i farvannene ved Bergen i årene

Transkript

1 Undersøkeser av krabbe (Cancer pagurus L.) i farvannene ved Bergen i årene Av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT Fisket etter krabbe drives hovedsakeig i tidsrommet september-desember. Det fiskes ca tonn årig ti en verdi av ca. 2 mi. kroner. Undersøkeser over krabbens bioogi be tatt opp av Havforskningsinstituttet i Krabben bir opp ti 23 cm bred, gjennomsnittet igger på ca. 17 cm. Hunnen begynner å få utrogn utover høsten og eggene kekkes om våren og forsommeren året etter. Ut av egget kommer en arve som ikke igner de voksne krabber. Fra arven kekkes og ti senhøstes skifter den ska 13 ganger. De første åtte stadier er peagiske og strekker seg over ca. 2 måneder. Larvene driver ea passivt med strømmen og kan komme vidt avsted. For hvert skaskifte forandrer arven utseende. Etter eet åttende skaskift begynner krabbeyngeen å ikne på de voksne krabber, og de sår seg etter hvert ned på bunnen og opptar deres evevis. Ae disse 13 skaskift gjennomgår krabben i øpet av eet første kaenderåret de er kekket. Aret etter finner eet sted syv-åtte skaskift, tredje år er eet to, fjerde år ett og femte år ett skaskift. Etter fem års forøp er krabben ca. I cm bred og nærmer seg kjønnsmocenhet. Disse ta gjeder for engeske farvann og eet er sannsynig at krabben i norske farvann er noe mindre ved samme ader. Det er vanskeig å bestemme krabbens ader nøyaktig. Hvis en ved hjep av merkeforsøk kan få rede på krabbens tivekst etter ett skaskift kan dette gi oss en pekepinn om krabbens ader og størrese. Ved merkeforsøk kan en også studere krabbens vandring og beskatning. De første forsøk på å merke krabbe be utført ved at man mate eer risset et merke på skaet. A feste et merke ti en ko be også nyttet. Men når krabben skifter skai og egger eet game fra seg, egger den også merket fra seg. En merkemetoce som tok tibørig hensyn ti dette forhod be først anvendt av en amerikaner, Van Enge (Buter 1957). Hvis en ser nøyere på en krabbe, vi en egge merke ti en mørkere inje på undersiden ike innenfor ytterkanten av skaet. Linjen føger skaet het rundt, og det er angs denne inje skaet åpner seg ved skaskifte. Ved å age to hu på denne inje - et par cm fra hverandre - og ved å bruke en bøyet nå, ot eet seg gjøre å feste merket i seve krabbekjøttet. Merket fugte ea med krabben ved skaskiftet. Høsten 1958 be denne metode prøvet i akvarium og eet viste seg ea at eer ikke var større dødeighet bant merket krabbe enn bant de umerkete. Seve metoden var imidertid tungvint og tidkrevende. En prøvde ea å modifisere den innvendige metode for merking av brising (Gundersen 1960) ti krabbe. En bruker to merker som henger sammen. Det ene, som stikkes inn i krabben, er av samme sort som det innvendige brisingmerke, enten av stå eer past, 15 X 3 X 0,5 mm og ovat av form. Det utvendige merke er av samme form, men noe større og aget av past. Foruten bokstav og nummer har merkene et ite hu, det innvendige på midten og eet utvendige i enden. Gjennom huet på eet innvendige merke bir eer trede et stykke gut med en knute i enden. I den andre enden av guten bir eet utvendige merket festet. (Fig. ). Med en sy pirkes et ite hu i «sømmen» på krabben. Det minste merket bir så ved en spesia- 12

