Sel i Arktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
|
|
- Jonathan Kristoffersen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sel i Arktis Innholdsfortegnelse Side 1 / 6
2 Sel i Arktis Publisert av Norsk Polarinstitutt I Barentshavet samt på Svalbard og Jan Mayen er det i alt seks selarter; grønlandssel, klappmyss, steinkobbe, ringsel (snadd), storkobbe og hvalross. Høyere havtemperatur, som et resultat av global oppvarming, gjør at hav- og fjordisen i Arktis minker. Det skaper problemer for flere av selartene i Arktis. Storkobbe på isflak. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt Storkobbe på isflak i Kongsfjorden, Svalbard. Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarlinstitutt Side 2 / 6
3 Hvalross. Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt Steinkobbe. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt Side 3 / 6
4 Grønlandssel. Foto: Andrea Taurisano / Norsk Polarinstitutt Klappmyss. Foto: Kit M. Kovacs og Christian Lydersen / Norsk Polarinstitutt Side 4 / 6
5 Steinkobber ved Ny Ålesund, Svalbard. Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt TILSTAND Redusert hav- og fjordis skaper problemer for flere arter De siste årene har det vært lite is rundt Svalbard i januar. På vestsiden av Spitsbergen har det også vært lite is og snø på isen inne i mange av fjordene. I Kongsfjorden har det helt siden 2006 vært registrert høyere havtemperatur som har hindret fjordisen i å legge seg. Mindre is gir problemer for ringsel og klappmyss Ringsel føder unger inne i snøhuler på fjordisen, og er avhengig av tilstrekkelig istykkelse og snødekke på isen for å lage hulene der ungene fødes. Unger som blir liggende på isen kan bli tatt av isbjørn, fjellrev og sjøfugl, og vil med stor sannsynlighet ikke overleve de første kritiske ukene. Ringselene kommer ofte tilbake til det stedet hvor de selv er født for å føde. Hvis is og snøforholdene endrer seg, kan det kan ha store konsekvenser for arten. Redusert havis skaper også problemer for klappmyssen når de får unger i slutten av mars. Hunnene trenger store isarealer når de yngler. Hvis isflakene er for små, skaper det også problemer for ungene som ikke er i stand til å forlate isen de første ukene etter fødselen. Isbjørn i disse områdene de siste årene kan også være en faktor som gjør at færre unger overlever. Mye grønlandssel i Barentshavet Grønlandsselen er den mest tallrike selen i Barentshavet. En bestand får unger ved Jan Mayen (Vesterisen) og en i Kvitsjøen, Russland (Østisen). I 2017 ble bestanden i Vesterisen beregnet til rundt voksne dyr. Bestanden i Østisen ble beregnet til rundt dyr. Etter andre verdenskrig ble bestanden i Østisen kraftig beskattet. Fra 1965 ble fangsten strengt kvoteregulert. Dette førte til rask økning i bestanden og senere økt fangst av unger og voksne dyr, men på 2000 tallet har bestanden og fangsten igjen blitt sterkt redusert. Dette skyldes tynnere og mindre tilgjengelig drivis i Kvitsjøen det siste tiåret. Klappmyssen i Nordøst Atlanteren er truet All klappmyss i Nordøst Atlanteren tilhører en og samme bestand, og disse dyrene føder ungene i Vestisen. I 2013 ble totalbestanden av klappmyss i Vesterisen beregnet til ca dyr. Bestanden ble fredet i 2007 og er betegnet som sterkt truet i Norsk rødliste for arter Nedgangen i bestanden har vært på hele prosent siden 1950 tallet. Forventinger om ytterligere reduksjon i havisareal gjør framtiden usikker for klappmyssen. Side 5 / 6
