Fiskesort. Skrei... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... Blåkveite.. Flyndre... Uer... Steinbit... Reker...

Transkript

1 FISKETS GANG Ufgiff av Piskeridirekføren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag 21. januar 1960 Nr. 3 Abonnement: kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor «Fiskets Gang»s teefon Postgiro nr Teegramadresse: «Fiskenytt». Fiskerioversikt for uken som endte 16. januar 1960 Værforhodene var tides mindre bra -især i Nord- Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar januar Norge. Dette hadde innfytese på de vanige fiskerier som hverken ga særig stort utbytte for Finnmark, Troms eer Vesteråen. For Møre og Romsda spier seifisket med garn nå størst roe. Det er ujevnt. Pigghåen er nå å finne på kystfetene og en betrakteig mengde be iandført i Sogn og Fjordane. De øvrige distrikter sørover hadde omag vanig fiske for årstiden. Småsidfisket hadde en rik uke i de to nordigste fyker. Fisk m.v. utenom sid og brising. Finnmark: D.et medes om ti des bra fangster fra Ga:m.vik og ves tover. Det er bankfangster tatt tned trå og ine. Ukepartiet be 1246 tonn mot 536 tonn uken før. Fangsten besto av 836,5 1tonn.torsk, 361,5 tonn hyse, 20,2 tonn sei, 0,8 tonn brosme, 3,7 tonn.<jveite, 6,4 tonn fyndre, 1,4 tonn steinbi t, 3,7 tonn uer og 1,8 tonn båkveite. Leverutbyttet be 767 h ('tranuvbytjtet 327 h) og utbyttet av r;ogn 83 h ('savet 59, iset 24). Det detok 290 båter med 1432 mann - ve 600 mann mer enn uken før. Troms: UkeEangs>ten oppgis 1ti 203,3 tonn, hvorav 6,3 tonn 1torsk, 21,9 tonn brosme, 152,9 tonn hyse, 2,5 tonn kveite, 8,5 tonn uer, 1,4 tonn steinbit, 1,2 tonn ange,,5 tonn reker. En går it fra, at det her oppgitte ta for torsk kun gjeder fjor.dfisk, og at det også er fisket et kvantum skrei, som vi bi oppgittjt senere. Fiskesort Skrei... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... Båkveite.. Fyndre... Uer... Steinbit... Reker... I at pr. 17/ I at Lever 1101 h. Anvendt ti Mengde!si 0 Fiskeme n~ g Sating Henging He:me og frysmg tikk dyrefor tonn tonn ton~~ ton~~ tonn tonn O O - =i , =- ---=-\---=- -= Vesteråen: Fra Bø,medes det at fisket har vært hindret av dårig vær. I uken be det fisket 28,3 tonn skrei og 65,9 tonn sei. Forhodene ansees ennå usikre for skreien og det synes som om seifisket ennå kan fo"tsette. N. ANTHONISEN & CO. ETABL BERGEN TLF Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. 35

2 Nr. 3, 21. januar 1960 Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke tiden 1. januar - 9. januar Anvendt ti Fiskesort Mengde -Ising Sa ~en-] smg og_fryting Her-~ F keme me og gmg tikk dyrefor tonn tonn :}Onn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite ' Rødspette Marefyndre Å Uer Steinbit Skate og rokke O O Håbrann Pigghå Makrestørje Annen fisk Hummer Reker Krabbe Herav: Nordmøre I at Sunnmøre og Romsda Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag og Håbrandfiskernes Sasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann Satfisk er omregnet ti søyd hodekapet vekt ved å øke satfiskvekten med 72 prosent. 2 Lever 163 h. 3 Av dette 125 tonn satfisk ~: 215 tonn råfisk. Levendefisk: Fra Levendefiskag1ets distrikt be det i uken ført ti Trondheim 25 1tonn ev. 1torsk, ti Bergen 19 tonn. Bergen mottok ressuten fra Sogn og Fjondane 2,5 tonn ev. torsk og 7,5 'tonn ev. s måsei satnt fra Hordaand 3 tonn ev. torsk og 2,5 tonn ev. småsei. NIØre og Ro msda: Kristiansund N tneder om fenskfi,sktigang i uken på 235,3 tonn, hvorav 200,4 tonn torsk (sannsynigvis trå1fisk), 9,2 t.onn sei, 2 tonn yr, 0,6 tonn ange, 2,3 tonn brnstne, 14,3 tonn hyse, 3,7 tonn uer, 2,5 tonn reker og 0,2 tonn kvei,te. S unntnøre og Rmnsca hadde ukefan@sit på 4 7 8, 3 1tonn, hvorav 92 tonn torsk, 304 tonn sei, 14 tonn yr, 7,3 tonn ange, 5,2 tonn brostne, 22,7 tonn hys.e, 0,7 tonn kveite, 1,3,tonn skate, 27,5 tonn hå, 0,3 tonn fyndre, 3,3 tonn diverse. Otn seifisket med garn oppyses at eet er ujevnt, hest noe s~mått. Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar- 16. januar 1960 Fiskesort Anvendt ti Meng-. r~i~g-~g~ \ ~. \ i~~de Safrysing ting engmg metikk tonn tonn tonn Skrei... Annen torsk O 6 3 Sei Brosme Hyse Kveite B1åkveite.. Fyndre... Uer Steinbit... Størje... Annen... tonn tonn Reker I at Inkuderer Tromsø by. Sogn og Fjordane: I ukens parti på 666 tonn inkuderes 530 tonn hå, som er tatt på vanige fet. For øvrig kan nevnes 19 tonn torsk, 46 'tonn ange, 48,4 bonn brosme, 4,5 tonn hys,e, 0,4 tonn kveite, 0,4,tonn fyndre. H onaanc: Ukefangsten be 27 tonn, nemig tidigere mntate 5,5 tonn ev. fisk' satnt 2,5 tonn søyd yr, tonn tors.k, 5,5 tonn ange og br03me, 0,5 tonn hyse, tonn diveme, O tonn hå og tonn reker. Rogaa nd: Ukefangsten oppgis ti 110 tonn fi1sk. Skagerahkysten: Det be iandbrak,t 50 tonn fisk. Osofjorden: Ukefangsten var G tonn fise Håbrann: Det 1nedes om ukefangst på 32 tonn. Skadyr: Av reker hadde Osofjorden g,5 tonn kokbe og 2,5 tonn rå, SkageraZky,s,ten 17 1tonn kok1te og 20 tonn rå, Rogaand 2 tonn kokte og 3 tonn produksjonsreker, Hordaand tonn kokte, Kristiansund N 2,5 1tonn koz.te samt Trmns 1465 kg. Av hun1n1er hadde Rogaand :3,5 tonn, Skagerakkysten 2 tonn. Sid og brising. Feit- og sm.åsicfisket: Nord-Norge hadde h sn1ås.id i siste uke tnot h uken før. Det be Hsket h i Finnmark, hvorav på Varanger 36

3 ~ Nr. 3, 21. januar 1960 Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar 9. januar i Fiskesorter ~orsk... Sei.... Lange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.. Marefyndre Pigghå... Makrestørje.... Hummer.. Reker.... Krabbe.... Annen fisk I at tonn Av dette ti ising og opp- frysing sa mg ing tikk maing f heng-~hcrme tonn tonn tonn tonn tonn = Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesasag 700, Tana , Laksefjord 16200, Porsang,er 3850, Repparfjord 670, Sørøy~und 2300, Ata 5150, Øksfjord , Bergsfjord 1400 h. Troms :hadde h, hvorav på K venangen , Nordreisa 8450, Rot~und 450, Lyngen 5600, Uhfjonc 8400, Ersfjorc, Hiesøy 1530, KaJtfjorc 870, J\!Iaangen 5500, Sifjord, Senja 350, Gratang1en 800, Bergsvåg, Trondenes 400, Kasfjorc 400 h. N O'dand hadde 7630 h, hvorav 2430 på Eidsfjorc og 5200 h på Hegeand. Nord-Trøndeag: Ukefangs<ten be h, hvorav satet 30, frosset 57, her1netikk 1150 og sidoje 500 h. Buhomsråsa-Stad: Det be fisket 205 h feitsid og 1744 h s1nåsid,hvorav saltet 108 og 29 h, ti hennetikk 88 og 267 h, ti sidoje 1445 h snåsid, ti agn 9 og 3 h. Sør for Stad: I di~tr~ktet me01n Stad og Bergen be det 1tatt 446 h n1ussa, evert ti hennetikk og 30 h sid, satet. Brising: Fros:tværet østpå hindret brisingfisket. Summary. Through the weeh ending ]antw:ry 16th 1246 ans of groundfish were ancec in Finmark) against 536 tons in the jjreceding week. The ancings incude 837 tons of cod) 3 62 tons of hadcocz.) 