i farvannene ved Bergen i årene

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "i farvannene ved Bergen i årene"

Transkript

1 Undersøkeser av krabbe (Cancer pagurus L.) i farvannene ved Bergen i årene Av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT Fisket etter krabbe drives hovedsakeig i tidsrommet september-desember. Det fiskes ca tonn årig ti en verdi av ca. 2 mi. kroner. Undersøkeser over krabbens bioogi be tatt opp av Havforskningsinstituttet i Krabben bir opp ti 23 cm bred, gjennomsnittet igger på ca. 17 cm. Hunnen begynner å få utrogn utover høsten og eggene kekkes om våren og forsommeren året etter. Ut av egget kommer en arve som ikke igner de voksne krabber. Fra arven kekkes og ti senhøstes skifter den ska 13 ganger. De første åtte stadier er peagiske og strekker seg over ca. 2 måneder. Larvene driver ea passivt med strømmen og kan komme vidt avsted. For hvert skaskifte forandrer arven utseende. Etter eet åttende skaskift begynner krabbeyngeen å ikne på de voksne krabber, og de sår seg etter hvert ned på bunnen og opptar deres evevis. Ae disse 13 skaskift gjennomgår krabben i øpet av eet første kaenderåret de er kekket. Aret etter finner eet sted syv-åtte skaskift, tredje år er eet to, fjerde år ett og femte år ett skaskift. Etter fem års forøp er krabben ca. I cm bred og nærmer seg kjønnsmocenhet. Disse ta gjeder for engeske farvann og eet er sannsynig at krabben i norske farvann er noe mindre ved samme ader. Det er vanskeig å bestemme krabbens ader nøyaktig. Hvis en ved hjep av merkeforsøk kan få rede på krabbens tivekst etter ett skaskift kan dette gi oss en pekepinn om krabbens ader og størrese. Ved merkeforsøk kan en også studere krabbens vandring og beskatning. De første forsøk på å merke krabbe be utført ved at man mate eer risset et merke på skaet. A feste et merke ti en ko be også nyttet. Men når krabben skifter skai og egger eet game fra seg, egger den også merket fra seg. En merkemetoce som tok tibørig hensyn ti dette forhod be først anvendt av en amerikaner, Van Enge (Buter 1957). Hvis en ser nøyere på en krabbe, vi en egge merke ti en mørkere inje på undersiden ike innenfor ytterkanten av skaet. Linjen føger skaet het rundt, og det er angs denne inje skaet åpner seg ved skaskifte. Ved å age to hu på denne inje - et par cm fra hverandre - og ved å bruke en bøyet nå, ot eet seg gjøre å feste merket i seve krabbekjøttet. Merket fugte ea med krabben ved skaskiftet. Høsten 1958 be denne metode prøvet i akvarium og eet viste seg ea at eer ikke var større dødeighet bant merket krabbe enn bant de umerkete. Seve metoden var imidertid tungvint og tidkrevende. En prøvde ea å modifisere den innvendige metode for merking av brising (Gundersen 1960) ti krabbe. En bruker to merker som henger sammen. Det ene, som stikkes inn i krabben, er av samme sort som det innvendige brisingmerke, enten av stå eer past, 15 X 3 X 0,5 mm og ovat av form. Det utvendige merke er av samme form, men noe større og aget av past. Foruten bokstav og nummer har merkene et ite hu, det innvendige på midten og eet utvendige i enden. Gjennom huet på eet innvendige merke bir eer trede et stykke gut med en knute i enden. I den andre enden av guten bir eet utvendige merket festet. (Fig. ). Med en sy pirkes et ite hu i «sømmen» på krabben. Det minste merket bir så ved en spesia- 12

2 FIG.. Krabbemerke med merkepumpe. FIG. 2. Det innvendige merke føres inn i krabben. ag et «pumjje» stukket inn i krabben mens en hoder i eet andre. (Fig. 2). Når merket er kommet het innenfor skaet drar en forsiktig i guten, sik at merket bir iggende på tvers av huet. Prinsippet er praktisk tat eet samme som med en mansjettknapp. Materiaet ti krabbemerkingene i 1959 be fisket med vanige torskeruser. Fiskeforsøkene begynte 5. november og varte ti 7. desember. Fangstpassene var ved Ocernes og Nordnes. Høsten 1959 be 47 krabber merket etter den amerikanske metode, og 45 etter den nye metode suppet ved Norcnespynten i Bergen. (Fig. 5). Av de førstnevnte be en krabbe tatt en uke senere i nærheten av merkestecet. To be gjenfanget høsten. Av den ene fikk en bare merket tisendt. Den be tatt ved Heen i Byfjorden ca. 5 km fra merkestedet. En dykker som arbeidet ved ysbøyen ytterst i Puccefjorcen tok den andre krabben. Den hadde skiftet ska og var vokset 1,5 cm i bredde. Sårene etter merket var meget større enn ved seve merkeprosessen, og eet så ut som om tråden som merket hang i, hadde gnaget seg angs «sømmen» og var ike ved å fae av. (Fig. 3). Senere be det tatt en krabbe med tydeige sår etter et merke, men seve merket var fat av. Av de 45 krabber som var merket etter den nye metoden, be ett eksempar gjenfanget 3 uker senere ike i nærheten av merkestecet. Høsten kom der en gjenfangst fra mooen i Sandviken. Krabben hadde skiftet ska og var vokset 3 cm i bredde. Huet etter merket var mindre enn da krabben be merket, det så faktisk ut som det ukket seg innover mot guten. (Fig. 4). I 1960 be undersøkesene utvidet. Foruten på 3 steder i Byfjordområcet be eet fisket og merket krabber på fere steder i Hjetefjorcen. (Fig. 5). I Byfjorcområdet be der fra 14. oktober ti 16. desember merket 4 krabber ved Ocernes med det nye dobe merket. 2 av disse be gjenfanget samme sted etter ca. måned. 26 be merket på Nordnes. Av disse er det ingen gjenfangster ennå. Foruten disse be der ved Nordnes merket en de krabber hvor en bare festet et merke ti en ko. Av 28 sike merker er det ingen gjenfangster. Ved Rotøy i Hjetefjordområdet merket en i samme tidsrommet 74 krabber med det dobe merket. 4 av disse be gjenfanget samme år ike i nærheten av merkepassen, og 4 fikk en i Øpet av høsten. En av disse hadde skiftet ska og var vokset 2,5 cm i bredde. Samme merkemetode brukte en på 23 krabber ved Lamhomen. Ett eksempar be gjenfanget samme år omtrent på samme sted. På 18 krabber brukte en merker festet ti en ko. Krabbene be suppet ved Rotøy. To be gjenfanget året etter. Ved Lamhomen be det merket 7 stk. på samme måte, og av disse er det ingen gjenfangster. Forsøkene be fortsatt i, og en brukte da bare den nye metode. I Byfjorcområdet be det fra 20. september ti 30. desember merket 298 krabber ved Nordnes. (Fig. 6). Fire av disse be gjenfanget ved OdeTnes etter å ha vært i frihet fra 3 ti 6 uker. Ved Odernes be det merket 4 krabber. En av disse be gjenfanget ved Skåeviksneset etter ca. 7 uker. Ved Hegrenes be der merket 10 krabber. Av disse er det ingen gjenfangster. 13

