UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN"

Transkript

1 UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

2 (jøng NR JUNI 1977 Side: INNHOLD: 355 Lossing av industrifisk. (Unoading methods of fish for the mea and oi factories). 369 Lover og forskrifter. 371 Nye fiskefartøyer. 63. ARGANG 374 Norske fiskerier Endeige ta. Utgis hver 14. dag perioden wndt Mengde og verdi av det norske fisket i jan FISKERINÆRINGEN SØRNORGE også behande mere inngående spørsmå om å tipasse 1iskefåten i SørNorge ti råstoffgrunnaget og foredingskapasiteten gjennom en bevaring og utviking av konsumfisket. Underutvaget be oppnevnt av Fiskeridirektøren , og everte sin innstiing Sev om innstiingen på grunn av spesiee forhod ikte har kunnet gi noen dyptgående anayse av andsdeens fiske, tivir<ning og markedsføring gir den ikeve interessant esing. Språ<føringen er tung, men inndeingen av stoffet er bra oversiktig. Enket sagt tar innstiingen for seg SørNorges muigheter etterkrigsårene opparbeidet seg en sterk posison, og tok i 19?6 om ag 36 prosent av SørNorø~s råstoffmottak ti konsumindustrien. Over havparten av dette var sid og makre, resten sei og pigghå. Det er for øvrig å merke seg at det i angtidspanperioden forutsettes at Norges fangstande av vintersid vi øke ti et nivå som igger nær opp ti <onsumavtaket av sid i årene svikten i vintersdressursene som her s!oier sf sterkt inn enda om en i 1976 hadde meget større tigang på makre i tivirkningsaneggene, og økt tiførse av hcjivfabrikata fra NordNorge. Det er kippfis<industrien som t~r det meste av tiførsene for å styrke og ø<e andsdeens produksjon av fisk ti menneskemat. Den diskuterer størresen av råstoffgrunnaget, kapasiteten av fiskefåten, tivirkningen og omsetningen. Den tar for seg 11ikingen av næringen har artet seg meget ui< i mange av ti SørNorge av konsumråstoh. Men fryseindustrien har i 1976 var forhodet at SørNorge i sin konsumndustri bearbeidet ca tonn fisk mindre enn i Det er se1nsvnigvis danne grunnaget for senere og mere detajerte d~strhde ne. Om vikårene for fremtidig utviking er ike forskjei~e kommer innstiingen ite inn på. i SørNorge som hehet har vi ikke hatt tidigere. Den vi endringer i aneggsmassen innen tivirkningen. Utvaget måtte Høsten 1976 foreso Fiskerdirektøren for Fiskeridepartementet at fiskersjefene i SørNorge skue danne en arbeidsgruppe under utvaget for angtidspanen for å anaysere råstoffmuighetene og andre reevante forutsetninger for fisketivirkningen i SørNorge samt å se nærmere på behovet for M~qedninger av andsdeens fiskerinæring i vid forstand. Ut En samet oversi<t av denne karakter over fiskerinæringen ~ishets Utgitt av Fiskeridirektøren 372 Vårfisket i Finnmark, suttta. 373 Fangst fordet på fyker i Strukturanayse av den norske fiskefåten over 80 fot i 1972 og Medinger fra Fiskeridirektøren tonn. Dette viser de matressurser som i<ke har vært utnyttet, og som fremidig vi kunne gå ti fokemat. Men for å oppnå dette er der mange forutsetninger som må oppfyes. På Fangstsiden har vi probemene omkring fiskeforekomstene, adgangen ti fiske i de forskjeiqe økonomiske soner, behovet for en hensiktsmessig fiskefåte og et tistrek!<eig anta fiskere med tifredsstiende økonomiske og sosiae forhod. På tihtirmingssiden er det viktig at industrien tipasses fiskeråstoffgrunnaget. Dette innebærer i større grad de mengder som går ti oie og me. Det er et kompisert bide utvaget trekker opp for oss. Men det er bra å få se probemene i sammenhenq. Det er fortjenestefut av utvaget at det har prøvet å så fast nødvendigheten av en hensi<tsmessig ikevekt innbyrdes meom de krefter som settes inn for å fremskaffe og distribuere områder i Barentshavet og des i det nordvestige Atanterhav. Ganske karakteristisk for SørNorge er det at tibakegangen i taet på fiskere har konsentrert seg om eneyrkesfiskerne, mens taet på hovedyrkesfiskere har hodt seg bra oppe. Dette er den motsatte tendens av det som har vært 'ypisk for andet som hehet. Utvaget har funnet at i SørNorge kan tivirkningsindustrien for menneskekonsum ta ut et råstoffkvantum i 1980 og 1985 fra forventede årsfangster på henhodsvis og tonn. Herti kommer tiførsene fra NordNorge på være vanskeig å reaisere, men i de årene det her gjeder vi i ae fa tiførsesmuighetene ti industrien være betydeig bedre enn i midten av 1970årene kunne konsumindustrien i SørNorge ha utnyttet fiskeprodukter ti matbruk. A. probemer med hensyn ti teknisk panegging, baansert produksjon samt sosiae og mijømessige tipasninger. omkring tonn. Noe av dette mener utvaget det vi Store deer av fiskefåten i SørNorge som fisker for konsum har Nordsjøen og tigrensende områder som viktigste fiskefet. Fabrikkskip, inefåten for fjerne farvann og i noen grad også de få hekktråere har dog sine viktigste fiske Den omsetningsmessige side er betvdningsfu. Mar<edsføringsarbeidet må intensiveres. Spesiet gjeder dette matprodukter av peagisk fisk, med andre ord å kunne utnytte andinger på i at om ag tonn. Den brukte bare

3 Artikkeen «Lossing av industrifisk» er skrevet for «Fiskets Gang» av overingeniør Einar Soa ved Teknisk Avdeing i Fiskeridirektoratet. Det var i 1975 at Fiskeridirektoratet be bedt om å sette i gang et prosjekt for å finne fram ti mer rasjonee og mijøvennige ossemetoder for industrifisk. Artikkeen gir en oversikt over arbeidet fram ti nå. 1. Innedning Lossing av industrifisk er etter hvert bitt et stadig større probem både for fiskemeindustrien og fiskerne. Hitti har ossingen foregått vesentig med grabb, og dette er en utmerket ossemetode med hensyn ti brukbarhet for a sags råstoff, men den er arbeidskrevende og ite mijøvennig på den måten at den har ett for å søe ti kaier og havnevann. På grunn av arbeidsstans på and ørdag og søndag ar det seg som rege ikke gjøre for fiskerne å få osset disse dagene b.a. fordi grabbossing er for arbeidskrevende for fiskerne sev å ta hånd om. Mijøvernkravene med hensyn ti forurensning av havnevann og omgiveser er dessuten bitt så strenge at det medfører ganske store kompikasjoner å gjøre grabb LOSSING AV INDUSTRIFISK av overingeniør Einar Soa, Teknisk Avdeing, Fiskeridirektoratet ossing het tifredsstiende i så måte. tiegg kommer hensynet ti arbeidervern. Fisket etter industrifisk er dessuten etter hvert bitt så effektivt og kapitakrevende med astekapasiteter oppti h og kanskje mer pr. båt, at det bir stadig mer påtrengende for fiskerne å få osset hurtig, og framfor at få redusert ventetiden mest muig. Det er derfor bitt stadig mer på dustri å finne fram ti mer rasjonee og mijøvennige ossemetoder for industrifisk be Fiskeridirektoratet bedt om å sette igang et prosjekt med dette formå av Egersund Sidojefabrikk (ES) som også stiet en de pengemider ti disposisjon. tiegg fikk en også mider fra Fiskerinæringens Forsøksfond. Prosjektet be agt ti Fiskeridirektoratets Tekniske avdeing (FTA) og startet i 1975 med en nyutdannet siviingeniør som prosjektingeniør. Prosjektingeniøren suttet imidertid etter kort tid, og prosjektet er senere edet av en avdeingsingeniør fra FT As faste personae. Prosjektet be vist stor interesse både fra industri, fiskeri og forskninqshod og en fant det derfor riktig å oppnevne en rådgivende gruppe for prosjektet med medemmer fra samtige forannevnte inrteressehod. Gruppen fikk føgende sammensetning: mann). Lars Rotnes, De norske Sidoje og Sidemefabrikkers Landsforening Terje Strøm, Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt Nis Urdah, Sidoje og Sideme _ Tor Østervod, Samarbeidsutvaget (feesorgan for Feitsidfiskernes Sagsag, Norges Makreag og Noregs Sidesasag). Dette har vist seg å være en hedig ordning og ti god støtte for prosjektet. Fig. 1: Grabbossing. Dette er m/s «Husby» sorri har vært mye brukt ti forsøk med pumpeossing. (Foto: Oav Meand). trengende både for fiskere og in ~ F. G. nr. 13, 30. juni i~dustriens Forskningsinstitutt Einar Soa, Fiskeridirektoratet (for~

4 Fig. 2: Eevatorossing. C. Avfa fra fisketivirkning 1. Søyeavfa 2. Fiet og fekkeavfa 3. Hermetikkavfa 356 F. G. nr. 13, 30. juni 1977 Den praktiske avviking med forsøk og undersøkeser viste seg snart å bi så arbeidskrevende at det be påkrevet å sette to av FTAs ingeniører på prosjektet, nemig siviingeniør Oav Meand (prosjekteder) og ingeniør Ering Rongevær. Disse to har siden sutten av 1975 vært praktisk tat fut beskjeftiget med prosjektet, foruten at utnyttese av forsøksstasjonen i Skåevik og dens personae i høy grad har bidratt ti fortgang i arbeidet. En regner med at prosjektet vi fortsette i enda ca. 1 år før en kan si seg ferdig med det. 2. Råstofftyper og variasjoner De viktigste råstoffer for norsk fiskemeproduksjon er eer har vært: A. Snurpefisk 1. Lodde 2. Makre 3. Sid 4. Havbrising B. Trå/fisk 1. Komue 2. Tobis 3. Øyepå 4. Annen industrifisk «Husby» osser ved hjep av pumpe ved Vadsø Sidojefabrikk. (Foto: Oav Meand). Lodde er nå det viktigste industriråstoff, spesiet for NordNorge, hvor der utenfor Finnmark og nordover hitti er fisket ubegrenset odde ti fiskeme i mengder omkring 20 mi. h/år (2,0 mi. tonn). Om dette vi fortsette i samme grad i framtiden, er et spørsmå som ikke ska diskuteres her. Lodden er en iten og sank fisk, 1015 cm ang, og bir andet i fangster på oppti h/båt. Den kan konserveres og agres ved fabrikk i oppti fere måneder før produksjon. Vinterodden (gyteodde) er vanigvis ite åtehodig og dermed mer hodbar og he ved ossing enn sommerodde som på grunn av åteinnhod og derav føgende autoyse kan være mer og mindre oppøst og fytende ved ossing. Makre var sammen med nordsjøsid i en de år det viktigste råstoff for fiskemeindustrien i Syd Norge, etter at stor og vårsiden forsvant i femtiårene. Den be vesentig fisket i Nordsjøen i betydeige mengder og i aster på oppti h ti fiskeme. På grunn av sterkt avtakende bestand er fisket ti fiskeme nå reguert og sterkt begrenset gikk der «bare» ca. 2,0 mi. h ( tonn) ti fiskeme. Makreen er adskiig større enn odden og kan bi oppti ca. 50 cm ang. Det er en fet fisk som kan hode opp ti 30 prosent fett. Den har sterke mageenzymer, er ofte åtehodig og kan derfor være mer eer mindre oppøst ved ossing. At etter kvaitetstistand, avdrenering og opphodstid i asterommet kan den festne ganske hardt i asten og fyte dårig ti ved ossing. Sid var fra gammet av det viktigste råstoff for fiskemeindustrien,

5 men på grunn av for stor beskatning, forfytning av gytefeter, regueringer etc. er dette råstoff nå het uten betydning for 'fiskemeindustrien. Om bestanden kan økes sik at den igjen kan få betydning som fiskemeråstoff, er et spørsmå som ikke ska diskuteres her. Det er en fet fisk med hodbarhet omtrent som makre, og fangst, førings og ossemessig også på inje med makre, men den er sjeden enger enn ca. 35 cm. Havbris/ing er bitt et ganske betydeig fiskemeråstoff for SydNorge, så enge det varer, og utgjorde i 1976 ca. 1,1 mi. h ( tonn). Det er en fet fisk på inje med sid, men mindre av størrese (1015 cm). Hodbarheten er omtrent som for sid og makre, men den har ett for å fitre seg sammen og festne. i asten, og dermed vanskeiggjøre ossingen. Komue er et reatitvt nytt fiskemeråstoff som på grunn av sitt ave fettinnhod har reativt av verdi som sådant, men som på grunn av utvikingen i fangstteknoogien, de store forekomstene og det reativt høye tørrstoffinnhod, kan bi et viktig råstoff for fiskemeindustrien i SydNorge var fangstmengdene ca. 0,52 mi. h (ca tonn). Det er en torskeart med fett vesentig bare i everen og totat 1,08,0 prosent. Fangstmengden i 1976 hodt i gjennomsnitt 2,2 prosent fett. Den setter seg raskt, hardt og fast i asten, gir dårig og er derfor vanskeig å osse, sev med grabb. Størresen varierer ganske meget, men er sjeden over 4050 cm. Tobis har i enger tid vært et ganske viktig fiskemeråstoff for SydNorge var fangsten ca. er en iten og sank fisk, oppti ca. 25 cm ang og reativt fet (315 prosent fett). Ved ossing kan den være mer og mindre oppøst, gir reativt godt uansett tistand, og må betegnes som ett å osse. Øyepå er bitt et av de viktigste fiskemeråstoff i SydNorge. Samet fangst var i 1976 ca. 1,66 mi. h ganske meget og kan bi oppti ca. 30 cm. Det er en mager fiskeart på inje med komue, 1,510 prosent fett, vesentig i everen. At etter kvaitetsmessig tistand kan den være satt i asten og gi dårig ved ossing. Annen industrifisk kan være hestmakre, pir, strømsid (vassid) og annen uspesifisert fisk som i 1976 utgjorde i at ca. 0,12 mi. h (ca tonn). NordNorge: Vinterodde o o Sommerodde o På basis av oppgaver fra Fiskeridirektoratets Avdeing for kvaitetskontro får en for 1976 føgende samet oversikt: Totat (ca.) Gj.snitt pr. ast (ca.) h tonn h tonn Sum: o o SydNorge: Makre o o. o Sid Brising o o o. o o o Komue Tobis Øye på o o o o o. o o Annen fisk Sum: o. o o o Totat: o o o o Feksibe san e Fig. 3: Luftsugossing. Avfa fra fisketivirkning som tiføres fiskemeindustrien har hitti vært ubetydeig. På andsbasis tisvarer avfaet totat bare ca. 1,2 prosent av industrifiskmengden og vi såedes ikke kunne få nevneverdig betydning for fiskemeindustrien. En de av avfaet brukes dessuten aerede ti andre formå Fig.3 3. Lossemetoder og krav ti disse Av ossemetoder for industrifisk er der gjennom årene prøvet mange forskjeige, både her i andet og i utandet (USA, Canada, Danmark, SydAfrica etc.). De metoder som er prøvt og mer eer mindre i bruk, ( tonn). Størresen varierer 0,44 mi. h (ca tonn). Det F. G. nr. 13, 30. juni

6 Her ser vi mottakstrakten på fabrikken i and og avøpet av pumpeanegget som er tiknytta båten. kan inndees i føgende hovedgrupper: 1. Grabb 2. Eevator 3. Luftsug (kjempestøvsuger) 4. Vakuum 5. Direkte pumping På grunn av den innedningsvis nevnte situasjon i Norge med strenge mijøvernkrav, begrenset arbeidstid, dyr arbeidskraft, dyr energi etc. er det ønskeig at ossemetodene for industrifisk mest muig fyer føgende hovedkrav (nummerert uten hensyn ti betydning): 1. Ingen tisøing av kaier og havnevann. 2. Lettvint og ite manue betjening. 3. Fustendig ossing uten ekstra manue suttinnsats. 4. Arbeidervernvennig. 5. Renhodsvennig. 6. Lite energikrevende. 7. Ingen vanntisats. 8. Uberørt av ibandet stor fisk. 9. Uberørt av fo og fjære. 1 O Uberørt på råstofftistand. 11 Stor kapasitet. 12. nstaerbar i fiskebåt. 13. Rimeig i anskaffese. 14. Lavt støy og uktnivå. 15. Uberørt av frost. Grabbossing (fig. 1) er den metode som er at overveiende brukt hitti i Norge. Den oppfyer krav 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14 og 15 ganske godt, krav 2 og 4 mindre godt, og krav 1 og 3 dårig, sik som den er praktisert hitti. Den kan nok forbedres med hensyn ti krav 1, men het ti fredssti Iende kan den vanskeig bi uten større kompikasjoner. Eevatorossing (fig. 2) hovedsakeig med koppeevator var en de brukt i Norge tidigere, men be stort sett foratt ti forde for grabb, spesiet i NordNorge hvor den store forskje meom fo og fjære skapte kompikasjoner. Redereevatorer har nå en viss interesse, spesiet på steder med iten forskje på fo og fjære. Metoden oppfyer krav 1, 2, 6, 7, 1 O, 11, 13 og 14 ganske godt, krav 4, 8 og 15 mindre godt, krav 3, 5, 9 og 12 dårig. Luttsugossing (fig. 3) er hitti ikke brukt i Norge vesentig på grunn av stort energiforbruk og usikkerhet med hensyn ti brukbarhet for ae råstofftyper og tistander. Metoden har eksistert i mange år, og er en de brukt utenands i områder med hovedsakeig ensartet råstoff og råstofftistand. Metoden synes å oppfye krav 1, 2, 3, 4, 7, 9 og 11 ganske bra, krav 8 og 15 mindre bra, og krav 5, 6, 10, 12, 13 og 14 dårig. En forbedret utgave prøves i Danmark, og et sydafrikansk anegg er anskaffet for prøving av en norsk fabrikk. Vakuum/ossing (fig. 4) er ikke brukt i Norge ti dette formå. Den krever god fyt i råstoffet og ingen eer het ubetydeig ufttigang gjennom råstoffet, atså hest vann i asten. Metoden synes å kunne oppfye krav 1, 2, 4, 5 og 11 ganske bra, krav 3, 6, 8 og 14 mindre bra, og krav 5, 7, 9, 10, 12, 13 og 15 dårig. Direkte pumping sammen med vann er i Norge i utstrakt bruk for overføring av fisk fra not ti båt. Der brukes da spesiakonstruerte sentrifugapumper som går bra på evende fisk sammen med betydeige mengder vann. Denne metoden er mindre brukbar for ossing fra båt på grunn av vannmengdene og astens tidigere nevnte varierende tistand og egenskaper. Pumping uten vann er imidertid en muighet som innebærer så store fordeer at ae forhod omkring 358 F. G. nr. 13, 30. juni 1977

7 fabrikker for intern råstofftransport. Det er ikke dermed sagt at ikke også andre pumpetyper kan tipasses samme funksjon, men denne pumpen var disponibe og under prøving ved fabrikk for intern tørrpumping av fisk da foran omtate osseprosjekt kom igang. Det var derfor næriggende å a denne pumpen inngå i forsøkene med tørrpumping som aternativ osse Et norsk firma som aerede for noen år siden gikk igang med å utvike en pumpe som kunne tørrpumpe industrifisk uten for mye 4. Tørrpumping som ossemetode dette bør karegges. Forsøk med dette be gjort aerede tidig, b.a. av Fiskeridirektoratet i Forsøkene viste at dette var praktisk muig forutsatt reativt av hastighet i pumperørene, begrenset rørengde og ite knusing og eting av fiskemassen i pumpen. Innsprøyting av reativt små vannmengder i trykkrøret som fim meom stoff og rørvegg ga betydeig reduksjon av pumpemotstanden. Dette arbeidet kom ikke enger enn ti forsøksstadiet av fere grunner: Mijøvern og forurensningshensyn var da unødvendig, grabbog eevatorossing var etabert som meget brukbare og sikre ossemetoder, arbeidskraft var rimeig og ett tigjengeig, veegnede pumper var vanskeig å finne, etc. Disse forhod er nå som foran omtat totat forandret og der er nå god grunn ti å få endeig karagt hvike muigheter direkte pumping uten vann (tørrpumping) innebærer i forbindese med ossing og videretransport av industrifisk. Fig. 4: Vakuumossing. RVSIL//'fGSRI S T F. G. nr. 13, 30. juni Fig. 5: Landbasert pumpeossing. NYRE!'/ PU!1PE. 8RP 15 knusing og eting, og med stor kapasitet, er Myrens Verksted, Oso. De har utviket en pumpe som synes å egne seg ti formået og som nå aerede er i bruk ved fere Det be også fort kart at begge aternativer måtte karegges og vurderes på basis av tistrekkeig omfattende forsøk. Gjennom forsøk med odde be det fort kart at pumpen har ingen vansker med å bringe dette råstoffet videre fort og ite beskadighet hvis den bare får tak i det. At. i: Båtbasert ossing med pumpe montert i fiskebåten. E L L E R INIYDRI'1P. metode. Da en sik pumpe krever reativt iten pass, be det fort kart at for en sik ossemetode kan der tenkes to aternativer: At. : Landbasert ossing med pumpe som senkes ned i asten fra and.

8 !10TTRKSTRRK T PR K RI /O"!RIBRRT BEIYD Ui65K!P55KOTT øpet av sommeren og høsten 1976 var i størrese ite forskjeig fra vinterodde, men noe fetere. Tistand og konsistens ved ossing var også omtrent den samme. Forsøkene med dett arrangementet på sommerodda gikk bra med ossekapasiteter nokså jevnt ik pumpens beregnede kapasitet innti at over pumpesynken var tømt. Kapasiteten avtok da etter hvert i takt med stadig angsommere tisig fra sidene som ti sutt måtte påhjepes manuet. På grunn av asterommets reativt store pane bunnfate i forhod ti romhøyden be den de av asten som måtte skuffes manuet ti pumpesynken, reativt stor (ca. 25 prosent). Gjennomsnittig tota ossekapasitet å og ført odde, og ossingen gikk da med fu pumpeytese innti et visst nivå over bunnen da fisken Fig. Ga: Båtbasert pumpeossing. beveges noe omkring i rommet, avhengig av ukestørresen, men ti tross for det be der gjennomgående igjen 0,51.0 m fisk over dørken på grunn av at pumpen er prøvet på odde gjennom to vinter og en sommersesong. En kom ti sutt fram ti et br.kbart arrangement omtrent som skjematisk vist i fig. 5. Arrangementet er prøvt både for små og store båter og fersk stopper pumpeytesen. Suttossingen krevet derfor en de arbeidskraft, omtrent som ved grabbossing. det hee tatt be arbeidsbehovet ved pumpe hengende i kran ikke enger føt ti. Pumpen kunne Ved forbedring av pumpeinntaket og innsett av synk i asteromsdørken (antydet stipet i fig. 5) er det muig at forhodene kan bedres noe. Resutater innkommet i skrivende stund fra forsøk på and med tobis i tank med synk, viser at denne ar seg tømme het ti tom synk med hengende pumpe med passende sugestuss. Men fustendig tømming uten ekstra arbeids fikk uft som nedsetter og ti sutt omtrent som ved grabbossing. 360 F. G. nr. 13, 30. juni 1977 t1yreiy PUNPE: BRP 15 5KRRPEBRE TT At. 1: Landbasert pumpeossing HUR.T!GKOBL//'16 kraft eer bruk av vann ti sutt kan vanskeig oppnås uten spesie utforming eer innsett av mekaniske hjepemider i asterommet. At. 11: Båtbasert pumpeossing var det opprinneig meningen å få en første orientering om ved simuerte båtforsøk på and, da en for hurtig og biig avkaring av mente dette vie gi størst muighet pumpe i en fiskebåt (m/s «Husby»). Myrens Verksted stite pumpe samt nødvendig utstyr og ekspertise ti muighetene for pumping av a// and og i båt. Pumpen var ferdig montert i båten ti sommeroddesesongen 1976, og arrangementet var omtrent som sags råstoff fra ett asterom. Imidertid fant en det så viktig hurtigst muig å få prøvt pumpe i båt for odde at både fiskere (Feitsidfiskernes Sagsag) og industri (Sidoje og Sidemefabrikantenes Landsforening) stite mider ti rådighet for instaering av en sik rådighet for forsøkene både på skjematisk vist i fig. 6a og b, med fangster som be tatt av «Husby» i pumpeinntak under asteromsdørken fra synk i denne. Lodden i de SUGE BRr/JI'II'I en de fisk igjen som måtte skuffes manuet ti pumpesynken. Resutatene fra forsøkene evner på denne måten på ca. 60 prosent av pumpens beregnede kapasitet. For å redusere eer aer hest unngå arbeidsbehovet ved sutttømmingen fant en Øet næriggende å forsøke mekanisk skyving av astresten mot pumpesynken ved hjep av et mekanisk bevegeig, styrt og passeig høyt stående brett («joebrett») tvers over rommet, trukket av skipets vinsj ved hjep av wire, omtrent som antydet i fig. 6. Et sikt brett be montert i midtrommet i «Husby» og kart ti vinteroddesesongen Etter ubetydeige forbedringer fat prøvene imidertid ingen tvi om at ved konstant romtverrsnitt og dekkede spant vi en ved odde på denne måten kunne tømme rommene het uten annen manue hjep enn en mann ved vinsjen. Lossingen vi da kreve maks. 2 mann: ti oppheng og nedtak av sange ti måeapparat eer vekt på and, og under ossingen ti oppsyn med pumping og betjening av vinsj. Disse forsøkene har vært så omfattende at systemet i seg sev må sies å være betryggende utprøvt for odde. Det gjenstår imidertid en de grunneggende undersøkeser før systemet kan tas generet i bruk med dette så hedig ut, at iknende tverrsnitt og åpne sidespant be der brett be montert også i siderommene. Dette gikk også bra, men på grunn av siderommenes varierende for odde. For de andre aktuee råstoffartene er systemet enda ikke gjennomprøvt, men forhåpentig vi en ast tobis uten vanskeigheter. dette kunne gjøres i nær framtid. tråfiske i Nordsjøen, og har osset skrivende stund er «Husby» på

9 .SUGE:RØR.,f ( 3cOmm) ~ 5UGE BIC ØIYI'/ o r ~~ NYRE!'/ BRP 1!5 synes å kunne oppfye krav 1, 2, 5, 6, 7, 9, 10, 11, 12, 13, 14 og 15 ganske bra, krav 4, 8 og 15 kanskje mindre bra, og krav 3 dårig uten spesiee forhodsreger. At. 11: Båtbasert tørrpumping synes å kunne oppfye samtige krav ganske og ti des meget bra, unntatt krav 8 som kanskje vi oppfyes mindre bra. Også her oppfyes krav 3 dårig uten spesiee forhodsreger. utviking Lasten var konservert og i god forfatning, tørr og uoppøst. Da tobis ikner mye på odde både med hensyn ti størrese og fasong, ventet en heer ingen større vansker enn ved odde. Tobisasten innehodt enkete meget stor og vomfu sei, engde ca. 1 m, som ae hadde passert pumpen hee uten å magesprenges og med bare ett devis avknip fra pumpekaffen. Sike store fisker kan atså passere pumpen reativt hee og uten merkbare pumpeforstyrreser. Hvordan forhodene vi bi ved større innbanding av stor fisk, er det enda for tidig å si noe om, ikeens hvordan det vi gå med andre fiskearter som øyepå og komue som må anses for adskiig vanskeigere enn tobis. Bare videre forsøk kan avkare dette. For øvrig kan der ikke ved sik pumpeossing registreres større mekanisk skade på fisken enn ved f.eks. grabbossing. SSF har fugt forsøkene med hodbarhets og konserveringsstudier. Resutatet hitti av disse er at pumpeossing ikke synes å ha noen uhedig innfytese i den retning. Om hvordan pumpeossing fyer foran nevnte ønskekrav må på grunnag av de erfaringer som hitti foreigger kunne sies føgende : At. 1: Landbasert tørrpumping Fig. 6b: Båtbasert pumpeossing. t /'1RSK!I'/R OH Fig.6b ',, 1 HYDRRUL15K LUKE F. G. nr. 13, 30. juni For at tørrpumpeossing ska kunne tas generet i bruk for de råstoffer systemet finnes brukbart ti, er det nødvendig for panegging og dimensjonering, ikke minst av rør og rørengder både på sug og trykksiden, så angt som muig å fastegge grunneggende data for sike beregninger. Sike undersøkeser er ikke tidigere gjort i tifredsstiende omfang, og en anser det derfor for meget viktig at dette bir gjort. den forbindese er der panagt et forsøksanegg som forhåpentig i første omgang vi kunne brukes for odde i NordNorge under kommende sommeroddesesong. Anegget vi senere bi fyttet ti SydNorge og samme undersøkeser gjort for ae aktuee typer Nordsjøråstoff, samtidig som pumpeossing vi kunne utprøves på and for sikt råstoff som eers ikke kan bi prøvt i båt med pumpe. Undersøkesene vi bi gjort i Fiskeridirektoratets regi og ae resutater vi bi pubisert. En er kar over at fere nybygg av snurpere som er under panegging og devis under bygging, har ti hensikt å instaere ossepumpe. FTA er også devis impisert i paneggingen i denne forbindese. Det vi derfor bi satt at inn på å få gjennomført forsøkene med sommerodde i år og hurtigst muig, sik at en kan få best muig grunnag for denne paneggingen. Det synes umiddebart rimeig at et mekanisk skyvearrangement i ikhet med det som er prøvt på «Husby», også kan brukes i forbindese med andre ossemetoder som kan hente fisken opp fra iknende synk som på «Husby». Dette skue være muig for samtige foran 5. Videre undersøkeser og

10 en meget omfangsrik synk som i ae fa vi bi vanskeig å få ned meom bunnspantene. Forsøk med dette er det ønskeig å få gjort, men ti det trenges ytterigere mider og viige båter. Fiskeridirektoratet vi forsøke å medvirke ti at sike forsøk kommer igang. Et viktig edd i prosjektet har vært og vi fortsatt være å studere ae tigjengeige ossemetoder av ae typer, og i den grad det er muig bidra ti å få prøvt sike som muigens kan være av interesse for norske forhod. Foran nevnte forberedende uftsugosser som er under prøving i Danmark kan nok ha en viss interesse for norske forhod, men fu karhet i dette kan bare fås ved utprøving ved en norsk fabrikk. Foran nevnte sydafrikanske uftsugosser som er anskaffet av en norsk fabrikk, vi en få høve ti å føge utprøvingen av. Andre pumpefabrikanter enn Myren begynner også å interessere seg for tørrpumpeossing. den grad det er muig vi en også føge med/deta i utprøving av sike. Mer detajerte forsøksrapporter :i heretter bi fortøpende pubisert i «Fiskets Gang». 362 F. G. nr. 13, 30. juni 1977 nevnte ossemetoder unntatt kanskje grabb som i tifee vi kreve

11 Stru<turanayse av over 80 fot den nors<e fis<efåten Av 1972 og 1974 Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt har nyig offentiggjort en strukturanayse Strukturanaysen er basert på karteggingsoppgaver som Budsjettnemnda for strukturendringen som har funnet sted som føge av etaberingen av fra 1955 ti 1974: fot: fot: fot: fot: 160 fot og over 32,2 /o 30,0 /o bankinefisket. Så snart tibakegangen i sidefiskeriene kom, merker en en betydeig reduksjon i anta fartøyer som føge av sag, kondemnering, oppag etc. på Anta fartøyer med 7,7 prosent mens (Foto: Thor B. Mehus). småtråing og inedrift. Denne båten be bygd i av den norske fiskefåten over 80 fots kj.1. (havfiskefåten) for årene 1972 og Formået har vært å gi en objektiv beskrivese av havfiskefåtens sammensetning, «Tore Junior», Mørebåt fra Giske, er representativ for en båttype som kombinerer det totae anta fiskefartøyer i struktur og drift. En har også søkt å beyse de utvikingstendenser som kan spores. over 80 fots kj.. økte i perioden Anaysen er en naturig videreføring av den karteggingsrapport om kystfiskefåten kante toppene i fiskefåtens utviking har nær sammenheng med meom 40 og 80 fots kj.1. som instituttet utga i desember fiskerinæringen innhenter hvert annet år fra de kommunae fiskenemnder og på samme tidsrom gikk ned med 25 prosent. Fig. viser utvikingen i anta fartøyer på andsbasis og fordet på 4 hovedregioner. De to mar oppysninger fra Fiskeridirektørens register over merkepiktige fiskefarkoster. utvikingen i sidefiskeriene hvor gode sideår stimuerte investeringsysten. Generet foregikk det i denne perioden også en strukturendring i enkete fiskerier fra mindre ti større fartøyer b.a. i grunn av uønnsom drift. fig. 2 finner en utvikingen fordet på størresesgrupper. Fartøy Antaet av norske fiskefartøyer ene over 120 fot viser en betydeig økning mens fartøyene meom 80 og 120 fot viser en tisvarende nedgang i perioden. denne figuren finner en et enda karere bide av «Mamen» av Sund i Hordaand, representant for ringnotfåten. (Foto: Thor B. Mehus). Hans Erstad og Thor B. Mehus, Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt/Fiskeridirektoratet. Fig. 3 gir en oversikt over endringen i havfiskefåtens reative ande av dekte fiskefartøyer og av fiskefåten totat. strukturanaysen er det benyttet sjettnemndas kriterium for heårsdrift) var det med i at 626 fartøyer hvorav 42 ikke drev fiske, og 116 drev fiske i mindre enn 30 uker. Det vi si at henhodsvis 73 størresesgrupper. Det største anta heårsdrevne fartøyer finner en data fra to forskjeige karteggingsundersøkeser, 1972 og var det med i at 638 fartøyer hvorav 38 ikke drev fiske og 133 drev fiske i mindre enn 30 uker (Bud agt masse og tabe 2 gir en oversikt over detakesen fordet på drev fiske på heårsbasis. Tabe 1 prosent og 75 prosent av massen gir en regiona oversikt over kart F. G. nr. 13, 30. juni ,4 /o + 358,8 /o + 444,4 /o ringnotfisket og utbyggingen av tråerfåten. Føgende endringer har funnet sted i de enkete størresesgrupper

12 at 11 fyker og henhodsvis 96 og 94 kommuner var representert i karteggingsmateriaet i de to aktuee årene. Mer enn havparten av fåten over 80 fots kj.. var hjemmehørende Vestandsregionen (definert som Møre og Romsda, Sogn og Fjordane, Hordaand), mens ca. 1/3 var hjemmehørende i Nord Norge. Mer enn 60 prosent av de heårsdrevne fartøyene kom 364 F. G. nr. 13, 30. juni 1977 Hekktråerfåten, her representert ved Tromsøtråerne «Tønsnes» og «Anny Kræmer». Fartøyenes ader (Foto: Thor B. Mehus). ANTALL FARTØY HELE LANDET... ~ VESTLANDET,,,,,,,,,,,~ ",,,,,,,,,,,,~!~~ ~ ÅR NORD NORGE ROGALANDSVENSKEGRENSA TRØNDELAG Fig. 1: Fiskefartøyer over 80 fots kjen ningsengde. Anta fartøyer totat og fordet på regioner i årene begge år i størresesgruppen fots kj.. Den største deen av havfiskefåten hører hjemme i Møre og Romsda fyke som også har det største anta heårsdrevne fartøyer over 80 fots kj.. Ve 35 prosent av fartøyene over 80 fot er hjemmehørende i dette fyket. Anta heårsdrevne fartøyer gikk opp fra 1972 ti i fykene Møre og Romsda, Rogaand og Finnmark. Gjennomsnittsaderen for havfiskefåten var både i 1972 og i år, beregnet etter opprinneig byggeår. 1974materiaet var det bare ca. 16 prosent av fartøyene som var bygd før En rekke av disse var opprinneig bygd som hvabåter og er bitt ombygd ti havfiskefartøyer etter 2. Høyest gjennomsnittsader finner en i Hordaand hvor en stor de av ringnotfåten er ombygde hvabåtskrog, og i Rogaand hvor industritråerfåten for en stor de består av fartøyer som er bitt uønnsomme i andre fiskerier. Den store utbyggingen av hekktråerfåten har medført at Finnmark har den gjennomgående nyeste havfiskefåten. Den høyeste gjennomsnittsader finner en i størresesgruppene under 140 fots kj.. (tabe 3). Hovedmotor Omkring 40 prosent av fartøyene som var representert i materiaet i 1974 hadde hovedmotor som var mindre enn 600 hk, mens 46 prosent hadde hovedmotor meom 600 og hk. Bare 13 prosent av fartøyene hadde hovedmotor som var større enn hk. Det har vært en betydeig forskyvning ti større motorkraft innen de forskjeige størresesgrupper. Det siste dampdrevne fiskefartøy forsvant fra fiskefåten i 1975 etter fere års oppag. at 17 forskjeige motormerker fra Vestandet. Tromsø kommune hadde fest anta fartøyer over 80 fots kj.. i 1972 mens Austevo kommune hadde de feste heårsdrevne var det Karmøy kommune som hadde fest, både totat og i heårsdrift.

13 300 % I r / V ''"'''''"',,,,,,,,,,,,'' ',,, / 1 r 80 99,9 FOT 2 O 3 9, 9 FOT , 9 FOT ,9 FOT ,9 FOT DEKTE FARTØY TOTAL FISKEFLATE (APNE OG DEKTE FARTØY) var representert i materiaet både i 1972 og i Mer enn 46 prosent av motorene var av norsk fabrikat. Wichmann aene hadde over 40 prosent av hovedmotorene i havfiskefåten i Omkring 80 prosent av hovedmotorene i 197 4materiaet var bygd i 1960 og senere. Bare 16 motorer var bygd før Omkring 60 prosent av samtige fartøyer over 80 fots kj.1. har skiftet hovedmotor en eer fere ganger etter opprinneig byggeår. Det dreier seg både om utskiftning ti større motor og overgang fra damp ti motor. Fiskeredskap (Tabe 5). N ybyggi ngsaktiv i teten 1 o Utviking etter størresesgrupper Fartøyer over 180 fot er først skit Fig. 3: Fiskefartøy over 80 fot kj.. i årene Fig. 2: Fiskefartøyer over 80 fots kj.. 1~55 ~ AR LIIIIIJt~ PROSENTVIS ANDEL AV PROSENTVIS ANDEL AV ut som egen gruppe etter Før dette år er fartøyer over 180 fot inkudert i gruppen ,9 fot ÅR,,,,,...,,,,,,~ 180 FCYI' OG OVER /"...,.,.,,, " ', benyttet not som viktigste redskap (det redskap som beskjeftiget fartøyet i fest anta uker i øpet av driftsåret). Henhodsvis 46 prosent og 41 prosent av fartøyene benyttet not i 1972 og Bare i størresesgruppen 8099 fot var det et annet redskap som var viktigere, nemig industritrå/oddetrå som svarte for omkring 37 prosent av fartøyene. (Tabe 4). Over 70 prosent av de heårsdrevne fartøyer over 80 fots kj.. benyttet bare ett redskap, mens 24 prosent benyttet to forskjeige typer redskap. 48 vanige hekktråere og 6 fabrikkhekktråere. at 51 av fartøyene var hjemmehørende i NordNorge. Fartøyenes kj.. varierte meom 84 og 235 fot og maskinkraften varierte at 78 fiskefartøyer over 80 fots kj.. be bygd for norsk regning i årene Av disse var b.a. Omkring havparten av de heårsdrevne fartøyene på Vestandet benyttet not som viktigste redskap, mens en tisvarende ande av fartøyene i Nord Norge benyttet bunntrå som viktigste redskap. regionen Rogaand/Svenskegrensa var bortimot 3/4 av de heårsdrevne fartøyene over 80 fots kj.. hovedsakig engasjert i industritråfisket. fra 500 ti hk. drev heårsfiske både i 1972 og i De feste havfiskefartøyer som F. G. nr. 13, 30. juni

14 Utvikingen i tråerfåten TABELL 1. FISKEFARTØYER OVER 80 FOTS KJ.L. REGIONAL FORDELING. Den første norske tråer kom så tidig som i 1908, men fram ti om kring 1930 var det bare få tråere i drift var det 11 fartøyer over 50 brt som drev tråfiske og dette antaet hodt seg konstant fram ti omkring 1950 da det også be anedning ti å iandføre tråt f. k. 1 anget 1s t1 annen anven ese enn sating. Den første hekktråer for ferskfiskeveranser be bygd i Den første h ekktråer på ike under 300 brt. de såkate «paragraftråerne» be bygd i var i at 57 av 70 hekktråere, av denne størresesorden. Den første norske fabrikkhekktråer for fietering om bord be e 1972 Registrerte fiskefartøyer pr. 31 /12 Ikke på fiske På fiske mindre enn 30 uker i heårsdrift Registrerte fiskefartøyer pr. 31 / Ikke på fiske På fiske mindre enn 30 uker i heårsdrift vertvert i Ved utgangen av meom 497 og brt. i drift. Utvikingen i ringnotfåten Kraftbokk og ringnot be introdusert i det norske notfisket omkring øpet av et par år erstattet denne nye fangstteknikk den game snurpenota og dorryene samtidig som mannskapsbehovet be havert. Det be nå også muig å drive havfiske med not. begynnesen var det de tidigere snurpefartøyene som be ombygd ti den nye fangstteknikken, men det be snart kart at en rekke fartøyer ikke var tjeneig ti den nye fangstteknikken b.a. på grunn av stabiitetsprobemer. Det første spesiabygde fartøy for ringnotfiske be evert i av uik størrese som detok i fisket med kraftbokk og ringnot. Fåten avtok etterhvert som probemene i fisket medte seg og i 1969 var det ve 400 fartøyer over 80 fot som Region NORD NORGE : TRØNDELAG VESTLANDET ROGALAND/ SVENSKEGRENSA :. 47 Fartøyer i at Heårsdrift Anta % Anta % 34,0 4,1 54,5 7, ,3 3,0 55,0 d HELE LANDET: , ,0 467 føgende: NORD NORGE: ,8 TRØNDELAG: ,4 VESTLANDET: ,7 ROGALAND/SVENSKEGRENSA: ,5 HELE LANDET : ,2 Region 1972 Bygd før 1940 Anta % NORD NORGE ,0 TRØNDELAG ,4 VESTLANDET ,4 ROGALAND/ SVENSKEGRENSA ,1 HELE LANDET , NORD NORGE ,9 TRØNDELAG ,1 VESTLANDET ,7 ROGALAND/ SVENSKEGRENSA ,4 HELE LANDET ,1 drev dette fisket kom det en konsesjonsordning for fartøyer over gangen av var det registrert i at 295 ringnotfartøyer over 90 fots engste engde med en samet astekapasitet på h eer et gjennomsnitt pr. fartøy på h. Bare ve 200 av disse fartøyene drev heårsfiske med ringnot. 9,7 % HELÅRSDRIFT OG ,9 68,4 82,6 68,9 74,8 Bygd Anta % , , , , ,1 8 32, , , ,4 Rapporten ,7 3,6 60,2 7, ,5 2,8 60,7 9,0 100, ,0 Bygd at Anta %/74 Anta % 97 44,7 7 26, , , , ,O 7 36, , , , Rapporten som nå er utgitt av Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt innehoder en rekke tabeer med detajoppysninger for hver kommune og hvert fyke, og den kan besties fra FTFI's informasjonsseksjon, Postboks 1 159, 9001 Tromsø. 366 F. G. nr. 13, 30. juni var det nærmere 600 fartøyer var i at 12 fabri kkhekktråere TABELL 2. FISKEFARTØYER OVER 80 FOTS KJ.L. DELTAKELSE FISKE 1972 OG fots engste engde. Ved ut TABELL 3. FISKEFARTØYER OVER 80 FOTS KJ.L. REGIONAL ALDERSFORDELING 1972 at 8099 f f f f f. 180 f. og over Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % De heårsdrevne fartøyers ande av totat anta fartøyer over 80 fot i hver region viser Anta % Anta %

15 TABELL 4. FISKEFARTØYER OVER 80 FOTS KJ.L. HELÅRSDREVNE FARTØYER. PROSENTVIS FORDELING AV VIKTIGSTE REDSKAP PÅ STØRRELSESGRUPPER 1972 OG VIKTIGSTE REDSKAP 'og ALT 'og ALT 99' 119' 139' 159' 179' over 99' 119' 139' 159' 179' over GARN LINE NOT BUNNTRÅL REKETRÅL LODDE/ INDUSTRITRÅL SMÅKVALFANGST ANNEN REDSKAP IALT o 100 TABELL 5. FISKEFARTØYER OVER 80 FOTS KJ.L. HELÅRSDREVNE FARTØYER. REGIONALT FORDELT ETTER VIKTIGSTE REDSKAP. Viktigste redskap Lodde/ Småkva Annen Region Garn Line Not Bunntrå Reketrå industri fangst redskap at trå Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % 1972 NORD NORGE TRØNDELAG.... VESTLANDET ROGALAN Df SVENSKEG RENSA HELE LANDET NORD NORGE TRØNDELAG VESTLANDET.... : ROGALAN Df SVENSKEG RENSA HELE LANDET o o A/S NOFI. ET SAMLENDE BEGREP FOR FISKEREDSKAP OG ERFARING. LANGS HELE KYSTEN. Gjennom hundre år har våre bedrifter drevet med produksjon og sag av fiskeredskaper. Av uike sag ti bruk i ae typer fiskerier. Vår bransje har hee tiden vært i sterk utviking. Råstoffgrunnaget i havet har endret seg, og nye redskaper og nye produksjonsmetoder er bitt utviket. Vår ange erfaring og innsikt mener vi har vært vår styrke i denne sammenheng. Vi kjenner fiskernes probemer, og våre fagfok vet hvordan probemene kan øses. Vi har spesiaister på trå, not, garn og tauproduksjon og spesiaister på redskapssag ti fiskere og andre. Vi vet hvor viktig det er å være tistede angs hee kysten. Derfor finner du Nofigruppens fok fra Egersund i syd ti Båtsfjord i nord. Vi er der fordi vi vet det er behov for oss. tnofi Hovedkontor: Fjøsangervei 66, 5001 Bergen Teefon (05) F. G. nr. 13, 30. juni

16 Auminium fryse kasser GRUPPEN Nordisk Auminium a.s. Postboks Homestrand Teefon: Teex : 113'73 aumi n Teegram : Noraumin Distriktskontorer: Stavanger Breigate 8 Teefon: Bergen Hagerups vei 32x Teefon: Trondheim Oav Trygvasons gt. 3 Teefon: Laget av en sterk, sjøvannsbestandig konstruksjonsegering Lav vekt Hygieniske Lett renhod Auminiums gode edeevne 4 70 ganger bedre enn past og 4 ganger bedre enn stå gjør kassene spesiet godt egnet ti frysing og kjøing. Koniske stabes tomme i hverandre. Fryse kassene everes som standard i forskjeige dimensjoner. Vi everer også auminium kasser med andre dimensjoner også etter kundens egne må. Auminium tifredsstier de strengeste krav ti hygiene, kombinert med av vekt og stor styrke. Be om brosjyre og tibud. S KARf~UD ~

17 medhod av kapitte 1 i Forskrifter av 13. november 1961 om fredning av brising og hermetisk nedegging av brising og småsid har Fiskeridirektøren 17. juni 1977 bestemt: norsk økonomisk sone nord for 60 n.br. 18. jui d.å. Fisket etter makre for oppmaing vi i år bi kvantumsreguert. Regueringer av fisket av makre ti 62 N.BR Ny registrering må foretas for fiske og fangst i perioden fra 1. august ti 31. desember De som vi drive fiske og fangst i ovennevnte områder etter denne dato, må snarest og senest innen 15. jui d.å. sende meding om dette med de nødvendige oppysninger ti Fiskeridirektøren, postboks 185, 5001 Bergen. Se skjema som kan nyttes ved påmeding. Utdrag av de sovjetiske reger for utøvese av utenandsk fiske i ovennevnte områder: Fiskerimyndighetene tar sikte på å åpne fisket av makre ti oppmaing i REGULERING AV MAKRELLFISKET Det sperrede området i Osofjorden innenfor en rett inje fra Fyingen ved Horten ti sydvestige pynt av Jeøen (Stasberget) og videre angs Kanabroen ti Moss, fastsatt ved Fiskeridirektørens forskrifter av 7. juni 1977 endres sik at det med virkning fra fredag 17. juni, k ska være forbudt å fiske brising innenfor en rett inje fra sørøstige pynt på Vaø ved Tønsberg ti nordøstige pynt på søndre Misingen og derfra ti Strømtangen fyr. medhod av kap. 1 i Forskrifter av 13. november 1961 om fredning av brising og hermetisk nedegging av brising og småsid, har Fiskeridirektøren 16. juni 1977 bestemt: 1. Det sperrede området i Kragerøområdet, jfr. Fiskeridirektørens meding av 7. juni 1977, endres sik at det med virkning fra mandag 20. juni, k ska være forbudt å fiske brising innenfor en rett inje fra Gjærnestangen ti sydspissen av Jomfruand. Videre fra nordspissen av Jomfruand ti Steingrunnen ys og ydbøye og derfra ti vestre pynt av Møen. FORSKRIFTER FOR FREDNING AV BRISLING. 17. mai 1977 vedtok den sovjetiske regjering en forordning om reguering av fiske i de områder av Barentshavet som igger innenfor 200 n.mi fra de samme grunninjer som gjeder for Sovjets territoriafarvann. Etter de fastsatte sovjetiske reger ska det foretas registrering av utenandske fiskefartøyer, herunder norske, som ska drive fiske og fangst i ovennevnte områder. For juni og jui er det som kjent foretatt sik registrering for norske fiskeog fangstfartøyer. REGLER FOR UTØVELSE AV UTENLANDSK FISKE OMRADER BARENTSHAVET SOM STØTER OPP TIL KYSTEN AV SOVJETUNIONEN. Som tidigere oppyst tar myndighetene i 1977 sikte på å tiate et begrenset fiske etter atantoskandisk sid for omsetning. For notfisket vi detagesen bi begrenset b.a. på grunnag av tidigere detagese i sidefisket, fartøyets størrese og medemskap i fiskerimantaet. Notfiskere som vi søke om detakese i fisket bes fye ut, og innsende søknad på fastsatt skjema. Søknadsskjema kan fås ved henvendese ti fiskerisjefene, fiskeriretteierne og ti Feitsidfiskernes Sagsag. Fiskeridirektøren vi understreke nødvendigheten av at skjemaet utfyes fustendig, og at skjemaet foreegges igningskontoret og mantasfører/trygdekontor for attestasjon. Søknadsskjema bes sendt Fiskeridirektøren innen Nærmere regueringsforskrifter for fisket vi bi fastsatt senere. konsum foretas i feesskap av de to sagsag, Norges Makreag S/L og Feitsidfiskernes Sagsag, som har eneretten ti førstehåndsomsetningen av makre. REGULERING AV FISKE ETTER ATLANTOSKANDISK SILD NORD FOR F. G. nr. 13, 30. juni Maskemåing foretas med et kieformet måeapparat som smaer av 2 cm for hver 8 cm og er 2 mm tykt; det føres inn med en kraft på 5 kg i en diagonat utstrukket maske i et garnin som er passert horisontat. c) Tråredskap som er aget av annet materiae mm b) Tråredskap som er aget av bomu, hamp, poyamid eer poyester fibre mm a) Snurrevad mm 1. For fangst av fisk i havområdene er det forbudt å bruke trå, nøter eer andre iknende fangstredskap hvis noen de av disse redskap har en maskestørrese som er mindre enn det som er fastsatt nedenfor: Fangstreguerende titak. Det kan bare drives fiske og fangst på de fangstkvoter som bir tidet og under overhodese av føgende reger: Utenandske fiskefartøyer ska innsende ukentige fangstmedinger og ska ha fangstdagbok om bord. (Nærmere oppysninger om hvordan regene om fangstmedinger og fangstdagbøker ska praktiseres vi bi gitt senere i meding fra Fiskeridirektøren.) Skipperen på et utenandsk fiskeeer hjepefartøy ska etter å ha mottatt signa fra sovjetisk patrujefartøy treffe de nødvendige titak sik at personer med fumakt ti det ett kan komme om bord og foreta besiktigese. Vedkommende sovjetiske myndigheter kan for innsaming av vitenskapeige data m.v. sette om bord på utenandsk fartøy som driver fiske i områdene, tjenestemenn fra grensestyrkene og fiskerioppsynet. Ae utgifter i forbindese med underhod om bord på utenandske fiskefartøyer av sike tjenestemenn bekostes av disse fartøyer.

18 Maskestørresen bestemmes i fuktig redskap ved å måe 20 masker som føger etter hverandre i et omfar paraet det fo rbudt å feste noen som hest innretninger som på en eer annen måte kan minske maskestørresen. For å forebygge for tidig sitasje av fangstredskapene er det dog tiatt: a) ti underdeen av tråposen å feste rettvinket stykke garnin som er aget er mindre enn det som er angitt nedenfor: Innen havområdene er det forbudt å drive fangst av aksefisk med noe som hest redskap og på noen som hest måte. 5. Det er forbudt å fange og oppbevare om bord Kamchatka krabbe. Tifedig oppfiskede Kamchatka krabber ska omgående i evende tistand bringes tibake i sjøen. Sted 6. For overtredese av regene vi det overfor utenandske fiskefartøyer og skydige personer bi gjort gjedende reevant sovjetisk ovgivning, herunder tap av rett for fartøyene ti å fiske i havområdene, ieggese av mukt og erstatningskrav som hjemet i oven for s i<ade som er forvodt de evende ressurser, samt edsagese av fartøyene ti sovjetiske havner for rettsig undersøkese. med en minima maskestørrese på 80 mm, måt i fuktig tistand. festes sik at hver av dens masker faer sammen med fire masker i tråposen. med tråens engdeakse (eer i et hviket som hest omfar i en snurpenot) og som i ethvert fa igger 10 masker fra sømmene. Ti de fangstredskap som brukes, er av samme materiae som tråposen, som har en engde som svarer ti 3/4 av engden på tråposens syindriske de, en bredde som svarer ti den de av tråposen som ska beskyttes, og en maskestørese som er dobbet så stor som den i tråposen. Denne beskyttesesnot ska angs ae fire kanter fangstredskap med en indre maskestørrese som er mindre enn den som Fiskens størrese regnes som avstanden fra spissen av munnen (når den er ukket) ti ytterkant av haefinnen. poartorsk, odde og reker tiates brukt seiduk, garnin eer annet materiae; b) på oversiden av tråposen å bruke en beskyttesesnot som består av et er fastsatt i dette punkt, dog ikke med bunntrå i et område som begrenses av en inje meom føgende punkter: mindre enn 16 mm. Herunder tiates brukt beskyttesesnøter på oversiden 2. Det er forbudt å fiske og oppbevare om bord, samt omaste ti føringsskip fisk som måt (i cm) i fersk tistand Torsk Sjøtunge.. Hyse Sei.... Sandfyndre.... Rødspette Lomre Poartorsk torsk etaberes i 1977 forbud mot fiske 370 F. G. nr. 13, 30. juni 1977 Ved fangst av komue, krøke, sid, 3. Med sikte på å bevare ungfisk av Skriv tydeig! 6. Fartøyets radiokaesigna : 1. Fartøyets navn : 2. Fartøyets type (tråer, snurper, ine/garnbåt, etc.) : 3. Fartøyets registreringsnr.: Sendes ti Fiskeridirektøren, Boks 185, 5001 Bergen, innen 15. jui Fartøyets registreringshavn : 5. Fartøyets bruttotonnasje:.. 7. Eiers (korresponderende reders) navn og adresse: 8. Antatt tidsrom for fiske og fangst: 9. Fiskesag det vi bi fisket etter: Utfyerens navn: 71 00' n.b., 43 00' ø ' n.b., 40 30' ø ' n.b., 40 30' ø ' n.b., 43 00' ø.. Post ad res se: Tf. REGISTRERING FOR FISKE OG FANGST OMRADER BARENTSHAVET SOM STØTTER OPP TIL KYSTEN AV SOVJETUNIONEN Dato Underskrift

19 Ny 50 foting ti Forsø har også montert Mustad Autoineanegg. TORG NES, ABEL V ÆR, DYRVIK Kunstisanegg: TROMSØ Fiskesagsag 8 /L F. G. nr. 13, 30. juni everte båten som er bygd for garn og inedrift. «Måøysund» er bygd i stå, er snurrevadbåt. Det er Af Johansen og Dagfinn Svendsen, Forsø, som kontrahert gjennom Norske Båtbyggeriers Sagskontor. Samhod Båtbyggeri i Asvåg, og har kjøpt båten. Den er bygd av kommet en ny 50 fots garn/ine og vart evert ti reiarane Oe Gotteberg og Gunnar Bortne i Måøy. Eidsvik Skipsbyggeri i Uskedaen Ti Forsø i VestFinnmark er det Det var i vinter at «Måøysund» «Måøysund» ny garn og inebåt Båten har krysserbygd skrog, bygd på impregnerte spant med imt hud. Dekket og overbygget er av 106 fot, og inn reia for eit mannskap på 11 mann. Lasteromskapasiteten Vovo Penta på 203 HK. auminium. Båten, som bærer navnet «Forsøbuen», er utstyrt med ugar for seks mann. Motoren er en Diese, 600/660 Hk. «Måøysund» Hovedmotoren er ein 8 & W Apha inkudert fryseri er om ag 190 kbm. Frysebåter for transøort av frosne varer Teegr. : samtige steder Agnforsyning Teefon sentrabord (045) Avd. Haugesund tef. (047) «Åkrehamn «(047) «Egersund «(044) Teegramadresse Rogaandsfisk Teex: Fonn HOVEDKONTOR STAVANGER Rogaand Tiitsmann i fiskeværene Nors<e Fina bunkeranegg: S/L FISKERNES AGN FORSYNING Hovedkontor: TROMSØ Sentrabord Teex VARDØ BÅTSFJORD KJØLLEFJORD HONNINSVÅG Fryseager for agn: BUGØYNES, VADSØ, VARDØ, BÅTSFJORD, BERLEVÅG, GAMVIK, MEHAMN, KJØLLE FJORD, HONNINGSVÅG, HAVØYSUND, HAMMERFEST, SØRVÆR, SKJERVØY, TROMSØ, GRYLLEFJORD, HARSTAD, NORDMELA, STØ, MYRE, STEINESJØEN, SVOLVÆR, BALLSTAD, VÆRØY, RØST, STØTT, SOLFJELLSJØEN, HUSVÆR, STOR

20 Nyttig og smakfu årsmeding frå FTFI Arsmedinga fra Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt (FTFI) for 1976 er kommet ut, og sev om den kom noe sent, så kom den ti gjengjed meget godt. tiegg ti ei rekke nyttige faktaoppysninger, innehoder årsmedinga også fere artiker med nærmere omtae av forskningsprosjekter som er i gang. Arsmedinga skier seg også ut med et meget godt bidemateriae, som gjør innhodet enda mer interessant og eseverdig. Troms fiskarfyking vi ha strengare reguering av kveitefisket Norges Fiskarag har på bakgrunn av eit ønskje frå Troms Fiskarfyking bedt om at Fiskeridirektøren vurderer be 372 F. G. nr. 13, 30. juni 1977 Forsøksbåten «Nivea» gjorde for kort tid sidan riktig gode fangstar på Vikingbanken. På to effektive fiskedagar fekk båten 270 kasser fisk på snurrevad. Ein trede av fangsten var torsk. To dager med snurrevad ga 270 kasser fisk Kontoret har b.a. ansvar for sekretariatarbeidet for Budsjettnemnda for fiskerinæringen, og kontoret utarbeider såeis bakgrunnsmateriaet som bir nytta i støtteforhandingene meom Staten og Norges Fiskarag. Med dette som formå bir det hvert år gjennomført driftsøkonomiske undersøkeser for forskjeige fiskerier og fartøytyper. Andre arbeidsoppgaver er oppdragsarbeid for Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt og utarbeiding av statistikk for fiskeoppdrett. Kontoret utarbeider også prognoser over detakesen i fisket for ett år framover. Den nye kontorsjefen, Gunnar Nybø, er 34 år gamme og er utdannet sosiaøkonom. Han har arbeidd som konsuent i Budsjettnemnda siden 1974, men hadde sin arbeidspass i Fiskeridirektoratet at fra 1970 da han begynte å arbeide på det såkate 3 F prosjektet i regi av NTH og seinere Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt. Ved Fiskeriøkonomisk avdeing i Fiskeridirektoratet er Gunnar Nybø ansatt som kontorsjef ved kontoret for driftsøkonomiske undersøkeser. Dette kontoret har ti nå vært edet av avdeingsdirektøren. Gunnar Nybø ny kontorsjef <<Adgang forbudt for uvedkommende>> under sefangsten Canada Paramentet i Canada behander for tida et ovforsag som tar sikte på å øke straffene for tjuvfiske, tjuvjakt og forsøping av naturen. Nå har den kanadiske fiskeriministeren, LeBianc, gjort det kjent at han vi foreså for paramentet at det bir tatt inn bestemmeser om sefangst i ova. LeBianc vi ha inn en eer fere paragrafer som sier at personer som ønsker å «forstyrre, hindre eer bande seg i sefangsten, ikke får opphode seg på fangstfeta. En tasmann for det kanadiske fiskeridepartementet har sagt at journaister, vitenskapsmenn og andre, fortsatt vi få tiatese ti å se på fangstinga. Redskap: Trå Garn og not.... Line.... Juksa Torsk.... Sei.... Hyse.... Brosme.... Kveite.... Steinbit.... Båkveite.... Uer.... Annen fisk.... at Fiskesort: at Henging Sating Anvendt ti: (tonn) Fersk Frysing Fiet Vårfisket i Finnmark (14/311 /6 1977) Suttta hovet for reguering av kveitebestanden og kva regueringstitak som eventuet kan settast i verk. Troms Fiskarfyking konstaterer at det stadig bir mindre kveite. At i 1974 vedtok Fiskarfykingen eit krav om forenging av fredingstida med ein månad, ti utgangen av mars, men dette kravet er ikkje bitt innfridd. Kveita er ein så verdfu fisk at det vie vere gaskap å øydeegge bestanden ved å a det skure og gå, dersom dette kan hindrast med gjennomførege regueringstitak, heiter det i eit vedtak frå styret i Troms Fiskarfyking.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 10-17. mai 1979 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 INNHOLD- CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133 PRISTARIFF FOR

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen 1 fjorder på Vestandet 1961-1962 av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVI ORSKNINGSINSTITUTT De merkemetoder som be uteksperimentert for brising i 1958 og 1959 (Gundersen 1959, 1960) er kommet ti

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea i ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 25/26 21. DESEMBER 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1968 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

Detaljer

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL

Detaljer

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese

Detaljer

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016 Brukerundersøkese for Aktivitetsskoen 2015/ 2016 Fakta om undersøkesen - Undersøkesen be hodt høsten 2015 på bestiing fra (UDE) - Samtige kommunae barneskoer med AKS er med i undersøkesen (99 stk.) - 56%

Detaljer

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse o Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier 9- Nr. Norske fiskefarkosfers ader og størrese Ta beier utarbeidet på grunnag av ufortegnese over merkepiktige norske fiskefarkoster for 90 og 9 Av GERHARD MEIDELL

Detaljer

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk - FISKE I!REKTORATETS JEMIS -TE NIS E FORSKNINGSINSTITUTT Kosters fieteringsmaskin. Rapport fra besøk 27.7.1959 ved Einar Soa. A-ugust 1959; R~nr; 56/59. A. h. 44. BERGEN Konkusjon. Der er ikke tvi om

Detaljer

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014 Oppgaver MAT500 Fredrik Meyer 0. september 04 Oppgave. Bruk forrige oppgave ti å vise at hvis m er orienteringsreverserende, så er m en transasjon. (merk: forrige oppgave sa at ae isometrier er på formen

Detaljer

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø. Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiishets (jøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22 3. NOVEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 614 Havforskningsinstituttet og Nordnesareaet. 615

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren.

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 11-1. JUNI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag Ryfyke ti Nord-Norge. 6 Lover og forskrifter. 7 Medinger fra Fiskeridirektøren. Forsidefoto: Susan Meri Stavøstrand. Motivet

Detaljer

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS FORSKNINGSVIRKSOMHET Havforskningsingstituttet utforsker økosystemet i havområdet fra Nordsjøen ti Nordishavet (se kartet).

Detaljer

ffiiskets ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren Kapasitetsbehovet i fiskeforedlingsindustrien INNHOLD: (Jøng Side:

ffiiskets ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren Kapasitetsbehovet i fiskeforedlingsindustrien INNHOLD: (Jøng Side: ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 14 13. JULI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag 403 Portuga et and med mange fiskere og mangefue ressurser. 409 Escoa Profissiona de Pesca Portugas fiskarfagskoe. 412

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 20. OKT.

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 20. OKT. 1977 UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 0. OKT. 1 Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 1 0. OKTOBER 1977 63. ÅRGANG Utgis hver 14. dag 593 Lover og forskrifter. 594 Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter

Detaljer

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen OPQ Profi OPQ Utfyende rapport for edesen Navn Sampe Candidate Dato 25. september 2013 www.ceb.sh.com INNLEDNING Denne rapporten er beregnet på injeedere og ansatte i personaavdeingen. Den innehoder informasjon

Detaljer

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l 00 ARSMELDIING. FISKERIRETTLEDEREN FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. 1993 ~~?~. ~~ ~ '... :;:;;;:':~:x:::.;~!~~ ''.i;;.: : :)::. :;t':;\:.~ ;:.!,;:;.:: ::\: ~;:~;!:?.~n:ir: }~~i.i~;;~!::r:~t ~~:.:::

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN , UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiiskets Gøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 16. 11. AUGUST 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 454 Teknoogisk utviking i fiskeindustrien. 460 Funn

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY AVGANG ANKOMST: OMRADE FORMAL PERSONELL: "ELDJARN 11 Bergen, 29. jui 1986. Tromsø, 19. august. Jan Mayen, Poarfronten. Kartegging av

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

---------------- ------- JUU KRISTIANSUND. Fiskerirettleder Arvid Slettvåg, Langøyneset * * * * * * * * * F R A

---------------- ------- JUU KRISTIANSUND. Fiskerirettleder Arvid Slettvåg, Langøyneset * * * * * * * * * F R A JUU A R S M E L D I N G F O R 9 9 3. F R A FISKERIRETTLEDEREN I AVERØY, KRISTIANSUND OG FREI. * * * * * * * * * FISKERINBMNDENES SAMMENSETNING I PERIODEN 1992-1995. AVERØY: ------- Medemmer. OLE HUSBY,

Detaljer

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 1 A Ressursbruk og effektivisering i kommunesektoren NHO 24. okt 1996 I Samf.sjef Arid Bøhn

Detaljer

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske.

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske. 1 5.1 GEERELL MAGETSME - MAGETFELT Det skies meom to typer magnetisme: Permanentmagneter - av stå med konstant magnetisme. Eektromagneter- består av en spoe som må tikopes en spenning for å bi magnetiske.

Detaljer

Blant de mange undersøkelser Håkon Christie har gjort i norske kirker er også

Blant de mange undersøkelser Håkon Christie har gjort i norske kirker er også Trp stavkirke Må g frhd i paneggingen JØRGEN H. JENSENIUS Bant de mange undersøkeser Håkn Christie har gjrt i nrske kirker er gså en undersøkese av Trp stavkirke (Christie 1981:116-145). Ved siden av ppmåing

Detaljer

ÅRSMELD-ING RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG UTVIKLINGEN I FISKERINÆRINGEN FOR VARDØ KOMMUNE. lili) FISKERIRETTLiaiM!

ÅRSMELD-ING RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG UTVIKLINGEN I FISKERINÆRINGEN FOR VARDØ KOMMUNE. lili) FISKERIRETTLiaiM! ' ' ÅRSMELD-ING RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG UTVIKLINGEN I FISKERINÆRINGEN FOR VARDØ KOMMUNE 1985 ii) FISKERIRETTLiaiM!N ~ VARDØ - - - - VARDØ KOMMUNE. Innbyggerta: 3 254 ( pr.30.01.86 ) Største

Detaljer

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område Veiedning for montasje av måerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område RETNINGSINJER FOR MÅERINSTAASJON 1. GENERET 1.1 Formå Retningsinjer er aget for at instaatører og montører sa unne bygge anegg

Detaljer

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti Vag 2011 Hurda Arbeiderparti Les dette før du bestemmer deg: Hurda Arbeiderparti har som overordnet føring at ae har ikt menneskeverd. Ae har ik rett ti utdanning, arbeid, boig og sosia trygghet. Derfor

Detaljer

universell utforming og likestilling Detaljer som teller toalett og bad detaljer som teller

universell utforming og likestilling Detaljer som teller toalett og bad detaljer som teller universe utforming og ikestiing TOALETT OG BAD Detajer som teer toaett og bad detajer som teer 1 toaett og bad detajer som teer 1 Tigjengeig og brukbart for ae Tigang ti toaetter er nødvendig for å kunne

Detaljer

16x H~~~ s=~ - ~?( fts- 2Ø9. N v-: {ps--l 'l 16- f8i. - fk&e 9-~. (ptj X. ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f. ~r Ttrt~ ' (?~ x \ \ ..' 50 - (;; tf - \ {~.

16x H~~~ s=~ - ~?( fts- 2Ø9. N v-: {ps--l 'l 16- f8i. - fk&e 9-~. (ptj X. ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f. ~r Ttrt~ ' (?~ x \ \ ..' 50 - (;; tf - \ {~. - \ {~. j, H~~~ Ko ~r Ttrt~ ' N v-: \ \ 16x..' 50 - (;; tf $O 70 x X i j i {ps-- ' 16- f8i s=~ - ~?( fts- 2Ø9 ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f (?~ x - fk&e 9-~. (ptj X DIREKTIV TIL DS Ved denne sendinga føger en

Detaljer

(iøng. ~is hets ØKONOMISKE SONER INNHOLD: Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40-25. NOV. 1976. 62. ARGANG Utgis hver 14. dag

(iøng. ~is hets ØKONOMISKE SONER INNHOLD: Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40-25. NOV. 1976. 62. ARGANG Utgis hver 14. dag DIREKTØREN, BERGEN ~is hets (iøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40 25. NOV. 1976 Side: INNHOLD: 739 «Bien Dong" frå Nordsjøen ti Tongkinbukta. 741 Sverige får tiårig avtae om fiske i norsk 200 mi sone.

Detaljer

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER C:\ProBygg AS\0076.6010.doc TOPPEN BORETTSLAG BALKONGER Forprosjekt UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER DESEMBER 2011 Oso, 01.12.2011 / IH Side 2 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 GENERELT OM BALKONGER I TOPPEN

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 974 52 26. DESEMBER 974.60. ÅRGANG 52 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: vansker i vegen for fiskere, tivirkere og omsetningsedd. Jeg er imponert over den

Detaljer

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats H E H E L T I D I H S Y R K K E H U U S E N E L G A R B E F I A D G S L T V I I G D K L E Sammen for fere hetidsstiinger - en offensiv innsats Innhod: E L T I D I S Y K E H U S E N E H 4-5 E K S E M P

Detaljer

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983 Rapport om 0-skjeprosjekt på Domøy - 1983 - utprøving og kartegging av forekomstene - vurdering av høstemetoder og utstyr - mottak og foreding - markedstest. Domøy Titaksag Forord Fra 0-skjeprosjektet

Detaljer

Fl S l(e RI DI RE l( TORATETS KJEMI S 1(-TE l(n IS l(e FORS l(n IN GS IN STI TUTT

Fl S l(e RI DI RE l( TORATETS KJEMI S 1(-TE l(n IS l(e FORS l(n IN GS IN STI TUTT F S (E RI DI RE ( TORATETS KJEMI S 1(-TE (N IS (E FORS (N IN GS IN STI TUTT K0~1ULEPROSJEKT - RAUF~LLA ved Oav Meand og Jon Aas R.nra 133 A. h.t: 35 BER GEN INNHOLD. SAMMENDRAG side 2. INNLEDNING t 3.

Detaljer

Wilhelmi Byggevarer. Overvannshåndtering Tanker. Wilhelmi Byggevarer tel. +47/405 65 431 info@wilhelmi.no

Wilhelmi Byggevarer. Overvannshåndtering Tanker. Wilhelmi Byggevarer tel. +47/405 65 431 info@wilhelmi.no Wihemi Byggevarer Overvannshåndtering Tanker Wihemi Byggevarer te. +47/405 65 431 info@wihemi.no Produksjonsanegg i Dachstein (Frankrike) Produksjonsanegg i Teningen (Tyskand) i nærheten av Freiburg GRAF

Detaljer

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT)

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT) Papirprototyping Oppegg for dagen 09:30-10:00: Om papirprototyping 10:00-10:15: Diskuter probemstiing 10:30-11:30: Lag PapirPT og tistandsdiagram for bruk i testen 12:00-13:30: Test PapirPT på andre (vi

Detaljer

3.9 Symmetri GEOMETRI

3.9 Symmetri GEOMETRI rektange der den ene siden er ik radius og den andre siden ik have omkretsen av sirkeen. Areaet kan da finnes ved å mutipisere sidekantene, noe som gir: A = r πr = πr 2. Oppgave 3.41 a) Konstruer en trekant

Detaljer

Skannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030

Skannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030 Skannede høringsuttaeser ti boigbyggeprogram for Uensaker 2016-2030 Nr. Avsender Dato Offentige myndigheter 1 Jernbaneverket 4.1.16 2 Statens vegvesen region øst 1.2.16 3 Fykesmannen i Oso og Akershus

Detaljer

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske?

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske? Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 8 8. OKT. 1976 6. ARGANG Utgis hver 14. dag 694 Nye fiskefartøyer «Øyannes». 694 Smånytt. 695 Fiskerinytt fra utandet. 700 Medinger fra Fiskeridirektøren. 700 Lover og Forskrifter.

Detaljer

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY 24 FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY INNHOLDSFORTEGNELSE side. KORT OM VESTVAGØY 2 2. SAMMENDRAG 3 3. SYSSELSETTING 4 3.1. Fiskermanntaet 4 3.2. Syssesetting i foredingseddet 5 3. 3. Syssesetting i oppdrettsnæringen

Detaljer

tli Fra tre- til stenkirke, Bø i Telemark H \~u' 1-1 ( f«... 'RHU'S) 2 2 _...(g)~f en av grunnene til at man ønsket å bygge i sten i ,,.

tli Fra tre- til stenkirke, Bø i Telemark H \~u' 1-1 ( f«... 'RHU'S) 2 2 _...(g)~f en av grunnene til at man ønsket å bygge i sten i ,,. ,,. Fra tre- ti stenkirke, Bø i Teemark H \u' 1-1 ( f«... 'RHU'S) 2 2 _...(g)f A.j:Jørgm H. Jensenius Med de siste års kirkebranner i Norge ser vi hvor forgjengeige særig trekirkene er. Kirkene har atid

Detaljer

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig:

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig: Foredreskjema Skjemaet ska eses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke bå eer sort kuepenn og skrive tydeig: I de små avkrysningsboksene setter du et kryss inni boksen for det svaret som du mener passer

Detaljer

~~ r;;jorafløv. r~ p~~~~- 5 dl; fil~, - ". MØTEPROTOKOLL. Eldrerådet. Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfall: Varamedlemmer: Andre: {d'd tl1 cn'"'

~~ r;;jorafløv. r~ p~~~~- 5 dl; fil~, - . MØTEPROTOKOLL. Eldrerådet. Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfall: Varamedlemmer: Andre: {d'd tl1 cn'' MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfa: Varamedemmer: Andre: {d'd t1 cn'"' Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 13/13 13/261 GODKJENNING A V PROTOKOLL 13/14 13/254 IDRETTSHALL/FLERBRUKSHALL-

Detaljer

fis.ii:. L'? dato Inspektør Statens forurensningst~syn : Inspeksjonsra pport Informasjon om virksomheten Virksomhetens navn:

fis.ii:. L'? dato Inspektør Statens forurensningst~syn : Inspeksjonsra pport Informasjon om virksomheten Virksomhetens navn: Statens forurensningstisyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oso Besøksadresse: Strømsveien 96 : Inspeksjonsra pport Teefon: 22 57 34 00 Teefaks: 22 67 67 06 E-post: postrnottak@sft.no Internett: www.sft.no Informasjon

Detaljer

ffiishets (iøng Nordsjøen gir oss muligheter NR. 9-4. MAl 1978 64. ARGANG Utgitt av Fiskeridirektøren Utgis hver 14. dag Forsidefoto: Kari Kvalheim.

ffiishets (iøng Nordsjøen gir oss muligheter NR. 9-4. MAl 1978 64. ARGANG Utgitt av Fiskeridirektøren Utgis hver 14. dag Forsidefoto: Kari Kvalheim. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 9-4. MA 1978 64. ARGANG 254 Godt samarbeid er avgjerande for veukka partråing. 254 Kan det norske botnfisket i Nordsjøen dobast innan 1985? 256 Fisket etter nordsjømakre

Detaljer

i farvannene ved Bergen i årene

i farvannene ved Bergen i årene Undersøkeser av krabbe (Cancer pagurus L.) i farvannene ved Bergen i årene 1959-60 Av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT Fisket etter krabbe drives hovedsakeig i tidsrommet

Detaljer

l f UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

l f UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN f UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 4 24. FEBR. 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 103 Økning i fiskemengde krever intensivert forskning på fangst og fartøysektoren.

Detaljer

Side: INNHOLD: 166 Om kvikksølvforekomster i fisk.

Side: INNHOLD: 166 Om kvikksølvforekomster i fisk. Utgitt av Fiskeridirektøren Nr. 6-30. MARS 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag 167 Loddefisket på Grand Bank ved Newfoundand. 169 Gytebestanden av norsk-arktisk sei er havert på fire år. 170 Kontroen må

Detaljer

Når en kraft angriper et stykke material fører det til påkjenninger som betegnes spenninger.

Når en kraft angriper et stykke material fører det til påkjenninger som betegnes spenninger. Side 1 av 8 Mekanisk spenning i materiaer Tenk på et tungt egeme som ska bæres av en konstruksjon. Konstruksjonens må tåe kraften som går fra asten ti underaget. Denne kraften virker på konstruksjonen

Detaljer

HUD / HÅR / NEGL. Utstillerinvitasjon. Oslo spektrum 5. - 6. februar 2011. Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk

HUD / HÅR / NEGL. Utstillerinvitasjon. Oslo spektrum 5. - 6. februar 2011. Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk Utstierinvitasjon Oso spektrum 5. - 6. februar 20 Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk Hegen 5.- 6. februar 20 braker det øs igjen med Nordens største og edste messe for profesjonee utøvere innen hår- og

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 26 29. DESEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 752 Norges fiskerier 1977. 753 Ny rekord i førstehåndsomsetningen. 756 Fiskerimessen

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT. Tromsø 5. januar Hammerfest 3. februar 1991

INTERN TOKTRAPPORT. Tromsø 5. januar Hammerfest 3. februar 1991 IT VIII-91 INTERN TOKTRAPPORT FARTØY AVGANG ANKOMST PERSONELL INSTRUMENTPERSONELL FORMÅL F/F "G.O. Sars" Tromsø 5. januar 1991 Hammerfest 3. februar 1991 V. Anthonypiai, J. Hamre, R. Korneiussen (ti 17/1),

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune Møteinnkaing - Kontroutvaget i Mehus kommune Arkivsak: 15/60 Møtedato/tid: 27.04.2015, k. 14:00 Møtested: Rådhuset, Formannskapssaen Møtedetakere: Oa Huke, eder Magne A. Thomasen, nesteder Oddvar Horg

Detaljer

MELDING FFA FISRERIDIREKTØREN J.55/78

MELDING FFA FISRERIDIREKTØREN J.55/78 Bergen, 11.5. 1978 WJ/HHa MELDING FFA FISRERIDIREKTØREN J.55/78 Midlertidige forskrifter om tildeling av tillatelse til å drive fi.ske med trål fastsatt ved kongelig resolusjon av 28.april 1978 i medhold

Detaljer

Farvel til is og kasser?

