Vitamin A. i innvoller av torsk og sei. l FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER

Transkript

1 FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER Serie Teknoogiske undersøkeser ( Reports on Technoogica Research concerning Norwegian Fish Industry) Vo. I. No. 1. Pubished by the Director of Fisheries Vitamin A i innvoer av torsk og sei. LARS AURE A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

2

3 Innedning. For de feste fiskesag er everen hoveddepoet for vitamin A. Ved systematiske undersøkeser av en de fiskesags øvrige innvoer har det vist seg at disse også kan innehode betydeige mengder A-vitamin. Særig er dette tifee med det frynsede orgån pyoric caeca (bindtarmene), som i fordøyeseskanaen er innskutt meom magen og tarmene, og hvis funksjon vesentig er knyttet ti absorbsjon av ipoider (fettstoffer). Eksempevis kan nevnes at der i fett fra bindtarmene av torsk er funnet ganger så meget vitamin A pr.g. som i torsketran. Bindtarmene fra aks ska innehode mer og fra kveite omag ike meget vitamin A som everen i de respektive fiskesag. Som genere rege er den midtre de av fordøyeseskanaen funnet rikest på vitamin A, mens mage og endetarm er forhodsvis vitaminfattig. (Bioch. journ. 32 s ). Foreiggende arbeid omhander fett- og vitamin A-innhodet i innvoer av torsk og sei fanget ved den norske kyst. Prøvemateriaet. I midten av mars 1938 be 24 stk. Lofot-torsk tisendt Bergen i rund, iset tistand. Fisken be måt og veiet og de forskjeige innvosorganer av hver fisk veiet og agt på fryserom, everen i trykkokkbosker ved -;-5 C, bindtarmene, rogn, meke, mage og tarmer i parafinerte pappesker ved -;- 16 C. Leveranaysene kom ikke ti utførese før utpå høsten samme år, og vitamin A i everen var dessverre da gått så meget tibake at taene herfor er uteatt. Bindtarmene be findet og anaysert enketvis. Av de andre innvosorganer be der opparbeidet gjennomsnittsprøve etter finmaing i kjøttkvern. Det øvrige prømemateriae besto av en tønne satete og en tønne kokte, pressete og satsyrebehandete bindtarmer av Lofot-torsk som var agret i ca. 1/2 år, samt gjennomsnittsprøve av ferske bindtarmer av fjordtorsk og storsei fra Bergens torg.

4 4 Anaysemetodikk. En bestemt mengde finmat organmasse be tørret ved utgnidning med natriumsufat, ekstrahert med eter under kvestoffatmosfære ved omrystning, og eteren avnutchet etter fere gangers vasking med passende mengde av oppøsningsmidet. Den samete eteroppøsning av fett be avdampet i veiet rundkobe for fettbestemmese og framstiing av fett for vitamin A-undersøkese. Forsåpningen av fettet foregikk under kvestoff med nyaget 5 %-ig akohoisk kaiut. Det uforsåpbare oppøstes i 20 m absoutt akoho i de tifee hvor både ekstinksjon (E 3280 A) og tintometerta bestemtes. Ekstinksjonen bestemtes direkte i akohooppøsningen etter passende fortynning, for tintometertabestemmese be en aiquot de av oppøsningen inndampet i vacuum og det uforsåpbare oppøst i passende mengder tørr koroform. Ved bestemmese av tintometerta aene oppøstes det uforsåpbare direkte i tørr koroform. Om nødvendig be oppøsningen fortynnet videre med koroform såedes at et uttak på meom 0,10 og 0,20 m tisatt 2,0 m antimontrikorid-reagens ga en tintometeravesning på ca. 6 B.V. i 1 cm's kyvette. For omregning av det ineært utregnete tintometerta, (B.VL6.o uf. for conc g/1) fra avesning B.V. = 6,0 ti internasjonae vitamin A enheter, er den internasjonat anerkjente faktor 32 anvendt. Ferske bindtarmer fra Lofot-torsk. Ana yseresu ta tene. Ferske bindtarmer fra Lofot-torsk innehoder ca. 80,5 g/100 g vann og ca. 19,5/100 g fett -/- fettfritt tørrstoff. Bindtarm- og evenata for 18 hun- og 6 hanfisk er oppsatt i tabe. Det går fram av tabeen at der er betydeige innbyrdes variasjoner meom de enkete bindtarmer både hva størrese og innhod av fett og vitamin A angår. For hunfisk varierer såedes mengde bindtarmer og fettinnhodet i disse fra henhodsvis 0,95 ti 2,0 g/100 g rundfisk og fra 0,95 ti 3,7 g fett/100 g bindtarm. For hanfisk er de tisvarende variasjonene 0,9 ti 1,6 g bindtarmjoo g rundfisk og 1,35 ti 3,70 g fettjoo g bindtarm. Bindtarminnhodet er gjennomsnittig større og fettinnhodet i bindtarmene mindre for hun- enn for hanfisk, henhodsvis 1,41 og 1,06 g bindtarmjoo g rundfisk, og 1,72 og 1,91 g fettjoo g bindtarm. Middeverdien for begge kjønn var på 1,26 g bindtarm/100 g rundfisk og 1,82 g fett/100 g bindtarm. Vitamin A i bindtarmer fra de enkete hunfisk varierer fra ca. 30 ti ca. 850 I.E.;g og for fettet av samme fra ca ti ca I.E.;g med en middeverdi av henhodsvis ca. 400 I.E./g bindtarm og ca I.E./g fett.