20 tons of saithe) 3] tons of haibut) 6)4 tons of jjaice and same cusk) recfish) catfish and Greenanc haibut. In Troms 203 tons of grmmdf:sh were ancec) incuding 153 tons of hadcock but not the andings of sjjawning coc. The Vesteråen cistrict has at jjresent andings of sjjawning cod and saithe) but the weather hamjjerec m01 e extensive ojjerations. At Kristiansund 235 tons of grouncfish) incucing 200 tons of coc) were ancec. Sunn1nøre and Romsda hac 47 8 tons of fish) incucing 92 tons of coc) 304 tons of saithe) 23 tons of hadcock) 28 tons of cogfish and same jjovek) haibut) ing and skate. The ong-ining for cogfish in coasta waters off Sogn og Fjordane was successfu with 666 tons of fish of which 530 tons were cogfish) 19 tons coc) 94 tons cusk and ing and aso same saithe) haddock and jjaice. The ancings of fish and shefish in the southern districts were arger than in the jjrevious weeh. The sma herring fishery in N orthern Norway was very good. The ancings amounted to hectoitres comjjared with hectoitres in the week befare. The fat-and snw herring ancings south of N onand are decreasing. Fetsid- og småsidfisket 1. januar januar 1960 Finnmark-Buhområsa 1 Buhområsa- Stad Stad-Rogaand Samet fangst Fetsid h h h h h h h h Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fersk eksport Satet Hermetikk... ' Fabrikksid Agn Fersk innenands ()<) B --~ ~--- --=-1~-- at ~ at pr. 17/

4 Nr. 3, 21. januar 1960 Danskenes erfaringer med ståkuttere. Utandet. Skipperne E rik Andersen, Johs. Ande11sen og Thomas Jensen fra henhodsvis «SØnderstrand», «Gerda Skagbo» og «Ua Skagbo», som nyig andet 380 tonn fisk i Skagen, har att seg intervjue av << Vendsysse Tidende'': Det fastsåes inne.dningsvis at de store tråere er stå som danskene nå har anskaffet seg har stor aksjonsradius og at de er sjødyktige sev om ståkutterne som føge av sin konstruksjon tar mer vann over seg enn trekutterne. I dårig vær går de nye kutterne gjennom b~tdc sj9j og vind uten at besetningene behøver å gå utenfor en dør. At innenbords er ukket av og ingen behøver å ha noe å gjøre på dekk før kutteren er i havn. I akterskipet er det forbindese meom styrehus og bestikkugar, messe, pantry, vaskerom, toaett, ugar og maskinrom. Det nevnes også at det arbeides i håtxt vær - for eks. ved vinstyrke 8, og at dette er en stor forde. De store kutteres ønnsomhet beror på fere faktorer, såsom den store maskinkraft og dermed større fa~-t, en besetning på 6-7 mann, som gjør det muig å sortere fangsten og gi konsumfisken bedre behanding, derti benyttes større og mer effektive redskaper. Dermed er tem1poet på fiskepassen forøket, såedes at de s-tore tråere angis å ha en kapasitet på det dobbete av en stor trekutter innenfor samme tid på fangstfetet. En meget vesentig ting ved de store kuttere er oppdeingen av asten i to rom såedes at konsumfisk og industrifisk oppbevares hver for seg. Det igger store penger i kosumfisken. Såedes kom en ståkutter inn med 214 kasser konsumfisk, som ubrakte O 000 kroner, mens hovedfangsten på 2000 kasser industrifisk ga kroner. Fiskerisamarbeide Japan - Thaiand. Ja.panese Overseas Corporation Counci ventes å godta en stats-vedtatt pan om å tiby Thaiand hjep ti å utbygge en fiskeribase på Tarutare-Øya i Guf of Thaiand. Iføge japanerne vi øya bi utbygget som en fees base for thaiandske og japanske fiskerioperasjoner med adgang for japanerne ti å same om ag 50 tunabåter der som ska søke etter tunfisk på Det Indi ske Hav. Av de i som kreves ti bygging av basen vi japanerne sette inn over 80 pst. Et gjensidig fiskeriseskap ti drift av basen vi bi dannet med begynneseskapita på i (.