hos åen. Aesyken har vist seg på forskjeige mottakssteder angs kysten og åefisket er aerede bitt påført store tap på grunn av farsotten. ),Jefiskerne regner imidertid med at det nye og friskere vannet, som har kommet inn i skjærgftnen med vestige vindretninger, ska kunne bremse på åcdødeigheten. Rekefisket foregår som vanig utfor nordre og midtre Bohuskysten. Fangstene har vært små og ettersp0rseen samt prisene også små. 493

6 Nr. 38, 22. september 955 Krabbefisket som etter overenskomst skue begynt 29. august er ikke kommet i gang for avor, men fisket r~nes å vie begynne 5. september. Den danske fytende fabrikk ved Grønnand. Det grønandske fiskerikompanis fytende fietfabrikk «Greenand» har fra apri ti midt i august fietert 300 steinbit, torsk, kveite og aks fanget av grønandske fiskere. I samme periode i fjor be det produsert 200 fieter. I år fisker ikke «Greenand» sev, men kjøper fisken av grøn enderne, som everer den ved skipssiden. Fiet skipet be i vinter ombygget og modernisert, og det er en av de vesentige årsaker ti at det har kunnet produsere mer i år enn i fjor. Der er 25 manns besetning på «Greenand» dansker, færinger og grønendere. Hovedmengden av den fisk som er fisket i første havde av sesongen er eksportert ti USA. Den siste de av produksjonen tar «Greenand» med ti Danmark og everer i Kjøbenhavn dier i Esbjerg. (Dansk Fiskeritidende 9. september). Den færøyske fiskerigrense og bevoktningen av denne. Samtidig med at Færøyanes agting i vår inngikk et kompromis med Engand om fiskerigrensen, omkring Øyene, såedes at en ny grense be fastsatt som en meomting meom den grense på 3 kvartmi man hadde, og den av Norge og Isand praktiserte 4 mis grense, vedtok agtinget fmsag om å søke grensebevoktningen skjerpet. Det be foresått at færinger sev får eiighet ti å deta i bevoktningen i tisutning ti inspeksjonen, som utføres av den danske marine. På budsjettforsaget for kommende budsjettår har agtinget avsatt kr ti bevokningsfonnå. Det er paner om å innsette et hurtiggående fartøy mjs «Ternen» som er innkjøpt fra Engand etter krigen i bevoktningstjenesten. (Dansk Fiskeritidende 9. september). Vesttysk fiske på Bødengrund. De.t vesttyske industrisidfisket på Bødengrund er nå i fu gang med en detakese på ca. 200 kuttere. De feste av disse er hjemmehørende i de sesvighostenske østersjøhavner, hvorfra at annet fiske for tiden ikke betaer seg så godt som nettopp industrisidfangsten i Nordsjøen. De feste kutterne fisker med partrå. (Dansk Fiskeritidende 9. september). Fiskerstreik i Aberdeen. Fish Trades Gazette beretter 0. sept. føgende: En vidtrekkende og fatig situasjon oppstod i Aberdeen forrige mandag, da 200 medemmer av fiskeriavdeingen av Transport and Genera \'\Torker's Union erkærte streik. Da nesten samtige mannskaper som fisker fra stedet innbefatter ett eer fere fagforeningsmedemmer be om ag 00 fiskefartøyer ute av stand ti å stikke ti sjøs. Innen få timers forøp omfattet streiken 300 mann. Hensikten med den uoffisiee streik var å oppnå hundre prosent tisutning ti TG\ \TU ban.t tråfiskerne. Bakom igger også Aberdeens evige probem med uønskete eementer, som bir brakt ombord for å kompettere mannskapene, hvorav de feste sevsagt er respektabe fiskere. Fiskerne sier at de ofte bir tvunget ti å arbeide sammen med denne type fok, som kan gjøre ivet ombord i et fiskefartøy ubehageig og vanskeig. De har protestert ved mange anednin DET ER nrhodiau VI LIKERSE PÅ MERKET Røde pastikksneer med oppegg på 00 eer 50 meter, enketvis eer sammenhengende. ~ ~_) 494

7 Nr. 38, 22. september 955 ger uten virkning. Mandagens streikebesutning markerer en kraftigere poitikk på dette område. Hovedpointet ved streiken synes imidertid å være 00 pst. medemsskap i fagforeningen og en avtae med rederne om at disse bare ska hyre fagforeningsmedemmer. De streikende som har tatt saken i egen hånd og nektet å seie sev om både fagforeningsederne og rederne forsikrer om at saken vi bi behandet og oppgjort snarig. Hutråerne fisker mere og bruker mindre tid på det. «The Fishing News» skriver 9. september: En anayse av everansene av tråfisk fra fjerne farvann i Hu og Grimsby de siste 8 måneder gir interessante fakta. Taene for perioden viser at gjennomsnittsverdien av fisken i Hu var nøyaktig den samme i perioden ]. januar30. august 955 som i 954 i samme tidsrom, mens det be en iten økning i Grimsby. Gjennomsnittet i Hu be 56,3 sh. pr. O stones kit, mens forhodet for Grimsby be en stigning fra 59,9 sh. ti 60,2 sh. Hus tiførser er de siste 8 måneder var de største på 3 år og utgjorde kits, hvorav kits ikke fant kjøper. For tråerne fra begge havner fortsetter Økningen i