TRÅLFISKE har for 1964 omtrent samme innhold som hver av de to tilsvarende separate meldinger inneholdt tidligere.

Transkript

1 Meding fra Fiskeridirektoratet Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk Fra og med 953 har det for hvert år vært utarbeidet oversikter i Fiskeridirektoratet over de norske tråeres fiske med oppgaver over detakese, fangst og visse effektivitetsta ti å beyse resutatene av fangstinnsatsen. Oversikten har vært offentiggjort i medinger i «Fiskets Gang» under titteen «Tråernes fiske» og i særtrykk utgitt av Fiskeridirektøren. Fra og med årene har Fiskeridirektoratet foretatt årige ønnsomhetsundersøkeser for stortråerne. Resutatene av disse undersøkeser har vært offentiggjort i særskite medinger i «Fiskets Gang» under titteen «Stortråernes ønnsomhet» og i særtrykk utgitt av Fiskeridirektøren. Oversikten over tråernes fiske og stortråernes ønnsonhet vi fra og med 964 bi offentiggjort samet i en meding og utgitt i ett særtrykk under titteen «Tråfiske». Medingen for 964 innehoder to hoveddeer - de en, Tråernes Fiske, og de to, Stortråernes ønnsomhet. Hver av disse hoveddeer Stor- og småtråernes samede fiske V ed utgangen av 964 hadde i at 439 stor- og småtråere tiatese ti å drive fiske med bunntrå. En mottok fangstoppgaver fra 35 fartøyer og fra 97 farkoster har en fått meding om at de ikke har drevet fiske med bunntrå i 964. Av de 07 tråere som en ikke har mottatt meding fra, antar en at bare et mindre anta har drevet tråfiske. Rent ansagsvis regner en med at oppgavene over detakese og fangstmengder i 964 igger ca. O prosent for avt. Tråernes totafangst i 964 var 3,8 prosent mindre enn i 963 og 6,7 prosent mindre enn gjennomsnittsfangsten i årene Satfiskmengden økte med 50 prosent fra 963 ti 964, men den var ikeve iten i forhod ti tidigere år. Tabe viser størresesfordeingen for de tråere som en har mottatt oppgaver fra. Om ag 7 5 prosent av små tråerne var under 00 brutto tonn, og av stortråerne var ca. 4 prosent fra 300 ti 399 brutto tonn. Tisvarende ta fra 963 var henhodsvis ca. 64 prosent og ca. 48 prosent. Tabe gir også enkete gjennomsnittsta for tråerne i de forskjeige størresesgrupper. Når det gjeder driftstiden, viser tabeen at det er et skie meom tråere under og over 00 brutto tonn. For TRÅLFISKE 964 TRÅLERNES FISKE har for 964 omtrent samme innhod som hver av de to tisvarende separate medinger innehodt tidigere. I medingen er det som i de tidigere medinger bare tatt med tråfiske etter torsk, sei, hyse, uer og iknende fiskesag. Tråfiske etter sid, tobis, øyenpå og reke er såedes ikke med hverken i detakingsfangst- eer ønnsomhetsta. Med «stortråere» mener en fartøyer på 300 bruttotonn og mer, mens fartøyer på under 300 bruttotonn er benevnt «små tråere». Det statistiske grunnag for medingen er fangstoppgaver og årsregnskaper som innhentes med hjemme i ov av 0. apri 95 om fiske med bunntrå. Når det gjeder småtråernes ønnsomhet viser en ti Fiskeridirektoratets årige meding «Lønnsomheten av fisket med farkoster over 40 fot», som b. a. gir en de ønnsomhetsta for småtråerne. Tabe. Stor- og småtråernes fiske Anta fartøyer evert fangstoppgave.... Gj.snittsstørrese br. tonn Anta mann.... Gj.snittig driftstid uker Fangstmengde: Satfisk i at tonn herav: Satet torsk ««sei ««hyse ««uspes. og annet.... «Ferskfisk i at «herav: Fersk torsk ««sei ««hyse ««uer ««uspes. og annet.... «Fiet «Lever «Tran «Fiskeme «Tota fangstmengde ink. biprodukter «Tota fangstverdi kr , , Omregnet ti ferskfiskvekt. Ang. omregningen se note ti tab. 6. F. G. nr. 7, 8, apri 96& 37

