Bra resultat for de med høyest kompetanse. For dårlig for lærere og adjunkter. Noe må gjøres med førskolelærernes lønn!

Transkript

1 Bra resultat for de med høyest kompetanse. For dårlig for lærere og adjunkter. Noe må gjøres med førskolelærernes lønn! (Du kan laste ned artikkelen her ) Så langt virker det som mange er godt fornøyd med resultatet i dette oppgjøret. Endelig en streik som ga målbare resultat, og kanskje enda viktigere: vi har nådd fram med argumenter som kan få betydning for det videre arbeidet med å få lønna opp for vi skal ha vårt lønnsnivå relativt til gjennomsnittet opp i løpet av ikke all for lang tid ikke sant! Denne nyhetsvideoen antyder litt om hvorfor. I denne artikkelen vil du se hvordan de ulike lærergruppenes lønn har utviklet seg i forhold til hverandre. Nytt for mange - tror jeg. Forholdet mellom kompetansegruppene I grunnskolen er mange mindre fornøyd, etter hva jeg forstår. Mange ble overrasket og skuffet over det lave tillegget for lærer og adjunkt på topp, relativt til de mange gode tilleggene for andre grupper. ( Minstelønnstabellene mm finner du her ) Så jeg har lekt litt med tallene. Noen av dere sikkert sett det samme, men andre kan kanskje ha nytte av dette. For hvis du ser på TABELLENE slik de ser ut ETTER dette oppgjøret, så får du et litt annet bilde for lærere i grunnskole og videregående skole enn hvis du bare ser på tillegget isolert sett: Vi går inn for et lønnssystem basert på kompetanse. Mellom hver kompetansegruppe i kapittel 4C skiller det grovt sett ett år utdanning. Da syns jeg det virker rimelig at også lønnsspranget mellom kompetansegruppene over tid skal være omtrent likt. La oss se på tabellene i kap. 4C i et slikt lys. Den følgende tabellen viser avstanden mellom lønn for to påfølgende kompetansegrupper: 1 / 5

2 Se på avstanden ved topplønn etter 16 år: I gjennomsnitt er lønnsavstanden mellom hver kompetansegruppe nesten kr , eller 6,3 %. Her er det lektor som peker seg ut som lønnsvinner, med stor avstand fra forrige og liten til neste kompetansenivå. For begynnerlønn er det slik: Avstanden mellom gruppene er i gjennomsnitt vel kr , eller 6,0 %. Her er det adjunkten som er lønnsvinner, fulgt av adjunkt med tillegg (eller kanskje heller: Lærer er lønnstaper?) Så vil jeg se på avstand mellom begynnerlønn og topplønn for hver gruppe: 2 / 5

3 Som vi ser er avstand mellom begynner- og topplønn relativt kort for Adjunkt, fulgt av Adjunkt med tillegg. Forklaringen vet vi fra det vi nettopp så: begynnerlønn for disse gruppene er relativt sett høy. Hva har skjedd over tid? Men dette er ikke hele sannheten om oppgjøret. Vi må også spørre: Holder de ulike gruppene tritt med lønnsutviklinga i samfunnet, hvis vi ser flere lønnsoppgjør i sammenheng? Jeg har i andre sammenhenger vist at lærergruppene (og andre utdanningsgrupper) over en periode på 40 år har tapt kroner i forhold til gjennomsnittslønna i samfunnet. Nå vil jeg se litt nøyere på utviklinga for de enkelte kompetansegruppene. For det formålet har jeg laget noen grafer der jeg sammenlikner de andre gruppene, samt normallønnsutviklinga i Norge, med lønnsutviklinga for en adjunkt. Denne første viser begynnerlønn: var avstanden mellom kompetansegruppene omtrent som i dag. Så minket avstanden fram til Da var avstanden på det minste den har vært. Spesielt var avstanden mellom adjunkt og adjunkt med tillegg svært lav. Siden det har avstanden mellom gruppene igjen økt til omtrent 1983-nivået. Lektor med tillegg kom inn som ny kompetansegruppe i 1994, men fulgte den nedadgående tendensen for det gamle lektornivået. Begynnerlønna for lektor uten tillegg gjorde samtidig et sprang ned og la seg midt mellom lektor med tillegg og adjunkt med tillegg. En sammenlikning med utviklinga av normalårslønna (gjennomsnitt for alle lønnstakere) er også interessant: Fram til 1990 holdt begynnerlønna følge. På hele 90-tallet sakket vi sterkt etter. Så gir skolepakken et løft. Men det er igjen spist opp rundt Etter det ser ut til at alle utenom kompetansegruppe lærer har økt begynnerlønna relativt til normalårslønna i Norge. 3 / 5