6 PÅVIRKNING Moderat fangst og nedgang i miljøgifter Grønlandssel blir fangstet i Vesterisen, men fangsten er liten i forhold til tidligere. Klappmyssfangsten ble stoppet etter 2006 sesongen på grunn av usikker bestandsutvikling. De stedegne svalbardartene ringsel og storkobbe kan også høstes. Fangsten er forholdsvis liten, og Sysselmannen på Svalbard fører jaktstatistikk for disse artene. Vi vet mindre om bestandsstatusen for disse artene. Vi har indikasjoner på at ringsel har hatt svak rekruttering i Svalbardområdet de siste årene på grunn av isforholdene. Selene er rovdyr som står høyt i næringskjeden. De er derfor utsatt for opphoping av miljøgifter som de får i seg gjennom føden. Nivåene av enkelte miljøgifter har gått ned i arktiske seler de siste tiårene. Det skyldes blant annet strenge internasjonale bestemmelser i Stockholm-konvensjonen, som regulerer produksjon og bruk av miljøfarlige stoffer. TILTAK Fredning og biologisk sikker beskatning Det internasjonale havforskingsrådet (ICES) gir anbefalinger om hvor store fangstkvotene for grønlandssel skal være hvert femte år. Bestanden blir vurdert med jevne mellomrom med utgangspunkt i fangstdata og registreringer av unger, samt ut fra merking og gjenfangst. Dagens beskatning av grønlandssel er etter alt å dømme innenfor biologisk sikre rammer. Dette gjelder også artene ringsel og storkobbe. Steinkobbe og hvalross på Svalbard er fredet. Side 6 / 6
Klappmyss i Norskehavet
Klappmyss i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Klappmyss i Norskehavet Publisert 18.01.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) I dag er det rundt 80 000 klappmyss
DetaljerIsbjørn. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Isbjørn Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/isbjorn/ Side 1 / 5 Isbjørn Publisert 20.08.2015 av Faglig forum og overvåkingsgruppen Isbjørn (Ursus maritimus) er
DetaljerSjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.
Når du er ferdig med besøket på Polaria i dag, skal du ha lært litt mer om de pattedyrene som lever i havet på den delen av jorda som kalles for Arktis. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som
Detaljer1.6 Sel. Unger fanget for forskningsformål (Pups taken for scientific purposes). 2
K A P I T T E L.6 Sel Det er nå gjort nye beregninger av grønlandssel i Østisen basert på russiske data fra mars 000. Bestanden teller nå vel,7 millioner ett år gamle og eldre dyr med en produksjon på
DetaljerTOKTRAPPORT MERKETOKT GRØNLANDSSEL I SVALBARDOMRÅDET MS KVITBJØRN 25. MAI JUNI 2010
TOKTRAPPORT MERKETOKT GRØNLANDSSEL I SVALBARDOMRÅDET MS KVITBJØRN 25. MAI - 12. JUNI 2010 Kjell T. Nilssen, Michael Poltermann & Ilias Shafikov Oppsummering Toktets formål var levendefangst av 15 grønlandssel
DetaljerIsbjørnens nærmeste slektning er
Isbjørnen og et klima i endring Jon Aars og Øystein Wiig Isbjørnen er avhengig av sjøisen. Der finner den mat, og den bruker isen til å vandre mellom ulike leveområder. Her diskuterer vi hva vi vet om
DetaljerA., ", V<-// f 3 FORSKRJFT OM ENDRINGA V FORSKRJFT OM REGULERINGA V FANGSTA V SEL I VESTERISEN OG ØSTISEN I 1999
MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-33-99 (J-22-99 UTGÅR) A., ", V
Detaljer[i] FISKERIDIREKTORATET
[i] FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-29-2002 (J-36-2001 UTGÅR) 1] Bergen, 11.02.2002
DetaljerMette Skern-Mauritzen
Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006
DetaljerKommentarer til Equinors søknad om tillatelse til boring av letebrønnen SPUTNIK 7324/6-1 i Barentshavet
Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler Dato 24.01.2019 2016/65-0 /SØN/008 Stein Ørjan Nilsen Tlf.: 77 75 06 34 22.02.2019 Kommentarer til Equinors søknad
Detaljerl 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den FASILITETER
l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den nasjonale, marine, forvaltningsrelaterte ressursforskningen samlet i ett institutt. Det skjedde ved at Fiskeriforsknings
DetaljerFartøyet må være registrert i merkeregisteret.