3 FIG. 3. Krabbe merket Oj Gjenfanget 26/8. Krabben hadde skiftet ska og vokset 1,5 cm. FIG. 4. Krabbe merket 24/ Gjenfanget 29j9. Krabben hadde skiftet ska og vokset 3 cm. Ved RotØy i Hjetefjordområdet be der fra 20. september ti 21. desember merket 216 krabber. 16 be gjenfanget samme år i nærheten av merkestedet etter å ha vært i frihet fra 8-76 dager. Ved Lamho1men be der i samme tidsrom merket 60 krabber. 8 av dette kvantum be gjenfanget samme høst i nærheten av merkestedet etter å ha vært fra 8-60 dager i frihet. Ved Hjeteskjær be der suppet 41 merkete krabber. En av disse be gjenfanget med trogarn på samme sted 25 dager etter merkingen. Ved Erten be der merket 186 krabber. 5 be gjenfanget samme høst etter å ha vært i frihet fra 7-30 dager. Materiaet fra 1959 gir en pekepinn om metodenes brukbarhet. Betrakter en sårene ved merkefestet ser det ut som metoden med et merke forankret inne i krabben er den beste. Dernest viser g jenfangstene om krabbene hoder seg i ro på merkestedet eer vandrer bort. Vi får videre itt greie på tiveksten ved skaskiftet. Det kan ikke sies bestemt om den som hadde vokset 3 cm kanskje hadde skiftet ska 2 ganger etter merkingen. Senere merkeforsøk i 1960 med gjenfangster i viser imidertid at tiveksten kan være 2,5 cm meom to skaskift. Ae gjenfangster opp ti i dag i Hjetefjorden viser korte vandringer. Det skue tyde på at krabben her er noenunde stasjonær. Det kan også henge sammen med at merkepassene igger ved øyer og homer med forhodsvis dypt vann omkring. Den engste vandringen er hitti registrert fra Byfjordområdet hvor en krabbe har vandret fra Odernes ti Skåeviksnes. Her har krabben hatt muighet ti å gå angs and uten å passere dypt vann. Det samme er tifeet med krabber som har vandret fra Nordnes ti Sandviken og Heen. Et av formåene med merking av fisk o. ikn. er å få rede på bestandens beskatning. Av de krabber som hitti er merket er det sannsynig at der fremdees vi komme gjenfangster, men hvis en gjør opp regnskapet ved utgangen av kommer en ti føgende resutater: Av 83 merkete krabber i 1959 er det to gjenfangster samme år og tre i, det svarer ti en gjenfangstprosent på ca. 7. Gjenfangster for merkingene i 1960 igger også på ca. 7 pst. idet en av 192 merkete fikk 6 gjenfangster samme år og 7 gjenfangster i. I øpet av september-desember er der merket 826 krabber. 35 av disse be gjenfanget i øpet av samme tidsrom og det svarer ti ca. 4 pst. Krabbens kvaitet Som kjent er det ganske varierende kvaitet på krabben. Ved fiskeforsøkene har en prøvd å finne forhodene meom dårig, middes og fin krabbe. Like etter skaskiftet er krabben svært tom for mat. Det kaer vi vasskrabbe. Hvis det er gått ett år siden skaskiftet, har krabben fått tid ti å fete seg. Sike krabber har vi gitt betegnesen middes. Hvis det er gått 2 år eer mer siden skaskiftet, har vi gitt den betegnesen fin. Det er ingen vanskeighet å se at en krabbe er det vi kaer vasskrabbe. Skaet er da svært tynt og gjennomsiktig. Hoder en krabben i begge hender med ryggen ned og kemmer med tomme- 14

