Beretningen er utarbeidet av konsulent Modulf Overvik. Bergen, desember Hallstein Rasmussen. Peter Gullestad

Transkript

1

2 F O R O R D Beretningen om selfangsten fra er basert på kontrolloppgaver fra Fiskeridirektoratets kontrollverk og på dc oppgj@rssedler som er innkommet i forbindelse med innbetalingen av produktavgif tene. Beretningen er utarbeidet av konsulent Modulf Overvik Bergen, desember 987 Hallstein Rasmussen Peter Gullestad

3 I N N H O L D Innledning Deltakelse Fangstmengde og fangstverdi StØtte til norsk selfangst Sel druknet i garn på norskekysten Fangstforhold FØrstehAndspriser og eksportverdi Tabeller

4 Tabell A. Tabell B.. ~abell' 2A. Tabell 2B. Tabell 3. Tabell 4. Tabell 5A. Tabell 5B. Tabell 6A. Tabell 6B. Tabell 7A. Tabell 7B. Tabell 8. Tabell 9. Tabell 0. Tabell. Deltakelse i selfangsten 985, fordelt etter fartøyenes heimsted. Deltakelse i selfangsten 986, fordelt etter fartøyenes heimsted. FartØyer som har innklarert fangst i 985, fordelt etter lengde (meter) og maskinens ytelser (HK). FartØyer som har innklarert fangst i 986, fordelt etter lengde (meter) og maskinens ytelse (HK). Oversikt over fangstmengde og verdi Oversikt over fangstperioder og kvoter Selfangsten i 985 fordelt p& fangstfelt. Selfangsten i 986 fordelt pa fangstfelt. FartØyenes gjennomsnittlige størrelse og mannskap. Turenes gjennomsnittlige varighet og fangstverdi fordelt pa fangstfelt, 985. FartØyenes gjennomsnittlige størrelse og mannskap. Turenes gjennomsnittlige varighet og fangstverdi fordelt p& fangstfelt, 986. Fangstmengde og fangstverdi etter innklareringssted, heimsted og maned, 985. Fangstmengde og fangstverdi etter innklareringssted, heimsted og maned, 986. Gjennomsnittlig drlig fangstmengde og fangstverdi Prisutviklingen for selfangstprodukter Gjennomsnittlige førsteh&ndspriser, kr pr. skinn. Eksportverdien av noen selfangstprodukter fordelt p& land 98986,.000 kr. Oversikt over selfangsten i perioden fra 97 til 986. SIDE 7 7

5 3. FANGSTMENGDE OG FANGSTVERDI Kvoter. I 985 hadde norske fangere en kvote på ialt dyr, en Økning på.000 dyr i forhold til 984. I 986 ble den norske totalkvoten redusert med dyr i forhold til 985 (jfr. tabell 4). Fanastmenade. I alt ble det fanget dyr i 985. Dette var flere enn i 984, og utgjorde 59 prosent av den norske kvoten. I 986 var fangsten på dyr og dette utgjorde 69 prosent av den norske kvoten. Nar det gjelder fangsten på de enkelte fangstfelt, ble det i 985 fanget 895 dyr av en kvote på dyr pa feltene i Vestisen. Samme året ble det i Østisen tatt 9,007 dyr mens kvoten her var på dyr. L I Vestisen i 986 ble det tatt 2.92 dyr av en kvote på dyr. I Østisen ble det fanget 9.07 dyr mens kvoten var som Aret før. Den nominelle førstehåndsverdien av fangsten utgjorde i 985,548 mill. kr mot,287 mill. kr i 984. I 986 Økte fangstverdien til.840 mill. kr. I førstehåndsverdien er støtte til selfangsten ikke inkludert. FØrstehåndsverdien pr. fartøy Økte fra 25 tusen kr i 984 til 30 tusen kr i 985, og ytterligere til 368 tusen kr i 986.

6 mellom etter deres andel av det ::amlede antall selunger som ble merket. I 984 ble det gitt opplagsstøtte til to hjemmeværende fartøyer med kr pr. fartøy. Samlet ble det utbetalt 5 mill. kr i støtte til norsk selfangst i 984. Samme modell for den Økonomiske støtten til norsk selfangst ble også lagt t.il grunn i 985 og FartØyene som gikk til Østisen fikk et driftstilskudd pr. fartøy oppad begrenset til kr FartØy som gikk til Vestisen kunne få støtte inntil kr Det ble i tillegg avsatt st~ttemidler for inntil kr til merking av sel. For hjemmeværende fartøyer var det som i 984 opplagsstøtte på kr pr. fartøy. Samlet ble det utbetalt 4,8 millioner kr i støtte til den norske selfangsten i 985. I 986 ble driftsstøtten oppad begrenset til kr for fartøy som gikk til Østisen, og kr for EartØy som gikk til Vestisen. Det ble avsatt kr til merking av sel i Vestisen, kr 225 pr. dyr som ble merket. For fartøy som deltok i fangsten både i Vestisen og Østisen ble det opprettet en egen stgtteordning. Som året før ble det gitt en opplagsstøtte til et hjemmeværende fartøy på kr I 986 ble det ialt utbetalt 4,8 mill. kr i støtte til norsk selfangst, det samme beløp som året fqir. 5. SEL DRUKNET I GARN PA NORSKEKYSTEN. Siden 978 har Finnmarkskysten årlig blitt invadert av grønlandsse. I 985 kom mindre flokker inn til Varangexfjorden i januar, og spredte flokker ble observert i Tanafjorden. I 986 kom det inn betydelige mengder av hovedsakelig yngre dyr langs kysten av VestFinnmark, Troms og Nordland. Det ble fanget sel i garn sa langt sør som i Namsenfjorden i NordTrØndelag.