<<Word Fishing» - des.) Amerikanske nyheter på snurpefiskets område. I "'Vord F'ishing»s januarutgave medes det at antakesesvis den største hydrauiske snurpevinsj som noensim1e er bygget - en fem tons maskin - nyig be skipet ti San Diego av Marine Construction & Design Co., som bygget den ti Star-Kist-fartøyet «Ruthie» som er en av de kaiforniske tunabåter som for tiden er under ombygging fra kipper ti snurper. Effektiviteten ved disse stoæ snurpere er en føge av utvik.ingen av nyonnøter og Puretic Power Bocks som gjør det muig å fiske med nøter av engde meom 380 og 500 favner og dybde på 30 ti 50 favner. Likeve krever behandingen av disse svære nøter stor maskinkraft som må anvendes på en feksibe måte. Spansk avsag ti Norge. Et norsk fiskeriseskaps forsag om å sette i gang tunfiskfan.gst med norske fartøyer, med havnen Ceuta, Spania som basis, be avvist på et nyig stedfunnet møte innen den permanente kommisjon av den økonomiske seksjon av Spanias nasjonae fiskerisyndikat, berettes det i «'Vord Fishing s januarutgave. Sovjettisk havfiske. «Vodnyj Transport for 19. ds. bringer under overskriften <<Postbud ti sjøs en notis om at den nye tivekst ti Den batiske fiskefåte - den fytende base «SVJATOGOR» - som for tiden opererer i Nord-Atanteren, er utstyrt med heikopter. Foruten de primære oppgaver, som er å hode oppsyn med fartøyene og fiskeredskapene, føge med i vææt og ete etter fiskestimene, brukes også heikopter for formiding av post ti fangstfartøyene fra skip som kommer fra SSSR. Ny fiskehavn bygges i Tain. «Leningradskaja Pravda for 19. ds. bringer en meding om at man i Tain har begynt arbeidet med en ny fiskehavn som vi bi Ø&tersjøens største. Den bygges på havøye PAL'JASAA R utenfor byen. Den nye havnen får dypvannskaier beregnet på å betjene store tråere. Havneonnådet bi1~ på 70 hektar. Her vi bi bygget kjøeaneg.g, anegg for bearbeiding av sid, hermetikk og et skipsverft. Kapasiteten er beregnet ti over miion sentner fisk. Sveits innførse av fersk og frossen satvannsfisk. November Januar /november tonn s.frs. tonn s.frs. Norge , , Danmark , , Vest-Tyskand , , Frankrike , , BegiajLuxembourg 1, , Itaia.... 0, , Nederand.. 27, , Tota ,5 I 988 't527, Tota , ,4 O Dessuten kom fra Norge en verdi av s.frs /0. november 24,2 tonn annen fisk ti NORSK M A RC ON KOM PAN A.S 38

5 Nr. 3, 21. januar 1960 Andessidojefabrikken i Esbjerg. «Dansk Fiskeritidende» for 8. januar oppyser at det har vært hodt generaforsaming i ovennevnte fabrikk. Formannen i styret, herr Jens Frich, uttate bant annet at han ikke så ike yst på fremtiden som han hadde gjort tidigere år, men han mente ikeve at det under de rådende vikår V(Jr grunnag for en behersket optimisme. En måtte være forberedt på en hårdere konkurranse på verdensmarkedet, og man var innstiet på ikke å sakke på kravene ti kvaitet. Fabrikkens omsetning i siste regnskapsår beøp seg ti 60 mi. kroner og det be for fisk evert ti fabrikken betat 46 mi. kroner. Etterbetaingen ti eve;andørene bir for diverse fisk 3 øre og for sommersid 4 øre pr. kg, såedes at den samete etterbetaing bir på 3,4 mi. kroner ut over de 2,1 mi. kroner som er bitt etterbetat i årets Øp. Produksjonen av kippfisk i Portuga. I «Dansk Fiskeritidende» den. januar skrives det i henhod ti oppysninger innkommet ti Fiskerhiådet, at den portugisiske produksjon av kippfisk denne sesong vi bi betydeig mindre enn i forrige. Nedgangen synes å vie utgjøre baer kippfisk. Prpdusentene krever en forhøyese av prisen, og myndighetene er i ferd med å overveie det betimeige i en sådan. Kuriøst nok ska produksjonsprisen på kippfisk i Portuga ikke være bitt forhøyet i Øpet av de siste 10 år. Svære aksepriser i Dubin. «Fish Trades Gazette» J.neder 9. januar at sesongens første aks er bitt fanget i et par irske eve11. Fra River Liffey er det kommet 4 aks på