5 I bindtarmer fra de enkete hanfisk og i disses fett varierer vitamin A-innhodet fra henhodsvis ca. 120 ti ca I.E./g organ og fra ca ti I.E./g fett med en middeverdi på ca. 650 I.E.A./g bindtarm og ca I.E.A.;g fett. Regnet pr. g er såedes bindtarmer fra han-torsk ca. 1,5 ganger rikere på vitamin A enn huntorskens. Med ike deer ferske bindtarmer av han- og huntorsk fra Lofotfetet får en et vitamin A-innhod i dette organ på ca. 525 I.E./g. Er det gjennomsnittige fettinnhod i bindtarmene 1,82 g/100 g tisvarer dette ca I.E.A./g fett. Iføge bioogisk bestemmese er vitamin D innhodet i torskens bindtarm-fett meget ite og uten enhver praktisk betydning. Konserverte bindtarmer fra Lofot-torsk. Data for satete, samt kokte, satsyrebehandete og pressete bindtarmer fra Lofot-torsk er oppsatt i tabe 2. Av tabeen går det fram at begge behandingsmåter gir det samme innhod av vann, fett og fettfritt tørrstoff, henhodsvis 66,0 g/100 g, 4,5 gjoo g og 29,5 g/100 g. Tørrstoffet i de satete bindtarmer innehoder imidertid meget sat, bortimot 50 g/100 g. Vitamin A innhodet i tarm-massen og dens fett er praktisk tat ike stort ved begge konserveringsmåter, henhodsvis ca. 850 I.E./g 1nasse og ca I.E./g fett i massen. I den konserverte masse bir der 1ned eter utøst forhodsvis mer fett enn fra ferske bindtarmer, henhodsvis 2,6 g/100 g og 1,82 g/100 g. Vitamin A i ojen fortynnes tisvarende. Regnes vitamin A verdiene for konservert masse tibake på fersk tarm, fås et beregnet vitamin A innhod i denne på ca. 520 I.E./g, overensstemmende med anaysen av ferskt materiae (se tabe ). Satakeninnehodt 26,4 g/100 g tørrstoff hvorav 21,4 gjoo g sat, og 1,1 g/100 gfett med et vitamin A-innhod av ca I.E./g. Andre innvoer i Lofot-torsk. Anayse av gjennomsnittsprøve av rogn, meke, 1nage samt tarmer er oppsatt i tabe 3. Rogn og 1neke utgjør i gytetiden størstedeen av torskens innvoer, henhodsvis ca. 19,5 og ca. 10,5 g/100 g rundfisk, avhengig av gytestadiet. Vitamin A-innhodet i rogn og meke er i forhod ti de andre innvosorganer meget ite, fra 0,1 ti 0,2 I.E./g. Med ca. g fett/100 g organ tisvarer dette ca I.E.A. pr. g organfett. Mage med innhod utgjør ca. 2,1 g/100 g og tarmene (bindtarmer

