FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 6. juli Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. år~. Bergen, Torsdag Il.

Transkript

1 FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. år~. Bergen, Torsdag I. jui 957 Nr Abonnement kr pr. år tegnss ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet. Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr. år. Ann on se pris : Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefon 0 JOO. Postgiro nr. 69. Teegramadresse: "Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 6. jui 957 Det var jevnt over bra vær, men noe kjøig, og det kade været hemmet fisket en de i de nordige distriktene. Sidefisket i Finnmark og Troms å såedes nesten nede. Det var heer ikke kommet noen fart i seifisket i Finnmark. Nordand ga seifisket forhodsvis godt utbytte. Det var fortsatt godt fiske på bankene utenfor Møre og Romsda, men fisket be hemmet av agnmange. Det tas bare ubetydeige kvanta sid av en størrese som egner seg for agn. Pigghåfisket tok et ite oppsving. Det er nå så å si sutt med dorgefisket etter makre. Sidesatingen ved Isand kom i gang 5. jui og en de båter har aerede bra fangster. Det var godt vær på fetet. Brisingfisket fortsetter, men utbyttet gikk noe ned. Det be ikke medt om fangster av størje. Fishet i Finnmark. Vesteråen. Det er ennå ikke medt om større fangster av sei i Finnmark Den samete ukefangsten i Finnmark var 94, hvorav torsk, 474 hyse, 59 sei, 6. kveite, 4 fyndre, steinbit, 6 uer og 0 båkveite. Det detar for tiden 566 båter med 64 mann. I foregæende uke utgjorde fangsten tisammen 96. Fisket i Troms. I kystkommunene i Troms fyke be det i uken bra:kt i and 560 mot 96 i foregående uke. Økningen skydtes større seifangster og bedring i steinbit:fisket. Av ukekvantumet var 49 torstk, 4 sei, brosme, 9 hyse, kveite, 0, fyndre, 6 uer, steinbit, 0,5 skate og 6,9 reker. Fra Bø i Vesteråen tnedes om et ukekvantum på not og jukse på. Det be tatt juksafangs ter på oppti 500 kg og seinotfangster for Ytteregga på oppti 0 00 kg. For Andenes, Nordmjee og Beik var ukekvantum et. Seifisket har tatt seg opp og ga i uken et utbytte på 0. Av dette var 4 notfanget sei og 4 tatt på garn. Hee seipartiet gikk ti henging. Eers be det brakt i and uer, 7 brosme og 46 båange. NI øre og Romsda. Bank- og kystfiisket gir fortsatt godt utbytte, men fis ket bir he.mmet av agntnange. Det medes om et samet ukekvantum på 05 sammeniknet med 5 i foregående uke. Sunnmøre og 5

2 Nr.,. jui 957 Romsda hadde et ukeparti på 79 og Nordmøre 06, mot henhodsvis og 96 i forrige uke. Av fangsten i Sunnnøre og Romsda var 40 torsk, 7 sei, yr, 40 ange,,5 båange, 5 brosme, 50 hyse, 79 kveite,, rødspette, 4 pigghå, 5 skate og,5 hummer. Nordmøre hadde b. a. 9 torsk, 6 sei, ange, 9 båange, 5 brosme,,4 hyse,, 7 kveite og pigghå. I tiegg ti de nevn te taene kommer utbyttet av fisket i fjerne farvann. Sogn og FjoYdane. Fra Hebridene be det i uken brakt i and en de ange og det var også et ite oppsving i pigghåfisket, sik at ukepa,rtiet kom opp i 6 sa,mmeniknet med 9 i foregående uke. Av rfangsten var 7 torsk, 5 sei, 06 ange, brosme, O hyse, kveite, 65 pigghå og fyndre. Hordaand. Av død fiske be det t,iført 7,6, hvorav b. a. 5 pae, 5 brosme, 9 ange, sei og torsk. Inkusive evendefiskkvantumet på var ukepartiet på i at,6. Rogaand. Fisket var bra med et ukeparti på 0. Skagerakkysten. Det be i uken brakt i and sid, å, - O revtorsk og 40 annen fisk. Osofjorden. fisk. Ukepartiet var, sid og, annen Fjerne farvann. Ti Åesund kom 0 inebåter fra Isand med satfiskfangster på fra -50, tisammen 9 og kveite. V~dere kom en båt fra Isand med 0 kveite, en båt fra Grønand med 60 kveite og en båt fra Stredet med kveite. Ti Nordnøre be det iandbrakt sattorsk. Det var vesentig fisk som var tatt ved Bjørnøya og Spitsbergen og på Finnmarks-kysten av stotråerne. SkadyYfisket. Osofjorden hadde I: kokte reker og, rå reker, Skagerakkysten kokte reker og 45 rå reker, Rogaand 5 kpkte reker og 40 rå reker