Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr.10 SELFANGSTEN Utgitt av. Fl S KE RI Dl RE KTØ REN. A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

Transkript

1 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr.10 SELFANGSTEN 1959 Utgitt av F S KE RI D RE KTØ REN A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen 1960

2 . : (. - r

3 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 10 SELFANGSTEN 1959 Utgitt av F S KE RI D RE KTØ REN A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen 1960

4

5 INNHOLD Side Forord Sefangst: Detaking (tab. 1, 2 og 3) Fangstmengde og verdi (tab. 4 og 5) Fangsten på de forskjeige fetene (tab. 6 og 7): Newfoundand Vestisen Danmarksstredet Nord- og Østisen Foris (tab. 8) Prisene Håkjerringfiske Ekspedisjoner

6

7 FORORD Beretningen om sefangsten er i ikhet 1ned tidigere år utarbeidet på grunnag av innkareringsoppgaver som en mottar fra tovesenet. Det er gjort nærmere rede for dette i «Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier» 1946 nr. 4. Det er tatt med en ny tabe som viser fartøyenes engde og n1askinens størrese (tab. 3) og dessuten er det i tab. 4 tatt med fangstfordeing på måneder. Førstesekretær Sverre Moestad har utarbeidet beretningen. Bergen, i apri T. Aas kst. Håvard Angerman

8

9 Detaking (tab., 2 og 3). SELFANGST I 1959 detok det 68 fartøyer i sefangsten mot 66 foregående år. I disse taene er ikke medregnet hjepefartøyet i Vestisen. Av sefangstfartøyene var 3 hjemmehørende i Finnmark, 32 i Troms, 3 i Nordand, 29 i Møre og Romsda og i Vestfod. Detakingen fra Nordand og Møre og Romsda gikk opp med fartøy fra hvert fyke i forhod ti foregående år. Fordeingen av fartøyene etter hjemsted fremgår eers av tabe. T -31 -T «Sefisk» foriste under fangst i Vestisen. Det be derfor evert fangst fra bare 6 7 fartøyer. Tonnasjen av de fartøyene som innkarerte fangst var i at bruttotonn og nettotonn, mot foregående år I 919 bruttotonn og nettotonn. Gjennomsnittig var fartøyene på 187 bruttotonn og 68 nettotonn. Tisvarende ta for foregående år var 180 bruttotonn og 65 nettotonn. Gjennomsnittsaderen er beregnet ti 30 år, det samme som foregående år. Fordeingen av fartøyene etter engde og byggeår fremgår eers av tabe 2. Det var ett fartøy som hadde dampmaskin, mens resten hadde motor. Maskinenes størrese var gjennomsnittig på 382 HK. Fordeingen av fartøyene etter engde og 1naskinens størrese er gitt i tabe 3. Det be innkarert fangst fra 77 fangstturer i 1959, mot 80 turer i 1958 og 90 turer i Det var 57 fartøyer som foretok fangsttur, mens 10 fartøyer foretok 2 turer hver. Fangsten foregikk ved Newfoundand (13 turer), i Vestic:;en (45 turer), Danmarksstredet (7 turer), Nordisen (7 turer) og Østisen (5 turer). Mannskapene på de fartøyene som everte fangst utgjorde i at 1205 mann mot 1195 mann i Det gir et gjennomsnitt på 18 mann pr. fartøy. Mannskapets størrese varierte eers fra 5 mann på de minste

10 Tabe. Detakingen i sefangst, fordet etter fartø)jenes heimsted i Heimsted Anta fartøyer Samet tonnasje - Besetn;ng- Brutto Netto i at Gjennomsnitt pr. fartøy Lengde Maskin - HI< Vestfod VI øre og R omsca... Nordand Troms Finnmark ? , ,o c , , ,9 480 I at , , , , ,0 330 Tabe 2. Fartøyer som. har innkarertfangst,fordet etter engde og byggeår i Lengde 50-59, , , , , , , , , Byggeår: J ~ , , , , I at I at O 4 5 _ - :--_- ; -_., '---., '---1_, 1_ fartøyene som detok i Nordisen ti 36 mann på de.;;tørste fartøyene som detok ved Newfoundand. En har også undersøkt hva sags seskaper det er som eier sefangst.fartøyene. Av de 67 fartøyene som detok i fangsten i 1959 tihørte 21 eneeiere, 26 aksjeseskaper, 17 partrederier og 3 andre seskaper.