2 En de ta for for Tabe. Stor- og småtråernes fiske skjeige størresesgrupper. Størresesgrupper Anta Gjennomsnitt pr. farkost farkoster Fangst- Fangstevert Driftstid verdi verdi pr. fangst- uker drifts uke oppgave kr. kr. Under 50 hr. tonn 4 9, ««39 4, ««5 6, ««6, ««3, ««3 3, ««3, ««6 3, og mer 34, småtråerne var den gjennomsnittige driftstid 8,9 uker og for stortråerne 33 uker. Driftstid: Fartøyets tid i sjøen puss kortere opphod enn en uke ved and meom hver tur. Anta døgn i sjøen: For stortråerne er medregnet avgangs- og andingsdøgnet. For småtråerne er det bare medregnet andingsdøgnet. Ser en på den gjennomsnittige fangstverdi pr. driftsuke, finner en at denne gjennomgående stiger med økende farkoststørrese. Unntak fra denne regeen danner ikeve båtene under 50 brutto tonn, Tabe 4. Stortråere. Tråtiateser og fartøyer som drev fiske Tråtiateser pr. 3/ Fartøyer som drev tråfiske Fyker: Finnmark Troms Nordand Møre og Romsda. 3 3 O Bergen Hordaand... - Rogaand Skagerakkysten Størresesgrupper: hr. tonn «« «« hr. tonn og mer I O Anta fiskedager: Anta dager tråen har vært i sjøen. I at ~------~------~----~ Tabe 3. Stortråernesfiske ' ' Anta fartøyer Gjennomsnittsstørrese... br.tonn Anta mann i at Gjennomsnittig driftstid... uker Fangstmengde: Satfisk i at... tonn herav: Satet torsk.. ' '. « «sei « «hyse ' t '. « «annet og uspes. « Ferskfisk i at « herav: Fersk torsk. « «sei. « '. «hyse... « «uer... « «annet og uspes. « ' 70 Fiet... « Tran.'.. « Rogn '. « Fiskeme « Tota fangstmengde ink. biprodukter..... « Tota fangstverdi kr Omregnet ti ferkfiskvekt. Ang. omregningen, se note ti tabe 6. Herti kommer en tråer som en manger oppgaver fra. 3 For en tråer er oppgavene ufustendige. 4 For 3 tråere er oppgavene ufustendige. 38 F. G. nr. 7, 8. apri.966

3 som har høyere fangstverdi pr. driftsuke enn farkostene i gruppen brutto tonn. Også farkostene i gruppen brutto tonn viser et avvikende resutat. Antaet farkoster i denne gruppen er imidertid bare og er for ite ti at en kan trekke sikre konkusjoner. //oner M!'ngde omr!'gni!'ffrsk, kt/o. #enqde.st/fis~ kio. ---Mengde jerskjt:sk,kio. --Verdi, kroner. H//t'oner Stortråernes fiske I det føgende gis en mer detajert fangststatistikk over stortråernes fiske i 964. For sammenikningens skyd har en i tabe 3 tatt med ta for hvert av årene fra og med 958. a. Detakese. Ved utgangen av 964 hadde 35 fartøyer over 300 brutto tonn tiatese ti å drive fiske med bunntrå. En har mottatt fangstoppgaver fra 9 av disse tråerne - det samme anta som for 963. Fra 3 av tråerne var imidertid oppgavene for 964 ikke fustendige. De 6 fartøyene som en ikke har mottatt fangstoppgaver fra har ikke drevet tråing etter fisk i 964. Av de detakende fartøyer var 0 hjemmehørende i Møre og Romsda, mens 8 hørte hjemme i de 3 nordigste fyker og i Hordaand. En viser for øvrig ti tabe 4, som gir en nærmere oversikt over stortråernes