dagig fangstavkastning, dog mere for Hu enn for Grimsby. Men Hus gjennomsnitt pr. dag har steget fra 94,7 kits pr. dag i august j fjor ti 03,3 kits pr. dag i august i år viser Grimsby på samme måte stigning fra 77,4 ti 83, kits. Det er også av interesse å merke seg at Hu har skåret gjennomsnittsvarigheten pr. tur ned fra 2,4 døgn ti 20,6 døgn. Titross for at mere fisk i år enn i fjor har vært iandbrakt i forhod ti ferskhanderes og sateres behov og såedes stått usogt, har ikeve konsumet av Hufanget fisk i de første 8 måneder av dette året vært kits mot kits i fjor i samme tidsrom. LITT OM SALTSILD Av siv.ing. D. Omand) F iskeridirek tora te ts KjemiskTekniske F orskningsins ti tutt. Sat har vært brukt som konserveringsmidde i prehistorisk tid, og er også i dag et av de viktigste konserveringsmider. Bakterioogisk og kjemiskfysikask er satets konserverende evne nokså godt kjent. Satet virker, i store nok konsentrasjoner, inhiberende på de feste forråtnesesbakterier, des er satet sev et dårig gro medium og des dehydreres fiskekjøttet sik at vekstmuighetene for bakterier bir små. Mesteparten av sid som sates, sates ikke bare i den hensikt å konservere, men.for å omdanne fiskemuskuaturen sik at den bir det vi kaer speke (spekesid). Den ferske fiskemuskuatur er en proteinge, d. v. s. ukoaguert protein oppsemmet eer Øst i vann. En ge som f. eks. agar vi tape vann om den nedsenkes i en satoppøsning, og vanntapet er proporsjonat med satkonsentrasjonen. Det samme skjer med en proteinge (som f. eks. fiskemuskeen).i dette tifee vi først vann trekkes ut mens sat trenger inn i proteingeen, men etter at ikevekt er inntrådt vi geen trekke ti seg vann igjen sik at den faktisk kan få større vanninnhod en den opprinneig hadde.. Dette forkares ut fra enke kjemiskfysikaske over idet en satoppøsning har et større osmotisk trykk enn proteingeen og vann vi trekkes ut av gden for å minske dette trykket. Samtidig vi sat diffundere inn i geen idet satet fordeer seg ikt i hee systemet. Ved ikevekt er det dannet et satprotein kompeks som igjen har et høgere osmotisk trykk enn oppøsningen, føgeig vi vann trenge inn i geen for å gjenopprette ikevekt, samtidig med at sat (ikke bundet) vi diffundere ut. %N.J.e L..,%V N It/ IS 75' /0 :: VI'IIO~ 5 =N,.C Z.S /0 IS L RI!. f. " '., )>'<. E J:\ Fig.. Forøpet av sat og vanninnhod av 20 pst. satoppøsning. sid nedsenket Disse fenomen kan vi direkte observere under modningen av spekesid. Anayseres dagig sid fra en nysatet satsidtønne vi vi finne en økende mengde sat i siden innti den 8.0. dagen. Ved fortsatt agring vi satmengden igjen fae for etter ca. 20 dager å bi mer konstant. (Det må tiføyes at bestemte ta ikke kan gies idet satinntrengingen avhenger av satkonsentrasjonen og agringstemperaturen). Dette kan og observeres på fisken. Etter 80 dager er fiskekjøttet tørt og trevet, men ved fortsatt agring bir den Øse, vekjente spekekonsistens mer og mer fremtredende. Hva er det så som skjer med fiskekjøttet under denne modningen, og hviken roe spier satet? Det må med en gang såes fast at modningen ikke er et resutat av en enke reaksjon, men den er et resutat av en mengde kompiserte forandringer av 'såve kjemisk som fysikask art. I første rekke tiskrives omvandingen de autoytiske enzymer (d. v. s. enzymer som produseres i den see hvor de virker) i samarbeid med fordøyesesenzymer (enzymer som vanigvis tar de i fordøyesen og finnes i tarmkanaen). Så vidt en har kunnet påvise tar ikke bakterier de i den egentige modningsprosessen, men tistedeværesen av bakterier er nødvendig for å få den bestemte smak og ukt av spekeproduktet. En kan nemig snitte ut sterie stykker av en sidefiet, agre denne i en på forhånd steriisert satake og få et «modent produkt, men den manger den smak som en forbinder med speke. Konsistensen av kjøttet er dog sik at en kan sutte at onwandingen av kjøttet har foregått som vanig, og det er i første rekke denne omvandingen som karakteriserer et spekeprodukt. Den karakteristiske smak skydes sannsynigvis gjæringsprodukter av forskjeige kuhydrater. (Kfr. sukkersatet og skarpsatet sid). Gjæringen skydes i at vesentig bakterivirksomhet. En har ment å kunne dirigere smaken i bestemte retninger ved å innpode tønnene med store mengder av bakterier som skue gi den ønskede smak, men dette er en omstendeig og kompisert operasjon som sannsynigvis vi fae atfor kostbar ti å kunne utnyttes industriet. Det har vært framhevet at nedbrytningen av proteiner ti peptider og aminosyrer er en av de mest fremtredende forandringer som føger med modningen. Konnatografiske undersøkeser 495

