n1ot i fjor henholdsvis:

Transkript

1 FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 42. årg. Eergen, Torsdag 2. juni 956 Nr. 25, A bonn em en t kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på F::.keridirektørens kontor. Utandet Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Ann on se pris : Pristariff fåes ved henvende se ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefoner , Postgiro nr Teegramadresse: "Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 6. juni 956 Fiskeforhodene i uken som endte 6. juni var noe bandet. Vårfisket i Finnmark er nå sutt etter en bra fangstuke. Torske.fiske.t har vært godt og kvantumet betegner ny etterkrigsrekord. Troms og Nordand har det for årstiden vanige fiske. Møre og Romsda samt Måøy og omegn hadde betydeige fangster og stor tigang på bankfisk- ange, brosme, pigghå og ende kveite. Sørover kysten foregikk bra fiske etter yr, sei og makre samt reker. Sidefisket er av betydeig format på strekningen Stad - Buhomsråsa, men eers ite. Brisingfisket er smått. V årfishet i Finnmark) son nå er avsuttet ga ukefangst på 4328 torsk, son bringer totafangsten opp i not i fjor og 20 J 80 i 954. Fangsten et ny etterkrigsrekord. Det er bitt hengt 4-54 (derav TotskjæT 4J9), satet 723, iset etc. 4925, ptodusert h danptran, satet av rogn 898 og iset 52 h. Størst detakese under fisket var det i uken pr. 2. mai ned 744 båter og 894 nann. Ved siden av torsk hat vårfisket ut brakt 9550 hyse, 842 sei, 369 brosne, 238 kveite, 7 fyndre, 838 steinbit, 64 uer og 797 båkveite. Sanet ukefangst siste uke inkusive torsk be 5594 mot 648 i fjor. SuttjHtrti for andets smnede to-rskefiske er 59 67, hvorav herigt 77 96, satet , sogt fersk , produsert 7 9 h danptran, satet av rogn h, sogt fersk 2 74 h not i fjor henhodsvis: Tronzs: Ukefangsten oppgis ti 276 fisk og reker mot 435 uken før. Av fangsten nevnes 90 torsk, 60 sei, 44 brosne, 5,8 hyse, 7,6 kveite, 2,3 båkveite, O, uer, 37,4 steinbit, hvorti kmnner reker. VesteråLen: FraAndenes nedes det 0 meget godt juksafiske ned fangster på 200 kg på to snører - mest sei. To seisnurpefangster på 300 og 400 kg be også tatt. Det fremhodes at det er uvanig meget sei ti stede, nen at den står dypt og er vanskeig å ta ned snurpenot. I uken be det innbrakt 4,8 sei, 9 uer og 4,7 annen fise Bø, Vesteråen eder om juksafangster innti 2500 kg på storskøyter og 000 kg for sjarker. Ukepartiet be 02,3, nest sei. Utsiktene er gode. 353

2 Nr. 25, 2. juni 956 Levendefisk:. Av småsei be Trondhei i uken fra Levedefiskagets distrikt tiført 20, Bergen 5). Bergen nottok dessuten fra Sogn og Fjordane O snåsei, fra Hordafand 2,5 ev. torsk, :i ev. snåsei og 3 annen ev. fisk satnt fra Rogaand ;) ev. yr. Bankfisket) kystfisket: NIØre og Rmnsda neder 0 bra bruksvær på havet og tigang på meget fisk fra RockaU~ Tatnpen, Shetand og Egga. Ukefangsten ut:gjorde i at ~83, hvorav nevnes 45 torsk, 347 tonti :sei, 596 ange, 33 -båang e, -24~ tqnn b~osne, 62 hyse, 40 kveite, 4-- skate_ og.4 hå. Sogn og Fjordane: NI å øy og onegn eder 0 ukefangst på!>70., hvorav 5 torsk, 22 sei, 25 ange, 8 hyse, kveite og 498 hå. Hordaand hadde ukcfangst på 82, hvoray omtate 8,5 ev. fisk, dessuten søyd torsk, 2,5 sei og yr, 9 ange og brosme, 2 hyse og 59 hå. Rogaand hadde på ny en neget bra fangstuke ned i at 225 fisk - yr, sei, torsk og hyse. Swgerakkysten hadde 00 fisk og 3-4 fjordsid sant Osofjorden fisk og 300 skj. fjordsid. Niakre: Det nedes 0 ukefangst på ca. 25, son er avhendet ti ae anvendeser. Totafangsten utgjør derned ca not 5030 santidig i fjor. \ festeparten av fisken i siste uke var dorgefisk. Hei brann: I øpet av 4 dager er det innbrakt tisanunen ca. 28 håbrann - det neste i uken pr.. juni. Skadyr: Taene for rå reker er snå denne uke, da fabrikkene i Rogaand-Vest Agder ikke har tatt imot grunnet fue agre. Av reker hadde Osofjorden 500 kg kokte og 000 kg rå, Skagerakkysten O kokte og rå, Rogaand )0 kokte, 354 :Wiøre og Rmnsda 2400 kg, Trons : kg. Av huuner hadde_ Skagerakkysten 0,4, ~ogaand 5, VIåøy.og VIØre og Ronsda 2900 kg. Fjerne farvann: I uken innkb en båt ti Åesund fra Isand ned 40 sattorsk og 7 fersk kveite. On inefisket ved Vest-Grønand oppyses det, at va:rforhodene ti en begynnese var noe hindrende for. fisket, son nå sår bta ti. VIange båter har nå fisket over 90 a 00. Fisken er småfael Sidefisket : I distriktene sør for Bergen be det i uken tatt 5450 skjepper småsid og 295 h forfang stsid sant nord for Bergen innti Stad skj. snåsid, 47 h forfangstsid. Distriktet Buhohnsråsa-Stad hadde godt fiske tned ca h på