Fiskerioversikt for uken som endte 16. august 1952.

Transkript

1 Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 38. årg. Bergen, Torsdag. august 95 Nr. 33 A bonn em e nt kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr. år. Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor... Fiskets Gang" s teefoner 6 93, Postgiro nr Teegramadresse:.. Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 6. august 95. I uken som endte 6. august var det gode værforhod i Syd-Norge, devis mindre gode i Nord-Norge. Sidefisket er for tiden temneig sakt angs hee kysten. Brising fiskes det itt av i Hardanger. Sidefisket ved Isand synes å være tides bra. En de båter er hjemkomne. I Finnmark var det ende ruskevær i siste uken, tnen det foregikk et forhodsvis bra seifiske med snurpenot i Vest- og Midtfinnnark. Ti fisket i Troms og Vesteråen er det ikke noe særskit å bemerke. På Nordmøre og i Sør-Trøndeag er rusefisket etter torsk kommet igang og i de sanne distrikter fåes det også ende småsei med snurpenot. Bankfisket fra Møre og Romsda var bra. Det er stistand i størjefisket på grunn av avsetningsvansker. Det tas bra makrefangster med snurpenot på Sørandet og fiskes med dorg i Fredrikstad- og Langesundsdistriktene. Dessuten foregår det godt fiske på Danskerevet ned snurpenot. Det er god tigang på reker. Sidefisket: Fra Har,sta:e ;fpem'hoces det at det for tiden synes å vær.e snå og hest.spredte for.eonster av,sik.i Nord NDrg,e. Det størs,te fi<ske foregår nå i Finn:mark, hvor sik:stønrdsen hovedsakehg er 3-9 stk. pr. kg, oghvor '.Ukefangsten he.63 50!h, derav på Y tre Laikse :fj ord 400, V æncfjon og La,fjorc, Mager Øy 650 og 500 th sannt på P.orsangen 3800 ;h. T roms hadde fangst av 900!h småsic på Rotsund :i Lyngen. I Nordand be eet fisk:et 6800 h, hv;or,av 00 h på Eicsfj ord otg 6700 h på Hegeand og.i Satten. Fangstene består her ceivis av bandings vare, devis småsid og ekerte rene fe;tsidfangs,ter. Tota!fagst i NordNorg e i uken.urtgj0rde h mot 875 h uk;en før. Det opp:yses at sidoj efahdikken.e nå er kar.ti< drift -igj<en etter overhaing av masikineri etc. BUhons,råsa--Stad : F,i,sket er tregt og forekomstene så. Ukeifangsten av snåsic be 3087 h,og av fet.sic 4064 h, hvorav thenhodsvi s ti, f.er.sik eksport 8-47, sart.ing , hernvetikk O, sicoje 7-40, agn , fer,sk,inen:ancs isø r fo Stad ibe det i.u[<'en tatt 5750 skj. sid i Sogn og Fj,ordane og skj. i Hordaand. Pr. 6. august etr eet anmedt Hset 'i at 4 8 h tetsic og h snås'ld,m0t og 9 73 h i fjior samme tid. I år er det satet 656 h f,etsic og 305 h.sås.id, anvendt ti henmet:i:j.k henhoksv,is 484 og h ti s i,do,je og 78 66!h. 40

2 Nr.33,. august 95 Tråsid: I sesa:ngen er det anmedt innbrakt 6 Eg er sundsdis:kikrt:et 75 h t råsid, son.er evert,t,i!sidoje. Brisingfiscet: Det tas jevnig en de,mindre brisingfangster i H,curda:ng,er natt f:or.nat t. Uke:f:a.ngsten oppgis for Ho,rdaanc rt:i 080 skj. br'i,sing og 700 skj. banding. Siden fiskets begynnds,e er det anmedt opptn<tt skj. briseng mot ca skj. i fjor på deme tid. Sidefisket ved Isand: Det for.egik:k en.de snjurping onsda,g.og torsdag og ha:r vært ti des bra.men ujevnt garnfiske sto rpar<ten.av u<'en. Et beeg,ra,m r:a vaktskipet».sørøy«av 8..august beskriver <for øvrig situasjonen. Det yder:»int et.snur,p'efisike siste døgn men ;i ett ermiddag 3.snunpefangster. 6 snurpere på vei ti FærØyfeLtet. Godt ga:r.nfiske nordige fek Fåten igger.spredt fa 00 mi'syd av Jan Mayen ti 90 ni nordost av FærØyane. Ite:t!SiLdefiske,for Isand. Pent vær.«\ ed andre o rc.der er godt garnfiske, :mindre av snurping, men dntet fiske på de vanige fet ved Isand. Der er.anm'eclt hj.emkoet fiskefar,tøyer med sanet fangst på 854 tønner. Fisket i Fi nnnwrr:: Ukefangs:ten 'i F:innmark utgjorde tis. 374,. som var :mindre enn :uken før. I a't er de:t i :fyjket.i år oppfis(et fisk (i.fjor ), hvorav ' tors:c og sei. Av seien er det sat.et 675 :,!hengt 749 tom,,frosset 88, fi<etert 65. Av siste ukes fangst nevnes 5 tou,t0r.sk, 349 hyse, 89 < sei, 9 br.ositre, 8 '«veite, 3.,fyndre, steinbit, uer og båkvei,te. De:t var en ed rusikevær i uken. Troms: Det foreg i(k et er besikj edent kystfiske m.ed fangs,ter av torsk sei, itt kveite etc. Vesteråen: Andenes nreder om snurpefang,ster av s m:åsei, ine 'fangster av uer og :båjkv e,ite. I Øpet av 4 dager er stedet biit<t,tiført,.7 tor.sk, 65 s ei, 4,9 ange, brasme,,6 båkveite, 7, uer, 3 :kveite og O, håbrann -.tis. 93. Lvendefisk: RUJs.ef.is<iet <et:ter torsk er :begynt for Hit,ra og Fr.