og Hordaand,5 reker. I Troms var ukekvantumet 6,9, som at be evert ti frysing. Av hummer be det i Sunnmøre og Romsda innibrakt,5. NiakYefisket. VIakrefisket ga et utbytte på 600 mot 560 i foregående uke. Dorgefisket i østre distrikt fra Liesand ti S'venskegrensen er nå omtrent sutt. I uken foregikk et snurpefisket fra Kristiansand ti Fekkefjord og videre be det tatt en de fangster med andnot på Vestandet. I at av makre er det oppfisket om ag 690. Det er om ag 500 mer enn pr. 7. jui 956, da kvantumet var 64. Feitsid- og småsidfisket. Det be ikke medt om sidefangster i Finnmark. I Troms, hvor det for tiden er i drift - bruk, var ukefangsten 900 h. Av dette var 00 h tatt i Astafjord, 960 hi i Grovfjord, 00 h i Kasfjord og 40 h i Kve fjord. I Nordand be det på Hegeand og i Saten tatt 50 h. I at av sid be det i Nord-Nm"ge tatt 0 50 h. Distriktet Stad-Buhomsråsa hadde 50 h feitsid og 65 h små:sid. Av feitsida be 6 h evert ti hermetikk, 407 h ti fabrikk og 97 h ti agn. Det be evert 6 h s måsid ti hermetikk, 57 h ti fabrikk og 4 h ti agn. Sør for Stad be det stengt skjepper småsid nod for Bergen og 650 skjepper sør for Bergen. Brisingfisket. Av brising be det på Vestandet nord for Bergen stengt 440 skjepper og av bandingsvare 50 skjepper. Sør for Bergen be det stengt 095 skjepper brising og 40 skjepper bandingsvare. I Osofjorden be det i uken gjort opptak på tisammen 500 skjepper brising, hvorav 500 skjepper ved Asgårdsstrand og resten i indre Osofjord. I foregående uke be det tatt opp om ag 6500 skjepper. I at av brising var det i Fredrikstaddistriktet tatt opp ca skjepper brising pr. 6. jui. 5

3 Nr.,. jui 957 Isandssidfisket. For snurpefartøyene tok satingen rti 5. jui. Oppsynsskipet «Draug» meder i teegram av. jui: «Godt fiske. Satet fra 50 ti 600 tønner. Fint vær.» Det er kommet meding om utkarering for 54 snurpefartøyer med en samet tønneutrustning på 7 6.tØnner. Av disse var 6 9 tønner ned sat, 5 tønner med krydder, 4 tønner med sukk er og 5 9 edige tønner. Dessuten var det utkarert turer (9 fartøyer) med henb,ikk på evering ti fabrikk. Levendefisk. Trondheim hadde en tiførse på 5 evende fise Ti Bergen be det fra Sunnmøre og Romsda ført 9 evende pae og fra Sogn og Fjordane evende pae. Fra Hordaand hadde Bergen en tiførse av,5 evende torsk,,5 evende pae, 0,5 evende otnre, 0, evende steinbit og 0, evende fyndre. Summary Owing to the rather cod weather in the northern districts the fishing for coafish in Finmark has not yieded substantia catches. The herring fishing in Finmark and Trons is aso at a very ow eve. Tota fish andings in Finmark this week with the excejjtion of herring totaed 94 tons of which tons cod) 474 tons haddock) 59 tons coafzsh, 6 tons haibut) 4 tons jjaice) tons catfish) 6 tons redfish and 0 tons Greenand haibut. The andings in Troms amounted to 560 tons of which 4 tons coafish and tons catfish. The fishing off Niøre og Romsda sti yieds god catches but the ojjerations have been hamjje? ed because of insufficient quantities of herring for bait. The tota andings in Niøre og Romsda amou.nted to 05 tons cojnjjared with 5 tons in the jjreceding week. Besides arge quantities of sated cod etc. and frozen haibut were anded from: d:stant waters. The troing fot mackere has come to an end but the fishing with purse seines and beach seines continues. The sating of herring in Iceandic waters started on the 5th of ]urv and same of the fntrse seining vesses have aready refjorted good catches. No andings of tuna have be en rejjorted. Eksport av C NAR ae sorter A ~} \\\\\\\\ \,. f"'o silo. FISK sl.au... K~ Kjøeagere n ~WI Teefoner: 9, 99 Teegr Ho.usviko BERGEN Ct godt råd/ «RHODIA» er det ar.erkjente merke for 0 nyon-gut. «RHODIA»-gut innestår for kvaitet. «RHODIA»-gut har de riktige pakninger. Store sneer fra 000 ti 00 m. Pastikk sneer a 50 eer 00 m. Bunter a 4 X 5 m sammenhengende. o o Atid gut! ~ ~ 5