Sunnnøre, 7800 h på Ronsda, på Nordnøre og h på Trøndeag. Det be fisket h fotfangstsic og h snåsid, hvorav henhodsvis fersk eksport sating 600 -O, hernetikk sidoje :3, agn 229R -- 63, fersk innen : 23. Nord-Norge var eet stnått ned fisket. Finnnark og Troms hadde intet, nens det på Hegeand, hyor utsiktene synes bra hvis godt Y~tT, be tatt h. tnest snåsid (fabrikkvare). Br-is:ngfisket er fortsatt snått. I Bergensdistriktets nordige de be det i uken tatt 770 skj. ren brising og 900 skj. banding, i den sørige de 920 skj. ren vare og 940 skj. banding.. Østpå be det i uken fisket 5'000 skjepper forhodvis jevnt fordet ned 2500 skj. på Skjedbergkien og 2500 på Homsbu-Honestrand. Summary. In the week ending ]une 6th the weather conditions zuere varying.. The Finnmark sjjring fishing season is ended. This week 4328 tons of ~ od tuer~ anded. The tota catch of sjjring cod thu.) amounts to tons, which is a new fjast war record. Last year the catch wa~ tons. Of other fishes the sjjring fishing thzs t.oeck gave a tota catch of 266 tons) most of which were haddocks. Owing to the favorabe resut of the Finnnwrk fishing and jjarty good fzshing in other cistricts this year's c od fishing season has given a rathet heavy tota catch. A quantity of tons of cod against fans ast year has been anded tons have been sod for drying (ast year tons),

3 Nr , juni tons for curing (ast year tons) and tons for fresh purposes (ast year tons). A quantity of 7 9 hectoittes of cod iver oi has been jjroduced. Of roes hectoitres were curec and.2.74 hectoitres canned o sod for fresh consumjjtion. The Troms and Vesteråen fi.sheries were as usua for this part of the season. Observations are indicating the jjossibiity of a good saithe fishery season. Heavy shoas of saithe is present on the grounds) but the conditions for purse-seining have so far been unfavorabe. At jjotts of J\IIØre og Romsda.383 tons of fish were ande e this week. The andings incudec 4 5 tons of c od) 347 tons of saitui) 629 tons of ing) 24. tons of tusk) 62 tons of hadcock) 40 tons of haibut) Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar - 6. juni 956. Anvendese Fiskesort Mengde Ising og Sating frysing ~engmg Torsk Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Herme tikk / Steinbit.. ~-~ -~~ I at ~ Lever 6072 h. Utvunnet damptran: h. Rogn 4833 h, hvorav 488 iset, 3345 satet. ) Rotskjær~ tons of skate and 4 tons of dogfish. The NiåØy cistrict had andings of 570 tons among which were 498 tons of dogfish. The andirzgs in the cistricts southward to J{ ristiansanc incudec consicerabe mnounts of jjoack) saithe and..25 tons of mackere. The herring fishing brought good resuts in the coasta districts between Stad and Buhonzsn'sa) where a tota catch of hectoitres was anded. The brising (sjjrat) fishing renwins jjoor and insufficient. C H R. R GEN S S Ø N N ER 8 ER GEN Teegramadresse: R O E N S E S Taugverk - Snører - Tråd Liner Storemøens Patentsipper & Mek. Verksted BERGEN Teegramadresse: <<STOREMØLLEN» Teefoner: , Sentra, 3 injer 56443, W. F. Meyer 597, Kontorsjefen Konstruksjon og forarbeidese av bronsepropeer N. ANTHONISEN & CO. BERGEN TLF Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. ---,,RHODIA"- NYLON-GUT «RHODIA» «over» fisket. Kvaiteten hevet over enhver tvi. Myk og rund, bruddsikker og passe eastisk

4 Nr. 25, 2. juni 955 Rapport nr. 20 om torskefisket pr. 6/ Fisket i 956. Siste rapport. I F T L L V F. N s M Distrikt ~ innm. vinterfiske innmark, vårfisk. roms... ofotens opps.d. o foten forøvrig\ esteråen... J Iegeand-Saten. ord-trøndeag.. ør-trøndeag.. øre og Romsda Tis. søyd torsk Anvendese Hengt Satet Fersk ink. tran Lever Totafangst Dampti annen tran Satet Rogn Fersk og iset og fiet h ti herm. h h h ) ) ) ) ) ) 79 4 ) ) ) )768_ Sammenikning med tidigere år. ) Tonn søyd torsk År Finnmark Lofotens Lofoten Møre Troms forøvr.og Steigen- Hege.- Nord- Sør- Len- Tisam- oppsyns- Ofoten Saten Trond e. Trønde Vinterf.j Vårf. distr. Vesterå. Romsda og gersor men ' År Hengt ti Anvendese, tota Vårtorskefisket i Finnmark Råfisk Biprodukter Anvendese råfisk Fersk Rogn Hengt ti ~ -< Damp- Lever ti Fersk og ;..!:4 -< ~~= ~~~=.~~=.~~= '+- ~= Satet ink. fiet.~~=.~~= e:... ~= E ~= g... 6+> +> ~~ ~~=~ tran annen Satet ti her- ;±::~= Q) ~= ~= ~~= m.m. '+- ~= ~o ro o Q)...-< o ro ro > ~= ro 'do rn o h tran, h h metikk 'do rn O U)-~-' ~~+> O.J:J ~rot -< -< -< -< h +> )+>.s ) Q ) Herav skarpsatet 606h, sukkersatet 8673 h,3) Herav iset 452 h, ti hermetikk 407 h. og ti dyrefor 8h. ~) Herav sukkesatet 849h. 5 ) Herav ti hermetikk 99 h. 6 ) Herav 683 ti hermetikk. 7 ) Herav 243. h ti hermetikk. 8 ) 54 h. ever uten nærmere angivese 9 ) 254 h. ever oppgis å være iset. 0 ) Herav ti hermetikk 22 h. ) At anvendt ti hermetikk. Obs! Av den under vårfisket hengte fisk er 420 rotskjærbehandet. Av Lofotfisken er 96 rotskjærbehandet < Q) --