8 Nr. 38, 22. september 955 av aminosyreforekomsten i sid og ake har vært utført her ved instituttet. En har kunnet identifisere av de tistedeværende fri aminosyrer. (Lysin, Arginin, Serin, Proin, Aanin, Tyrosin, Leucin, Vain, Threonin, Asparaginsyre og Gutaminsyre). Mengdeforhodet meom disse har en ikke kunnet finne å variere under modningen. Disse resutater sammenhodt med kvantitativ bestemmese av aminosyrer (etter van Syke) peker der hen at nedbrytningen av proteinene ikke må sees som en de av seve modningen, men som en bakterioogisk og enzymatisk nedbrytning.,." 3 rv //øo #q Jo :to o o ~~~~~ 5 So 75 too La.!irin3 da._ser Fig. 2. Forhodet meom: TotaN (), proteinn (I), aminosyren (I), og NH 3 N (IV) i aken under modning av sid nedsenket i 25 pst. NaCopp. ved ca. 5 C. Angitt som mg N pr. 00 m. ake. Fig. 2 viser forøpet av tota N (I), ProteinN (I), amino S)''CN (I) og NH 3 N (IV) i sideake. Ti å begynne med har vi en sterk økning av ae disse forbindesene men etter som agringen (modningen) skrider fram inn trer en atskiese av forøpet. Den eneste komponent som her øker proporsjonat med agringen er NH 3 N (derved og totan). Hvordan k;n dette gi oss noen formening om modningsforøpet? Den ferske fiskemuske består av en de av de forbindeser det her er tae om, og de forefinnes i en sik form at de øses i aken. Nydannesen av forbiidesene pågår i muskeen under hee agringen, men i stedet for en ~Jkning av ae forbindesene fftr vi etter en tid en mer konstant mengde av protein og aminosyrer Øst i aken. Det er muig dette kan forkares ved at det vi oppstft en ikevekt meom nydannesen av «Vannøseig» protein og aminosyrer og nedbrytningen, (vesentig bakterioogisk) AKSJESELSKAPET D P.B OS L O Tf ti NH 3. Økende mengde NH 3 i nedbrytningsprosessen synes å V<cre betinget av økende mengde bakterier. En vi derfor ikke betrakte nedbrytningen ti NH 3 via aminosyrer som en de av seve modningsprosessen. Om det er «UØnsket» protein, d. v. s. protein som ikke kan spekes, som fjernes på denne måten, eer om_ det er en tifedig nedbrytning av forefinnende protein, er vanskeig å si. Det sannsynige er at modningen er forårsaket av en omdannese av proteinet. Satets roe er i vesentig grad å denaturere proteinet sik at det bir ettere angripeig for enzymene. :Men om satet tar direkte de i modningsprosessen kjenner en ite ti. Det er sogar muig at satets roe er kun den å denaturere og konservere, idet modningen vie forøpet, om enn på en noe annen måte, om en ager steri sidefiet i steriisert vann, uten sat. Det må innrømmes at mye av spekemodningen er ukjent. Dette må i første rekke tiskrives at eet er vanskeig å føge en reaksjon uten samtidig å ta ae de andre medvirkende omvandinger i betraktning. Undersøkesen av spekemodningen er nøye knyttet ti humskaper om proteiner og enzymer i sin hehet, men erfaringer fra rene proteiner er vanskeige å overføre direkte pft mer komp i ser te systemer. Sev om det å øse mocning ens mysterier synes uoverkommeig, er det ikeve å håpe at nærmere kjennskap ti denne ska kunne hjepe oss ti å kontroere modningen på en tryggere måte enn tifeet er i dag. Summary. The present day knowecge of the curing process has been discussed in view of resent iwestigations of the quaitative and quantitative cistribution of the free amino acids in the brine of curing herring. Chromatographic anaysis of the desatec brine showec no variation in the free amino acic distribution, nor did there seem to be any increase in the present free amino acid content during a curing time of 50 days. It is concudec that the cure is not a resut of the breakdmvn, but rater a conversion of the proteins via denaturation hy sat. No account as to the favour has been encountered. BERGEN TLF Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. G. s Havnegt. OSLO SKIPSMEGLER BEFRAKTNING Teegr.adr.: Shipandersen Teex: 24 Oso Moderne age Teefoner : for fisketransporter I 496

9 Nr. 38, 22. september 955 kt med Sars" ti ti Av fiskerikonsuent Gumw Sætersda. I tida 26. jui ti 4. august be det arbeidet i områdene Østfinnmarksbankene Norddypet Gåsebanken og Skapen Thor IYersenbanken. Det eneste område hvor vi fant noe fisk av betydning var ved Østfinnmark. I bakken ved kysten og over et større område angs sydkanten av Nordbanken var det bra forekomster av middes stor torsk. Det arbeidet her en større overveiende utenandsk tråerfåte. Det var i det hee påfaende og bekageig iten norsk detakese i fisket på disse rike forekomstene ike utenfor Finmnarkskysten. Etter engdefordeingen å dømme besto den fisken vi nå fant ved Fnnmarka av de samme adersgrupper som. under tnets vårtorskefiske nemig hovedsakeig årskassene 948, 949 og 950. De er for tida også de