Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innledning på årsmøtet til Nordland Bondelag Bodø, Godt folk, kjære årsmøte!

Transkript

1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innledning på årsmøtet til Nordland Bondelag Bodø, Godt folk, kjære årsmøte! Jeg velger å starte med det som ligger meg mest på hjertet når vi skal snakke om landbruk: De unge bøndene, de som er framtida for landbruket og hvordan vi skal få unge mennesker inn som eiere og drivere innen landbruk. Det er her vi må sette inn kreftene. Derfor vil Nordland fylkeskommune oppfordre til en nasjonal dugnad for unge bønder. Det er de unge som må prioriteres når virkemidlene til matproduksjon og landbruk skal fordeles. Kjære dere: Det er de unge som må prioriteres! Det er tallenes dramatiske tale som gjør at jeg mener dette så sterkt: I Nordland hadde vi pr. 1. august i fjor gårdsbruk i drift. Endringene som skjer er likevel dramatisk. På seks år er antall melkeprodusenter redusert med 410 fra i 2005 til 767 i Dette er så alvorlig at fagmiljøene i enkelte områder står i fare for å dø ut. Jeg gjentar: fagmiljø kan dø ut! Lyspunktet er at det er stor vilje blant bøndene i Nordland til å investere. Rammene for BUmidler i fylket er imidlertid for små. Det er behov for betydelig mer kapital. Betydelig mer kapital! Dette har Nordland fylkeskommune pekt på i sin uttalelse foran jordbruksforhandlingene i år. Der gis det også støtte til forslaget om å etablere et fond hvor ungdom kan gjøre skattefrie avsetninger for framtidige investeringer i gårdsbruk. Til tross for nedgang i antall bruk og sysselsetting, er landbruket fortsatt vår fremste garantist for spredt bosetting og levende bygder i hele Nordland. Den sterke produktivitetsveksten i landbruket, viser ei næring som kan tilpasse seg og har dyktige utøvere. Satsing på nye næringer i landbruket viser klare resultater i form av mange nyetableringer. Men det er fortsatt behov for videre innsats på dette området. I Nordland har fylkeskommunen et godt samarbeid med faglagene og andre aktører innen landbruk. I Partnerskap Landbruk arbeides det for tida med nye næringsstrategier. Arbeidet er planlagt fullført i slutten av mai. Her legges det føringer for hvordan Innovasjon Norge skal prioritere bruken av fylkets BU-midler. Også situasjonen i landbruket i Nordland skal beskrives og så skal det være en del der det legges en strategi for hele Nordlands-landbruket. Utviklingen er langt fra helsvart:

2 Det skjer en økning i avvirkninga fra skogbruket i Nordland. Dette representerer gode inntektsmuligheter for skogeierne. I nordfylket kan man nå etter hvert høste verdien av den skogreisinga som har pågått i mange tiår. Likevel kan det gjøres mer for å hente ut verdier fra skogen. Salten Verk i Sørfold og Arbor i Hattfjelldal er store avtakere av trevirke. Begge har problemer med å få nok lokale leveranser av råstoff. Salten Verk er i ferd med å bygge om en ovn. Det vil føre til en ytterligere økning i behovet for flis. Bare en liten del av deres behov dekkes med lokale leveranser. Her bør noen se mulighetene for økt avvirkning i skogen. Godt folk, jeg skal si litt om Stortingsmelding nr. 9, Landbruks- og matpolitikken, Velkommen til bords. Meldinga ble lagt fram av regjeringen i desember. Meldinga behandler hele verdikjeden i landbruks- og matpolitikken og skal sluttbehandles i Stortinget i april. Den vil danne grunnlaget for årets jordbruksforhandlinger. Av meldinga framgår det at Regjeringen har ambisjoner om å øke matproduksjonen med 20 pst. de neste 20 årene. Dette blir en stor utfordring for landbruksnæringen. Vi vet at antall bruk stadig synker. For å oppnå denne målsettinga må de gjenværende brukene øke sin produksjon kraftig. Skal dette lykkes må produksjonskapasiteten i hele landet benyttes. Meldinga går inn for at distriktene prioriteres. Både i forvaltning av landbruk- og matvirkemidler og at investeringstakten økes. Dette er avgjørende for landbruket i Nordland. Spørsmålet blir da: Er Nordlandsbøndene klare til å ta sin andel av denne økningen og beholde fylkets andel av produksjonen? Landbruksmeldinga behandler landbruks- og matpolitikken i et bredt perspektiv og kan danne grunnlaget for en fornying av landbrukspolitikken. Mange av virkemidlene i dagens landbrukspolitikk har vært rettet inn mot å begrense produksjonen. Dette gjelder f.eks. kvoteordningen på melk. Nå blir utfordringa å klare målsettinga om 20 % økning. Her er det muligheter for de som ønsker å satse. Det gjelder bare å finne løsninger som er økonomisk bærekraftig for bøndene. Regjeringen vil endre deler av forvaltningen av landbruk- og matpolitikken: Forsterke regionalt og lokalt handlingsrom i forvaltning av bygdeutviklingsmidler. Det opprettes regionale bygdeutviklingsprogram, hvor det bl.a. skal lages regionale planer. Ansvaret legges til Fylkesmannen. I utvalgte områder (bl.a. i Nord-Norge) skal det åpnes for større grad av lokal forvaltning av BU- midlene. (SE OPP) Regjeringen forventer at fylkeskommunen tar et større politisk grep om helheten i landbrukspolitikken. Det skal skje ved å se virkemidlene til distrikts- og regionalutvikling i sammenheng medlandbruksvirkemidlene. Regjeringen legger også vekt på fylkeskommunens ansvar innenfor utdanning. Miljøforvaltning og landbrukssatsing skal i større grad ses i sammenheng gjennom koordinering hos Fylkesmannen. Regionalt miljøprogram videreføres i Regionalt bygdeutviklingsprogram som forvaltes av Fylkesmannen.

3 Reindriftsforvaltningen overføres til Fylkesmannen og næringsperspektivet skal forsterkes innen reindrifta. Kommunene skal få større ansvar i forvaltningen av bygdeutviklingsmidler. Dette kan være positivt i kommuner med kommunale næringsfond, og gi større mulighet for samordne landbruk med øvrige næringsutviklingstiltak. På den andre side er dette både kompetansekrevende og administrativt krevende. Derfor bør forvaltningen ligge på regionalt nivå, sammen med øvrige distrikts- og regionalpolitiske virkemidler. Fylkesrådet ser betydningen av samordning av landbruksvirkemidler og øvrige distrikts- og regionalpolitiske virkemidler for å skape næringsvirksomhet i Nordland. Dette gjelder i landbruket og i øvrige bygdenæringer. Det er stort potensial for effektivisering, forenkling og mer samordnet innsats. For å lykkes med dette er det helt avgjørende med en bedre overordnet samordning av politikk og virkemidler. Arktisk landbruk Arktisk landbruk fremmes som et nytt begrep, som del av områdeinnsats for å utvikle potensialet som ligger i sårbare landbruksområder, men som også har noen unike kvaliteter. Landbruket i hele Nord- Norge har noen særlige konkurransefortrinn knyttet til det arktiske. Problemstillinger rundt agronomi og tilgang på plantemateriale tilpasset arktiske strøk, kompetanse om hvordan vi kan få produkter til marked og eiendomsstrukturen på bygdene er eksempler på områder hvor vi må heve vår kompetanse. Satsingen på arktisk landbruk må derfor følges opp med et nasjonalt tverrfaglig forskningsløft, hvor det bygges kompetanse i Nord- Norge om arktisk matproduksjon. I dette bør også sjømat inngå. Norge har også potensial til å ta en internasjonal ledende posisjon om produksjon i arktiske strøk, noe som vil bli etterspurt kompetanse i andre arktiske områder blant annet som konsekvens av klimaforandringer. Landbruk- og matdepartementet (LMD) har betydelige forskningsmidler og gir grunnbevilgninger til instituttsektoren i Nord- Norge(bl.a. Bioforsk Nord). LMD varsler en mulig sammenslåing av flere forskningsinstitutter for å få et samordnet og koordinert forskningsmiljø innenfor landbruk. Vi ser dette som en spennende mulighet til å forsterke miljøene i Nordland og for å styrke forskningen innenfor nord-norske problemstillinger. Fylkesrådet forutsetter derfor at den varslede sammenslåingen medføre en forsterking av forskningsmiljøene i nord, bl.a. som oppfølging av satsing på arktisk landbruk. Forskning om arktisk landbruk skal foregå i arktiske områder. Reindrift er viktig i utviklingen av arktisk landbruk. Mangelen på beiteavtale med Sverige er i øyeblikket en av de vanskeligste utfordringer for næringen i Nordland. Dette er en av de problemstillingene som best løses i arktisk og på tvers av nasjonale grenser. Fylkeskommunens rolle Fylkeskommunen har det generelle ansvaret for regional utvikling og næringsutvikling. Når det gjelder landbruk er dette ansvaret delt mellom fylkeskommunen, fylkesmannen og Innovasjon Norge. Når det gjelder rekruttering, likestilling og kompetanseheving har vi nå en pott på ca. 1,4 mill kr. årlig.

4 Nordland fylkeskommune er også eier av de to landbruksskolene i fylket. Vi tar ansvar for at disse skolene gir et godt opplæringstilbud til framtidige bønder. Fylkeskommunen vil utvikle dette tilbudet i samarbeid med næringens representanter og i tråd med etterspørselen blant søkerne. I NILF-rapport 209-4, Tilslørt, virksom og treffsikker blir BU-ordningen evaluert. Rapporten viser til flere områder der ordningen har bidratt til verdiskaping og gode effekter. Både innen eksisterende landbruk og nyskapende områder i landbrukssektoren. Det vil av denne grunn være nødvendig å videreføre ordningen, samt vurdere en spissing av ordningen. Støtten til tilleggsnæringer kan styrkes gjennom virkemidler forvaltet av fylkeskommunen. De nye forvaltningsoppgavene gir fylkeskommunen en viktig rolle når det gjelder samkjøring mellom de mer nøytrale virkemiddelordningene og sektorspesifikke virkemidler for landbruket. Nordland fylkeskommune har i en årrekke deltatt i finansiering av landbruksprosjekter. Eksempler på dette er: Grønt reiseliv Nordland en kulinarisk opplevelse Liv i fjøsan Økt verdiskaping i Nordlandsskogbruket Kommunedialogen Økt produksjon av økomelk i Nord-Norge Slike prosjekter vil også i framtida være interessante for Nordland fylkeskommune. Med ansvar for kilometer fylkesvei, og så godt som all offentlig transport med buss og båt, er det fylkeskommunen som har hovedansvaret for samferdsel i Nordland. Landbruket er en stor forbruker av transporttjenester. Det gjelder både frakt ut til hvert enkelt bruk og transport av kjøtt, melk og andre produkter til foredlingsanlegg. Det gjelder ikke minst skogbrukets behov for veger og kaier. Alt dette dreier seg om store, tunge kjøretøyer der aksellast, bruer og fergeforbindelser er viktig. På Drag i Tysfjord skal det nå bygges ei ny kai der både Statens Landbruksforvaltning og Nordland fylkeskommune deltar i finansieringa. Denne kaia vil blant annet legge til rette for utskipning av trevirke fra Nord-Salten. Fylkeskommunen ønsker en god dialog med landbrukets representanter om disse spørsmålene. Eierskifte Gjennomsnittsalderen blant bøndene i Nordland er høy, og mange sier at de ikke har noen som vil overta etter dem. De fleste bruk som blir lagt ut for salg, blir solgt, og det er mange som ønsker seg inn i næringen. Derfor er det viktig å få til ei holdningsendring der den eldre generasjon er villig til å selge bruket når deres egne ikke ønsker å overta. Det er en utbredt oppfatning at det er umulig å få en akseptabel pris ved salg av en landbrukseiendom. Jeg mener det er grunn til å spørre seg om dette stemmer. Jeg vil gjerne utfordre Bondelaget på dette området. Hva kan dere bidra med for å få til eierskifte på flere bruk? Til avslutning

5 Landbruket i Nordland står overfor mange utfordringer Men har også store muligheter. Vi ser kimen til noe av dette blant bønder som satser på kortreist mat og profilere seg innen arktisk landbruk. Derfor er det viktig at både bankene og det offentlige apparatet bidrar med kapital for de som ønsker å investere. Dette ikke minst for rekruttering av unge folk inn i næringa. Sammen må vi være enige om at det er ungdommen vi må satse på. Lykke til videre!