6 6 _ikke medregnet) ca. 1,5 g/100 g rundfisk. Fettinnhodet i disse organer er henhodsvis 1,10 og 0,94 gjoo g. Anayse av mageveggen (mageinnhod borttatt) viste et vitamin A-innhod i denne på ca I.E./g, tisvarende 700/900 I.E.A.;g mage-fett. Tarmene innehodt mer vitamin A, ca I.E./g masse eer I.E.;g. tarmfett. For mage og tarmer er både ekstinksjon og tintometerta bestemt og de oppførte grenser for vitamin A-innhodet refererer seg ti de to bestemmesesmetoder. Ferske bindtarmer av fjordtorsk, storsei og aks. Tabe 4 gjengir anayseresutatene av ferske bindtarmer av fjordtorsk, storsei og aks innsamet på Bergens torg. Som hos Lofot-torsk er tørrstoffinnhodet+ fett i bindtarmer av fjordtorsk ik 19,5 g/100 g. Mengde eterekstrahert fett er funnet ik 1,9 g/100 g og vitamin A-innhod i tarmen og dens fett henhodsvis ca. 410 og I.E.A./g. Bindtarmene i storsei utgjør ca. 1,7 g/100 g rundfisk,j.ned et gjennomsnittig fettinnhod for to prøver på ca. 3,0 g/100 g. De er meget vitamin A-rike, i midde ca I.E.A./g bindtarm tisvarende ca I.E.A./g bindtarmfett. Laks har meget store bindtarmer, ansagsvis ca g/100 g rundfisk. Organet innehoder meget fett, ca. 18,0 g/100 g, som for en stor de igger agret utenpå (ister). Det er meget vitamin A-rikt, ca I.E.A./g organ eer ca internasjonae enheter vitamin A pr. g bindtarmfett. Tørking av bindtarmene. For å få et bide av vitamin A-tapet ved framstiing av tørt bindtarm-me, be den finmate masse vacuumtørret under forskjeige betingeser. I forsøk nr. (tabe 5) be massen kokt og tørret over vannbad under godt vacuum. Tørkeprosessen tok forhodsvis ang tid på grunn av din mangefue varmeoverføring og omrøring a V massen, og meget vita,.miri A gikk tapt... I forsøk nr. 2 anvendtes itt mindre masse (for å få bedre on1- rystning) og en badtemperatur under 60 C. Vitamin A tapet bir dameget mindre, men angt fra tifredsstiende. I 3. forsøk be den finmate, rå tarm-masse tørret i tynne skikt i vacuum ved en badtemperatur på ca. 100 C (etterikning av vacuumvasetørke). På en fate av ca. 300 cm 2 kunne der på ca. 10 min. ferdigtørkes ca. 8,5 g tarn1-me med 14,2 g/100 g vann og med at vitamin A i behod.

7 Diskusjon. De foretatte undersøkeser av vitamin A-fordeingen i innvosorganer av Lofot-torsk viser at bindtarmene, det frynsede fordøyesesorgan på tarmen ike under magen, er særig rikt på vitamin A, ca. 500 internasjonae enheter pr.g. Regnet pr. g er dette ca. 75 /o av everens innhod av samme vitamin. Da bindtarmer fra Lofot-torsk bare innehoder ca. 1,8 g/100 g fett, bir fettet fra dette organ meget vitaminrikt, ca internasjonae enheter vitamin A pr.g., og det innehoder såedes 25 a 30 ganger så meget vitamin A som vanig medisintran. Størrese, fett- og vitamin A-innhod varierer 1neget for de enkete bindtarmer. Regnet i prosent kan størresen variere fra 0,9 ti 2,0 g/100 g rundfisk (middeverdi 1,26 g/100 g), fettet i organet fra 0,95 ti 3,70 g/100 g (middeverdi 1,82 g/100 g) og vitamin A i fettet fra ti internasjonae enheter pr.g. (middeverdi I.E.A./g). Der er ingen utpreget sammenheng meom vitamin A-innhodet i organet og størresen av og fettinnhodet i bindtannene. De øvrige innvosorganer er av mindre betydning son1 vitamin A kide. Tarm, mage, rogn og meke innehoder bare henhodsvis ca. 30, ca. 10, ca. 0,1 og ca. 0,2 internasjonae enheter pr.g. Den omtrentige vitamin A fordeing i Lofottorskens innvosorganer bir da- under forutsetning av et everinnhod på 6,5 g;100 g, 65 g/100 g tran i everen og internasjonae enheter vitamin A pr.g. i tranen - so1n føgende oppstiing viser: I ever ca. 85 >> bind tarm >> / 0 Vitamin A av tota. >> mage +tarmer >> 1,3 >> rogn+ meke >> 0,1 Vitamin A i bindtarmene fra Lofot-torsk representerer såedes ca. 15 /o av det totae vitamin A-innhod i everen. Bindtarmene i fjordtorsk er forhodsvis små og innhodet av vitamin A mindre (ca. 400 I.E.A./g) enn i Lofot-torskens. Bindtarn1er av storsei fanget på Vestandet er derimot både større og derti omag to ganger så vitamin A-rik (ca I.E.A./g) som Lofot-skreiens. Laksens bindtarmer er meget store og fetthodige med et særig stort innhod av vitamin A (ca I.E.A./g), men er av mindre praktisk betydning grunnet iten tigang. Bindtarn1ene i fisk er også rik på enzymer. I Canada er eer gjort ovende forsøk med en kombinert utnyttese av bindtarmenes enzymer og vitamin A (acetonekstraksjon). Forutsetningen for en sik kombinert utnyttese er at en har tistrekkeig tigang på het ferskt:: bindtarmer)