2 FIG.. Krabbemerke med merkepumpe. FIG. 2. Det innvendige merke føres inn i krabben. ag et «pumjje» stukket inn i krabben mens en hoder i eet andre. (Fig. 2). Når merket er kommet het innenfor skaet drar en forsiktig i guten, sik at merket bir iggende på tvers av huet. Prinsippet er praktisk tat eet samme som med en mansjettknapp. Materiaet ti krabbemerkingene i 1959 be fisket med vanige torskeruser. Fiskeforsøkene begynte 5. november og varte ti 7. desember. Fangstpassene var ved Ocernes og Nordnes. Høsten 1959 be 47 krabber merket etter den amerikanske metode, og 45 etter den nye metode suppet ved Norcnespynten i Bergen. (Fig. 5). Av de førstnevnte be en krabbe tatt en uke senere i nærheten av merkestecet. To be gjenfanget høsten. Av den ene fikk en bare merket tisendt. Den be tatt ved Heen i Byfjorden ca. 5 km fra merkestedet. En dykker som arbeidet ved ysbøyen ytterst i Puccefjorcen tok den andre krabben. Den hadde skiftet ska og var vokset 1,5 cm i bredde. Sårene etter merket var meget større enn ved seve merkeprosessen, og eet så ut som om tråden som merket hang i, hadde gnaget seg angs «sømmen» og var ike ved å fae av. (Fig. 3). Senere be det tatt en krabbe med tydeige sår etter et merke, men seve merket var fat av. Av de 45 krabber som var merket etter den nye metoden, be ett eksempar gjenfanget 3 uker senere ike i nærheten av merkestecet. Høsten kom der en gjenfangst fra mooen i Sandviken. Krabben hadde skiftet ska og var vokset 3 cm i bredde. Huet etter merket var mindre enn da krabben be merket, det så faktisk ut som det ukket seg innover mot guten. (Fig. 4). I 1960 be undersøkesene utvidet. Foruten på 3 steder i Byfjordområcet be eet fisket og merket krabber på fere steder i Hjetefjorcen. (Fig. 5). I Byfjorcområdet be der fra 14. oktober ti 16. desember merket 4 krabber ved Ocernes med det nye dobe merket. 2 av disse be gjenfanget samme sted etter ca. måned. 26 be merket på Nordnes. Av disse er det ingen gjenfangster ennå. Foruten disse be der ved Nordnes merket en de krabber hvor en bare festet et merke ti en ko. Av 28 sike merker er det ingen gjenfangster. Ved Rotøy i Hjetefjordområdet merket en i samme tidsrommet 74 krabber med det dobe merket. 4 av disse be gjenfanget samme år ike i nærheten av merkepassen, og 4 fikk en i Øpet av høsten. En av disse hadde skiftet ska og var vokset 2,5 cm i bredde. Samme merkemetode brukte en på 23 krabber ved Lamhomen. Ett eksempar be gjenfanget samme år omtrent på samme sted. På 18 krabber brukte en merker festet ti en ko. Krabbene be suppet ved Rotøy. To be gjenfanget året etter. Ved Lamhomen be det merket 7 stk. på samme måte, og av disse er det ingen gjenfangster. Forsøkene be fortsatt i, og en brukte da bare den nye metode. I Byfjorcområdet be det fra 20. september ti 30. desember merket 298 krabber ved Nordnes. (Fig. 6). Fire av disse be gjenfanget ved OdeTnes etter å ha vært i frihet fra 3 ti 6 uker. Ved Odernes be det merket 4 krabber. En av disse be gjenfanget ved Skåeviksneset etter ca. 7 uker. Ved Hegrenes be der merket 10 krabber. Av disse er det ingen gjenfangster. 13

3 FIG. 3. Krabbe merket Oj Gjenfanget 26/8. Krabben hadde skiftet ska og vokset 1,5 cm. FIG. 4. Krabbe merket 24/ Gjenfanget 29j9. Krabben hadde skiftet ska og vokset 3 cm. Ved RotØy i Hjetefjordområdet be der fra 20. september ti 21. desember merket 216 krabber. 16 be gjenfanget samme år i nærheten av merkestedet etter å ha vært i frihet fra 8-76 dager. Ved Lamho1men be der i samme tidsrom merket 60 krabber. 8 av dette kvantum be gjenfanget samme høst i nærheten av merkestedet etter å ha vært fra 8-60 dager i frihet. Ved Hjeteskjær be der suppet 41 merkete krabber. En av disse be gjenfanget med trogarn på samme sted 25 dager etter merkingen. Ved Erten be der merket 186 krabber. 5 be gjenfanget samme høst etter å ha vært i frihet fra 7-30 dager. Materiaet fra 1959 gir en pekepinn om metodenes brukbarhet. Betrakter en sårene ved merkefestet ser det ut som metoden med et merke forankret inne i krabben er den beste. Dernest viser g jenfangstene om krabbene hoder seg i ro på merkestedet eer vandrer bort. Vi får videre itt greie på tiveksten ved skaskiftet. Det kan ikke sies bestemt om den som hadde vokset 3 cm kanskje hadde skiftet ska 2 ganger etter merkingen. Senere merkeforsøk i 1960 med gjenfangster i viser imidertid at tiveksten kan være 2,5 cm meom to skaskift. Ae gjenfangster opp ti i dag i Hjetefjorden viser korte vandringer. Det skue tyde på at krabben her er noenunde stasjonær. Det kan også henge sammen med at merkepassene igger ved øyer og homer med forhodsvis dypt vann omkring. Den engste vandringen er hitti registrert fra Byfjordområdet hvor en krabbe har vandret fra Odernes ti Skåeviksnes. Her har krabben hatt muighet ti å gå angs and uten å passere dypt vann. Det samme er tifeet med krabber som har vandret fra Nordnes ti Sandviken og Heen. Et av formåene med merking av fisk o. ikn. er å få rede på bestandens beskatning. Av de krabber som hitti er merket er det sannsynig at der fremdees vi komme gjenfangster, men hvis en gjør opp regnskapet ved utgangen av kommer en ti føgende resutater: Av 83 merkete krabber i 1959 er det to gjenfangster samme år og tre i, det svarer ti en gjenfangstprosent på ca. 7. Gjenfangster for merkingene i 1960 igger også på ca. 7 pst. idet en av 192 merkete fikk 6 gjenfangster samme år og 7 gjenfangster i. I øpet av september-desember er der merket 826 krabber. 35 av disse be gjenfanget i øpet av samme tidsrom og det svarer ti ca. 4 pst. Krabbens kvaitet Som kjent er det ganske varierende kvaitet på krabben. Ved fiskeforsøkene har en prøvd å finne forhodene meom dårig, middes og fin krabbe. Like etter skaskiftet er krabben svært tom for mat. Det kaer vi vasskrabbe. Hvis det er gått ett år siden skaskiftet, har krabben fått tid ti å fete seg. Sike krabber har vi gitt betegnesen middes. Hvis det er gått 2 år eer mer siden skaskiftet, har vi gitt den betegnesen fin. Det er ingen vanskeighet å se at en krabbe er det vi kaer vasskrabbe. Skaet er da svært tynt og gjennomsiktig. Hoder en krabben i begge hender med ryggen ned og kemmer med tomme- 14