4 FIG. 5. Krabber merket ved Nordnes Merkested. L, Gjenfangster samme år. O Gjenfangster. Krabber merket ved Nordnes, Odernes, Lamhomen og RotØy !11 Merkesteder. A. Gjenfangster samme år. e Gjenfangster. FIG. 6. Krabber merket ved Nordnes, Odernes, Hje1teskjær, Lamhomen, Rotøy og Erten Merkesteder. A. Gjenfangster samme år. fingrene ike inne ved bena, kjenner en at skaet gir ett etter og det høres en svak yd, nesten som når tynn is brister. Skaskiftet foregår sannsynigvis på sensommeren. I øpet av ett år er skaet herdnet betydeig. Det gir dog fremdees etter hvis en kemmer på eet. Hårdheten titar hvis eet går ennå et år. Det kan imidertid være å avgjøre om eet er gått ett eer fere år etter skaskifte ved å kemme på krabben, men en kan iafa skie ut vasskrabben fra de øvrige. Foruten skaets hårdhet kan også andre ting gi oss oppysninger om krabbens kvaitet. I havet finnes en rekke dyr som i arvestadiet ever peagisk, men senere sår seg ned og ever fastsittende. Ti disse dyr hører skje, kakrørormer og rur. Forpantningen skjer om våren, og overgangen ti fastsittende oxganisme foregår om våren og sommeren. Foxuten steiner og tang betrakter disse dyr også krabbeskaet som et veegnet sted å så seg ned på. En krabbe som skifter ska på sensommeren eer høsten, kvitter seg med ae eieboere og bir het ren og gatt på skaet. I Øpet av neste vår og sommer vi den i de aer feste tifeer få nye eieboere. Etterat kahørormer, skje eer rur har sått seg ned på fast underag, vokser de. Kakrørormene kan bi opp ti 6 mm ange i øpet av første året. I øpet av påføgende år kan de bi opp ti 25 mm (Sivertsen 1953). Ved derfor å se nærmere på størresen av kakrørormer eer andre fastsittende dyr på krabben, kan en tinærmet avgjøre hvor ang tid eet er siden den skiftet ska. En krabbe som ut på høsten bare har små kakrørormer kan en temmeig sikkert si har skiftet ska høsten før. Finner vi kakrørormer som er over 5 mm, kan vi regne med at eet er to år siden siste skaskifte. For å være mest muig sikre på at disse kjennetegn virkeig gir et bide av krabbens kvaitet, er en mengde krabber kokt og uncersøk<t nærmere. Kvaiteten har i stor utstrekning vist seg å samsvare med de ytre tegn. Det kan imidertid tenkes at kakrørormer og andre iknende dyr sår seg tettere ned i une farvann og at krabbene her har ettere for å få eieboere enn ute i havet. Hex må en ea for eet meste hode seg ti skaets hårchet. Tabe viser totafangsten av forsøksfisket i årene samt fordeingen av vasskrabbe, middes og fin krabbe. Undersøkesene i 1959 be foretatt vesentig i november og fang sten var forhodsvis iten. Vasskrabben utgjør ca. 75 pst. I 1960 og er prosenten av vasskrabbe i november meom 24 og 41 i Byfjorden og H jetefjorcen. Totafangsten i tidsrommet oktober-desember 1960 viser en temmeig jevn fordeing med pst. vasskrabbe, pst. middes og pst. fin krabbe både i Byfjordområdet og Hjetefjordområdet. En egger særig merke ti at mengden av fin krabbe er særig stor i desember, pst. 15

5 8 " HJELTEFJORDEN SYF,JORDEN FIG. 7. Krabbens størrese med prosentvis fordeing av hunner og hanner i By- og Hjetefjordområdet oktober-desember 1960 og. Også i er forhodene noenunde ike i Byfjord- og Hjetefjordområdene med pst. vasskrabbe, pst. middes og pst. fin for totafangsten. September har den største pro- sent fin krabbe, mens oktober, november og desember igger temmeig ikt. Bortsett fra 1959 ser det ut som mengden av vasskrabbe igger på omtrent tredjeparten av fangsten mens middes og god utgjør to tredjedeer. I 1960 er meom pst. av totafangsten bedømt som fin krabbe mens de tre grupper i temmeig nær utgjør hver sin tredjede av fangsten. Materiaet er ve ennå i minste aget ti å foreta noen sikre vurderinger, men det ser ut som en tredjede av fangsten hvert år er vasskrabbe. V ed fiskeforsø,kene er eet tatt betydeig fere hunner enn hanner (tabe 2 og fig. 7). Undersøkesene hitti omfatter bare siste kvarta. Det er derfor sannsynig at forhodet vi forandre seg hvis en tok for seg hee året. Fiskeforsøkene be fortsatt i 1962, men i øpet av januar-apri fant en ingen særig forandring i mengden av hanner i forhod ti hunner. Bjerkan (1926) fant omtrent den samme prosentvise fordeing av hanner og hunner for teinekrabber i tiden. september-5. oktober 1922, mens perioden 12. oktober-7. desember 1922 ga 51 pst. hanner og 49 hunner og dagene 31. mai-. juni samme år 71 pst. hanner og 29 pst. hunner. Tabe. Kvaiteten av krabber tatt ved forsøksfiske i f}urdene rundt Bergen Tabe 2. Forhod meom anta hanner og hunner av krabber tatt ved forsøk~fiske i./}ordene r11ndt Bergen Sted Dato i Anta Vasskrabbe Middes Fin An-~ Pro- An-~ Pro-~ A~-~ Pro~ ta sent ta sent ta sent Byfjord Nov. 11 Okt Byfjord Nov ~1 r; Des / Sum... / / 12! 11o 59 Okt JO Hjetefj. Nov Des [ Sum / 106/ JO 172/ 56 Sept d 291 o o Byfjord Okt : Nov Sum / 32 Hjetefj. Sept Okt Nov. 281 ;:: Des Sted Byfjord Byfjord Nov. Okt. Nov. Des. Dato Sum ! Okt Hjd,dj. ' Nov. 1960[ Des Sum Sept. Okt. Byfjord! Nov. Des. Sum... - Sept. Hjetefj. Okt. Nov. Des. Anta Hanner An- Prota sent i' 28 Hunner A~T~ ta sent Sum / 29/ [ 31 Sum... - [ 735 / 241 / 33 / 494 / ~------~--~--~----L---~--

6 Som tidigere nevnt er fangstene tatt med vanige torskeruser. Krabbene kommer inn i rusene ved at de først støter på edegarnet og går angs dette ti de havner i rusen. En teine er derimot forsynt med agn. Det kan derfor tenkes at rusene gir eet beste biede av bestandens sammensetning, mens teinene hest fanger krabber som er på jakt etter mat. Dette vi bi nærmere undersøkt. Krabber over 21 og under O cm bredde er sjedne. Med hensyn ti de største individer er eet sannsynig de nærmer seg grensen for den største bredde krabber i våre farvann vanigvis får. Det er derimot vanskeig å fm-stå hvorfor eet er så få under O cm bredde. Maskestørresen i rusene skue nemig gjøre fangst av mindre krabber muig, og fiskeforsøkene har funnet sted både på grunt og dypt vann. Det kan derfor tenkes at de mindre krabbet har et noe annet evesett enn de større. LITTERATUR Hjerkan, P. 1927: UndersØkeser over krabben (Cancer jjagums). Arsberetning vedk. Norges FiskerieT 1926: Buter, T. H. 1957: The tagging of the commercia crab in the Queen Charotte Isand region. Progr. RejJ. Pacif. Est. Stas. 109: Gundersen, K. R. 1960: Merkeforsf)k på brising Fiskeridir. Småskr.: Fiskets Gang: Sivertsen, E. 1953: Odinger bant hummer og krabber. K. notske vidensk. Sesk. ATb. 1952:

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen 1 fjorder på Vestandet 1961-1962 av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVI ORSKNINGSINSTITUTT De merkemetoder som be uteksperimentert for brising i 1958 og 1959 (Gundersen 1959, 1960) er kommet ti

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk - FISKE I!REKTORATETS JEMIS -TE NIS E FORSKNINGSINSTITUTT Kosters fieteringsmaskin. Rapport fra besøk 27.7.1959 ved Einar Soa. A-ugust 1959; R~nr; 56/59. A. h. 44. BERGEN Konkusjon. Der er ikke tvi om

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014 Oppgaver MAT500 Fredrik Meyer 0. september 04 Oppgave. Bruk forrige oppgave ti å vise at hvis m er orienteringsreverserende, så er m en transasjon. (merk: forrige oppgave sa at ae isometrier er på formen

Detaljer

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske.

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske. 1 5.1 GEERELL MAGETSME - MAGETFELT Det skies meom to typer magnetisme: Permanentmagneter - av stå med konstant magnetisme. Eektromagneter- består av en spoe som må tikopes en spenning for å bi magnetiske.

Detaljer

16x H~~~ s=~ - ~?( fts- 2Ø9. N v-: {ps--l 'l 16- f8i. - fk&e 9-~. (ptj X. ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f. ~r Ttrt~ ' (?~ x \ \ ..' 50 - (;; tf - \ {~.

16x H~~~ s=~ - ~?( fts- 2Ø9. N v-: {ps--l 'l 16- f8i. - fk&e 9-~. (ptj X. ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f. ~r Ttrt~ ' (?~ x \ \ ..' 50 - (;; tf - \ {~. - \ {~. j, H~~~ Ko ~r Ttrt~ ' N v-: \ \ 16x..' 50 - (;; tf $O 70 x X i j i {ps-- ' 16- f8i s=~ - ~?( fts- 2Ø9 ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f (?~ x - fk&e 9-~. (ptj X DIREKTIV TIL DS Ved denne sendinga føger en

Detaljer

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016 Brukerundersøkese for Aktivitetsskoen 2015/ 2016 Fakta om undersøkesen - Undersøkesen be hodt høsten 2015 på bestiing fra (UDE) - Samtige kommunae barneskoer med AKS er med i undersøkesen (99 stk.) - 56%

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY AVGANG ANKOMST: OMRADE FORMAL PERSONELL: "ELDJARN 11 Bergen, 29. jui 1986. Tromsø, 19. august. Jan Mayen, Poarfronten. Kartegging av

Detaljer

MEK Stabilitet og knekning av konstruksjoner. Høst Prosjektoppgave: Forslag til løsning (skisse)

MEK Stabilitet og knekning av konstruksjoner. Høst Prosjektoppgave: Forslag til løsning (skisse) EK 50 tabiitet og knekning a konstruksjoner Høst 005 Prosjektoppgae: Forsag ti øsning (skisse). Hayman 0..005 - - Innedning Dette er kun en skisse ikke en fustendig rapport. Inndeingen i asnitt er bare

Detaljer

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

3.9 Symmetri GEOMETRI

3.9 Symmetri GEOMETRI rektange der den ene siden er ik radius og den andre siden ik have omkretsen av sirkeen. Areaet kan da finnes ved å mutipisere sidekantene, noe som gir: A = r πr = πr 2. Oppgave 3.41 a) Konstruer en trekant

Detaljer

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti Vag 2011 Hurda Arbeiderparti Les dette før du bestemmer deg: Hurda Arbeiderparti har som overordnet føring at ae har ikt menneskeverd. Ae har ik rett ti utdanning, arbeid, boig og sosia trygghet. Derfor

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS FORSKNINGSVIRKSOMHET Havforskningsingstituttet utforsker økosystemet i havområdet fra Nordsjøen ti Nordishavet (se kartet).

Detaljer

Hall effekt. 3. Mål sammenhørende verdier mellom magnetfeltet og Hall-spenningen for to ulike kontrollstrømmer (I = 25 og 50 ma).

Hall effekt. 3. Mål sammenhørende verdier mellom magnetfeltet og Hall-spenningen for to ulike kontrollstrømmer (I = 25 og 50 ma). FY1303 Eektrisitet og magnetisme nstitutt for fysikk, NTNU FY1303 Eektrisitet og magnetisme, høst 007 Laboratorieøvese 1 a effekt ensikt ensikten med øvesen er å gjøre seg kjent med a-effekten og måe denne

Detaljer

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 1 A Ressursbruk og effektivisering i kommunesektoren NHO 24. okt 1996 I Samf.sjef Arid Bøhn

Detaljer

tli Fra tre- til stenkirke, Bø i Telemark H \~u' 1-1 ( f«... 'RHU'S) 2 2 _...(g)~f en av grunnene til at man ønsket å bygge i sten i ,,.

tli Fra tre- til stenkirke, Bø i Telemark H \~u' 1-1 ( f«... 'RHU'S) 2 2 _...(g)~f en av grunnene til at man ønsket å bygge i sten i ,,. ,,. Fra tre- ti stenkirke, Bø i Teemark H \u' 1-1 ( f«... 'RHU'S) 2 2 _...(g)f A.j:Jørgm H. Jensenius Med de siste års kirkebranner i Norge ser vi hvor forgjengeige særig trekirkene er. Kirkene har atid

Detaljer

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse o Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier 9- Nr. Norske fiskefarkosfers ader og størrese Ta beier utarbeidet på grunnag av ufortegnese over merkepiktige norske fiskefarkoster for 90 og 9 Av GERHARD MEIDELL

Detaljer

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

&J)~.\).{iot~~h~t. FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT ~~.vr,~/ft-to~ea: "Johan Hjort" Fartøy. Bergen, 3. mars 1980.