hjemsted og størrese. De 9 stortråerne som har evert fangstoppgaver for 964 hadde en gjennomsnittig tonnasje på 540 brutto tonn. Mannskapet utgjorde tisammen 644 mann, det vi si en gjennomsnittsbesetning på ca. mann pr. tråer. Dette er noe mindre gjennomsnittsbesetning enn i de foregående år. På ferskfisktråerne varierte besetningens størrese fra 8 mann og opp ti 6 mann, og på satfisktråerne fra 7 ti 37 mann. På den største fabrikktråer var mannskapsstyrken 47 mann. Tabe 5. Stortråere. Gjennomsnittspriser for iandbrakte fangster. Gj.snitt (... kr. pr. kg... ) Satet torsk....,58,6,37 «sei....,3 «hyse....,0,00 Fersk torsk.... 0,79 0,88,00 «sei.... 0,6 o, 7 0,69 «hyse.... 0,69 0,85 0,98 «uer.... 0,45 0,5 0,55 «fiet....,60 3,00 3,7 Tran....,,,33 Fiskeme.... o, 73 0,99,04 Beregnet ferskfisk i at ink. biprodukter.... 0,77 0,89 0,95 F.' G. nr. 7, 8. apri /6 4 /O (J 6 \ / \ \ '. \ "... ~ ~ ~ _..., o.. o ~~~~~~~~~~~~~~~~ Fig.. Ae stortråere. Fangstmengde og -verdi (ekskusive sid o..). Driftstiden var gjennomsnittig 33 uker, en uke mer enn i 963. Føgende oppstiing viser spredningen av driftstiden: Driftstid: Anta fartøyer: Under 0 uker 6 0-3,9» 4-7,9» 8-3,9» 3-35,9» 36-39,9» 40 og mer.. 4 b. Avsetningsforhod. Avsetningsforhodene var gode i 964. Tabe 5 viser at for ae fangstprodukter under ett var gjennomsnittsprisen pr. kg på grunnag av beregnet ferskfiskvekt kr. 0,95 i 964 mot kr. 0,89 i 963, det vi si en gjennomsnittig prisøkning på 6, 7 prosent. Prisstigningen var størst for fersk hyse og fersk torsk - henhodsvis 5, prosent og 3,6 prosent. Prisen på fiet steg med 9 prosent, mens prisene på satet torsk og fersk sei gikk ned med henhodsvis 9, prosent og 4, prosent fra 963 ti 964. c. Mengde- og verdiutbytte. Tota fangstmengde omregnet ti ferskfiskvekt inkusive biprodukter økte fra 7 35 tonn i 963 ti O

4 tonn i 964, det vi si en økning på,3 prosent. Av fangstmengden i 964 beregnet som ferskfiskvekt, utgjorde torsk 59,6 prosent, sei 9,7 prosent, hyse 7, prosent, uer 8, prosent, annet og uspesifisert,0 prosent og biprodukter 4,3 prosent. Verdien av fangsten var i 964 8,8 mi. kroner mot 4,3 mi. kroner i 963, det vi si en økning på 8,8 prosent fra 963 ti 964. For øvrig viser en ti tabe 3 som gir en detaj ert fangststatistikk for stortråerne fra 958, og ti fig. som viser grafisk utvikingen i årene av totafangsten, mengden av ferskfisk og satfisk, og verdien av fangstene som er evert av stortråerne. Spredningen i fangstmengden er gitt i tabe 7. Den gjennomsnittige fangstverdi for ae stortråere var kr i 964 mot kr i 963. Spredningen i brutto fangstverdi er gitt i tabe 7. Pr. driftsuke var gjennomsnittig fangstverdi for ae stortråere kr mot kr i 963, det vi si en økning på gjennomsnittig 5,3 prosent. Tabe 6 viser hvor fangstene be brakt i and i 964. Som i tidigere år be det største kvantum brakt i and i Finnmark fyke - ca. 39 prosent mot ca. 55 prosent i 963. Finnmark fykes absoutte og reative ande av iandbrakt mengde har imidertid gått jevnt tibake fra 96, mens det omvendte er tifee for Troms vedkommende. I Nordand fyke steg den iandbrakte mengde av tråfanget fisk sterkt fra 963 ti 964. I tabe 8 er fangstene, omregnet ti ferskfiskvekt, fordet på de månedene de