Vintersildfisket 1963

Transkript

1 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 6 Vintersidfisket 1963 (STOR- OG VÅRSILDFISKET) Beretning, avgitt av oppsynssjef Håkon Vikse Utgitt av F S K ER D RE KTØ REN A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen 1964

2

3 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 6 Vintersidfisket 1963 (STOR- OG VÅRSILDFISKET) Beretning, avgitt av oppsynssjef Håkon Vikse Utgitt av F S K ER D REK TØR EN A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen 1964

4

5 Innhod Tekst Fiskets gang Drivgarnsfisket Settegarnsfisket Snurpenotfisket I Landnotfisket Iandbringese og anvendese av årets fangst Detakesen i fisket m.v Forskjeig Uykker Utenandske fiskere Tråing etter sid Redskapstap og sitasje Støtte ti vintersidfisket Oppsynet Tabeer.. Garnfisket. Mengde oppfisket i hver uke på de uike fet Snurpenotfisket. Mengde oppfisket i hver uke på de uike fet Fangstmengden fordet på de herreder (byer) hvor fangsten be brakt i and Drivgarnsag. Fordeing etter hovedfarkostens heimstadsfyke av hovedfarkoster ettbåter, notbåter, redskaper, ekkoodd m.v., ag og mann. Med verdioppgaver Settegarnsag. Fordeing etter hovedfarkostens heimstadfyke av hovedfarkoster, ettbåter, notbåter, redskaper, ekkoodd m.v., ag og mann. Med verdioppgaver Driv- og settegarnsag. Fordeing etter hovedfarkostenes heimstadsfyke av hovedfarkoster, ettbåter, notbåter, redskaper, ekkoodd n1.v., ag og mann. Med verdioppgaver Snurpenotag. Fordeing etter hovedfarkostens heimstadsfyke av hovedfarkoster, ettbåter, notbåter, redskaper, ekkoodd m.v., ag og mann. Med verdioppga ver Tråag. Fordeing etter hovedfarkostens heimstadsfyke m.v Hjepeag. Fordeing etter hovedfarkostens heimstadsfyke av hovedfarkoster, ettbåter, notbåter, ekkoodd mv., ag og mann. Med verdioppgaver Side

6

7 Fiskets Gang Vintersidsesongen 1963 var imøtesett med skepsis på grunn av de foregående års misykkede fiske. Forventningene be ikke større da havforskerne i desember og januar medte at siden sto enger vest enn på tisvarende tidspunkt foregående sesong, og at fisket av denne grunn også i år vie beg ynne sent. Detakesen var dog noenunde den samme som foregående sesong. Utrustningen be imidertid heer ikke i år påbegynt før omkring midten av februar. Siden kom under kysten den 23. februa1:. Det var iten tyngde ti stede, og den hodt seg for det meste ved bunnen gjennom hee sesongen. Siden trakk heer ikke inn under and, men hodt seg ved de ytterste skjær. Hovedinnsiget kom meom Ona og Grip. Hovedtyngden av årets fiske foregikk på Buagrunnen. Det be heer ikke tatt snurpesid enger sør. Derimot be det tatt en de garnsid sørover ti Mebotnen og spredte ubetydeige fangster sør for Stad. Nordover var det ikke nevneverdig garnfiske nordenfor Gripfetet. Derimot foregikk det en de snurpefiske på Skinnabanken og Vestfjorden. På Skinnabanken var dog fisket meget værhindret. Værforhodene var under årets fiske stort sett gode. I at be det oppfisket ca h vintersid denne sesong. Herav var ca h storsid. Storsidsesongen suttet 5. mars. Av det oppfiskede kvantum var ca h snurpenotsid, ca h tråsid og ca h garnsid - herav ca h som må ansees som drivgarnsid. Fangstresutatene varierer sterkt for ae redskapskasser. Toppresutatene er antydet å være: For snurpenotag ca h» tråag....» 3 400»» drivgarnsag» ))» settegarnsag» 200 >:> Om fisket for de forskjeige redskapskasser kan eers berettes:

8 6 DRIVGARNSFISKET Det be i år oppfisket ve h drivgarnssid. Dette var ca. havparten av fjorårets kvantum. Mindre enn 1 /s av årets kvantum var storsid. Drivgarnsfisket foregikk hovedsakeig på Gripfetet og Buagrunnen. Siden sto djupt fra den kom under and. Driverne måtte derfor senke garna djupt. Mange garn kom fast i bunn, og driverne be i stor utstrekning iggende på samme sted. Årets drivgarnsfiske hadde såedes ikke karakter av et vanig drivgarnsfiske. Fisket var meget ujevnt for de detakenke ag. Om drivgarnsfisket kan for øvrig berettes: 18. februat. En driver fikk 1 /2 h vest av Orskjæra. 22. febtuat. En driver fikk 70 h ca. 70 n. mi nordvest av I--Iarøyfaa. 23. februar. 8 drivere fikk fra 10 ti 100 h., tisammen ca. 600 h 60 n. mi nordvest av Ona. 25. februar. Dårige arbeidsforhod. To fangster på 20 og 40 h. 26. febtuar. Fortsatt dårige arbeidsforhod. 4 drivere fra Bøføingen med fangster fra 50 ti 70 h, tisammen ca. 250 h. 27. februar. Fremdees ugunstige værforhod. Fere drivere var ute. Det be tatt ca. 80 fangster, meom 5 og 170 h, tisammen ve h på strekningen Grip-Skamen. 28. februar. Få drivgarnsfartøyer var ute. Det kom inn 16 drivgarnsfangster fra 10 ti 140 h, tisammen 200 h tatt på strekningen Orskjæra-Grip.. mars. Aminneig utseiing. Det be tatt ca. 00 fangster på strekningen Orskjæra-Grip. Fangstene å meom 10 og 250 h, tisammen ve h. 2. mars. Ca. 200 fangster fra 5 ti 350 h, tisammen ca h tatt på strekningen Orskjæra- Storboen. 4. mars. Man fikk ujevne fangster fra 5 ti 500 h. På strekningen Grip og Bøføingen fikk man fangster fra 15 ti 450 h. Fra ae feter ca. 00 fangster på tisammen h. ) 5. mars. På Buagrunnen be tatt garnfangster på oppti 900 h. De feste fangster å dog meom 100 og 200 h. Fra Orskjæra og Bøføingen

9 7 be tatt fangster fra 4 ti 180 h. Det be i at denne dag tatt ca. 230 fangster på tisammen ca h. 6. mars. Det fiskes på de samme feter som foregående dag med noenunde samme resutat - i at ca. 300 fangster med tisammen ca h. 7. mars. Landigge på grunn av uvær. 8. mars. Været bedrer seg, men intet drivgarnsfiske. 9. mars. Bra arbeidsvær. Driverne får ujevne, hest små fangster. På Buagrunnen oppti 180 h og ved Bøføingen oppti 250 h. Dagskvantum ca h. 11. mars. Ujevne, hest små fangster på Buagrunnen og ved Grip. Dagskvantum ca h. 12. mars. Dårige arbeidsforhod. Noen drivere var ute, og fikk for det meste små fangster på Buagrunnen og ved Bøføingen. Dagskvantum ca h. 13. mars. DårUge værforhod. Liten utseiing. Dagskvantum ca h. 14. mats. Bra vær. Hee fåten var ute, men fangstene var som før ujevne, hest små på Buagrunnen og ved Bøføingen. 15. mats. Ujevne, hest små fangster p.å oppti 400 h på de samme feter. 16. mars. Fortsatt ujevne, hest små fangster på oppti 300 h. 18. mars. Hest ubetydeig drivgarnsfiske. Enkete drivere egger opp. 19. mars. Noe bedre fiske for de som var IgJen på Buagrunnen. Oppti 300 h. 20. mars. Fisket avtar. De feste egger opp. 22. mars. Fisket sutt. SETTEGARNSFISKET Også i år foregikk det et kortvarig, forhodsvis godt settegarnsfiske nord for Stad. Fisket var konsetrert om få feter og foregikk angt fra and. I at be oppfisket ca h på føgende feter:

10 8. Fausken-Mebotn Buagrunnen 3. Bøføingen.. ca h..» »..» 800» Tisammen ca h Av dette kvantum be ca h fisket i storsidsesongen. På Buagrunnen var det vanskeig å fiske med nattsett, idet det foregikk drivgarnsfiske på samme fet. Settegarnsfisket foregikk under stort sett gode værforhod. Uten sike værforhod kunne man vanskeig drevet så angt ti havs. Om settegarnsfisket ska eers berettes: 4. mars. Forsøksbåten «Norna» og 6 andre settegarnsfartøyer forsøkte med dagsett ved Bøføingen, men de fikk bare noen få sid. Det be kaget over vanskeige strømforhod. Det be også forsøkt på Buagrunnen, men siden sto ikke ved bunnen, og den be bare fornemmeser. 5. mars. Det be tatt 30 h på prøvenattsett ved Bøføingen. På dagsett fikk man fra 10 ti 20 h pr. setning. I østkanten av Buagrunnen dro 15 båter fra svarte garn ti 20 h pr. setning på dagsett. 6. mars. 40 ag fikk for det meste svarte garn og ubetydeige fangster ved Bøføingen. Forhodene var ikke bedre på Buagrunnen. Fisket måtte avbrytes på grunn av sjø og vind. 7. mars. Landigge. Det ryktes at det er oddet sid ved Fausken. 8. mars. Det be tatt 20 h på 2 nattsetninger ved Fausken. Dagsettfisket her be bra. Ved Buagrunnen be også tatt oppti 20 h pr. setning. Ved Bøføingen be det svarte garn. 9. mars. 60 ag satte dagsett på Buagrunnen. Det be svarte garn. De feste gikk vest av Fausken, hvor nattsettfisket var jevnt godt med oppti 25 h pr. setning. På dagsett fikk man fra h pr. setning. 11. mars. Settegarnsfisket vest eer vest av Fausken var en de ujevnt på dagsett, men fisket må betegnes som godt. Det var 135 ag ti stede, og.det be i at tatt ca. 135 fangster på tisammen ca h.

11 Tabe. Garnfisket H. 23/2 2/3 9/3 16/3 23/3 30/3 6/4 Norskehavet Skinabanken Sua Skamen Gripfetet Bøføingen Orskjæra Hustad vika Buagrunnen Fausken - Mebotnen Seje Vågsøy Davik Eid Bremanger Kinn Sound Austrheim Fedje Os Bremnes

12 O 12. mars. Vest av Fauskene dro 140 ag ujevne nattsettfangster fra oppti 20 h pr. setning. På grunn av uværet var det bare de større båter som fortsatte fisket om dagen. Ved Fausken og Buagrunnen be dog tatt i at ca h. 13. mars. Været bedret seg utover dagen. Noen få større båter forsøkte seg med nattsett og dagsett vest av Fausken. Fangstene var hest små, tisammen ca. 500 h, fordet på 30 fangster. 14. mars. Vest av Fausken dro 60 båter for det meste svarte garn. Settegarnsagene gikk ti Buagrunnen, hvor det utover dagen be tatt fangster fra O ti 300 h. 15. mars. Settegarnsfisket på Buagrunnen avtok en de. Derimot be det tatt gode nattsettfangster på Mebotn fra 5 ti 300 h pr. ag. 16. mars. Det be ikke forsøkt nattsett på Buagrunnen. Derimot be forsøkt dagsett på nordvestkanten av grunnen, hvor man fikk fra svarte garn ti 20 h på setningen. På Mebotn dro 130 båter natt- og dagsett, og fikk oppti 30 h pr. setning. Fisket avtok utover dagen. 18. mars. Det be tatt ujevne fangster på et ite område på Buagrunnen. Prøvesett på dagsett på Mebotn ga svarte garn. 19. mars. 80 ag fikk jevnt gode nattsettfangster på Buagrunnen oppti 30 h pr. sett. Dagsettfisket ga svarte garn og ubetydeige fangster. 20. mars. Svarte garn på nattsett på Buagrunnen. Settegarnsbåtene forot deretter fetet. Om driv- og settegarnsfisket vises fo r øvrig ti tabe I. Den vintersid som er fanget med trå er også i år inkudert i garnkvantumet. Tråkvantumet er oppgitt å være: Storsid... Vårsid h » Tisammen h