11 9 Tabe 3. Fartøyer som har innkarert fangst, fordet etter engde og maskinens størrese i Maskinens størrese (HK) Lengde Under 00 -~ 200 -~ 300 -~ 400 -~ 500 -~ /og mer I at fot « o «o «o « « O «o o « «o. o « «o « « I at o O 67 Fangstmengde og verdi (tab. 4 og 5). Det var bra fangstforhod i 1959 og det var betydeig stigning i utbyttet i forhod ti foregående år. Samet fangstutbytte be såedes dyr mot dyr foregående år og dyr i Anta dyr pr. fangsttur var gj'ennomsnittig mot i 1958, i 1957 og i En må imidertid være oppmerkson1 på at de forskjeige fangstfet viser stor forskje i anta dyr pr. fangsttur. Av fangsten var grønands~e. Det er det største anta se som er fanget på et år etter krigen. Foregående år var fangsten dyr. Det var fangsten av årsunger ved Newfoundand som ga så stort utbytte i Fangsten av edre dyr var bare ve havparten av fangsten foregående år. I at utgjorde grønandse 87,0 prosent av totafangsten mot 68,7 prosent foregående år. Fangsten av kappmyss be b are dyr mot dyr foregående år. D et var fangsten av edre dyr som gikk sterkest tibake. Hvaross var også i 1959 totafredet. Fangsten av storkobbe be 975 dyr mot 178 foregående år. Av snadd (ringse) be det fanget 193 mot O i Det be dessuten fanget 128 isbjørner mot 83 foregående år. Fangsten av disse dyr varierer sterkt fra år ti år. Spekkmengden gikk ned fra tonn i 1958 ti tonn i 1959.

12 10 Grønandsse Tabe 4. Fangstmengde og fangstverdi Kappmyss Anta Herav Herav turer I at Edre dyr I at Edre dyr Unger ( år Unger ( år - og edre) og edre) s tk. sti,, stk. st k. sk. sk. sti<. nnk. sted : Åesund I I OI6 I Tromsø o o o Heimsted : V estfod I Møre og Romsda Nordand o o 3 I T roms I Finnmark I09 I nnk. mnd. : Apri Mai o o I Juni Jui August September I at o I O j I '29 862

13 11 etter innkareringssted, heimsted og måned i Isbjørn... Q.) ~,...!. oro Q.) rj.h Q.) 3 ~ Q.)...!:4 ~ Herav ~ ~..c:~ ~ >- ~'"d Q.) o ~..0 rj ro o.,...., :>.H :> rj ''"' rj..0 "V Q.) rj C) Q.) Q.)... ro "'5 ~ ro ~ o o 'M '1j g') '1j o..!od ~...!:4 I at ~ ti.s gft!s C) -~ ''"'... : ~ '1j ~ ~ Q.) ~ Q.)... '"d a'"d t~ "8 ~ "8 ~ b/) o ro - '1j s o t:: :> :> Q.) ~ ~ Q.) ~ Q.) ~8"'5 U) ~~ Q.) 1$! ~ ro :> ro ~ Q.) >...': o.. > ro..., ro ~ U)-.-: ~ if1 ro U) o.. 4-<..!4 U) C)..0 stk. s tk. sti<. sk. stk. stk. stk. tonn 1000 kr <r kr O I I

14 1 - Tabe 5. Anta turer det etter fangstverdiens størrese Anta turer i at Herav med innkareringsverdi (i 1000 kr.) pr. fangsttur på: i----~--~----~ ~ ~--~----~--~--~----~--- 1 Innti 10,1-125,1-150,1-175,1-1100, ,1 _1! 150,1-1175,1-200,1-1250,1-1300,1-1500,1 - Over 10 25,0 50,0 75,0 100,0 125,0 150,0 175,0 200,0 250,0 300,0 500,0 1000, Innkarert: Åesund Tromsø Fangsifet: Newfoundand Vestisen Danmarksstredet.... Nordisen Østisen I at ~; = = -; -; ~ ; ; ~ -; -; ~ -; ~ ~ 7f ~ ~ ~ ~ i ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ o o o o ~~~ 2! ~~ i~ ; ~ ~ ~ ~ ~ ~! ~! ~ = o o o i! J 4! :i ~ ~ ~ = = = = = = = =