5 Fetsid- og småsidfisket / - 6/ Nr. 25, 2. juni ~ ~ ~~ Finnmark-Buhområsa Buhområsa-Stad Stad-Rogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h ~------~------~ ~ h h h h h h Fersk eksport Satet Hermetikk "J Fabrikksid / Agn ) i Fersk innenands ) 79 J I-a-t_, 5_2 2_ _4_8_0_6_I_4_04_ : j so _4_8_3_5~.~-- _3_2_0 44S ~ ~ ~ ~------~ ~ II --~ Lodde ti fabrikk h. ti agn ) Korrigert. Fisket i Sovjetsamvedet. r en samtae som en gruppe norske journaister, som har vært pit bes9ik i Sovjetsamvedet, har hatt med fiskeriminster Isjkov [ortate ministeren at antaet av de store havtråere (kombinerte trfdere og fabrikkskip med fryse- og fieteringsanegg og opphaingssipp for tråen akterut) i øpet av den sjette femårspan (I ~!JG- ~60) ska økes fra 0 ti 50. Om tråernes størrese {}ppyste han at de har 600 tons asteevne. Tråerne er føgeig for store ti :'\. kunne gf gjennom HvitsjØkanaen. De mft i stedet pende frem og tibake ang<; norskekysten meom Tain og Leningrad i Østersjøen og Murmansk og Arkangesk i nord. Isjkov sa videre at russerne har satt seg som må i femårspanen å hode den nordige sjøvei farbar i 5 ;\ 6 måneder i året mot nå 2 <'t 3 mi\eder. Så snart dette ykkes er det meningen i større utstrekning enn tidigere å fytte tråerfåten meom Nord-Atanteren og Stiehavet sik at tråeme atid kan settes inn der fangstmuighetene er størst. Sovjetiske værvarsingsstasjoner Den nordige sjøveg. Arktis. En gruppe norske journaister som har vært på besøk i Sovjctsamvedet, hadde en samtae med direktøren for Hovedadministrasjonen for de nordige sjøveier og viseminister for havfåten, kontra-admira V. F. Burkhanov. I samtaens Øp fortate admiraen at den sovjetiske værvarsingstjeneste i Arktis er basert på fem «arktiske observatorier». Stasjonene er pasert i Barentsburg pi\. Svabard, på 'rants Josefs and, Novaja Semja, Dixon-Øya og ved Tiksi. De fem hovedstasjoner supperes av mindre værvarsingsstasjoner angs kysten og av de fire fytende isfakstasjoner. Av isfakstasjonene er for Øyebikket nr. 2, 3, 4 og 5 i drift. Nr. "t ska nå nedegges og i steden ska det etaberes en ny stasjon nr. 6. Om «observatoriene,, sa admira Barkhanov at de foretar vanige meteoroogiske måinger, måne- og stjerneobservasjoner, havforsking og forskjeig annen «forsking i forbindese med skipsfart». Om den nordige sjøvei fortate admiraen at den nå hodes ftpen 3 <\ 4 måneder pr. år. i\fået innen den sjette femårspan, d. v. s. innen 960, er å hode passsajen farbar i 5 ;\ G måneder pr. år. Dette ska oppnås ved hjep av vanige isbryt~re. Den nye isbryter med atommaskineri bir først ferdigeksperimentert i øpet mi femårspanen og kan ikke sett~s i drift før etter 960. Den forengede «sesong» for passasjen vi b. a. ha stor betydning for sovjetiske fiskerier. I øpet av femårspanen ska antaet store havtråere (600 tons asteevne) ~5kes fra O ti 50 (se annen innberetning av i dag) og det er meningen å fytte disse tråerne frem og tibake meom Nord-Atanteren og Stiehavet. Det skotske sommersidfiske offisiet åpnet. I «The Fishing News» utgave for 25. mai medes det at den skotske sonnnersidsesong nå er offisiet åpnet både for Shetand og den skotske nordøstkyst. Satingen vi imidertid ikke bi satt i gang ennå på noen uker, og heer ikke vi fisket bi drevet i større skaa før sidens kvaitet bedres. Fisket i uken ti 9. mai var devis avbrutt av dårig vær. Torsdag hadde såedes Aberdeen overhode ingen innkomne fangster. Fredag be en bank dag for Fraserburgh. Unntatt i Aberdeen be mesteparten av de iandbrakte fangster evert ti me og oje. I Aberdeen be nesten tre fjerdeer av de innbrakte fangster kjøpt enten ti ferskbruk eer kippering. Prisene for siden ti hjemmemarkedet å meom 88 og Ei4 sh. pr. cran. Kvaiteten var i de feste havner i siste uke fremdees bandet, dog bedre enn før. Aberden hadde i uken 3 fangster ptt tis. 26% crans som oppnådde tis. f: crans gikk ti kippe ing, 666 crans ti fersksag, 32h crans ti hundemat og 277J4 crans ti me og oje. På Lerwick be det i uken evert 700 crans, verdi f: Britisk hå og haifiske. «The Fishing News» innehoder 25. mai en redegjørese vedk. hft og hai i britiske farvann. Den innehoder mmnenter av interesse og gjengis nedenfor: «En eser i New York skrev nyig og fremsatte en rekke spørsmå angående kommersie benyttese av hai og besektet fisk i britis<e og europeiske farvann. Fra forskjeige kider, men mest fra Fiskeriministeriet be det innhentet visse oppysninger, som kan ha genere interesse. Oppysningene refererer seg kun ti Engand og \Vaies, men gjeder på bredere basis også Skottand. Generet sett refererer ordet «hai» seg ti Easmobranchii 357