Øya. I ss!te uke be de,t tiført Trondheim 5 evende tor,s:k og Bergen 8 r. Fi,sket ett:er s;måsei rned snurpenoit hcur i det si!ste vært tifreds.stinende {or,evencdisk.omset'ingen {ra Levendefis:kagets dis,trikt. uken.be Trondheim tiført 5 ev. smås ei og Berrgen 40. Bankfisket) k)stfisket: Fra Åesund medes det om.ti des gode Æ ang.ster av rundfi:sk og kv,eite fra Egga, Shetand og Fær Øyane. J!Iøre og Romsda hadde et ukepa:rti på 744 ( ind. stør}e), hvo rav ne.vnes 36 torsk, 36 s'ei s ei, 78, ange, 7 bålange, 70,br,osne, 9 hyse, 3 : kvei te, 8 skate_. S, pig,ghå, O.s.tØrj e. Sagn og Fjard::me: MåØy.og omegn hadde ukefangs't.på ca. 3, hvotav nevnes 4 torsk, sei, 6,5 ange, 8 brosme,,8,t.onn hyse. ordaand: Ukeparti et.ut gjorde ca. 5, hvorav, evende.småsei, 6,4 ' søyd sei og yr (nred garn), 3,6 ange,,3 brosne etc. Rogaand: Det be tatt 3 5 av de vanige f i.skesorte.r. Sho{}P."Va!? kystejl: Av :fjordhsik be eet iandhrakt 5 og av pi]ketorsk fra Revet 0. Osofjorden: F.isketigangen var ubetydeig. Fjerne farvann: Frysebfuten»Koåstind«er innkomnet fra V est GrØnand ti Åesund,med 39 fros!s en kveite og fisi{iefartøyeit >>Diso«Ltned 00,satet to rs:k. Fra I slancs.fetet er det komnet to fiskefartøyer med 3 og 3 5 satet torsk. Størjefis!et:,D et har vært betydeig,e nu.igheter for ISitØrj efis[ce på :forskj eege fe:.t i s:i's.te uke, men på g nunn a,v de mange fangs,t,er synes.av.setningsm,uehetene å være Fortsettes side

3 Nr. 33,. august 95 Fefsid- og småsidfisket /-6/8 95. Finnmark-Buhområsa Buhområsa-Stad Stad- Rogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid h h b Fersk eksport Satet... t ' Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h Isands sidefiske. IfØge underretning fra Reykjavik var utbyttet av Isands eget sidefiske pr. 9. august tisammen tønner forskjeig tiberedt sid not tnr. pr. 8. august i fjor. Det er tivirket føgende mengder av de enkete typer: Hoceskåret skarpsatet 4 69 tnr. (i fjor 60 08), krydret /0 tnr. (74), sukkersa.tet 5749 tnr. (9538), anneredes behandet 96 tnr. (37). Av sid :ti fabrikker er eet evert hektoiter mot h i fjor på samme tid. Scheswig-Hostein går inn for rasjonaisering i sitt kutterfis ke. Generaforsamingen i Sches\vig-Hosteins andsfiskerag beskjeftiget seg inngående med nødvendigheten av et tistrekkeig fiskerioppsyn ved kysten og ti havs ide.t en hadde for Øye de Østtyske begrensninger som også forbyr fiske innenfor en 6 mis avstand Jra kysten. Videre be det forangt et rettferdig forhod meom fiskeprisene og de at for høye omkostninger, især da de 000 fiskebedrifter i andsdeen vi være særig truet i sin eksistens dersom eet ikke bir tatt passende forhodsreger. Forsamingen sto besuttsom overfor spørsmået om en inngående rasjonaisering, men Ønsket støtte.fra andsregjeringen når det gjeder rasjonaiseringstitak. (Agemeine Fiscnvirtschaftszei.tung 9. august). Fisket i Skotand i juni måned. Iandbrak.t fisk - ikke skadyr - av britiske fiskefarkoster i skotske havner i juni måned beøp seg ti cwt. ti en verdi av :E mot cwt. og verdi :t i juni 95. I tiegg herti be eet brakt i and 0 07 cwt. ti verdi f: av utenandske fiskefarkoster, 759 cwt. ti verdi :E 333 av føringsfartøyer og 4000 cwt. våtsatet,fisk ti verdi :E Verdien av den iancbrakte mengde skadyr i Øpet av måneden, i at f: 30 7, viste en Økning på :E 5 i forhod :ti juni 95. I tiegg be 9 nvt.,skadyr ti verdi f 47 brakt i and av utenandske båter. På de feste av de fiskefet som be brukt av den skotske fiskefåte i Øpe,t av måneden var værforhodene ustabie. Kvaiteten av den iancbrakte >>Vvhite.fi.sh«viste en bedring, og gjennomsnittsprisene var meget høyere enn i den foregående måned. VIen&cen av»vvhitefish«minket med om ag 5 pst., mens verdien Øket nec over p.s,t. Sidefangstene Øket med over c\v.t., og torsk med cver 8000 cwt., men fangs.tene av hyse og kveite minket med henhodsvis om ag 000 cwt. og 5000 cwt. Totaverdien av a iandbrakt.fisk i skotske havner i Øpet av de 6 første måneder av året var :E samnenijmet med :E i samme ttidsrom i 95. (The Fishing News 9. august). Fisket i Engand og Waes i juni måned. Totaverdien av a britiskfanget fisk og som er brakt i and i Engand og vvaes i juni måned var :E Verdien i juni måned i fjor var :E Av årets juniverci utgjorde fisk cwt. ti verdi :E , mens skadyr utgjorde dif.ferensen ti verdi :E De tisvarende ta for 95 var cwt..fisk ti verdi :E , og skadyr ti verdi av :E Fersk og frossen fisk (ikke aks og skadyr, men inkusive inrport av kassefisk) fra utenandske fiskere iancbrakt i Engand og vvae.s i juni måned bef&p,seg ti cwt. og :E Mengden av bunnfisk (cemersa) som be brakt i and i måneden, den før.ste hee måned etter at Isand satte i kra.ft bestemesene om den nye.fiskerigrense, var cwt., som er en nedgang p.å nvt. sammeniknet med juni 95. I Øpet av de 6 måneder som endte 30. juni brakte britiske.fiskefartøyer i and fisk og skadyr ti en verdi av :f mot :E i det.samme tidsrom i 95. Hu eder fremdees som den fiskehavn som tar imot den største mengde o.g verdi av britisk fanget f.isk cw.t. ti. en verdi av :E be iandført der i juni måned. Grimsby hoder annenpassen med cwt. ti verdi t: (The Fishing News 9. august). Statskontro med utførseen av dansk he- og havkonserves. Det danske f,iskerimi,nisterium har besuttet :å etabere statskontro med utførseen av he- og havkonserves av fisk, krepsdyr og skadyr fra den. oktober i år i henhod ti kvaitetsoven. Der er sendt ut et sirkuære ti fabrikanter 403