4 FIG. 5. Krabber merket ved Nordnes Merkested. L, Gjenfangster samme år. O Gjenfangster. Krabber merket ved Nordnes, Odernes, Lamhomen og RotØy !11 Merkesteder. A. Gjenfangster samme år. e Gjenfangster. FIG. 6. Krabber merket ved Nordnes, Odernes, Hje1teskjær, Lamhomen, Rotøy og Erten Merkesteder. A. Gjenfangster samme år. fingrene ike inne ved bena, kjenner en at skaet gir ett etter og det høres en svak yd, nesten som når tynn is brister. Skaskiftet foregår sannsynigvis på sensommeren. I øpet av ett år er skaet herdnet betydeig. Det gir dog fremdees etter hvis en kemmer på eet. Hårdheten titar hvis eet går ennå et år. Det kan imidertid være å avgjøre om eet er gått ett eer fere år etter skaskifte ved å kemme på krabben, men en kan iafa skie ut vasskrabben fra de øvrige. Foruten skaets hårdhet kan også andre ting gi oss oppysninger om krabbens kvaitet. I havet finnes en rekke dyr som i arvestadiet ever peagisk, men senere sår seg ned og ever fastsittende. Ti disse dyr hører skje, kakrørormer og rur. Forpantningen skjer om våren, og overgangen ti fastsittende oxganisme foregår om våren og sommeren. Foxuten steiner og tang betrakter disse dyr også krabbeskaet som et veegnet sted å så seg ned på. En krabbe som skifter ska på sensommeren eer høsten, kvitter seg med ae eieboere og bir het ren og gatt på skaet. I Øpet av neste vår og sommer vi den i de aer feste tifeer få nye eieboere. Etterat kahørormer, skje eer rur har sått seg ned på fast underag, vokser de. Kakrørormene kan bi opp ti 6 mm ange i øpet av første året. I øpet av påføgende år kan de bi opp ti 25 mm (Sivertsen 1953). Ved derfor å se nærmere på størresen av kakrørormer eer andre fastsittende dyr på krabben, kan en tinærmet avgjøre hvor ang tid eet er siden den skiftet ska. En krabbe som ut på høsten bare har små kakrørormer kan en temmeig sikkert si har skiftet ska høsten før. Finner vi kakrørormer som er over 5 mm, kan vi regne med at eet er to år siden siste skaskifte. For å være mest muig sikre på at disse kjennetegn virkeig gir et bide av krabbens kvaitet, er en mengde krabber kokt og uncersøk<t nærmere. Kvaiteten har i stor utstrekning vist seg å samsvare med de ytre tegn. Det kan imidertid tenkes at kakrørormer og andre iknende dyr sår seg tettere ned i une farvann og at krabbene her har ettere for å få eieboere enn ute i havet. Hex må en ea for eet meste hode seg ti skaets hårchet. Tabe viser totafangsten av forsøksfisket i årene samt fordeingen av vasskrabbe, middes og fin krabbe. Undersøkesene i 1959 be foretatt vesentig i november og fang sten var forhodsvis iten. Vasskrabben utgjør ca. 75 pst. I 1960 og er prosenten av vasskrabbe i november meom 24 og 41 i Byfjorden og H jetefjorcen. Totafangsten i tidsrommet oktober-desember 1960 viser en temmeig jevn fordeing med pst. vasskrabbe, pst. middes og pst. fin krabbe både i Byfjordområdet og Hjetefjordområdet. En egger særig merke ti at mengden av fin krabbe er særig stor i desember, pst. 15

