FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren

Transkript

1 FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69 8, eer på bankgirokonto 5 52/82 og 3 938/84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utand kr. 3,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må badet oppgis som kide. Nr.7 3. FEBRUAR AV INNHOLDET DETTE NR: Pigghåfisket ved Norskekysten og ved Shetandsfetet Side 6 Verdi av utførse åv fisk og fiskeprodukter, hvafangst ISHS4 produkter og produkter av sefangst januar 50. ÅR GANG desember 963 og ({ 6 Linebuktstabeer.... ({ 22 Fiskerioversikt for uken som endte 8. februar 964 Værforhodene i uken som endte 8. februar var fortsatt meget dårige, men etter fangstresutatene å dømme noe bedre i NordNorge enn forøvrig. For skreifisket og det øvrige fiske nordpå var de iandbragte fiskemengder itt større enn de var uken før. På Møre og for Sogn og Fjordane var det andigge for havfisket og små resutater forøvrig. Forhodene var omtrent de samme også for distriktene sønnenfor. På grunn av småsidfredningen og det dårige vær som resuterte i nesten totat andigge for Skagerakog sørvestkystfetene be det ikke fisket sid med not, bare itt med trå. fisk m. v. utenom sid og øyepå. Finnmark: Det var dårig vær, men ukefangsten kom opp i 57 tonn mot 97 tonn uken før. Detakesen utgjorde 88 båter (73 motorfartøyer og 4 tråere) med 275 mann mot 24 båter og 98 mann uken før. Av fisken be 266,4 tonn tatt med trå, 200, tonn med garn og not, 689,9 tonn med ine og 0,7 tonn med snøre. Det be iandbrakt 696,3 tonn torsk, 7,7 tonn hyse, 230,4 toim sei, 6,2 tonn brosme, 2,2 tonn kveite, 0,8 tonn fyndre, 5,6 tonn steinbit, 29, tonn uer og 4,8 tonn båkveite. U ten om dette medes det om ukeparti på 3,4 tonn reke. Etter tiegg av ukefangsten på 696 tonn torsk utgjør fykets samete torskeutbytte 2233 tonn not 226 tonn i.fjor. Det er hengt 229, satet 263, iset etc. 74 tonn, hvorav ti fiet 584 tonn. Skreifisket: Troms: Fykets skreiparti økte med 36 tonn etter ukefanter i Berg og Torsken på 34 tonn, Hiesøy 3 tonn, Tromsøysund 5 tonn, og fangstresutatene hitti for Karsøy og Skjervøy på hehodsvis 4 og 59 tonn. Det var a 3 hee og 3 a 5 devise sjøværsdager med enkete bra fangster. I de nordige distrikter er det en de småfisk, eers stor fisk. Vekten igger meom 2,5 og 5,5 kg. I at har fyket 664 tonn skrei mot 256 tonn i fjor. Det er hengt 32, satet 348, iset 76, fietert 08 tonn. Av fisk utenom skrei hadde Troms ukefangst på 753,4 tonn mot 686 tonn uken før. Heri inngår 528,8 tonn annen torsk, 00 tonn sei, 20,9 tonn brosne, 56,6 tonn hyse,,4 tonn båkveite, 27,9 tonn uer,,6 tonn steinbit og 6,2 tonn reke. VesteråenYttersiden: Ukefangsten for Andøya be 28, Øksnes og Langenes 47 og Bø 78 tonn 3

2 0 Nr. 7, 3. februar 964 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januars. februar 964. Fiskesort Meng Ising og fysing Anvendt ti de Sa Hen Herme opp tonn Rund Fiet ting ging tid{ maing tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk. Annen torsk. Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reker I at... j / ((pr. 9/ <<pr. 0/262 j /24 j 705 Lever 662 h. 2 Damptran 82 h. Rogn 53 h, hvorav satet 6 h fersk 37 h. tisammen 443 tonn, som hringer totaen opp i 699 tonn, hvorav hengt 247, satet 22, iset 93, fietert 38 tonn. Det var omtrent 3 hee og 2 devise sjøværsdager. Fisken er ti des meget stor, og veier for eks. for Andøya 5,7 kg. Det er også meget ever og tranprosenten i everen igger på 50 ti 60. Lofoten: Kuing fra nordvest og sydvest begrenset fisket især på yttersiden og for Værøy og RØst. Det be tatt små fangster på ae bruksarter angs hee Lofoten, hvor ite fisk er ankommet. Små, spredte forekomster be registrert angs Egga fra Skrova vestover ti Henningsvær. Fisket har hitti gitt 694 tonn, 08 h damptran, 4 h ever ti fersk anvendese og 342 h rogn. I fjor samtidig var torskepartiet på 226 tonn. Det er fremmøtt 59 båter med 229 mann mot 000 båter og 3609 mann i fjor. Av fisken be 49 tonn hengt, 83 satet, 292 iset og 70 tonn brukt ti fiet. Fisken veide 3,5 ti 4, kg pr. stk. En fikk h ever pr. 900 ti 050 kg fisk og everen innehodt 5 pst. tran. Hegeand: For Myken er det fisket 6 tonn, hvorav 8 hengt og 8 iset. Møre: På grunn av været be det.i uken bare fisket på Borgundfjorden og andre passer i indre farvann. Ukefangsten be på 78 tonn og hitti er det fisket 97 tonn mot 284 i fjor. Det er satet 2, 4 Fisk brakt i and i Troms i tiden. januars. februar 964. Meng Anvendt ti Fiskesort de Ising og frysing Sa H. Herme Rund Fiet ting engmg tikk tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre... Uer Steinbit Størje... Pigghå..., Annen... Reke I at... : 2 773) 50 2 <<pr. 9/263 j 2382/ <<pr. 0/262 j 478/ 647/ Tran 302 h. Lever 67 h. Rogn 34 h, hvorav satet 30 h, fersk 284 h. hengt tonn, resten er brukt fersk på forskjeig måte. Landets samete skreiutbytte utg'jør 4503 tonn, hvorav hengt 766, satet 07, iset 023,Hetert 697 tonn prod. 965 h damptran, satet 7 og iset 032 h rogn mot i fjor henhodsvis: Vesteråen: For Andenes be det utenom skrei iandbrakt om ag 60 tom. annen fisk, inkudert 8 tonn hyse (snur.revad), 4 tonn brosme og en de annen fisk. Fra Bø medes det at seigarnfisket ansees som s u tt. Levendefisk: Fra Lev.endefiskaget be det i uken ført ti Trondheim 25 tonn ev. torsk. Et fartøy be anagt for Øsitandet/Oso med 20 tonn, og var ventet ti Oso 2. februar. Bergen mottok fra Sogn og Fjordane 9 tonn ev. torsk og fra Hordaand 4,5 tonn ev. torsk og 6,5 tonn småsei. Møre og Romsda: I uken som endte. februar be det på Nordmøre iandbrakt 65,7 tonn ferskfisk, hvorav kan nevnes 32,6 tonn torsk, 22,4 tonn sei og 5 tonn hyse. I siste uke var fisket værhindret og ikke av samme størresesorden som i uken ti. februar. Sunnmøre og Romsda neder om stormfut vær og ingen utseiing ti havfetene. Ukefangsten be på 57 tonn, hvorav 53 tonn sei og 4 tonn hyse.

