FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 1. mars Ufgiff av Fiskeridirektøren. Nr. lo

Transkript

1 FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 44. årg. Bergen, Torsdag 6. mars 958 Nr. O Abonnement: kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefon 000. Postgiro nr Teegramadresse: "Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte. mars 958 uken som endte. mars var det overveiende bra værforhod for skreifisket, da især for Vesteråen, Yttersiden og Lofoten hvor fisket var godt, men dårig vær på Vestandet og spesiet i området omkring Stad. Skreifiskeriene hadde en bra uke og innhente( en de av forspranget som forrige år fremdees har. Det var Troms, Vesteråen, Yttersiden, Lofoten og HegeandSaten som hadde gunstige fiskeforhod og bra fiske. Under vårsidfisket var det bra sideforekomster på havet utfor Sunnmøre og en enket dag bra snurpefiske, men neste dag dårig vær og stor redskapsskade. samme område har forøvrig garnfisket vært godt. Et annet sentrum i fisket har dannet seg i farvannet fra Brandasund sørover angs kysten og innover Langenuen. dette område er det tatt snurpefangster på ys, vært satt noen snurpeandsteng og eers har tråerne fått gode fangster. Nordpå er det het sutt med fet og småsidfisket, men ti gjengjed begynte oddefisket i Varanger den. mars. Sei og pigghåfiskeriene på Vestandet var hemmet av været. Skrei fiskeriene: Torns: Finnmark: Det var ikke noen fart i fisket. En av årsakene kan være at det er en de odde i sjøen nå. Ukefangsten av torsk be 77 tonn, som brakte totaen opp i 4708 tonn mot 64 tonn i fjor. Det er hengt 67, satet 555, iset etc. 886 tonn, prod. 60 h damptran, satet 806 og iset 608 h rogn. Av annen fisk hadde Finnmark i uken 84,6 tonn hyse, 6, tonn sei, 4,9 tonn b~osne,,6 tonn kveite, 9,4 tonn fyndre,,5 tonn steinbit, 0,6 tonn uer og O, tonn båkveite. Inkusive torsken bir den samete ukefangst 879 tonn mot 860 tonn uken før. Skreifisket skuffet i forhod ti foregående uke smn hadde 777 tonn mot 650 i uken pr.. mars. I fjor i sanne uke var inidertid fangsten 407 tonn. Iat er det fisket 460 tonn skrei i 'Troms mot 446 tonn i fjor. Det er hengt 560, satet 667, iset etc. 0 tonn, prod. 89 h damp tran, satet av rogn 958 og iset 090 h. I de enkete distriktene var ukefangstene disse: Bjarkøy 6, Berg og Torsken, Hiesøy 5, TrmnsØysund 80, TrmnsØ 46, Karsøy og Iegøy 0 og Skjervøy 9 tonn. Av andre fiskesag enn skrei be det i Trons i uken fisket 5 tonn not 6 tonn uken før. Av 9

2 Nr. JO, 6. mars 958 fisken nevnes «annen torsk» 67 tonn, brosme 5 tonn, hyse 6 tonn, kveite, tonn, uer 9, tonn, steinbit 0, tonn og reker 9,9 tonn. Vesteråen og Yttersiden: Skreifisket so godt ti på hee strekningen, best for Andøya og ØksnesLangenes. Ukefangstene be: Andøya 5, Øksnes og Langenes 496, Bø 40, Borge 4, Gimsøy 68 tonn. Samet ukeøkning be 646 tonn mot 089 tonn siste uke og 89 tonn i uken pr. mars i fjor. I at er det fisket 6055 tonn mot GIOO tonn i fjor. Det er hengt 859, satet 449, iset etc. 747 tonn, prod. 5 h damptran, satet av rogn 874 (derav sukkers. 59), fersk rogn 6 h. De feste steder var det 6 sjøværsdager og bra fangster. Lofoten: Også her be det en betrakteig bedring i fisket. Det var pent vær, dog hindret kuden noe. Det ater ti å være kommet,inn en de ny fisk for Midt og VestLofoten. Fisket so bra ~ti for strekningen StamsundRøst, og bedret seg noe for Risvær, Kjeøy og Rinøy. For øvrig var det smått. Ukefangsten be 90 tonn mot 0 tonn forrige uke og 708 tonn i uken pr.. mars i fjor. I at er det dermed fisket 749 tonn mot 775 tonn i fjor og 66 tonn i 956 samtidig. Det er hengt tonn, satet 98, iset etc. 909 tonn, prod. h damptran, tungsatet 468, sukkers. 7, og omsatt fersk 7, hvorav 597 h ti hermetikk. Detakesen i fisket utgjorde O båter med 759 mann mot 654 båter og 0 56 mann i fjor. Garnfisk veiet 4,5 kg, ine og juksafisk 4 kg gjennomsnittig. Sate nh egeand: Det be ukefangst for Saten på 54 og Hegeand på 06 tonn tisammen 60 tonn, som brakte totaen opp i 55 tonn mot 89 tonn i fjor. Det er hengt 4, satet 4, anv. fersk 78 tonn, prod. 05 h tran, satet 89 og sogt fersk 76 h rogn. Viknafisket ga ukefangst på 67 tonn og har i at gitt 00 tonn mot 98 tonn samtidig i fjor. Det er hengt 8, satet O og iset 5 tonn. båter med 565 mann detar. SØT TTØndeag: For Sua, Bogøy, Mausund, Kya, Humingsvær og Titran er det fisket i at 98 tonn mot 9 tonn i fjor. Møre og Romsda: Det stadig dårige være setter fisket tibake. Det er fisket opp 54 tonn mot 0 tonn i fjor. Landets samete fangst av skrei utgjør 98 tonn mot 6 4 tonn i fjor og tonn i 956. Det er i år hengt 77, satet 0 69, iset etc tonn, produsert 0 4 h damptran, satet av rogn 5997 h (derav sukkersatet 50), anvendt fersk 7675 h mot i fjor henhodsvis I (679) 747. Levendefisk: I uken be det fra Levendefiskagets distrikt ført ti Trondheim 0 ~tonn ev. torsk, Bergen tonn og Oso 5 tonn. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 7 tonn ev. torsk og fra Hordaand 0,5 tonn ev. torsk, tonn småsei og tonn omre og fyndre. Kystfisket: MØre og Rom,sda: Ukefangsten for Nord møre oppgis ti tonn, hvorav 9 tonn torsk, 9 tonn sei,, 7 tonn hyse, 4, tonn pigghå. Seien er antakeig tråfanget. Sunnmøre og Romsda hadde 57,7 tonn, hvorav 44,6 tonn sei, 5,5 tonn hyse, 6,5 tonn hå og 0,4 tonn skate. Det be seifangster med garn på oppti 7 tonn, men værforhodene var umuige og båtene fikk ikke bruke. Sogn og Fjordane: Det var atskiig dårig vær. Ukefangsten be 494,8 tonn, hvorav 7,4 tonn torsk,,9 tonn sei (på garn), 5 tonn ange,, tonn brosme,,7 tonn hyse, 0,4 tonn kveite og 7, tonn hå. Hordaand: Ukefangsten be 96,5 tonn, hvorav omtate,5 tonn evende fisk, dessuten tonn søyd torsk, 64,5 tonn sei (garn), 4 tonn ange og brosme,,5 tonn hyse, 0,5 tonn kveite, tonn forpae og,5 tonn reker. Rogaand hadde ukefangst på O tonn fisk. Skagerakkysten hadde dårig vær (skarp kude) og ukefangst bare 50 tonn fise Osofjorden hadde tonn fise Av reker hadde Osofjorden tonn kokte og 0,5 tonn rå, Skagerakkysten 5 tonn kokte og 4 tonn 40

3 Nr. O, 6. mars 959 rå, Rogaand 5 tonn kokte og tonn rå, Hordaand,5 tonn kokte, Kristiansund 5470 kg og Troms 9 D;4 kg. Håbrann: Det be ikke brakt inn håbrann i uken. Vi'zte,; sidfish et: uken var eet gode forekomster av sid på havet utfor Runde, hvor snurperne hadde en enket bra fangstdag. Konnende dag be fisket avbrutt av kuing og det be en de skader på nøter. Eers har garnfisket vært godt utfor Stnnnøre. I farvannet nemn Sotterøy og Skotningen og fra Brandasund sørover Langenuen har eet foregått snurping. På Sotterøyfetet har også tråere tatt gode fangster. Garnfisket var så smn så. Ukefangsten be h og i at er eet fisket h vårsid, som samnen ned h storsid gir samet vintersidpa7ti på 9 5 h, hvorav ti fersk eksport 5 995, satet h storsid og 80 h vårsid, ti hennetikk ;6 95 h og sidoje h. Loddefisket: Det har en tid vært nerket odde i sjøen og ;. nars be eet ved Bugøynes i Varanger tatt 6 fangster nec snurpenot på tisannen 000 h. Det ska være bra utsikter og fisket er i år begynt usedvanig tidig. Prisen på odde i første periode er kr. 0,90 pr. h. even fabrikk og kr. 8,5 evert førefartøy, sant i annen periode henhodsvis kr. 9,5 og 6,50 pr. h. Summary The weather concitions in TVesern Vorway were adverse. In northern Vorway, howe0 er) the weather was nosty good) rut cod. The_ winter herring fishery is sti dissajjjjointing with the weather conditions as a servere obstace. The week's ancings mnountec to hectoitres and the tota ancings to 9 5 hectoires) of which hectoitres have been sod for fresh jntrjjoses) for curing) 6 95 for canning and for reduction. The fat and snw herring season in N orthern Vorway is over. The tntcitiona cajjein fishery) however) has made an eary start. On Niarch rd) 000 hectoitres were ta\, en by jjurse sein en off BugØynes in the Varangerfjon. The sjhrwning cod fishery has imjjroved. This weeh the fishennen had good catches off Vesteråen) off the sea side of the Lofoten Isands and on same of the main Lofoten grouncs. The week's ancings amou,nted to tons of sjhtwning co e mak ing a tota so far of 98 tons. Of these 77 tons have {Jeen sod for drying) O 69 tons for curing and 6497 tons for fresh jjurjjoses. The cod iver oi jjroduction amounls to O 4 hectoitres and the quantity of roe to 67 hectoitres. On the same date ast year the andings of sjjawning cod were 6 4 ans. The tracitiona net fishery for saithe on grounds off JVesern Vorway was hanzjjerec by the weather, but same good catches were anced. T'his weeh \I øre og Romsda had white fish andings (sjjawning co e ex e udec) of 79 tons and Sogn og F jorcane of 495 tons. The ast mentionec figure incuced 7 tons of dogfish and tons of saithe. The sujjjjies of jjrawns were faire as we in ze southern as in the northern districs. Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar. februar 958 Fiskesort er Torsk.... / Sei.... Lange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.. Marefyndre Pigghå... Makrestørje.... Hummer.. Reker.... Krabbe.... Annen fisk. I at I at tonn L~ ising og frysing tonn Av dette ti sating tonn heng /i herme ing tikk tonn tonn ) Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. SIMRAD Radioteefon Ekkoodd Asdic 4