8 8 hvor enzymene er intakt. Forhodene under Lofot- og Finninarksfisket skue i så måte igge bedre tirette enn i Canada. Bindtarmene kan for øvrig konserveres med sat eer satsyre. Etter oppmaing kan de inntørkes ti me i tynne skikt i vacuum uten tap av vitamin A. Sammendrag. Mengden av bindtarn1er i Lofot-torsk er ca. 1,26 g/100 g av rundvekten, og fettinnhodet ca. 1,82 g/100 g bindtarm. Fettets vitamin A-innhod bestemtes ti internasjonae enheter vitamin A pr.g., tisvarende 525 IE/g bindtarm. Storseiens bindtarmer er større, innehoder over 1,5 ganger så n1eget fett, omtrent dobbet så 1neget vitamin A (ca IEA/g,) og mer vitamin A i fettet enn samme organ fra Lofot-torsk. I fjordtorskens bindtarmer fant en et vitamin A-innhod på ca. 400 IE/g. Ved hurtig vacuumtørking av opp1nate bindtarmer i tynne skikt unngås vitamin A-tap. Samtidig utvinning av enzymer og vitamin A fra ferske bindtarmer av torsk eer sei gir muighet ±or ønnsmn opparbeidese. Summary. The amount of pyoric caeca occurring in the Lofoten cod averages about 1,26 percent of the tota fish weight. The fat content of the pyoric caeca averages 1,82 g ;100 g caeca. The fat contains internationa units of vitamin A per gran1, corresponding to 525 IE/g caeca. The pyoric caeca of the coafish (gadus virens) is arger. It-contains more than 1,5 times as much fat. And, since the consentration of vitainimin A in the fat is greater, it contains about hvize as 1nuch vitamin A (ca IE of A/g of caeca.) The pyoric caeca from smaer cod, caught in the fjords contains about 400 IU of vitamin A per gram.,,~ Minced pyoric caeca can be vacuumdried in thin ayers without oss of vitamin A. It woud see1n economicay feasibe to extract enzyn1es as ';ve as vita1nin A fron1 the fresh pyoric caeca of cod or coafish.