&J)~.\).{iot~~h~t. FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT ~~.vr,~/ft-to~ea: Johan Hjort Fartøy. Bergen, 3. mars 1980. FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT.vr,/ft-toeA: &J).\).{iotht Fartøy Avgang Ankomst Persone Område Formå "Johan Hjort" Bergen, 3. mars 1980 Bergen, 30. mars 1980 J. Træand, M. Johannessen, K.

Detaljer

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

I NORSKE FARVANN MERKEFORSØK PÅ GULLFLYNDRE (PLEURONEGTEIS PLA TESSA)

I NORSKE FARVANN MERKEFORSØK PÅ GULLFLYNDRE (PLEURONEGTEIS PLA TESSA) MERKEFORSØK PÅ GULLFLYNDRE (PLEURONEGTEIS PLA TESSA) I NORSKE FARVANN Fiskeridirektoratets Havforskiiigsinstitutt TIDLIGERE MERKEFORSØIC De første n~e~keorsok på gufyidre i norske farvann be utført av

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed www.wonderandbeds.com Wonderand 332 DK SE FI NL DE GB Reguerbar seng Reguerbar seng Regerbar säng Säätösänky Verstebaar bed Das justierbare Bett Adjustabe bed Lykke ti med vaget av ditt nye Wonderandprodukt.

Detaljer

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1968 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

Detaljer

SKREI UNDERSØKELSENE OG SKREIFISKET l 1959

SKREI UNDERSØKELSENE OG SKREIFISKET l 1959 SKREI UNDERSØKELSENE OG SKREIFISKET 959 POPULÆRE RAPPORTER OG MELDINGER FRA FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT BERGEN NR. - DESEMBER 959 SKREI UNDERSØKELSENE OG SKREIFISKET I 959 AV GUNNAR SÆTERSDAL

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år «Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og føge med» Andreas, 6 år Meninger og tanker fra «Zippy-barn» om hva som er viktig for å ha det bra Utgiver: Voksne for Barn Redaksjonskomite:

Detaljer

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l 00 ARSMELDIING. FISKERIRETTLEDEREN FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. 1993 ~~?~. ~~ ~ '... :;:;;;:':~:x:::.;~!~~ ''.i;;.: : :)::. :;t':;\:.~ ;:.!,;:;.:: ::\: ~;:~;!:?.~n:ir: }~~i.i~;;~!::r:~t ~~:.:::

Detaljer

Fl S KE R IDIRE KTORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT

Fl S KE R IDIRE KTORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT F S KE R IDIRE KTORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT Dobbefrysing av se1 Effekten av akefrysing og tining i satake ved O~af Karsti og Heine Bokhus R.nr. 104/67 A. h. 20 BERGEN Dobbefrysing av

Detaljer

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror Kjære mamma og pappa Jeg vi bare fortee dere at det er mye vanskeigere å oppeve en skismisse enn det dere tror innhod Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 Utgiver: Voksne for

Detaljer

Digital kommunereform

Digital kommunereform Digita kommunereform Digitat samarbeid på tvers og på angs Per-Kaare Hoda, Leder Feesavdeingen, Evenes kommune Digitaisering i offentig sektor Enket sagt hander digitaisering i offentig sektor om å: Fornye,

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

Vintersildas innhold av fett og fettfritt tørrstoff i årene

Vintersildas innhold av fett og fettfritt tørrstoff i årene FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER Serie Teknoogiske undersøkeser (Report on Technoogica Research concerning Norwegian Fish t~dustry) Vo. I. No. 5 Pubished by the Director of Fisheriers Vintersidas innhod av

Detaljer

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo Nye kurs starter nå! 2 2016 UTGAVE 12 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Ring for å sikre deg pass! Har fått hjep av Morten både ti å gå ned 16 og 26 kio Jeg må bare berømme innehaveren av Kristiansand

Detaljer

;3i?;; f:ii gee"" W {WA} 32/ 3/bag""s1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport

;3i?;; f:ii gee W {WA} 32/ 3/bags1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEIEÅENTfM_, _ i Å Statens havarikommisj on for transport 2001Liestrøm V 3/bag""s1;$? W V* fiosfief/cteuiafeew...ff< Deres ref Vår ref Dato 200804241/T HP 06.01.2011

Detaljer

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN 2012 2013

FYSIKK-OLYMPIADEN 2012 2013 Norsk Fysikkærerforening Norsk Fysisk Seskaps faggruppe for underisning FYSIKK-OLYMPIADEN 0 0 Andre runde: 7/ 0 Skri øers: Nan, fødsesdao, e-posadresse og skoens nan Varighe: kokkeimer Hjepemider: Tabe

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN (jøng NR. 13 30. JUNI 1977 Side: INNHOLD: 355 Lossing av industrifisk. (Unoading methods of fish for the mea and oi factories). 369 Lover og forskrifter. 371 Nye fiskefartøyer.