4 .. Nr. 33,. august tq5 Fisk brakt i and i Møre og Roms da. I fyke i tiden. januar-9. august 95. Fiskesort Mengde Iset Anvendese Satet' HJe-!Hengt' Fiskeme -- Torsk Sei O 4459 Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Guf., rødsp Smørfyndre Uer Skate og rokke Annen fisk Håbrann Pigghå Makrestørje Hummer Reker Krabbe... ' I at Herav ti: Åesund Kristiansund N Smøa Bud-Hustad Ona-B j ørnsund Bremsnes ' O 45 - Haram Søre Sunnmøre Grip Korn stad.. _ Leverkvantum h. ==========-======== - og eksportører hvori det påegges disse i god tid å vende seg ti fiskerikontroen vedrørende de varepartier som.ska utføres. UtfØrseen ska finne sted.senest 30 dager etter at partier er bitt godkj.ent. (Dansk Fiskeri tidende 8. august). Sterk stigning i det danske fiske fra Skagen. Fisket fra Skagen viser i første havår en så sterk stigning at 95 regnes med å bi et rekordår. Der er brakt i and 40, mi. kg.fisk mot 7,4 mi. kg i første havår 95 og 3,9 mi. kg i før.ste hav:år 950. De 40, mi. kg har innbrakt ca. 4 mi. kr. De tisvarende ta.for de foregående år var 0,3 og, mi. kr. (Dansk Fiskeritidende 8. august). Isands torskefiske. IfØge underretning fra Fiskifjeag Isands utgjør utbyttet av Isands tjorskefiskerier pr. 30. juni i år i at søyd fisk med hode mot på samme tidspunkt ifjor Av årets fangst.er eet iset (i fjor ), fietert (i fjor ), anvendt ti stokkfisk (i fjor 604 ), ti hermetikk 40 (i fjor 5 ), satet 7709 (i fj.or 488 ), ti fabrikker 55 (i fjor tmm), andre an vendeser 3 (i fj.or 749 ). Det hoandske sidefiske. I uken som endte 9. august be det i hoandske h<:wner iandbrakt 738 tnr. satsid mot 7 69 tnr. samme uke i 95. Si den sesongens begynnese er det bitt fisket og iandbrakt 3 65 tønner no.t tnr. i fjor. Av siden består 0 0 tnr. i matjessid, 46 tnr. i fusid og 494 tm. i steurharing. Om årets utførse av sid oppyses det at denne utgjør tnr. mot tnr. i fjor i samme tidsrom. Verdien av utførseen av fisk- og fiskeprodukter, hvafangst og andre produkter av fangst i juni og januar-juni 95. Fisk og fiskeprodukter Sid og fisk Hermetikk.... Dyriske f6rstoffer, unntatt hvakjøttme.... Sjødyrever, unntatt hva.. Rå sidoje.... Tran i at.... Poymisert og raffinert sjødyroje ti matbruk (også hva og se).... Sjødyroje, annen.... Maeroje av sjødyroje.... Sufonert sjødyroje.... Fiskeim.... Rogn, sa tet.... Meke, siderisp o. a. prod. Hvafangst: I at Hva- og kobbekjøtt.... H vakj øttme.... Hvaever.... Hva, sperm. og bottenoseoje rå.... Produkter av sperm- og botenoseoje Herdet fett Degras.... Hva barder.... A n d r e p r o d. a v fangst: I at Seoje, rå.... Skinn av se, kobbe og kappmyss...,.... Huder av hvaross og hvitfisk I at Juni Januar-juni Verdi Verdi 000 kr. 000 kr

5 Paner for å bedre fisket i Eire. Mr. Bartey; Pariamentary Secretary for den irske andbruks- og fiskeriminister, har agt frem en pan for bedring av det irske sj Øfiske. For tiden er Dubin og Kiybegs de to viktigste Jiskesentrer i Eire. De andre, som f. eks. Gaway, minker i betydning og Økonomien bir her stadig dår- igere. Mr. Barteys pan forutsetter en fåte av moderne 50 fots båter med het moderne redskaper og utstyr. Hver av dem ska ha et mannskap på 8, og vi være i.stand ti å fiske så angt borte som i isandske farvann. Det er antatt at båtene vi koste om ag :E 6000 pr. stykke, og forutsetningen er at fiskerne ska foreta en førstegangsinnbetaing på 0 pst. av båtens kostende, og resten i årige avdrag. Det antas at uempen ved panen er eet faktum at bare få irske fiskere vi være i stand.ti.å betae fr6rstegangsbeøpet på :E 00. En er imidertid kar over a.t båter for fiske i fjernere farvann må bygges dersom irsk fi.skerinærng ska bedre sin stiing, idet de nærmestiggende fiskefet ikke engre gir tistrekkeige fangster. (The Fishing N ev.rs 9. august). Det skotske sidefiske. Under det skotske sidefiske er det i tiden.ti og med 9. august.i år bitt satet 45 hetønner sid mot tønner på samme dato i fjor. De edende satepasser er føgende: Fraserburgh tnr., Peterheac tnr., Lerwick tnr., Stornoway 3 70 tnr., Buckie 5845 tnr., Wick 5536 tnr. For Øvrig rapporteres det at eet i Stornoway.den 5. august var så vidt store tiførser - 50 crans på 35 båter - at saterne ikke maktet å.ta unna mer enn avparteu. Resten gikk ti me og.oje. Ved sutten av uken ti 9. august be årets.første ast av frossen sid skipet,fra S.tornmvay ti Gasguw. Partiet var på 4 og var bitt frosset p.å H. I. B. 