markedet og Dubin hadde fra Sigo seks aks, som be so1gt i Dubin ørdag 2. januar om morgenen for 32 s. 6 d. pr. pund - en ae tiders rekordpris. Fabrikkskip for sideprodukter evert Sovjetsamvedet fra japansk verft. I utgaven for 10. oktober f. å. av «Look Japan» oppyses det at et fabrikkskip på 4982 bruttotonn for sidepr,odukter er bitt bygget for Sovjetsamvedet av Mukaishima Dockya1~d tihørende Hitachi Shipbuiding and Enginering Co. Ltd. Fabrikskipets navn er «Lamut», Det nye skip er en de av en større ordre gitt verkstedet i ma1s 1958 av V jo Sudoi1nport, og som innbefatter ordrer på to fiskefartøyer fo11, tunfiskfangst «Dnepr» og «Dnestr», samt nok et fabrikkskip for sid(jprodukter «Nichoai Isaenko». «Lamut» har tivirkningskapasitet på 120 tom1 pr. døgn og utfører samtige prosesser automatisk og derunde' både sating og frysing. Veferdsanegg for mannskapet inkuderer bant annet utstyr for X-stråe bider og en kinikk, hvp' kirurgiske operasjoner kan foretas.. Videre finnes det et hvierom med piano, kino, bibiotek og andre bekvemmeigheter. Få skip ska være så veutstyrte, fremhodes det. «Lamut»s spesifikasjoner er disse: Lengde o.a. 110,220 m. Lengde m.p Bredde i riss Dybde i riss 9 m. Bruttotonnasje 4.982,2 tonn. Hovedmaskin: Hitachi B & w - sett (65V2-VBF type 3360 BHK ve.d 200 omdr. pr. minutt. Maksimahastighet på prøvetur: knob. Canadas fiskerier januar-oktober «Monthy Review of Canadian Fisheries Statistics» oppyser at fisket i oktober måned utbrakte 206,4 mi. pund mot 203,9 mi. pund i oktober i fjor. Fangstverdiene var henhodsvis 6,9 og 7,5 mi. doars. I årets første 10 måneder be det iandbrakt i at 1602 miioner pund ti verdi 83,6 mi doars mot 1562,8 miioner pund ti verdi 93,9 mi. doars i samme tidsrom av Fiskerne på Atanterhavskysten tok i oktober 98,6 mi. pund, verdi 3,3 mi. doars mot 88,8 mi. pund og 3,4 mi. doars samme måned i fjor. Bant annet ga torskefi&ket 38,4 mi. pund mot 26,1 i fjor samme måned. Å~sfangsten pr. 31. oktober var 1223,8 mi. pund - 10 pst. høyere enn i British Coumbia hadde fangstutbytte i oktober på 107,8 mi. pund mot 115,1 mi. pund i oktober I de første 10 måneder av 1959 be det iandbrakt 378,5 mi. pund mot 445,3 mi. pund i samme tidsrom Verdiene var henhodsvis 31 og 48,6 mi. kroner. I første rekke skydtes nedgangen mindre fangst av aks enn i Behodningene frosne fiskeriprodukter ti konsum på ager ved utgangen av oktober utgjorde 55,8 mi pund sammeniknet med 45,5 mi. pund samtidig i Av atantisk torskefiet (og bokker) var det agret 17,2 mi. pund mot 5,5 mi. pund samme dato i Samet ve1~di av eksporterte fiskeprodukter pr. utgangen av september var 106,5 mi. doars sammeniknet med 103,6 mi. doars samme tidsrom Økningen fat hovedsakeig på hermetiserte produkter. Totafangsten av de viktigste bunnfisk og peagiske arter på Atanterhavkysten pr. 31. oktober 1959 og 1958 fremgår av etterføgende: Bunnfisk Miioner pund Torsk.. 611,7 508,0 Hyse.. 102,3 91,4 Lyr (sei) ,5 43,7 Lysing.. 18,9 20,0 Brosme.. 3,5 2,3 Uer ,0 54,2 Steinbit.. 4,0 4,7 Kveite.... 5,8 6,3 Fatfisk av mindre typer 76,9 72,7 Peagiske sorter: Sid ,8 196,7 Makre ,2 14,6 Lodde ,0 22,9 Skadyr: Hummer ,3 38,6 For British Coumbia kan føgende kvantiteter nevnes: Kveite 29,6 mi. pund (28,8), 101,8 mi. pund aks (180,1), 215,6 mi. pund sid (201,5). Fiskeindustrien har hatt føgende netto sag i tiden januaroktober 1959 og 1958 (direkte produksjonsoppgaver foreigger ikke): Våtsatet torskeartet fisk 14,7 mi. pund (4,8), tørket, sa- 39