Telex 42!"51 Telefax 55 23 80 90 llf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-52-2000 (J-33-1999 UTGÅR) Bergen, 8.3.2000 KL/IMS FORSKRIFT OM REGULERING AV FANGSTA V SEL I VESTERISEN OG ØSTISEN I 2000
DetaljerVedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR
Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Arter og utbredelse Sjøpattedyr er viktige toppredatorer i Barentshavet. Rundt 7 selarter og 17 hvalarter observeres jevnlig i havområdet, og de beiter på både
Detaljer[i] FISKERIDIREKTORATET
[i] FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BER.GEi\ Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tif. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-36-2001 (J-52-2000 UTGÅR) 7"//. /3 Bergen, 14.2.2001
Detaljer9.1 Generell introduksjon
9 S J Ø PAT T E DY R 9.1 Generell introduksjon De nordlige havområdene er også viktige områder for flere av våre sjøpattedyr. Selene dominerer i antall, hvalene i biomasse. Kvitnos, kvitskjeving, spekkhogger,
DetaljerOrdet telemetri er satt sammen
Innsikt fra telemetri før og nå Benjamin Merkel og Karen Lone Ved å bruke telemetri kan vi lære mye om isbjørnens arealbruk og biologi. Det er også et viktig verktøy for å overvåke arten og forstå hvordan
Detaljer1.6 Sel. teller godt og vel 1,7 millioner dyr ett år og eldre. Det foreligger ikke nye data på bestandsstørrelse for de andre bestandene.
KAPITTEL 1 1.6 Sel Basert på data innhentet i mars 2000 er det gjort beregninger for østisbestanden av grønlandssel. Denne synes nå å ha en årlig minimumsproduksjon av unger på 319.000 dyr, og teller godt
DetaljerHAVFORSKNINGSINSTITUTTET, TROMSØ HAVFORSKNINGSINSTITUTTET
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, TROMSØ HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den nasjonale, marine, forvaltningsrelaterte ressursforskningen
DetaljerHøring - regulering av fangst av sel i Vesterisen og Østisen i 2019
Fiskebåt Adm.enhet: Reguleringsseksjonen Røysegata 15 Saksbehandler: Hild Ynnesdal Telefon: 48045390 6003 ÅLESUND Vår referanse: 18/14822 Deres referanse: Dato: 21.11.2018 Høring - regulering av fangst
DetaljerFORVALTNINGSPLANER, RÅDGIVNING OG BESTANDER
FORVALTNINGSPLANER, RÅDGIVNING OG BESTANDER ARNE BJØRGE Sjøpattedyrseksjonen, Havforskningsinstituttet, ARNE BJØRGE arne.bjoerge@imr.no To arter betegnes med et fellesnavn som kystsel: Steinkobbe Havert
DetaljerHøring - Forslag til regulering av fangst av sel i Vesterisen og Østisen i 2018
Norges Fiskarlag Adm.enhet: Reguleringsseksjonen Postboks 1233 Torgarden Saksbehandler: Hild Ynnesdal Telefon: 48045390 7462 TRONDHEIM Vår referanse: 18/369 Deres referanse: Dato: 12.01.2018 Høring - Forslag
DetaljerFjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt
DetaljerHØRING - FORSLAG TIL REGULERING AV FANGST AV SEL I VESTERISEN OG ØSTISEN I 2016
Fiskebåt Saksbehandler: Hild Ynnesdal Røysegata 15 Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen 6003 ÅLESUND Vår referanse: 16/886 Deres referanse: Vår dato: 22.01.2016 Deres dato: Att: HØRING - FORSLAG
DetaljerFjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse Publisert 21.12.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert
Detaljerb. Gå inn i hytta og studer oppholdsrommet der mannen sitter. Lag ei liste over møbler og utstyr i oppholdsrommet.