's forsøksanegg i Øpet av sommersesongen. Partiet vi bi fryseagret i Gasgow innti behovet for siden meder seg. I Stornoway er man særskit interessert i denne frossensicforsende.se, som er den første av sitt sag fra stedet, fordi man antar at produksjon og forsendese av fr.os.sensic vi bety en støtte for stedets sidefiske. (Fra The Fishing News 6. augus.t 95). Nederands fiskerier i. havår 95. De nederandske fiskerier kunne for. havår 95 fremvise rekordresutater. Den samede iandbrakte fangst utgjorde 69 3.ti en verdi av 8,7 mi. gyden mot ti en verdi av 5,9 mi. gyden i samme tidsrom året før, atså en Økning på ti en verdi av,3 mi. gyden. Siden 945 har bare fangsten i. havår 948 nærmet seg resutatet i år, idet den utgjorde ti en verdi av 8,3 mi. gyden. Av de enkete fiskesorter be det i. havår iandbrakt 3673 fej'sk sid ti en verdi av, mi. gyden mot 667 ti en verdi av 0,85 mi. gyden i samme tidsrom fu et før, 887 satet st:zd ti en verdi av 4, mi. mot 506 ti en verdi av 3, mi. gyden året før, 447 makre ti en verdi av,5 mi. gyden mot 5705 ti en verdi av,5.mi. gyden år.et før, 45»ruudf'ish< (koje, tor.sk, hvitting etc.) ti en verdi av 5,9 mi. gyden mot O 64 ti en verdi av 5,0 mi. gyden.året fii)r, 373»fatfis?«(fyndre, kveite etc.) ti en verdi av Nr. 33,. august 95 Iandbrakt fisk ti Må ø y og omegn i tiden. januar 9. august 95. Fiskesort Mengde Satet' Anvendese Iset Herme- Hengt' Fisketikk me tenn Torsk Sei ) Lange Brm:me Hyse Kveite Gufyndre Skate Annen fisk Størje Håbrann Pigghå Hummer Reker Krabbe I at ) Herav evende 68. Fisk brakt i and ti 6. august 95. Fiskesort Mengde Torsk ' Hyse Sei Brosme Kveite... 8 Båkveite.. 40 Fyndre Uer Steinbit I at Finnmark tiden. januar Anvendese Fersk og Fiet Satet,Hengt,Fiskefrosset me Utvunnet damptran: h, rogn h, herav satet 367, iset 687. )Herav ti rotskjær 6. 7,7 mi. gyden mot 79 ti en verdi.av 8, mi. gyden året før, 3 58 sk:je- og krejjsd:yr ti en verdi av 3,7 mi. gyden mot 6043 ti en verdi av,9 mi. gyden året før, 36 ferskvamzsfis: (hvorunder å) ti en verdi av 3,6 mi. gyden mot 395 ti en verdi av 3,3 mi. gyden året.før og 54 fis!? icce egnet for menneskeføde ti en verdi av 0,57 mi. gyden mot ti en verdi av 0,67 i samme tidsrom året før. Økningen av fangsten i forhod ti fjor årets. havde faer særig på»runcfisk«, sid og skje og krepsdyr. Den utgjorde for»rundfisk«ca. 00 og omfatter både ) Forts. s

6 Nr. 83,. august 95 Produksjon av forskjeige fiskeriprodukter 938 og ) Tonn ) Tonn ) Frossen fisk 3 ) i at 36,3 47,6 366,0 375,8 Storb. og N.Ir.6)... Begia 0,3,3,8 Canada4) ,4 68,9 77,8 76,9 Chie... 0, 0,3 0, 0, Damnark 5 ). 0, 7,9, 7, 9.5 Fiippinene o o 0,6 0, He'. sid og hkn. Satet... } 39,8 45,6 9,8 3,9 8,0 Røkt 70,0 54, o o 4,3 38,3 U.S.A. 7 ) 6,0* 6,3* 6,3 6,6 7,5 Finnand o.,8, 0,9 0,9 sorter i at 8,8 47, 30,3 387,8 Irand 0,.... 0, 0, 0, 0, Begia 0,6,0,0 0,7 0,7.... Isand... 0, 3,9 37,9 6,8 44,0 * Canada 4 ). 7,0 0, 8,4 9, 3,0 Itaia... -*, 5,5 Chie -* 0,7,9,6*,0 Japan o o o o o. 6,6 89,3 94,0 06,5 Danmark 5 ),0,L,8 3,5,4 Nederand...,,, 3,0 Fimppinen e -* 0,, 9,6 Norge.. o 4, 47,7 4,5 39,9 Finnand o -* 0,5 0,4 0,4 0, Storbr. og N. Ir.6) 8,0 4, 6, 6,4 Frankrike o,9 ) 3,0 6,7 7, U.S.A. 7 ) 84,L!- 3,5 44,4 30,5 47,6 Fransk Marokko,8 ) 0,0* 35,0* 35,0 39,0... Irand o o 0,4 0,3 Satet torsk og ikn. Itaia... 6,0 5,5 4,4 5,0 sorter 3 ) i at... 49,8, 60,7 3,4 304, Japan o 8, 0,8 4,0,4 3,0 Canada4) 76,3 70,6 75,4 75,0 69, Nederand... 4, 6,4 5,0 6,6 Dan:mark 5 ),0,8,7,3,9 Norge... 7,9 9,6 8,3 4, 5,4 Frankrike 46,6 8, 3,3 35,0 36,0 Portuga , ) 8, 3,4 9,8,3 Færøyane , 3, 3,9 8,0 4,4 Spania o 0,0* 9,0*,6 3,5 Grønand o,0 5,0 7,0 7,0 7,0 Storb. og N.Ir.6) 3,0 ) 0,5 4,4,7 6, Isand 33,7 9,0 4, 50,0 3,4 Tyskand o 8, 7,9 6, 9,9 Japan... o. 0,0*,4 7,6 0,0 3,4 U.S.A... 59, 93,9 45,? 8,8 95,4 Norge o 40,0 30,0 4,0 36,0 54, Venezuea... -* 9,3 7,7* 7,0* Portuga.... 9,6 4,5 3, 37,0 35,8 Spania... 5,0* 0,0* 5,0* 4,0 5,0 Torsketran i at.. 37,8 37,9 36,0 46,8 St. Pierre og... VIiqueon 0,9,0,0,0,0 Storbr. og N.Ir. 8,0 5,5 3,6 6, 3,0 U.S.A. 7 ),6,0,0,0 0,9 Tørket toysk og ikn. Begia 0, 0, 0, 0, o Canada 4 ) 5, 3,5 5,0 4, 5, Frankrike 0,9,3*,3,4 Isand o 9,0 8,5 6,0 7,0* Japan o 0,3 0,6 0,9,0* Norge o o o o 7,4 7, 7,8 9,4 5,8 sorter i at 6,5 0,6, 37,7 Storbr. og N.Ir. 6 ) 6,0 3,9 3,0 4,8 Isand 0,8 0,,3* U.S.A. 7 ) 0,9 0,8 0,7, 0,6 Japan... 6,5,6,0 7,9 Norge o 5,0 0,0 9,0 0,0 8,5 Satet sid og t'kn. sorter 9 ) i at ,3 609,4 473,0 Begia 7, Sidoje ) i at 7, 05, 58,5 8,9 Canada 4 ).... 4,6,6 3, 4,5 5,6 Isand o o o,6 7,5 7,6 4,3 0,0 * Japan o o o. o o. 90,0* 0,8,5, 3,0 *... 3,, 4,6, Norge o o 6,0 4, 6,6 53,3 80,0 Canada 4 ) o. 9,8 30,6 8,6, 6, Storbr. og N.Ir.6) 0,5,8,0,5 Danmark 5 ),4 7,7 6,0 4,5 5, Sør-Afrikasa:m b.. -*,5* 5,0* 0,0* 5,0* Fiippinene...,0,6,3 4,8 U.S.A. 7 ) 90,9 5, 49,6 7, 55,8 Finnand o 4,0 4,0 4,0 4,8 5,6 Frankrike... 30,0 30,0 5,5 5,0 6,0 Irand o. o 0,,4 0,9 0,9 0,3 Sideme ) i at.. 33,9 80, 395,9 433,3 Isand o. o 34,8,5,9 8,7 4,0 Begia o o 0, 0, 0, Itaia... 4,0 3,0, 5,0 Canada o 8, 3,7 8,4 3, 3,7 Japan o o 44,9 93,4 3, 49,8 Chie o o -* 0,6,8, Nederand, satet 46,0 58,0 44,0 54,0 56,4 Danmark o 7,0 7,0 0,0 5,0 Norge røkt ) o 6,0 8,0 5,0 3,0,6 Finnand o o 0, 0,4 0,6 0,6 o 4,6 0, 6,8 57,6 85,0 Isand o o 3,3,9 7,7 5,0,0 Portuga.... 7,3 3,,8 3,7 3, Japan o 458,0 3 ) 8, 4,6 9, 0 o Spania.... o. 0,0* 3,7,0 Norge o o. o 88,3,0 7,0 9, 70,0 Sverige ) 3, 4, 4,9 7,6 Sør-Afrikasam b. - * 5,0*,0* 5,0* 55,0 * Tyskand 67, 34, 40, 4,6 55,0 U.S.A. 7 ) 53,4 7,9 37,4 63,0 7,9 406