3 Nr. 7, 3. februar 964. februar 964, Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising Sa Hen Herp;,;J«m Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden. januar og.fryting. me og smg gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr Lange Båange... Brosme Hyse Kveite Rødspette... Marefyndre.. Å ' Uer... Steinbit... Skate og rokke. Håbrann... Pigghå Makrestørje.. Annen fisk Hummer... Reke Krabbe... I at... i 2 Herav: Nordmøre Sunnmøre og Romsda I at 2/ (( (( 3/ Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Safisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 72 j 0. 2Lever 32 h. 3 Herav 03 tonn satfisk 8: 77 tonn råfisk. 4 Damptran 38 h, Rogn fersk 68 h. 5 Herav ti fiet 3 tonn. Sogn og Fjordane: Det foregikk itt fiske under and og det be innbrakt 44 tonn torsk, 0,4 tonn sei og 4,8 tonn hyse tisammen 59, tonn. Hordaand: Ink. omtate tonn evende fisk be ukefangsten,i at 22 tonn og innbefattet av død fisk 5 tonn sei og yr, 3,5 tonn torsk, tonn ange og brosme, 0,5 tonn hå og tonn diverse fise Rogaand: Under de dårige værforhod be det bare andet 55 tonn fisk, hvorav 35 tonn evende og 20 tonn død. Skagerakkysten: Det be iandbrakt 50 tonn fisk. Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar.februar 964, Fiskesort I at Av dette ti Ising og t' /heng \herme\ oppf. sa mg. t'kk ' rysmg mg ma mg tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lange Brosme... O 9 Hyse Kveite Rødspette Skate... Pigghå Makrestørje Hummer.. Reke... Krabbe... Annen fisk. I at (( pr. 2/263\ (( (( 3/262/ Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Osofjorden: Fjordfisk meder om mottak av 8, tonn fisk i &iste uke. Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk 2,3 tonn kokte og 0,8 tonn rå, SkagerakHsk 35 og 20 tonn, Rogaand Fiskesagsag 7 og 4 tonn. Enn videre hadde Troms 6,2 tonn og Finnmark 3,4 tonn. Sid_og øyepå. Feitsid og småsidfisket: Under den nå inntrådte snåsidfredning har de feste notbruk agt opp eer ruster seg ti vintersidfiske. På strekningen Nord NorgeStad foreigger det ikke meding om fangst. Sør for Stad be det i Nordhordand tatt 30 h sid i2 og 3/9. Snurpefisket i Skagerak: Dette fiske å het nede grunnet været. Siden trakk vestover ti Egersundfetet, og det ater ti at snurpefåten nå har oppgitt dette fiske. Snurperne har gått nordover for å igge kar ti storsidfiskets begynnese. Storsiden på sin side nænner seg kysten. De nærmeste stimer sto den 0. februar 40 nautiske mi av. T åjisket: Fra Egersund medes at tråerfåten gikk ut fredag, men måtte gjøre vendereis, etter at en de båter hadde rukket å ta et ha eer to. Fisket 5

4 Nr. 7, 3. februar 964 Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter, hvafangstprodukter og produkter av sefangst. Fisk og fiskeprodukter Des. J an.des. J an.des. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Fersk, frossen, tørket, satet eer røykt fisk, krepsdyr og bøtdyr Rå!doje Tran Raffinert og anneredes bearbeidd sjødyroje Hermetikk og havkonserver av fisk, krepsdyr og bøtdyr Sideme Annet me av fisk, krepsdyr og bøtdyr Tangme Andre fiskeprodukter Hvaf angstprodukter at Hva og kobbekjøtt Rå hvaoje OSS Rå sperm og bottenoseoje Degras Herdet fett Kjøttme Andre hvafangstprodukter Sefangstprodukter at Rå seoje Rå og tiberedte pesskinn av se, kobbe, kappmyss, isbjørn Andre sefangstprodukter at ceding week. The week's andings incuded 696 tons of spawning cod. The Troms andings were 36 tons of spawni ng cod and 7 53 tons of other white fish. The districts from NIØYe og Romsda and southwans to the Skagerack coast had ony sma andings of white fish. The andings of fat hen ing and sma herying ate hardy mentionabe. The cosed season for cer tain sizes of sma herring began on February st) and the fishermen do obviousy not find the present reduced ojjerationa scope to be sufficient for economic fishing. The purse sei ne net fishery off the south coast has ended and the jntrse seine feet has set the course northwards to AaesundK Yistiansu.nd) where they W i await the appearance of the winter herring. Forerunner schoos of wintey herring were obser ued about 40 nautica mies off the nem est and on JVIonday the Oth of Febnwry. The hen ing tyawers had ane singe day of payty operation this week) and anded about 500 hectoitres for mea and oi in Egeysund and 52 tons for cmning and fteezing at Haugesund and Bergen. foregikk da ca. 30 n. m. vestsydvest av Egerøy. Det be evert 478 h sid ti me og oje i Egersund. Haugesund neder om 34,6 tonn sid ti bedre anvendese, 27,5 h ti me og oje og 230/2 ks. skittfisk ti minkfor. I Bergensområdet everte en tråer 450/2 kasset sid ti hennetikk, et partråag 207 h sid ti me og oje. For øvrig' be det i distriktet evert 8 3 h øyepå ti me. Summary. The weather conditions were unfavourabe aso in the week ending February 8th. Of spawning cod) tons were anded during the week and so far the tota andings amount to tons.of this have 7 66 tons be en sod for drying) 07 tons for sating) 97 tons for fresh jjurposes and 803 tons for fietting. Last year' s corresponding tota amounted to 5956 tons. The fisheyy for spawning cod has aso begun at Lofoten) but ony 694 tons have been anded there) and the regist ations on the grounds have been few and have so fat ony shown scattered and sma schoos. The week's white andings in Finnmark amounted to 57 tons compared with 97 tons in the pre Pigghåfisket ved Norskekysten og på Shetandsfetet. Ti Måøy be det i november og desember 963 fra Norskekysten brakt i and henhodsvis 9 inefangster fra 5 fartøyer og 5 inefangster fra 4 fa'tøyer. Fangstene i november var på tisammen 27 tonn, og tisvarer 340 tonn pr. 000 kasser agn. I desember varr kvantumet 20 tonn og tisvarte 79' tonn pr. 000 kasser agn. Fra Shetandsfetet be det ti \.fåøy iandbrakt i november og desenber 3 og 4 inefangster på henhodsvis 624 tom og 36 tonn. Disse fangster svarer ti henhodsvis 783 tonn og 665 tonn pr. 000 kasser agn. TER A RADAR Enestående oppøsningsevne på korte avstander. DETALJERT BILLEDE 40 n. mi. Kr ,. ROBERTSON RADIO ELE KTRO EGERSUND 6

5 Nr. 7, 3. februar 964 Finnmark Distrikt vinterfiske... Troms... Lofotens opps.d... Lofoten for øvrig Vesteråen... j Hegeand, Saten. N s M ordtrøndeag.. ørtrøndeag... øre og Romsda. fangst Rapport nr. 2 om skreifisket pr. 8. februar 964. Kg fisk pr. 00 :;tk. fisk tonn søyd / J / H ever pro!!ent Anta /200 50/ / )59 650/000 50/ Anvendese Anta fangst Fersk, mann ing Heng Sating frysing tonn tonn tonn tonn i Damp ti Lever Rogn tran annen Sating Fersk tran m.m. h h h h ) ) )7 3) 032 År 964 tib/ / /2 96 / / / / 2 Uke Tota Tran fiskefark /2 956 / / Finnmark Vinterf. Vårf Troms Anvendese biprodukter Lofotens opps. d bd !:a bd Sammenikning med tidigere år. Tonn søyd torsk Saten bd Trønde. OOOstk. Lofoten for øvrig og Vesteråen Hegeand Nord Sør Trønde _, Møre og Romsda År :C Kg fisk 964 ti 8 / / / n;;, / / / / j / S' <,..q 'bb.s S',..q !)!) bd p bd p bd '"" søyd pr. h Lofoten 00 stk. Detakese Fiske Fisk fisk veier ever pro ro ro :>ro o,... o,,...!)...!) ro o.: o< bi) Tis Kjøpe Henging tonn Anvendese torsk Sating tonn ' Fersk og frysing tonn t t P::.s ro o o< O t p::: ro,...!) o fart. fark. ere Tran p::: t,..q P:::. rn t,..q o< sent /40 900/ / / / / / / / / /420 80/ / / / / I / / / / stk. Herav ti fiet 697 tonn, hvorav i Finnmark 478 tonn, Troms 08 tonn, Nordand 38 tonn, Lofoten 70 tenn, Møre 3 tonn, ti hermetikk 35 tonn, at på Møre. 2 Herav sukkersatet 03 h hvorav 00 h i Lofoten og 3 h i VesteråenYttersiden. 3 Herav ti hermetikk 0 h, hvorav i Lofoten 58 h, VesteråenYttersiden 3 h og Møre 22 h. 4 Herav 248 båter med garn, 232 med ine, 94 med juksa, 7 med snurrevad, hvorav ØstLofoten , VestLofoten og Værøy og Røst !

6 Nr. 7, 3. februar 964 Fairtrytråernes fangst sogt. «Fishing News» oppyser 24. januar at Ross Group Ltd. for femte år på rad har avtat kjøp av hee produksjonen av frossenfisk fra de tre Fairtrytråerne tihørende Savesen & Co., Leith. Kontrakten beøper seg ti om ag :E De tre Savesens fabrikkskip som Fairtryfitsken har sitt navn etter, er de eneste fartøyer fra United Kingdom som tivirker hee fangsten fut ut om bord. Fisken bir fietert, pakket i kartonger og frosset om bord f0 sag i detaj og ti forbrukshushodninger. Japansk fiskeribase i Irand. Av en meding fra Tokio fremgår det at et stort fiskefor. edingsanegg, sou for omtrent fire år siden, be bygget i Gaway på foranedning av den irske!regjering, antakeig kommer ti å bi overtatt av japanske interesser, Det er det store japanske fiskerikonsern, Taiyo Fishery Co., som sammen med franske fiskeriinteresser i Lorient står bak foretakendet, som også har japansker og det franske bankforetakende Union Europeen i ryggen. Det påtenkte seskaps kapita oppgis ti ca. :E 5 miioner, og det er hensikten å drive fiske i det nordige Atanterhav foreøpig med 6 store tråere som ska bygges ved Veromeverftene i Nederand og Rushbrook i Cork. Danmarks fiskerier i 963. IfØge «Dansk Fiskercidend» nr. 3 utgjorde danske fiskeres totautbytte tonn ti verdi av 468 mi. kroner i 963. I forhod ti totautbyttet i 962 be dette en fremgang på tonn og 5 mi. kroner. Eksporten av fiskevarer utgjorde tonn og hadde en verdi av 65 mi. kroner eer tonn og 22 mi. kroner mer enn i 962. I totafangsten inngikk tonn fisk