4 Nr., I. jui Fetsid- og småsidfisket /-6/ Finnmark-Buhområsa Buhvmråsa-Stad Stad-Rogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid h h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at I at pr. 7/ Lodde ti fabrikk 766 h. Lodde ti agn 05 h. Amerikanerne har overvunnet snytefisk ved hjep av gift. «The Fishing News» oppyser at amerikanerne har vunnet saget mot ampreyen - en pyndrende snyter, har som invadert Lake Superior og Lake Michigan. Great Lakes Fishery Commission be nyig medet at kontroforanstatningene hadde vært så virkningsfue, at man nå regnet med at Lake Superiors ørretbestand vie være reddet. Etter anbefaing fra sin vitenskapeige komite, vi konunisjonen begynne å gjenopprette ørretbestanden i sjøen om to år fra nå av og i Lake Michigan det dernest føgende år. Lampreyen, som egentig er en sjøfisk, har truet Amerikas forsyninger av ferskvannsfisk i fere år. Eksperimenter som nyig er bitt foretatt for å finne frem ti en særskit gift som vi drepe skadefisken på yngestadiet (arva stage) er ovende, og tre giftsorter bir nå prøvet i ever hvor ampreyen gyter. Det skotske sidefiske. «The Fishing News>> pr.. juni 957 meder om fisket i foregående uke at de første dagene ga godt utbytte, men at fisket senere var hindret av uvær. De beste resutater be oppnådd av den fåten som driftet for Shetand. Kvaiteten av sida var god, og den overveiende de gikk ti sating. Den største de av fåten var samet ved Fraserburgh, og også her ga fisket godt utbytte. Derimot var detakingen ved Peterhead iten, men vi muigens Øke når tivirkningen tar ti i havnene på Østkysten i neste måned. De iandbrakte fangster ti Aberdeen var mindre enn i foregående uke, noe som kanskje skydes mindre detaking. Peterhead hadde en ukefangst på 00 crans og en totafangst N. ANTHONISEN & CO. BERGEN TLF )øper av tt5rrfisk satfisk, satro<jn Bort~ier kjøeager for ettsatet sid Store fryserom. Dypfrysing Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h pr.. juni på 9500 crans ti en verdi av :E Ti samme tid i foregående år var det brakt i and 77 crans ti en verdi av :E Ukefangsten for Fraserburgh var 5560 crans. I at var det brakt i and 770 crans ti en verdi av.t 6 0 sammeniknet med crans ti en verdi av :E ti samme tid i foregående år. For Lerwick utgjorde ukefangsten 649 crans ti en verdi av :E Totafangsten pr.. juni var 0 6 crans ti en verdi av :E De tisvarende ta for foregående år var 6 99 crans ti en verdi av :E Det er satet et kvantum tisvarende 99 hetønner sid. Av dette faer 95 tønner på Lerwick og 60 tønner på Stornoway. Ti samme tid i foregående år var det satet i at 0 9 tønner. Amatørfiskere trykker makre prisen i Sør-Engand. I «The Fishing News» for. juni berettes føgende: «'\.Yeekend-amatØrer - hest fok med fem-dagers arbeidsuke virker drepende på makrehandeen og kommer i veien for yrkesfiskerne ved å fiske utfor kysten av South-Devon, og ved å høkre ut sine fangster søndags aften. En av yrkesfiskerne, Mr. George Edwards, sa føgende: «7- år har jeg vært førstemann fra Pymouth på makrefetet, men nå er prisene ramet sik, at jeg simpethen frykter hver vakker weekend." Mr. Edwards refererte ti bekageser ti Devon Sea }'isheries Committee i Newton Abbot over at fiskerne fra Pymouth, Torquay og Brixham faktisk ider under konkurranse fra fok i gode ukeønnete jobber, som oversvømmer markedet med sine weekendfangster. «Så sant det er stie og smut OVP fyes fiskefetet av motorbåter, robåter og at som kan fyte», sa Mr. Edwards. «Kommer man først utfor Pymouth er det båter å se i miesvis omkrets. Jeg får hjertet i hasen av synet, fordi jeg har kjennskap ti hvordan markedet vi arte seg neste dag. God fersk makre burde nå gi 0 eer sh pr. stone, men prisen hoder seg nærmere 6 a 7 sh (henhodsvis ca. kr.,70 og kr.,0 pr. kg) og atid står det fisk usogt. Sev om fangstene deres ibant er små, sender amatørene aikeve barn rundt i naboaget for å sege fisken eer gi den ti venner. FØgen er at en rekke famiier ikke har noe behov for å besøke fisketorget for å kjøpe fisk, og det rammer yrkesfiskerne føeig.» Fiskerioppsynets mann i Pymouth forteer at det er uråd å sege makre om mandagen fordi amatørene har gått gatene nmdt på søndagskveden. «Jeg har hørt om am.atørag, som har

