Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314. Hovedutvalg oppvekst og kultur

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Forslag til vedtak: Hovedutvalg oppvekst og kultur tar sak om leksehjelp i karmøyskolen til etterretning.

2 SAKSFRAMSTILLING Historikk Høsten 2010 fikk alle elever på 1. til 4. trinn i den offentlige grunnskolen en lovfestet rett til tilbud om gratis leksehjelp hjemlet i opplæringsloven 13-7a, med følgende ordlyd i første og andre ledd: Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp for elevar på årstrinn. Tilbodet skal vere gratis for elevane. Elevane skal ha rett til å delta på leksehjelptilbodet, men det skal vere frivillig om dei ønskjer å delta. Leksehjelpen var et ledd i strategien om tidlig innsats for bedre læring. Private grunnskoler med statstilskudd fikk en tilsvarende plikt til å tilby leksehjelp som de offentlige grunnskolene. Den eneste forskjellen er at plikten påligger den enkelte skole, ikke kommunen. I en tilføyelse i forskrift til opplæringsloven, 1A-1 Leksehjelp i grunnskolen, presiseres og tydeliggjøres innholdt i plikten til å tilby leksehjelp. Leksehjelpen skal ikke være en del av opplæringen, men gi eleven hjelp med skolearbeidet. Den skal gi en opplevelse av mestring, og gi gode rammer for selvstendig arbeid. I tillegg skal leksehjelpen medvirke til en styrking av skolens rolle som et verktøy for sosial utjevning. Det psykososiale miljøet skal ivaretas på en god måte. Omfanget av leksehjelpen skal til sammen være minimum åtte timer hver uke, med minst én time på hvert årstrinn. Kommunen kan ikke nekte elever å delta i leksehjelpen. Det er heller ikke adgang til å begrense hjelpen til elever som har ekstra behov for opplæring. Leksehjelpen skal favne alle, og det er kommunens ansvar at hjelpen tilpasses elevene. Også elever som ikke har lekser i tradisjonell forstand eller som har gjort leksene sine, har rett til å delta. De skal da ha kunne gjøre annet arbeid. Siden leksehjelpen ikke er en del av opplæringen, gjelder ikke bestemmelsene om blant annet spesialundervisning, rett til skyss og kompetansekrav for undervisningspersonale. Kommunen avgjør hvordan leksehjelpen skal organiseres og hvem som skal være leksehjelper. Det stilles ikke krav om at leksehjelperen skal ha formell pedagogisk kompetanse, men kommunen må sørge for at leksehjelpen har tilstrekkelig antall voksne til på en forsvarlig måte å kunne ivareta omsorgen for og tilsynet med elevene i den tiden de mottar leksehjelp. Evaluering av ordningen Utdanningsdirektoratet ga forskere fra NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) og NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) i oppdrag å evaluere leksehjelpordningen. I juni 2013 ble sluttrapporten fremlagt. Mange skoler hadde allerede innført leksehjelp før ordningen ble obligatorisk i For de skolene som ikke hadde et slikt tilbud, har ordningen gitt gode resultater. Skoler med mange elever i leksehjelpen mer enn 60 % - har hatt mer positiv utvikling på nasjonale prøver enn andre skoler. Skoler med færrest elever mindre enn 30 % - har hatt svakere utvikling enn landsgjennomsnittet. I Karmøy ligger gjennomsnittlig deltakelse i leksehjelpen på 32 %. Rapporten viser videre at leksehjelpen ikke har jevnet ut sosiale forskjeller, på enkelte områder har til og med forskjellene økt. På skoler der leksehjelp ble innført i 2010, har gjennomsnittsresultatet gått ned for elever med lavest sosioøkonomisk bakgrunn, mens elever med sterkere bakgrunn gjør det bedre etter at tilbudet om leksehjelp kom. På de skolene som allerede hadde etabler leksehjelp før 2010, er resultatene for elevene med ulik sosioøkonomisk bakgrunn uforandret. Men siden forskerne ikke vet hvilke elever som bruker ordningen, kan de ikke konkludere at det er leksehjelpen i seg selv som forsterker heller enn utjevner ulikhetene.