7 Fangstforholdene i Vestisen for 985 og 986 samt for Østisen i 985 er nermere beskrevet i Fiskeridirektoratets havforsknings institutts Arlige rapporter vedrørende selundersøkelser. 7. FØRSTEHÅNDSPRISER OG EKSPORTVERDI. På grunn av de vanskelige markedsforholdene for pelsskinn av sel forårsaket av EFs importforbud mot produkter av selunger i 983, sank prisene på pelsskinn av sel sterkt i de pafølgende år. I 986 Økte prisen imidlertid noe for beredte skinn av blueback, hårfaste svartunger og svartbak. Prisen pd spekk Økte fra kr,25 i 985 til kr,30 i 986. En viser ellers til tabell 9. Den samlede eksportverdien av selskinnsprodukter utgjorde i 985 0,5 mill. kr, en reduksjon fra 2 mill kr i 984. Reduksjonen gjaldt bare for beredte selskinn. Eksportverdien av uberedte skinn har siden 983 vært svært liten. Den viste i 985 en liten oppgang pd 28 tusen kr, og utgjorde vel 4,5 prosent av samlet eksportverdi av selprodukter. Eksportverdien av selprodukter i 986 var 6,6 mill. kr og dette var 6,l mill. kr mere enn aret før. Det var særlig markedene for beredte pelsskinn i Frankrike, VestTyskland og Japan som viste en oppgang. Eksportverdien av uberedte selskinn ble redusert til 22 tusen kr og utgjordevel en prosent av den samlede eksportverdi (jfr tabell 0).

8 FARTBYER SOM HAR INNKLARERT FANGST I 985 FORDELT ETTER LENGDE (METER) OG MASKINENS YTELSE (HK). FARTØYLENGDE og over I alt Under 30 meter " Over45 " 3 l 4 Sum fartøyer t 3 5 FARTBYER SOM HAR INNKLARERT FANGST I 986 FORDELT ETTER LENGDE (HETER) OG MASKINENS YTELSE (HK). FARTØYLENGDE Under 30 meter 3?, 45 " Over 45 " og over 2 I alt 3 Sum fartøyer 3 5 J

9 TABELL 4. OVERSIKT OVER FAUGSTPERIO[#R OG KVOTER Etter 0. april kunne fartøyer som ikke hadde fatt full fangst av unger fylle kvoten med fangst av eldre grønlandsse. &v disse konkurrerte norske og canadiske fangere om dyr. Herav hanner, unger og 880 hunner. I Herav unger og harfellende ( ar og eldre). 5 Herav hanner, unger og.20 hunner. De siste kan bare tas av sikkerhetsmessige grunner. 6 Herav unger og harfellende. 7 I tillegg kunne voksne hanner fanges fritt. Forbud mot A avlive voksne hunner. 8 Omfatter voksne hanner og unger. Forbud mot A avlive voksne hunner. 9 Forbud mot a fange hunner av grønlandsse og klappmyss i kastelegrene.

10 TABELL 58. SELFANGSTEN I 986 FORDELT PÅ FANGSTFELT. Antall innklareringer I. GrØnlandssel i alt. VArfØdte kvitunger: a. Harfaste kvitunger b. Unger under og etter harskiftet 2. Eldre dyr ( ar og eldre) ". Klappmyss i alt. Blueback Il 2. Eldre dyr ( ar og eldre) " Storkobbe Il IV. Hvalross II V. Snadd Y VI. IsbjØrn w VII. Samlet antall Y ' g29 VIII. Spekk tonn IX. Fangstverdi skinn 000 kr X. Fangstverdi spekk 000 kr O Samlet fangstverdi 000 kr I Inkluderer ikke grgnlandssel som druknet i fiskegarn i NordNorge i 986.

11

12 c.3 Z.": 'TO* O 'T 3 a m n w l' x m ei Y l' pl!$ A CD 4 OI d QI N Q 4 I O W W N 9 N m O A N N ul W I W w rs y r A 4 I o W a? I WO) CA l P I I I I I I I l CAVI tal 3 r g a s a I N w N W i N 4 2 O)w ow 4 WW *w07 w SCer 07 W N N QD. WO)N W I CA rt X a m VI '4 3 P, nrtei ei r m r rt 4 E g 9 2 N N 4 N4 O w ai 8 N W 4 4 W 4 l rt O 3 rna rn VI una P, axr C x m Xlrt I w A O 4 A a? QDIUO) w A W N O. A G hnom 0 i. O X 4 aameic C ~ I, C ~ x03 n lt~ua~a m uirc<n er I m

13 TABELL 9. PRISUTVIKLINGEN FOR SELFANGSTPROWKTER GJENNONSNITTLIGE F0RSTEHhlDSPRISER, KR. PR. SKINN.

14 I. TABELL. OVERSIKT OVER SELFANGSTEM I PERIOEN FRA 97 TIL 986.