6 Nr. 3, 21. januar 1960 tet torskeartet fisk (kippfisk) 61,1 mi. pund (79,4), d. s. benøs 5,9 mi. pund (6,8), hen ing boaters (18 bs. pr. kasse) ks. ( ), satet og røykt benøs sid (O bs. pr. ks.) ks. (59 907), satet og eddikbehandet tnr. (96 625), derav sid tnr. (57 520), makre tnr. (13 214), aewives tnr. (20 502), fi&keme (produksjonsta) tonn (26 398), sidoje imp.gas. ( ), torskeevertran (med. og ind.) imp.gas. ( ), seoje imp. gas. ( ). Behodninger: 31. oktober 1959 hadde en føgende behodninger: Våtsatet torskeartet fisk 52,2 mi. pun.d (1958: 35,9), kippfisk 20,9 mi. pund (21,0),!satet sid 3467 tnr. (5031), makre 864 tnr. (6976), 1aewives 9394 tnr. (11 452), herring boaters ks. ( ), d.s. benøs 9116 ks. ( 286). Førstehåndspriser: Ved midten av oktober 1959 og 1958 be det betat: Torsk (offshore) 3JA -3Y2 cents pr. pund (3JA -4), torsk (ungraded) 2JA -3JA cents (2-31/4), hyse, stor 2 1 /4-5y 2 (2-6), uer 2JA-3JA (21/4-3), småsid 2 cents (2), makre G cents (3). Siver Cod Trophy vunnet av «fastaff» Det &tår nå kart, oppyser «The Hshing News» den 15. januar, at den dieseeektriske tråer «Fastaff" tihørende Heyer Bros., Hu under kommando av skipper Norman Longthorp har vunnet konkurransen om ovennevnte trofe for «Fastaff" a ut på ny tur i sutten av desember og vi få godskrevet en de av utbyttet av denne som tiegg for aerede i 1959 iandbrakte kvanta. Av denne grunn er «Fastaff",s nøyaktige fangst i I 959 ennå ikke på det rene, men det står kart at fartøyet da det a ut på siste tur å 1714 kits foran nes:te tråer - «ArCic Ranger», stipper Sackvie-Bryant, som da hadde kits. Inkudert i «Fastaff»s fangst er bant annet kits «shef>>fisk - et større kvantum sådan enn noen annen vinner av Siver Cod Championship har hatt. med brønn for føring av evende fisk. Dets irske navn betyr noe såsom «Kunnskapssporhunden>>. Under en unsj etter sjøsettingen påpekte :rvrr. 'viorgan i en tae -, at Eire impote1~te hoandske varer.ti en verdi av f, årig, men eksporterte derti for bare f, En måte å få endret denne skjeve baanse på var, sa han, «å ta et fees krafttak for å få utnyttet den tivirkende side av vår fiskerinæring. Sannsynigvis er de tibud vi har fremsatt ti utenandske industridrivende om etabering i vårt and bant de mest fris,tende i verden.>> Høyere offentige renterater for fis<eriån Storbritannia. \ Vhite Fish Authority har bekjentgjort at som føge av en nyig stedfunnen økning i rentefoten institusjonen må eregge for mider fra finansdepartementet å måtte øke egne renterater fra 5. januar På ån med øpetid innti 5 år bir raten 4 1j 8 pst., økning JA pst., for 5 ti maks. 10 års ån 51f 8 pst., økning JA pst., for 10 ti maks. 15 års 1ån 5% pst. økning JA pst., for ån med over 15 års øpetid 5% pst., økning f 8 pst. De nye ra,ter gjeder imidertid ikke, hv,or suttavdraget på ån eer hvor interimsavdrag i øpende saker var betat av the Authority for 5. januar («The Fishing NeWS>>). Frossensid fra Fraserburgh ti Tje<kosova<ia. Den norske fryseribåten «Norfrost>> ankom ti Fraserburgh uken ti 9. januar for å aste 200 tonn frossensid for skipning ti Hamburg. Lasten som er den fjerde fra Fraserburgh de siste måneder, var bestemt for Tsjekkosovakia, oppyser «The Fishing News>>, Stor tibakegang i East Angiafisket. «The Fishing News>> kommer i sin utgave for 15. januar nærmere inn på nedgangen i utbyttet og detakesen i Ea-:t Angiafisket. I forøpne sesong utgjorde totafangsten crans verdi f mot crans, verdi f i foregående sesong. Detakesen utgjorde 155 fartøyer mot 172. Nedgangen i antaet båter som har tatt de i fisket er ennå større sammeniknet med 1950 eer for ti år siden, da hee 366 drivere var med. I