3 De foresatte er delt i synet på leksehjelp. De fleste mener det er et godt tilbud til de flinkeste elevene, og at leksehjelpen bidrar til at barnet jobber mer selvstendig. Når det gjelder de faglig svake elevene, har foreldrene mer varierte oppfatninger. Halvparten av de foresatte mente at leksehjelpen ikke hjalp barnet deres til å klare skolearbeidet bedre. Hvor godt kvalifisert de ansatte er til å hjelpe barna, er det også delte meninger om. De som ikke bruker leksehjelp, begrunner det med at de ønsker å hjelpe barnet sitt selv. Kun få oppga kvaliteten på tilbudet som grunn til at barnet ikke var med i ordningen. Svært få av skolelederne og skoleeierne 10 % - mente at leksehjelpen var til stor nytte for elever på første trinn. Forskerne mener at det er et åpent spørsmål om førsteklassinger profiterer på leksehjelp. Leksehjelp fra høsten 2014 At leksehjelp ble innført i 2010 som en del av tidlig innsatsstrategien, innebærer ikke uenighet om at det også er behov for leksehjelp på høyere trinn klasse ble prioritert siden det ikke var mulig å gi tilbudet på alle trinn. Allerede før innføringen var det innvendinger mot at leksehjelpen kun skulle gis på småskoletrinnet. Også etter at ordningen var innført, kom det forslag om å endre innretningen på leksehjelpen. Med dette som utgangspunkt sendte kunnskapsdepartementet ut et høringsnotat i januar 2014, som førte til lov- og forskriftsendring gjeldende fra 1. august Opplæringsloven 13-7a første ledd lyder nå slik: Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp i skolen. Andre ledd er ikke endret. Kommunene gis nå stort handlingsrom og vesentlig fleksibilitet ved at den står fritt til å bestemme hvilke trinn leksehjelpen skal gis på. Ellers er intensjon og omfang åtte timer i uken det samme. Finansiering av leksehjelpordningen Kommunene får en kompensasjon for innføring av leksehjelp som i tillegg til bemanning av selve tilbudet omfatter et påslag på 25 % for administrasjon av ordningen. De økonomiske beregningene som ligger til grunn for tilbudet tar utgangspunkt i fagarbeiderlønn, ikke lærerlønn. Beløpene som er lagt inn i rammetilskuddet forutsetter at alle elever på årstrinn deltar i tilbudet. Oppvekst- og kulturetaten fikk ikke tilført midler for å innføre ordningen med leksehjelp. Tidsressurs til SFO ble brukt for å finansiere ordningen, og det var heller ikke økonomi til å bruke pedagogisk personale i ordningen. Leksehjelp i den offentlige grunnskolen i Karmøy Da leksehjelpen ble innført, ga Oppvekst- og kultursjefen den enkelte skole mulighet til å fordele timene på de ulike årstrinnene innen rammene gitt i lov og forskrift. Ressursen som skolene tildeles for å bemanne leksehjelpen, beregnes ut fra antall elever på den enkelte skoles småskoletrinn. Det er også gitt noen felles føringer hva angår påmelding og innhold. Siden endringen i opplæringsloven inntraff kort tid før skoleåret startet opp, praktiseres ordningen med leksehjelp foreløpig slik den har vært siden Oppvekst- og kultursjefen ønsker imidlertid å se på hvilke mulige endringer som kan iverksettes fra og med skoleåret Selv om kommunen nå har fått større frihet til å utforme tilbudet om leksehjelp, så ligger det også klare avgrensninger i lov og forskrift. Leksehjelp skal tilbys som en universell ordning. Det

4 innebærer at leksehjelpen ikke kan målrettes mot spesielle grupper av elever, selv om dette kunne vært virkningsfullt. Også i Karmøy har det vært en tilbakevendende diskusjon om klasse er de mest hensiktsmessige trinnene å tilby leksehjelp på. Blant skolelederne er det unison oppfatning om at 1. klasse ikke bør omfattes av ordningen. En ser også at det kan være mer problematisk for foresatte å hjelpe til med lekser jo høyere klassetrinn barnet går på, noe som kunne tilsi at det nettopp er på disse trinnene en kan hente en effekt ved å tilby leksehjelp. Det er flere utfordringer forbundet med leksehjelp på mellom- og ikke minst ungdomstrinnet. Per nå er det miljøarbeidere som gir leksehjelp. Jo høyere opp i klassene tilbudet gis, jo høyere faglig kompetanse vil det kreve av leksehjelperne. Miljøarbeidere vil generelt sett ikke inneha tilstrekkelige forutsetninger til å kunne gi et tilbud etter intensjonene. Brukes lærere som leksehjelpere, vil nødvendig kompetanse være ivaretatt. Men dersom lærere skal erstatte miljøarbeidere, må økonomiske utfordringer finne en løsning. I tilskuddsordningen ligger fagarbeiderlønn til grunn. Kostnaden til en time leksehjelp er den samme uavhengig av hvilket trinn hjelpen gis på. Kommunen vil derfor ikke ha merkostnader ved å flytte leksehjelpen fra småskoletrinnet til høyere trinn. Siden tilskuddet gis med den opprinnelige forutsetningen om at alle elever på årstrinn deltar i leksehjelpordningen, kunne en anta at det med en deltakelse på under 40 % i Karmøy ligger en mulighet for - i hvert fall i noen utstrekning - å kunne benytte lærerkrefter. Dette begrenses imidlertid av at oppvekst- og kulturetaten til nå ikke har fått overført den delen av rammetilskuddet som er gitt til leksehjelp. Oppvekst- og kultursjefen mener derfor at mulighetene for å kunne gi leksehjelp på høyere trinn spesielt ungdomstrinnet forutsetter utvidete økonomiske rammer. Konklusjon Oppvekst- og kultursjefen ser at det kan være ønskelig å endre den nåværende innretningen av leksehjelpen ved å gi tilbud til elever på høyere årstrinn enn I dag gis det en kan kalle et «minimumstilbud», da en ser leksehjelp opp mot SFO, som har et tilbud i klasse. Mulighetene for å gi et slikt tilbud til høyere klassetrinn samtidig som intensjonene i lov og forskrift blir ivaretatt, begrenses imidlertid av utilstrekkelige økonomiske rammer.

5 SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den , saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag: - Utvalget får ny sak i løpet av 2015 for å vurdere mulige endringer som kan iverksettes fra og med skoleåret 2015/ Tiltak kan også vurderes igangsatt i form av forsøksprosjekt for eventuell implementering i større skala. - Økonomiske forhold tilkjennegis i saksframstillingen. Fellesforslaget fremmet av Ekornsæter enstemmig vedtatt. Vedtak: - Utvalget får ny sak i løpet av 2015 for å vurdere mulige endringer som kan iverksettes fra og med skoleåret 2015/2016.