dominerende årskassene i Svabardfarvannene. Det be merket ca. 000 torsk under toktet. Av annet arbeid under toktet kan nevnes måinger av panteproduksjonen som be foretatt av cand. rea. Grim Berge. \fetoden som be anvendt er en modifisering av dansken Steeman Niesens metode hvor det bir anvendt radioaktivt kustoff, og hensikten med arbeidet er å forsøke å få et må for produktiviteten av dette havområdet ti sammenikning med andre områder. Det er kjent at ekkoodd hvor registreringen foregår ptt en fuorescerende skjerm har Yært en de benyttet ti søking etter fisk som står nær bunnen på dypere vann. Det er imidertid ikke tvi om at et skrivende ekkoodd som kunne brukes ti, samme formå Yie være meget mer anvendeig. Gnder de siste toktene med <<G. O. Sars» ti Barentshavet har vi ffttt en de erfaring i bruk av et sikt ekkoodd ti registrering av fisk som står nær bunnen. Det viser seg at det oddet som har vært nyttet, (SIMRAD med innretning for faseforskyvning), tydeig registrerer stimer av torsk og antakeig også annen fisk som hyse og uer ned ti dyp på omkring 250 m. Vi har hatt registreringer ned ti 300 m dyp, men dette syntes å være grensen. Vår toking av ekkoregistreringene grunner seg des på sammenikninger av ekkogrammer tatt under tråing med fangstens størrese og sammensetning, des på registreringer av evende fisk som bir merket og suppet ut enketvis, og som når den kommer inn i stråen, tydeig har kunnet føges ned ti 70 m. Fig. viser et ekkogram tatt opp under tråing dvs. med en fart av 34 n. m. En ser her fiskeforekomster (sannsynigvis bare torsk) ned ti ca. 270 m dyp. Fig. 2 viser et ekkogram tatt opp under fiskemerking (båten igger stie). En kan her se dzko av noe som etter vår mening ikke kan være annet enn enketfisk ned. ti 7080 m dyp. Andre forsøk som vi har foretatt tyder på at evende fisk gir kraftigere ekko enn død fisk som senkes ned i sjøen. Det er derfor troig ite hensiktsmessig å bruke død fisk i forsøk på ft finne et ekkoodds evne ti å registrere fise Det har eers vist seg at en nøye overensstemmese meom mengden av registreringer og størresen av fangsten ikke atid kan påregnes. Tross at befinner jo tråen seg atskiige hundre meter bak skuta og fisken kan være i bevegese. :Men vi har adri hatt betydeige fangster fra dyp på 250 m og mindre uten at vi i samme område har hatt kraftige registreringer på ekkooddet. Fig.. Ekkogram som viser fiskeforekomster (sannsynigvis bare torsk) ned ti ca. 270 m. Tatt opp under tråing med «G. O. Sars» på Tanasnaget 26. jui

10 Nr. 38, 22. september 955 Fig. 2. Ekkogram tatt opp under fiskemerking på Østbanken 3. jui 955 (båten igger stie). Enketfisk kan føges ned ti 7080 m dyp. Og omvent: har vi i et område hatt tydeige registreringer på ekkooddet så har vi også fått noen gode fangster der. Arbeidet med ekkoregistreringen av bunnfisk har for en stor de vært forestått av instrumentsjef G. Vestnes. Det vi bi fort Verdens hurtigste tråer? Det tyske Rickmersverftets siste evering ti britiske redere damptråeren «Roya Lines» er muigens verdens hurtigste tråer. På prøveturen oppnådde den en hastighet av 5,95 knop. Det nye skip kom ti Grimsby ved weekend 3. sept. oppyser <<Fish Trades Gazette» (0. september). <<Roya Lines» er et søsterskip av den for kort tid siden everte «Codstreamer», og be evert 5 dager tidigere enn garantert. Begge de nye skip har tripe ekspansjonsmaskiner med exhaustturbiner, og et hestekraftta på 400. Den garanterte hastighet var 4 knop. Været på turen ti Grimsby hadde vært at annet enn godt med motvind og sjø, men ti tross for at skipet var meget ett hadde det oppført seg fremragende i sjøen og ikke tatt en dråpe vann på dekk. Stor etterspørse etter Irsk Hummer. Kiough (County Down)fiskerne vi få sine første inntekter i «hård vauta» i dt;nne måned i form av sveitsiske francs for hummer tatt på Downkysten. Med forsendesene ti Sveits kommer det også ti å gå fangster bestemt for det østerrikske marked, hviket ytterigere vi utvide en på forhånd ivig forretning med Begia og Frankrike. Mr. Jaques Cadiot som er innfødt bretagner og nå bor i Kiough fortate <<The Fishing News>>: «Den irske hummeren regnes ay de kontientae fiskerne, som Europas beste. Vår største satt med henbikk på en påiteigere og mer detajert toking av ekkogrammene. Likeedes håper vi å få Økt føsomheten av oddet sik at forekomster på dypere vann også kan registreres. vanskeighet er at vi ikke får nok av den ti å dekke etterspørseen.