4 Nr. 0, 6, mars 958 Rapport nr. 5 om skreifisket pr. / 958. Distrikt Kg fisk pr. Anvendese Lever Rogn Uke An Tota Damp ti fangst 00 stk. fisk H ever Tran ta Anta fangst Heng Sating Fersk, tran annen Sat Fersk pro fiske~ mann ing frysing tran ing mm. sent fark. tonn søyd tonn tonn tonn tonn h h h h Finnmark _ 85 vinterfiske Finnmark vårfiske Troms / /000 45/ Lofotens opps.d / /965 5 \ Lofoten førøvrig / /900 48/ \ Vesteråen... J Hegeand, Saten NordTrøndeag ' SørTrøndeag Møre og Romsda 68 50/70 900/000 5 Tis ~ \ ' 4 9 o77 / o I o Sammenikning med tidigere år. 76 Ar Finnmark Vinterf. Vårf. Troms Lofotens opps.d. Tonn søyd torsk Lofoten Hege Møre forøvrig and Trønde. Trønde. og Vester Saten Romsda åen og Tis. Nord Sør Henging tonn Anvendese torsk Fersk Sating og tonn frysing tonn 958 ti / 957 /s 956 / 955 6/ / 95 8 / 95 / 95 / / / stk. ~~~ ~~ Anvendese biprodukter... Ar ~..c: ~~~ E ~ ~ ~ ~ cd cd :> ~ cd 0~< jcdjj!) 958 /a / / / / / /a /a f / ~ ~~ b.o ~bo.s ~ b.ooo bo~ bo~ 0.< o~ ~o ~~ ~.< <!.)!) cd.~ p:: ff) , gf~.< ~ ~o cd) (/) ~ gf ~... :e O...c ~bo E~ Lofoten ~~ 00 stk. ~.< ~ b.o~ < ~ søyd <!.) ff) o 0.< ~ ~!) cd cd ff) ~~ V o.c Ojj ~o fisk veier 'ii cd < ff) / / / / / / / / f / stk. ~~~ Kg fisk pr. h ever Detakese Kjopo F"'k d ~ fart. fark. Fiskere ~ ~ \ 5 870/965 95/ / / / / / / / / Herav sukkersatet 59 h: Herav ti hermetikk 486 h. uker. 00 h ever sogt fersk. 4 Herav 75 garnbåter, 50 inebåter, og 865 juksabåter, hvorav i Østofoten , Vestofoten 45, Værøy og Røst 6 7, andkjøpere 7, trandamperier Herav sukkersatet 7 h. 6 Herav ti frysing 9, hermetikk 597 h. 7 Herav ti hermetikk h. 4

5 Mengdeutbyttet av det norske fisket i at pr. 5. februar 958, og i uken som endte 5. februar 958. Tonn. Anvendese Lodde Sid Brising Krepsdyr Annet I at Fersk... Frysing... Henging... Sating... Hermetikk... Oppmaing... Agn... I at.... Av dette i uken. \ Nr. 0, 6. mars 958 Av dette i uken Januarfebruar ~~ Jan. Febr Bygger hovedsakeig på foreøpige ukeoppgaver fra fiskesagsagene. Ettermedinger og korreksjoner bir ikke tatt med i uketaene, men kommer bare med i taene for <d at». Herav er 408 tonn (råfiskvekt) brakt direkte i and som satfisk. Dette tisvarer 7 tonn satfisk. Utandet. Svensk fiskevareeksport ti verdi av 4, mi. kroner i 957. I "Svensk Fiskhande» nr. oppyses det, at eksporten av fisk og koserves fra Sverige i 957 utgjorde tonn og h<j.dde en verdi av 4, mi. svenske kroner mot tonn og 9, mi. sv. kr. året før. Av fersk sid, brising og strømning be eet i 957 utført tonn, verdi 5, mi. kroner, av annen fersk fisk 8909 tonn, verdi 4,9 mi. kr., tivirket brising og strømning samt sid 55 tonn, verdi 5;:. mi. kr., annen tivirket fisk og fiskekonserver G tonn, verdi,'7 mi. kr. samt 040 tonn skadyrshermetikk ti verdi av,9 mi. kroner. Ti ØstTyskand be det i årets Øp ekspmtert 0 88 tonn, verdi 0,0 mi. kroner, ti VestTyskand 8 tonn, verdi, mi. kr., ti Norge 576 tonn, wni 0,8 mi. kr., ti Danmark 96,tonn, verdi 6, mi. kr., Itaia 476 tonn, verdi, mi. kr. og USA 776 ton, verdi, mi. kr. Ved direkte everinger be eet i 957 innført ti Danmark no tonn, verdi 8,7 mil kr. mot 57 tonn, verdi 9,0 mi. kr. frc fr>r. Ti Storbritannia be det på samme måte utført 75"'. tonn, verdi 4, mi. kr. samt ti VestTyskand 879 tonn, \'erdi 4 mi. z,r, Brisingmange setter svensk sardineksport overstyr. Iføge «S\ ensk Fiskhanceh nr. hindrer eet utebivence brisingfiske de svenske sarcinfabrikantene fra å fuføre en avtae om everanse av,0 mi. «burkar>> ti ØstTyskand. Den prekære situasjon be drøftet på et møte i U dee\ aa, hvoj. BERGEN TLF. 07 N & CO. Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. Havbioogiske aboratoriets sjef, dr. Hans Hogund i Lyseki, redegjorde for de undersøkeser som hitti er foretatt omkring b~isingbestancen. Som føge av statsmaktenes totae <<nonchaerancc>> av aboratoriets inntrengende behov for bedre tekniske resurser og utvidet persone er dette viktige forskningsområde bit sterkt tibakesatt. Akkurat nå har man fått ti forføyning fartøyet «Eystrasat», som nå i noen uker ska drive brisingundersøkeser i nordre Bohusen. <<Vi kan ikke skape brising», sier direktør Knut Sjøman, Gravarna, ordfører i Sardinfabrikanternes forening, men vi har nedsatt en komite, som ska søke kontakt med fiskernes organisasjoner og i samråd med dem påvirke myndighetene med krav på forhodsreger for å fremme brisingfisket. Myndighetene må bibringes en bedre fmståese av dette fiskes betydning, og vi ska forsøke å få dem ti å utruste aboratoriet med de mider dette behøver for å gi oss den hjep som forskningen kan innebære. Dessuten må forhodsreger fremtvinges mot eet danske rovfiske etter incustrifisk. Den fy<tige torsk ved Bjørnøya. <<The Fishing News». februar er kiden ti nedenstående: Hvordan Bjørnøytorsken ofte unnsipper fangst i vintermånedene ved å igge på eer nær ved bunnen på 00 ti 40 favner, og at den bir ført ned på dette dyp på grunn av ysets fravær om vinteren, beskrives i detajer av 'vf;r. G. C. Trout, B. Se. fra Fisheries Laboratory, Lowestoft i hans rapport <<The Bear Isand Cod Migrations and VIovements.» Antakeig forater torsken de grunnere beite.banker (på ca. 00 fa\ ner) etter midten av oktober når dagsyset ikke er sterkt nok ti å nå ned ti de dybder hvor den befinner seg. Under mørketiden novemberfebrua.r be det under tokt som forskningsfartøyet <<Ernest Hot» foretok i 949 ikke oppcag et spor av torsk ved hjep av ekkooddet titross for at man fisket oppti 00 kurver pr. time. Dette tyder på at fisken står ca. en favn eer deromkring fra bunnen, hvor den er utenfor rekkevidden av registrering på papiret. Resutatet av merkeforsøk i 95 og 95 tyder på, at torsken når den står nær ved bunnen bir påvirket av bevegesene i vannet og svømmer aktivt mot strømmen. Det er bevis for at Økt vannstrøm stimuerer oppstrømsvancring, og norske prøver viser at voksen torsk når frem ti gytebankene i Lofoten fra 4

6 Nr. JO, 6. mars 958 KVALITETFISKEOARN NYLON TRÅD FOR VERDENS BESTE GARN Spesiet fremstit for maskin og håndbinding. KEN LON gir høy bruddstyrke, redusert forengese ved brudd og maksimum anta meter pr. kg i de forskjeige trådtykkeser. Masseproduksjon av tråd i standard tykkeser setter oss godt i stand ti å fremby tråden ti konkurrerende priser på verdensmarkedet. WILLIAM KENYON & SONS LTD. DUKINFIEL D CHESHIRE ENGLAND PIR 58 banker nedstrøms. Torskemerkinger fra «Ernst Hot» beviste at også umoden torsk svømmet aktivt mot den dype strøm årets avsuttende måneder. Da det ikke foregår noen nordgående forskyvning av fisken mø.rketiden antas det at fisken står ved bunnen og ikke opptrer peagisk. Når tistrekkeig ys kommer tibake ti området og trenger ned på dybdene hvor stimene står, bir torsken Øsrevet fra bunnen i perioder som Øker for hver dag. Da vanntransporten på den tid er avtakende ti henimot det årige minimum i apri foregår det iten eer ingen forskyvning mot nord av stimene under normae år. ivieiom apri og juni foregår økende vanntransport i Vest Spitsbergenstrømmen og det fiskerimessige midtpunkt fyttes nordover innti det normat under juni fisket befinner seg vest av Bjørnøya. Årsakene ti disse Økte konsentrasjoner er vanskeigere å forkare, men kan forbindes med ysforhodene, som gir anedning ti å hode mindre meomrom meom fiskene i stimen (atså større fisketetthet). :Mr. Trout minner om at tråerne i annet havår 95 bekaget seg over smått fiske på Østsiden av Spitsbergensokkeen, og en av Hus mest erfarne distant waterskippe.re, sa om en rekke turer at han ikke fant noe fisk meom sydøst «Guies» og Hopen Øya: torsken be i 95 stående over dypt vann u ten å nå bankene. Det var et år med iten vanntransport tisyneatende for iten ti å fø.re torsken under dens peagiske stadium frem ti hankene den normat opptrer på. «Torsken utførte imidertid sin reguct're årige vertikae vandring som ikke refererer seg ti hunnen.» Dette synes å V<ere et normat oppførsesmønster og mange rapporter fra tråerskippere som fisker ved Grønand og Isand sier at torsk er bitt sett svømmende og paskende ved havoverfaten høyt over enhver banke. Der er for få data ti at man kan tidfeste grønancstorskens årige dypendring. Gjenfangster av merket torsk antyder at den hoder avere hastighet enn strømmens teoretiske fart. «Det antydes at forskjeen beror på torskens spisevaner, idet den spiser peagisk, men hvier og ford~6yer på bunnen. Derti faer strømhastigheten fra overfate ti bunn.