er brakt i and og på fangstområder. Tabeen viser at de største fangstmengdene be brakt i and i månedene mars, jui og juni, mens august og januar hadde de minste iandbrakte mengder. Fordeingen av fangsten på fangstområder er foretatt på grunnag av dagboksoppgaver fra stortråerne. Fig. 3 viser de viktigste fiskefetene. En mottok i 964 dagboksskjemaer for om ag 95 prosent av den totae fangstmengden. De resterende om ag 5 prosent kan såedes ikke fordees på fangstområder og er derfor ført opp under posten «uoppgitt og korreksjon». Tabe 6. Stortråernesfangster ,Jordet på de fyker hvor fangsten er brakt i and. Tonn. 000 kr. Bergen Møre og Nordand Troms Finnmark Utandet Andre og Fiskesort Romsda uoppgitt 964: MengdeJ Verdi MengdeJ Verdi MengdeJ Verdi MengdeJ Verdi MengdeJ Verdi MengdeJ Verdi MengdeJ Verdi MengdeJ Verdi Satet torsk I Satfisk i at J 4J J 778J J 655J J Fersk torsk. - - o o «sei «hyse o o «uer - - o o «og usp. annet - - o o , F erskfsk at - - J 7 560J J 3 9j 843J0 33J 4 40J 47j3 333j0 38 Fiet Tran Rogn Fiskeme Annet I at « « « « « « Mengdetaene er omregnet ti ferskfiskvekt (ink. biprodukter). Omregningen er foretatt på føgende måte: Satfiskvekten er økt med 94% for fisk fra Vest-Grønand og 7% for den øvrige satfisken, fietvekten er økt med 7%, fiskeme er økt med 0%. tonn tran er satt ik,6 tonn ever, mens taene for annet er brukt uforandret. Fietvektene er økt med 8% for torsk. 47% for steinbit og 89 for uer. For øvrig er omregningen som før (se note ). 330 F; G. nr~ 7, 8. apri I at

5 Tabe 8 viser at hovedtyngden av fisket fra 963 ti 964 be fyttet vestover fra Øst-Finnmark mot Vest-Finnmark, Maangsgrunnen-Røstbanken. De største fangstene i 964 be såedes tatt på kystbankene fra Røstbanken ti Maangsgrunnen. Også fisket på bankene engre øst - Skopen, Gåsebanken, Thor Iversen-banken og Sentrabanken - gikk noe tibake fra 963 ti 964. Fisket ved Bjørnøya var omtrent det samme de siste to årene, mens fisket ved Vest-Grønand viste stor stigning. Interesserte kan ved henvendese ti Fiskeridirektm atet, Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk, få tisendt tabeer som for hver fiskesort som det er gitt ta for i tabe 8, viser fangstmengden på de uike områder i hver enke fangstmåned. d. Beregning av ta for fiskeinnsatsen og fangstforhodene. På grunnag av dagboksoppgaver er det for hvert Tabe 7. Stortråerne fordet etter brutto fangstverdi og fangstmengde. Brutto fangstverdi 000 kr Under Over Fangstmengde i tonn: Under og over I at F. G. nr. 7, 8. apri 966 år siden 956 foretatt beregninger av forskjeige ta som kan gi en god karakteristikk av fisket. Det gjeder oppysninger om anta fiskedager, anta tråtrekk, tråtid og de tisvarende fangstmengder fordet på forskjeige måter. En har på grunnag av disse størreser beregnet gjennomsnittsta for anta tråtrekk pr. døgn, tråtrekkenes varighet, fangstmengde pr. fiskedag, fangstmengde pr. tråtrekk og pr. tråtime. Dette materiaet omfatter som nevnt ovenfor 95 prosent av stortråernes fangster oppgitt i tabe 3. Materiaet er såedes ikke het fustendig, men det er stort nok ti å gi representative uttrykk for de nevnte tastørreser. Fangstene er på de innkomne dagbokskjemaene oppgitt i forskjeige enheter, oftest i kasser. Det