Rom 1 Fangsthytta a. Studer fangsthytta utvendig. Hva slags forskjellige materialer er hytta bygd av? b. Gå inn i hytta og studer oppholdsrommet der mannen sitter. Lag ei liste over møbler og utstyr i
DetaljerVedlegg 13 a TABELL I
TABELL I Vedlegg 13 a OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, BLÅKVEITE OG LODDE NORD FOR 62 GRADER NORD, MELLOM, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON,
DetaljerSjøpattedyrutvalget 2010 Bergen, oktober
Sjøpattedyrutvalget 2010 Bergen, 19.-20. oktober 1. Tilstede: Arne Bjørge, Lars Folkow, Livar Frøyland, Tore Haug, Dag Hjermann, Kit Kovacs, Petter Kvadsheim, Kjell T. Nilssen, Mette Skern-Mauritzen, Janneche
DetaljerLivet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform
Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform Forsker Åshild Ønvik Pedersen, Norsk Polarinstitutt Professor Mette M. svenning Kings Bay Kullkompani 100 år 13. desember 2016 1 Photo: M.M. Svenning,
DetaljerSjøpattedyrutvalget 2009 Bergen, november
Sjøpattedyrutvalget 2009 Bergen, 11.-12. november 1. Tilstede: Arne Bjørge, Lars Folkow, Livar Frøyland, Kevin Glover, Tore Haug, Dag Hjermann, Kit Kovacs, Petter Kvadsheim, Kjell T. Nilssen, Mette Skern-Mauritzen,
DetaljerNotat: Klimaendringer på Øst-Svalbard
Notat: Klimaendringer på Øst-Svalbard Til: Sysselmannen på Svalbard Fra: Norsk Polarinstitutt Dato: 05.01.2011 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2 2. Klimascenarier for Øst-Svalbard 2 2.1 Klimascenarier
DetaljerIsbjørnen varierer noe i størrelse
Isbjørnens biologi på Svalbard Jon Aars Svalbard har lenge vært et bra sted for isbjørnen, med sjøis og sel tilgjengelig store deler av året, og gode områder for ynglehi på flere av øyene. Forskning på
DetaljerSot og klimaendringer i Arktis
Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017
DetaljerDronning Maud Land. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Dronning Maud Land Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/polaromradene/antarktis/dronning-maud-land/ Side 1 / 6 Dronning Maud Land Publisert 20.08.2015 av Miljødirektoratet ja Dronning Maud
DetaljerHøring - Forslag til regulering av fangst av sel i Vesterisen og Østisen i 2017
Norges Fiskarlag Adm.enhet: Reguleringsseksjonen Postboks 1233 Sluppen Saksbehandler: Hild Ynnesdal Telefon: 48045390 7462 TRONDHEIM Vår referanse: 17/699 Deres referanse: Dato: 18.01.2017 Høring - Forslag
DetaljerForvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.
Kolmule Status: Det har vært økende overbeskatning av bestanden de siste årene. Bestanden er nå innenfor sikre biologiske grenser, men høstes på et nivå som ikke er bærekraftig. Gytebestanden ble vurdert
DetaljerBlåkveite. Innholdsfortegnelse
Blåkveite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/blakveite/blakveite/ Side 1 / 5 Blåkveite Publisert 28.08.2017 av Overvåkingsgruppen
DetaljerPlastproblemet i havet, kunnskaper om og konsekvenser av plast i Arktis
Plastproblemet i havet, kunnskaper om og konsekvenser av plast i Arktis Geir Wing Gabrielsen Norsk Polarinstitutt/UNIS Foto: Geir Wing Gabrielsen Foto: Bo Eide Foto; Sussane Kühn Ifølge en nylig publisert
DetaljerISHAVSSEL: FANGST, BESTANDSSITUASJON OG FORSKNING
Forskerutvalg om Sjøpattedyr, Tromsø, 12.-13.oktober 2016 ISHAVSSEL: FANGST, BESTANDSSITUASJON OG FORSKNING Tore Haug 1 og Tor Arne Øigård 2 1 Havforskningsinstituttet, Postboks 6404, 9294 Tromsø 2 Norsk
Detaljer-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008
WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største
DetaljerFiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene
DetaljerForside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi
Forside BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi Faglærer for kontakt under eksamen Ole Kristian Berg 91897518 Eksamen 4.12. Eksamenstid: 09.00-14.00 Hjelpemidler: Ingen spesielle hjelpemidler
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerKlimaendringer i polare områder
Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)
DetaljerTOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND
Vedlegg 13 TABELL I OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, LODDE OG BLÅKVEITE, MELLOM, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON, INKLUDERT EVENTUELLE
DetaljerHvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver
Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres
DetaljerHØRINGSNOTAT - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM DELTAKELSE OG REGULERING AV FANGST AV SEL I VESTERISEN OG ØSTISEN I 2013
HØRINGSNOTAT - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM DELTAKELSE OG REGULERING AV FANGST AV SEL I VESTERISEN OG ØSTISEN I 2013 1 Innledning Fiskeridirektoratet har utarbeidet høringsnotat om deltakelse og regulering
DetaljerSjøpattedyrutvalget 2011 Oslo, oktober
Sjøpattedyrutvalget 2011 Oslo, 19.-20. oktober 1. Tilstede: Arne Bjørge, Tore Haug, Dag Hjermann, Kit M. Kovacs, Petter Kvadsheim, Kjell T. Nilssen, Mette Skern-Mauritzen, Janneche Utne Skåre, Lars Walløe,
DetaljerFERDSEL OG DYRELIV SVAL VALB PÅ SVALBARD ARD SVALB ERDSEL LBARD RD ARD D LIV SVALBARD DYRELIV
YR YR FERDSEL OG DYRELIV SVAL VALB PÅ SVALBARD ARD SVALB ERDSEL ARD RD ARD D ELIV DYRELIV SVALBARD LBARD BA RD LIV DYRELIV SVAL DYRELIV LBA1 FERDSEL OG DYRELIV PÅ SVALBARD en veileder i møte med Svalbards
DetaljerUlv. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Ulv Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/ulv/ Side 1 / 7 Ulv Publisert 11.08.2015 av Miljødirektoratet Den opprinnelige ulvestammen i Skandinavia
DetaljerÅrsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 10 SELFANGSTEN Utgitt av FISKERIDIREKTØREN. A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen 1959
Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1958 - Nr. 10 SELFANGSTEN 1958 Utgitt av FISKERIDIREKTØREN A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen 1959 INNHOLD Side Forord... 5 Selfangst : Deltaking (tab. 1 og
DetaljerTilpasninger til Arktis
Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen
DetaljerCecilie H. von Quillfeldt. Seminar om særlig verdifulle og sårbare områder 26. september 2018
Cecilie H. von Quillfeldt Seminar om særlig verdifulle og sårbare områder 26. september 2018 Tilnærming til oppdraget Noen resultater Dagens situasjon Mulig fremtidig situasjon Kunnskapsstatus Foto: C.H.
DetaljerHvaler blant isflak. Christian Lydersen, Øystein Wiig og Kit M. Kovacs
Hvaler blant isflak Christian Lydersen, Øystein Wiig og Kit M. Kovacs Tre hvalarter lever hele livet i havet rundt Svalbard og er sterkt knyttet til områder med sjøis; hvithval, narhval og grønlandshval.
DetaljerSak 08/18 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2019 anbefaling til Miljødirektoratet.
Sak 08/18 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2019 anbefaling til Miljødirektoratet. Bakgrunn I henhold til 7 i forskrift om forvaltning av rovvilt fastsatt ved kgl.res 18 mars 2015,
DetaljerHvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver
Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres under seks forskjellige
DetaljerUtgitt av Norsk Polarinstitutt Trykt i januar 2005 ISBN 82-7666-216-1. Foto: T. I. Karlsen
Isbjørn på Svalbard Innhold Side Forsiktighetsprinsippet.........................3 Isbjørn på Svalbard............................3 Isbjørn og mennesker..........................4 Isbjørnens biologi..............................7
DetaljerKlima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8
Klima i Antarktis Innholdsfortegnelse Klima i Antarktis Publisert 26.08.2015 av Norsk Polarinstitutt De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over deler av Antarktis. Også havtemperaturen
DetaljerISHAVSSEL: FANGST, BESTANDSSITUASJON OG FORSKNING
Forskerutvalg om Sjøpattedyr, Tromsø, 2.-3.oktober 2013 ISHAVSSEL: FANGST, BESTANDSSITUASJON OG FORSKNING Tore Haug og Tor Arne Øigård Havforskningsinstituttet Postboks 6404 9294 Tromsø Spørsmål knyttet
DetaljerARSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1967 NR. l O SELFANGSTEN FISKERIDIREKTØREN BERGEN l 9 6 8
ARSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1967 NR. l O SELFANGSTEN 1967 FISKERIDIREKTØREN BERGEN l 9 6 8 ARSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1967 NR. l O SELFANGSTEN 1967 FISKERIDIREKTØREN BERGEN
DetaljerMakrell i Norskehavet
Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av
DetaljerNæringskjeder i Arktis
Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre
DetaljerISHAVSSEL: FANGST, BESTANDSSITUASJON OG FORSKNING
Forskerutvalg om Sjøpattedyr, Tromsø, 28.-29.oktober 2015 ISHAVSSEL: FANGST, BESTANDSSITUASJON OG FORSKNING Tore Haug og Tor Arne Øigård Havforskningsinstituttet Postboks 6404 9294 Tromsø Spørsmål knyttet
DetaljerOverført fra Overført fra )
Vedlegg 13 TABELL I Fordeling av totalkvoter av torsk, hyse, lodde, kveite og snabeluer (S.mentella) mellom Norge, Russland og tredjeland etter avtale inngått i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon,
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål
Detaljerhos arktiske dyr PCB, DDT og toksafen
Organiske miljøgifter hos arktiske dyr Geir Wing Gabrielsen Kartlegging av miljøgifter hos arktiske dyr som isbjørn, polarrev og polarmåke har avdekket høye nivå av klororganiske forbindelser som PCB og
DetaljerFarlige kjemikalier og miljøeffekter
Farlige kjemikalier og miljøeffekter Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/effekter-helse-miljo/farlige-kjemikalier-miljoeffekter/ Side 1 / 5 Farlige kjemikalier og miljøeffekter
DetaljerNORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE
NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler Dato 14.02.2014 2014/56-4 /NMJ/008 Tlf.: 77 75 05 00 04.04.2014
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerNasjonal Miljøprøvebank. Vannforeningen 15. april 2015
Nasjonal Miljøprøvebank Vannforeningen 15. april 2015 Tidskapsler for fremtidens miljøgiftproblemer Tenk om Vi finner en ny miljøgift - mulighet til en tidstrend! Vi oppdager noe via overvåking men prøvene
DetaljerPlastproblemet i Arktis. Geir Wing Gabrielsen Norsk Polarinstitutt
Plastproblemet i Arktis Geir Wing Gabrielsen Norsk Polarinstitutt Temperatur økningen i Arktis er dobbelt så stor som i resten av verden Aftenposten 3 November 2014 Målinger av karbondioksid (CO 2 ) på
DetaljerTV/ Tromsø 27. juni 2012
TV/ Tromsø 27. juni 2012 Fiskeri- og kystdepartementet NOTAT VEDRØRENDE UTVIKLINGEN AV SELFANGSTNÆRINGEN Innledning De siste 8 årene er det lagt frem 2 stortingsmeldinger der sjøpattedyr og selfangstnæringen
DetaljerForvaltningsplanen hvordan følges den opp?
Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Nordområdekonferansen 28.11.2012 Ellen Hambro Marine forvaltningsplaner 2002 2011 Helhetlig økosystembasert forvaltning Kilde: Joint Norwegian-Russian environmental
DetaljerARSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1966 NR. l O SE LFAN G STEN Fl S K ER l Dl REKT ØREN BERGEN 1967
ARSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1966 NR. l O SE LFAN G STEN 1966 Fl S K ER l Dl REKT ØREN BERGEN 1967 ARSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1966 NR. l O SELFANGSTEN 1966 FISKERIDIREKTØREN
DetaljerHvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?
Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Paul Wassmann Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Universitetet i Tromsø EU FP7 ATP prosjekt, samarbeid med SINTEF Fiskeri & Havbruk
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerArtssammensetning dyreplankton i Nordsjøen
Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerUTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER. Rob Barrett, Tromsø University Museum
UTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER Rob Barrett, Tromsø University Museum SEAPOP seminar, Bergen, 27.-28. april 217 Bestandsestimat 1964-1974 Einar Brun Lomvi 1964 1974 161,341 99,566-4,9 p.a. 2 Sjøfuglprosjektet
DetaljerArktis en viktig brikke i klimasystemet
Arktis en viktig brikke i klimasystemet Klimaet varierer naturlig over tid. Det skyldes en rekke naturlige prosesser. Etter den industrielle revolusjon har imidlertid vi mennesker sluppet ut store mengder
DetaljerSAKSLISTE TIL MØTE I SJØPATTEDYRRÅDET 19. OKTOBER 2004.
SAKSLISTE TIL MØTE I SJØPATTEDYRRÅDET 19. OKTOBER 2004. Sak 1/2004 Sak 2/2004 Stortingsmeldingen om sjøpattedyr orientering om behandlingen i Stortinget og oppfølging av Stortingsmeldingen Halvard P. Johansen,
DetaljerMarin forsøpling. Pål Inge Hals
Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier
DetaljerKunnskapsgrunnlag for de store nasjonalparkene og fuglereservatene på Vest-Spitsbergen
Kunnskapsgrunnlag for de store nasjonalparkene og fuglereservatene på Vest-Spitsbergen Norsk Polarinstitutt 04.11.2013 Innhold 1 INNLEDNING... 6 1.1 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET... 6 1.2 OPPBYGNING AV RAPPORTEN...
Detaljer2.7 Ishavssel og kystsel
2.7 Ishavssel og kystsel ISHAVSSELENE Det finnes en bestand av klappmyss i NordøstAtlanteren med årlig kasting i samme tidsrom og område som for grønlandsselen i Vesterisen. Hunnen får en unge som kalles
DetaljerAv fem påmeldte fartøy deltok bare ett fartøy i fangsten i Ett fartøy fikk avslag på søknad om tillatelse til å delta.
Sak 1/2009 REGULERING AV FANGST AV SEL I 2009 1. SAMMENDRAG AV FORSLAG Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2008, herunder en inspektørordning som innebærer at kjøttkontroll
DetaljerFjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser
DetaljerISHAVSSEL: FANGST, BESTANDSSITUASJON OG FORSKNING
Forskerutvalg om Sjøpattedyr, Oslo, 19-20 oktober 2011 ISHAVSSEL: FANGST, BESTANDSSITUASJON OG FORSKNING Tore Haug og Tor Arne Øigård Havforskningsinstituttet Postboks 6404 9294 Tromsø Spørsmål knyttet
DetaljerJerv. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Jerv Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/jerv/ Side 1 / 5 Jerv Publisert 06.10.2017 av Miljødirektoratet Jerven var tidligere utbredt i store deler
DetaljerHØRINGSNOTAT - FORSLAG TIL DELTAKELSE I OG REGULERING AV SELFANGST I 2014
Høringsinstanser iht vedlagte liste Saksbehandler: Hild Ynnesdal Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 13/16638 Deres referanse: Vår dato: 05.12.2013 Deres dato: HØRINGSNOTAT -
DetaljerMiljøstatus i Norge. Finn fakta og bruk dem. Hvor mye har de norske klimagassutslippene økt? Er favorittfjellet ditt vernet?
Miljøstatus i Norge Finn fakta og bruk dem Hvor mye har de norske klimagassutslippene økt? Er favorittfjellet ditt vernet? Hvor mye avfall skaper folk i kommunen din? Hvor mange isbjørner er det på Svalbard?
DetaljerForslag om endringer i forskrift om motorferdsel pa Svalbard, 8 andre ledd, ny bokstav c)
Forslag om endringer i forskrift om motorferdsel pa Svalbard, 8 andre ledd, ny bokstav c) 1. Innledning Sysselmannen foreslår å endre motorferdselforskriften 8, 2. ledd ved ny bokstav c), slik at tilreisende
DetaljerISHAVSSEL: FANGST, BESTANDSSITUASJON OG FORSKNING
Forskerutvalg om Sjøpattedyr, Tromsø, 25.-26.oktober 2018 ISHAVSSEL: FANGST, BESTANDSSITUASJON OG FORSKNING Tore Haug og Martin Biuw Havforskningsinstituttet, Framsenteret, Postboks 6606 Langnes, 9296
Detaljer6.1 Omfanget av villmarksprega område på Svalbard skal haldast ved lag, og naturmangfaldet skal
6.1 Omfanget av villmarksprega område på Svalbard skal haldast ved lag, og naturmangfaldet skal bevarast tilnærma upåverka av lokal aktivitet. Indikator: Volum og fordeling av motorisert ferdsel til sjøs
Detaljer1.1 Norsk-arktisk torsk
1.1 Norsk-arktisk torsk Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. I 22 er gytebestanden 27. tonn, mens totalbestanden er ca. 1.2 millioner tonn. Fisket Foreløpige oppgaver viser totale landinger av
DetaljerNORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE
NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Deres ref.: 1111342- Vår ref.: 2012/175/DV Saksbehandler Dag Vongraven, tlf. 77750638 Dato 15.05.2012
DetaljerACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt
ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) 2001-2004 Noen nøkkelfunn: - Oppvarmingen
DetaljerTallrikhetsberegning av sjøpattedyr
Tallrikhetsberegning av sjøpattedyr Nils Øien Norge har lange tradisjoner med å fangste sel og hval. I de senere årene har kravene til kunnskap i forvaltningen av sjøpattedyr blitt meget store, ikke minst
DetaljerICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011
ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 Innhold Hovedmål for prosjektet Eksempler på prosesser som studeres F u es Motivasjon og hovedmål for prosjektet Vi klarer ikke forklare og simulere observerte
DetaljerOm sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre
Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje
DetaljerFYLKESMANNEN I VEST-AGDER Miljøvernavdelingen
FYLKESMANNEN I VEST-AGDER NOTAT Saksnr: 2009/7766 Dato: 25.11.20 Til: Fra: Edgar Vegge Hvor mye er laksefangstene redusert på grunn av strammere fiskeregler fra 2007 til 20 i Vest-Agder? Vitenskapelig
Detaljer