7 Nr. 33,. august Tonn ) Annet jiskeze i at 74,6 3,5 55,8 308, Begia Canada... 0, 8,3 Chie o 0,8 Danmark Isand 0,65). o 5,0 0,6 0,6 0,6 0,6 4 ),4 4,8 3,5,5,, 4,7 4,6 3,0 4, 5, 7,0,6 0,0 * Japan '..,4 35,0 35,6 35,0 * * FAO omag. ) Fra FAO Monthy Buetin og Agricutura Econo:mics and Statistics, Vo. I, No.. ) Produktvekt hvor ikke annet er nevnt. 3 ) Også skje og skadyr. 4) Også New Foundand. 5 ) Ikke Færøyane og Grønand. 6 ) Ikke Man Tonn ) Nederand 5 ) 4,8 5,0 9,0 0,4 Norge 6,8 4,3 3,7 6,7 7,4 Storbr. og N.Ir. 43, 43,4 54, 76,6 Sør-Afrikasamb. 3,0* 4,0* 5,0* 5,0* 5,0* Tyskand 5 ) o 73,6 6,6 33, 43,7 54,0 U.S.A. 7 ) 9,4 47,0 60,7 4-8,7 57, og Nord-Irand 95. 7) Også Aaska. 8 ) Tørket vekt. 9 ) Omfatter også røkt sid for enkete and. 0 ) Også :marinert og tørket. ) Eksport. ) Omfatter også ikn. sorter. 3 ) ) Ikke New Foundand. 5 ) Også sideme. U.S.A.'s import av fisk og fiskeprodukter Mengdeta i 000 pounds og 000 gaons, verdita i 000 $ :9_5_ Mengde! Verdi Mengde! V erci Mengde! Verdi Mengde! Vrdi Mengde! Verdi Fersk og frossen fisk og skadyr pounds Hermetikk av fisk og skadyr o o. )) Fisk, satet, tørket, røkt etc >> Andre spiseige produkter av fisk og skadyr )) Ojer av fisk, se og hva gaons Taene er hentet fra )>I:mports & Exports of Fishery Products 947-5<< C.F.S. No. 757, utgitt av Fish and \Vidife Service, v\.'ashington D.C., og hvor de ovenstående ta er spesifisert på de enkete varesorter. O v er s i k t, forts. fra s. 40. m eget anstr engte og eet er nå stans i fis ket angs hee kys:ten. Osofjorden r:a,ppor:ter.er om fangst av 3--4 st Ørjer pr. dag i si s.te uke, Rogaanc hadde 45, M:Øre og Ronsda (især H.erØy) 0. Betydeige partier be fiske t :i Hordaand. \fakrcfis/wt: Det foreig:g.er ikke tamessige 0ppgaver over siste ukes fiske, men det oppyses at det har foregått e.t ti.des,gndt snurpefisike på strekningen \tianda Ar enda: sa;mt en de.corgefiske for Fredrikstad o:g LCnges:und. F i,ske t på Danskerevet er ko:met i gang og er ov ende. Fangstene i.s,i,ste uke Var på :oppti 0 med snurpenot. -Iåbrann:,D.et be iandbrakt ca. 0 håbranc på V[Ø-re i uken. Skadjw: Det fisu<:es :meg et reker,i de.sydige di strikter nå. I.:;i.s te uke hadde Os.ofj 0r.den sane:t fangst.på 7 kokte -og.rå r.e:ker, Ska.ger:a;kkys,ten-Rogaand hadde 0 kokte og t0nn rå reker, \tiåøy 300 kg reker Oig' MØre og H_omsda 600 kg. Utandet, forts fra s. 8. koje, torsk (skrei) og hvitting, men særig hvitting. Mens.år.sfangsten av hvitting før 940 ikke utgjorde mer enn ca. 000, steg den ti ca i 95, og denne mengde regnes eet og.så med inneværende år. TifØrsene av»fatfisk«var praktisk tat uforandret fra året før, mens eet av fersk sid be iandbrakt ca. 000 og av satet sid ca. 300 mer enn i. havår 95. Vi ber ae bedrifter i {iskebransjen om å sende bider fra sitt virke. -Båter, redskaper, fiskebruk, fabrikker, - at interesserer. Fiskets Gang. 407

8 Nr.33,. august 95 Et yntokt gjennom fiskeri his to rien. Av Magnus Haaas. Forts. fra forr. nr. I Hans StrØms beskrivese av SundmØre berettes eet at Kaus Nisen Sinningen har æren av å være oppfinner av torskegarnet, og at han var den første som brukte eet i 685. I»Utviking av fiske og fiskemetoder i Norge<< forteer Thor Iversen at torskegarn be forbudt ved Skudesnes i 64. Endeig forteer kapt. J u e i Norsk Fiskeriticence om en uncler>søkelse i SuncmØrs Tingbok for 65, hvor det på et fykestng på V aagshomen ved Aaesund samme år var behandet en kage fra,fiskerne over at torskegarnet Ødea fisket for dem som ikke hadde garn. Bruken av torskegarn be da forbudt. En har grunn ti å tro at datidens offentige acministrasj on arbeidet tregt. Det er neppe troig at myndighetene reagerte het spontant overfor eventuee kagemå, som be fremført. Tor.skegarnet kan derfor meget godt ha vært i bruk både 5 og O år før det første forbud be nedagt. Hvis dette er.tifee kommer en tibake ti året 63, nettopp i den tid ea inen først kom ti anvendese, og sporene fører såedes ike hen ti de tidigere nevnte utiggere med sine nye driftsmetoder. Torskegarnet ed samme skjebne som inen. Gjennom hee tidsperioden fra 64 ti 857 var eet fra tid ti annen gjort henstiinger ti myndighetene om å få redskapet forbudt. Det be med forskjeige meomrom foretatt innskrenkninger i redskapets anvendese under fisket, des ved st.edvise forbud og des ved å henvise redskapet ti begrensede områder av.fiskefetet. Torskegarnct be endeig tiatt å brukes fritt ved ov av 3. mai 857. Linen og torskegarnet innedet en ny og meget betyd ningsfu epoke i nor.sk fiske. Med disse redskapers aminneige utbredese bant fiskerne trengte tanken på havfiske seg frem på nytt. Man husker enda de havfiskeforsøk, som tidigere hadde vært drevet av utendinger med mer eer mindre hedig resutat, men tross i disse forsøks veksende utby.tte, ante man ikeve de rike muigheter som stor havets fiskebanker frembød. Årene 850 ti 870 må sies å danne et tidsverv i norsk fiskeribedrift. I denne tid be fisket utvidet ti også å omfatte feter på åpne havet og fjerne farvann, i første rekke Isand. I.