og krepsdyr, tonn skje og sjøstje'ner og 8000 tonn damørret. Fangsten av fisk og k:epsdy' steg med tonn, mens skje og sjøstjerner gikk tibake med 6000 tonn. Det oppyses at andingene fra Skagerak og NordsjØen steg, men a.t de gikk tibake i ae andre farvann innenfor Skagen. Utenandske fiskeres, vesentig svenske fisk etes andinger i Danmak i 963 be på tonn, verdi 77 mi. kroner i vekt tonn mer, men i verdi 7 mi. kroner mindre enn 962. Eksporten av fiskeva;rer utgjorde som nevnt tonn,, vmdi 65 mi. kroner. Herti kommer avsetningen på hjemmemarkedet som fersk, røykt, satet eer konservert fisk. På basis av forbruket i 962, som be beregnet ti 6 kg pr. innvåner, vi hjemmeforbruket utgjøre 70 a tonn. Fiskeindustrien avtar betydeige mengder av fangsten. I 963 be det avsatt tonn ti fremstiing av :konsumva,rer. Dette var tonn mer enn året før. I disse tonn inngikk fietindustriens råstofforbruk på tonn fatfisk, tonn tmsk henhodsvis 20 og 5 pst. mer enn i 962 saant tonn sid tom mer enn året før. Konserveindustrien avtok tonn med stigning i avtaket av makre og dypvannsreker. Ti røyking be det brukt 6500 tonn, 500 tonn mer enn i 962. Ti røykte varer be det bant annet benyttet 2300 tonn sid og 2400 tonn makre. Ti sating, krydring m. v. be det brukt tonn, mest torsk, sid og skje. Utenom dette faer me og ojeindustriens forbruk av industjvifisk og avfa fra tivirkerindustriene. Fiskeme og fiskeojefabrikkene avtok i 936 i at tonn mot tonn året før. Deres produksjon utgjorde ansagsvis tonn fiskeme og tonn fiskeoje. Ørretdambrukene har tidigere anvendt ti tonn fisk ti for. I 963 gikk fere over ti bruk av tørrfo, hvori inngår fiskeme. På denne måten har det foregått en ompasering av!'åstoffet. Dessuten avsettes meget industrifisk og avfa ti pesdyrfarmene og ti fremstiing av ensiage ansagsvis totm årig. For fiskefangsten, unntatt damørret, be det oppnådd en gjennomsnittspris på 5 øre pr. kg, noe mindre etm året før. For den de av fangsten som be sogt ti konsum be det betat O øre mindre, idet detme pris sannsynigvis igger på ca. 20 øre pr. kg. Årsaken e å finne i de ite tifredsstiende priser på konsumsid som gjetmomsnittig be avsatt ti 53 øre pr. kg mot 7 øre i 962. Eers viste prisen på evende rødspette en stigning på 8 Øre, mens søyd rødspette be betat som i 962 med 60 øre. Prisen på torsk steg med knapt 5 øre pr. kg for såve søyd som evende. Makre be betat med gjennomsnittig 94 øre 2 øre mindre enn året før. Dypvannsreker og vanig hummer steg med henhodsvis 70 og 33 øre.pr. kg, mens sjøkreps oppnådde 65 øre mindre pr. kg enn i 962. For den de av faj>gsten som ikke be sogt ti konsum, be det gjennomsnittig betat 8 øre pr. kg eer det samme som i 962. Av rødspette be det tisammen fisket tonn, verdi 98 mi. kroner henhodsvis 3000 tonn og 7 mi. kroner mer enn i 962. Fremgangen skydtes et bedre fiske i Nordsjøen, hvor det be tatt tonn m,ot tonn i 962. Tungeftsket skuffet og ga bare 600 tonn, verdi 4,5 mi. kroner sammeniknet med 2600 tonn og 4,5 mi. kroner i 962. Det be fisket tonn torsk, verdi 59 mi. kroner, hviket innebar Økning med 6000 tonn og 8 mi. kroner. Av hvitting be det innbrakt større mengder enn noensinne før, nemig tonn, dobbet så meget som i