6 Nr. 25, 2. juni 956 Peurotremata (pigghå og haier) og innbefatter ikke Hypotremata (rokker og skater). Oppdeingen av Peurotremata i pigghå og haier er av popuær karakter og benyttes i fiskeriene. hovedsaken er det riktig å si at man i Storbritannia har et større, reguært fisk etter pigghå, men der drives ikke noe organisert fiske etter hai. Haifisketitakene er av meget ite omfang, forsøksmessig e, periodiske og oftest misykkete. Tre sorter jjigghå marhedsføres: Føgende pigghrsorter fiskes og seges: den vanige pigghå (Squaus acanthias), småpettet rødhai (Scyium canicua), storpettet rødhai (Scyium catuus). (Sistnevnte finnes ikke i norske farvann, red. bem.). Av disse er den vanige pigghå den aminneig ste og den som opptrer i størst mengde og som også utgj9jr storparten av fangsten. Den fås i betydeig mengde rast, nord og vest for de britiske Øyer. Spesiet store kvantiteter bir tatt na:t Øyene og kysten nord og nordøst for Skottand. Hovedtyngden fiskes i trå, men det drives ogsf inefiske etter den i nordsjøen. Den små- og storpettede hai finnes ohest i farvannene syd og sydvest for de britiske øyer, men er ikke så tarik og etterstrebes ikke spesiet da sagsmuighetene er begrensete. Forshjeige haier: Av haiene bir gdhaien (Gaius vugaris) ibant iandbrakt fra farvann syd for Storbritannia og bir muigens brukt som pigghå. Håbrannen (Lamna conubica) bir ibant iandbrakt av sydengeske inefiskere. Håkjerringen (Acan thorhinus carcharias) fås i arktiske farvann, men bringes sjeden ti ands skjønt dem ever ibant bir benyttet ombord i tråere. Derti har man brugden (Cetorhinus maximus) som ikke er gjenstand for reguært fiske, skjønt der fere ganger har vært drevet forsøksfiske etter den nordvest for Skottand. Britiske fartøyer brakte i 954 i and i Engand og waes cwt. pigghå (9027,3 ), verdi i Der er sesongmessige veksinger i fisket, men fiskens vandringer er ikke kjente og det er først ganske nyig at håen er bitt hovedobjekt for et fiske utenom inefisket i Nordsjøen om sommeren. For tiden prøver tråerne som fisker etter den utfor det nordvestige Skottand å utvide sin sesong. Gjennomsnittsengden på håen 80 markedsføres dreier seg om 80 cm. Pigghå seges ikke normat som hai, men beskrives i aminneighet og detajistene som «fake». \'Ieget av den seges ferdig tiberedt av stekefiskbutikkene. Skate og rokke: Disse sorter fiskes fra og iandbringes i de feste fiskehavner i Storbritannia. Av skater og rokker be det i Eng and og 'Waes i 954 av britiske fiskefarøtyer iandbrakt cwt. ti verdi i Disse fisker iandbringes og seges i «rund» stand fra første hånd, men bare «vingene» og kjeve muskuaturen seges av detajistene. Pigghåprisene er forhodsvis ave. Kjøttet settes ikke særig høyt; smaken for den kan sies å være regiona. Så vidt vites foregår det ikke noen garving i vesentig utstrekning av hai- og fiskeskinn på de britiske øyer, men det antas at en de firma har undersøkt muighetene. Nærmere detajer om fisket etter brugde ved Hebriderne fin- ner man i Gavin Maxwe's <<Harpoon at a Ventnre» som be utgitt for to år siden. Svensk fiskerioversikt. I fiskerioversikten i <<Svenska V~istkustfiskaren>>S utgave for 25. mai skrives det at tiførseen av fisk ti mottaksstedene på vestkysten var dårigere enn på enge i ukene før pinse. r orancdningen var det stormfue v;rr, smn hersket på denne tid. Vinden svinget meom nord og vest og hemmet fisket ikke bare i Skagerak og Kattegat, men også i Nordsjøen og ved Hebriderne. I NordsjØen synes det dog adri å ha vatt he stopp og hver dag kom det et ferta <nordsjøbåter» ti Gøteborg. Fangstene var dog for det meste små, fra GO ;' 70 ti godt 00 kasser pr. båt. De beste fangstene be tatt på Vikingbanken, hvor hysen som vanig dominerte. Vest for Utsira be eet fisket en de ysing, men som vanig dreiet det seg om små forekomster. Makrefisket med trå fortsetter med Vestbank, og i den senere tid Hansthom som de mest givende fiskepassene. I var har en de svenske fiskeag evert sine fangster (makre og sik) i Aberdeen og ibant har etterspørseen vært god. Markedet har imidertid vært usikkert og prisene skuffende. I konkurransen om makreen hoder nå garnene på å så ut tråen. Fisket med garn er kommet sent i gang i vår, idet det først tok ti onsdag etter