Detaljer

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo DRAMMEN SENTER GRATIS AVIS Treningssenter for vektreduksjon! 32 69 90 09 www.drammen.easyife.no 2 2016 UTGAVE 46 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Eisabeth fra Lier gikk ned 6 kio Og karte å egge om

Detaljer

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT TOKTRAPPORT. FARTØY- "Johan Hjort" AVGANG Bergen, 22 april ANKOMST Bergen, 9 mai 1981

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT TOKTRAPPORT. FARTØY- Johan Hjort AVGANG Bergen, 22 april ANKOMST Bergen, 9 mai 1981 FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT TOKTRAPPORT FARTØY- "Johan Hjort" AVGANG Bergen, 22 apri 1981 ANKOMST Bergen, 9 mai 1981 PERSONELL P. Bratand (ti 2/5-81), F. Mora, H. Myran, T. MØrk, R. Pettersen,

Detaljer

UTTESTING AV KRYSS OG MINDRE KALVÅPNING FOR Å HINDRE BIFANGST AV OTER I LEPPEFISKREDSKAP

UTTESTING AV KRYSS OG MINDRE KALVÅPNING FOR Å HINDRE BIFANGST AV OTER I LEPPEFISKREDSKAP UTTESTING AV KRYSS OG MINDRE KALVÅPNING FOR Å HINDRE BIFANGST AV OTER I LEPPEFISKREDSKAP Rapport fra et feltforsøk med oter i Kristiansand Dyrepark 18.-22. mai 2015 Prosjekt nr. 83723-07 Anne Christine

Detaljer

B4 TEMPERATURER, KRYP OG SVINN

B4 TEMPERATURER, KRYP OG SVINN 4.4 BEREGNING AV HORISONTAKREFTER I BJEKER OG DEKKER FRA TEMPERATUR, KRYP OG SVINN Summen av bevegeser fra temperaturendringer, kryp og svinn kaes kort for voumendringer. I dette kapitteet beregnes horisontae

Detaljer

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område Veiedning for montasje av måerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område RETNINGSINJER FOR MÅERINSTAASJON 1. GENERET 1.1 Formå Retningsinjer er aget for at instaatører og montører sa unne bygge anegg

Detaljer

Musikkens fysikk. Johannes Skaar, NTNU. 9. januar 2010

Musikkens fysikk. Johannes Skaar, NTNU. 9. januar 2010 Musikkens fysikk Johannes Skaar, NTNU 9. januar 2010 I aboppgavene i TFE40 Eektromagnetisme ager du en eektrisk gitar, der den vibrerende strengen setter i gang vibrasjoner på en magnet, som videre induserer

Detaljer

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983 Rapport om 0-skjeprosjekt på Domøy - 1983 - utprøving og kartegging av forekomstene - vurdering av høstemetoder og utstyr - mottak og foreding - markedstest. Domøy Titaksag Forord Fra 0-skjeprosjektet

Detaljer

Rapport nr. 4/80 Infiltrasjon av avløpsvann fra ett hus. Sauherad kommune av Harald Klernpe

Rapport nr. 4/80 Infiltrasjon av avløpsvann fra ett hus. Sauherad kommune av Harald Klernpe Rapport nr 4/80 Infitrasjon av avøpsvann fra ett hus Sauherad kommune av Harad Kernpe Teemark distriktshøgskoe q6282 / 3 R/ 4,1980 ex1 35 I Innedning Vincens Gaaserud ska ha infitrasjon av avøpsvann i

Detaljer

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig:

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig: Foredreskjema Skjemaet ska eses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke bå eer sort kuepenn og skrive tydeig: I de små avkrysningsboksene setter du et kryss inni boksen for det svaret som du mener passer

Detaljer

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT)

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT) Papirprototyping Oppegg for dagen 09:30-10:00: Om papirprototyping 10:00-10:15: Diskuter probemstiing 10:30-11:30: Lag PapirPT og tistandsdiagram for bruk i testen 12:00-13:30: Test PapirPT på andre (vi

Detaljer

Dommeren gikk ned 31 kilo på tre og en halv måned

Dommeren gikk ned 31 kilo på tre og en halv måned Varig vektreduksjon og ivsstisendring! 3 2017 UTGAVE 29 www.easyife.no NARVIK RING 90 25 31 19 Dommeren gikk ned 31 kio på tre og en hav måned Nå bir det tøffere å ure meg. Med en ettere og mer mobi kropp,

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT. "G.O. Sars". FartØy: Kirkenes 11. okt kl Avgang: Tromsø 20. okt kl Ankomst:

INTERN TOKTRAPPORT. G.O. Sars. FartØy: Kirkenes 11. okt kl Avgang: Tromsø 20. okt kl Ankomst: INTERN TOKTRAPPORT FartØy: "G.O. Sars". Avgang: Kirkenes 11. okt. 1985 k. 19.30. Ankomst: Tromsø 20. okt. 1985 k. 08.00. Område: Aust av Hopen, Barentshavet. FØremå: Forbetring av mengdemåingsmetodikken.

Detaljer

Når en kraft angriper et stykke material fører det til påkjenninger som betegnes spenninger.

Når en kraft angriper et stykke material fører det til påkjenninger som betegnes spenninger. Side 1 av 8 Mekanisk spenning i materiaer Tenk på et tungt egeme som ska bæres av en konstruksjon. Konstruksjonens må tåe kraften som går fra asten ti underaget. Denne kraften virker på konstruksjonen

Detaljer

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER C:\ProBygg AS\0076.6010.doc TOPPEN BORETTSLAG BALKONGER Forprosjekt UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER DESEMBER 2011 Oso, 01.12.2011 / IH Side 2 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 GENERELT OM BALKONGER I TOPPEN

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 FNO og Forbrukerombudet har utarbeidet dette notatet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken, uavhengig

Detaljer

Godkjent i hele Norden SPAANDEX K-GOLV. Monteringsveiledning SPAANDEX K-GULV P6 SPAANDEX UNIPAN K-GULV P7 SPAANDEX UNIPAN K-GULV P6/P5 1

Godkjent i hele Norden SPAANDEX K-GOLV. Monteringsveiledning SPAANDEX K-GULV P6 SPAANDEX UNIPAN K-GULV P7 SPAANDEX UNIPAN K-GULV P6/P5 1 Godkjent i hee Norden SPAANDEX K-GOLV Monteringsveiedning SPAANDEX K-GULV P6 SPAANDEX UNIPAN K-GULV P7 SPAANDEX UNIPAN K-GULV P6/P5 1 SPAANDEX K-GULV ti underguv Denne monteringsveiedningen omhander egging

Detaljer

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY M/S "Brusøyskjær", NT-400-V. Fartøyet er en 80 fts ringntsnurper. Leiteutstyr er en Simrad Sideasdic g et Simrad EH-dd. På dette tktet

Detaljer

Soneforvaltning som verktøy

Soneforvaltning som verktøy Soneforvaltning som verktøy Einar Dahl Havforskningsinstituttet Erfaringsseminar om Aktiv forvaltning, Strand hotell Fevik 6/1-2013 Soneforvaltning marine områder Områdebaserte tiltak: Noen områder gis

Detaljer

Sammen kan vi gjøre en forskjell. Her er inspirasjon som kan hjelpe deg med å komme igang!