er imidertid foretatt en omregning etter everingsoppgavene, og i tabeene er fangstmengden oppgitt i kio eer tonn beregnet som ferskfiskvekt. Taene omfatter den de av fangstene som er benyttet, da det ikke foreigger oppgaver over utkast. Det er i tabe 9 og O gitt en de ta for fisketid og fangstmengde, fordet på større fangstområder og etter fartøyenes størrese. tiont?r N//ioner -Mengde omregnet jers~kio. M6>ngcte> scr/fsk, kio Ne>nqde> jerskj/.sk, k/o. 3 --Verdi, kroner / 0- /O o. o 957! /960 / Fig.. Iandbrakt fangst av småtråere. Fangstmengde og verdi

6 Måned (den måned fangsten er brakt i and): J anuar... Februar... Mars Apri Mai J uni Tabe 8. Stortråernes fangster fordet på de måneder fangstene er brakt i and og på fangstområder J ui... August... September... Oktober... N D esember u ovember... oppgitt Torsk Sei 964 I ah Hyse Uer ~Annet og Biprod. I at uspes. (... tonn... ) I at Fangstområde: O Kanin banken Murmanskkysten Øst-Finnmark Vest-Finnmark Røstbanken ti Maangsgrunnen Hegeandsbanken Mørekysten O Skopenbanken I Gåsebanken Nordkapp banken Thor Iversensbank Sentrabanken Bjørnøya I 57 Vest-Spitsbergen Syd-Spitsbergen Hopen 5 Nordv.- Spitsbergen Isand Vest-Grønand New-Foundand U oppgitt og korreksjon ;-96 I at Tabe 9 viser at gjennomsnittig fangstmengde pr. fiskedag og pr. tråtime i 964 var omtrent den samme som i 963. Sammenikner en fangstforhodene på de uike fangstområder, finner en at både fangstmengde pr. fiskedag og pr. tråtime å vesentig høyere ved Vest-Grønand enn på de andre fangstområdene. Videre ser en (av tabe 0) at både fangstmengde pr. fiskedag og pr. tråtime var høyest på tråere over 500 brutto tonn og avest på tråerne meom 400 og 499 brutto tonn Småtråernes fiske I det føgende gis en mer detajert fangststatistikk over småtråernes fiske i 964. For sammenikningens skyd har en i tabe tatt med ta for hvert av årene fra og med 958. Tabeen viser at anta fartøyer har hodt seg noenunde konstant de siste tre årene. Gjennomsnittsstørresen har økt noenunde jevnt år for år, unntatt i 964. Anta mann er redusert, mens gjennomsnittig driftstid har økt i de siste årene. F. G. nr. 7, 8. apri.966

7 Anta fartøyer evert fangstoppgave Tabe 9. Stortråerne Fisketid og fangstmengde påforskjeigefangstområder. 964 I at Bjørnøya og Spits- bergen Norskehavet Barentshavet Vest- Grønand I at An ta turer fr 586} Anta fiskedager r ' Anta tråtrekk "490 ~ p 7 00 ~ Tråtid, timer ~~ Fangstmengde, tonn Gjennomsnittig anta tråtrekk pr. døgn. 4,4 4,7 5,0 8,3 ~~r 5,- 4,9 4,9 4,9 Gjennomsnittig tråtid pr. døgn, timer...,9 5,3,5,3 r 3, = ; 3,3 3,8 3,0 Tråtrekkenes gjennomsnitt!. varighet, min ,..F Gjennomsnittig fangstm. pr. fiskedag, kg ; Gjennomsnittig fangstm. pr. tråtrekk, kg Gjennomsnittig fangstm. pr. tråtime, kg Omfatter ca. 95% av den totae fangstmengde. Fangstmengden er oppgitt i beregnet ferskfiskvekt uten biprodukter. Barentshavet omfatter føgende områder: 0, 03, 0,,, 3 og 5, Bjørnøya og Spitsbergen: 0,,, 3, 4 og 5 og Norskehavet: 04, 05, 06 og 07 (se fig. 3). de ikke har drevet tråing. En manger såedes opp- ysninger fra 07 fartøyer, men en antar at bare en iten de av disse har drevet fiske med bunntrå. Oppgavetaene igger derfor på ansagsvis prosent. Av