pinse. Sporadiske fangster be imidertid tatt tidigere, såedes hadde et ag fra Rørø natt ti 5. mai 2000 kg i ett sett. Langefiskerne ved Shetand har muigens hatt mest uempe av været. Den 8. mai kom årets første inebåt <<Nordvik>> fra Kyrkesund hjem med 7 fersk og satet ange, og fokene beretter at været hadde vært det dårig st muige. De andre inebåtene igger på fetet og Yenter på bedre vær. Ved et par anedninger traff man på gode forekomster ca. 00 sjømi vest av Hebriderne, men storm stoppet hurtig fisket på det fetet. Også reketråingen har vært hemmet av været og har hatt små fangster. Det bir også en dyster rapport for åefiskets de. V~istknstfiskernes Fiskf0radig sier at sesongen er 5-6 uker senere ute enn vanig. Torskefisket i Østersjøen fortsetter, men forhodsvis få vestkystbåter detar. Russisk-britisk fiskeriavtae. Etter O måneders forhandinger har Storbritannia suttet en fiskeriavtae med Sovjetsamvedet, som på ny åpner adgang for britiske tråere ti å drive fiske innti 3 mi av and utfor Nord-Russand. Sam vedet hevder som kjent overfor andre nasjoner en 2 mis fiskerigrense. <<The Fishing News>> meder herom i sin utgave for. juni, og gir uttrykk for den tifredshet hvormed avtaen er bitt mottatt såve i fiskerikretser som innen statsstyresen. Ae opysninger meddees gjerne EMIL HARBOE Agenturforretning O 5 L O Akersgt. 32V 358

7 Nr. 25, 2. juni 956 Den nye avtaen gjeder for fem år fra ratifikasjonsdatoen og fornyes automatisk for nye fem år, dersom ikke en av partene sier den opp minst et år før femårsperiodens utøp. Den nye avtaen begrenser imidertid området hvorpå brittene får adgang ti fiske i forhod ti betingesene under 930-avtaen, som be kanseert i fjor. I praksis vi britiske fartøyer nå bi uteukket fra den vestige ende av den russiske kyst i en engde av 00 mies og vi heer ikke være i stand ti å fiske på den vestige side av innseiingen ti Kvitsjøen. Men fiskebanker er bitt åpnet for britiske fartøyer angs den nord-russiske kyst over en distanse på 00 mies Østover fra den tidigere grense. Britiske fartøyer vi også få adgang ti å fiske i' farvannet rundt Koguev-øya innti 3 mies av. Øya igger nordøst for Kap Kanin. Grensene beskrives som strekkende seg angs kysten av Koa Havøya meom meridianene 36 og 37 50' O, angs fastandet ti det Østigste punkt på Kap Kanin meom 43o 7' og 5 o O samt også angs kysten av Kogucv utfor en avstand av 3 mies fra avvannsmerket. Under 9"30-avtaen var området begrenset innenfor 32 O og 48 O og omfattet også innseiingen ti Kvitsjøen innti 68"' 0' nordig bredde. «Det ater ti at den sovjetiske regjering ønsker å uteukke fiskefartøyer fra å nærme seg kysten av den ytterste nordvestige grense meom Russand og Norge, samt fra å komme inn i Kvitsjøen>>, sier Times dipomatiske korrespondent. Dette skydes kanskje sikkerhetshensyn. Shetand kan eksportere tørket ange ti Nigeria. «The Fishing Ne>VS» for. juni innehoder en artikke av hvis titte det fremgår, at det er muigheter for eksport av tørket ange fra Shetand ti Nigeria. Av artikkeen som gjengis nedenfor synes det imidertid å fremgå, at det er kippfisk-ange det dreier seg om: «Et tibud om å hjepe fiskerne på Shetand med en muig eksport av tørket ange ti Nigeria og Gukysten i samarbeid med et st~h't engesk firma er fremsatt av Scottish Counci (Deveopment and Industria) i en rapport, som er basert på en befaring en seks-manns-deegasjon foretok på Shetand i fjor høst.» Bant andre ting rapporten omhander finnes behovet for å opprette et stabi:t marked for shetandsk ferskfisk, samt dannesen av en samvirke-sagsorganisasjon. «Nigeria og Gukysten importerer store kvantiteter tørket ange, mest fra Norge, skrives det i rapporten. Dersom Shetand kunne få i gang storstiet fiske og tivirking (curing)) er det rimeig å anta at det kan komme inn på markedet på meget konkurransedyktige betingeser; dets umiddebare naboskap med fiskebankene taer for seg sev. Rapporten peker på 7 fordeer: Et stabit ikke sesongbetont marked, biig tivirkingsmåte, ingen kostbar agring, våtsating på seve Shetand vi gi fiskerne maksima tid ti seve fisket, biigere å skipe den for-behandete fisk for fuføring av tivirkingsprosessen i Aberdeen, utsiktene ti mer stabie innkomster, rikeig tigang på ange, som er ite etterspurt i U. K. 'v uige uhedige omstendigheter er behovet for en annen type fiskeredskaper, som medfører at hvert enket manmkap må besutte seg ti enten uteukkende å konse\trere seg om angefiske eer vanig ferskfiskfangst. Deegasjonen foresår, at det når det nye samvirkeag er kommet i gang, bør det anmode Scottish Counci om å arransjere et m!2)te med det engeske firma. 