Sammen kan vi gjøre en forskjell. Her er inspirasjon som kan hjelpe deg med å komme igang! Sammen kan vi gjøre en forskje. Her er inspirasjon som kan hjepe deg med å komme igang! HVA ER NICKELODEON S TOGETHER FOR GOOD? HVA ER PLAN INTERNATIONAL? Nickeodeon tror på at mennesker kan sammen gjøre

Detaljer

T O K T R A P P O R T

T O K T R A P P O R T Havforskningsinstituttet T O K T R A P P O R T FARTØY: AVGANG: ANLØP: ANKOMST: FORMAL: G.O.Sars Bergen, 7 januar 1988 Tromsø, januar 1988 Kirkenes, 24 januar 1988 Mijøundersøkeser m/ faste snitt: Fugøya

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 Finans Norge og Forbrukerombudet har utarbeidet dette heftet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken,

Detaljer

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø. Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o

Detaljer

Hege fra Løpsmarka ned 40 kilo på 9 måneder Og holder vekten ett år senere!

Hege fra Løpsmarka ned 40 kilo på 9 måneder Og holder vekten ett år senere! Varig vektreduksjon og ivsstisendring! 3 2017 UTGAVE 28 www.easyife.no RING BODØ 90 25 31 19 Hege fra Løpsmarka ned 40 kio på 9 måneder Og hoder vekten ett år senere! FØR Nye kurs starter nå! Ring 90 25

Detaljer

Avansert teknologi for grunnleggende oppgaver

Avansert teknologi for grunnleggende oppgaver Avansert teknoogi for grunneggende oppgaver www.oex.no Oppmåing Visuaisering Navigering Potting Posisjonering Hardhetsberegning Oppmåing og visuaisering Koektiv kartegging siden 1997 Kartegging av havbunnen

Detaljer

Antall l l l 10+ l l 100+ l l l l l l l 6 l lo+

Antall l l l 10+ l l 100+ l l l l l l l 6 l lo+ LINDEGULFLY XANTiA CITRAGO Linnaeus,1758 Utbredese gobat: Lindegufyet er funnet fra Kaukasusområdet og det nordøstige Lie-Asia gjennom Ura og europeisk Russand ti Vest-Europa. I Europa kjennes den fra

Detaljer

Hege fra Løpsmarka ned 40 kilo på 9 måneder Og holder vekten ett år senere!

Hege fra Løpsmarka ned 40 kilo på 9 måneder Og holder vekten ett år senere! Varig vektreduksjon og ivsstisendring! 3 2017 UTGAVE 28 www.easyife.no RING BODØ 90 25 31 19 Hege fra Løpsmarka ned 40 kio på 9 måneder Og hoder vekten ett år senere! FØR Nye kurs starter nå! Ring 90 25

Detaljer

RAPPORTER nr. 1-2 1995

RAPPORTER nr. 1-2 1995 OR:R~~.;I:NGEN MED FISKEFORSØK OG VEILEDNINGSTJENESTE RAPPORTER nr. 1-2 1995 FISKERIDIREKTORATET BERGEN Oktober 1995 INNHOLD. Sekjøtt fra Ishavet fangstsesongen 1995 med detakese av M/S "Harmoni", M/S

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

3.-4.klasse Tema: Hvalfangst Forarbeid

3.-4.klasse Tema: Hvalfangst Forarbeid 3.-4.klasse Tema: Hvalfangst Forarbeid Kunnskapsløftet sier: Naturfag Mangfoldet i naturen Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter argumentere

Detaljer

Kortfattet løsningsforslag / fasit

Kortfattet løsningsforslag / fasit Kortfattet øsningsforsag / fasit Konteeksamen i FYS-MEK 1110 - Mekanikk / FYS-MEF 1110 - Mekanikk for MEF / FY-ME 100 Eksamensdag torsdag 18. august 005 (Versjon 19. august k 0840. En fei i øsningen av

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN , UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiiskets Gøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 16. 11. AUGUST 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 454 Teknoogisk utviking i fiskeindustrien. 460 Funn

Detaljer

Sammenlignende fiskeforsøk med bunnsatte og fløytede fisketeiner i fisket etter torsk i Varangerfjorden

Sammenlignende fiskeforsøk med bunnsatte og fløytede fisketeiner i fisket etter torsk i Varangerfjorden Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 25-2004 Sammenlignende fiskeforsøk med bunnsatte og fløytede fisketeiner i fisket etter torsk i Varangerfjorden Rapport fra tokt med MS Fangst i

Detaljer

HUD / HÅR / NEGL. Utstillerinvitasjon. Oslo spektrum 5. - 6. februar 2011. Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk

HUD / HÅR / NEGL. Utstillerinvitasjon. Oslo spektrum 5. - 6. februar 2011. Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk Utstierinvitasjon Oso spektrum 5. - 6. februar 20 Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk Hegen 5.- 6. februar 20 braker det øs igjen med Nordens største og edste messe for profesjonee utøvere innen hår- og

Detaljer

12.4 HORISONTALE SKIVER Virkemåte Generelt Vindlastene i skivebygg overføres fra ytterveggene til dekkekonstruksjonene,

12.4 HORISONTALE SKIVER Virkemåte Generelt Vindlastene i skivebygg overføres fra ytterveggene til dekkekonstruksjonene, 112 B12 SKIVESYSTEM Oppsummering av punkt 12.3 Enke, reguære bygg kan håndregnes etter former som er utedet. Føgende betingeser må være oppfyt. - Ae vertikae avstivende deer må ha hovedaksene i - og y-retning

Detaljer

.. -- Arlieideravisene er uten sammenligning dem pressegruppe i Norge som har fått sine trykkerier mest odelagt._ Av 16 delvis

.. -- Arlieideravisene er uten sammenligning dem pressegruppe i Norge som har fått sine trykkerier mest odelagt._ Av 16 delvis , frykkeristuasjond I ARBEIDERPRESSEN I... tiinc ti apresseko t.en Så angt det har v=ert muig på grunnag av de oppysninger som foreigger har jeg i tid.igere innstiinger ti ttpressekomiteentt gjort rede

Detaljer

LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN

LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN INNHOLD DET ER VIKTIG MED ET GODT SKOLEMILJØ! DET BETYR AT ELEVENE TRIVES, HAR DET FINT RUNDT SEG. DET ER VIKTIG

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015:

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015: Ha d en 35 0 16 6 5 2015 år Kommuneprogram 2011 2015 s viktigste saker 2011 2015: Fu sykehjemsdekning i henhod ti samhandingsreformen Ny skoe i sentrum Ungdomshuset i nytt okae Vadet et sted for idrett,

Detaljer

Intern toktrapport. 10.06.-25.06. S.A.Iversen, T.Westrheim, S.Wilhelmsen 25.06.-10.07. T. Westgård

Intern toktrapport. 10.06.-25.06. S.A.Iversen, T.Westrheim, S.Wilhelmsen 25.06.-10.07. T. Westgård Fis i.'.-ridirektratets Hu,-rskningsinsti tutt Intern tktrapprt Farty: 1vgang: Ankmst: Ornrå

Detaljer

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats H E H E L T I D I H S Y R K K E H U U S E N E L G A R B E F I A D G S L T V I I G D K L E Sammen for fere hetidsstiinger - en offensiv innsats Innhod: E L T I D I S Y K E H U S E N E H 4-5 E K S E M P

Detaljer

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp

Detaljer

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudet Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder Deres ref-i Saksbehander: Ei Marie Gotteberg Direkte teefon: 37017491 js/bzl Vår ref; 15/2144-3 Dato: 10.02.2015 Årsmeding 2014 fra Pasient-

Detaljer

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad

Detaljer

Eksamen FY8104 Symmetri i fysikken Fredag 7. desember 2007 Løsninger

Eksamen FY8104 Symmetri i fysikken Fredag 7. desember 2007 Løsninger Eksamen FY8104 Symmetri i fysikken Fredag 7. desember 007 Løsninger 1a En konjugasjonskasse i SO(3 består av ae rotasjoner med en gitt rotasjonsvinke α og vikårig rotasjonsakse. En konjugasjonskasse i

Detaljer

lagring av levende fisk i kummer på land

lagring av levende fisk i kummer på land Fiskeridirektoratets småskrifter Nr. 8-19 53 lagring av levende fisk i kummer på land Av Gunnar Sundnes Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. Utgift av FISKERIDIREKTØREN E3EkG~N As JOHN GRIEGS BOKTRYKKERI

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4 Fis.kets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.fiskets Gang tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 21. januar 1954 Nr. 3 A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved ie postanstater

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

NOTFISKET I LOFOTEN. Av Arvid Hylen

NOTFISKET I LOFOTEN. Av Arvid Hylen NOTFISKET I LOFOTEN Av Arvid Hyen FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT Innedning I årene straks etter krigen be det drevet forsøksfiske i Lofoten med en rekke nye redskaper som sepenot, synkenot

Detaljer

ORDNINGEN MED FISKEFORSØK OG VEILEDNINGSTJENESTE ------------------------------------------------ ~'"~"~""'-~ RAPPORTER. nr.

ORDNINGEN MED FISKEFORSØK OG VEILEDNINGSTJENESTE ------------------------------------------------ ~'~~'-~ RAPPORTER. nr. ORDNINGEN MED FISKEFORSØK OG VEILEDNINGSTJENESTE ------------------------------------------------ ~'"~"~""'-~ RAPPORTER nr. 1-2 1996 FISKERIDIREKTORATET BERGEN September 1996 INNHOLD. 2. 3. 4. Kartegging

Detaljer

Norske pigghåmerkninger 1962

Norske pigghåmerkninger 1962 Norske pigghåmerkninger 1962 Av Oav Aasen FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT Innedning Det be i fjor gitt en oversikt i >>Fiskets Gang» (Nr. 37, 1962) over resutatene av de norske pigghåmerkningene

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/15 14/380 FORSLAG TIL ENDRING I REGIONALE OG FYLKESKRYSSENDE BUSSTILBUD I INDRE ØSTFOLD -HØRING

MØTEPROTOKOLL 14/15 14/380 FORSLAG TIL ENDRING I REGIONALE OG FYLKESKRYSSENDE BUSSTILBUD I INDRE ØSTFOLD -HØRING MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 07.05.2014 Tid: 09:00 Forfa: Varamedemmer: Andre: Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 14112 14/366 GODKJENNING A V PROTOKOLL 14/13 12/34 2. GANGSBEHANDLING- DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

OSL Utvidelse Sentrallageret. Risikovurdering Grovanalyse SHA

OSL Utvidelse Sentrallageret. Risikovurdering Grovanalyse SHA Prosjekttitte: OSL Utvidese Sentraageret Titte: Risikovrdering Grovanayse SHA E02 11.06.13 For impementering GMSNG GMKNI GMAMA A01 01.06.13 For kommentar JES JES GMSNG Revisjon Dato Tekst Laget Kontroert

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

KJÆRE MAMMA OG PAPPA JEG VIL BARE FORTELLE DERE AT DET ER MYE VANSKELIGERE Å OPPLEVE EN SKILSMISSE ENN DET DERE TROR

KJÆRE MAMMA OG PAPPA JEG VIL BARE FORTELLE DERE AT DET ER MYE VANSKELIGERE Å OPPLEVE EN SKILSMISSE ENN DET DERE TROR KJÆRE MAMMA OG PAPPA JEG VIL BARE FORTELLE DERE AT DET ER MYE VANSKELIGERE Å OPPLEVE EN SKILSMISSE ENN DET DERE TROR INNHOLD Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 UTGIVER: Voksne

Detaljer