siste sesong be siden gjennomsnittig betat med 139 sh. 11,4 d. pr. crans mot 151 sh. 7,3 d. i Størst inntekt av fisket hadde driveren «Dick \Vhittington>> med f 9056, mens hedigste fartøy i 1958 fisket for f I Lowestoft hadde motorfartøyer gjennomsnitig f 4780 mot f 7050 i 1958 og dampere henhodsvis f, 2772 og I Yannouth hadde okae dampere gjennomsnittig f, 3562 og motorfartøyer 6441 sammeniknet med f 4628 og f 't336 i Eires første forskningsfartøy. «The Fishing News>> (15. januar) oppyser at Eire har fått sitt første forskningsfartøy sjøsatt i Deest, Hoand den 9. januar. Mrs. Michae M01 gan, fruen ti den irske minister for Land~ and Fisheries døpte fartøyet «Cu Feasa>>, Det er tegnet av en fransk skipsingeniør og har en engde av 80 fot og utstyres med ae tenkeige innretninger for sitt arbeide og vi også bi utstyrt Den begiske fiskerinæring. Den begiske fiskerin;erings vanskeig e økonomiske stiing har de senere år titrukket.seg de begiske myndigheters stadig større oppmerksomhet. Som det vi være kjent er det fra begisk fiskerihod bitt rettet gjentatte anmodninger ti statsmyndighetene om å treffe passende forhodsreger ti støtte av fiskerinæringen. Det har imidertid hitti ikke foreigget noen detajert anayse av næringens probemer hviket er et nødvendig edd i anstrengesene for å rette på forhodene. Det er særig Vest Fandern s,om er berørt av disse vanskeigheter og guvernøren for denne provins har derfor tatt initiativet ti utarbeidese av en økonpmisk anayse av de begiske fiskerier. Det foreigger nå en fransk utgave av anaysen. Sev om hovedformået er å vise at fiskeriene er i fare, gir anaysen, som er en omfattende pubikasjon på 350 sider, et ved av faktiske oppysninger som tør være av interesse for norske fiskerikretser. Anaysen innedes med et kapite om naturgrunnaget hvor det b. a. heter at det er et avorig handicap for de begiske havfiskere a.t de har engre vei ti fiskeforekomstene enn sine konkurrenter. Probemet om overbeskatning av fiskebestanden i Kanaen og NordsjØen behandes temmeig inngående da dette er av de viktigere årsaker ti de aktuee vanskeigheter. I det føgende kapite anayseres den begiske fiskerifåte og fhkets sosiae struktur. Som i amre and bygges det stadig større fartøyer, men da fisket i første rekke er et famiieforetagende, stier denne utviking fiskerne overfor store finansieringsvanske- 40

7 Nr januar 1960 igheer. Rekrutteringen ti fiiten er ogsi\ e sor probem da ungdommen søker over ti ettere og bedre ønnet syssesetting. Det gis dernest en oversikt over.seve fisket. hvike fiskesorter som fanges og i hvike kvanta. Prisdannesen (ved auksjonssystem) bir forhodsvis inngående behandet. Av spesie interesse for våt~e eksportører er kapitet om distribusjon og forbruket av fisk. Forfatterne behander her i detaj transporten, engroshandeens struktur, detajistomsetningen samt forbruket i de forskjeige distt~ikter. Det fremgår at distribusjonssystemet igger angt tibake å ønske. I kystdistriktene er omsetningen forhodsvis godt organisert, men sev om de geografiske avstander er små i Begia, er forhodene for omsetning inn over andet mindre tifredsstiende. VIarkedscekkingen er mangefu, kvaiteten ofte så som så og prisene er uforhodsmessig høye i forhod ti det fiskerne får. Dette er en av de viktigste årsaker ti at forbruket er så vidt avt som det er, spesiet innover i andet. Anaysen av utenrikshandeen i fisk, viser at Begia importerer over tonn fisk og f1skeprodukter årig, sammenignet med en egen fangst på omkring tonn og en eksport på O 000 ti tonn. Omtrent havparten av