'vied hensyn ti restriksjonene for iandbringese av sm~daen fisk, uttaer deegasjonen at garn av behørig maskestønese bør benytt;es i anedning bevaring av fiskebankene, men at det er urimeig å styrte på. havet igjen aerede død fisk, som kunne tivirkes. Subsidiert sat ti kanadisk kippfiskproduksjon også i 956. I henhod ti maiutgaven av «Canadian Fisherman» har fiskeriminister James Sincair bekjentgjort at regjeringen akter å utvide subsidieringspanen for sat også ti å omfatte 956. StØtten kom satfiskprodusentene i Atanterhavsdistriktene ti gode i 955. Staten sørger i henhod ti panen for at fiskerne og produsentene som tivirker sat fisk får et nedsag i sine omkostninger ti sat på 50 pst. under forutsetning av at fisken ikke eksporteres ti United States. Årsaken ti at produkter som markedsføres i USA ikke nyter godt av ordningen, er at man ønsker å unngå tae om eksport av subsidierte varer ti dette marked, sa ministeren. Som i 955 vi departementet forsyne fiskerne og tivirkerne med søknadsbanketter etter at produksjonssesongen 956 er avsuttet og tyngden av produksjonen omsatt. Antakeig vi dette være tifee i oktober eer november. I meomtiden må fiskerne ta vare på fakturaer for kjøp av sat og sagsdokumenter for sag av satfiskprodukter. Støtten vi bare bi utredet på sat brukt ti produksjon av satfisk for sag og omfatter ikke sat brukt ti preservering av fisk ti agn. Det samede støttebcøp for 955 antas ' vie dreie seg om meom og doars. O L U F H O L M Afs T D ÅLESUND Teegramadresse : I O L \ A S Sentrabord: Kjøper av: Ae sorter Tran, Sidoje, Hvaoje og K veiteever. 359

8 Nr. 25, 2. juni 956 Vag av riktige trådtykkeser ved bruk av nyontråd ti fiskegarn. En redegjørese fra FiskericiTehtøren og Statens FisherecswjJsimjJort. De første garn som be fremstiet av nyon be vesentig bundet av en trådtykkese som hadde en bruddstyrke i tørr tistand som tisvarte eer å noe over bruddstyrken av bomustråd eer hampetråd i tørr tistand ti samme bruk, På grunn av nyons høye bruddstyrke pr. vektenhet, var denne tråd angt tynnere enn en tisvarende tråd av andre fiber som den skue erstatte. F::>ruten den store uempe at fisken kunne bi skadet på grunn av at tråden skar seg inn i kjøttet, viste det seg at styrken av disse garnene ikke var tifredsstiende i våt stand, idet tråden be brutt, spesiet i knutene når garnene be utsatt for beastning under fisket. Erfaringsmessig har en så kommet fram ti de trådtykkeser i nyon som også når det gjeder knutestyrke i våt stand skue tifredsstie kravene. Imidertid synes det fremdees å forekomme en de misforståeser når det gjeder den reee styrke av nyontråd, idet mange ikke synes ft V<'re kar over det faktum at nyon taper 0-5 pst. av sin bruddstyrke i våt stand i tiegg ti det betydeige styrketap s~m oppstår i knutene i forhod ti den styrke tråden har uten knuter. Resutatene av noen enke ab :watorieforsøk som er utført av tekstiingeniør Mugaas ved Statens Fiskeredskap~import skue. kunne være egnet ti å beyse dette forhod. Ti forsøket be anvendt bomustråd og hampetråd i numre s::>m vanig brukes ti torskegarn, nemig nr. 2/2 H.agt Eg. bomustråc og nr. 7/3 hampetråd av itaiensk anghamp. Begge disse trådtypene be prøvet upreparert. Av nyon be brukt ti sammenigning bonded tråd av 3 tykkeser, henhodwis ca mtr., 2 't00 mtr. og mtr. pr. kg tvunnet tråd fremstiet av fiamentgarn (endeøs fiber). Ae knutestyrker er prøvet i en enke knute for å få sammenignbare ta. Forhodet innbyrdes meom styrkereduksjonen for bomustråd, hameptråd og nyontråd skue bi det samme, uansett hviken knute en bruker. Styrkeprøvningene av tråden i våt stand er foretatt etter at tråden har igget 2 timer i ferskvann. De styrkeprøvninger som er foretatt viser føgende resutater for de uike tråctyper: Bruddstyrke i kg: Bom. Rampe- Nyon tråd tråd tråd tvunnet av fiamentgarn 2/2 eg, 450 7/3 ita m kg mfkg mf kg mf kg mf kg Tørr ujknute Vftt H Br.,;tyrke, våt mjknute mjknute i pst. av br.styrke, tørr iten knute ~ Styrkercc. i pst Ovenstående skue gi et ganske godt bide av det styrketap en må regne med for nyontråd sammenhodt med bomustråd og hampetråc. Det er sevføgeig under fisket at redskapene bir utsatt for den største beastning og styrken i knutene vi da være det avgjørende. Det kan hevdes at nyon er meget eastisk og at dette er en form for styrke. Det er riktig for så vidt som den større eastisitet vi utsette tidspunktet for bruqd. Som det går fram av tabeen ovenfor, viser bomustråd nr. 2/2 som måer 450 mtr. pr. kg, en bruddstyrke i knuten i våt stand på.3 