året 850 gikk den første norske fiskeekspecisj on ti Isand på torskefiske, ett fartøy gikk fra Bergen og ett fra Åesund.»ÅesundsfartØyet kom hjem uten hed«, heter det i innberetning fra den danske visekonsu i Aesunc,»men eet er gjort en erfaring med hensyn ti torskefangst på no reikanten av Isand og sannsynigvis vi.et nytt forsøk bi gjort kommende år.«fra Bergensfar.tØyet foreigger en mer utførig rapport fra visekonsuen som meddeer at jakt»\årsicen«fra Bergen, skipper A. Osen, hadde anmedt s,in ankomst direkte fra Isand. Jakten var utekspedert fra Bergen for å drive Sidefiske ved Isand. Fangsten be misykket. Dette dårige resutat mente skipperen skydtes at man bare hadde nøter ombord, og at sida ikke gikk inn i de- fjorder hvor man opphodt.seg. Det samme forhod antas å være årsak ti Åesunds-fartØyets dårige utbytte. Dessuten kaget skip- 408 per en over na vi gas j onsvanskeigheter, mange på farvannskjennskap og utifredsstiende ostjeneste. I 859 seite tre jakter fra Åesund ti Isand på torskefiske. Et av disse fartøyer opgir sin fangst ti 000 stykker torsk, et havt sne s tønner kveite, samt noen og tjue tønner spekk av en hva de hadde fanget. Ekspecisj,onene var ikke regning>ssvarende og oppmuntret ikke ti nye fm,søk, men de hadde sått fast at ved kysten av Isand fantes forskjeige fiskesag i mengde. Som eet fremgår av dette, var resutatene fra disse første fisketurer ti Isand ikke særig veykket, men de erfaringer man høstet på turene dannet grunnaget for eet norske Isandsfisket, som frem gjennom årene har tiført andet mange miioner kroner. Under det forhodsvis beskj.edne bankfisket som hadde vært drevet i Norge i årene be det bare brukt åpne båter. Dekkete fartøyer ti fiske var enda ikke bitt anvendt i Norge. Det var nok dekkete fartøyer i bruk, men disse be bare anvendt ti fraktfart. I året 86 be den første dekkskøyte utrustet ti bank fiske av RØnneberg & SØnner i Åesund. Det var b. a. mange svenske bankfiskere, som i å rene driftet på norske fiskebanker og omsatte sin fangst i Aesunc,.som ga støtet ti anvendese av dekkete fartøyer i norsk fiske. Bankfisket i Norge be også i begynnesen drevet i stor utstrekning etter svensk mønster. DekksfartØyet be agt for anker eer varp og inen be satt ut fra en eer fere fangstbåter. Fangsten be satet ombord i moderskipet. I den første tid i utvikingen av norsk havfiske be cekkete fartøyer brukt bare ti bankfiske og ekspedisjoner som fra tid ti annen be,sendt,ti Isand. I året 868 be den første dekkskøyte tatt i bruk.på vårtorskefiske. Det var skipper Oe Thors.en med skøyten»bratteggen<< som først begynte å drive fra dekkskøyte. SkØytens reder var kjøpmann Hans Vingård Friis, Åesund. Samtidig med dette titak forandres også teknikken i bankfisket, idet man gide over ti,å benytte mindre seiskøyter, som ikke å ti ankers ute på fiskefetet, men som gikk stadig og seite rundt fangstbåtene mens disse trakk redskapene opp av.sjøen. Disse skøyter be kat beseiere. Omkring 860 be' dampbåten tatt i bruk under fisket, ikke som reguært fiskefartøy men ti å sepe fiskeskøytene ti og fra fetet. Etter som årene,gikk be dampbåtene etter hvert også anvendt som fiskefartøy både på torskefiske og bankfiske. I tidsperioden hadde dampbåten og seiskøyten sin sterkeste utviking som fiskefartøyer, og da man begynte å bruke drivgarn i åpen sjø omkring århundreskiftet fikk disse fartøyer en meget sterk posisjon i den norske fiskefåte. I 893 be den første motorbåt i vårt and bygget i Aesunc og den detok i vårtorskefisket våren 894. Et par andre skøyter fikk ogs'å innsatt motor, men disse første forsøk be ikke særig veykket. FartØyene fikk så iten fart

9 N3. august95 at de seiende skøyter seite forbi dem og maskinene be Iandbrakt fisk Troms tiden. januarnesten med en,gang tatt ut igjen. 6. august 95. Det viste seg at motorene på ingen måte oppfyte de for - -- håpninger man hadde satt seg. Dette hadde forskjeige årsaker. Det var faste propeer så fartøyet ikke kunne man9.ivreres på tifredsstiende måte. Maskinene hadde meget ett for,å beke seg fast og stanse, og dessuten var det forskj ege andre tekniske ufukommenheter som bevirket stadig maskinstopp. Det var også røster som hevdet at maskinen nedsatte fartøyets sjødyktighet og seierevne. \/[otorene be derfor ganske snart tatt ut igjen og erstattet med damp- maskiner. Disse første motormaskiner var av engesk opprinnese. Imidertid kom de danske motormaskiner Apha og Dan på markedet omkring 900-året. Disse maskiner so igjennom og be aminneig anerkjent; og fra nå av be motormaskiner innsatt i fiskerfåten i s.tadig stigende grad. Samtidig minket både seiskøytenes og da.mpbåtenes anta hvert år på fiskefetet. Omkring 900-.