importen omfatter hermetikk. Dernest kommer dypvannsfisk og sid, hver kategori nted pst. Dypvannsfisken representerer på sin side over havparten av eksporten. Det viktigste everandørand er Nederand med ca. 40 pst., dernest kommer Japan, Portuga og Canada med 10 ti 14 pst. av tiførsene. Norge kommer på femtepassen med 6.1 pst. (gjennomsnitt for årene 1953 ti 1957). De viktigste avtageran.d er Storbritannia, Vest-Tyskand, Begisk Kong.o, Nederand, Sveits og Itaia. I de.avsuttende kapiter kommer forfatte1~en inn på forhodet ti Nederand under Beneux-avtaen. Det er foretatt en sammenignende anayse av fiskerinæringen i de to and og konkusjonen for praktisk tat ae sider av næringen er at Nederand er favorisert eer bedre utviket. Det uttaes at Beneuxavtaen derfor har vært en kar f01~de for naboandet. Det n"ler omfahende samarbeid innen Feesmarkedet bir også kort omtat. Da fisket sorterer under jordbruket og det fremdees ikke er kjent hvordan den fees jmdbrukspoitikk vi bi, er det vanskeig for pubikasjonens forfattere å anaysere konsekvensene. De nøyer seg derfor stort sett med en kortere anayse av fiskerinzeringen i de forskjeige and, handeen meom medemmene og med tredjeand. Det heter at en fees ytre tariff sammen med avviking av toen meom andene, vi føre ti at området vi bi mer isoert fra omverdenen på dette fet og handeen mer utviket innenfor Feesskapet. Det er mer nødvendig enn noensinne å øke konkurransedyktigheten for å kunne eksistere. Anaysen avsuttes n1.ed enkete bemerkninger om hva som kan gjøres for å øke rentabiiteten av de begiske fiskerier ved pft den ene side å redusere driftsutgiftene og på den annen ved ft 9)ke inntektene. Driftsutgiftene kan reduseres ved modernisering av fåte og utstyr. Noe kan oppnås ved standardisering etc., men hovedpro- bemc er ~~ skaffe finansieringsmider og her må staten tre støende ti. Det foresås dess u ten en opphuggingspremie for foredete fartøyer. Det foresåes videre at s<jmvirket meom fiskerne må utbygges ytterigere, at drivstoffprisen bir redusert og at auksjonsavgifter, kai- og suseavgifter etc. bir reduseort. På inntektssiden innexcrer de sterkt varierende priset en stor uempe for fiskerne og det foresåes at fiskernes organisasjoner sammen med myndighetene nøye undersøker muighetene for innføring av et sags minsteprissystem. Når det gjeder be manningsprobemet.foresås at vikårene bedres for fiskerne og rasjonaiseringstitak og bedre utdannese for hedre å utnytte mannskapet. Med hensyn ti distribusjonen erkjennes spørsmåets store betydning og eet uttaes at handessektoren kan gjøre meget for å stabiisere forhodene i fisket. Det foresåes konkrete titak for bedring av kvaitet, propaganda for øket forbruk etc. Isands torskefiskerier. I henhod ti underretning fra Fiskifjeag Isands utgjorde utbyttet av Isands torskefiskerier pr. 30. november i at tonn søyd fisk med hode mot i samme tidsrom av 1958 i at tonn. Anvendesen var føgende: eksportert iset tonn (8348), fietert tonn ( ), stokkfisk tonn (40 962), satet tonn (76 723), ti fabrikker tonn (4775), andre anvendeser 6006 tonn (4332). SIMRAD SKIPPERLODD Vei. pris kr , SIMONSEN RADIO A/5 OSLO EKTE BORNEO CATECHUE impregnerer ypperig og setter den rette farge på nøter og garn VESTLANDSKE DESTILLATIONSVERK A/S SER GEN Fiskets Gang Ukenf/ig fidsskriff fra Fiskeridirektøren STATISTIKK FISKENYTT AKTUELLE ARTIKLER fra inn og utand 41

8 Nr. 3, 21. januar Esso smøreojer, fett og drivstoff hoder kostbar redskap i topptrim. en garanti for sikker drift og dermed sikkert utbytte. AS NORSKE ESSO angs hee kysten 42