13 I Tråsiden be tatt på Buagrunnen, og det beste fisket foregikk om natten med bunntrå. Fisket foregikk i tiden 3. ti 21. mars. Om trå- fisket vises for øvrig ti side 22 i denne beretning. SNURPENOTFISKET Det be i år oppfisket i at h snurpenotsid. Dette var ca h mindre enn foregående sesong. Av totakvantumet var h storsid og h vårsid. Snurpenotfisket foregikk om dagen. Siden kom bare opp ti overfaten i dotter, og bare de som å gunstig ti fikk sjanse på fangst. Fisket be derfor meget ujevnt, og en stor de av fåten fikk over- hodet ikke fangst. 65 snurpere hadde bomtur og 10 hadde mindre fangst enn 100 h. Hovedtyngden av fisket foregikk på Buagrunnen. Ca. havparten av kvantumet be fisket her. Videre be ca h fisket på Haten- banken og et noenunde tisvarende kvantum be tatt i Vestfjorden i sutten av sesongen. Om snurpenotfisket kan eers berettes: 23. februat: «Anna G» fant sid vest av Buagrunnen. En de av snurpefåten kom ti stede, og det be ivig kasting utover ettermiddagen og kveden. Det be tatt 14 fangster fra 200 ti h, tisammen ca h. Enkete snurpere sprengte nøtene. 25. februat. 6 fangster fra 400 ti h, tisammen h tatt på Buagrunnen og ved Griptaren. 26. februat. 22 fangster fra 50 ti h, tisammen h tatt ved Orskjæra og ved Skamen. 27. februar. Ikke arbeidsvær for snurperne. 28. febtuat. Uforandrede værforhod. Intet snurpenotfiske.. mats. V æret bedret seg og hee snurpefåten gikk ut. Det fore- gikk kasting ved Buagrunnen og Orskjæra. Siden sto djupt og var vanskeig å ta. Det be bare tatt 4 fangster fra O ti h, tisammen h. 2. mars. Vanskeige arbeidsforhod for snurperne. Bare 5 fangster på tisammen h. 4. mats. Bra vær. Det be kastet ved Buagrunnen og Gadreskjæra. Mange sprengte. I at be tatt ve 50 fangster fra 40 ti h, ti sammen ca h.

14 12 Tabe 2. Snwpenotfiske H. 23/2 2/3 9/3 16/3 23/3 30/3 6/4 V estjorden-skrovaetet «Moskenesfetet! «Værøyfetet «Røstbanken Skinna banken Hatenbanken Skamen Gripfetet o Bøføingen Orskjæra Hustadvika Buagrunnen III.69I I j j83.3i I j70.544j o 5. mars. Fremdees pent vær med kasting fra Buagrunnen ti Grip. I at 24 fangster fra 15 ti h, tisammen ve h. 6. mars. 5 snurpe-fangster på Skinnabanken fra 200 ti h, tisammen ca h. 7. mars. Ikke arbeidsvær. Landigge. 8. mars. Ikke arbeidsvær. Landigge. 9. mars. Bra arbeidsvær. Tidig på dagen kom snurperne i arbeid på Sdinnabanken, hvor det be tatt fangster på oppti ve h, tisammen h. Dessuten enkete fangster på Buagrunnen og ved Bøføingen. Samet dagsfangst ve h. 11. mars. Dårige arbeidsforhod for snurperne. En fangst på 900 h på Buagrunnen og en på 300 h på Skinnabanken. 12. mars. Intet snurpefiske. 13. mars. Bedre arbeidsforhod, men bare ubetydeige fangster 2 på Buagrunnen og 2 på Skinnabanken - tisammen ca h. 14. mats. Bra arbeidsforhod. Snurperne kom tidig i arbeid på Buagrunnen, og det var fangster på oppti h. Dessuten be tatt 4 fangster på tisammen h på Skinnabanken. Samet dagsfangst ca h. 15. mars. Ikke arbeidsvær på Skinnabanken. Derimot be det snurpet på Buagrunnen. Dagsfangstkvantum ca h.

