Uttalelse fra TINE regionstyret Nord - Jordbruksavtalen 2015

Transkript

1 Uttalelse fra TINE regionstyret Nord - Jordbruksavtalen 2015 Dokumentet «Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2015» har vært ute i produsentlagene til høring, og regionstyrets uttalelse baserer seg blant annet på produsentlagenes uttalelser. Vi registrerer at det er stor usikkerhet blant melkeprodusentene i landsdelen om framtidas rammebetingelser. Det er viktig at årets jordbruksforhandlinger gir signaler som gir forutsigbare rammebetingelser og at prinsippene i norsk landbrukspolitikk og matforsyning står fast. Det gjelder ikke minst viktige pilarer som importvern, markedsregulering, produksjonsregulering, distriktspolitikken og struktur i produksjonen. Melkeproduksjonen er bærebjelken i distriktslandbruket. Melkeproduksjonen lar seg i liten grad kombinere med andre yrker og vil derfor i stor grad være heltidsyrke. I årets jordbruksforhandlinger må melkeproduksjonen prioriteres og gis et skikkelig økonomisk løft! Vi vil først uttale oss om de to hovedproblemstillingene som er nevnt i høringsnotatet fra TINE SA; kvoteordningen for melk og melkepris i forhold til volum. 1. Kvoteordningen og omsetningsregioner for melk Det er et mål å opprettholde melkeproduksjonen i hele landet. Landbrukets støtte i opinionen er sterkt knyttet til at vi har et aktivt landbruk i hele landet. Og i Nord-Norge er meieriindustrien bygd opp med en kapasitet tilpasset melkemengdene i de forskjellige områdene av landsdelen. En omsetningsregion i hele landet vil føre til at de områder med de beste ressursene og de sterkeste fagmiljøene vil få en sterk økning i melkeproduksjonen som følge av kvotekjøp. For Nord-Norge ville en slik løsning være særdeles uheldig, og spesielt for de svakeste produksjonsområdene i nord. RS vil derfor avvise dette alternativet og sterkt fraråde at det blir vedtatt. Dagens omsetningsregioner er en viktig forutsetning for å opprettholde dagens produksjonsfordeling i landet, og spesielt for å opprettholde Nord-Norges andel av melkeproduksjonen. RS kan ikke forstå at en løsning med færre regioner, vil bety noen forenkling i praksis. Nord-Norge som en omsetningsregion vil også virke uheldig på produksjonsfordelingen i landsdelen. Det vil føre til flytting av kvote og produksjon til de områder med størst interesse, 1

2 best fagmiljø og flest ressurser. Det som har skjedd over år i Nordland over noen år, illustrerer dette klart: Vi ser at produksjon er flyttet fra nord i Nordland til sør i Nordland. Dette viser at store omsetningsregioner vil forsterke den negative utviklingen i de svake produksjonsområdene blant annet på grunn av prisnivået på kvoter. Troms fylke som på mange måter er likt nordre Nordland, ser ut til å opprettholde produksjonen bedre. RS har derfor følgende innspill til kvoteordningen: 1. I Nord-Norge opprettholdes omsetningsregionene for ku som i dag, dvs fylkesinndelingen, og det er svært viktig at grensen mellom Nord-Norge og Trøndelag består. 2. En må innføre gunstige rekrutteringskvoter i områder med svak produksjonsutvikling. 3. Dagens regioner for geitemelk opprettholdes. 4. En må fortsatt benytte forholdstall for å justere produksjonen løpende i forhold til avsetningssituasjonen. 2. Melkepris volum Først og fremst må mest mulig av det norske melkemarkedet være basert på norsk melk. Importen er imidlertid økende, og det ser ut som vi får et økende press både utenfra (EU) og fra krefter innenlands som ønsker å redusere importvernet. Derfor må importbeskyttelse for norsk melk fortsatt ha høyeste prioritet. RS konstaterer at vilkårene for lønnsom eksport sannsynligvis forverres bl.a. ved bortfall av tilskudd gjennom prisutjevningsordningen. Dette bidrar til at merkevareeksporten vil belaste melkepris til produsent og derfor bør fases ut i løpet av noen år. Det må gis nødvendig tid til denne omstillingen. I mellomtiden må det satses sterkt på å utvikle lønnsomme produkter med positivt bidrag til melkeprisen til erstatning for ulønnsom merkevareeksport. I den grad det ikke er mulig å finne en økonomisk anvendelse til erstatning av ulønnsom merkevareeksport, må produksjonsvolumet reduseres gjennom inndragning av kvote ved kvoteomsetning, f.eks. ved at kun 20 % selges ut igjen. Resten kan reguleres ved forholdstall. Det viktig med bedre lønnsomhet i norsk melkeproduksjon. I et konkurranseutsatt marked er det ønskelig å få dette til gjennom økt budsjettstøtte framfor pris. 2

3 3. Struktur i melkeproduksjonen Det har over år vært en utvikling mot større enheter i melkeproduksjonen. I forbindelse med eierskifte og fornying av driftsbygninger har en samtidig utvidet produksjonen betraktelig. Det har også vært nødvendig for å få til økonomien ved nybygg. Dagens regjering ser ut til å legge til rette for og ønsker å forsterke strukturutviklingen. Det er imidlertid svært viktig at ikke de økonomiske rammevilkårene for dem som ikke bygger ut blir svekket. Det vil bety at avgangen av små og middelstore bruk vil skyte fart, og produksjonen ikke vil bli kompensert ved økt kapasitet hos dem som er igjen. Samtidig vil en slik politikk være en trussel mot en variert bruksstruktur og melkeproduksjon i hele landet. Rammevilkårene må være med på fortsatt å sikre en variert bruksstruktur i hele landet. Det grunnleggende problem er at investerings- og fornyingstakten i melkeproduksjonen er alt for liten i forhold til avgang av melkeprodusenter. Vi må også gå ut fra at de beste utbyggingsprosjektene med de mest risikovillige produsentene, allerede er gjennomført. Derfor vil bedre finansieringsordninger som reduserer gjeldsgraden, være nødvendig å få på plass snarest. Melke- og storfekjøttproduksjonen er fundamentet i distriktslandbruket, og Nord-Norge må gis et skikkelig løft i årets jordbruksavtale. 4. Melk i hele landet økt distriktstilskudd Distriktstilskuddene i melkeproduksjonen er et målrettet og virkningsfullt virkemiddel for å opprettholde melkeproduksjonen i distriktene. Ved siden av gode investerings- og finansieringsordninger vil distriktstilskuddet gi økonomisk effekt i drifta, og være med på å sikre rekruttering til næringa. Vi foreslår konkret at distriktsvirkemidlene inflasjonsjusteres da de har stått stille i mange år. Dette betyr at effekten av dem er blitt vesentlig redusert. Konkret forslår RS at distriktstilskuddet i Nord-Norge økes med 20 øre pr. liter. Sone G og H må løftes spesielt med bakgrunn i den svake produksjonsutviklinga i dette området. Dette er viktig for å sikre råstoff til industrien i landsdelen, og spesielt er dette viktig om Nord- Norge blir en omsetningsregion. For melkeproduksjonen i Nord-Norge er det avgjørende viktig minst å opprettholde distriktsprofilen i avtalen. Også svekkelse av struktureffekten i jordbruksavtalen vil redusere mulighetene til å sikre melkeproduksjonen i landsdelen og målet om melkeproduksjon i hele landet. 3

4 5. Markedsregulering Vi konstaterer at markedsreguleringen har fungert godt både for forbruker og bonde. Mottaksog forsyningsplikten som henger sammen med ansvaret for markedsregulering, har skapt trygghet og langsiktighet over hele landet. Markedsreguleringen har vært kostnadseffektiv og har gitt tydelige markedssignaler tilbake til bonden gjennom direkte trekk i oppgjørspris ved overproduksjon. Markedsreguleringen er også et fundament for at vi kan ha landbruk i hele landet. En eventuell revidering av markedsordningen må ivareta de formålene gjeldende ordning har. 6. Investering og finansiering Den viktigste forutsetningen for økte investeringer i melkeproduksjonen er forutsigbarhet. Den som skal investere mange millioner i nytt produksjonsapparat, må ha sikkerhet for at rammebetingelsene ikke plutselig endres slik at bedriften blir ute av stand til å betjene gjelden. Det hjelper imidlertid lite med forutsigbarhet dersom det ikke finnes lønnsomhet i investeringen. Forutsigbarhet og lønnsomhet er derfor de viktigste faktorene for økte investeringer i og rekruttering til melkeproduksjonen. Distriktsjordbruket har dessuten et finansieringsproblem ved at en driftsbygning i landbruket har liten alternativverdi. Det gir banken gir større risiko ved utlån. Det blir derfor vanskeligere å få lån til driftsbygninger ute i distriktene, og betingelsene blir dårligere. Melkeproduksjonen i Nord-Norge vil derfor være avhengig av gode offentlige finansieringsordninger for å få til nødvendig fornying av driftsapparatet. For å stimulere til økte investeringer og bedre grunnlaget for rekruttering, bør de offentlige finansieringsordningene bedres i landsdelen, og i alle fall for Troms og nordre Nordland. Det må samtidig stilles nødvendige midler til rådighet. RS vil også påpeke at skatt og avgifter har innflytelse på mulighetene til økonomi i næringa. Spesielt bør en vurdere mulighetene til å få opprettet investeringsfond i forbindelse med eiendomsoverdragelser og framtidige investeringer. RS mener at en må få på plass en ordning for investeringsfond for gårdssparing for ungdom/rekrutter. Samtidig må finansieringsordninger for nye brukere videreutvikles og styrkes. Distriktseffekten i finansieringsordningene må ivaretas for å sikre melkeproduksjon i hele landet, og råstoff til industrien. 7. Spesielt om geit Geitenæringa har gjennomført et kjempeløft gjennom saneringsarbeidet. Bygningene er modernisert og bygd ut, og næringa har greid å tilpasse kvaliteten til industriens og markedets krav. Nå står en klar til å utnytte de store investeringene som er gjort. Vi vil likevel peke på den negative produksjonsutviklingen vi har for geitemelk i landsdelen. Økonomien i bør styrkes gjennom økning i grunntilskuddet. I forhold til kumelk vil produksjonen 4

5 på den enkelte gård være lavere, og arealet også tilsvarende mindre. Derfor må grunntilskuddet øke. RS mener grunntilskuddet for geitemelk må økes, og foreslår en økning på 30 øre pr. liter. 8. Økologisk melkeproduksjon Det er overskudd på økologisk melk på landsbasis, noe som har ført til reduksjon av økotillegget. Imidlertid er det for lite økomelk i Nord-Norge. Selv om vi generelt sett har ett melkemarked i Norge, mener vi økologisk melkeproduksjon kommer i en særstilling da det er lite forenlig med økologiske prinsipper å frakte slik melk over store avstander. Det bør derfor vurderes å innføre differensiering i form av så vel pris som forholdstall for å stimulere til økologisk produksjon der det er underdekning. I årets forhandlinger må en finne fram til ordninger for landsdelen som gjør økologisk melkeproduksjon mer interessant i landsdelen. Pris i form av f.eks. grunntilskudd, og høyere forholdstall er aktuelt. 9. Litt om storfékjøtt Storfékjøttproduksjonen er sterkt knyttet sammen med melkeproduksjonen. Vi registrerer at det er underskudd på storfékjøtt i markedet. Vi vil derfor be om at en finner fram til ordninger som bidrar til at kjøttprodusentene beholder sine dyr fram til slaktemoden alder. 5