tabe går det fram at ca. 6 prosent av de detakende fartøyer var hjemmehørende i Møre og Romsda. En ser også at anta detakende fartøyer i ae størreses grupper over 00 brutto tonn gikk ned fra 963 ti 964, mens antaet gikk opp i ae grupper under 00 brutto tonn. Dette ga seg også utsag i gjennomsnittsstørresen som gikk ned fra 0 brutto tonn i 963 ti 97 brutto tonn i 964. (Se også tabe 8). Samet utgjorde tonnasjen ca brutto tonn mot ca. 800 brutto tonn i 963. Anta mannskaper på fartøyene var tisammen 759 mann - gjennomsnittig ca. 7, mann pr. fartøy. Besetningens størrese på de enkete fartøyene varierte fra ti mann. Gjennomsnittig driftstid økte fra.5,6 uker i 963 ti 8,9 uker i 964. Det var imidertid store variasjoner i driftstiden fra båt ti båt, jfr. tabe 3. Tabe O. Stortråerne 964. Fisketid og fangstmengde fordet etter fartøyenes størrese og mer br. br. br. tonn tonn tonn Ae... Anta fartøyer Gjennomsnittig tonnasje An ta turer Fiskedager, anta Tråtrekk, anta Tråtid, timer Fangstmengde, tonn Gj. anta tråtrekk pr. døgn... 4,3 4,4 6,4 5, Gj. tråtid pr. døgn, timer...,3 3,8 3,7 3, Tråtrekkenes gj.varighet, min Gj. fangstmengde pr. fiskedag, kg Gj.fangstmengde pr. tråtrekk, kg Gj.fangstmengde pr. tråtime, kg Se note ti tabe 9. a. Detahese. Taet på tråtiateser gikk ned i øpet av året fra 406 ti 404. En de tråtiateser be inndradd fordi de ikke var bitt benyttet eer fordi fartøyet be sogt eer kondemnert. Likeve var det fremdees et stort anta fartøyer med tråtiateser som ikke har vært benyttet ti fiske med bunntrå. Fordeingen av tråtiateser på fyker og etter fartøyenes størreser framgår av tabe. En har i 964 fått fangstoppgaver fra 06 småtråere. Fra 9 fartøyer har en fått meding om at F. G. nr. 7, 8. apri 966 b. Avsetningsforhod. Avsetningsforhodene var gode i 964. Tabe 4 viser at gjennomsnittsprisene økte fra 963 ti 964 for ae de fiskesag som be fanget av småtråerne i begge årene. Samet steg prisene pr. kio for beregnet ferskfisk inkudert biprodukter fra kr. 0,8 ti kr. 0,88, det vi si 7,3 prosent. Gjennomsnittsprisene pr. kio steg mest for hyse med 3,.5 prosent, dernest uer 7,6 prosent, torsk med 6, prosent og sei med 8, prosent. 333

8 Ta he. Småtråernes fiske Anta fartøyer som har evert fangstoppgave Gjennomsnittsstørrese... br.tonn Gjennomsnittig driftstid Anta mann i at Fangstmengde: uker 3,3 4,0,9 4,0 4,6 5,6 8,9 Satfisk i at... tonn herav: «sei 6 O «hyse... « «uspes. og annet Satet torsk Ferskfisk i at herav: Fersk torsk.... «..... «... « « «sei «hyse... « «uer... « «uspes. og annet «..... «.. t. «Lever... « Tran... « Tota fangstmengde ink. biprodukter.. « Tota fangstverdi kr Ang. omregningen, se note ti tabe 5. Fyker: Tabe. Tråtiateser og fartøyer som har evert fang stopp gaver Tråtiateser pr. 3/ Fartøyer som en har mottatt fangstoppgaver fra Finnmark O Troms Nordand O O Nord-Trøndeag Sør-Trøndeag... O Møre og Romsda Sogn og Fjordane Bergen Hordaand O 4 9 Rogaand Vest-Agder Aust-Agder Teemark Vestfod Buskerud Oso Østfod Størresesgrupper:... Under 5 br.tonn 5-49,9 «50-74,9 «75-99,9 «00-49,9 «50-99,9 «00-49,9 « « O O I at Det er her med enkete fartøyer som på grunn av sag eer annet ikke hadde tråtiatese pr. 3/, men som har drevet tråfiske tidig ere i året.