året passertes en ny miepe for norsk fiske, først og fremst ved motorens anvendese som framdriftsmidde i fiskefåten; men dessuten begynte man i disse årene å ta i bruk nye fiskeredskaper og nye driftsmetoder. En kan gjerne si at 900-året innedet teknikkens tidsader for den norske fiskefåte. Dette gjeder ikke bare det maskinee utstyr, men det berører ogcå i stor utstrekning redskapene. I 898 begynte man å fiske reker med trå på grunnag av de norske fiskeriundersøkeser av dypvannsrekens bioogi ved professor Johan Hjort. Gjennom disse undersøkeser be man snart kar over at her å muighetene ti rette for et Ønnsomt fiske. _ Redskapene.som be benyttet ti dette fiske var en omarbeidese av eet danske åecrivvad, sik at eet passet ti norske forhod. Fisket be ti å begynne med drevet bare i fjordene og den indre skjærgård, men det utbredte seg itt etter itt ti kystfarvannene og åpne havet. Det neste nye redskap som be tatt i bruk var snurrevadet. Dette redskap be konstruert av den danske fisker Jens Lam sen V æver aerede i 848 og er bitt betegnet som den danske fiskers viktigste redskap. Det var Seskapet for de norske Fiskeriers Fremme som først tok opp arbeidet for å få vårt ands fiskeri ti å ta i bruk snurrevadet, spesiet ti fyndrefiske. Fra be det på seskapets initiativ drevet prøvefiske med snurre- vad på forskjeige steder av kysten uten at man kom frem ti noe tifredsstiende resutat. I 899 drev imidertid Knut Dah og G. M. Hegerud prøvefiske med brønnkutteren ;. Motor«rpå Hegeandskysten og ved disse forsøk fikk man redskapet ti å fungere på tifredsstiende måte. Fra nå av Øket antaet av snurrevad over hee kysten. I Rogaand Fiskarsoga fortee-s det: nt den som først forsøkte snurpenot her i andet var den kjente notbas Hodne fra Tananger. Han fikk ideen fra et amerikansk magasin hvor han este om et fiskeredskap som kunne.fange sid pi't åpne havet. Hodne omarbeidet andnoten s.in ti snurpenot og foretok et prøvekast på vårsidfetet ved Skudesnes i februar 876. Et uhe under snurpingen bevirket at kastet ga dårig resutat o.g Hodne mistet motet på å fortsette. Han arbeidet noten om igjen ti andnot og forsøkte ikke eksperimentet senere. I 904 be KarmØymannen Bendik Mannes.sendt ti Amerika av firmaet Ths. S. Fak i Stavanger for å hente hjem Fiskesort Mengde Anvendese Iset Fiet SatetiHengtiFiske- He me met k Skrei Torsk a o' Sei Brosme Hyse Kveite Fyndre Uer Steinbit Makr.størje Annen Reker i I at en snurpenot. Noten be først satt inn på vårsicfetet, senere ti Isand. Det var noen år tici.gere gjort forsøk med snurpenot på Østandet, vesentig av svenske fiskere, uten at disse forsøkene fikk særig betydning. Bendik Mannes fikk imidertid noten ti å fungere tifredsstiende og etter den tid brøt redskap et igjennom. I 905 var eet aerede fere snurpenøter i bruk på vårsidfetet. En ny æra var innedet i norsk sidefiske. Tråfiske fra større dampfartøyer be forsøkt i Stavanger aerede f.å år etter århundreskiftet, men driften måtte oppgi s på grunn av at fisket ikke var Ønnsomt. Nye fors9.ik be gjort med damptråer fra Østandet.noen år før.forrige verdenskr.ig, men dette titak førte heer ikke frem ti noe tifredsstiende resutat. I 96 begynte man imidertid på MØre å fiske med trå fra aminneig brukte fiskefartøyer (motorfartøyer). I begynnesen bru(jtes mindre trånøter av svensk mode, men etter hvert gikk man over ti å age tråene sev sik at de passet bedre ti norske forhod. Dette,fiske begynte på Haram og viste seg å være Ønnsomt. Detagesen omfattet frem gjennom årene ca. et dusin fartøyer,.og fiskefetet Yar hovedsakeig kysten fra Åesund ti Kristiansund. Ved at tråfiske som hadde vært forsøkt i Norge het fra :århundr-eskiftet og frem ti 930-årene hadde driften vært basert på å omsette fangsten i fersk tistand. Det viste seg imidertid at det var vanskeig å oppnå Ønnsomhet.i driften. Tr åfisket måtte gjentagne ganger innsties og båtene be enten sogt eer de gikk over ti vanig fiske. I 930 be damptråer»borgenes«innkjøpt fra Engand av Johansen og vvirum i Kristiansund. I begynnesen drev denne båt des tråfiske og des snurpefiske etter sid pii. Norskeky-sten og Isand. Fangsten be des sogt fersk på utenandsk marked og des satet. I 933 begynte imidertid denne båt å sate sin tråfangst ombord hee året rundt og ved dette begynte driften etterhvert å bi regningssvarende. Interessen for tråfisket steg nå ganske sterkt og i 936 bestod den norske damptråfåte av 8 fartøyer på strekningen Bergen-TromsØ. Tråfisket i Norge var hermed innedet. 409