15 13 Grunnen ti nedgangen i spekkmengden var at det be fanget færre voksne dyr og fere årsunger i 1959 enn foregående år. Prisene var betydeig bedre enn foregående år, spesiet for pesskinn som kunne nyttes son1 «nature». Førstehåndsverdien er ved innkarering oppgitt ti kroner mot kroner i 1958 og kroner i Kombinert sefangst og håkjerringfiske be drevet av 5 fartøyer i Danmarksstredet. Dette håkjerringfisket ga 29 tonn tran og 14 tonn ever ti en samet verdi av kr Tisammen be såedes verdien av sefangsten og det håkjerringfisket som be drevet i kombinasjon med den kroner. Foregående år var tisvarende ta kroner. Fangsten fjå de forskjeige fetene (tab. 6 og 7). Newfoundand.. Det e e tok 13 fartøyer i sefangsten ved N ewfou!danc i 1959, det san1me anta som foregående år. Fartøyene hadde. en gjennom~,;nittsstørrese på 445 bruttotonn og 175 netto tonn. Besetningen var på i at 41 O mann, 1 eer 32 mann pr. fartøy. Turene varte gjennom'3nittig 70 døgn og verdien av fangsten er ved innkarering oppgitt ti gjennon1- snittig kroner pr. fartøy. Fredningsbestemn1esene var de samme son1 foregående år. Første tiatte fangstdag var O. mars «på sefetet øst for N ewfouncand og i Bee Isand stredet østenfor en inje, trukket n1eon1 Armour Point og Fowers Cove» og 5. mars i «Guf of St. Lawrenceområdet vestenfor ovennevnte inje.» Det var gunstige is- og fangstforhoc og fangsten kom tidig i gang. Det be fanget et meget stort anta hårfaste kvitunger mens derimot fangsten. av voksne dyr var betydeig avere enn foregående år. Det be benyti- ~t fy ti å o aisere sej egrene. Førstehåndsverdien av fangsten be kroner mot kroner foregående år. Vestisen. På dette fet detok eet i "fartøyer mot 42 foregående år. Ett fartøy foriste så det be innkarert fangst fra 45 fartøyer. Fartøyene son1 detok i Vestisen hadde en gjennomsnittsstørrese på 134 bruttotonn og 46 nettotonn. Varigheten av turene var gjennomsnittig.15 døgn. Også for 1959 var eet fastsatt både begynnesesdato og avsutningsdato for fangsten og dessuten utseiingsdato. «I de nordige farvann øst for K:ap Farve begrenset i øst av en inje som går angs 20 gr. østig engde» var.fangsten av grønandsse og kappmys'3 bare tiatt i tiden

16 Tabe 6. Sefangsten og håkjerringfisket i 1959 fordet på fan~stjet. 1---~---,--- Newfoundand Vest- Isen Fangstfet Nord- Isen Øst: isen Danmarksstredet I at Sefangst: Anta innkareringer I. Grønandsse i at stk Vårfødte unger: a. Hårfaste kvitunger » b. Unger under og etter hårskiftet...» Edre dyr ( år og edre) » II. Kappmyss i at ». Bueback (vårfødte unger)......» 2. Edre dyr ( år og edre) » III. Storkobbe » IV. Hvaross » V. Snadd » VI. Isbjørn i at » Herav: a. Levende » b. Døde » ~ ~! 3 -; s 7-9~ o1 go , I ! _ ~ 1 2 4~ !~ 1 ]:; /

17 VII. Samet anta av disse dyr...» ' [ VIII. Spekk tonn [ IX. Innkareringsverdi kr Sefangernes håkjerringfiske : Tran..., tonn : Lever » / Innkareringsverdi kr Håkjerringfartøyenes fangst : An ta turer ' 6 'Tran tonn = Lever » =i = nnkareringsverdi kr. - i , ] 90 = i

18 16 Tabe 7. FartØ)!enes størrese, turenes varighet, fangstverdi og mannskajj i gjennomsnitt for hvert fangstfet. Fangstfet Gj.snitt pr. fartøy Gj.snitt pr. tur Anta 1----: ,------IVarigturer i at Mann- ~ Tonnasje \1otor het eringverdi Innkar skap Brutto [ Netto -HK døgn 1000 kr. Newfoundand.... Vestisen Nordisen.... Østisen Danmarksstredet ! mars ti 5. mai. Første tiatte dag for avreise fra Norge var 13. mars. Det var dessuten forbudt å foreta mer enn en fangsttur. Det var vanskeige isforhod og fangstene var ujevne. I at be det fanget dyr mot dyr foregående år. Fangsten pr. fartøy be 287 dyr mot dyr foregående år. Førstehåndsverdien er oppgitt ti kroner pr. tur mot kroner pr. tur i 1958 og kroner pr. tur i Også i 1959 var det hjepefartøy i Vestisen. Det var bergingsbåten «Savator» som var eiet for dete formå. Danmarksstredet. Ti dette fet foretok 7 fartøyer en tur hver. Ae disse fartøyene var fra ]\![øre og hadde tidigere i sesongen detatt i Vestisen. Kombinert sefangst og håkjerringfiske be drevet av 5 fartøyer, mens de øvrige bare drev sefangst. I Dan1narksstrecet var eet bare tiatt å fange kappmyss i tiden 15. juni ti 15. jui og dessuten måtte hvert enket fartøy ha tiatese. Det var dessuten fastsatt en tota fangstkvote på O 000 dyr for sesongen Det var mye is og vanskeige forhod på fetet så eet be ikke fanget fu kvote. Fangsten be dyr iti en førstehåndsverdi på 48Q 000 kroner. Dessuten be eet av sefangerne brakt hjem 29 tonn tran og 14 tonn ever av håkjerring ti en samet verdi av kroner. Den samede verdi av fangsten i Danmarksstrecet be såedes kroner.

19 17 Tabe 8. Foris siden Av disse var heimehørende i , I Nord- og Østisen. Det be foretatt 7 turer ti Nordisen og 5 turer ti Østi en i Ae disse fartøyene var fra Nord-Norge. I Østisen «østenfor 20 gr. østig engde» var det bare tiatt å fange grønandsse og kappmyss i tiden. mars ti O n1ai. Utbyttet av sefangsten i Nordisen be 232 dyr tj en verdi av kroner og i Østisen dyr ti en verdi av kroner. Nærmere spesifikasjon av fangsten på de forskjeige fetene fremgår eers av tabe 6. Foris (tab. 8). T -31-T «Sefisk» foriste under fangst i Vestisen, men mannskapet be reddet. I tabe 8 er eers gitt en oversikt over totaforisene siden 1926.

20 Prisene. 18 Prisene var betydeig bedre enn foregående år, spesiet for pesskinn som kunne nyttes som «nature». En har fått oppgitt føgende priser på fangstproduktene: Pesskin: Whitecoat - hårfaste kvitunger, naturee kr. \tvhitecoat - hårfaste kvitunger, nesten naturee \tvhitecoat - fargevare.... Bueback, naturee Bueback, nesten naturee Bueback, vanige Bågris, hårfaste Voksen grønandsse, hårfaste Hårfaste kappmyss, tunge Hårfaste kappmyss, ette Gråse pr. stk Garveskinn: Ikke hårfaste sadders, buebackgarvere og gråse. kr pr. stk. Ikke hårfaste kappmyss Lurv Spekk kr. 0,90-0,95 pr. kg. HÅKJERRINGFISKE I Danmarksstrecet be eet drevet kombinert sefangst og håkjerringfiske av 5 fartøyer. Dette håkjerringfisket ga 29 tonn tran og 14 tonn ever ti en samet verdi av kroner. En har ikke mottatt oppgaver over annet håkjerringfiske i arktiske farvann i 1959 enn det som be drevet av sefangerne. EKSPEDISJONER En har mottatt oppgave over en ekspedisjon ti Spitsbergen og dessuten er det innkarert itt fangst fra Isfjord Radio og værvarsingsstasjonene på Bjørnøya, Jan-Mayen og Hopen. Tisammen var fangsten 167 isbjørner, 41 hvitrev og 14 bårev.

21

22

23

24