kg. Nyontråd med en Øpeengde av mtr. pr. kg tisvarer praktisk tat denne styrken i våt stand med knute, nemig.2 kg. Av disse prøvninger skue en kunne utede føgende: :Når en ska vege et nyongarn ti erstatning for et bomusgarn og ønsker å oppnå minst samme bruddstyrke i nyongarnet under bruk, skue en kunne ta utgangspunkt i forannevnte forhod. Dersom en f. eks. ønsker å erstatte et bomusgarn av tråd nr. 2/2 som måer.450 mtr. pr. kg, må en vege nyontråd som måer ca mtr. pr. kg for å oppnå tisvarende styrke som bomusgarnet. Med andre ord: En kan gå ti en 9Jkning av anta meter pr. kg med ca. 50 pst. av bomustråcens engde pr. kg. En skue da være på den sikre siden dersom en bruker dette som en genere rege. Hvis en øker engden pr. kg for nyontråden ut over dette, vi en få et garn som er svakere enn f. eks. det bomusgarn som var utgangspunktet. Sev om en veger nyongarn etter den rege som er nevnt her, bør ikke redskapene utsettes for større beastning enn tisvarende redskaper av hampetråd eer bomustråd. Nyon ti fiskeredskaper omfattes av oven om Statens Fiskeredskapsimport. Som en rent midertidig ordning har importen av disse varer vært hodt utenfor importforretningens virksomhet, og importen hitti har vært foretatt av firmaene i redskapsbransjen. Denne ordning er besuttet opphevet fra. mai d. å. For fangst av visse fiskearter har nyongarnene bevist sin overegenhet med omsyn ti fangstevne. Men eet synes fremdees å være ukare forhod både når det gjeder produksjon og vedikehod av disse redskaper. En antar at eet ved godt samarbeid meom fiskerne, reds<.apsfabrikkene og Statens Fiskeredskapsimport, vi være muig å komme fram ti riktige kvaiteter og typer også når eet gjeder nyonredskaper. En tar b. a. sikte på en ordning sik at fabrikkene ska gi bestemte spesifikasjoner om den tråd som er brukt i de garn som fabys, sik at fiskerne får tistrekkeig omfattende oppysninger som grunnag for sin bedømmese av hvike trådtyper de ska vege. ITALIA MARIO TRAVAINI GENOVA, DARSENA Xf8 (Genuas fiskemarked) Teegramadresse: TRAMARIO Teefon: (Privat: ) SALGSAGENT- ALLE SORTER FISK Spesiaisert og organisert over hee Itaia. 360

9 Vintersidfisket. Nettogjennomsnittspriser ti fis<er Nr. 25, 2. juni Kr. pr. h V inter sid i at... 4,28 4,45 3,68 Storsid: Snurpenot... ' o 5,58 5,38 3,78 Garn ,64 5,4 3,66 Landnot... o. o o 8,43 8,32 5,4 Storsid i at 5,67 5,63 3,98 Vårsid: Snurpenot... Garn... _ Landnot... 2,66 2,78 2, ,73 2,79 2,76 V år sid i at 3,0 2,9 2,8 o 5,5 5,62 4,74 5,4 6,48 7,23 7,3 8,76 20,8 5,94 7,38 7,6 7,6 9,37 20,8 5,93 7,36 7,6 7,6 9,37 20,8 8,63 7,46 9,97 8,96 2,78 23,2 5,98 7,37 7,66 7,62 9,40 20,82 3, 4,69 4,9 4,79 6,56 7,88 3,09 4,68 4,9 4,79 6,56 7,88 5,93 7,23 7,83 7,7 9,48 20,80 3,2 4,72 4,92 4,79 6,58 7, Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke tiden. januar - 9. juni 956. Mengde Ising Anvendese Fiskesort Sa- Hen- Her-~Fiskeog.fry~ ting ging ::k me smg Torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Uer Skate og rokke Annen fisk.. ::, Håbrann Pigghå Makrestørje Hummer Reker Krabbe Herav ti: Tat Åesund Kristiansund N Smøa Bud~Hustad Ona-Bjørnsund Bremsnes Haram Søre Sunnmøre O - Grip Kornstad Leverkvantum 8803 h. Obs Taene i denne tabe omfatter ikke skrei og heer ikke torsk, kveite og annnen fisk fra fjerne farvann.,_ andbrakt fisk ti Andenes i tiden. januar-2. mai 956. Fiskesort Mengde Ising og frysing :------~ Torsk Sei.... Lange... { Båange.. Brosme.... Hyse.... Kveite.... Svartkveite Uer Steinbit Håbrann.. Reker O O Anvendese Sating Henging~ ~~~=e-!fiskeme Annen fisk I_a_t_:.._2_7_oo_.:.. 4_5_7_~_6_3_o _:.._6_ =-= Lever 3024 h, tran 347 h, Rogn 08 h. Dessuten 2,7 gamme fisk ti me. Ma<refis<et. ) Anvendese Uken ti 956 I at 9/6 pr. 9,6 kg kg Fersk innenands Fersk eksport Frysing Sating Hermetikk Fietering Agn Forme Røyking Diverse I at ) Etter oppgaver fra Norge3 Makreag S/L I at pr. /6 kg :