15 Tabe 3. Fangstmengde brakt and i de forskjeige herreder og byer. 13 Iandbringesessted: Spangereid 300 Vest-Agder Stavanger Skudeneshavn Åkra Avadsnes Haugesund Rogaand Stord Skånevik Fjeberg Kvinnherad Strandvik Fje Hjeme Fedje Austrheim Hordabø Fusa Os Aversund Hosanger Laksevåg Askøy Bergen Bergen og Hordaand Askvo Kinn Forø Bremanger Sør-Vågsøy Nord-Vågsøy Sogn og Fjordane h Iandbringesessted: Nord-Aukra.... Sør-Aukra.... Sandøy.... Mode Bud.... Kornstad Bremsnes.... Kristiansund.... Møre og Romsda h Nord-Frøya Trondheim Ørand Bjugn Jøssund Sør- Trøndeag Nærøy..... Vikna Nord- Trøndeag Nesna.... Meøy.... Bodø.... Vågan Svovær.... Hadse Sortand Nordand.... Harstad..... Troms Sande.... Herøy Ustein Hareid Åesund..... Borgund

16 mars. Snurping på Buagrunnen og Skinnabanken, hvor det be tatt henhodsvis ca og h, fordet på 13 fangster. 18. mars. Bra vær og en de kasting på Buagrunnen. Det be dog bare tatt 7 fangster fra 250 ti 700 h, tisammen ca h. 19. mars. Bra vær. Livig kasting på Buagrunnen, men det be for det meste bomkast. Bare noen småsumper på tisammen 900 h. 20. mats. En de kasting på Buagrunnen, men bare noen små fangster på tisammen 400 h. 21. mars. Snurperne sutter av og reiser hjem. Snurperne fra Nord Norge kom i sid i Vestfjorden i sutten av mars og frem ti 3. apri. Det be fisket ca h vårsid, som hovedsakeig var av årgang LAND NOTFISKET Det be heer ikke i år satt noen andnotsteng. ILANDBRINGELSE OG ANVENDELSE AV ÅRETS FANGST Iføge tabe og 2 be i at oppfisket h vintersid i øpet av sesongen. Om hvor siden er iandbrakt vises ti tabe 3. Iføge Noregs Sidesasags årsberetning er det oppfiskede kvantum anvendt såedes: h eksportert fersk » frosset ti eksport » satet » ti hermetikk » ti sidoje » ti agn » forbrukt innenands h

17 Detakesen i fisket. Detakesen i årets fiske var noenunde som foregående sesong. Det var i hvert fa ingen reduksjon, men snarere en ubetydeig økning i detakesen. For garnagene gjeder dog dette bare når man ser på redskapskassen under ett. Det var imidertid en markert tibakegang i antaet detakende drivgarnsag. Denne tibakegang be utiknet ved en større økning i antaet detakende settegarnsag. Det er sannsynig at denne utviking vi fortsette. Iføge innmedingene ti oppsynet detok det føgende ag i vintersidfisket sesongen 1961, 1962 og 1963: Garnag: Drivgarnsag.... Settegarnsag.. Kombinerte driv- SnuTpenotag: Ordinære ag Dekksnurpere AndTe ag: Tråag.... Hjepere... og settegarnsag Med disse ag detok det i 1961, 1962 og 1963 henhodsvis , og mann. Iføge Noregs Sidesasags oppgaver detok det de samme år føgende ag: Snurpenotag.. Garnag.. Hjepere... Tråere Også i år er det i Noregs Sidesasags oppgaver tatt med de ag som ikke everte fangst. Dette var tifee for 65 snurpenotag, 3 garnag, 12 tråag og 5 hjepere.

18 Tabe Drivgamsag fordet etter hoved- Hoved- Særig cj.sn.. Med Verdi Med Fra hviket fyke Art. aste- gum- Radio Radio- Eek- Ekko- I at 1000 ivm js evne mot- senodd fitrisk kr. beter i h fåter takere dere ys Ant. Ant. Ant. Finnmark Troms Nordand o Nord-Trøndeag Sør-Trøndeag Møre og Romsda n Sogn og Fjordane Hordaand o. O O O 275,60.311/ 275/ 840/ 220/ so / 272/ Tabe 5. Settegarnsag fordet etter hoved- Møre og Romsda Sogn og Fjordane Bergen Hordaand o Rogaand o o. o Buskerud /10.370/ 97 / 505/ 103 Av disse drev 15 hjepevirksomhet. De hadde 15 notbåter ti verdi kr ,-. Tabe6. Driv- og settegarnsag fordet etter M øre og Romsda Sogn og Fjordane Hordaand o o Rogaand o. o o ni 7.sn ni sos ni 138/