5 Nr.,.jui 957 tjente 400 kroner på en uke på denne måte», sa han. Fiskeriministeriet som be rådspurt oppyste, at fiske i territoriafarvann var en amen borgerrettighet. South Devon Sea Fisheries Committee kunne derfor ikke gjøre noe med personer som detok i detids- og eiighetsfiske. Fiskebransjen ønsker det amerikanske fiskekonsum økt med pund pr. innvåner pr år. I en omtae av årsmøtet i Nationa Fisheries Instiute Chicago, oppyser «The Fishing News», at det nevnte forbunds nye formann, Mr. Ado Casaretto, frema paner for økning a v fiskeforbruket i USA på pund pr. hode pr. år. Han sa: <<Vi har undervurdert vårt produkt og sogt det for biig og resutatet er at vi har usogt fisk. Det er på tide, at vi setter oss et bestemt må, og som sådant foresår jeg for en økning på pund pr. innvåner i sag og konsum av fiskeprodukter av ae sag.» Den Nasjonens Fiskeuke som be avhodt siste høst resuterte i definitiv økning av omsetningen, og Mr. Casaretto krevet mer utstrakt samarbeid om og større anstrengeser i forbindese med kommende fiskeparade, som arrangeres for 95. Fiskerinæringen var bitt gammedags og ikke enger noen agressiv sag-minded næring, men frosne og ferdigtiberedte varer forefantes i større mengde enn noensinne. <<Den amerikanske husmor begynner å innse fiskeproduk tenes nesten ideee karakteristika som næringsmidde - ikke fetende, og aikeve innehodende store mengder av nærende stoffer som er nødvendig for hesen», tiføyet han. Is behandet med antibiotika var ikke angt unna, fremhodt en deegert fra Los Angees for konvensjonen. <<Når vi får tiatese ti å benytte antibiotisk is kan skipninger av ferskfisk fra Caifornia ti Maine finne sted uten vansker», sa han. Fiskerne på de store innsjøer oppretthodt en temmeig stabi ande i USA's samete fiske, uttate Mr. \Vikisson, som nå trekker seg tibake fra formannsstiingen. Ca. % av andets konsumfisk be fanget i Great Lakes og Missisippi og 5000 fiskere var beskjeftiget i kommersiet fiske på innsjøene aene. Hoenderne engsteige for sidebestanden i Nordsjøen. <<Hoand Fish Trades's» juniutgave innehoder en ederartikke om dette emne, hvorav det vesentige føger i oversettese: Både vitenskapsmenn og biooger i andene mnkring Nordsjøen er bekymret over sidebestanden der. Fangstene de par siste år har vist en markert nedadgående tendens, og det foreigger ikke bevis for at denne nedgang er midertidig. Dette meget akutte sideprobem be for øvrig diskutert av sideeksperter på en internasjona havforskningskongress i København, og også der kom man ti den konkusjon at sidebestanden i den sørige de av Nordsjøen ga foranedning ti uro. Meningene er dete hvorvidt dette skydes overbeastning - det vi si for intenst fiske ved hviket det fiskes mer hvert år enn det tiføres - eer om årsaken er naturig (f. eks. ved forskyvning ti andre fet). I hvert tifee bir ae muige årsaker ti at sidefangstene er gått så sterkt ned nå studert internasjonat. I Nederand, hvor sidefisket er så viktig, har bekymringene øket. I fiskerikretser mener man det danske og tyske industri- CHR. IRGENS SØNNER... BERGEN Teegramadresse: R. GEN SES TAUVERK SNØRER TRÅD - LINER sidfiske har skyden. Hovedtyngden av siden de fanger beregnes ikke for menneskeig konsum, men opparbeides ti me og oje. Det er et faktum at industrifisket har utviket seg aarmerende de siste år, og at det tar ivet av et rent astronomisk anta umoden sid, som ennå ikke har fått anedning ti å deta i forpantningen. Samtige biooger er for ti'den ikke enige om at denne type fiske bærer skyden for den forminskete sidebestand, men de er enige om at industrifiskets innfytese på sidebestandene bør bi nøye studert. Overbeskatning er et fenomen som ikke kan vurderes før en mengde data er bitt samet over engere tid. Fangstfuktuasjoner er nemig en het norma foreteese, og et magert år har derfor ikke noe med overbeskatning å gjøre. Et iknende naturig