9 9 Tabe. Bindtarmer fra Lofot-torsk Hunfisk: Fisk nr. Lever Bind tarmer Tintometerta E og/ I.E. vit. A/g Rund- Bindt 3280A vekt fett fett kg g/oog Bindt. f tt i B' dt Bindt. g g BVL uf BVioufj fett ca. ca. g/oog g/oog /100 6,0 e Bindt. m fett 18 3,1 4,3 50 1,05 1,55 16, ,0 12,6 67 1,45 2,15 10, ,0 6,2 56 1,1 1,37 26, ,1 3,6 51 1,4 0,95 24, ,1 8,5 70 1,05 3,70 8, ,3 3,8 67, 1,66 7, ,6 8,7 66 2,00 1,70 10, , ,0 11,6 72 1,8 3,40 8, ,0 8,2 73 1,6 1,90 4, ,5 7,5 64 1,35 1,27 4, ,6 12,7 76 1,45 1,35 18, ,6 5,8 66 0,95 1,15 4, ,8 10,0 69 1,4-1,65 1, ,0 5,6 61 1,75 1,10 10, ,1 10,4 73 1,9 2, ,9 7,6 61 1,75 1,20 12, ,4 ' ,2 11,2 69 1,15 1,55 1,1 68 i ,2 5,2 66 1,15 1,27 11,0 Midde: \ 5,7 8,0 65,5j 1,41 ) 1,72 12, Hanfisk: 14 3,0 2,8 60 1,6 3,70 11, ,3 2,2 0,8 1,45 17, ,7 3,1 65 1,0 2,85 52, o O 3,7 2,8 61 0,95 1,35 25, ,9 2,8 61 0,9 7,0* 8,2 117* ,1 7,1 79 1,1 2,1 3, Midde: 4,0 j 3,5 65,0 j 1,06 j 1,91 20,5 ) Midde av hun- og hanfisk: 4,851 5,8 65,3 1,261 1,82 16, /28 90o * Ekstrahert med akoho - ikke med i midde.

10 Prøve av tønne g/oog g/oog 2,6 Tørr- stoff gjoog gjoog 1 -:1 Anm.: >> BV o """"" Tabe 2. Sat- og satsyre- konserverte bindtarmer av Lofot-torsk. Vann Fett Sat BVL uf. Kokt, presset sat- 66,0 4,5 29,51-29,5~1~3~655 Tintometerta E og/ Intern. enh. 6,0 3280Å vit. A pr. g rå mas-~ råmas-~ "å mas-~ masse se, be- Fett masse se, be- Fett masse se, be- Fett!egnet ~ regnet!egnet 0,55 0,32112, ifg. E Satete bindtarmer i 66,0 4,45 15,5 14,0 30,0 17, E 0,51 0,30 11, >> BV Satake... 72,5 1,1 26, 41 21,21 0.2\ - \ 20.0 \ o,oog \ - \ o,s\ Middeverdier bereg-1 net for ferske bindt. 0, syrebeh. bindtarmer.

11 * 11 Tabe 3. Mage, tarmer, rogn og meke fra Lofot-torsk. Organ 1100 ~ g Fett rund-. 6,0 E og/~. i Intern. enh. vit A pr. g fisk gf g BVL uf. 3280A 100 organ fett ca. 1 organ organ-,organfett organ fett organ ca. Rogn ,5 0,76 (18 stk.) ~---- Meke.... (6 stk.) 1 0, , 0,3 0, ,511,461 0,0071 0,5 0,2 16 Mage.... (24 stk.) Tarm.... (24 stk.) 2,1 110 O O* O 006 O 56* 7-10* ' ' ' ' ' ' ~----~ ,5 0,94 0, ,02 12, * Magevegg (mage uten innhod). Tabe 4. Ferske bjindtanner av fjordtorsk, storsei og aks. Bindtarmer tarmer vann Fett av Fjordtorsk... g/100g g/100g g/100g rund fisk (500 kg) Sei (9 stk., 50 kg) 1,7 ~:,~ k~ 'bfud~.) - Bind- Tørr- stoff g/100g 6,0 Intern enh. BVL uf. Vit. A pr.g Bind- Bind- Bind-~ Bind- Anm.: 1 tarm- tarm tarmtarm fett ca. fett ca. 80,51 1,9 17,61 13, ,77 i - 25,2 i ,31 2,331 17,41 39, Laks... 1(5-10%)1 18,0 53, (2 eks.)

12 skikt 12 Tabe 5. Me av bindtarmer Me-framst. Tørr- 6,0 Intern Vit. A- Bindtarmer Vann Fett E og/ enh. vit. n1etode stoff BVLuf 3280Å av gjoog tap nr, gjoog gjoog me me A pr. g me ca. o/o Sei... I. Kokt og røn et 5,4 11,7 82,9 80 1, (høyt) 1 vacuutn... Sei Tørret i vacumn : under 60 C.. 8, i j Fjord torsk 13. Hurtig vacuum-1 tørring i tynne... 14,2 8,3 77,5 56,5 800 o