9 Anta Tabe 3. Småtråernes driftstid 964. Herav på tråere Driftstid fartøyer Under 50 i at br. tonn br. tonn br. tonn br. tonn br. tonn br. tonn 0-3,9 uker ,9 « ,9 «o o o ,9 «6-9,9 «0-3,9 «4-7,9 «5 o ,9 «o og mer... 4 O 4-8 I at Fartøyer evert fangstoppgaver. Tabe 4. Småtråere. Gjennomsnittspriser for iandbrakte fangster. Gj.snitt (... kr.pr.kg... ) Satet torsk....,56,88 Fersk torsk o, 79 0,87,0 «sei.... 0,60 0,6 0,67 «hyse.... 0,69 0,85,05 «uer.... 0,45 0,5 0,60 Lever.... 0,35 0,7 0,40 Tran....,06 0,89,50 Beregnet ferskfisk inkudert biprodukter.... 0,74 0,8 0,88 c. Mengde og veniutbytte. Tota fangstmengde omregnet ti ferskfiskvekt inkusive biprodukter gikk ned fra 683 tonn i 963 ti tonn i 964, det vi si en nedgang på,8 prosent. Så iten fangstmengde er ikke registrert på småtråerne siden 954. Av fangshnengden i 964, beregnet som ferskfiskvekt utgjorde torsk 4,9 prosent, sei 30,7 prosent, hyse 3, prosent, uer 6,9 prosent, uspesifisert 7,O prosent og biprodukter 0,4 prosent. Det be ikke iandført satet fisk fra småtråerne i 964. Verdien av fangsten var i 964 i at 4,7 mi. Tabe 5. Småtråernesfangster fordet på de fykene hvor fangsten er brakt i and. Tonn. 000 kr. Fiskesort Romsda Møre og Andre og Nordand Troms Finnmark Uoppgitt I at Fersk torsk o 50 :Mengde Verdi Mengdej Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde IV erdi Mengde Verdi «sei «hyse «uer «annet og usp Ferskfisk at... j j Lever o o 43 7 Tran I at « « « « «959 « Iviengdetaene er omregnet ti ferskfiskvekt (søyd og hodekappet) og med et tiegg for biprodukter. Omregningen er foretatt på føgende måte: Satfiskvekten er økt med 94% for fisk fra Vest-Grønand, 7% for den øvrige satfisken, tonn tran er satt ik,6 tonn ever. F. G. nr. 7, 8. apri

10 Tabe6. Småtråernesfangster 96-64,fordet på de måneder fangstene er brakt i and og påfangstområder. Torsk 964 I at pro. Sei Hyse Uer Annet B' d, I. at og uspes. Måned (den måned (... tonn...) fangsten er brakt i and): J anuar... Februar... Mars Apri Mai J u ni..... J ui... August... September... Oktober... ~ovember... Desember Uoppgitt I at O Fangstområde: 0 Murmanskkysten Øst-Finnmark Vest-Finnmark Røstbanken ti Maangsgrunnen Hegeandsbanken Mørekysten Vestandet O Skopenbanken Gåsebanken ~ordkappbanken Thor Iversensbank Sentrabanken Bjørnøya Vest-Spitsbergen Syd-Spitsbergen Hopen 5 ~orv.-spitsbergen Tampen, Shetand Vikingbanken Uoppgitt 7 I at Taene er omregnet ti ferskfiskvekt, se note ti ta he 5. Lever og tran (omregnet ti ever). Tabe 7. Småtråerne fordet etter størrese og brutto fangsverdi ( ( O S tørresesgru p per Anta fartøyer Fangstverdi - i 000 kr. evert fangstoppgave mer Under0-40-~60-~80-~00-~50-~00-~300-~400-~500 og Under brutto tonn « «50-99 «00-49 « « I at

11 964: Tabe 8. Småtråernesfiske En de ta for forskjeige størresesgrupper. Anta Br.tonn Mannsk. Gjennomsnitt pr. farkost Fangst- Fangst- S tørresesgru p per farkoster i at i at evert Fark. fangst- størrese HK skap uker Maskin Mann- Driftstid verdi verdi pr. oppgave br.tonn kr. driftsuke Under 50 br. tonn , 9, « ,5 4, «... ' ,6 6, «00-49 « «' ,, ,5 3, ,9 3, I at , 8, « , 5, « , 4, « ,9 4, « ,8, « ,5 4, « ,9 3, : Fangstområde: Tabe 9. Småtråere. Fiskedager og fangstmengde fordet etter fangstområder og fartøyenes størrese trekk døgn kenes pr. fiske- pr. trå- pr. tråfar- turer fiske- trå tid tøyer dager trekk timer I at Gjennomsnitt de tonn Anta Tråtid Trå- Fangst- Fangst- Fangsttrå- pr. trek- mengde mengde mengde Anta Anta Anta Anta Trå- Fangst- mengpr. timer varig- dag trekk time døgn het kg kg kg Baren tsha vet ,, Bjørnøya og Spitsberg.a ,9, Norskehavet ,4 0, Størresesgrupper: Under 50 br. tonn ,5 9, « ,7 9, « ,, « ,9, « , 3, « ,4, I at ,3, « ,6, « ,7, « ,, « ,6 0, « ,0 9, « , ,8 7, Omfatter ca. 90,5% av den totae fangstmengde. For fartøyer under 00 br. t. er det før tiden før 963 oppført anta døgn i sjøen. 