fenomen er det at enhvert utvidese av fisket fører ti mindre fangster. Heer ikke dette er det samme som overbeskatning, men må tiskrives den sak at når det er mange om benet bir det mindre på hver. Det kan taes om overbeskatning når fisket drives for intenst i forhod ti bestanden. Det er derfor av ytterste viktighet å finne frem ti den rette fangstintensitet. Fiskebestanden påvirkes ) av naturige årsaker og ) av fisket. For å kunne bi i stand ti å gi svar på spørsmået om det foreigger overbeskatning, er det nødvendig å bringe på det rene i hviken utstrekning intensiteten i fisket har Økt. Med dette for øye sames det oppysninger ved hjep av sidemerking, og på denne måte har man i de senere år utvidet kjennskapet ti de enkete sorter ganske betydeig. Det har vært vitenskapeig påvist at størst fiskemengde tas under <<gjennomsnittige» fiskeriforhod. Dersom det fiskes for intenst fanges fisken i for ung ader og det går ut over oppfisket vekt. Siden må gis anedning ti å vokse seg edre, og dette kan bant annet gjøres ved bruk av garn med større masker. Bruk av større maskestørrese er imidertid ikke noen endeig øsning. Med større maskestørrese øker fangsten i vekt, og bedre resutater bir på sin side et stimuerende midde for utvidese av seve fisket, hviket vie oppheve fordeen med den større maske og i tidens fyde også resutere i irrasjonet fiske. For, og det er et faktum man ofte taper av syne, overbeskatning fører ikke ti fustendig uttømning av havet, men den kan resutere i en situasjon under hviken fiskebestanden bir så iten, at fisket ikke enger kan drives på Ønnsom basis. På et nyig avhodt fiskerimøte diskuterte den nederandske sideekspert Dr. J. J. Zijstra sidebestanden i Nordsjøen. Han pekte på at det gjennom undersøkeser han hadde utført, hadde vist seg at det fantes en separat sidestamme i den sørige de av Nordsjøen. Dette medfører at denne bestand fornyer seg sev sik at bortgang ved naturige åxsaker hvert år erstattes av en ny generasjon. Det forekommer sevsagt fuktuasjoner, men sett over et større anta år hoder bortgangen av voksne (ved fangst og naturige årsaker) seg i baanse med tigangen på ung sid. Siden har det funnet sted en de forandringer, som gir grunn ti frykt for at dette baanseforhod er bitt brudt og at tigangen på ung sid ikke enger er stor nok ti å utikne for bortgangen. Det er bitt påvist at den årige bortgang fra sidebestanden har Økt betrakteig siden krigen - bortgang som uteukkende har med den voksne sid å gjøre og som hvert år kommer inn i den sørige de av Nordsjøen. Etabert 909 A;s Hafdan Nagegaard BEI'!IPSEN Taaev.ødr. Na&oøurd Kjøper Tørrf'isk Sat:f'ii&k.. SUd Rogn 55

6 Nr., I. Jui 957 I 947 utgjorde denne bortgang %, i 954 nesten dobbet så meget, nemig 57% Denne bortgang bir avstedkommet enten av naturige årsaker eer ved fiske, og da det ikke her er noen grunn ti å anta at forhodet skydes Økt dødeighet på grunn av naturige forhod (en dødeighet som for øvrig normat fuktuerer meom 5 og 5 %), frykter man at det utvidete fiske bærer skyden. Faktisk har fisket på umoden sid, i særdeeshet med trå, Økt enormt. Det er bitt gitt atskiige forkaringer på nedgangen i sidebestanden. Utvandringsteriorien er en av dem. Gjennom denne formodes det at siden mot sin vane ikke vender tibake ti de tradisjonee gyteområdene. Den nederandske fiskeriekspert tror ikke på utvandringsteorien, men er heer tibøyeig ti å betrakte det sterkt Økte fiske som hovedårsaken. Med hensyn ti det danske og tyske fiske på umoden sid ar det seg ikke bortforkare at en de av siden bir hindret fra å ta de i forpantningsprosessen som finner sted på et senere stadium i den sørige de av Nordsjøen. Ti og med 955 yktes det ikke bioogene å påvise noen betrakteig nedgang i tigangen på ung sid, dog fugte de resutatene av dette fiske nøye. Der er hermed to faktorer som kan forårsake en nedgang i sidebestanden, nemig den årige bortgang av voksne og en nedgang i tigangen på ung sid. Både nederandsk og britisk statistikk tyder på, at det