10 Stat.nr. CIJ ti ca c c (C tji \:) Norges utførse av fiskeprodukter for 3. desember 95 og fra. januar ti r') august 95? og uken som endte '. august. TOLLSTEDER Fersk Fersk Fersk sid i at vårsiu Storsid Fersk f ersk t! br:g Frossen Frossen Frossen Frossen tssent :: fetsid,,, s 0 gs og små- sid i at vårsid storsid fetsid s_i_d 0 gs og Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk fisk i at torsk ange sei hyse makre kveite Fersk fyndre s små_sd tat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr , 405, 405, Stat.nr. 406, Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy..... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... I at I uke 35 toon O = S DOS s *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utføresen uketaene ikke atid stemme med taene for i atf. Dessuten vi oppga, ene fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikhe tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.....n..esund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Troms.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... I at. I uke _ Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk å brosme pigghå håbrand aks Steinbit rogn Annen fersk fisk Frossen Rund- Rund- Frossen Rund-! rosen torske- frossen Fr?sen frossen hyse- frossen Frossen Frossen Frosse? Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr ,-5 0 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. _. _ Stat.nr. fskat sefiet makre aks ::::: " , , : _... - _, n _ ---w _ _ s73i Tørrfisk i at Stat.nr Kippfisk i at Stat.nr o

11 z '"" e.o _OJ S! c: (Q c: en tran..-+- ID 0 \J TOLLSTEDER Satet sid i at Satet Satet Satet vårsid Storsid fetsid Satet Satet Satet Krydderi Satet skjære- Nordsjø- isands- bs.\et :Krrdder satet fisk sid sid sid ns mg sid brising i at Satet rogn R:J:t IHummer Reker Andre skadyr i at Sideme Stat.nr.\ Stat.nr.\ Stat.nr.\ Stat.nr.\ Stat.nr.\ Stat.nr.\ Stat.nr.\ Stat.nr.\ Stat.nr.\ Stat.nr. Stat.nr.\ Stat.nr.\ Stat.nr.\ Stat.nr.\ Stat.nr n % a 444, " 473c Stat.nr. Fredrikstad Oso Kristiansand S Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund N Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Stat.nr Stat.nr.\ Stat.nr. Sta'.nr Vardø Andre I at v9 ----u7-= I uken*) ro-----=--=--=--=---=---=---n-= TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy..... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... I at.---::-::: I uken*).. ' ' B Høyvita- Batte- Poy- Avfas- F tt Se-, - Andre forstoffer Hermetikk Damp medisin Råmedi- Bank- b= Brun- Hå minhod. Seoje nose og merisert tran og Herdet Stearin e - Fiske- G sintran tran tr tran tran Kveite- rå sperma- og raff. tran fett m. v. syrr. im uano) skinn og kobbe- Annet ) an oje m.v. settoje sjødyr- grakse og 0 em kappm. Stat.nr rå oje r Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat. nr _ 6 Stat.nr. Stat.nr. 5 7 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. 550 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr , n _ c ,.., ,-3! kg I E_I ) Av stat. nr benme er bare hvabenme tatt med. :.:) Av stat. nr. 5 er bare hvakjøtt-ekstrak tatt med. 33 -'"" -'""

12 Nr.33,. august95 Ferskfisktransporten med jernbane i første havår 95 (Vekten angitt brutto.) Sendt fra Ti Ti Oso Andre stasj. I at Nm'vik: Sid.... Fisk , , {varta., , ,3. {varta , , , '----. havår... 0,8 44,8-44, I---- Mosjøen: Sid.... _F_i_sk.. _._._., 6_,6 -=----=--=--=--=--=--=----=--=--=--=----=- 3_5_5_,_. kvarta.., 6,6 7, , _._k_v_ar_t_a. _. _._h_a_,_rå_r_._ Trondheim: _5_0_9,_0 8,0 7,6 -=--=--=----=--=--=--=--=- -=----=--=--=- 7 0,_ 408,6 90, O --=---- -=--- -=----=- -=--=--= =----= =----=--=-_ Sid _6_3_,6 8_, 7_ Fisk , 959,8 74,8 79,3-0, ,3-5 49, kvarta.. 3 5, 959,8 74,8 79,3-0, , ,3-5 49,5. kvarta ,8 365,9 503,7 60,6 84,7 36, , , , 9 09, havår ,0 5 5,7 678,5 39,9 84,7 46,8 -=--=- 54, =----=- 7,5 -=--=-!, 4_5,0_ A dasnes: Sid ,3 6,9 64, ,8 Fis ,4,7,4 63, 6,4-48,4. kvarta.. 056,7 406,3 66,3 63, 6,4-60,. kvarta.. 80,9 383,6 _ 5,9 0,0,5 5,9. havår ,6 789,9 76,3 -=---=- 37",3 0,0 --= , --=-----=--=- --=-----=-,_5 _8_6_3_,_ Btrgen: Sid ,8 9, ,7 Fisk.... 8,9 58,8 9,8 5,7-9,3 - -, , , _:_ {varta.. 96,7 78,7 9,8 5,7-9,3 - -, , ,5. kvarta.. 37, 089,8 34, 44,7-7,0,3-4, , 858, :_ _h_a_v_å_r_ Stavanger:.. _._ _6_6_7:_,8 368,5 43,9 60,4 --=- 390,3,3 -=- -=--=- 35,9 -=- -=--- -=---, _6 6_:_, 7_ Sid ,0 46,0 4, = - 70,0 _F_i_sk_._._._._. _3_0_4,_0 30,0 - -=--=--- 66,0 -= kvarta.. 34,0 376,0 4, , ,0 _._k_v_ar_t_a. _8,_9 305,0 3,6 -=-.-=----=-----=--=---=- 6_0_0_:_,0 3_4_7_,5_. havår... 34,9 68,0 7, , ,5 Kr.sand S, : Sid , o ,6 Fisk ,7 7:4,0 7, - 30, kvarta.. 38,9 7,8,0 _ , ,8. kvarta.. 7,9 7,0 -=- -=----=--=--- -=--- -=--=----=--=--=- -=. havår... 98,3 44,7 9,0 -=--=--=--=--=--=--= = =--- -=-_ Andre stasj.: Sid ,7 Fisk... _ 6_,6 34,7 -_-=---- 3,6 -=--=--=-_. kvarta , , , ,9 _. n_ra_r_t_a. _ =--- 5,O --=----.-=- 3, = =----=--=--=--=--=----=- 3_9_:_,9 7_0:,7. havår , , , ,8 Hee andet: Sid ,3 73, 78, , Fisk , ,0 95,6 -=- 07,0 -=- 6,3 --= ,5 6,4 7,,3 _0,: 8,_9_ 430,8 8 83,5. kvarta.. 54,6 3 0, 374, 95,0-07,0 34,7-6, ,5 6,4 7,,3-9 44,3. kvarta , 5 98, 86,7 05,3 84,7 537,3 4,3-37, ,5 -.,4-3,9 3 67,0. havår ,7 8 58,490,9 300,3 84,7 744,3 77,0-=- 4 53,9 -=--=- 67,0 9,5 -u- --3,_9 9 6-,3-