>> Hummeren pakkes og sendes pr. fy ti Ostende, hvor den bir overført ti en stor satvannspark og bandet med hummer fra Norge, Danmark og Frankrike. (The Fishing News 9. sept.). Japansk produksjon skremmende for akseindustrien i British Coumbia. Fiskemekerne i British Coumbia gir uttrykk for bekynninger over japansk titak, som synes å sikte på å gjenvinne førkrigstidens uhyre markeder for hermetisk aks. Reaksjonen fugte etter en meding om at japanske pakkere i år venter å eksportere kasser samm.enignet med de kasser de sogte i fjor. Japanerne strever med og gjenoppbygge en eksportforretning, som 930årene omfattet kasser om året. (The Fishing News 9. september). Newfoundands torskefiskerier i avorige vansker. FØgende gjengis fra «The Fishing News>> av 9. september: fiskere og fiskearbeideres skjebne i Ne~vfoundands kippfisknæring står på spi, sier «Canadian Fishennan», som spør om mangeen på en formåstjenig kanadisk fiskeripoitikk <<hoder på å spie hee det nordvestatantiske torskefiske over på europeiske fiske få ters hender>>? Eksporten av kippfisk fra Newfoundand har siden sammen 498

11 Nr. 38, 22. september 955 sutningen med Canada i 949 fat fra oppti rundt om 2 mi. q u in taer i visse år ti meom og quin taer, eer om ag havparten av eksporten før unionssutningen, skriver Mr. Cive Panta, tidigere Deputy Minister og Fisheries, Newfoundand. Han mener årsaken ti stiingen i næringen er at de berørte provinser unnater å ta initiativet ti å sette i verk retnigsinjer som kan stemme opp for tibakegangen i næringen. Canadas regjering fører overhode ingen bestemt og definert poitikk i omsetningen av kippfisk. "Dana" hjem fra sommertokt. Fra «Vestjysk Fiskeriticence" gjengis føgende:.:det har vært en av de sureste somre med hensyn ti kude og dårig vær jeg noensinne har oppevd på Grønand", sier Grønands fiskeribioog dr. Pau 'vi. Hansen ved HavuncersØkesesskipet «Dana"s ankomst ti Esbjerg etter det tre måneders ange sommertokt i færøyske og grønandske farvann Undersøkeser i Davisstrecet med eet store torskebanker har i år vist, at eer er usedvanig meget kodt vann i den sydigste de, hvor den rike årgang 94.5 er i sterk tibakegang. Gjenfangstene av merkete fisk fra dette område tyder på, at eet har foregått en stor vandring u" i Atanterhavet, og en av de merkete fisk er fanget het oppe ved Lofoten. Forekomstene av denne årgang er nå ringe, og fisket uønnsomt. Derimot har de norske torskefiskere i år i den nordige de av Davisstredet, hvor det finnes torsk av årgang 947, hatt gode fangster. Der er ami,nneig tifredshet med fmdwmstene, men fisken faer mindre enn tidigere. Torsk av årgang 950 er nå begynt å vise seg som små fisk, og denne årgang over godt for det kommende fiskeri. Der var kun små forekomster av torskeynge i vannet, og bioogene venter ikke noen god årgang 955. "Vi trået på forskjeige dybder meom bankene", forteer Pau M. Hansen, «men det var vanskeig å finne skikket tråbunn. På Lie Heefiskbank fikk vi etter tre trekk på en hav time i 800 meters dybde en mengde merkeige fisk vesentig av zooogisk interesse bant annet 900 anghaer og et par båanger. Utfor Fyas Bank mistet vi en trå på 000 meters dyp. Trykket cernece var så stort at jernkuene ekspoderte og skar redskapet i stykker. Hvordan gikk det med grønendernes bunngarnsfiske i Ameraikfjorden? Det so fei i år på grunn av kuden. Det har vært nevnt, at de grønandske fiskere ennå ikke er kompetente ti sev å drive bunngarnfiske? Bunngarnfisket er meget sjansebetont, og det er absoutt ikke ukyndighet fra de grønandske fiskeres side, som har gjort utsaget i år. Hvordan har fisket i aminneighet vært ved Grønand i år? Værforhodene har agt store hindringer i veien for den store internasjonae fiskefåte, som opererer på bankene. De 40 portugisiske moderskip måtte trekke nordpå fra Fyas Bank på grunn av is i farvannene, og de engeske tråere har måttet igge stie i engre tid. På bankene traff vi ennvidere norske, franske, spanske, fær Øyske og tyske fiskefartøyer. De tyske tråerne seite ti Grønand i sutten av apri. Fisket på Fiskenes og Fyas Bank ga så gode resutater, at eet ti 30. jui var bitt gjort 9 ferskfiskturer og to kombinerte fersk og satfiskturer. Hvike and er representert ved Havforskning på Grønand? Tyskerne sender deres nye havforskningsskip «Anton Dohrn" ti Grønand i begynnesen av neste måned, og vi har hatt et nært samarbeid med den portugisiske dr. Ruivo. Ennvidere har den norske bioog Birger Rasmussen i år foretatt undersøkeser vedr. kveitefisket, som ikke tegner særig godt. Hva mener De om eventue dansk detakese i Grønandsfisket? Det danske kutterfisket er så høyt utviket, og danske fiskere arbeider så godt på andre feter, at jeg tror de bør se tiden an og studere forhodene nærmere før de gir seg ut på Grønandsfiske. Jeg vi naturigvis hise med gede, hvis det ykkes for danske fiskere eer oppe og det er jo muig at det kan gjøres når produksjonskapasiteten i and etterhånden utvides." Isands fiskeeksport pr. 30. jui 955. I det føgende gjengis oversikten over Isands fiskeeksport i perioden. januar30. jui 955 tota for de viktigste markedsand, på grunnag av statistiske meddeeser. Kvanta er oppgitt i og verdien i is. kr. KijJjJfisk. Tonn Tota 6 979,3 Danmark 32,5 Itaia o o,9 Spania o o 2 879,0 Brasi o 3 468,0 Ku ba o o o 493,4 Britiske koonier i Amerika Uruguay o. o o.. Satfisk (utivirhet)... o o o o. 00,0 Tota o o o o. o o 2 626, Begia o o,8 Storbritannia ,8 Danmark ,3 Frankrike 2,0 Heas o o o.. 49', Hoand 7,7 Itaia , Norge o o 03,2 Portuga 6 772,5 Sverige o..... o o.. 36,0 VestTyskand.. 36,6 U.S. A. 00,0 Egypt 450,0 Tørrfish. Tota ,2 Storbritannia , Danmark 47,3 Frankrike... Hoand Itaia Norge VestTyskand.. Britiske koonier i Afrika Franske koonier i Afrika Iset fise Tota.... ØstTyskand VestTyskand.. 37,3 22,3 38,3 4,5 32,7 655,7 0,0 738,8 447, is. kr O 6 Lf: I I H5 499

12 Nr. 38, 22. september 955 Frossen fise Tota.. Storbritannia.. Frankrike Sovjet.. Sveits Sverige.. Tsjekkosovakia ØstTyskand... U.S. A. Israe Hcher og wuner) frosne. Tota.... Storbritannia.. U.S. A... Frossen rogn. Tota... Storbritannia 'rankrike.. Tonn ,7 8,9 552,8 379,7 2,0 22,6 g 060,5 526,8 6 67,5 759,9 20,() ,2 759,5 46,7 000 is. kr " S , :iG H :~ g 88 29t Hvaoje. Tonn 000 is. kr. Tota 06, Sverige.. 06, Fisheme. Tota 6 255, Begia ,8 943 Storbri tan ni a.. 72, Danmark 632,3 50 Finnand Hoand.. 608,6 422 Irand.. 42U Poen.. 688, Sveits.. 395,7 995 Sverig e.. 059, Vest Tyskand! 285, U enn e. Tota 37'7, Danmark Hoand 200,0 484 Poen 64,3 690 Torshetran. Tota.. S torbri tan ni a Danmark!'innand Hoand... Norge.. Poen.... S\'erige.. c. S. A.... Satet ttrogn. Tota.. Danmark Sverige.. VestTyskand Satet agnmgn. Tota.. Frankrike Spania Sa/sid. Tota Poen Frossensid. Tota.. Færøyane Sidoje. Tota Norge Spania Ueroje. Tota Norge.. YestTyskanc ,2 870,3 200, ,2 2 38,5 200, 22,3 878,:) ti,9 50,2 0I,/ , ,9 48, o 89,9 639,3 626, o ~.)J G 3~ 28J 3 4.!: % G Hvanze. Tota 74,2 393 Irand 74,2 393 Hvakjøtt) frossent. Tota Storbritannia 58, Nye og høyere priser på aks i British Coumbia. I «Canadian Fishennan>>S augustutgave oppyses det, at eet nyig er bitt undertegnet en toårs avtae om prisene på aks ti fiskere i British Coumbia, og at dette har gjort en sutt på den streiketruseen, som en tid har formørket horisonten p Ycstkysten. Iføge en pressemeding fra United Fishennen and Aied \Vorkers Union er de nye akseprisene disse: Sockey 24 cents (2 c. mer enn i 954), coho 5 cents (2 c. mer enn i 954), pinks 83,4 cents i 955 ( c. mer enn i 954) og 9 cents i 956, Summer chmns 6V 2 cents (% c. mer enn i 954, Fa chums 9 cents for Johnstone StraitsFraser ( c. mer enn i 9:)4 og 7 cents (Y c. mer enn i 954) i andre områder. Avtaen omfatter også en avgift på 3 cents pr. kasse hermetisk aks ti Samon \'Vefaxe Fund. Fiskeriassosiasjonen be gitt et sete i fondet5 styre. Representantene i styret teer dermed fem fra U. F...'>,.. \\r. U., en fra Native Brotherhooc of B. C., en fra Fishing Yesse Owners' Association og en fra Fisheries Association of B. C. Fiskebåtkongress hvert fjerde år? At nok en fiskebåtkongress ska avhodes i 957 (sannsynigyis Tokio) og deretter med fixe åts meomrom, er bitt anbefat ay komiteen, som. be oppnevnt av The Fishing Boat Congress, som med nærvær av Commander A. C. Hardy, skipsingeniør JanOof Traung, FAO med fere hadde møte i London i forrige uke, skriver «The J:<'ishing News» den 9. september. Komiteens hovedsynspunkt var i henjod ti yedtak, at dens deegater ti FAO's toårs konferanse, som ska avhodes i Rom i november, skue anbefae en offisie godkjenning a\ komiteene, som be oppnevnt av 953kongressene i Paris og Miami. 500

13 Nr. 38, 22. september 955 'vian var enig om at internasjonat samarbeid måtte betraktes s,om meget betydningsfut for å få fremskyndet fremgangen, og komiteen diskuterte muigheten av å oppnå dette gjennom tekni~k hjep, organisasjon av internasjona for~kning, internasjona teknisk forbindese og internasjonae møter. Man var enig om, at internasjona forskning i praksis sjeden ga tifredsstiende resutater medmindre de forskjeige autoriteter møtes og utvekset noter. Tiden var imidertid ennå ikke mccen ti organisering av et internasjonat fiskebåtforbund, og den beste fremgangsmåte var å sammenkae en ny internasjona fiskebåtkonferanse, og FAO var den rette institusjon ti å foreta dette. Føgeig påtok komiteens enkete medemmer seg ft be sine respektive regjeringer om å be FAO å påta seg c,ette arbeid. Det be også anbefat at FAO skue opptre som cearingsinstitusjon fot oppysninget om fiskebåtkonstruksjon på en internasjona basis. [~et tyske trå si dfiske. «Agemeine Fischwirtschaftszeitung» oppyser 7. september at det i den nåværende tråsidsesong ti og med 3. august er bitt iandbrakt tråsid fra «Grossen HochseefischeTei» ti de fire hovedmarkedspasser. Det er nærpå mer enn i fjor i samme tidsrom. Fangstøkningen kan tibakeføres både ti fere fangstturer, nemig 485 mot 399, og ti større gjennomsnittsfangster. Fiskedamperne har pr. tur hatt ca Zentner mot 2700 i fjor. Av de samete tiførser har kystgrossistene og fiskeinc us tri en avtatt nær ved t:mn fot ferskfotsendese og industriee bearbeidese. Det motsvarende ta fjot i samme periode var Tross disse noe større innkjøp hodt etterspørseen ikke tritt med merfangsten. Dette skydtes føtst og fremst, at siden ti ~ begynne med i sesongen vat fot bøt og dermed heer ikke var skikket fot industtien og andsatetne. Gjennomsnittsprisen for de samete sidetiførset i auksjonene å med 3 ti 4 pfennig pundet ca. 2 pfennig avere enn i fjor. Esbjergs industrifisktiførser. Ved utgangen av jui måned hadde Esbjerg i åt hatt samete tiførser på 49 c!qq industrifisk mot i samme periode i fjor. Tobisfisket, som erstattet sidefisket i vårsesongen, ga 34,2 mi. kg mot 0.4 mi. kg i 954, mens sidefisket viste en tibakegang fra 24,4 mi. kg ti J 3,7 mi. kg. Av bandet industrifisk be det iandbrakt 3 mi. kg mot 6 mi. kg. (Dansk FiskeTitidence 6. september). Mider ti utbygning av Færøyanes tråerfåte. «Dansk Fiskeritidende>> beretter 6. september føgende: For ytterigere å hjepe opp det færøyske næringsiv, i første rekke Yed gjenoppbygging av fiskefåten, er andsstyret bitt bemyndiget ti ~ oppta forhandinger med regjeringen om en statsgaranti for et ån i utandet pa 50 mi. kr. :Med utandet tenkes i første rekke på Storbritannia, som ikke har stiet seg avvisende br å yte et ån ti bygging av tråere for færøysk regning ved britiske verft. Tidigere har som kjent Lagtinget vedtatt å søke et britisk ån på 20 mi. kr. en ifen hurfigøffer med stor virkning. VekseiVinnen for vanig heising, med krok og wiretromme fastmontert eer med øpekatt. VekseiVinnen er junior bant Muncktajene. Den ~r.et effektivt redskap for ettere ast i asags bedrifter i agerhus, fiskebu og åve, på bygge og aneggspass. De tre hovedtypene øfter 25, 200 og 300 kg og everes enten for vekseheising med 2 kroker eer for vanig heising med krok og wiretrom~e. (Dobbe øfteevne ved bruk av underbokker). Service over hee andet. Reservedeer på ager. Be om oppvsninger. SVa:RRE MUNCI< ~~ BERGEN NORSI< INDUSTRI FOR INTERN TRANSPORT Teefon Teegr. «Vincam» Osokontor: Gydenøves gt. 44, tf O. Trondheimskontor: Tf <r.sand S: Tf <r.sund N: Tf Narvik: Tf VekseiVinnen i 2kroksutførese: En krok heises mens den andre fires asting og ossing skjer samtidig. SO

14 79 Fersk 23 Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 3. september 955 og uken som endte 3. september. U' o """' F k Fersk Fersk F Frossen FrJssen Frossen ' Fersk ' ' ' ' ' ' ~~ Fersk Fersk for feit og brising r~~en Frossen Frossen for feit og brising :: fisk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk t storsid vårsid fangst nord og.sat storsid vårsid fangst nord og torsk sei hyse kveite fyndre makre a. sid sjøsid småsid s'd sjøsid småsid i at TOLLSTEDER Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.! Stat.nr. r Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr ' to'! Fredrikstad Oso Kristiansand S Egersund ' Stavanger Kopervik Haugesund [ Bergen Forø y.iåøy Aesund Mode Kristiansund N Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest......! X~~~ : : : : : : : : : : : : 86 = = = = 86 S26 3o3 sos = s = 44~ ;_8 = 6 9s ~ 93 4 Fersk aks to:o.n I at j ~ [ ~ I uken*) , ) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utføresen uketaene ikke atid stemme med taene for»i ate. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikhe tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. Rund Annen Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen Fersk Frossen Frossen Annen Rund Rund Rundfrossen rund Tørrfisk Fersk Frossen Frossen Kippå pigghå håbrann makre fersk fiet fiet torske frossen frossen frossen frossen skate' seifiet hysefiet makre frossen fisk i at og rokke størje rogn fisk i at i at fiet fiet fisk i at makre aks i at TOLLSTEDER størje fisk Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr Fredrikstad Oso Kristiansand S Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Iy.Iåøy Aesund Mode Kristiansund N Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre w: Ia~248 47= sf uken*)~ ,gg =r :58~650 ~ z :s w SfJ tv!,v "' () "C... () 3 o () s..0..

15 TOLLSTEDER Satet Satet Satet Satet Satet Krydder Krydder. Satet Satet feitsid Satet Satet sid skære nord isands satet satet fisk vårsid storsid og i at sid sjøsid brising sid sid småsid brising i at Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.n. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Fredrikstad... Oso... Kristiansand S... 2 Egersund... Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø... 7 sos os; ~åøy Aesund Mode Kristiansund N Trondheim Bodø... Svovær... 2 Tromsø... Hammerfest... 7 Vardø... Andre I at ~ ! ~ u = ;~ I uken*) _ 43, Satet rogn i at Stat.nr Røykt sid og fisk i at Hummer Reker Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr _ Andre Skaciyr Hermetikk Fiske Tang Sidmjø ; at mjø mjø Stat.nr. 03 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr to=s U' o w TOLLSTEDER Andre Sperm " Høyvit. Håkjerr. Damp. ~ Brun Eanfor og Ra_ ~od. tr<j?, a. Medisin Veten Bank bank Brun din"' _ stoffer bott~ Seo]e S]ød~ hm~ra_n, tran nærtran tran tran tran tr~~ noseo]e, oje hmoje 08 rå Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 08 Stat.nr Fredrikstad Oso Kristiansand S... Egersund... Stavanger Kopervik... Haugesund Bergen Forø... ~åøy... Aesund Mode... Kristiansund N Trondheim... Bodø... ' Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Avfastran og oje Stat.nr Sjødyroje, raff. m.v. matbruk Stat.nr: Annen sjødyroje, oksyd., båst eer kokt Stat.nr Sidoje, rå Stat.nr Herdet Herdet Oein, Se, kobbe spisefett tekn. fettsyre av sjø fett av av sjødyroje sjødyr dyroje skinn ka~~m. Annet ) oje ~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 43 Stat.nr Andre ! J207i J 252 I at _ s n7 3 73_ \ i 8 78 ~ I uken*) ) Stat.nr , , , , , , , «24, , , , 92 0, z. :s w.oo IV!V tn () "O... () 3 o () '"'$ ~ 0 <.n.

16 Nr. 38, 22. september 955 Utførseen av fisk og fiskeriprodukter i juni 955 fordet på and. Etter Statistisk Sentrabyrås månedsoppgaver. Va Mai Jan.j~ni Mai Jan.juni Mai Jan.juni æ og and Vare og and Fersk og iset sid i at Mengde Mengde Verdi Vare og and Mengde Mengde Verdi Mengde Mengde Verdi Tonn Tonn 000 kr. Tonn J Tonn 000 kr. Tonn Tonn /000 k< 84, Tørrfisk i at Andre and Itaia Tsjekkosovakia VestTyskand ØstTyskand Begia ogluxemb Sid og fiskemjø i at ØstTyskand Sverige Nederand Itaia... 76of 768 VestTyskand Andre and i Eur Begia ogluxemb Fransk Ekv.Afr Nederand Britisk V.Afrika Sveits Sverige Storbr. og N.Ir Sambandsstatene 7 VestTyskand Andre and i Eur Andre and Østerrike Begia ogluxemb Frossen sid i a& Kippfisk i at Danmark Finnand Spania Frankrike Poen Itaia Nederand Romania Portuga Storbr. og N.Ir SovjetSam vedet Andre and i Eur Andre and i Eur Tsjekkosovakia Egypt Sambandsstatene Øst.:. Tyskand Portug. Afrika Israe VestTyskand Panamakana son Andre and BegiaogLuxemb Cuba Satet torskerogn Frankrike Mexico i at Nederand Neder. V.India Spania Strbr. og og N. Ir Argentina Sverige Andre and i Eur Brasi Frakrike Israe Venezuea Andre and i Eur Andre and... Andre and Andre and Fersk og iset fisk Satet sid i at Dampmedisintran i at Finnand i at ØstTyskand Poen Finnand Itaia SovjetSamvedet Jugosavia Sverige.. ' Tsjekkosovakia. 770 Tsjekkosovakia VestTyskand ØstTyskand Spania Begia ogluxemb Sverige Itaia Danmark VestTyskand Sveits Frankrike' Østerrike.. ' Sverige Nederand Danmark VestTyskand Storbr. og N.Ir Frankrike Østerrike Andre and i Eur. 6 i Andre and i Eur Tyrkia Fersk og iset fi(jt Canada Danmark Sambandsstatene Ned erand i at... Andre and Andre and i Eur Sverige Canada VestTyskand.. 7 Satet fisk i at Andre and i Eur. 2 3 Sverige Sambandsstatene Mexico Sambandsstatene 2 6 BegiaogLuxemb. 2 6 Argentina... Rundfrossen fisk Nederand Brasi i at Andre and i Eur. o Coumbia Tsjekkosovakia. ØstTyskand Satnbandsta tene 9 6 Paraguay... 0 Andre and. 28. Peru.., Indonesia Itaia... Fiskehermetikk i at Andre and Sverige VestTyskand Tsjekkosovakia ØstTyskand Annen tran i at Frankrike... Itaia Ungarn Storbr. og N.Ir S~erige Itaia Andre and i Eur. VestTyskand Sverige Østerrike Andre and.... '. Frossen fiet i at VestTyskand Begia ogluxemb ' 232 Østerrike Frankrike Begia ogluxemb Tsjekkosovakia Eire Danmark Sveits Storbr. og N.Ir Frankrike Sverige Andre and i Eur Nederand VestTyskand SørAfr.Samb Storbr. og N.Ir Østerrike Fransk Ekv.Afr Andre and i Eur Nederand Britisk V.Afrika Sambandsstatene Andre and i Eur Canada Mexico Sambandsstatene Sam bandssta te ne Brasi Israe AustraSamb Coombia Andre and... 5, 8 84 New Zeaand Andre and