etter krigen har funnet sted en nedgang i fangsten pr. skip i den sørige de av Nordsjøen. Gjenomsnittsfangsten pr. haing under drivgarnfisket utfor den engeske kyst i perioden sett i forhod ti perioden har for nederandske skip fat med 7 % og for britiske skip med 6 % Tas det i betraktning at det siden 95 har skjedd nok en forandring ti, nemig hurtigere vekst for siden, bir den faktiske nedgang ti og med større enn man kan sutte seg ti på grunnag av disse ta. At i at er situasjonen i sidefisket i den sørige de av Nordsjøen angt fra bomstrende. Dersom den nedadgående tendens vedvarer, ater det ti at beskyttesestitak for sidebestanden i omtate område må tas på internasjona basis. Amerikanske fisk~trappeforsøk. I USA, hvor aksefisket på Stiehavskysten er «big business», har man også råd ti mider ti utstrakte eksperimenter med utformingen av de forskjeige typer fisketrapper som bygges i fossene. SpØrsmået er skriver «The Fishing News» (. juni): Hvordan oppfører fisken seg når den forserer de forskjeige typer fisketrapper, som er bygget for at fisken ska komme seg ettest muig opp i forskjeige amerikanske ever? ATLAS RCA EKKOLODD R D R AKSJESELSKAPET NERA P.B OS LO Tf For å få syn for dette hoder 9 biooger og spesiee teknikere nøye oppsyn med, samt registrerer hver bevegese fisken gjør når den forserer eksperimentiee trapper, som er bygget i forbindese med et forskningsprogram som US Fish and W"idife Service står bak. I et fisketrappeforsøksanegg ved Bonnevie Dam i Coumbiaeven rommer en trebygning en prøvetank som er forbundet med hovedfisketrapen med små innkomst- og utgangstrapper. Dette setter fisk som er på vandring oppover even i stand ti å komme inn i og forate forsøksområdet uten spesiee foranstatninger. Tanken kan omformes ti trapper med varierende bredde, renner og dybder ved hjep av midertidige de-vegger. Bygningen er utstyrt med et nøye forseggjort ysanegg ti kontro av fiskens reaksjon på forskjeige beysningsforhod. Fisken kan prøves i fut dagsys eer stummende mørke og i hviken som hest beysningsgrad innenfor disse to motsetninger. Bioogene har registrert tiden fisken bruker ti å passere trapper av forskjeig engde angs to forskjeige fisketrapper. Den nøyaktige tid be omhyggeig notert ved hjep av eektroniske måeinstrumenter. Saken er nemig den, at dersom fisketrappene be bygget havparten så ange som man bruker å gjøre nå for tiden, så vie de også koste det have. Forsøksanegget prøver også fisketrappers kapasitet. 000 ti 4000 fisk er bitt suppet ut samtidig i en trappe for å få fastsått hvor mange som greide å passere på en given tid. Hovedformået med forsøkene er å påvise hvike spesiee egenskaper fisketrappene må ha for å få fisken ti å bruke dem, og å få nedskåret omkostningene ved bygging. Bonnevie-forsøksanegget koster ca. f og et annet ved Daes Dam, som er under bygging, vi koste ca. 7 miioner. Isands fiskefangst. IfØge en meding i tidsskriftet «Æ gir», var totafangsten for perioden. januar -. mai (n~ot 79 4 i samme tidsrom i 956). I at (55 999) be tatt med trå og 5 55 ( 49) med kuttere og mindre båter. Årets fangst er bitt anvendt som føger: Iset, eksportert direkte Frosset Tørket (usatet) Satet.... Annet bruk.... Det hoandske sidefiske. " " Det be brakt i and 96 tnr. satet fiskepakket sid i uken som endte juni. I at var det pr.. juni brakt i and 5 96 tnr., hvorav 4 97 tnr. matjessid og 7 tnr. rundsatet vare. Ti samme tid i foregående år utgjorde det totae kvantum tnr. K. & J. SÆTVEIT A.S- BERGEN Teefonsentra 967 Teegramadr. Kitte Engrosomsetning og eksport av sid og fisk Sp~!siatitet i sesongen: Laks og ørret WM. A. MOHN A/S- BERGEN fe4ecr adr «Wamohn» Etabert 9 Produksjon og eksport Sentra bord IS O 7 Tørrfisk og rogn 56

7 Nr. ' I. jui 957 Makrefisket. ) Anvendese I tiden I at Fersk innen..... Fersk eksport.... Frysing.... Sating.... Hermetikk.... Fietering.... Agn Forme.... Røyking.... Diverse j6-9/6 pr. 9/ I at ) Etter oppgaver fra Norges Makreag S/L. Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke. januar - 7. juni 957 Fiskesort Skrei.... Annen torsk Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosrw:~.... Hyse.... Kveite... Rødspette... J Marefyndre.. A.... Uer.... Steinbit.... Skate og rokke Håbrann.... Pigghå.... Makrestørje.. Annen fisk.. Hummer.... Reker.... Krabbe.... Herav: J Anvendt ti I at pr. 0/6 tiden Mengde 'Ising Sa-~ Hen~~ Her.:--IFiskeme I at 566 Nordmøre Sunnmøre og Romsda og.fry- ting ging ~e- og smg tikk dyrefor Etter <;>ppgaver fra Norges Råfiskag og Sunnmøre oa Romsda FI.:;kesasag. Omfatter også fisk fra fjerne far~ vann. Sa~tfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satf~kvekten med 7 prosent. Leverkvantum 790 h. Fisk brakt i and Finnmark i tiden. januar - 6. jui 957. Fiskesort \ Mengde J. Ismg. og frysmg Skrei Lodde torsk 5 47 Annen torsk Hyse.... Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre 0 0 Uer Steinbit.., Anvendt ti Heng- /Herme ing tikk ) 94 )957 4 ) I at z ) I at pr. 7/ Lever 595 h. Utvunnet damptran 46 h Rogn 966 h. hvorav 49 iset. 67 satet. Rotskjær 94. )Rotskiær )Rotskjær 70. andbra<t fisk Troms i tiden. januar - 6, jui 957. Fiskesort Meng Anvendt ti de Ising og Sa- Skrei Annen torsk 0 Sei Brosme..., 604 Hyse Kveite Båkveite.. Fyndre 7 Uer 9 Steinbit 4 Lange.... Annen Reker 405 frysing ting Henging I at Sating Hermetikk Tran 57 h. Rogn iat 65 h,hvorav iset 5 h, satet 6 h JOHN FAULKNER LTD. WALKDEN - ENGLAND Spesiaister siden 97 i fabriksjon av førstekasses BOMULL tråd og fiskeredskaper. NYLON TERYLENE samt TERYLENE/BOMULL ti trånøtpr. 57

8 w U' co TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund.... Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest.... Vardø.... Andre.... I at.... I uken*).... TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund.... Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest.... Vardø.... Andre.... Norges utføne av tsjsprodukter fra. januar ti. juni 957 eg å uken :Jom endte. juni. Tonn. ~~t småsd storsid vårsid fangst- brising ~~ storsid vårsid fangst- småsid brising. ~t torsk sei hyse yr kveite fyndre makre aure *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av I at.... I uken*)... Fersk å 5 Fersk skate og rokke Fersk pigghå 4 4 Fersk Fersk håbrann makrestørje Annen fersk fisk 5 Fersk fiet i at 0 Rund- Rundfrossen frossen :7 o~~i4 o~~i o~~~ o~~~5 ( 0? Tørr- Kippfisk fisk i at i at ~ "~05 97 z :" IV $X' ::- ~ ~... VI ~ ~ ~ ' ' Fersk Fersk F Frossen Fersk Fersk "Id Fe~k Fersk Fersk for- Fersk r~~~en Frossen Frossen for- Frossen Frossen r k Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk aks og si~ t sid _ ~ ' Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr o on uketaene ikke atid stemme med taene for i at«. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukeoppgjørets sutt. Utførseen bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. frossen frossen ro~e~-.f:n - fiet torske- hyse- steinbit- frossen aks pigghå ~~ørje ~~:n i at fiet fiet fiet fiet fisk i at makre ~~~~~~~~~=!~= ~=~~=~~ Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr. o~~j5 o~~j6 o~~j7 o~~j o~~j9 ( 0.~~=56 0?5 :99 o~~~ o~~~9 o~t~ o~~~6 ( 0? \ 0?~ = - ~; = = - 5 = ~: = ~ = - 7 ~~~ --_;-66 os zz 9 ~~~ s ' / 4~ 9 5 7~ , ,

9 06 4 z :;"'..., _co :- ==- "'... V TOLLSTEDER Saftet Satet Satet S:Ut~t S~tet Sat~t Satet ~~~r- Satet s~;;- R~icft Hum- ::::_.S~~ vårsid storsid fe ~! ~ sk]~je- nor~ ø- s~gs- sid og fisk tøske- og fisk mer Reker tikk smas S S S brising --- rogn i at i at Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.n:. 0 o Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr tisk Herm. tisk Side- Herme-~ Hermesmåsid brising vår- og mjø storsid 0 0. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Statnr ~-~-~-~-~ Fiskemjø Fiskeever mjø Tangmjø Fredrikstad j Oso Kristiansand Egersund ! Stavan&'er Kopervik Haugesund Bergen i Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre ! I uken*) Andre Se-, Skarp- Andre Sperm- Høyvit.- Håkjerr. Damp- Veteri- Brun- Ban- Avfas- Raff. Oksyd., Herdet Herdet Oein, kobbe- satet fiske- og bott- Rå Rå bod. tran, a. Bank Brun båst spisefett tekn. fett fettsyre for- medisin- nær- bank dings- tran sjøstoffer 0!~~- rogn pro- en ose- sidoje seoje fiske- bai tran, tran tran tran tran tran tran og-oje dyroje eer av sjø- av sjø- a\ sjøduk ter oje, rå oje baioje kokt sjø- dyroje dyroje dyroje TOLLSTEDER St>t.~-~ Stat=. --- Stat.nr. dyroje Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Fredrikstad _ Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen so Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre I at _ i ~ 46 ~ ~ I uken*) ~--~ -=-I--sJ --w - 57 i =--r-- -s7 -) : w U..o

10 Nr., I. jui 957 Fiskesagsagene. Omsetningen månedvis i 956. Fiskesort. Kor-~ I at Jan. Febr. Mars Apri Mai Juni Jui Ang. Sept. Okt. Nov. Des. reksj Mengde Verdi Fjordfisk SjL Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn J Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn 000 kr. Å ,9,5,, 0,4 0,5 -, 90,7 47, Rødspette., 0,4 0,5 0,7 0,9 0, 0,5,7 0, 0,4 0,9,9 0,7 6, Annen fyndre... 4,0,4 5, 5,7 0, 0,6 0,,9 6,6 5,0 4,4,7-4 67,4 Torsk... 6,4 6, 9,9,0,6,,9 5,5 9,,,,6 ---;-,9 5,7 09, Sei... 0,7-0,,7 0, 0, 0, 0, 0, 0,6, 7,9 6, Hyse. Lyr.. ' :J, 0, 0, 0, ,,0 5,7 5,5.,5,9 4,9,,4,0, 4, 6,5, 5,4 0,6 4, 60,4 55,5 Hvitting...,9 4,,5, 0, 0,4, 0,7,0, 4,5, 9,9 4,4, Lange...,6 0,9 0,6, 0,5 0, 0, 0,4 0,6 0, 0, 0,,5,4, Fjordsid... 6, 0,5 46,7 49,9,4,6 5,,0 47,,7 0,9 4,G ---;-65,6 6, 9,6 Makre ,5, 4,9 0,7 - -,4 5,7 6,7 Pir., ,9 4,,0 77, 4, 6,4 4, -,0 4, 0, Breifabb...,5,7,5,6,0 0,6 0,4 0,, 0,7,7 0,4,9,0 Horngje ,5 0, , 5,, Huner , 0,7 0,9-7,6 9, 4,G 0, 7,4 6,7,9, 6,0 9,,7 0,6,, 4,7 6,7,5 0,5,6 69,6 0,7 6,5 7,5 5,0 0, 6,,7 55,4 56,9,,5 5,0,9 76,6 70,,7 9,7,9 5,5 5, 4,7 5,7, 9,,4 4,9 00,6 4,9 5,7 Sjøkreps Reker Annet. 0,... 7,..,6 Iat... 4, 59,9, 45,5 65, 9,o 7,s,6 06,o 596,6 65, 70,4 74, 45,7 55,5~5,6 Sk Å La Rø An To agerak fisk S j L Se i... Hy Ly Hv La Fj Br Pig Sk Ht Re An..... ks og sjøaure.. dspette... nen fyndre... rsk... r. se. itting... nge orcsic... eifabb... ghå... a te mner ker... net - - -,5,4,0,6 5, 4,7 40,0 9,4, 54, 77, 4,0 5,7 4,,7 6,9,4 -,5,4 0,7 -,, 4,4, , -,5 4,7,,,0 0, 0,,7,5,0 57, 0,5,, 6,,5 60, 09,0 4,0 45,7 9, 6,5 47,4,9 05,7,4,,9,0 0, 4,, 7,,7,5 67, 5,4,7 6,7' f,9,g O, 0,,, 0,7-9,, 5,,0 4 +,7 6,5 60,7 0,7,,7 6,9,0 7, 40, 0,4 5,9 0,9 0, 0,4 0,5 0,7 4,,,5 76,,7 4, 4,;, 76,6,7 5,7 5, 9, 6,0 90,9 0,, '7 '),,5,6,6 0,0 7,6...,...,4,, , - 0, 0,,,0,, 9, 97, 0,6 7,5 64, 55, 4,0 7,, 5,5, 4, 4 64,,9 4,7 0,6,f,9,9, - 6,4,9 6,7 54, 5, 76, 9,9 9,9 64,6 50,7 9,0 0, 79,0 4 50,,7,6 9, 5,,,9,6, --;-,9 9, 7, Tat 407, 5, 449,7 0,! 700,9 40, 499, 6,9 649,9 449,0 64,6 5!---;-,7 6444,0 0 76, ~ --~ Å. Ro ga and Fiskesa gsag SjL Laks Kve Ro ds Anne Tors Sei. Hyse Lyr Kvit Lang Bros Uer Breif Pigg Skat Krab Hum Reke Anne... 'te og sjøaure.. pette. n fyndre... k ting... e. ne... abb... hå... e... be... tner , 0,6,6, 0,7 0,9 4,4,9 6,4 46, 7, 5,4 44, 7,5 7,,,,4,, - -, 7,9 4, 0,9,, ,6 4, 4, 9,9 6,7 5, ,7, 0,9-0,7, 4, 04,4 0,, 54, 5,5, 6,,, 5,0 5,5 0, 7,7-7,4 0,4 5,5,7, 5, - 9,4-5, -,4,0 97,4 4,6 56,0 5,6,i- 6,: 6,---;-,6--;- 4 _:_ -'.,6 74,4 54,4: 0, 0, 0, 0,4 5,7,0,4, 97,9 95, 0,, 4,4 64,5 455,6 6,6 5,6,,0 ----,--- ~ ~---~ ~~ ,9,5,9,6 7,6, 6,5 0,7 0,9,o, 0,6 0, , 5, 4,,,9,,5,0 5,5, 7,9 7, 9,,6,7 44,9 75,7 54, 96,0,4 56,4 0,5 0,4 7,5 7,5 9,0 9,,,7 0,7 0, 0,4 5, 4,4 7,, 9,5, 4,5,4 6, 7,,,6 5,7 9,5,4 0,6 4,4,6 9,0,0 0, -,,6,6 - -, ,4, , -- O,G , 0, 6,9 4,7,,6,0 0,6 9,,5 6,0 9, 65, 56,6 6,4 96, 76, 7,0 74, 59, 0,4 0,7 0,4,5,7,7,,4,5 0,7 0, - 9, 5,,,4,,9, 0,9 0,, ,9-67,6-5, -,6 0, 9,6 0, 46, 0,4 5,5 4,6 04,7 9,4,6,0 490,,4 550,4 0, 7,7 6, 75,6 47,9 0, 7,7 --'--, 0,, 9, - 4,4,4 74, r 7,7 05, 64, 96, 59, 5,7 60,6 0, 40,5,5,0 7,9 6 0,7 t 5,6 9,5 0, 79,7 05,5 0,4 4,7 69,0,6 7,9 6, 90,5, Tat... 4, 67,,6 999,64,9 96,6 5,00,6I 5,o 75, 46, 4,o 6,7 9,5 56, 9,6 6,4 9,7 56, 90,4. 454,9 546, 4,() 5, 4, 97,7 7,6,,() 75,9 7,6,,, 06,5 766, 9 0,7 050,6 5,4 4,4, 7,, 0,,7 0,9 067,4 0 60