Norges Bondelag Norsk Bonde og småbrukarlag. Oslo, INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE Oppsummering

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norges Bondelag Norsk Bonde og småbrukarlag. Oslo, 25.02.2013 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013. Oppsummering"

Transkript

1 1 Norges Bondelag Norsk Bonde og småbrukarlag Oslo, INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013 Oppsummering Melkeproduksjon må gis hovedprioritet ved året jordbruksoppgjør. Melkeproduksjon står foran store utfordringer og må få tydelige positive økonomiske signal dersom melkas rolle som bærebjelke i landbrukspolitikken skal kunne videreføres. Fall i melkepriser internasjonalt, styrket kronekurs og økende kostander i Norge gir svekket konkurransekraft for meieriindustrien. Hensynet til produsentøkonomien gjør at TINE likevel anbefaler en økning i målpris på inntil 20 øre pr liter melk. Av dette er om lag 10 øre begrunnet ut fra den generelle kostnadsveksten i sektoren og resten knyttet til de spesielle utfordringene i forhold til fettunderskudd Budsjettbevilgninger til melk må styrkes. En økning i målpris må kombineres med økte budsjettoverføringer dersom en samlet skal kunne sikre utviklingen i næringa. Det må gis økte rammer for investeringsstøtte, taket for støtte pr bruk må heves og melk må prioriteres innenfor rammen. I tillegg må en vurdere skattemessige grep for å bedre lønnsomheten knyttet til investeringer. Prosjektet «Friskere Geiter» må prioriteres med nødvendige midler til sanering av hele melkegeitebestanden i dette jordbruksoppgjøret. TINE ber om at prosjektet gjennomføres og finansieres som opprinnelig planlagt, både i omfang og tid. Forskrift om kvoteordningen for melk må endres slik at muligheten til spekulasjon ved kjøp og salg samme år fjernes. Forutsatt endring av forskrift bør prisen på kjøp og salg av kvoter til staten reduseres fra 2,50 kr / liter til 2,00 kr pr liter slik at kostandene i næringa reduseres og prisen bedre reflekterer lønnsomheten i næringa. TINE støtter SLF sin vurdering om generisk reklame av økologiske melkeprodukter. TINE mener at lønnsomheten med produksjon av storfekjøtt må forbedres vesentlig. Ved utforming av ordningene må det legges avgjørende vekt på å sikre lønnsomheten ved storfekjøttproduksjon på melkeku. En kombinert produksjon av melk og kjøtt er rett både økonomisk og miljømessig.

2 2 INNLEDNING Stortingsmelding nr. 9 ( ) om landbruks- og matpolitikken inneholder en rekke ambisiøse mål for norsk landbruk. I meldingen tas det orde for at den landbaserte matproduksjonen kan øke i takt med etterspørselen til en økende befolkning i Norge. Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Melkeproduksjon står for en vesentlig del av verdiskapingen i landbruket. Melkeproduksjon utgjør videre den klart dominerende delen av sysselsetting knyttet til landbruket og har en helt avgjørende rolle for landbrukets bidrag til distriktspolitiske målsettinger. Vi ser også en sterk underdekning av storfekjøtt i sammenheng med at norsk melkeproduksjon fortrenges av import. Nesten hele av bruken av grasareal og også en vesentlig del av kornarealene knyttet til melkeproduksjonen. Utviklingen i melkeproduksjon blir dermed helt avgjørende for om en klarer å nå målene som skisseres i stortingsmeldingen. Melkeproduksjonen står framfor store utfordringer på kort og lang sikt. Næringen er en kapitalkrevende næring som er i en sterk endring. Det skjer store strukturendringer, og fornyelse av driftsapparatet er nødvendig. Tall fra produsentundersøkelser viser at avgangen av melkeprodusenter må forventes å holde fram. Det vurderes som svært krevende å sikre tilstrekkelig rekruttering til næringa spesielt dersom en skal opprettholde melkas betydning i distrikts-norge Skal de målsettinger og forutsetninger som legges til grunn i landbrukspolitikken være mulig å nå, er det en forutsetning at melkeproduksjonen både i dette og flere jordbruksoppgjør framover blir prioritert gjennom målrettede virkemidler og generell budsjettstøtte. Det forutsetter samtidig at næringa ikke påføres unødige kostnadsøkninger uten at en samtidig gir en klar kostnadskompensasjon. UTVIKLINGEN I MELKEPRODUKSJON Melkeproduksjon preges av sterk strukturendring og markert produktivitetsframgang. Figuren under viser utvikling i avdrått og besetningsstørrelse. Basert på tall fra kukontrollen har avdråttsøkningen(energikorrigert melk) de siste 10 år vært på omlag 20%. Samtidig øker besetningsstørrelsen raskt. På 10 år har det vært en økning i årskyr pr buskap på i overkant av 54 %. Figurene illustrerer den sterke endringen melkesektoren har gjennomgått.

3 3 MARKED OG MULIGHET TIL MÅLPRISØKNING Omlag 90 % av melka omsettes innenlands. Viktigste konkurranseflater er importerte meieriprodukter og andre næringsmidler. Internasjonale melkepriser har falt, mens norsk melkepris er økt. Samtidig har norsk krone styrket seg mot utenlandsk valuta. Figuren under viser utviklingen i europeisk melkepris: Norsk målpris for melk ble samtidig økt med 9 øre pr liter som følge av jordbruksoppgjøret i Samlet innebærer dette at norsk melk har svekket sin konkurransekraft betydelig i forhold til importert vare siste år. Det samme bildet framkommer hvis en sammenligner internasjonale og norske ostepriser: Importen av ost øker fortsatt klart slik figuren under viser:

4 4 Overgangen fra kronetoll til prosenttoll, vil på sikt kunne dempe importpresset. På kort sikt vil det imidlertid være rom for vekt i import av faste hvite oster innfor etablerte tollkvoter, mens andre oster tas inn til kronetoll utenfor kvotene. Det forventes derfor en fortsatt vekst i osteimporten i Også konkurransekraften i forhold til andre produkter fortsetter å svekkes. Figuren under viser utviklingen i pris på ulike drikkeprodukter: Den svekkede konkurransekraften for norsk melk gir grunn til bekymring. Samtidig er det et betydelig behov for inntektsvekst i melkeproduksjonen. Strukturendringer og rasjonalisering kan bare i begrenset grad kompensere for økte vare- og lønnskostnader. Kostnadsveksten på primærleddet må gis inndekning og lønnsomheten må styrkes dersom en skal opprettholde melkeproduksjonen på lang sikt. For å sikre lønnsomheten er det nødvendig både å opprettholde et høyt volum og å sikre et tilstrekkelig prisuttak. For melkefett har en i 2012 hatt underskudd av norsk råvare. For 2013 er det lagt opp til en norsk produksjon som skal gi mulighet for å dekke behovet for norsk fett. Produksjonsøkningen har gitt ekstra kostnader for melkeprodusentene fordi anvendelsen av resterende melkefraksjoner gir svært lav inntjening. Det er rom for en ekstra prisøkning på fettfraksjonen i melkeprodukter for å kompensere de ekstra kostandene som produksjon av melkefettet påfører melkeprodusentene.

5 5 Forventet økning i gjennomsnittlig tørrstoffinnhold i melka innebærer også at verdien av melka for industrien må forventes å øke. Samlet anbefaler TINE en kompensasjon av generell kostnadsvekst med 10 øre pr liter og en ytterligere økning i målpris på melk på 10 øre. Dette for å kompensere for merkostnader ved fettsituasjonen og merverdi som følge av høyrere tørrstoffinnhold i melk. Samlet sett innebærer det en økning i målpris på melk på 20 øre. Av dette anbefales at 10 øre tas ut flatt på all melkeanvendelse mens resterende 10 øre tas ut på fettandelen i melka. BEHOV FOR INVESTERINGSSTØTTE Figuren under viser framtidsplaner hos melkeprodusentene basert på spørreundersøkelse høsten 2012: Rundt 30 % svarer at de er usikre eller at det ikke vil være drift på bruket om 5 år. På 10 års sikt er tilsvarende tall nær 50 prosent. Dette betyr at vi må forvente en fortsatt sterk nedgang i antall foretak med melkeproduksjon. Fra år 2000 og fram til i dag har en vesentlig del av avgangen av foretak med melkeproduksjon blitt kompensert gjennom økt dyretall på gjenværende bruk. Det har vært en vesentlig økning i kapasitetsutnyttingen i driftsbygningene. I tillegg har avdråtten økt som vist tidligere. I tiden framover vil det ikke være mulig å oppnå samme bedring av kapasitetsutnyttingen som vi har hatt de siste ti år. Det innebærer at avdråttsvekst må kombineres med økte investeringer i nye båsplasser dersom produksjonsvolumet skal opprettholdes. Fra TINEs medlemsundersøkelse gjennomført i 2012, svarer nær halvparten at begrensninger i driftsbygning er den viktigste årsaken til at de ikke øker produksjonen. Den mest begrensende faktoren for å øke produksjon sortert etter disponibel kvotestørrelse.

6 6 Det er etter TINE sin vurdering av stor betydning at en forsterker investeringslysten i norsk melkeproduksjon. Dette må gjøres gjennom en kombinasjon av bedret økonomi, en vesentlig forsterkning av investeringsvirkemiddel og en klar prioritering av melk. Melkeproduksjonens evne til å nå landbruk- og matmeldingens framtidige mål, er helt avhengig av rekruttering og investeringslyst. En større del av virkemidlene må derfor rettes mot investeringsstøtte ved å; Heve den totale rammen på investeringsstøtten. Heve taket på investeringstilskudd og rentestøtte. Prioritere melk innenfor ordningen Innføre et investeringsfond for gårdssparing. En slik ordning bør gi skattefordel. Øke avskrivingssatsene ytterligere. ØVRIG BRUK AV BUDSJETTSTØTTE I MELKEPRODUKSJONEN Inntektsveksten i melkeproduksjonen kommer som et resultat av produktivitetsvekst i næringa, økte priser og budsjettstøtte. Til tross for en betydelig produktivitetsframgang og en vesentlig prisvekst har ikke melkeproduksjonen tilstrekkelig inntektsutvikling for å sikre rekruttering hverken for kumelk eller geitemelk. Det innebærer at en må ha en forsterket bruk av budsjettmidler i melkeproduksjonen. KVOTEORDNINGEN FOR MELK Forskriftene for melkekvoter ble endret fra og etter det første året er det avdekket en del svakheter. TINE har tatt opp noen av disse i eget brev til LMD og i møter med SLF. Det har der blitt henvist til at dette vil bli vurdert i forbindelse med de kommende jordbruksforhandlinger. Det er nå anledning til å selge deler av kvote samtidig som en kan kjøpe kvote gjennom den statlige ordningen i samme kvoteår. Det gir grunnlag for spekulasjoner. TINE ber derfor om at forskriften justeres slik at det ikke blir anledning til å selge deler av eiendommens grunnkvote i samme år som eiendommen kjøper kvote gjennom den statlige ordningen. I siste salgs- og kjøpsrunde for offentlige kvoter var det ulik pris for salg og kjøp av kvote. Det gir grunnlag for spekulasjoner og mistillit til ordningen. Dette fjernes dersom offentlig kjøp og salgspris er lik. TINE ber derfor om en tilføyelse i forskriftene 8 om prisene for kjøp og salg av kvoter til staten skal være lik i hele avtaleåret og fastsettes i jordbruksoppgjøret. Det har i høst pågått en vurdering om hvorvidt brukerskifte er å oppfatte som en kvoteendring, og følgelig kun kan skje ved kvoteårets start med mindre det søkes dispensasjon. Brukerskifte skjer gjennom hele året og særlig ved årsskiftet. TINE ber om at en ser brukerskiftet som en videreføring av gjeldende grunnkvote. For tiden er geitemelkproduksjonen noe større en behovet. I kvoteforskriftene er en anledning til å konvertere fra ku til geit i forholdet 2:1. Det er også mulig å starte opp med å kjøpe kumelkkvote for senere å konvertere til geitemelkproduksjon. TINE mener at i en fase med overskudd av geitemelk bør det ikke være anledning til å konvertere kvoter fra ku- til geitemelk. Med samme begrunnelse som over anbefales at kvote som selges gjennom den statlige ordningen, holdes tilbake og ikke videreselges.

7 7 Ved jordbruksoppgjøret i 2012 ble prisen for kjøp og salg av kvote fra staten satt ned med kr 1,- til kr. 2,50. Dette har også påvirket prisnivået for kjøp og salg i den private kvoteomsetningen. Kostnader med kjøp av kvoter er en betydelig kapitalbelasting for aktive melkeprodusenter, og kapitalkostnaden er spesielt stor siden denne kostnaden ikke er avskrivbar. Ut i fra tallene for offentlig kvotehandel sist år ser vi at selv med lavere kvotepris er det i mange områder en mindre etterspørsel enn tilbud, samt at den andelen som omsettes via staten øker. Dette tilsier at en redusert kvotepris ikke har medført økt ubalanse i mer etterspørselsoverskudd. TINE mener at prisen på kjøp og salg av kvoter til staten bør settes ytterligere ned, og vil anbefale at statens kvotepris senkes med kr. 0,50 til kr. 2,00. GEIT Finansiering av sluttfaseprosjekt Friskere geiter Siden 2001 har det med finansiering fra avtalepartene, pågått et omfattende arbeid med sanering av kroniske smittsomme sykdommer i geitepopulasjonen. Jordbruksoppgjøret 2010 gav sin tilslutning til plan for sluttfaseprosjekt Friskere geiter for årene , med en videre kontraktsoppfølging av besetningene ut Det ble understreket en ambisjon om å sanere hele bestanden. «7.3.9 Utviklingstiltak for geit/friskere geiter Målet med prosjektet er å få kontroll med sjukdommene CAE, byllesjuke og paratuberkulose hos geit og dermed sikre friske dyr, bedre dyrevelferd og bedre produkter. Styringsgruppa har i tråd med bestillingen i jordbruksoppgjøret 2009 lagt fram statusrapport og forslag om videreføring av saneringsprosjektet. Etter 2010 vil det i følge styringsgruppa gjenstå om lag 150 melkegeitbesetninger og 570 ammegeitbesetninger. En videreføring betinger tiltak som reduserer mulighet for resmitte av sanerte besetninger, og behov for nødvendige regelverksendringer skal derfor vurderes av Mattilsynet. Varemottaker (meieri/slakteri) forutsettes å støtte opp om prosjektet gjennom differensiering av produktpris fra sanerte og dokumentert friske besetninger. Konsekvenser av ikke å gjennomføre saneringsprogrammet tydeliggjøres fra myndighetene og varemottakere (restriksjoner, melkepris, kjøttpris). I avtaler om sanering bør rådgivning og testing i 5 år etter fullført sanering videreføres. Kostnadene ved dette er stipulert til om lag 20 mill. kroner til sammen i 5-årsperioden. Prosjektet videreføres i en del III med mål om å fullføre sanering for hele geitebestanden i Norge (melkegeit og ammegeit). Det settes av 15 mill. kroner i 2011.» Intensjonen fra 2010 ble videreført og forsterket ved jordbruksoppgjøret i 2011 hvor det heter: «Utviklingstiltak for geit Friskere geiter Målet med prosjektet er å få kontroll med sjukdommene CAE, byllesjuke og paratuberkulose hos geit, og dermed sikre friske dyr, bedre dyrevelferd og bedre produkter. Det anses ikke realistisk at alle ikke-sanerte geitebesetninger vil melde seg på frivillig sanering. Utelating av sanering har til nå ikke medført negative konsekvenser for den enkelte besetning, ut over sjukdomsbefengte dyr. Det har derfor vært et ønske om forvaltningstiltak som prioriterer bevaring av sunnheten i friske besetninger. Avtalepartene har også stilt krav til næringen om tiltak som reduserer mulighet for resmitte av sanerte besetninger kombinert med negative konsekvenser ved ikke å sanere. TINE har derfor vedtatt differensiering av prisen på melk fra friskmeldte og ikke friskmeldte besetninger, og Mattilsynet arbeider med å endre regelverket for CAE i besetninger. Det er fremdeles behov for at næringen følger opp med tiltak for en raskere framdrift og avslutning på prosjektet. Avsetningen til prosjektet videreføres for 2012 med 15 mill. kroner» Prosjektet Friskere geiter står nå foran en sluttføring. Samtlige geitemelksprodusenter som har signalisert at de vil fortsette etter 2013, har enten sanert eller har påbegynt sanering. Totalt har prosjektet sanert 588 besetninger. I 2012 var ingen registrerte tilbakefall med sykdommene i sanerte besetninger. TINE la fram budsjett for sluttføring av prosjektet Friskere geiter for avtalepartene i forkant av jordbruksforhandlingene TINE estimerte et samlet behov for bevilgninger i 2012 og 2013 på 34,5 millioner. Dette omfatter ikke kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd mm. som budsjetteres av SLF.

8 8 Etter avsluttet prosjektregnskap for 2012, mangler det 24 millioner i 2013 for å sluttføre saneringen av sjukdom i besetninger med kontrakt. Kostnader til kontraktsoppfølging av sanerte besetninger i 2014 til 2018, kommer i tillegg. I revidert budsjett beløper disse kostnadene seg til 18 millioner kroner. I jordbruksforhandlingene 2012 ble det bevilget 11 millioner kroner til sluttføring av saneringen i Stortingets næringskomite ga ved behandling av oppgjøret følgende kommentar: Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at prosjektet Friskere Geiter er viktig for geitenæringen, og ser det som positivt at det stilles midler til rådighet for dette prosjektet også i Flertallet legger til grunn at partene vurderer hvordan prosjektet kan sluttføres. I møte mellom faglaga og Landbruks- og Matdepartementet , ble sluttfinansieringen av prosjektet drøftet. Avtalepartene kom ikke til enighet om prosjektets sluttfinansiering og TINE som prosjekteier ble anmodet om å komme tilbake med en revidert skisse til sluttføring og finansiering. TINE vil understreke at det på dette tidspunkt i prosjektet er krevende å finne tiltak som gir en vesentlig reduksjon på de samlede kostnadene. Arbeidet var igangsatt med utgangspunkt i avtalepartenes ambisjon om sanering av hele populasjonen. Arbeidet med sanering har en lang tidshorisont også på det enkelte bruk, og en stor del av framtidige kostnader er allerede bundet gjennom saneringskontrakter med besetningene. Kostnadene med saneringsarbeidet er avhengig av dyretall på saneringstidspunktet og kan være vanskelig å beregne nøyaktig. Under følger budsjett for gjenstående saneringskostnader knyttet til inngåtte avtaler: Rekrutteringsbidrag * Analyse Prøvetaking Adm *Omfatter etterslep på utbetaling fra oppstart av sanering i årene på 9,7 millioner kroner og forpliktelser i henhold til inngåtte kontrakter for sanering i 2013 på 15,4 millioner. Deler av dette vil komme til utbetaling i Geit-rådgivere Sum utgifter Underdekning fra Samlet behov Tildelt jordbruksoppgjøret Rest Det mangler kr ,- for å gjennomføre saneringsarbeidet i Budsjettet innebærer en full sanering av melkegeitebestanden, men innebærer ikke tegning av nye avtaler med ammegeitebesetninger uten avtale. TINE ber om at prosjektet Friskere Geiter gjennomføres og finansieres som opprinnelig planlagt både i omfang og tid. TINE ber derfor at de nødvendige midler til sanering av hele melkegeitebestanden blir satt av i dette jordbruksoppgjøret Budsjett for kontraktsoppfølging i , Et vellykket saneringsarbeid forutsetter oppfølging med prøvetaking og analyser. Under følger et oppsett som viser forventede kostnader:

9 9 Prøvetaking og År Adm. oppfølging Analyse Totalt 2014 kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Sum kr kr kr kr TINE ber videre om at det gis positive signaler om finansiering av oppfølgings og analyseprosjektet framover. Omstilling i områder uten industriell anvendelse av geitemelk I 2013 forventes det et overskudd av geitemelk på ca. 2,4 mill. liter. I Trøndelag er det 6 geitemelkprodusenter med samlet kvote på liter. En liten del av dette foredles lokalt, men ca liter har ingen industriell anvendelse. I jordbruksforhandlingene 2004 ble partene enige om å iverksette målrettede tiltak som stimulerte til omlegging fra geitebruk til annen virksomhet i de områder hvor industriell anvendelse ikke var aktuelt. Av tiltak som ble iverksatt var bl.a. økt satsing på omstilling til lokal foredling, økt salgspris på kvoter i angitte områder i tidsbegrenset periode, omstillingspakke etc. Tiltakene hadde virking for ca. 2 mill. liter geitemelk. En omstilling av produksjonen i disse områdene vil gi redusere kostander i næringa og styrke næringas omdømme. TINE ber om at det via jordbruksoppgjøret iverksettes tiltak som stimulerer til omlegging fra geitehold til annen virksomhet eller lokal foredling i de områder hvor det ikke er industriell anvendelse av geitemelken. ØKOLOGI Tilførslene av økologisk melk i 2012 var 53,9 mill. liter som var en økning på 3,4 mill. liter eller 6,7 %. Dette er 3 % mer enn økningen av konvensjonell melk. Salget av økologiske melkeprodukter basert på norsk melk var 20,5 mill. liter i Dette gir en utnyttelsesgrad på 38 %, som er en svak økning fra forrige år.

10 10 Den lave utnyttelsesgraden gjør at TINE ikke lenger tegner nye avtaler om merpris for økologisk melk. Hovedutfordringen framover er etter vår vurdering å øke forbruk av økologiske meieriprodukter slik at en kan bedre anvendelsesgraden betydelig. SLF har i vinter fått utført en evaluering av tilskuddordningene for økologisk landbruk som SLF har ansvar for. Samlet blir det årlig bevilget tilskudd for utviklingstiltak innen økologisk landbruk på 44 mill. kr og produksjonstilskudd til økologisk landbruk på 136 mill. kr ( 2012-tall). Denne evalueringsrapporten konkluderer bl.a. med at; Etterspørselen etter økologisk mat må styrkes for å redusere gapet mellom produksjon og forbruk. Utviklingstilskuddene bør derfor i større grad rettes inn mot generisk markedsføring mot husholdninger, og forvaltningen av tilskuddene bør sentraliseres. TINE støtter denne vurderingen, og ber om at virkemiddelbruken prioriteres i den retningen som evalueringsrapporten foreslår. STORFEKJØTT Prognoser for storfekjøtt viser for 2013 en norsk produksjon på tonn og et salgsbehov på tonn. Ca t av dette underskuddet dekkes opp gjennom import knyttet til spesielle avtaler (SACU import etc.). Øvrig underdekning i storfekjøttmarkedet må dekkes via ordinær import med mindre norsk storfekjøttproduksjon øker. Melkekyrne utgjør i dag 75 % av mordyrene i storfeproduksjonen. Ut fra et samlet hensyn til energiutnyttelse av norskprodusert fôr og lavest mulig utslipp av klimagasser er kombinert melk/kjøtt-produksjon mest effektivt, og dette potensialet må utnyttes best mulig. Et godt tollvern på meieriprodukter og tilfredsstillende økonomi i mjølkeproduksjonen er derfor de viktigste virkemidlene for å skaffe nok norsk kjøtt på en optimal måte. Gitt dagens produktivitet per mordyr tilsvarer underdekningen av storfe kjøttproduksjonen fra mordyr. Underdekningen skyldes en vedvarende nedgang i antall melkekyr uten at antall ammekyr har økt tilsvarende. Dermed har antallet mordyr og antall fødte kalver gått ned. Uten tiltak for å motvirke den raske nedgangen i antall mjølkekyr er det estimert et behov for flere ammekyr i løpet av neste tiårs periode for at norsk storfekjøttproduksjon skal dekke innenlandsk etterspørsel. En forutsetning for å øke produksjonen er at dagens og potensielt nye storfekjøttprodusenter vurderer at lønnsomheten er god nok til å starte/fortsette med produksjonen. TINE mener at lønnsomheten må forbedres vesentlig for at dette skal bli en produksjon i vekst. Muligheter det er til å ta ut en høyere pris på storfekjøtt i markedet må utnyttes og budsjettoverføringene må styrkes. Ved utforming av ordningene må det legges avgjørende vekt på å sikre lønnsomheten ved storfekjøttproduksjon på melkeku.

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

INNSPILL TIL JORDSBRUKSFORHANDLINGENE 2014

INNSPILL TIL JORDSBRUKSFORHANDLINGENE 2014 1 Til Norges Bondelag Norsk Bonde og Småbrukarlag Oslo, mars 2014 INNSPILL TIL JORDSBRUKSFORHANDLINGENE 2014 SAMMENDRAG Melk- og storfekjøtteproduksjon er en bærebjelke i norsk landbruksproduksjon. Produksjonen

Detaljer

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør.

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. LØNNSOMHET OG FORNYING Sammendrag Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. Konkurransen i meierisektoren er

Detaljer

Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015

Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015 Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015 Det pågår en dramatisk endring i markedet for norske meieriprodukt. Vi ser en sterk og ukontrollert

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Sluttfaseprosjekt Friskere Geiter FG samling Gardermoen 21.-22.11.2011. Dag Lindheim, prosjektleder

Sluttfaseprosjekt Friskere Geiter FG samling Gardermoen 21.-22.11.2011. Dag Lindheim, prosjektleder Sluttfaseprosjekt Friskere Geiter FG samling Gardermoen 21.-22.11.2011 Dag Lindheim, prosjektleder Sluttfaseprosjekt Friskere geiter - Status, tilslutning - Prosjektbeskrivelse sluttfaseprosjekt - Påmelding

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014

Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014 Til regionene Fra administrasjonen Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014 TINE SA vil som tidligere år gi innspill til Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag om hva vi mener er

Detaljer

Innst. 154 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:14 S (2014 2015)

Innst. 154 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:14 S (2014 2015) Innst. 154 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:14 S (2014 2015) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Storberget,

Detaljer

Fra: TINE SA

Fra: TINE SA 1 Til: Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Fra: TINE SA 09.03.2017 JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2017 Sammendrag Melk og produksjon av storfekjøtt er bærebjelken i norsk landbruk. Knappe budsjettmidler

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord:

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Melkeproduksjonen i landsdelen er inne i en skjebnetid. Vi ser at melkeproduksjonen spesielt i Troms står i fare for å bli sterkt redusert

Detaljer

NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG

NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG Landbruks- og matdepartementet Landbrukspolitisk avdeling Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 219/0Go/6-2011 Dato: 1. mars 2011 Høring forslag til endringer i

Detaljer

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. mai 2016 1 INNHOLD MEIERILEVERANSE AV KUMELK 2012 2016... 2 ENDRINGER I PROGNOSENE... 3 KVOTEORDNINGEN FOR MELK... 4 PROGNOSE FOR MEIERILEVERANSE

Detaljer

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt Hans Thorn Wittussen Nortura SA Mandat Det nedsettes en ekspertgruppe med mandat å gi statsråden råd om hvordan produksjonen av storfekjøtt kan økes. Rådene

Detaljer

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Komite for næring Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget i Nordland vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2012: 1. Arktisk

Detaljer

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Situasjon og utfordringer i betydning i Trøndelag melkeproduksjon Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar Erland Kjesbu, NILF og Roald Sand,

Detaljer

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: Komite for samferdsel Sak 020/13 Høring - innspill til jordbruksforhandlinger 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: 1.

Detaljer

NY FORSKRIFT OM SATSER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK OG SATSER FOR PRODUKSJONSFLØTE OG TILVIRKNINGSVERDI PÅ SMØR

NY FORSKRIFT OM SATSER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK OG SATSER FOR PRODUKSJONSFLØTE OG TILVIRKNINGSVERDI PÅ SMØR Adressater iht liste Vår dato: 29.06.2007 Vår referanse: 200701184-/515.2 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Forskrift, tabeller, liste over adressater Landbruks- og matdepartementet Postadresse:

Detaljer

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden

Detaljer

CAE Caprine artritis encephalitis Fra C- til B-sjukdom

CAE Caprine artritis encephalitis Fra C- til B-sjukdom CAE Caprine artritis encephalitis Fra C- til B-sjukdom Friskere geiter-samling Gardermoen 21. og 22. november 2011 v/ Trond Pettersen (delvis stjålet fra Tone Kjeang & Kristin Ruud Alvseike) Dagens tekst

Detaljer

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. 1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Oslo, 21. april 2009 1. Innledning For å nå regjeringas eget 15-prosentmål om økologisk produksjon og forbruk innen 2015 må det til et

Detaljer

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. mai 2013 1550 1525 1500 1475 1450 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Mill. liter 1519 1520 1511 1500 1541 1526 1501

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger

Detaljer

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. juni 2015 1 550 1 525 1 500 1 475 1 450 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Mill. liter 1 511 1 500 1 541 1 526 1

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

ENDRING I FORSKRIFT OM SATSER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK OG SATSER FOR PRODUKSJONSFLØTE OG TILVIRKNINGSVERDI PÅ SMØR

ENDRING I FORSKRIFT OM SATSER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK OG SATSER FOR PRODUKSJONSFLØTE OG TILVIRKNINGSVERDI PÅ SMØR Vår dato: 18.12.07 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Adressater iht liste 200704706 EHO Forskrift, tabeller, satser innfrakttillegg, liste over adressater Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt

Detaljer

Melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015

Melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015 Melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015 Foto O.M. Lier 2009 Undersøkelsen om melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015 er et samarbeid mellom Landbrukskontoret i Ringsaker, Hedmarken landbrukskontor, Tine

Detaljer

Friskere geiter , Oppsummering

Friskere geiter , Oppsummering Geitedagane2014 Skei i Jølster 22.-24. august 2014 Friskere geiter 2001-2014, Oppsummering Liv Sølverødog Dag Lindheim Prosjektleder TINE SA http://geithelse.tine.no Friskere Geiter Har vært det største

Detaljer

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Ekspedisjonssjef Frøydis Vold Oppland Sau og Geit, Gjøvik 18.2. Meld. St. 9 (2011-2012) Matsikkerhet Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd) Prisvekst

Detaljer

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. mars 2015 1 550 1 525 1 500 1 475 1 450 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Mill. liter 1 511 1 500 1 541 1 526 1

Detaljer

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. januar 2013 1550 1525 1500 1475 1450 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Mill. liter 1519 1520 1511 1500 1541 1526

Detaljer

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. juni 2014 1550 1525 1500 1475 1450 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Mill. liter 1520 1511 1500 1541 1526 1501 1506

Detaljer

NMBU 2013. Johnny Ødegård

NMBU 2013. Johnny Ødegård NMBU 2013 Johnny Ødegård TINE - Nøkkeltall Meierianlegg/sentrallagre Terminaler Økonomi Omsetning 19.400 MNOK Driftsresultat 1.176 MNOK Egenkapital 41% Industri 40 meierier -> 35 i løpet av 2013 2 sentrallagre

Detaljer

Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk

Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk L a n d b r u k e t s Utredningskontor Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk Hanne Eldby Torbjørn Tufte RAPPORT 1 28 Forord Landbrukets evne til å forsyne det norske markedet med rødt kjøtt

Detaljer

Høringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk

Høringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk Mottaker Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Norge Deres ref.: Vår ref.: 2016/0039-2 Saksbehandler: Saksansvarlig: Erlend Smedsdal Magnus Gabrielsen Dato: 11.03.2016 Høringsuttalelse

Detaljer

For kommunen: Fylkesmannen. For fylkesmannen: SLF v/sdt

For kommunen: Fylkesmannen. For fylkesmannen: SLF v/sdt Rundskriv 13/1-3 Fylkesmenn, kommuner Kontaktperson: Vår referanse: Rundskriv erstatter: For kommunen: Fylkesmannen. For fylkesmannen: SLF v/sdt Vår dato: 05.07.2013 Kommentarer og retningslinjer til forskrift

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om kvoteordningen for melk

Forskrift om endring av forskrift om kvoteordningen for melk Forskrift om endring av forskrift om kvoteordningen for melk Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2008 etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag med hjemmel i

Detaljer

Høringsbrev Forslag til endring i forskrift 29. juni 1999 nr. 763 om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om overproduksjonsavgift på mjølk

Høringsbrev Forslag til endring i forskrift 29. juni 1999 nr. 763 om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om overproduksjonsavgift på mjølk Adresseliste Deres ref Vår ref Dato 15/1631-28.10.2016 Høringsbrev Forslag til endring i forskrift 29. juni 1999 nr. 763 om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om overproduksjonsavgift på mjølk Landbruks-

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. juni 2013 1550 1525 1500 1475 1450 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Mill. liter 1519 1520 1511 1500 1541 1526 1501

Detaljer

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. september 2013 1550 1525 1500 1475 1450 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Mill. liter 1520 1511 1500 1541 1526 1501

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 12.03.2008 kl. 11.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 08.00. Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer

Detaljer

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK 0 Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. mars 2014 1550 1525 1500 1475 1450 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Mill. liter 1520 1511 1500 1541 1526 1501

Detaljer

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt 150 tilskuddsordningene

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Rapport fra ekspertgruppen Februar 2013. Kommunesamling 30. mai 2013 Tor Arne Ruud

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Rapport fra ekspertgruppen Februar 2013. Kommunesamling 30. mai 2013 Tor Arne Ruud Økt storfekjøttproduksjon i Norge Rapport fra ekspertgruppen Februar 2013 Kommunesamling 30. mai 2013 Tor Arne Ruud Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Nasjonal Økokonferanse 2010

Nasjonal Økokonferanse 2010 Nasjonal Økokonferanse 2010 Virkemiddelbruk og tiltak for å stimulere til økt norsk produksjon og forbruk Ola Chr. Rygh administrerende direktør i Statens landbruksforvaltning Bygdøy 08.09.10 Regjeringens

Detaljer

Muligheter for vekst i potetsektoren

Muligheter for vekst i potetsektoren Muligheter for vekst i potetsektoren Administrerende direktør, Statens landbruksforvaltning Jørn Rolfsen Bransjemøte i potet, 25. oktober 2012 Tema Kort om SLF hva gjør vi og mål for potetsektoren Verktøykassen

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Samling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge. Nils T. Bjørke 3. April 2014

Samling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge. Nils T. Bjørke 3. April 2014 Samling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge Nils T. Bjørke 3. April 2014 Ei framtidsretta og nyskapande næring Matproduksjon basis for landbruket Matkultur, mangfald, matglede, lokalmat Spreidd

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/3011-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Detaljer

Rundskriv 19/ Kommentarer og retningslinjer til forskrift om kompensasjonstilskudd til deltakere i prosjektet Friskere geiter

Rundskriv 19/ Kommentarer og retningslinjer til forskrift om kompensasjonstilskudd til deltakere i prosjektet Friskere geiter Rundskriv 2014-19 Fylkesmenn, kommuner Kontaktperson: For kommunen; fylkesmann. For fylkesmann; Landbruksdirektoratet Vår dato: 01.07.2014 Vår referanse: 14/1 Rundskriv erstatter: Rundskriv 13/1-3 Rundskriv

Detaljer

Mottakere i henhold til liste

Mottakere i henhold til liste Mottakere i henhold til liste Vår dato: 20.06.2016 Vår referanse: 16/267-12 Deres dato: Deres referanse: Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Uttalelse fra TINE regionstyret Nord - Jordbruksavtalen 2015

Uttalelse fra TINE regionstyret Nord - Jordbruksavtalen 2015 Uttalelse fra TINE regionstyret Nord - Jordbruksavtalen 2015 Dokumentet «Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2015» har vært ute i produsentlagene til høring, og regionstyrets uttalelse baserer

Detaljer

Rapport Analyse Melk i Nordland 2012

Rapport Analyse Melk i Nordland 2012 Rapport Analyse Melk i Nordland 212 Foto: TINE/ Rune Kongsro Innhold 1 Sammendrag... 4 2 Arbeidsgruppas oppdrag... 4 3 Arbeidsgruppe, arbeidsmetode og grunnlagsmateriale... 4 4 Utvikling i melke-produksjonen

Detaljer

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Importvern og toll LO-konferanse Oppland 09.10.2012 Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Disposisjon Litt om Oppland Bondelag Landbruket i Oppland Hvorfor matproduksjon i Norge Så hovedtemaet: Importvern

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Klimagasser fra norsk landbruk

Klimagasser fra norsk landbruk Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene

Detaljer

Utviklingen i melkeproduksjon frem mot 2017

Utviklingen i melkeproduksjon frem mot 2017 Utviklingen i melkeproduksjon frem mot 2017 Eivinn Fjellhammer Notat 2 2013 Forfatter Eivinn Fjellhammer Tittel Utviklingen i melkeproduksjon fram mot 2017 Prosjekt Økonomien i melkeproduksjon Forprosjekt

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

Utvikling av melk og kjøttproduksjon på melkebruket i Hedmark og Vestoppland

Utvikling av melk og kjøttproduksjon på melkebruket i Hedmark og Vestoppland Utvikling av melk og kjøttproduksjon på melkebruket i Hedmark og Vestoppland Økt storfekjøttproduksjon i Hedmark FMLA Hedmark Tiltaksplan for økt storfekjøttproduksjon i Hedmark 2014-2017 Delprosjekt/Tiltak:

Detaljer

Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016

Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016 Sjekkes mot framføring Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016 Gode årsmøte, tillitsvalgte gjester og ansatte. Velkommen til generaldebatt i Østfold Bondelag, velkommen til å bruke denne dagen på

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015 Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2014 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

Regional handlingsplan for økologisk landbruk. Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad

Regional handlingsplan for økologisk landbruk. Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad Regional handlingsplan for økologisk landbruk Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad 16.10.2012 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk 2011 2013 Bakgrunn: Fylkesmannens

Detaljer

«A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet.

«A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet. Resultatrapport for forskningsprosjektet: «A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet. 1. Bakgrunnen og målsettingene

Detaljer

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag EØS og landbruket Brita Skallerud Norges Bondelag Norsk landbruks betydning Eneste sammenhengende norskeide næringskjede 90 000 arbeidsplasser I primær- og industriledd Distriktsarbeidsplasser Ei produktiv

Detaljer

NRO IW L NRPPXQHU DYVOXWWHV

NRO IW L NRPPXQHU DYVOXWWHV 73 Som grunnlag for å søke om omleggingstilskudd fra 2011, skal driftsbeskrivelse være ferdigstilt før 1. gangs inspeksjon. Bestemmelsen om bindingstid knyttet til omleggingstilskudd for økologisk landbruk,

Detaljer

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato

Detaljer

Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres?

Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres? Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres? Norkorns fagdag Olavsgaard 29. Mars 2012 Ivar Pettersen Bidrag til tenking!: Temaer Stort handlingsrom dype tradisjoner

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Strukturendringer muligheter og begrensninger

Strukturendringer muligheter og begrensninger Strukturendringer muligheter og begrensninger Hilde Bjørkhaug Seniorforsker, Norsk senter for bygdeforskning Hva er strukturendringer i landbruket? Antall bruk og eiendommer Størrelser på bruk Endringer

Detaljer

Økt matproduksjon på norske ressurser

Økt matproduksjon på norske ressurser Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer

Detaljer

Tillegg til plansjer Midt-Norge

Tillegg til plansjer Midt-Norge Tillegg til plansjer Midt-Norge Hvorfor kan vi ikke øke prisen på storfe mer? - men har økt med 30% siden 2006! (kpi økt med 11,5 %) Utbytte skjærekalkylen storfe Indrefilet 1,2 % Ytrefilet 2,0 % Mørbrad

Detaljer

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og

Detaljer

Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF

Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning(nilf) har vært ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet, representert ved Julie Nåvik Hval og Kjersti Nordskog.

Detaljer

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 LANDBRUKSMELDINGA EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG MJØLKEBONDE OG KORNBONDE Landbrukets utfordringer Fø folk nær 7 mrd mennesker - mat I overkant av 1 mrd

Detaljer

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal»

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» 16.MARS 2017 MATHILDE SOLLI EIDE Bakgrunn for prosjektet M&R Bondelag inviterte høsten 2012 forvaltning og næring til møte

Detaljer

Prosjektbeskrivelse «Rekruttering til landbruket» i Balsfjord kommune.

Prosjektbeskrivelse «Rekruttering til landbruket» i Balsfjord kommune. Prosjektbeskrivelse «Rekruttering til landbruket» i Balsfjord kommune. Formålet: Formålet er å sikre rekruttering til landbruket i Balsfjord kommune. Det settes fokus på å stimulere til økt rekruttering

Detaljer

Friskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra

Friskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra Friskere geiter Hovedmålsetting 1. Bekjempe de smittsomme sjukdommene paratuberkulose, CAE og byllesjuke under norske forhold Delmål 1. Vise gjennom utvalgte besetninger at det går an å få smittefrie geiter.

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Jordbruksoppgjøret 2016 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

side 1 Prosjektbeskrivelse Friskere geiter Del 2 Helsetjenesten for geit

side 1 Prosjektbeskrivelse Friskere geiter Del 2 Helsetjenesten for geit side 1 Prosjektbeskrivelse Friskere geiter Del 2 Helsetjenesten for geit side 2 Samandrag Friskere geiter del 1 går ut på å sanere for dei smittsame sjukdomane CAE, byllesjuke og paratuberkulose i 20 buskapar.

Detaljer

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche VOL 2 - NR. 3 - MARS 2016 Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche Strategi for økt matproduksjon i Gjemnes kommune Mål Visjon Hovedmål Strategi

Detaljer

Utfordringer sambeiting mellom sau og geit - Seminarhelg NSG, Gjøvik

Utfordringer sambeiting mellom sau og geit - Seminarhelg NSG, Gjøvik Utfordringer sambeiting mellom sau og geit - Seminarhelg NSG, Gjøvik 06.03.2016 Veterinær Dag Lindheim Spesialrådgiver Beredskap og Melkekvalitet TINE Rådgiving Bakteppe : Undertegnede har vært prosjektleder

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse 1 av 5 Europautredningen Senter for europarett Postboks 6706 St Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler Hildegunn Gjengedal 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse Kommentar til Europautredningens rapport

Detaljer

Fastsetting av forskrift om kompensasjonstilskudd til deltakere i prosjektet Friskere geiter

Fastsetting av forskrift om kompensasjonstilskudd til deltakere i prosjektet Friskere geiter Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/922 01.07.2013 Fastsetting av forskrift om kompensasjonstilskudd til deltakere i prosjektet Friskere geiter Landbruks-

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag 1 av 5 Østfold og Akershus Bondelag Vår saksbehandler Karoline Fjeldstad 69 89 81 52 Deres dato Deres referanse Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Detaljer