>> \.fr. Trout sammensetter «en syntese av fakta og formodning ti en pausibe teori» angående de bevegeser Barentshavets t::nskebestand foretar som et hee. Vannmassenes bevegeser b;erer ansvaret for fordeingen av den arktisknorske torsk. Likeve har dette kun en sekuncker irkning for stim enes veksende opptreden under veksende ysforhod. Vintervancringene finner sted på bunnen i ysets fravær i en periode som har årets maksimae vanntransport. Sommerens passive vandringer faer sammen med minimatiden for vanntransport. Torskestimene som overveiende bir peagiske i samsvar med yset bir forskj~ivet av bevegeser i de annmasser som omsutter dem. Under de aktive vinten andringer vi større fisk ha tendens ti å komme seg engre frem enn de mindre, og rekker såedes frem ti bredder sør for Bjørnøya. «Der vi de ved vinterens sutt og når dagsyset igjen er sterkt nok ti eet befinne seg i posisjon for forskyvning av sommerstrømmen i Østig retning mot Hopenområdet. I moden ader og på gytebankene vi tendensen gå mot øst ig forskyvning inn i SydøstBarentshavet ved hjep av Nord ka ppstrømmen. «Det foregår såedes en rekruttering av gytere fra Spits bergensokkeen over ti bankene i SydøstBarentshavet, og fordi det er muig med overføring av torsk fra før nevnte område ti Hopenområdet, forbir totaeffekten en vest mot øst rek ruttering.» Med hensyn ti torskens fettreserves' innfytese på dens vancringsvaner, sier Mr. Trout, at torskeeveren i junistimene er iten og innskrumpet og knapt verdt f spare for tranutviuning. Etter tiråding fra dr. T. Lovern fra D.S.I.R., Aberdeen, be eet samet prøver som be oppbevart p~t pst. fonnain for senere ekstraksjon i aboratoriet. Resutatene viser at forringesen av fettreservene ikke begrenset vandringene mot syd for stimene av umoden torsk, som stopper innen en viss avstand fra de gytebanker, smn nåes av den voksne torsk. Jmicch~bart før stimenes ankomst ti junifisket når n<eringen er meget knapp er fettreservene uttømt i den grad at fisken befinner seg på et fysioogisk minimum. VIr. Trout uttaer: Dette er årsaken ti den meget dårige kvaitet av torsk i junistimene, som bevirket at mer enn 7!J prosent av de fangete torsk var ubrukeige under merkeforsr>ket. De var praktisk tat i døende tistand. I sitt resyme uttate Mr. Trout, at det er tydeig at torsken pft Spitsbergensokkeen i øpet av et par år trenger gjennom ti ae de områder a\ Barentshavet, hvor kommersiet fiske drives. «Det synes f v<ere et system i sirkuasjonen og eet er av interesse f merke seg, at eet ogs~t når det gjeder de voksne er en østig tendens i spredningen eter gytingen, hviket faer sammen med iakttakesene iføge merkingsforsyjkene på Spitsbergensokkeen. 44

7 Nr. JO, 6. mars 958 Gode britiske akseutsikter. «'ish Trades Gazette» for. februar innehoder: Sevom de kommende utsikter for garnfisket etter aks er meget gode i betraktning av den nå høye vannstand og betrakteige mengder fisk i muninger og ever, har de tidige resutater \'ed garn og notstasjonene vært små og har ført ti. hfbye priser for fangstene. nordøst begynte Dee og Donsesongene dårig. Mange steder be bunngarna ikke utsatt og hvor arbeidet be gjort ga det ite igjen for strevet. Årsaken var dårig vær. På garnsesongens første dag for Dee og Don hadde Aberdeen Harbour Commissioners bare fått fremsendt fisk. Neste dag p Et markedet var eet hee 7 fisk frembudt. De oppnådde fra 8j6 ti 0/ pr. pund. Mange på arbeidskraft vi i ftr bi en kompiserende faktor i aksefisket. Få menn søker ti dete arbeid som evevei, og det er meget vanskeig å finne den rette sort fok ti å stee med garna. Nødvendigvis vi dette få innfytese på sesongens fiske. Sjøtang etterstrebet som råemne ti favorittdeikatesse. «The Fishing News» S!I. februar er kiden ti føgende: Fiskere og deres famiier som eter på strendene etter sjøtang ti incustri,ee formå vi Yære interessert i sjøtangceikatessen «averbreac» ( «agebrf6d» ), som nå produseres i store kvanta i South \Vaies. Utenfor nevnte distrikt er «averbread» ite kjent på tross av at hovedtyngden av den røde sjøtangen Porphyra (en Ødage), som brukes i fabrikasjonen, stammer fra kystdistriktene utenfor \'Vaies. Det er stort behov fo mer av tangen, især i vintermånedene. Tyngden av sjøtangen ti fabrikasjonen everes ti etabissementer i eer i mrrheten av Swansea fra krste_ av Cumberanc, Cormva, Stanraer og Dunbar, samt itt fra Irand og fra \Vaies. Av 400 cwt. som be evert produsentene i 954 kom over havparten 70 cwt. fra Stanraer og 880 cwt. fra Cumberand. ritish Raiways har innry>mmet en spesie avere fraktsats med passasjertog for pantene. Tangen kokes i Ettte ti tov timer finhakket og tisettes en sortaktig farge. Det ferdige produkt en bank geatinaktig masse har en titaende smak av sjø. Ofte spises den i form av kake med bacon (feskepannekake?) istedenfor egg. I vintermånedene er eet et viig marked for «averbrea(» i \Vaies og i mindre utstrekning i områder som nristo, Coventry, Bournemouth og Reading og ettersp}6rseen overstiger tibudet. Eventuee angsamere bør merke seg, at Porphyra vanigvis er purpurrød av farge, men at den kan rangere fra nøttebrun ti mørkebrunsjattering. Pantene kan v;ere cvergaktige, samet i dusker eer store og fate, jevne eer krokete, runde, avsmanende eer inc<ere. De antar en mengde fasonger, at etter heftigheten i bøgesagene. Porphyra vi ikke vokse på barske kyster, hvor stranden består av større stener eer små ruestener med jevne overfater og ingen sand. Iceaforhod finnes på strekninger av små ruesten på en sandet strandbredd. Lover og bestemmeser gitt i medhod av ov. Pensjonstrygden for fiszere. Ved kongeig resousjon av 6. desember 957 er det bestent:.. 9.,), Lov av 8. juni 957 mn pensjonstrygd for fiskere trer i kraft. januar 958. \!Ied hjenne i ov av 8. juni 957 mn pensjonstrygd for fiskere, 6, fastsettes nedem nets ukeprenie i piktig trygd ti kr.,50 for uken og i friviig trygd kr. 4 for uken. \ Ied hjemne i ov av 8. juni 957 mn pensjonstrygd for fiskere, 9, fastsettes at den i sanne ovs 5 c nevnte avgift på mnsetning av fisk ska være Y pst. Videre er de.t ved skriv av 6. desenber 957 fra Sosiadepatenentet ti Rikstrygdeverket ned hjen ne i ovens, bestent at nedemsprenien ti pensjonstrygden for fiskere ska beregnes fra 6. januar 958. Endeig er det ved kongeig resousjon av. januar 958 i nechoc av ovens 5 c, jfr. 9 fastsatt føgende reger mn beregning og innbetaing n. v. av den avgift son ved kongeig resousjon av 6. desember 957 er satt ti,4 pst. «I. Avg;iften på onse:tning av fisk (herunder sid, brising og skacyr) ti pensjonstrygden for fiskere ska beregnes av mnsetningsbeøpet på fr6rstehånc ved de sagsorganisasjoner smn er godkjent i nedhoc av ov om råfisk av 4. desenber 95. \iiec onsetningsbe6pet på førstehånc nenes eet berjp son utbetaes fiskerne for fangsten, e. v. s. ekskusive avgifter smn betaes ti organisasjonene i nechod av råfiskoven og utgifter i forbindese ned tivirkningen av fangsten, enbaasje,. v. når tivirkningen foretas av fiskerne eer vedkonmende sagsorganisasjon sant fr6rings og mn]astningsutgifter som beastes fiskerne. 45

8 Nr. 0, 6. mars 958 I. AvgiftsbeØpet ska innbetaes uoppkrevet ti Rikstrygdeverket, Oso, senest en nåned etter at vedkmnnende organisasjons årsregnskap er avsuttet. Ved innbetaingen av beøpet ska det gis oppgave smn er bekreftet av organisasjonens revisor over det sanede onsetningsbeøp for den periode avgiftsbeøpet gjeder. III. Disse reger gis virkning fra. januar 958.» Reger for Statens Fiskarbanks fond for TrØndeag og Vorcmøre. Fas,tsatt ved Kg. resousjon av 7. februar Ti bygging av nye eer kjøp av gode brukte, nocerne: fiskefartøyer for fykene NordTrøndeag og SørTrøndeag og kmnnunene Aure, Brattvær, Edøy, Hopen, Stenshaug og Tustna i \,føre og Rmnsda i sanband ned utbyggingsprogrannet for kystkmnnunene i Trøndeag og Norchnøre, kan Statens Fiskarbank, utenmn sine ordinære utån og utån av bankens. prioritets fond, yte ån av et særskit fond smn er opprettet i sanba:d nec utbyggingsprogrannet og stit ti disposisjon for Statens Fiskarbank.. Lån smn nevnt i gis i tiegg ti ån banken gir not. og. prioritets pant i fartøyene, opp ti 05 7o av fartøyenes nornae kostpris eer mnsetningsverdi.. Låntakerne nå være busatt og ha heinstadrett i ett av de distrikter son er nevnt i. Låntakerne nå være kjent smn hederige, dyktige og driftige fiskere og nyte anen tiit og nå fye vikåra for å oppnå ord~nære. og. prioritets ån i Statens Fiskarbank. Tran<urs Ved Statens Forsøks og La::rebruk, Vardy), tar et kurs for utdanning av trancbmpere og separatører ti 9. apri. Kurset varer ti 0 juni. Det gis undervisning i tranproduksjon etter vanige campemetoder og etter separatonneodene med Lava og Titan apparater. I kurset inngår opphrring i utførese av enke criftskontroanayser. Eevene får fri undervisning, fritt opphod med kost og sine reiseutgifter ti og fra Lærebruket dekket. Lærebøker og arbeidskær må en hode sev. Skriftig søknad med heseattest og avskrift av skoevitnesbyrd må v<rre innkommet ti Lærenpket snarest. Fiskeridirektøren. 4. Lån ytes fortrinnsvis ti partrederier, sanvirkeag og seskaper smn for en vesentig de består av fiskere smn personig detar i driften og ti enke te fiskere smn sjø ska drive fartøyene. Låntakere smn ikke er nedenner av sanvirkeag eer seskap, nå være nyndige. 5. Lån ytes ti anskaffese av fiskefartøyer på ninst 60 fot kjenningsengde. Lån ti kjøp av brukte. fartøyer ytes bare ti fartøyer som innkjøpes utenfor de i nevnte fyker og kmnnuner, og hvor naskinen ikke er over 5 år og skroget ikke over 5 år. I ahninneighet ska fartøyet være av stå. Nye fartøyer over 80 fot bør fortrinnsvis være bygd av stå. Nye fartøyer nå væ'e bygd under tisyn av skipskontroen eer anerkjent kasseinstitusjon. 6. Ti sikkerhet for ånet ska banken ha panterett iartfåyet og forsikringssunnen. 7. For ånet betaes den rente son ti enhver tid fastsettes av Kongen. 8. Det kan gis innti 5 års avdragsfrihet for ånene. For øvrig gjeder de sanne reger for ånenes tibakebetaing son for nnkens Øvrige fartøyån. 9. Eierne pikter å føre regnskap over fartøyenes drift på den nåte son banken bestenner og Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar. mars 9SB. Fiskesort Mengde... \ tonn tonn Anvendt ti Ising og Sa Heng Herme frysing ting ing tikk tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk Annen torsk! Hyse Sei... 9 Brosme Kveite Båkveite Fyndre 9 9 Uer 9 9 Steinbit. " I at ~ I at pr. / Lever 4 95 h. Tran 60 h. Rogn 44 h, hvorav 806 h satet, 608 h iset. 46

9 Nr. 0, (i, mars 958 innsende avskrift av regnskapet ti den tid banken foranger. 0. Derson åntakerne fytter fra de i nevnte distrikter, er ånet forfat ti tibakebetaing. Det sanne gjeder ders0n åntakerne seger det fartøy det er gitt ån ti. Dog kan ånet het eet devis ovexføres ti kjøperen ders0n Fiskarbanken finner at han fyer vikårene etter disse reger. Derson en eer fere parter (aksjex, andeer) i vedk0nnende fartøys seges, kan ånet kreves tibakebetat het eer devis. I. Søknad on ån av fondet sendes fiskenennda i heinstadkonnunen på fastsatt skjena. Disse fås hos nenndas fornann eer på Fi skarbankens kontorer. \!Ied søknaden nå føge: I. For ån ti nybygg: a) Kostnadsoversag eer pristibud i origia eer bekreftet avskrift fra båtbygger på bygging av skroget. b) Oppysning 0 hviken notor s0n ska kjøpes og hva den koster. c) Fustendig iste over det utstyr s0 ska anskaffes, ed priser. I. For ån ti kjøjj av brukt fartøy:... a) Kjøpekontrakt eer håndgivese i origina eer bekreftet avskrift. b) Fustendig iste over utstyret. Dessuten nå søkerne få avhodt takst av den konunae takstnenda. for Fiskarbanken, eer av annen takstnann eer takstinstitusjon, godkjent av Fiskarbanken. Takstnennda 'sender taksten direkte ti Fiskarbanken. Den ska ikke gjøres kjent for søkerne.. Ved søknad 0 ån å ånsøkeren egitinere at de har eer kan skaffe seg nødvendige redskaper og utstyr ti effektiv og ønns0 drift av fartøyet. \!Ied ae søknader nå føge spesifisert status. Passivasiden å b. a. vise panteån, andre faste ån, øsgjed, og skattegjec utenon siste års skatt. Likeedes å nedsendes driftskakye.. Lån ytes av Statens Fiskarbank. 4. For søknads behandingen for øvrig og for ånets utbetaing, innkreving. v. gjeder Fiskarbankens ov, forskrifter og vanige reger s0 suppeent ti disse reger, så angt de passer. Ct godt råd! Bruk "RHODIA" hruk kvaiet. Det vi svare seq Jar Den å bruke "RHODIA " gut under Jisket. Spør Derrs forhander. Ae fører "RHODIA ", guten som står for en hver kritikk! Atid gut!

10 z :t 9?' ~ 'O VI 00 Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 5. februar 958 og uken som endte 5. februar 958. Tonn. TOLLSTEDER Fersk FeDSk Frossen i Frossen Fersk. d Fersk Fersk Fersk for Fersk. d Frossen Frossen for Frossen Frossen f.sk Fersk Fersk Fersk.S at småsid storsid vå.rsid fangst brising.s at storsid vårsid fangst småsid brising. at torsk sei hyse sid Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. sid &;;nr. Stat.nr. ~ Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk yr kveite fyndre makre aks og aure Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Fredrikstad Oso Kristiansand... 9 Egersund... Stavanger Kopervik... ~:~~~u~~.. :::::::: "550j S5o Forø Måøy ~ Åesund _.,~ ' Mode b9 Kristian~und... 64~, 608~ 4 4 Trondheim _., j Bodø... Svovær ' Tromsø i 7 Hammerfest , 4 7 Vardø Andre i I at I uken*) , ~ ~~ 67 'j 09_ 7 ~~ *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukeoppgjorets sutt. Utfvrseen uketaene ikke atid stemme med taene for «i ab. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund.... Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest.... Vardø.... Andre.... I au:: I uken*) e;t skate og. ers ~ h!'~rsk makre fersk fiet frossen frossen frossen frossen F k Fersk F k Fersk Annen Fersk Rund Rund Rund Rundrokke pigg a rann størje fisk i at fisk i at makre aks pigghå Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Kund~ Annen frossen rundmakre frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Annen fiet torske sei hyse steinbit frossen i at fiet fiet fiet fiet fiet størje ~~''_,, ) ' ' ' ' 7 Tørrfisk i at Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. o~:is ) 0~~~99 o~~~ o~:i9 o~:t o~:~ ) oz~~:a 0.~i~5 i_~ ~ ~ _ 6 54 _ _: _:o _ ~o.: s zi~ ~~ 9 _ ~ 8 6 6, :o _ 6 _ Kippfisk i at ; _ 4 :_:: 49 68, 5 ~5! ~o ~o _ 4.J 5 ~ 88 7 _8 j ~ f i ~ _ ~~) 50~ 5 _ 9 :474' i ' Å OQ

11 z :s?!' "' ;A..0 I.M CD ::aet Satet Satet Satet Herme Herme sid skjære nordsjø tisk tisk tisk Side vårsid og sid sid sid og fisk torske og fsk tikk småsid brising vår og mjø brising rogn i at storsid i at isands sid Fiskesid ever mjø Fiskeeveri mjø herme i at mer Reker småsid storsid Satet Satet feitsid..'"j U.'..VJ.....JUL\.f\.L J._\.LJ')"'..L. Dt;Ut; satet Satet satet sid Hum TOLLSTEDER Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Statnr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 0 0 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 0 0 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund... 4 Stavanger Kopervik... 9 O 7 0 Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund / Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær... O 9 70 Tromsø O Hammerfest... 6 Vardø Andre I at\!.~ 889 ~ 5 rs w r67409 ~ 88 0 J8 74~ I uken*~~ 88w 8 ~~ ~ 505i0s u 4.. Tang mjø TOLLSTEDER Andr Se Sk Andre Sperm Høyvit. Håkjerr. Dam V t. Brun B Avfas Raff Oksyd., Herdet Herdet Oein, f e kobbeog aa:~ fiske ogbott Rå Rå hod. tran, a. di.p e en Bank bank Brun di an tr. båst spisefett tekn.fett fettsyre t 0 ft kappm. s e pro enose sidoje seoje fiske haitran, m~ sm ~r tran tran tran ;gss 0 er skinn rogn dukter oje, rå oje haioje an ran an g 0 yro Je kokt sjø dyroje dyroje dyroje 0 Ue d SJØi eer av sjø av sjø av sjø dyroje Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Fredrikstad Oso Kristiansand.... Egersund... Stavanger Kopervik... Haugesund Bergen Forø... Måøy... Åesund Mode... Kristiansund Trondheim _..:_ Bodø... Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre Iat ~...s9~90587u~zt~98568s8.606 ~80n I uken*) ~ 5 r ~ n~~ ~ :j:6n~ t:a. 'O

12 Nr. JO, 6. mars 958 Vintersidfisket pr. / 958. I at. I at I at I at Mot Anvendese vårsid 4/. 5/ 6/ 7f 8/. og / vintersid vårsid storsid i 957 pr. / pr. / ti / Eksportert fersk h h h.h h h h h h. h h Satet Hermetikk ' Fabrikksid Agn O Fersk innenands I at z Fangstredskap: Snurpenot. ' Gam Landnot... Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke. januar. februar 958. Anvendt ti tiden Fiskesort Mengde Ising Sa Hen He~~Fiskeme ogfry to. me og sing mg gmg tikk dyrefor Skrei.... Annen torsk o.. Sei.... Lyr.... Lange.... Båan,~re.... Brosn.LI::~.... Hyse.... Kveite... Rødspette... Marefyndre.. Å.... Uer.... Steinbit.... Ska te og rokke Håbrann.... Pigghå.... Makrestørje.. Annen fisk.. Hummer.... Reker.... Krabbe.... tonn tonn tonn tonn tonn tonn O O I at Herav: Nordmøre o. o o Sunnmøre og Romsda. o. o Etter oppgaver fra Norges Rafskag og Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7 prosent. Lever 7 h. Av dette brakt i and i form av satfisk 7 tonn (::>: 408 tonn råfisk) o 4 Av dette brakt i and i form av satfisk 70 tonn (::>: 0 tonn råfisk)o 5 9 h rogn, hvorav iset 45 h satet h, ti hermetikk h andbrakt fisk Troms tiden. januar. mars 958. Fiskesort Skrei Annen torsk 69 Sei...,... 4 Brosme... Hyse Kveite Båkveite.. Fyndre. Uer Steinbit Størje.. ;... Annen Reker Anvendt ti Meng~~~ Hermetikk de Ising og Sa Henging frysing ting tonn tonn tonn tonn tonn 46 I at Is Tran 89 h. Rogn 048 h., hvorav satet 958, fersk 090 h Averter,,Fiskets Gang'' ATL S RC K AKSJESELSKAPET NER P.B OS L O Tf L 50