4 Så Også tillegg men mellom Topplønna rundt vesentlig. opprykk akterut. Konklusjonen alle, Adjunkt misfornøyd små, også ser i og fulgte så forhold lærer år her som vi gruppene aller og har på nærmet Fra deretter lærer og fulgte for lektorgruppene med økningen topplønn: dårligst til 2002 adjunkt alle Så normalårslønna. altså har det igjen stoppet kompetanse gruppene grupper den fortsatte siste gamle av økt de samme fram utdanningsgrupper oppgjørene. lønna skolepakken med til sakket holdt lektornivået å den godt til sakke for tilnærmingstendensen mest 2006 tritt negative akterut over akterut. utdanning. lønte Når med nedgangen nivået i normallønna. i seg tendensen forhold lengst det som Disse totale i hverandre seg Lektor Etter trenger utdanning et gruppene rammene dårligere normalårslønna i par 2006 noen med til Adjunkt til et år, tillegg lønnsløft! de år. blitt og men i har oppgjørene med Fra og dårligere tatt De derfor Her lønna gjorde lærer 2006 høyest fra siste i var hele de god økte har det årene med har perioden utdanning sprang grunn fortsatt adjunkt heller lektor vært kortest. har til i ikke UTEN så å topplønn, avstanden fram med å sakke gått alt være Men til for noe Førskolelærerne (høgskolegruppene kapittel 4B4) Som vi ser av de to foregående grafene, så ligger førskolelærernes begynnerlønn omtrent likt med lærer. De har da også like lang utdanning. Men topplønnen til førskolelærerne ligger langt under lærer, sjøl om utviklingen har vært noe bedre enn for lærer de siste årene. Det store problemet er at førskolelærernes lønnsstige slutter på 10 år, mot 16 år for kapittel 4C. Det ser vi tydelig av denne grafen, som viser lønn etter 10 år. De siste 5 årene har førskolelærerne ligget høyere enn lærer etter 10 år. Men så stopper førskolelærernes lønnsutvikling opp, mens lærer har et nytt opprykk ved 16 år. Vi kan ikke over tid leve med en så lav lønn for førskolelærerne. Hva er en rimelig lønnsavstand mellom de ulike kompetanse- og ansiennitetsnivåene? Ideellt sett mener jeg kompetansetillegget burde sikre at livslønna ble den samme uansett utdanningens lengde. Ideellt sett er jeg også mot ansiennitetstillegg. Hvorfor skal unge folk som har langt høyere utgifter enn eldre tjene minst? Nyutdanna skal etablere seg, mange har unger, mens eldre ofte har nedbetalt bolig og liten forsørgelsesbyrde. Det som forstyrrer et slikt ideellt bilde er først og fremst forholdet til utdanningsgruppene i privat sektor. Hvis vi skal få folk til å velge læreryrkene må utdanningsgruppene i skolen ha tilnærmet de samme lønnsbetingelsene som i privat sektor. Samme argument gjelder for andre utdanningsgrupper i offentlig sektor. Dette må være med på å bestemme lønnsnivået for de ulike kompetansenivåene. En sammenlikning med privat gjør det også nødvendig med et ansiennitetssystem. Særlig er det viktig i skolen. Mens utdanningsgruppene i privat sektor har store karrieremuligheter, så er karrieremulighetene i skolen små. De aller fleste fortsetter som vanlig lærer hele livet. Skal lærerjobbene være attraktive, må der være en mulighet for lønnsutvikling også for de som velger læreryrket. Jeg har ingen fasit på hvordan tabellene i ansiennitets og kompetanselønnssystemet bør se ut. Men vi trenger å skaffe oss en felles oppfatning av hvordan forholdet mellom gruppene skal være. Jeg syns avstanden mellom gruppene var for liten i 2006, men er vi omtrent i mål nå? 4 / 5

5 Med utgangspunkt i en enighet om hvordan det bør være kan vi over tid prøve å endre på minstelønnssatsene der det er "urimelig" avstand mellom kompetansegruppene. 5 / 5