10 w ~ Fersk Stat.nr. Stat-nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. ' Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.IStat.nr. Fredrikstad Oso Kristiansand S Egersund Stavanger Kopervik Bergen , Forø _24 Stat.nr. Stat.nr. Mode Kristiansund N Tromsø Hammerfest Fersk å skate Fersk Fersk Fersk Oso Kopervik Fersk rogn Annen fersk fisk Fersk fiet fiet to~ke- seifiet hysefiet fiet i at fiet Forø Måøy Åesund Mode toon 3 to toon 3 ~ størje Rundfrossen fisk i at Rund- Rund-~ Rund-~ Annen Kristiansund N Trondheim Bodø Svovær Tromsø Vardø Andre ~ Tørrfisk Stat.nr toan t{ipp fisk ;.dt ! io z :" )'>.)!J'I )'>.) c :!. -.o V' O' Norges utførse av sjø produkter fra. januar ti 2. juni 956 og uken som endte 2. juni. s"d Fersk Fersk Fersk for- feit- og. Fersk s~ Frossen Frossen t or- feit- og Frossen Frossen f~r~ Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fr i Frossen! Frussen! F k i at småsid storsid vårsid f~gst- ~or~- brising i at stor;id vårsid fa?gst ~or~- småsid brising i ~t torsk sei hyse kveite fyndre makre aks TOLLSTEDER ~ SJØSd ~ S)øsid o J 2 4 J O.H 0.22 ~~~ ~ ~~~ ~ ~ ~~~ ~ ~ ~~~ ~ ~ ~ ~ ~~~ ~ Haugesund Måøy [ Åesund ~~~~dh_e~~.. :: _27 = ; _93 = = = ~ = = = ~o 2~~ ~7 -=9 ~3 rb ~ - -3 Svovær ~:;~ :::::::: Zzg ss = = 63 --; = = = = u~ 4s ~ 9 = I at _:_ 58 44[ \ ~ ::-= I I uken*) ) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee toon vi wmmen av poststeder på grunn av den sene postgang kk~ væ~ kohjet inn vf"d ukesoppgjørets sutt. Utføresen uketaene ikke atid stemme med taene for i ate. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men koidii.ie" bare med i taene hitti i år. Fe['Sk og rokke pigghå håbrann ma.jm: Frossen Frossen Frossen Frossen frossen i at Annen follsteder frossen frossen frossen rundmakre aks makre - froesen størje fisk Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.\ Stat.nr. ' Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. ~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr : Stat.nr. Stat.nr ' i at ~ ~ Fredrikstad KristiansandS Egersund Stavanger Haugesund Bergen : Hammerfest I at.. _ i2-~2 578 i 84 ~~ = i ~ I uken*) r

11 w o w TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen'.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode:.... Kristiansund.K... Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest.... Vardø.... Andre..... I at.... I uken*)... TOLLSTEDER Fredrikstad Oso.... Kristiansand S. Egersund.... Stavanger.... Koperv:k.... Haugesund Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund Mode.... Kristiansund N. Trondheim Bodø'.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest ~ Andre Spermfor- og stoffer botte ---- noseoje, 08 rå Stat.nr Stat.nr. Stat.nr 4 4 O.H Satet Sat t!krydder- Krydder. Satet Sukker- Satet <.%kt ! '' =.2:_? ).2_ O ' _:_ - -' - Andre Skadyr - 05 ; at Sidmjø Æ -,-i- Hermetikk Fiskemjø Tangmjøi : z ~' '-J.Y' 'tv... c = -o VI o- Sa}tet Satet Satet f~~i~~ Satet Satet sid... skære - nord i at var;td storsid sm~~id sid sjøsid isands- b. J..,. satet satet - fisk satet rogn osg f. Hummer Reker sid ns n"' sid brising i at rogn i at _ i at~' Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.Itr. 03 U Stat.n. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.- Stot.nr. Stat nr. Sta, t.nr. Stat.nr. Stat-.nr. Sttj nr. \stat. nr. Stat.nr: ~~~ Stat.~~ _ , _ 2 _ O'-C o.-q ''~ () !5.6 OL U<J : ! ~ ,_ 358~ 84~, 4 - ~ i ~ = = = = 506.i. ~2 = o ' {s : i _. i ' c , i - 48 ' L _ _.,,_ {53~ _4' _7'! i!!_7~ Høyvit.-~ Håkjerr. D B I A- Sjødyr- Annen Herdet Herdet Oein, Se-, kobbe- Rå. hod. tran, a. ~~- Veteri- Bank bruz:; Brun Jt:n ~ais- oje, raff. sjød, yroje, Sidoje, spisefett tekn. fettsyre og Seoje fiske haitran, tranm- nærtran tran t ~ tran t gs- a~ m. y. _ oksyd., båst rå av sjø- fett av av sjø- kappm.- An~et oje haioje ran ran og 0 Je matbru k eer kokt dyroje sjødyr- dyroje - skinn oje Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. ' Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. --- Stat.nr. Stat.w: Stat.nr O Vardø ,;_ j Andr\ ~i~ :::::: -~~~ _7oo o 6~~ 9! ~~~ 69 0~~ _:zz9-ms- ~ 23~-- si: 2~~:!, ~s 62~ ~ -----=;;~ ~ ruken*) so ' ro r '---' '23 ) Stat.nr , , , , , , , , , , 920,65

12 Nr. 25, 2. juni 95-6 andbrakt fisk itroms itiden. jauar- 6. juni 956 Fiskesort Mengde Anvendese Ising og Sa-!Henging\ Herfrysing ting metikk Skrei Annen torsk Sei Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit 8 8 Lange Annen Reker I at 3 587i Tran 3270 h, Rogn 356 h, hvorav 53 h satet, 2363 iset. andbrakt fisk Måøy og omegn ~ tiden. januar 9. juni 956. Fiskesort Mengde Anvendese Ising og Sating HengingiFiskeme Hermefrysing tikk to~n t:n Torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite... O O - Rødspette Skate Annen fisk Størje Håbrann Pigghå Hummer Reker Krabbe I at g :Jqo - Haugesund Ti tjeneste! ISAK ISAKSEN A/S - TELEFON TELEGR, SAK Bergen SILCEKSPORT- FRYSERI- IS GUMMISTØVLER for fiskeriene GUMMIKALOSJER for herrer KALOSJESTØVLER for damer og barn GUMMIARBEIDSSTØVLER av ae sorter med 40 cm høye skafter Representant for Norge: BREKKE & CO. KIRKEGATEN 5- OSLO Sag kun ti grossister DEUTSCHER INNEN- UND AUSSENHANDEL TEXTIL Berin W 8, Behrenstrasse 46 - Teegramm Diatex Den Tyske Demokratiske Repubikk 364