3 Barentshavet omfatter føgende områder: 0, 03, 0,,, 3, 5, Bjørnøya og Spitsbergen: 0,,, 3 og 5 og Norskehavet: 04, 05, 06, 07, 08 og 4. min. kroner mot 7,7 mi. kroner i 963, det vi si en nedgang på 7, prosent fra 963 ti 964. For øvrig viser en ti tabe I som gir en detajert fangststatistikk for småtråerne fra 958, og ti fig. F. G. nr. 7, 8. apri 966 som viser grafisk utvikingen av fangstmengden fra 957 totat og fordet på satfisk og ferskfisk, og utvikingen av fangstverdien. I tabe 8 ser en at den gjennomsnittige fangst- 337

12 verdien for småtråerne var kr i 964 mot kr i 963. Spredningen av brutto fangstverdi er gitt i tabe 7. Av tabe 8 går det videre fram at gjennomsnittig fangstverdi pr. driftsuke var kr i 964 mot kr i 963, det vi si en betydeig nedgang på hee ca. 3 prosent. Fangstoppgavene for småtråerne er imidertid ikke fk},stendige. Legger en ansagsvis O prosent ti fangstmengde- og verditaene kommer småtråernes fangster i 964 opp i 8 4 O tonn ti en verdi av kr Tabe 5 gir en fykesvis fordeing av iandbrakt kvantum fra småtråerne. Om ag 4 7 prosent av fangsten be brakt i and i Finnmark, ca. 4 prosent i Møre og Romsda og ca. prosent i Nordand. I forhod ti 963 gikk Finnmark fykes ande av småtråernes fangster ned, mens Nordand fyke økte sin ande. I tabe 6 er fangsten fordet etter everingsmåned og fangstområder. De største mengder be brakt i and i månedene mars og apri, mens januar og november hadde de minste fangstmengder. Som for stortråerne be det også for småtråerne en forskyvning i fisket vestover fra bankene omkring Øst-Finnmark i retning Røstbanken fra 963 ti964. De største fangstene be imidertid også i 964 fisket på Øst-Finnmark, men mengden her var mindre enn det have av taet for 963. Fangstene på Møre- kysten gikk itt opp, og ved Bjørnøya itt ned i forhod ti i 963. Interesserte kan ved henvendese ti Fiskeridirektm atet, Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk, få tisendt tabeer som for hver fiskesort som det er gitt ta for i tabe 6 viser fangstmengden på de uike områder i hver enke iandbringesesmåned. d. Beregning av ta for fis!winnsatsen og fangstforhod. I tabe 9 er beregnet en de ta som gir et bide av småtråernes fiskeinnsats og fangstforhod. Materiaet omfatter ca. 9 prosent av småtråernes fangster oppgitt i tabe. En ser her at innsatsen (anta fiskedager, anta tråtrekk og anta tråtimer) var størst i Norske-havet, mens fangstforhodene, som kan uttrykkes ved fangstmengde pr. fiskedag og fangstmengde pr. tråtime, var noe bedre i Barentshavet og ved Bjørnøya og Spitsbergen enn i Norske-havet. Tabe 9 viser også fiskeinnsatsen og fangstforhodene for de uike størresesgrupper av småtråere. Den største fangstmengde pr. fiskedag og pr. tråtime hadde småtråerne meom 50 og 300 brutto tonn. For ae feter under ett gikk den gjennomsnittige fangstmengde pr. døgn ned med 3,3 prosent i forhod ti 963. Pr. tråtime var nedgangen 5,9 prosent. (Forts.) 338 F. G. nr. 7, 8. apri 966

13 s O'.5'.?0'.?5' JO' 55' o'.f5' 55" 4 STORBANHEN 'J' 5 SUiHALBANH[N rt AOt-i=fALITYF[L T(T?5' ~ 0 9JØANØYA NOADI<APP BANKEN 3 THOR IVERSEN BANI<[N I< E'TVINPELTET O Si< OL PEN 6 i..:;elant<etj 70" 06 HELGCLA\'J.D J " J '},. P' 6o' Fig. 3. Kartskisse som viser fetinndeingen. F. G. nr. 7, 8. apri