Farvel til is og kasser? Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 15 27. JULI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 av isandsk fiskeindustri. Side: 450 Farve ti is og kasser? 451 Isand frende i vest. INNHOLD: for fish, incuding

Detaljer

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudet Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder Deres ref-i Saksbehander: Ei Marie Gotteberg Direkte teefon: 37017491 js/bzl Vår ref; 15/2144-3 Dato: 10.02.2015 Årsmeding 2014 fra Pasient-

Detaljer

Søknad om: Ny grunnskole etter

Søknad om: Ny grunnskole etter Søknad om: Ny grunnskoe etter privatskoeoven Generet om skoen Geografisk passering Oppgi hvor skoen ska etaberes. Fyke: Nord-Trøndeag Kommune: Steinkjer (1702) Organisasjonsform Skoen må være registrert

Detaljer

RINGERIKSBANEN. Bergensbanens forkortelse NSB. Oslo - Hønefoss 30 n1inutter. NSBs forslag av juli 1 993

RINGERIKSBANEN. Bergensbanens forkortelse NSB. Oslo - Hønefoss 30 n1inutter. NSBs forslag av juli 1 993 RINGERIKSBANEN Bergensbanens forkortese Oso - Hønefoss 30 n1inutter NSBs forsag av jui 1 993 NSB Innedning Gammet ønske - ny pan Su ekningen Oso-Hønefoss er en de av Bergensbanen. Meom disse byene kjø1

Detaljer

INNHOLD - CONTENTS. Store framskritt i lossinga av kolmule, - lossetempoet er fordobla Pumping halves the discharging speed of blue whiting

INNHOLD - CONTENTS. Store framskritt i lossinga av kolmule, - lossetempoet er fordobla Pumping halves the discharging speed of blue whiting ) 11 31. MA 1979 / ~ ~ NR. 11 31. mai 1979 65. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS 315 317 319 321 SIGBJØRN LOMELDE KNUT ANDREAS SKOGSTAD ffiisrets Postboks 185, 5001 Bergen Tef.:

Detaljer

MEK Stabilitet og knekning av konstruksjoner. Høst Prosjektoppgave: Forslag til løsning (skisse)

MEK Stabilitet og knekning av konstruksjoner. Høst Prosjektoppgave: Forslag til løsning (skisse) EK 50 tabiitet og knekning a konstruksjoner Høst 005 Prosjektoppgae: Forsag ti øsning (skisse). Hayman 0..005 - - Innedning Dette er kun en skisse ikke en fustendig rapport. Inndeingen i asnitt er bare

Detaljer

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015:

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015: Ha d en 35 0 16 6 5 2015 år Kommuneprogram 2011 2015 s viktigste saker 2011 2015: Fu sykehjemsdekning i henhod ti samhandingsreformen Ny skoe i sentrum Ungdomshuset i nytt okae Vadet et sted for idrett,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtedato: Forfa: Varamedemmer: Andre: 22.09.2014 Tid: 18:30-21:15 Arne Sohaug (H), Inge Herman Rydand (KrF), Siri Dingstad Johansen (H) Aeksander Abotnes, Anne Karine Grarnen

Detaljer

Vitamin A. i innvoller av torsk og sei. l 9 5 7 FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER

Vitamin A. i innvoller av torsk og sei. l 9 5 7 FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER Serie Teknoogiske undersøkeser ( Reports on Technoogica Research concerning Norwegian Fish Industry) Vo. I. No. 1. Pubished by the Director of Fisheries Vitamin A i innvoer

Detaljer

ffiiskets (i ang NYTT <> Ansvarlig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef

ffiiskets (i ang NYTT <<FISKETS GANG>> Ansvarlig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef NR. 32-5. AUG.1976 62. ARGANG Utgis hver 14. dag Fiskets Gangs adresse: Fiskeri di rektoratet Postboks 185, 5001 Bergen Tet.: (05) 23 03 00 Trykk: A.s John Grieg NYTT 511 Omfattande fiske

Detaljer

Resultatbaserte. lønnssystemer. i bilbransjen

Resultatbaserte. lønnssystemer. i bilbransjen Resutatbaserte ønnssystemer i bibransjen Rapport fra N.B.F.s servicekontor mai 2001 Innhodsfortegnese Kap. 1 Kap. 2 Kap. 3 Kap. 4 Kap. 5 Forord Innedning Kort om ønn som strategisk virkemidde Lønn ederoppgave

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 Finans Norge og Forbrukerombudet har utarbeidet dette heftet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken,

Detaljer

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN!

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! 15. A U GUST 1 9 6 8 33 Kystens Forretningsbank TROMSØ TRONDHEIM BERGENSVOLVÆRHONNINGSVÅG BÅTSFJORD VARDØ MEHAMN Kontakt oss for nærmere oppysninger Nå kan vi tiby skattefri banksparing

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. OKTOBER 973 It Fiskerioversikt for uken som 7 oktober 973.. OKTOBER 973-59. ÅRGANG 4 A V N N H O D E T D E TT E N rt. : Side Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter,

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 8. april 1961

Fiskerioversikt for uken som endte 8. april 1961 Utgift av Fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

Fiskesort Mengde I ' 1 l 'Fiskemel. tonn tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei!12079 3 705 5 536 2 838 - - Loddetorsk Annen torsk

Fiskesort Mengde I ' 1 l 'Fiskemel. tonn tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei!12079 3 705 5 536 2 838 - - Loddetorsk Annen torsk GANG Utgitt av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag. desember 960 Nr. 48 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror Kjære mamma og pappa Jeg vi bare fortee dere at det er mye vanskeigere å oppeve en skismisse enn det dere tror innhod Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 Utgiver: Voksne for

Detaljer

Digital kommunereform

Digital kommunereform Digita kommunereform Digitat samarbeid på tvers og på angs Per-Kaare Hoda, Leder Feesavdeingen, Evenes kommune Digitaisering i offentig sektor Enket sagt hander digitaisering i offentig sektor om å: Fornye,

Detaljer

Hall effekt. 3. Mål sammenhørende verdier mellom magnetfeltet og Hall-spenningen for to ulike kontrollstrømmer (I = 25 og 50 ma).

Hall effekt. 3. Mål sammenhørende verdier mellom magnetfeltet og Hall-spenningen for to ulike kontrollstrømmer (I = 25 og 50 ma). FY1303 Eektrisitet og magnetisme nstitutt for fysikk, NTNU FY1303 Eektrisitet og magnetisme, høst 007 Laboratorieøvese 1 a effekt ensikt ensikten med øvesen er å gjøre seg kjent med a-effekten og måe denne

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. JANUAR 97 fi~k{t~ GANG. JANUAR 97 5. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning.................. Medinger fra Fiskeridirektøren.. Utførseen av viktige

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 FNO og Forbrukerombudet har utarbeidet dette notatet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken, uavhengig

Detaljer

---- ~dm.senter: ~ik i Helgeland. ~nt innbyggere: ca 6.800. ~nt innbyggere: ca. 2.200 Adm.senter: 1err~k. ~nt. innbyggere: ca. 2.200.

---- ~dm.senter: ~ik i Helgeland. ~nt innbyggere: ca 6.800. ~nt innbyggere: ca. 2.200 Adm.senter: 1err~k. ~nt. innbyggere: ca. 2.200. \ -- jcncstcd i s ri< tet består av kommunene Binda, Sømnn, Brønnøy og \Jevestad. - Distriktet igger he sør i Nordand fyke og grenser opp ti Nord-røndeag. - Samet areae for tjenestedistriktet er 3.82 km"

Detaljer

FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

FISKERI DIREKTØREN, BERGEN FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 14 14. JULI 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 391 Komuefiske i fjordane kan bi eit godt aternativ 392 Brising har vi i ae fa nok av 394 Uvan

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. tf tt"""" """ tt '"'" tt"" "" "tt "" ft" "'"'"" J. 21/82

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. tf tt  tt '' tt  tt  ft '' J. 21/82 FISKERIDIREKTØREN 1 Bergen, 19.3.1982 LG/AN MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN tf tt"""" """ tt '"'" tt"" "" "tt "" ft" "'"'"" J. 21/82 KVOTEAVTALEN FOR 1982 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP. Denne

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. l. Kort om tjenestedistriktet. 2. Sammendrag

INNHOLDSFORTEGNELSE. l. Kort om tjenestedistriktet. 2. Sammendrag INNHOLDSFORTEGNELSE. Kort om tjenestedistriktet 2. Sammendrag 3. Syssesetting 3.1. Fiskermanntaet 3..a. Fiskermanntaet i Brønnøy 3..b. Fiskermanntaet i Sørnna 3..c. Fiskermanntaet i Vevestad 3..d. Fiskermanntaet

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ff"""""""""""""'"'""""""""""""" J. 10/ 85. KVOTEAVTALEN FOR 1985 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP.

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ff'' J. 10/ 85. KVOTEAVTALEN FOR 1985 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP. FSKER Dl REKTØ REN MELDNG FRA FSKERDREKTØREN ff"""""""""""""'"'""""""""""""" J. 10/ 85. Bergen, 2.1. 1985 LG/TBR KVOTEAVTALEN FOR 1985 MELLOM NORGE OG DET EUROPESKE FELLESSKAP. Denne meldingen gir en oversikt

Detaljer

Avansert teknologi for grunnleggende oppgaver

Avansert teknologi for grunnleggende oppgaver Avansert teknoogi for grunneggende oppgaver www.oex.no Oppmåing Visuaisering Navigering Potting Posisjonering Hardhetsberegning Oppmåing og visuaisering Koektiv kartegging siden 1997 Kartegging av havbunnen

Detaljer

9!ishets. (Jøng. MILJØPROBLEMER OG BEHOV FOR STANDARDHEVING l FISKEINDUSTRIEN NR. 5-10. MARS 1977 63. ARGANG

9!ishets. (Jøng. MILJØPROBLEMER OG BEHOV FOR STANDARDHEVING l FISKEINDUSTRIEN NR. 5-10. MARS 1977 63. ARGANG 1977 Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 5-10. MARS 1977 6. ARGANG Utgis hver 14. dag 11 Industrie tining av frossen fisk. 14 Vitamininstituttet presenterer fere resutater fra ernæringsundersøkeser. 16 Fisk

Detaljer

3. Om laks og laksefiske. Innledning. Laksestatistikken

3. Om laks og laksefiske. Innledning. Laksestatistikken 3. Om aks g aksefiske Innedning Laksen (Sam saar L.) finnes bare i den nrdige de av Atanderhavet g kaes derfr atantisk aks fr å atskie den fra de seks artene av aks i Stiehavet. Den er det pp i atskite

Detaljer

Vintersildas innhold av fett og fettfritt tørrstoff i årene

Vintersildas innhold av fett og fettfritt tørrstoff i årene FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER Serie Teknoogiske undersøkeser (Report on Technoogica Research concerning Norwegian Fish t~dustry) Vo. I. No. 5 Pubished by the Director of Fisheriers Vintersidas innhod av

Detaljer

nz. Ob2. ~g~ KVOTEAVTALEN FOR 1987 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESKAP.

nz. Ob2. ~g~ KVOTEAVTALEN FOR 1987 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESKAP. nz. Ob2. ~g~ MELDING FRA FIS~RIDIREKNREN r;t;l :~,~~~~~~::~!~~:~ J - 2 4-8 7 ~ Telex 42 151 Telefaic (05) 20 00 61 Tlf. (05) 20 00 70 Bergen, 8.5.1987 EE/ EW KVOTEAVTALEN FOR 1987 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE

Detaljer