19 17 farkostens heimstadfyke, utstyr m.m. farkoster utstyr Lettbåter Drivgarn Sette garn Anta jkom.-1 Peie- Verdi Verdi Radar Asdic 1 Ant. Verdi Ant. Ant Lag Mann Ant. 1 an ' app Ant. Ant. Ant. kr. kr. kr O \ 4\ 22/ 42\ 102 \ \ \ farkostens heimstadfyke, utstyr m.m s 31\ \ \ 97\ 631 hovedjarkostens heimstadfyke, utstyr m.m. 2 - = = \ \ \ \ ni 534

20 18 Tabe 7. Snurpenotag fordet etter hoved- Fra hviket fyke Finnmark.... Troms.... Nordand.... Sør-Trøndeag.. Møre og Romsda Sogn og Fjordane Bergen.... Hordaand.... Rogaand.... Oso.... Ant. Verdi 1000 kr J , ) Art mjs Hovedfarkoster Særig utstyr , ,- Gj.sn. aste- Radio- Radio- Peie- Ekko- Ra- As- Komm. evne sen- mo t - appai h dere takere odd dar die anegg rat ~:~~~ 2~ 2~ 2i 1; 1~ ~ 1~ ~ , , , j J192J42.320J ) Herti kommer 6 dekksnurpere fra Møre og Romsda fyke med 51 mann. Tabe 8. T;-å-ag fordet etter hoved Fra hviket fyke Eektrisk Med Radio- ~ Radio- ys ivbeter sendere mottak. Ant. Ant. Verdi Ant kr. Hovedfarkoster Særig Finnmark Troms Nordand Møre og Romsda Sogn og Fjordane o Hordaand o

21 19 farkostens heimstadfyke, utstyr m.m. Lettbåter Notbåter Snurpenøter , :--- Anta m/motor Herav m jmotor Bomu Nyon båter med Stå, Verdi ekkoodd Stå,!verdi I at aumi- Tre 1000 Verdi Ant. aumintum, n1um, Verdi Verdi Tre 1000 Ant Ant Lag Mann kr. Ant kr. kr. kr. past kr. past ~ ~ ~~ j 8 9 2/ O o / 20 ~ ,146/ / / 376/ 52/ 324/ JI.339.5/218J19.496I192/ farkostens heimstadfyke, utstyr m. m. - ae med motor utstyr Ekkoodd Ant. Asdic Ant. Radar Komm. anegg Ant. Ant. Lettbåter u/motor Verdi Ant kr. Trå Anta Verdi Ant Lag Mann kr / = ~ 10/ 12/ J 13 I /

22 20 Tabe 9. Verdi Gj.sn. Eek- Med Hjepeag fordet etter hoved- Hoved- Særig Fra hviket fyke Art aste- Radio- Radio- Anta 1000 trisk iv- m js kr. evne ys beter sen- moti h dere takere Troms Nordand Sør-Trøndeag Møre og Romsda Hordaand Rogaand I

23 21 farkostens heimsta4fyke, utstyr m. m. farkoster Lettbåter Notbåter Anta utstyr Ekko- Komm. Peie- Verdi Verdi odd Radar Asdic anegg appa- Ant Ant Lag Mann rat kr. kr ~ a

24 Forskjeig Uykker. Det inntraff heer ikke i år foris eer uykker av noen betydning i øpet av sesongen. Utenandske fiskere. Oppsynssjef Giske skriver bant annet: «Også i år opptrådte den russiske sidefåte i stort anta utenfor vår fiskerigrense. Fåten fugte med siden hee veien fra Norskehavet og fortsatte het ti Røst. På fetene utenfor Møre og Romsda var de i år ikke ti stor sjenanse. Seifiskerne som drev på Haten og Skinnabanken be imidertid sterkt paget. Også svenske og danske fartøyer detok denne sesong. De brukte hovedsakeig partrå og fisket ved Buagrunnen, Hatenbanken og Skinnabanken. De fikk ti des gode fangster. Så vidt en har kunnet bringe på det rene, var det ca. 20 fartøyer som detok. Etter detakernes eget utsagn må man regne med at antaet vi stige ti neste sesong.» Tråing etter sid. Detakesen i tråfisket øket iføge innmedingene ti oppsynet fra 18 ag i 1962 ti 36 i Iføge oppgave fra Noregs Sidesasag øket antaet tråag fra 64 ti 7 5 i samme tidsrom. Denne store uoverensstemmese kan heer ikke i år forkares. Oppsynssjef Giske skriver føgende om tråfisket: «Tråfisket etter sid fikk et oppsving i fjor da noen båter, som brukte en-båts fytetrå, gjorde det ganske godt. Det var fere som rustet ut ti dette fiske i år, men fytetråen passet ikke så godt i år, idet siden omtrent hee tiden gikk koss ved bunnen. Det be også prøvet med partrå, og det be med dette redskap tatt gode fangster i de korte tider da siden var i føyt. De feste gikk imidertid over ti bunntrå, og dette redskap passet godt. Det be tatt jevnt over gode