5 8 " HJELTEFJORDEN SYF,JORDEN FIG. 7. Krabbens størrese med prosentvis fordeing av hunner og hanner i By- og Hjetefjordområdet oktober-desember 1960 og. Også i er forhodene noenunde ike i Byfjord- og Hjetefjordområdene med pst. vasskrabbe, pst. middes og pst. fin for totafangsten. September har den største pro- sent fin krabbe, mens oktober, november og desember igger temmeig ikt. Bortsett fra 1959 ser det ut som mengden av vasskrabbe igger på omtrent tredjeparten av fangsten mens middes og god utgjør to tredjedeer. I 1960 er meom pst. av totafangsten bedømt som fin krabbe mens de tre grupper i temmeig nær utgjør hver sin tredjede av fangsten. Materiaet er ve ennå i minste aget ti å foreta noen sikre vurderinger, men det ser ut som en tredjede av fangsten hvert år er vasskrabbe. V ed fiskeforsø,kene er eet tatt betydeig fere hunner enn hanner (tabe 2 og fig. 7). Undersøkesene hitti omfatter bare siste kvarta. Det er derfor sannsynig at forhodet vi forandre seg hvis en tok for seg hee året. Fiskeforsøkene be fortsatt i 1962, men i øpet av januar-apri fant en ingen særig forandring i mengden av hanner i forhod ti hunner. Bjerkan (1926) fant omtrent den samme prosentvise fordeing av hanner og hunner for teinekrabber i tiden. september-5. oktober 1922, mens perioden 12. oktober-7. desember 1922 ga 51 pst. hanner og 49 hunner og dagene 31. mai-. juni samme år 71 pst. hanner og 29 pst. hunner. Tabe. Kvaiteten av krabber tatt ved forsøksfiske i f}urdene rundt Bergen Tabe 2. Forhod meom anta hanner og hunner av krabber tatt ved forsøk~fiske i./}ordene r11ndt Bergen Sted Dato i Anta Vasskrabbe Middes Fin An-~ Pro- An-~ Pro-~ A~-~ Pro~ ta sent ta sent ta sent Byfjord Nov. 11 Okt Byfjord Nov ~1 r; Des / Sum... / / 12! 11o 59 Okt JO Hjetefj. Nov Des [ Sum / 106/ JO 172/ 56 Sept d 291 o o Byfjord Okt : Nov Sum / 32 Hjetefj. Sept Okt Nov. 281 ;:: Des Sted Byfjord Byfjord Nov. Okt. Nov. Des. Dato Sum ! Okt Hjd,dj. ' Nov. 1960[ Des Sum Sept. Okt. Byfjord! Nov. Des. Sum... - Sept. Hjetefj. Okt. Nov. Des. Anta Hanner An- Prota sent i' 28 Hunner A~T~ ta sent Sum / 29/ [ 31 Sum... - [ 735 / 241 / 33 / 494 / ~------~--~--~----L---~--

6 Som tidigere nevnt er fangstene tatt med vanige torskeruser. Krabbene kommer inn i rusene ved at de først støter på edegarnet og går angs dette ti de havner i rusen. En teine er derimot forsynt med agn. Det kan derfor tenkes at rusene gir eet beste biede av bestandens sammensetning, mens teinene hest fanger krabber som er på jakt etter mat. Dette vi bi nærmere undersøkt. Krabber over 21 og under O cm bredde er sjedne. Med hensyn ti de største individer er eet sannsynig de nærmer seg grensen for den største bredde krabber i våre farvann vanigvis får. Det er derimot vanskeig å fm-stå hvorfor eet er så få under O cm bredde. Maskestørresen i rusene skue nemig gjøre fangst av mindre krabber muig, og fiskeforsøkene har funnet sted både på grunt og dypt vann. Det kan derfor tenkes at de mindre krabbet har et noe annet evesett enn de større. LITTERATUR Hjerkan, P. 1927: UndersØkeser over krabben (Cancer jjagums). Arsberetning vedk. Norges FiskerieT 1926: Buter, T. H. 1957: The tagging of the commercia crab in the Queen Charotte Isand region. Progr. RejJ. Pacif. Est. Stas. 109: Gundersen, K. R. 1960: Merkeforsf)k på brising Fiskeridir. Småskr.: Fiskets Gang: Sivertsen, E. 1953: Odinger bant hummer og krabber. K. notske vidensk. Sesk. ATb. 1952: