INNSPILL TIL JORDSBRUKSFORHANDLINGENE 2014

Transkript

1 1 Til Norges Bondelag Norsk Bonde og Småbrukarlag Oslo, mars 2014 INNSPILL TIL JORDSBRUKSFORHANDLINGENE 2014 SAMMENDRAG Melk- og storfekjøtteproduksjon er en bærebjelke i norsk landbruksproduksjon. Produksjonen er basert på utnyttelse av norske grasressurser. En omfattende og mangfoldig produksjon av melk og storfekjøtt i hele landet er avgjørende for å sikre at norsk matproduksjon fortsatt er basert på norske arealressurser. Melkeproduksjon må gis hovedprioritet ved årets jordbruksoppgjør. Til tross for økte priser internasjonalt registreres en økende import. Muligheten til prisøkninger i markedet er begrenset. Samtidig bør økte kostnader i melkeproduksjonen kompenseres. Melk som heltidsproduksjon må ha konkurransedyktige arbeidsvilkår. Dette betyr en bedring i vilkårene gjennom økte budsjettmidler. Under forutsetning av at dagens importvern for meieriprodukter videreføres uendret, anbefaler TINE at målprisene på melk økes med 10 øre eller om lag 2% tilsvarende veksten i konsumprisen. TINE vil understreke behovet for å holde kostnadene i melkeproduksjonen nede og ber avtalepartene ha stort fokus på at jordbruksoppgjøret bidrar til reduserte kostnader i melkeproduksjonen. Vi registrerer fortsatt stor nedgang i antall bruk med melk. Til nå har volumet i stor grad blitt absorbert gjennom høyere ytelse og større dyretall på gjenværende bruk. En fortsatt avgang av melkproduksjonsbruk må i større grad dekkes opp gjennom nyinvesteringer. For å sikre rekruttering til en framtidig- og bærekraftig melkeproduksjon, ber TINE om et forsterket investeringsprogram. Det er fortsatt viktig å dempe produksjonssvingningene i melkeproduksjon og sikre en geografisk stabilitet i produksjonen. TINE understreker betydningen av å videreføre en kvoteordning for melk. Geitenæringa har vært gjennom en betydelig omstilling med en forbedring av helsestatus og produksjonsforhold. Mulighetene til prisuttak og volumvekst er imidlertid svært begrenset. For å bedre markedstilpassingen bør geitmelkkvote solgt gjennom den statlige ordningen fortsatt holdes tilbake.

2 2 INNLEDNING Melk og storfèproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Melkeproduksjonen er viktig for bosetning, arealbruk, verdiskaping og utgjør den klart mest dominerende delen av sysselsettingen i landbruket i hele distriktsnorge. Melkeproduksjonen er i all hovedsak en heltidsproduksjon som forutsetter en konkurransedyktig inntekt dersom en over tid skal opprettholde melkas sentrale landbrukspolitiske rolle. Stortingsmelding nr 9 ( ) om landbruks- og matpolitikken inneholder en rekke ambisiøse mål for norsk landbruk. Skal de målsettinger og forutsettinger som legges til grunn i landbrukspolitikken være mulig å nå, er det en forutsetning at melkeproduksjonen både i dette og flere jordbruksoppgjør framover blir prioritert gjennom målrettede virkemidler og generell budsjettstøtte. Melkeproduksjon må gis hovedprioritet ved årets jordbruksoppgjør. Melkeproduksjon står foran store utfordringer og må få tydelige positive økonomiske signal, dersom melkeproduksjonens rolle som bærebjelke i landbrukspolitikken skal kunne videreføres. UTVIKLINGEN I MELKEPRODUKSJON Den betydelige strukturutviklingen og produktivitetsframgangen i melkeproduksjonen fortsetter. Avdråttsøkningen i figur 2 viser at vi har klart å opprettholde dagens melkeproduksjon selv med fall i antall melkekyr. Antall melkebruk har gått betydelig ned, sammen med antallet kyr, mens antall kyr pr. bruk har økt. Figur 1 - Antall melkekyr, etter bruksstørrelse

3 Figur 2 - Utviklingen i antall kyr og ytelse per ku i perioden Anntall melkekyr (venstre akse) Avdrått per årsku (høyre akse) TINE forventer en fortsatt vekst i avdrått pr. ku, men det antas at avdråttveksten framover vil bli noe lavere enn den har vært de siste årene. Det er fortsatt etterspørsel etter melkekvote, men interessen for kjøp av kumelkekvote falt fra 123 millioner liter i 2012 til 91 millioner liter i Tabellen under viser kjøp og salg av melkekvote siste år: Tabellen viser også tilbudsoverskudd i tre fylker og svak etterspørsel etter kvote i ytterligere 3-4 fylker. Til tross for lavere kvotepris og høyere melkepris er altså produksjonsviljen lavere. Endringene i kvoteetterspørsel er et signal om avtagende produksjonsvilje. Signalet må tas på alvor dersom en på sikt skal klare å opprettholde produksjonen.

4 Østf Akersh Hedm Oppl Busk Vestf Telem AustAg VestAg Rogal Hordal So % Fj M&Romsd S-Trønd N-Trønd Nordl Troms Finnm Landet 4 Figuren under viser gjennomsnittlig forbruk av kraftfôr i ulike fylker Figur 3 - % kraftfôr pr buskap og fylke fra kukontrollens årsoppgjør % kr.fôr Vi ser ut i fra diagrammet at fylker i Nord-Norge og Vestlandet samt Buskerud har den størst andel av kraftfôr i den totale fôrrasjonen. De samme fylkene preges av lav kvoteetterspørsel og vil dermed være ekstra sårbare ved en ytterligere svekking av lønnsomhet gjennom for eksempel en økning i kraftfôrprisen. TINE vil understreke behovet for å holde kostnadene i melkeproduksjonen nede og ber avtalepartene ha fokus på at jordbruksoppgjøret bidrar til dette. KONKURRANSESITUASJON OG PRISMULIGHETER INTERNASJONALE MELKEPRISER Ser vi på utviklingen i produsentpris i EU (gjennomsnittsbetraktning 2013) sammenliknet med 2011 og 2012 ser vi at det har vært en gunstig utvikling i EU-området. Prisen ved utgangen av 2013 er om lag 5 eurocent/kg høyere enn ved inngangen til året. Slik sett har norsk melk styrket sin konkurransekraft mot EU- melken gjennom Mye av prisveksten kan tilbakeføres til gode priser på pulverprodukter og smør, mens prisene på husholdningsprodukter har utviklet seg mer moderat. Det ventes en priskorreksjon på pulver og smør våren 2014, men ikke til de lave nivåene vi kjenner fra før EU vil oppheve sin kvoteordning for melk fra og med Det knytter seg noe usikkerhet til hvilke konsekvenser dette kan få for tilførsler og prisnivå på melk i Europa framover.

5 5 PRISUTVIKLING, EU (GJENNOMSNITT) De seinere års utvikling har vært preget av deregulering i viktige områder, både i Europa og Nord-Amerika. Internasjonalt har samtidig nye aktører gjort seg mer gjeldene. Vi har de seinere år (etter 2007) sett at prisene i Nord-Amerika, Oceania og Europa (EU) i vesentlig større grad er mer like enn tidligere. Dette betyr at valutaforhold spiller en større rolle enn tidligere ved vurdering av konkurransekraft også på meieriområdet. VALUTAKURSUTVIKLING NOK/EURO (2013) 8,6 8,4 8,2 8 7,8 7,6 7,4 7,2 7 6,8 Utviklingen i valutakursen mellom norske kroner og euro tilsier isolert sett at vi har styrket vår konkurransekraft i 2013.

6 6 MARKEDSVURDERINGER IMPORTVERNET Importen av flere sentrale meieriprodukter øker i Import av smør er redusert, mens ost og yoghurt øker. Figur 4- Importutvikling for sentrale meierivarer siste 5 år(tonn). OST Importbeskyttelse: Lav innenfor kvote og for ferske oster, men sterk for faste oser utenfor kvote. Konkurranse: Import, sterk konkurranse innen dagligvaremarkedet og importkonkurranse. Økende forbruk innen fast hvit ost. DRIKKEMELK Importbeskyttelse: Sterk. Liten importkonkurranse. Konkurranse: Mange substitutter som anses som sunne drikker, eks vann og juice. Fallende capita-forbruk men utflating av totalvolum fra 2012 til 2013.

7 7 Figur 5 - Kilde: Opplysningskontoret for meieriprodukter YOGHURT Importbeskyttelse: Svak. Konkurranse: Sterk importøkning. Økende forbruk de siste årene, forventning om fortsatt vekst. MATLAGING Importbeskyttelse: Høy på fløte og rømme uten smak. Forventet utvikling: Salget av matlagingsprodukter har vært økende de siste årene, mens vi i 2013 ser en nedgang i volum. Proteinholdige lette produkter vokser på bekostning av de fete produktene. Forventer å dekke markedet for smør med norske råvarer i hele MÅLPRIS Tabellen under viser utvikling i utbetalingspris og etterbetalinger fra TINE Fra TINE Råvare 3,66 3,75 4,07 4,2 4,32 4,53 4,65 Etterbetaling(Utbet TINE Industri) 0,25 0,16 0,27 0,33 0,42 0,26 0,26 Totalt utbetalt 3,91 3,91 4,34 4,53 4,74 4,79 4,91

8 8 Gjennomgangen av de ulike markedskategoriene viser at det er utfordrende å øke prisene på melk og meieriprodukt uten fare for reduksjon i volum og tap av markeder. Dette må balanseres opp mot et klart behov for å dekke økte kostander og sikre inntektsvekst i melkeproduksjon Med utgangspunkt i dette tilrår TINE en økning i målprisen på 10 øre( 2 %) som tilsvarer anslått vekst i konsumprisindeks for 2014(ssb). En forutsetning for økte priser, er et opprettholdt tollvern på dagens nivå. BEHOVET FOR REKRUTTERING Antallet som ønsker å kjøpe statlig kvote har redusert kraftig de siste tre årene. Dette til tross for at prisen for kvote er redusert. Sikring av god lønnsomhet i næringa er en forutsetning for å sikre rekrutteringen til melkeproduksjonen. I tillegg til et generelt inntektsløft, bør det vurderes spesifikke ordninger for å sikre nye generasjoner inn i næringa. Videreutvikling av investeringsstøtten som i dag gis gjennom Innovasjon Norge er her et eksempel. Videre er gode utdanningsinstitusjoner som kan tilby relevant landbruksutdanning med et praktisk tilsnitt utover et teoretisk grunnlag, svært viktig. Dette må legges bedre til rette for etterutdanning/kompetansehevning både for eksisterende bønder, men også for produsenter som kommer inn i næringa med annen yrkesbakgrunn. Gode ordninger for avløsning er også avgjørende for å sikre rekruttering inn i næringa. Tilskudd til avløsing bør derfor heves. INVESTERINGSSTØTTE FORNYING OG UTVIKLING Det er stort behov for å fornye bygningsmassen i norsk melkeproduksjon. Stortingsmelding nr. 9 erkjenner at behovet for investeringer er stort, og regjeringen konkluderer med nødvendigheten av investeringsløft i landbruket. Rapport fra AgriAnalyse har vurdert investeringsutfordringen i jordbruket. Rapporten baserer seg på Landbruksundersøkelsen (SSB, 2011) og spørreundersøkelser utarbeidet av AgriAnalyse. I rapporten fremkommer det at 39 % har planlagt investeringer i de nærmeste 5 årene, 14 % at de ikke har bestemt seg for om de vil investere eller ikke, mens 47 % sier de ikke vil investere. Av disse 1160 melkebøndene uten investeringsplaner oppgir 15 % at de ikke har behov for investeringer, mens 10 % planlegger å avvikle, eller mener det er usannsynlig at noen overtar bruket. Majoriteten av de som ikke har investeringsplaner (40 %), oppgir at det er for lav lønnsomhet til at investeringen betaler seg. På spørsmål om hva som må til for å øke produksjonen av melk vesentlig, oppgir 59 % at de må investeres i produksjonsapparatet. Mer enn halvparten av disse oppgir at det er behov for nybygg eller restaurering av husdyrrom. Rapporten fra AgriAnalyse anslår investeringsbehovet innen produksjon av melk og storfe på mellom 11 og 20 milliarder kroner.

9 9 Om lag 35% av alle fjøs i Norge har løsdrift. I disse fjøsene går om lag 50% av alle kyr. Forskrifter for hold av storfe stiller et generelt krav til løsdrift etter 1. januar Før den tid er det et utvidet krav til bevegelse og mosjon på beite. Dette krever betydelige investeringsvirkemidler. TINE ber om at det utvikles et investeringsprogram for norsk melkeproduksjon. Dette bør være en bred satsing med kombinasjon av tilskuddsvirkemidler, økte tak for tilskudd, fondsavsetningsmuligheter, andre skattevirkemiddel og rentestøtte. Det er helt sentralt ved årets jordbruksoppgjør at en har fokus på dette for blant annet å styrke rekruttering og fornye næringa. KVOTEORDNING Det er fortsatt viktig å dempe produksjonssvingningene i melkeproduksjonen. Kvoteordningen på melk må videreføres og med en geografisk styring av produksjonen. Kvoteordningen er et sentralt og sterkt virkemiddel for å balansere melketilførslene til behovet, samt å sikre en melkeprodukjson fordelt over hele landet. Uten en geografisk styring av produksjonen vil melkeproduksjonen på sikt kunne bli borte eller sterkt redusert i deler av landet. Dette vil igjen kunne få konsekvenser for de samlede melkevolum og industriens lokalisering. Samtidig vil betydelige grovfôrarealer gå ut av drift eller få en dårligere utnyttelse. Dette vil redusere vår samlede mat- og fôrproduksjon. GEIT Geita er en viktig forvalter av norsk natur og en god profilering av norsk landbruk. Det jobbes kontinuerlig med å utvikle geiteprodukter. Blant annet kan en ny geitost nevnes. De senere år har også råvarekvaliteten på norsk geitemelk bedret seg betraktlig, men fortsatt er det utfordringer knyttet til markedsbalansen. TINE ber derfor om at geiteholdet prioriteres særskilt under årets oppgjør, gjennom styrket beitetilskudd og økt grunntilskudd. For å bedre markedsbalansen ber vi om at kvote for geitemelk solgt gjennom den statlige ordningen fortsatt blir holdt tilbake. ØKOLOGI Tilførslene av økologisk melk(alle aktører) i 2013 var 54,5 mill. liter som var en økning på 0,6 mill. liter. Salget av økologiske melkeprodukter basert på norsk melk var 23,3 mill. liter i Dette gir en utnyttelsesgrad på 43 %, som er en økning på 5% fra forrige år. Det er krevende å ta ut merprisen i markedet. Samtidig er det fastsatt klare politiske mål om økt andel økologisk landbruk. TINE ber derfor om stimulans med budsjettmidler over årets oppgjør.

10 Avregnet Omsatt MARKEDSREGULERING TINE registrerer at myndighetene ønsker å gjennomgå markedsreguleringen også på melkesektoren. Det er viktig at det i gjennomgangen synliggjøres oppgavene som er knyttet til markedsreguleringsansvaret, med fokus på forutsigbarhet for produsent og forsyningssikkerhet til forbruker. For øvrig skal ordningen også være kostnadseffektiv og konkurransenøytral. TINE vil understreke betydningen av at det finnes verktøy som balanserer markedet. RÅK Deler av næringsmiddelindustrien produserer varer som omfattes av EØS-avtalens protokoll 3 (handel med bearbeidede landbruksprodukter) hvor det bærende prinsipp er at toll og prisnedskrivningstilskudd skal kompensere for råvareprisforskjell ved innførsel av varer fra EU-området til Norge. Den innovative produktutviklingen gjør at mange nye produkter havner innenfor RÅKområdet. Slik er situasjonen også for TINE sin del. Vi merker det både som ferdigvareprodusent med økende importkonkurranse, og som råvareleverandør til en industri som stadig vurderer produksjon i Norge opp mot produksjon utenfor Norges grenser. Samtidig er det store internasjonale aktører som er tilstede i Norge også på meieriområdet. Økt norsk konkurransekraft ved endringer i tollsatser vil være krevende å få til. Det medfører at prisnedskrivningsordninger i RÅK-systemet vil bli stadig viktigere for fremdeles å kunne gi norskproduserte råvarer konkurransekraft på dette området. Det er da avgjørende at bevilgningen til PNS og eksportstøtte er stor nok til å dekke behovet for de produkter som er innenfor ordningen. I forskriften er både råvarer og ferdigvarer definert gjennom vedlegg med varelister. Vi mener at alle varer som er omfattet av EØS-avtalens protokoll 3 bør kunne føres opp på ferdigvarelisten, uavhengig av om de er berettiget nedskrivningsmidler eller ikke. Om en vare er berettiget prisnedskrivning vil i så fall avgjøres ved gjennomgang av utvikling i ulike råvarepris og valutaforhold.