7 Nr, 7, 3. februar 964 Totafangsten av sid andro ti tonn, verdi 72 mi. h'oner, hviket ikke avvek vesentig fra utbyttet i 962. Omtrent 75 prosent av fangsten be anvendt ti me og oje. Fisket etter konsumsid viste vektmessig fremgang på tonn, men på grunn av utifredsstiende priser be sagsutbyttet ikke større enn i 962, da det be oppgjort ti 37 mi. kironer. Nedgangen i brisingfisket i 962 fottsatte og det be fisket 8000 tonn, verdi 3,5 mi. kroner mot tonn og 4 mi. kroner året før. Makrrefisket ga utbytte på knapt 7000 tonn, 6 mi. kroner. Kvantumet be noe mindre, men verdien itt større enn i 962. Mesteparten av makreen be brukt ti konsum mot ti me og oje tidigere år. Det regnes med fangst av 2000 tonn gue å knapt 20 pst. mer enn i 962. Verdien var mi. kroner. Av bankå be det også tatt 2000 tonn, men det be her en nedgang,på 0 pst. Fangsten av StØrje og håbmnn utgjorde 30 tonn, 0,4 mi. kroner. Dette utbytte representerer barre 0,pst. av gjennomsnittsfangsten i tiåret Tobisfisket har vist en stigende fangstkurve siden fisket begynte i 954 med årsfangst på ca tonn. I 963 be det andet tonn tonn me enn i 962. Det be et rekordutbytte. Fisket etter øyepå ga tonn mot tonn året før. Nedgangen skydtes et sviktende fiske i Nordsjøen vår og høst. Av skje be det fanget tonn mot tonn året før. Nedgangen skydtes hovedsakeig den ange isperiode i Limfjmden. Også fisket etter sjøstjerner i Limfjorden be genert av isen. Den samete fangst på 500 tonn be derfor forminsket med 25 pst. i forhod ti 962. Antaet av danske erversfiskere var i , hviket er 35 fæmæ enn i 962 og 400 færre enn i 96. Nedgangen oppyses å gjøre seg sterkest gjedende på.de steder hvor fisket spier størst roe, nemig i Kattegat, Nor:dsjøen og Skagerak. Antaet av eiighetsfiskere viste en mindre stigning på 30. Det finnes nå 4370 fiskere av denne kategori. Fiskefåtens verdi er ansått ti å utgjøre 454 mi. kroner en stigning på 6 mi. kroner eer 4 pst. i for:hod ti året før. I 963 foriste 7 fartøyer på i at 40 br.tonn og det be opphugget 23 skip på i at 200 brt. mot 9 på samme tonnasje året før. Det samete anta nybygginger over 5 brt. var 73 stk. med samet tonnasje på 600, hvorav et ståfartøy. I 962 be det bygget 83 nye skip på tis brt. hvorav 4 ståfartøyer. Den betydeige stigning i verdien av redskaper som hrur funnet sted i senere år fortsatte i 963, hvor totalverdien er gjort opp ti 7 mi. fur. 8 mi. kr. mer enn året før. Om driftsutgiftene kan det oppyses at prisene på brennstoffer var omtrent ufoandret i forhod ti 962. Prisen på is derimot hadde en nedgående tendens. Utgiftene ti peer synes også å ha fat noe pr. kubikkmeter, men prisene på tjære viste stigning. Prisutvikingen for bøtetvist, forsyn, notin og tauverk hadde et iknende forøp som i 962. Varer aget av vegetabisk materiae mania, bomu m. m. steg noe, mens prisene på materiaer av syntetiske stoffer var nedadgående om enn mindre enn i 962. En rentabiitetsbenegning, som be påbegynt for året 96 og bygget på 270 regnskaper, foreå ikke endeig bearbeidet for 962 da det inngikk 420 regnskaper. For 962 ar det seg denfor foreøpig ikke gjøre å egge frem en forrentningsprosent for samtige fiskepasser. Det gis imidertid en de eksemper hvorav føgende ska gjentas her: Thyborøn: FOTrentningsprosenten steg med pst. og be 9, pst. Utgiftene ti oje og vedikehod av redskaper be mindre enn i 96, mens,eparasjonskontoen for skip viser økning. Den gjennomsnittige arbeidsønn for skipperen er beregnet ti kr. i 962 mot i 96. Skagen: Fonrentningsprosenten for Skagen er for 962 beregnet ti 9,7 mot 6 pst. året før. Den forbedrete pst. skydtes vesentig at utgiftene ti oje og redskapsvedikehod fat fra 25,9 ti 22 pst. av samtige driftsomkostninger. Arbeidsønnen ti mannskap og skipper steg ca. 2 pst., hviket er et uttrykk for at det bedrete fiske også der kom fiskerne ti gode. Esbjerg: På basis av hitti inngått materiae er fonentningsprosenten for fartøyer hjemmehørende i Esbjerg steget fra 2,5 i 96 ti 5,8 i 962. De samme som under Skagen nevnte utgifter sank fra 2,4 ti 9,4 pst. Utgiftene ti skipsvedikehod derimot steg med,5 pst. Sovjetsamvedets fiskerier. Den russiske regjerings må i fiskerispørsmå er først og fremst å utbygge andets fiskerier ti en sik posisjon at de fut og het dekker andets behov. Utbygging og drift av fiskefåten tar derfor ikke sikte på fortjeneste og heer ikke på ekspart. Paraet med utbyggingen av fiskefåten ha,r Sovjetsamvedet bygget en he fåte av forskningsfartøy og eteskip ti vitenskapeige undersøkeser og rettedning for fiskefåten. Russerne har nå omkring 8000 sike skip, som foretar undersøkeser på ae de viktigste fiskeomtådene i venden. De har f. eks. i den senere tid foretatt undersøkeser og fiskeetinger i Det Indiske hav og kommer i nær fremtid ti å begynne regehnessig. fiske der. Mået for Statens Fiskerikomite er fornuftig utnytting. av fiskebestanden og beskyttese av denne, og Sovjetsamvedet gå!r inn for det best muige samarbeid med andre and som driver fiske ut fra samme synspunk,tet. Lnnenands, i ever og vann, bir det i tiegg ti dette abeidet målbevi sst på å bevare fiskebestanden og å drive fiskeoppdrett. I 93 var russernes totae fiffi<.efangst ve mi. tonn (.05), av dette tonn havsfangst og resten, ca. 80 pst. be fisket i Det Kaspiske Hav, ever og vann. I 940 var totafangsten.4 mi. tonn, derav hav.sfangst. I 950 var totafangsten kommet opp i.75 mi. tonn, og derav en havsfangst på tonn, eer omz.ring havdeen. I inneværende år be det kakuert med en totaproduksjon på ca. 4.2 mi. tonn, men i november hadde fiskefåten gått ut over produksjonspanen, og totafangsten i år kommer antakeig opp på ca. 4.5 mi. tonn. Av dette utgjør fisket i Det Kaspiske Hav, ever og vann tisammen ca tonn, eer ike mye som i 93, men havsfangsten utgjør nå ca. 8 pst. av totafangsten. I de senere år er det bitt agt vekt på å fornye og modernisere fi,<>kefartøyfåten og bringe den i best muig stand og utstyre den med de nyeste inst!rumenter. Det bir nå mest benyttet store båter, som nedfryser fangsten, egger ned på bokser og utvinner me av restene. Det er et stort probem å oppretthode, og enda vanskeigere å oppnå en Øking av fangstmengden. Landets industriutbygging med sine mangfodige demninger, kraftstasjoner og fabrikker ved ae større ever Ødeegger, i stor grad fiskebestanden og forstyrrer fiskegangen. I innsjøene er fisket også kommet opp mot grensen av overfiske. I Asovhavet be det f. eks. tidigere fisket omkring tonn årig, men nå bare omkring tonn. Det samme kan sies om Det Kaspiske Hav, der totafangsten i 940 var tonn, mot nå tonn. Men i reservoarene og innsjøene har fisket Økt betydeig ved hjep av 9

8 Nr. 7, 3. februar 964 fiskeoppdrett. Fiskestiger er også bitt bygget ae steder, der det har vært muig. De er av forskjeige modeer, at etter forhodene og behovene ti de forskjeige fiskesorter. Man har oppnådd gode tesutajter f.ra mange av dem. F. eks. har russiske vitenskapsmenn ovet mer stør i Sovjetsamvedets storever i fremtiden enn det var før ae de store demningene be bygget. Lakseoppdrett har gitt gode resutater i Kura og Kubanevene. Tidigere be størstedeen av fangsten satet, men nå bir over 50 pst. nedfrosset og også meget hermetisert. Totaproduksjonen av satet fisk er nå mindre enn fø'. verdenskrig, da den var tonn (nær havdeen av totafangsten). Nå er den på ca tonn, d. v. s. bare en iten prosent av totafangsten. Fiskeforbruket, som tidigere var på ca. 6 kg om året pr. innbygger, er nå kommet opp på over 2 kg. I de senere årene har usserne agt vekt på å bygge opp en fåte av store.tråee, <Som kan drive angvarig fiske ti havs. angt fra hjemandet. Dette gjeder spesiet fisket i Atanterhavet på de stole bankene ved Newfoundand, Geotgebanken, ved Grønand og utenfor VestAfrikakysten. FartØyene bir inndet i to hovedkategorier, fabrikktråere og «fåteekspedisjoner». I den siste kategorien er det ma,nge tråere sa,mmen med et moderskip. De everer foredet eer ufo!]edet fangst ti transportskipet og får fra det brense og vann. De store fabrikktjr'åerne, i motsetning ti dette, fisker og futibereder sin egen fangst innti de e' fuasitet, og seier sev med fangsten ti mssiske havner. Av disse fartøyene er det to hovedsorter: ) Fabrikktråere. Disse driver fiske i Nordvest Atanterhavet, på Newfoundandsbankene og Georgebanken. Dette er hekktråere med fryseriutstyr, de er på 3600 tonn, har 2000 hk. maskin, asterom ti 750 tonn, 9000 manns besetning, og de kan være ute i ca. 90 døgn. De har fryseaggregat son kan hurtigf.ryse 3035 tonn fiskefiet på døgn, derti fieteringsmaskiner med en produksjonskapasitet på 05 tonn pr. døgn. Videre fiskemesaggregat, som tivirker ca. 4 tonn pr. døgn. I tiegg finnes Mt i disse fartøyene maskiner for hermetisering, som hovedsakeig bir brukt ti å fremstie ptodukter av ever. Arsfangsten ti disse tråerne er tonn. De bruker vanig kaprontrå. 2) Etter noen forsøk med fiske ved Afrikas vestkyst fant russerne at det der ønnet seg bede med en annen type fartøy. Nå har de ti dette fisket konstruert hekktråere på 2900 tonn med asterom på 560 tonn, en besetning på 6070 mann, fryseria,ggregat som kan nedfryse 3035 tonn pr. døgn. De har ingen fieteringsmaskin. De driver hovedsakeig sardinfiske, makrefiske o.., f. eks. piggmakre (caranx). Begge disse s0!]ter tråere bruker kaprontrå med stor, vertika åpning. Med gode forutsetninger kan de ta 2025 tonn pr. «haw» på ca. 2 timer. Tropiktråerne bruker fytetrå (midwatertraw), som kan brukes på et hviket som hest dyp. 3) I Det Nordre Stiehav, NordØst Atanterhavet og Barentshavet bruker russerne hovedsakeig tråere av typen «Okean». De er middesstore: på 650 tonn, 50 tonns asterom, 26 manns besetning og 3035 dagers fiske uten å søke havn. De er mange i føge med et moderskip, som tar fangsten og forsyner dem med brense og vann. De er utst)'rt med trå, snurpenot og drivgarn. Om høsten og utover vinteren fisker de f. eks. mye med drivgatn, i området meom Isand og Norge, om vå!en og sommeren, derimot med trå i Batentshavet, på Georgebanken eer på Newfoundandsbankene. Disse tjråerene er ikke tistrekkeig godt utstyrt. De manger f. eks. kjøeaggregater. Russerne er nå i gang med å bygge nye tråere ti dette fisket, og de bir en de større. 4) Av typen «maiak». Disse er på 350 tonn, har 200 tonns asterom, 800 hk. maskin, 30 manns besetning, og kan drive fiske i 5055 dager uten å søke havn. Det kommer fryseaggregater i denne typen t'åere, som ska kunne nedfryse 67 tonn pr. døgn. De ovennevnte tråere gjør en fart på 3 knop og er utstyrt med russiske fiskeetingsinstrumenter, både oddrette og vannrette. De har i aminneighet tråt mest på m dyp, ned ti 400 m, og fremdees arbeider de mest på dette dypet, men de har nå også begynt å tråe på m, og i Stiehavet het ned ti 700 m, og dette har gitt gode resutater. Bant nyheter, når det gjeder fangstredskaper, er den russiske fytetråen som har gitt gode resutater. Resutatet av fiskeriene ved VestAfrikakysten er oppyst å være innbringende, og de kommer ti å bli forts<vtt. Størstedeen av fangsten bir transpotert hjem ti havner i Sovjetsamvedet, og bare en brøkde sogt på stedet, f. eks. i Ghana. Om fiske med pumpe og ys har det væ't gjort fonsøk med dette på sid i NordsjØens, men det har fustendig misyktes. Mået for Sovjetsamvedets fiskerier er ikke fortjeneste, men å tif.redsstie matbehovet for andets innbyggere. Rederiforetakene bærer seg og gir passende fortjeneste med de driftsgrunnag som er gitt dem, d. v. s. fast pris for fangsten, fastagt av,regjeringen. Svingningene på fiskemakedene andre steder har ingen innfytese på denne. Sjøfokene bir ønnet på føgende måte: ) Fast «norma»ønn som er utregnet på basis av at båten oppfyer produksjonspanen. 2) Bonus, dersom fangsten er utover det stipuerte. 3) Dersom fisket svikter er de garantert en minimushyre, som er noe avere enn <<norma»ønnen. Sovjetsamvedets fiskerier nærmer seg nå det fastsatte må, nemig å komme opp på en årig totafangst på ca. 5 mi. tonn, men styret for fiskeriene mener at andets hehetsbehov er på omkring 7 mi. tonn. Ross Groups kapitautvidese. Ross Group akter å reise [, 4 mi. ved kapitautvidese. De tidigere tegistrerte aksjeeiere vi bi tibudt de nye ordinære aksjer ti et påydende av!5 sh. for 5 sh. stykket. De tidigere aksjeeiere får adgang ti å kjøpe en ny aksje :for hver fjerde de hoder fira før. Det ska utstedes sike ordinære nye aksjer. («Fish Trades Gazette>>. febr.). Sjøsetting av ny fiskeritråer for Ross Group. IfØge «Fish Trades Gazette» (. febr.) be det 23. januar sjøsatt fra Cochrane & Sons Sebyverksted en fryserihekktråer for regning av Ross Group. Fru Harper Gow døpte skipet «Ross Vaiant». Det betgner et nytt skritt i Ross Groups paner om å skape en moderne og mangesidig fåte og e det første av to iknende skip som ska bygges i år. «Ross Vaiant» ska operere fra Grimsby og vi bi evert i jui. Det annet skip, som everes senere på året, vi bi disponert av Hudson Bros td., et av gruppens datterseskaper, og vi seie fra Hu. «Ross Vaiant» er med sin 226'6" o. a. engde det største skip bant 500 Coohranes har bygget i øpet av verftets 75 åjrige beståen. Maskineriet bir dieseeektrisk og hee fangsten i en mengde av ca. 400 tonn ska fryses om bord. I fiskerommet på ca. 20

9 kubikkfot vi det bi hodt en temperatur av ca....; 20 F. Før fisken bir pasert i fryserommet bir den søyd, vasket og frosset i 00 bs. bokker og pasert i 0 spesiee.firysemaskiner fabrikert av Jackstone Froster, Ltd. De har en kapasitet på 35 tonn pr. døgn. På grunn av deres små ytre dimensjoner har det vært muig å gi den nye tråer et mer kompakt design med avere kapitautegg enn tifeet har vært med andre fatrtøyer av iknende type som nå er under bygging. Coumbia oppretter 200 mies fiskerigrense. IfØge «Annaes de Congresso», datert Bogota, 7. sept. i fjor har Coumbia ved ov av 20. august 963 bestemt at bredden av farvannet hvorover jurisdiksjon utøves, ska være 200 nautiske mi måt fra gnunninjer ved kysten og øyene. De punkter meom hvike grunninjene ska trekkes ska regjeringen bestemme. I sanune ov bestemmes det at det ska opprettes et departement fotr fiskeriforvatning. som ska være undergitt regjeringen og ska gjetmomføre den nasjonae fiskeripoitikk, fremme utvikingen av fiskeribedriften og ha med isenser å gjøre. Likedan bir dette departement ansvarig for gjennomføring av vitenskapeige undersøkeser i anedning av en ordnet utnyttese og oppretthodese av havets resurser. Landets marinestridskrefter ska føre kontro med og overvåke jurisdiksjonsrådet. japansk hekktråer ved Newfoundand. En vanig japansk tråer opererte i siste havår av 963 på fetene i nærheten av Newfoundand. Den 9. okotber forot dessuten den sto,re japanske fabrikkhekktråer «Tenyo Maru No. 3» Yokohama bestemt for de samme farvann. Dette fartøy var opprinneig et tunfiskmoderskip, men er bitt ombygget. Fartøyet vi operere med St. Piere og St. John's Nf. som støttepunkter. Panene går ut på en årsproduksjon av tonn bunnfisk som ska f0 arbeides ti 4500 tonn fiet. Utvidet japansk tunfiskfangst i fjerne farvann. De japanske fiskerimyndigheter har ti hensikt å utvide innsatsen av tunfiskfærtøyer i oversjøiske farvann i driftsåret 964 (apri 946mars 965). Såedes går panen ut på å sette inn 85 fartøyer i Stiehavet mot 88 i året 962/63. Av disse faer 00 på Samoa, 20 på Esperitu Santo, NyHebridene, 35 på Noumea, NyKaedonia og 30 på Levuka, FidsjiØyene. I det Indiske Hav ska 53 fartøyer operere, mot 7 foregående år og i Atanteren 20 mot 2. Spanskargentinsk avtae. \eom Spania og Argentina er det undertegnet avtae, hvoretter et argentinsk foretakende ska evere ysing ti Spania fo' et beøp av $ 5 mi. Betaingen vi bi eragt ved 80 pst. i vekser, resten i form av moteveranser. Argentina ska bygge 9 tråere på spanske verft. japansk byggete tråere ti Romania. Den første av to universarråere, bygget i Japan for Romania, Øp i høst av stabeen. Fartøyet er sik utrustet at det kan Nr. 7, 3. februar 964 fange ae sags fisk. Det har derfor forskjeige fiskeredskaper ombord. Dessuten vi de nødvendige anegg for fisiketivirdng, rysing, tiikemed me og ojeproduksjon bi instaert. Fartøyet som be gitt navnet «Konstanza» er bestemt for fiskeri i Atanteren, først og fremst ved Newfoundand. Det kan hode seg i sjøen i 00 døgn uten havneanøp. Kjøen ti søsterskipet er aerede bitt strukket. Disse fai!tøyers engde oppgis ti 93, meter o.a., bredde 6,5 m, dybde i riss 9, m, tonnasje 3800 b.r.t., depasement 800 tonn, fryseromskapasitet 649 m3, fiskemerom 55 m3. Fremddftsmaskineriet består av to Hitachi B. & \t\t. diesemotoer på henhodsvis 20 og 040 hk og farten bir 3 knop. Vintersidsesonger ved Syd og SydvestIsand. Dette fiske begynte. oktober og det be etter hvert forhåndssogt tonn Jmssensid, hvorav ti VestTyskand 4600 tonn, Sovjetunionen 4800 tonn, Poen 2500 tonn, Sovjetsonen 2700 tonn, Tsjekkosovakia 2000 tonn. Ytterigere foreå det kontrakt med USA om evering av tnr. spesialsid (satet fiet). Av satsidsag nevnes også tnr. ti Poen, tnr. ti Sovjetsonen, 2000 tnr. ti St'ae og et ennå ikke fastagt kvantum ti Sverige. Innti 30. desember gjadt det på Isand føgende minstepriser for fersksid fra Syd og Sydvestkysten: Ti frysing: Stor sid (36 stk. pr. kg), is. kr.,84, småsid (70 stk pr. kg), is. kr.,05, sid ti fietering (ti eddikbehanding, &')'sing og sating samt andre anvendeser), is. kr.,2 pr. kg, sid ti ising for ekspmt is. kr.,50 pr. kg, fahrik<sid is. kr. 0,87 og sid ti for is. kr. pr. kg. ( «<nformation» ). Tyske tråeres satfiskfangst i 963. «AFZ» Jahresheft 964 innehoder en de nærmere oppystunger om tyske tråeres innsats i satfiskfangsten i fjor. Som_ tidigere oppyst nådde fjorårets produksjon 9502 tonn sammeniknet med 8278 tonn i 962. Sesongen tok sin beg)'mese med t'åeren «Car vviederkehr»s avgang den 6. apri fra Bremerhaven og be avsuttet med «Vikingbank»s evering i sutten av september samme sted. Det detok 25 tråere og de utførte tisammen 34 tmer. Gjennomsnittsfangsten pr. tur oppgis ti 279,5 tonn i 962: 258,7 tonn) og gjennomstittsfangsten pr. båt og dag ti 4,6 tonn satfisk (962: 4,2 tonn). Av fisken be 4596,3 tonn sogt ti Portuga, (962: 4786,7), 2737,7 tonn ti Spania (296,5 tonn), 324,7 tonn ti Frankxike (962: 220,5 tonn) og 843,4 tonn ti Itaia (962: 974,5 tonn). Det gis uttrykk for bekagese over at innsatsen i satfiskfangsten ikke be støne, idet narkedet å godt an. Det ater ti at det hersker en viss motvije mot satfiskturene bant de tyske mannskaper. Årsaken er turenes angvarighet, og det faktum at dersom fartøyet everer for eks. på den pyreneiske havøy, vi det ikke komme hjem, men gå direkte ut på ny tur. Det var også stor interesse for den tyske satfisken i Frankrike, men to og and,re avgifter bevirket at prisene på tysk fisk ikke be fut konkurransedyktig. Av hensyn ti mannskapene så en gjerne større everanser ti Itaia, som skjer med omasting i tysk havn. Imidertid hadde Itaia en så stor frikontingent for import fra ikke EECand, at omfanget av de tyske forhåndssag derti be redusert tisvarende. Itaia oppnådde imidertid ikke dekning for sitt satfiskbehov fira ikke EECand. 2

10 (D (D 00 (D " '"'" C\ '7[) () o g :::j,...,. r f7 ti J,... t y CF t 2 :I ;:s 6 a...j :;d '"""""'] ' z.,... z ø ;;::s.,.a.} t r tr. sto '"'',., '7 '7 7_ ,..,,._ ') '7'2 Q 7?., '""'"A '7Q [) 7S:LO '"!C C\ '7:\ Q !"' r:j" o s s s 30 I !44 f o (D t o Tabe 5. Forskjeen meom båsetauene 70 Avstand meom båsene LINEBUKTSTABELLER 46 (JO.!JO.

11 LINEBUKTSTABELLER Tabe 5 (fortsatt). Forskjeen meom båsetauene 70 Avstand meom båsene o , t« ('D 46 (JO ('D (JO r.j) '""" ('D O" c: " ('D

12 (JO. t'd (JO. ø Jooo CC t'd o o.o '7!::. {\ '7;. (\ '7Ci. (\ 7r; (\ 7'\ () 7_)_() , o i ! ; o , , Forskjeen meom båsetauene 75 Avstand meom båsene LINEBUKTSTABELLER t"'4 38 t'd O" 56 r Tabe 6.

13 , t' (JO. (C ø,... (C (C, LINEBUKTSTABELLER Avstand meom båsene! Tabe 6 (fortsatt). Forskjeen meom båsetauene 75 o o.oj S O (C (JO O" r

14 , ; i,' 80!O TOO, f '0! TO 20 JO ! 80 i TOO AVSTAND MELLOM BLÅSENE JO '0 50 GO 70 TO 20. JO 'o L 8 (j 2 '..._ To T' TG \ T8_ G 28 JO J2 Jor ::::: _,8 ' 50 5, 56 :_52 ' 58 r : GO 62 ::::::G4 r r D, r> \ 80 \ / L/ f\, " "" t JO 'o 50 o.a 70 Linebuktsdiagram nr. 5. Fo:rskjeen (F) meom båsetauene (sagene) 70. TO 20 t:> 82 TO 20 TO 20 JO ;::;,." :;: <: 'O 50 [ti c: "" GO...,." <:! TOO

15 C) "tj... ):,. r "tj I c: "' JO i_ \ o AVSTAND MELLOM BLÅSENE r 6 8 +t"" 0 2 fr +ru 6 +r " :: :: :3 36 +r 2 38 " ::::::: 6 r50 :: + 5 J 56t"\' +t:: :: r66 \\r +t70 " +?< +r86.l[2" """ "" 78 ceftet. r y76 '\,, O o 5o Linebuktsdiagram nr. 6. Forskjeen (F) meom båsetauene (sagene) 75. V) 50 ;;; 60

16 e Ombord kan kassene forskyves angs stabe e Med innhod stabes kassene veksevis. e sporene het mot skipssiden, sik at passen bir godt utnyttet. e Tomme kasser settes i hverandre. : SPESIFIKASJONER: Rominnhod: 29 iter ( skjeppe 20 iter + e e Må: Lengde 535 mm, bredde 5 O mm, 9 iter for is). e høyde 55 mm. Vekt:,8 kg. e 8 Materiae: Sprøytestøpt avtrykkspoyetyen. e Standardutførese: Hu for vannavøp i hvert 8 Beastningsprøve: 300 kg. hjørne i bunnen. Spesiautførese: Uten huer. e Spesiati bud: Gis for inngravering av firma 8 mer!/'' 8 BJELLANDS SKJEPPEKASSE PLAST Bjeands Skjeppekasse er en ny og epokegjørende konstruksjon. Fremstiingen er skjedd i samarbeid med Chr. Bjeand & Co. A/S og er basert på fiskeriindustriens erfaringer gjennom mange år. Kassen bygger på et nytt prinsipp for stabing og drenering og er patentsøkt i en rekke and. Kassen er foreøpig fremstit i en størrese og egner seg ti brising, mussa, reker m. v. Den kan også benyttes ti frysing og som sags og utstiingskasse. Den nye konstruksjon gir b. a. disse fordeer: * Kassen har dreneringshu og stabes sik at vannet ikke renner ned i kassene under. * Stabemetodene gjør at båtens asterom bir godt utnyttet. * Uten innhod settes kassene i hverandre og tar minima pass. * Det soide pastmateriae tåer støt, kokende vann og +35 c. * Renhodet er enket. Past hoder ikke på bakteriene. Intet vedikehod. * Rimeig i anskaffese. Skriv ti oss så sender vi brosjyre og ae oppysninger. Prøvekasse kan sendes ti utån. SVEIN STRØM BERG A CD. A/{ STRØMMEN. TLF

17 . z ::".:"'... w ;.,., C" c I... "' "'..". TOLLSTEDER Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 8. januar og uken som endte 8. januar 964. Tonn. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen Fersk Ferk er:k sid og sid og Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen Frossen storsid varsid bris. brising aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre makr_e pigghå håbrann rokke å fisk i at storsd vårsid e ers i at størje s Fredrikstad / 5 06 Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø... 6 Måøy Åesund Mode Kristiansund Tronheim Bodø Svovær Troms Hammerfest Vardø Andre I at... ""49 49s5 n> z "r I uken... i 2rsr9 r64 ror5 z2 nb z MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for ei at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet. TOLLSTEDER 03 Fredrikstad... Frossen Frossen Rund Rund Rund Rund Rund Rund Annen Rund Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen frossen frossen frossen frossen frossen Frossen Frossen Frossen Frossen "' srutot fiet torske kveite makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet steinbit uer sid fiet i at fisk i at rund frossen e. kjøt e. kjøt hyse torske sei sid eers sid i at fross"n aks. størje fisk hyse eers fiet fiet fiet eers X 5X Stat.nc. Stat.nc. Stat.nc. Stat.m. Stat.m. Stat.ur. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr Stat.nr Oso Kristiansand ,459, Stat.m. Statm. 6_ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.n:r. Stat.nr. Stat.nr Egersund Sta vanger Iopervik iJ Haugesund Bergen Forø... 6 Måøy Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest '8 Vardø O 6 64 Andre O Ta ss ]]O æ r.49 s I uken i2 :;;:5,8 sti,

18 I at.... I at.... I uken.:: 0302 _[ _ O _ 9 Fiskeeverme 25x Rå seskinn 25X9 z :s.;...a 'L w id'..,.., er :: Ø....o X 9X2 9X3 9X4 9X5 9X6 9X7 9X8 20X 20X2 20X3 20X ! Satet Satet Satet Satet Satet Annen i... Kipp Kipp Kipp. Sid. Høgvit... Vetenstorsid bank isands sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk _Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt Hum R k SeoJe oje Hai hod Medism nærog sid sid e'ers i at fisk torsk sei eers torsk ange eers sid mer e er rå rå' tran tran, oje tran tran vårsid i at Stat.nr. S S Stat nr. Stat nr. Stat nr. Stat nr S S S s St s s St tat nr. tat nr Stat nr Ssat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. tat.nr. tat.nr. tat.nr. tat.nr. Stat.nr. at.nr. tat.nr. tat.nr. at nr. 20," , , 402, , 502, , , , " " ; ' Bank og Raff etc. Herme Herme.. Annen _br b: ran sjødyr tisk tisk. A. Sid Middags fiskemdustn at og fiske brising småsid Kppers hee Meke he:me hermetran og ojer røvkt tikk tikk tikk.tr avf. 2 22X Fiske Fisk i Spesia Sukker Skadyr Sideherme hav be satet herme me tikk konserv. handet rogn tikk i at sid / X 25 X 25 X 2 25 X 3 25 X 4 SSv. Stat.nr. Si_f Stat nr. Stat nr. Stat.nr. Stat nr. Stat.nr. Stat.nr. Si_f Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr f _ Annet!Tang og Satet fiske tareme rogn me 25x6 25X 7 25x8 Sif Stat.nr.j Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr \ L ' ! [ Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre Krisiansund... 3 Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Fory Måøy Åesund Mode Fredrikstad Oso Kristiansand... I uken Andre Kristiansund Tronheim Bodø Svovær Tromsø 56 Hammerfest Vardø Åesund Mode.... o Måøy Fredrikstad Oso Kristiansand... 3 Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø.... TOLLSTEDER w o TOLLSTEDER