25 23 fangster ved Buagrunnen og mange sprengte nøtene på grunn av sidetyngde etter bare O minutters sep ing. Siden sto så tett at man fikk fu pose etter bare 2-3 minutters seping. Der var fangster på oppti h pr. natt. Beste båt hadde h i øpet av sesongen. De feste tråere fikk sei og torsk i tiegg ti siden. Det var såedes båter som fikk oppti 400 h sid og 20 tonn sei på en natt. Det berettes at de beste tråerne hadde mannsotter på oppti kr » Iføge oppgave fra Noregs Sidesasag gjorde 12 tråere bomtur, mens 16 hadde under 00 h. Redshapstap og sitasje. Redskapstapene og sitasjen var i år reativt små. Et unntak gjeder dog for driverne. Om dette skriver oppsynsbetjent Runde bant annet: «Da siden sto dypt, be driverne fristet ti å forenge sine båsetau for å nå ned i siden. Dette resuterte i at enkete kom fast i bunnen. Når driverne dessuten setter så nær hverandre som de gjør i dag, var store sammendrivinger uunngåeige. Det be av denne grurm store skader på drivgarn for ae som drev den sags fiske, og det var mange som ødea fere enker. Man måtte imidertid drive på denne måte eer sutte av, idet siden ikke ettet seg fra bunnen. For settegarns fiskerne var tapene minimae. Det skydes det gode været. Det som gikk tapt for settegarnsfiskerne, skydtes at de satte for nær drivgarnsenkene. For snurperne var det ikke tap å snakke om - unntatt itt riving i bunnen. For tråerne var det en de nøter som be sprengt. Dette bedret seg imidertid etter hvert som de ærte å kjenne på nottyngden når de hadde sept nok.» Støtte ti vintersidfiswt Det be ogs.å stiet ti disposisjon støttemider for sidefisket i Om støttens omfang og bruken av støttemidene vises ti Noregs Side sasags årsmeding for 1963, side og side Oppsynet. Det be i år ikke satt oppsyn sør for Stad. Nord for Stad be oppsynet satt den 18. februar og hevet den 4. apri. Om oppsynets arbeid nord for Stad foreigger føgende beretninger: Fra oppsynsbetjent Rangsæter som tjenestegjorde ombord i o/k «Tussen»: «Også denne sesong besto vårt arbeid i å forebygge overtredeser

26 24 av forskjeig art. Vår hovedoppgave var å passe på setteriene for sid og torsk og at tråerne ikke kom innenfor grensen. De overtredeser jeg behandet, be avgjort ved advarser. Jeg meket også i fere tvistesaker som be forikt.» Fra oppsynsbetjent Runde som tjenestegjorde ombord i o/k «Havstein»: «Under oppsynstjenesten dette år hadde jeg 18 kontroer av everte caypsofangster. De viste en gjennomsnitt på over 45 /o hyseynge. Forhodet be rapportert ti oppsynssjefen som igjen kontaktet Fiskeridirektoratet angående forhodet. Føgen be at ingen fikk evere caypso uten først å ha forevist fangstene for oppsynet. Fangstingen stoppet da av seg sev. Videre foretok jeg stadige kontroer natt og dag angs 4 mis grensen for å se om tråerne var innenfor. Man påtraff båt som be rapportert. Vi så fere innenfor grensen, men de oppdaget oss på sin radar og kom seg ut før vi med vår maskinkraft kunne nå dem. Om natten gide vi ofte med sukte anterner, men tråerne så oss på sin radar. Under sidefisket utferdiget jeg to foreegg for overtredese av sideovens 60. Foreeggene be vedtatt. Jeg meket i 5 tvistesaker som ae be ordnet.»

27

28